Frank Kjetil Olsen

eller mennesker med tunge psykiatriske
diagnoser. Men de som sitter i varetekt, forblir
på “Bayer’n”.
Den ultimate krisesituasjon
– Å sitte i varetekt representerer den ultimate
krisesituasjon for mange. Det er som å få en
murstein i hodet. I det ene øyeblikket lever du
ditt vanlige, “trygge” liv. I det andre øyeblikket
sitter du alene og fortvilet på en celle, sier
Alnæs.
Han forteller at mange ikke klarer å si fra
om hvordan de har det til personalet, før det
har gått en tid. Vanskeligst er det for innsatte
som sitter på isolasjon. De oppholder seg
normalt 22 timer i døgnet alene på cella. Kun
én time tilbringes med aktiviteter i samvær
med en ansatt. Og så kan man lufte seg i en
time på “stråla”; celler med åpent tak der du
kun ser betongvegger og himmelen gjennom
et gitter. Mer har ikke fengselet kapasitet til,
med budsjetter som kuttes litt fra år til år.
– Vi som jobber i fengselet ser tydelig
hvordan helsesituasjonen forverres nærmest
fra dag til dag, sier Alnæs, som er skeptisk
til den utstrakte bruken av både varetekt og
isolasjon i Norge.
Bedre kunnskap
Ole Kristen Øverberg mener han nå har bedre
kunnskap om hva varetekt, restriksjoner og
soning av fengselsstraff innebærer i praksis.
Det tar han med seg tilbake i dommergjerningen.
– På det mest hektiske kan jeg behandle
opptil åtte fengslingsbegjæringer på en
arbeidsdag. Oppholdet i fengselet bidrar til at
jeg ikke taper av syne de alvorlige konsekvensene
fengselsstraff og varetekt har for den
enkelte. Det er også nyttig å vite hva restriksjoner
innebærer i praksis, når jeg vurderer
behov og forholdsmessighet.
Noe av det første som møtte Ole Kristen
Øverberg var kommentarer fra betjenter
om at det ikke virker som om politiet eller
domstolene forstår at det i praksis blir liten
forskjell på kontroll og forbud. I fengsler med
høyt sikkerhetsnivå, som i Oslo fengsel, er
hovedregelen etter straffegjennomføringsloven
§§ 30-32 kontroll av brev, besøk og telefonsamtaler.
Betjentene har egne håndsett for
å kunne avlytte telefonsamtaler. De ansatte
i fengselet har imidlertid svært begrenset
innsikt i de aktuelle straffesakene.
– En effektiv kontroll forutsetter derfor
bistand fra politiet, som ofte ikke prioriterer
dette. Det fører til at ilagt kontroll fra
domstolen i realiteten blir praktisert som
forbud.
Kontrollpunktet i Botsen: Herfra var det mulig å overvåke alle celler i alle etasjer samtidig.
– Hva kan domstolene gjøre for at restriksjonene
ikke blir mer omfattende enn
Det hender han sender personer i varetekt
Godt helsetilbud
nødvendig?
som ideelt sett burde fått helsehjelp et mer
– Både politiet og domstolene kan nok gjøre egnet sted. Men han har også sett med egne
større anstrengelser for å presisere kontroll øyne at fengselet har et godt helsetilbud
og forbud nærmere, for eksempel opp mot med både førstelinjetjeneste og psykiatrisk
bestemte personer. Da blir det lettere for spesialisthelsetjeneste.
kriminalomsorgen og politiet å følge opp,
Fengselslege Håkon Schjelle arbeider som
sier han.
allmennpraktiker i Oslo fengsel:
Videre er det nesten umulig å håndheve
– Mange sliter med rus og psykiatri. Men
medieforbud hvis det ikke er i kombinasjon jeg ble faktisk overrasket over hvor dårlig
med full isolasjon.
den fysiske helsetilstanden til mange av de
– Men det er utvilsomt svært belastende innsatte er. Fengselsoppholdet forsterker en
å være innesperret på celle tilnærmet hele del plager, og det er også utbredt med muskel-
og skjelettplager av for mye stillesitting,
døgnet, og i tillegg ikke ha muligheten til å se
TV, påpeker Øverberg.
sier han.
Varetektscella: Ole Kristen Øverberg behandler opptil åtte fengslings begjæringer på en
hektisk arbeidsdag. Nå har han bedre kunnskap om hva varetekt og ulike restriksjoner
innebærer i praksis.
31