Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
MED LOV SKAL LANDET<br />
Seniorrådgiver Jan Havsås Nordstrøm gir oss glimt fra domstolenes historie<br />
Vergemålsretten og vergemål<br />
Da domstolloven trådte i kraft i 1927, ble tre<br />
særdomstoler avskaffet: sjøretten, håndverksretten<br />
og handelsretten. De var knyttet<br />
til særskilte prosessregler og hadde “underretten”<br />
som vertskapsdomstol med særskilte<br />
utvalg av meddommere.<br />
Vergemålsretten var en av særdomstolene<br />
som ble opprettholdt. Den ble opprettet fra<br />
1. januar 1899 ved lov om umyndiggjørelse av<br />
28. november 1898 og avskaffet 1. juli 2013<br />
da vergemålsloven av 2010 trådte i kraft.<br />
Vergemålsretten bestod av en dommer i den<br />
alminnelige førsteinstansdomstolen og to<br />
forliksrådsmedlemmer. Anke gikk opprinnelig<br />
rett til Høyesterett.<br />
Umyndiggjørelse før umyndiggjørelsesloven<br />
Før vergemålsretten ble opprettet, var det<br />
fylkesmannen som hadde myndighet til å<br />
sette en person under vergemål. Den eneste<br />
lovbestemmelsen man hadde om fremgangsmåten<br />
var Christian Vs Norske Lov 1687 3-19-<br />
1 som lød slik:<br />
De, som ikke kunde være deris egen Værge<br />
enten for Alder, Vanvittighed, Ødselhed eller andre<br />
Aarsager, som af Øvrigheden billig kiendis,<br />
skulle have Værge.<br />
Øvrigheten var amtmannen (fylkesmannen)<br />
eller magistraten (borgermesteren eller<br />
en byråd). Byene hadde egne overformyndere<br />
som førte tilsyn med de vergene som<br />
amtmannen eller magistraten oppnevnte. På<br />
landet hadde sorenskriverne en overformynderfunksjon<br />
fordi de var skifteforvaltere.<br />
I praksis gjaldt bestemmelsen bare umyndiggjørelse<br />
av menn fordi både ugifte og gifte<br />
kvinner var uansett umyndige. Enker hadde<br />
riktignok mange rettigheter som myndige –<br />
inntil de giftet seg igjen. Kongen i København<br />
kunne bevilge både menn under myndighetsalderen<br />
og kvinner myndighet, “å være sin<br />
egen verge”, men det hørte til sjeldenhetene.<br />
Domstolsbehandling av umyndiggjørelse<br />
var tidligere blitt ansett som for vidløftig og<br />
“bekostelig” i forhold til folkets enkle kår. I<br />
1898 var levekårene blitt bedre, og de både<br />
tillot og krevde at man la større vekt på rettssikkerheten.<br />
Umyndiges arv<br />
Når en umyndig var formuende, skyldtes<br />
det arv. En gutt som arvet, fikk arven sin fra<br />
overformynderiet når han ble myndig. Siden<br />
kvinner ikke ble myndig, fikk de aldri arven<br />
sin direkte. De måtte enten bli gift eller få<br />
oppnevnt en kurator (hjelpeverge) for at overformynderiet<br />
skulle gi fra seg forvaltningen.<br />
Sissel født i 1710, død i 1781, arvet sin mor<br />
i 1711 og sin farmor i 1736. Faren var død i<br />
1730 uten å etterlate seg farsarv. Sissel ble<br />
aldri gift og bodde mesteparten av sitt voksne<br />
liv som fattiglem på Christiania fattighus.<br />
Hennes arv etter mor og farmor ble forvaltet<br />
av overformynderiet.<br />
I 1766 arvet Sissel søsteren sin. Denne<br />
arven bestod av søsterens morsarv som også<br />
hadde stått inne i overformynderiet. Begge<br />
søstrenes morsarv ble da utbetalt til fattigforstanderen,<br />
55 år etter arvefallet. Selv fikk<br />
Sissel i sin levetid bare utbetalt en liten del av<br />
arvekapitalen i forbindelse med sykdom, ellers<br />
fikk hun utbetalt renter som hun kvitterte<br />
for med påholden penn.<br />
Sammenlagt hadde Sissel arv stående i<br />
Christiania overformynderi i 69 år. Da hun<br />
døde, ble den gjenstående arven etter farmor<br />
utbetalt til fattigforstanderen som oppgjør<br />
for oppholdet. (Hervig, Overformynderiet i<br />
Christiania i siste halvdel av 1700-tallet, masteroppgave<br />
2010)<br />
Umyndiggjørelsesloven<br />
Det var ikke bare egen eller familiens økonomi<br />
som skulle beskyttes med umyndiggjørelse.<br />
Hvis en person fikk understøttelse fra fattigkassa,<br />
kunne fattigkommisjonen begjære<br />
umyndiggjørelse dersom vedkommende kom<br />
fattigvesenet til byrde på grunn av drukkenskap<br />
eller uforstand. Dette ble noe endret og<br />
videreført i umyndiggjørelsesloven av 1898.<br />
Vergemålsloven nevnte ellers “ødelæggende<br />
Brug av Morfin” som en umyndiggjørelsesgrunn.<br />
I forarbeidene til umyndiggjørelsesloven<br />
drøftes om man skulle innføre en slags<br />
hjelpevergeordning i form av oppnevnelse av<br />
kurator, som en mellomting og et alternativ til<br />
full umyndiggjørelse. Dette ble forkastet fordi<br />
“forskjellige Grader i Myndighed” ville være<br />
betenkelig for “Trygheden i den almindelige<br />
Handel og Kredit”. På den annen side ville<br />
ikke en slik ordning gi god nok beskyttelse for<br />
den vergetrengende. Fullstendig fratakelse av<br />
rettslig handleevne ble det eneste alternativet<br />
til å beholde full handleevne. (Oth. Prp. No. 5<br />
1897)<br />
Avstanden er stor til dagens hovedregel<br />
om at vergemålet ikke skal gjøres mer omfattende<br />
enn nødvendig. Hjelpevergeordningen<br />
kom inn i den gamle vergemålsloven i 1934 og<br />
innebar et stort skritt mot den differensierte<br />
ordningen som vi har etter ny vergemålslov.<br />
Saker om fratakelse av rettslig handleevne<br />
I overgangsreglene til den nye vergemålsloven<br />
ble det bestemt at beslutninger om<br />
umyndiggjørelse etter umyndiggjørelsesloven<br />
skulle gjelde i tre år etter ikrafttredelsen av<br />
ny lov. Hvis ikke ny avgjørelse foreligger innen<br />
1. juli 2016, vil gjeldende begrensninger i<br />
handleevnen bortfalle. Det har derfor vært en<br />
relativt kraftig økning i saker om fratakelse<br />
av rettslig handleevne reist av fylkesmennene.<br />
I de fire første månedene i 2015 kom det<br />
inn totalt 1 sak til landets tingretter, i samme<br />
periode i år kom det inn 24 saker. I første<br />
halvår 2015 kom det inn 5 saker, i annet halvår<br />
30 saker.<br />
38
Change language