Frank Kjetil Olsen

Recommendations

Info

DOMMERSEMINAR Barnets stemme i foreldretvister ved domstolen Domstoladministrasjonen har utarbeidet et opplegg for det lokale kompetansearbeidet i domstolene knyttet til foreldretvistsaker. Sorenskriver Jon Høyland og tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde, som begge har lang erfaring med behandling av foreldretvister, har sammen med representanter for sakkyndige og advokater, laget filmen “Barnets stemme i foreldretvistsaker”. Sorenskriver Arnfinn Agnalt, Fredrikstad tingrett Det er avsatt ressurser til at tingrettsdommer Inger Bonnie Gjerde kan bistå domstoler i bruk av filmen og et tilhørende ressurshefte. Fredrikstad tingrett grep muligheten og inviterte egne dommere, familiemeklere, våre sakkyndige og advokater til et ettermiddagsseminar i mars. Vi mente dette var godt anvendt tid. Barn i domstolene har vært et satsingsområde for DA og domstolene både i 2015 og 2016. Det er iverksatt viktige tiltak for å sette barn i domstolene i fokus. På seminaret deltok fem dommere, ni advokater, sju sakkyndige og to familiemeklere. Vi startet med en enkel lunsj. Deretter holdt Gjerde først et innlegg om temaet og viktigheten av at dommerne er aktive i høring av barn, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 4 og § 31. Hensynet til barnets beste skal alltid være avgjørende for gjennomføring av foreldretvister i domstolene, også ved samtalene med barnet. Det skal legges til rette for at barnet skal få gi uttrykk for sine synspunkter dersom det selv ønsker. Mange barn har også et ønske om å treffe den eller de som avgjør foreldretvisten. For å få en god prosess til barnets beste er det viktig at aktørene samhandler. Det er en kjensgjerning at dommere i foreldretvister i liten grad selv snakker med de barna saken gjelder. Det kan ha mange årsaker. Mange dommere er åpne om at usikkerhet knyttet til hvordan samtalen skal gjennomføres, samt for liten barnefaglig innsikt og frykt for å gjøre feil, ofte er årsaken til at det oppnevnes sakkyndig til å snakke med barnet. Det er også tidkrevende for dommere å delta i slike samtaler. Selv om det å snakke med barn i foreldretvister kan være utfordrende og krever barnefaglig innsikt, er det mange gode grunner til at dommeren i alle fall bør delta i samtalen sammen med sakkyndig. Formålet med endringene i barneloven om høring av barn er å sikre oppfyllelse av landets forpliktelser etter barnekonvensjonen, sikre at også de yngre barna gis anledning til å uttale seg, sikre at barna får tilstrekkelig og relevant informasjon og understreke at det ikke er nok å lytte til barnet. Inger Gjerde formidlet tanker om forberedelsen av samtalen med barnet, som kontaktetablering, informasjon, trygging av situasjonen, klargjøre hensikten med samtalen og forventninger til barnet. Når det gjaldt selve samtalen, understreket hun at det er viktig å stille åpne og ikke ledende spørsmål. Etter Inger Gjerdes innledende foredrag, så vi filmen Barnets stemme. Deretter ble det åpnet for meningsutvekslinger og diskusjoner. Det fremkom synspunkter fra aktørene om at mange dommere synes det er en fordel å delegere dette ansvaret til sakkyndig, mens enkelte sakkyndige mente at de var best egnet til å snakke med barna ut fra sin utdanning og sin kompetanse. Diskusjonen gikk friskt og det kom frem mange synspunkter og forskjellige standpunkter. Etter at barn i domstolene har vært i fokus på årets dommerseminarer og det nå er utarbeidet en veileder for behandling av foreldretvister, er det åpenbart at barnets stemme vil få en stor og viktig betydning i foreldretvister. Det er også viktig å ha fokus på plikten til å gi barnet informasjon i etterkant av saken. Vi i Fredrikstad tingrett syntes seminaret var viktig. Filmen gir et godt grunnlag for ettertanke og refleksjoner. Samtaler med de barna foreldretvisten gjelder, vil få stadig større betydning ved behandlingen av foreldretvister. Synspunkter på seminaret Advokat Torgeir Røinås Pedersen: At dommeren har truffet barnet gir et bedre grunnlag for å treffe korrekt avgjørelse og gi god veiledning til partene. Aktørene har ofte større tillit til dommeren enn sakkyndig. Da får også dommeren større gjennomslagskraft og troverdighet. Sakkyndige har ulik tilnærming til sakene. Dommerne er mer forutsigbare. Psykolog Tove Bjerkholt: Både den «ytre» og den «indre» settingen bør være uformell. Samtalen bør finne sted hvor barnet føler seg kjent og trygg – samtidig bør det hele være i en samtaleform og ikke som et intervju. Den som leder samtalen bør våge «å by på seg selv» slik at det skapes en ytterligere trygghet. Den som leder samtalen må våge å dele erfaringer/ minner/tanker/gleder/sorger/humor fra sin egen barndom, for på den måten å «synliggjøre” og skape aksept både for det vanskelige og det gode. Den som leder samtalen må dermed ha kontakt med «barnet i seg selv». Inger Bonnie Gjerde: Diskusjoner under seminaret viste at aktørene er svært opptatt av temaet høring av barn både i et juridisk og barnefaglig perspektiv. At både dommere, advokater og sakkyndige får anledning til å utveksle synspunkter på tvers av profesjonene er nyttig og lærerikt. Det ble mange interessante synspunkter og konstruktive diskusjoner, ikke minst om hvordan samtalen kan tilrettelegges og gjennomføres til beste for barnet. 6
Ny tingrett fra 1. juli Når Kongsberg og Eiker tingrett fra 1. juli er en realitet vil det være 65 førsteinstansdomstoler i Norge. Den nye tingretten kommer til å ha tinghus både i Kongsberg og i Hokksund, og ha én rettskrets på ni kommuner i Buskerud. Av Iwar Arnstad Den nye domstolen vil ha 19 medarbeidere fordelt på 8 dommere og 11 saksbehandlere. Leder vil være sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud. – Sammenslåingen vil i første rekke ha betydning for vår interne bruk av dommerressurser. Det innebærer at dommerne vil være begge steder ut fra behov, selv om disse også vil ha et fast kontorsted som utgangspunkt, sier Taraldsrud. God service – Domstolene i Norge har store utfordringer knyttet til krav til ressursutnyttelse og økt saksmengde. Nye Kongsberg og Eiker tingrett vil i den sammenheng fremstå som en ny og styrket domstol. Domstolen vil dermed fortsatt kunne gi borgerne og det rettssøkende publikum god service og hurtig saksbehandling. – Jeg gleder meg til å se at dette blir satt i verk. Vi får en ny domstol med et større fagmiljø for alle ansatte og mindre sårbarhet i det daglige, sier Taraldsrud. Hun forteller at sammenslåingen har vært forberedt i mange år ved at de to domstoler har hatt felles samlinger før jul og før sommerferien. Det har også vært felles seminarer og turer som ledd i kompetansetiltak. På denne måten er de ansatte i begge domstoler blitt godt kjent, både faglig og personlig. – De to domstolene har hatt relativt lik størrelse. Begge domstoler har også tidligere samarbeidet om opplæring og oppgaveløsning gjennom å utveksle erfaring og informasjon på mange ulike områder. På den måten har arbeidsoppgavene blitt løst ganske likt tidligere også. Liv Synnøve Taraldsrud har i en periode vært felles leder for de to domstolene. Hun synes det blir stor forskjell på det og på en ny sammenslått tingrett. – Alt med hensyn til behandling av saker blir enklere. Vi kan sirkulere arbeidskraft og saker på en helt annen måte. Det blir også enklere å være leder fordi det ikke blir dobbelt bokholderi, men en økonomi, en personalpolitikk, et budsjett og et regnskap mv. å forholde seg til, sier Taraldsrud. Tinghuset i Hokksund Tinghuset i Kongsberg Personlige relasjoner – Det å utvikle gode personlige relasjoner har mye å si for felles kulturbygging og felles rutiner. Det er lettere å samarbeide godt når en kjenner hverandre. Etter at vi fikk felles ledelse 1. juni 2015 har samarbeidet utviklet seg. Vi har siden den gang sirkulert på dommerressursene gjennom konstitusjoner av dommere og dommerfullmektiger, sier hun. – I det siste har vi jobbet med praktisk tilrettelegging, blant annet har vi nå i juni gjennomført et to dagers seminar med terping på felles rutiner. En saksbehandler har siden tidligere hatt 50 prosent stilling begge steder, hvilket har gjort felles tilnærming til praktiske arbeidsoppgaver enklere. Foreslår en tingrett i Sogn og Fjordane Regjeringen foreslår å opprette en ny Sogn nye tingretten. Siden 1. juni 2015 er det en og Fjordane tingrett, som da vil erstatte prøveordning med felles ledelse for de to de to tingrettene i fylket. Forslaget er nå tingrettene. sendt på høring. Departementet mener at en sammenslått domstol vil gi bedre grunnlag for en bedre Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at Fjordane tingrett og Sogn tingrett messig kompetanseutvikling for dommere samlet faglig kompetanse og bedre plan- slås sammen til én domstol med hovedsete i Førde, men med opprettholdelse av og saksbehandlere. dagens kontorsteder/rettssteder. Navnet “Videre vil det gi økt mulighet til å avvikle på den sammenslåtte domstolen foreslås ressurskrevende saker, samt utvikle mer å være Sogn og Fjordane tingrett. Antallet rasjonelle administrative rutiner og gjøre innbyggere i rettskretsen vil være ca. 108 domstolen mindre sårbar som følge av 000 personer. Med utgangspunkt i dagens sykefravær, ferieavvikling mv.” bemanning vil det være ca. 20 tilsatte i den Høringsfristen er satt til 29. august. 7
Page 1 and 2: Aktualitetsmagasin for domstolene n
Page 3 and 4: INNHOLD VEILEDER FOR FORELDRETVISTE
Page 5: Hever kompetansen på saker med bar
Page 9 and 10: NYTT MEDDOMMERVALG: INTERNE RUTINER
Page 11 and 12: disse sakene føres ved enhver ting
Page 13 and 14: Kortast sakshandsamingstid Sunnmør
Page 15 and 16: Hvorfor har du valgt å bo slik? -
Page 17 and 18: Carl Falck med sorenskriverne Wench
Page 19 and 20: DENNE GANG: HAUGALANDET OG SUNNHORD
Page 21 and 22: ling, men vi får ikkje lov til å
Page 23 and 24: PORTRETTET: FRANK KJETIL OLSEN Jakt
Page 25 and 26: også for saksbehandlerne, er Olsen
Page 27 and 28: Undersøkelsens resultater Grafen n
Page 29 and 30: Kersti Fjørstad var DAs representa
Page 31 and 32: eller mennesker med tunge psykiatri
Page 33 and 34: Flere folk, flere saker og økte sa
Page 35 and 36: Ifølge reglene skal blant annet sa
Page 37 and 38: I retten og i de tekstene som gir s
Page 39 and 40: 39
Page 41 and 42: DIREKTØRENS SPALTE Utfordringer og
Page 43 and 44: NYTT OM NAVN • Sorenskriver Liv S

Frank Kjetil Olsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?