Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Flere folk, flere saker og økte<br />
salærer bak kostnadsvekst<br />
Årsaken til at straffesaksutgiftene har vokst med 59 prosent fra 2008 til 2014 beror hovedsakelig<br />
på befolkningsvekst, økt saksmengde og økning i salærsatsene. Når man justerer veksten for disse<br />
faktorene blir kostnadsveksten 17 prosent. Det viser en analyse som er gjort på oppdrag av Justisdepartementet.<br />
I rapporten anbefales tiltak for å få bukt med kostnadsveksten.<br />
Av Iwar Arnstad<br />
– Bakgrunnen for rapporten er den den<br />
kraftige utgiftsøkningen på særskilte straffesaksutgifter<br />
og fri rettshjelp, sier Andreas<br />
Bondevik i Justisdepartementet.<br />
Statens kostnader for særskilte straffesaksutgifter<br />
og fri rettshjelp er på ca. to<br />
milliarder kroner. Det er nesten like mye<br />
som det koster å drifte domstolene i løpet av<br />
et år. Men kostnadsveksten for å drive lagmannsretter,<br />
tingretter og jordskiftedomstoler<br />
har vært betydelig lavere. Fra 2008 til<br />
2014 økte de med 33 prosent sammenlignet<br />
med 59 prosent for straffesaksutgiftene.<br />
Stykkpris<br />
Analyseselskapet Menon har i rapporten<br />
noen forslag på ting de mener bør vurderes<br />
videre:<br />
• Vurdere å innføre stykkpris på bistandsadvokatenes<br />
arbeid i fengslingsfasen. En<br />
slik stykkpris er utgangspunktet for forsvarsadvokatenes<br />
arbeid i etterforskningsfasen.<br />
Forfatterne synes en slik forskjell er<br />
ubegrunnet.<br />
• Innfør en forsøksordning med forhåndsgodkjenning<br />
av salærer. En løpende forhåndsgodkjenning<br />
vil kunne gi en ramme å<br />
arbeide innenfor og et signal om hva retten<br />
mener er rimelig og nødvendig tidsbruk.<br />
Slik kan man unngå forskjellige oppfatninger<br />
i etterkant.<br />
• Grader inntektsgrensen for behovsprøvde<br />
saker med fri rettshjelp. Rapporten peker<br />
på at personer med tilnærmet lik inntekt<br />
ikke får samme bistand. Den som havner<br />
under grensen kan da ha mulighet til å<br />
presse fram et forlik hvis motparten ikke<br />
har samme juridiske bistand. I rapporten<br />
anbefales derfor å utrede en ordning med<br />
full støtte til lav inntekt og gradvis redusert<br />
støtte for høyere inntekter.<br />
• Rapporten anbefaler også en vurdering av<br />
ansvarsfordelingen mellom de som innvilger<br />
og de som utbetaler salærene. Dette<br />
for å bedre kontroll over kostnadene.<br />
Bruken av sakkyndige<br />
I rapporten foreslås det også å se videre på<br />
hvorfor bruken av sakkyndige øker mer enn<br />
saksmengden. Forfatterne vil at kostnadsøkningen<br />
til bistandsadvokater utredes videre da<br />
disse per sak har økt uten at hjemmelsgrunnlaget<br />
er blitt endret. “Et sentralt spørsmål er<br />
om sakene der bistandsadvokater er involvert<br />
har blitt mer komplekse eller tidkrevende av<br />
andre årsaker, eller om kostnadsøkningen<br />
skyldes at bistandsadvokatene selv bidrar til å<br />
øke timebruken. Domstolenes praksis verdrørende<br />
oppnevning av bistandsadvokater vil<br />
også være et viktig tema å analysere videre”<br />
heter det i rapporten.<br />
De vil også at det utredes videre om kostnadsreduksjonen<br />
for fri rettshjelp i senere<br />
år er en ønsket utvikling, eller om færre får<br />
dekket sitt behov for rettshjelp.<br />
Nyanserer bildet<br />
– I rapporten nyanseres bildet av hva som er<br />
årsakene til den kraftige kostnadsveksten.<br />
Etter departementets vurdering er det likevel<br />
all grunn til å gjennomføre ytterligere<br />
analyser på bakgrunn av funnene og anbefalingene.<br />
Vi er fortsatt tidlig i denne prosessen<br />
og ønsker derfor ikke å kommentere<br />
nærmere hvilke tiltak som vurderes utover<br />
å henvise til de funn og anbefalinger som<br />
ligger i rapporten, sier Andreas Bondevik i<br />
Justisdepartementet.<br />
Departementet er godt fornøyd med rapporten<br />
selv om den ikke foreslår konkrete<br />
tiltak, men kun hva som bør utredes videre:<br />
- Vi ønsket å identifisere kostnadsdriverne,<br />
få et bedre grunnlag for å forklare<br />
kostnadsutviklingen i det enkelte regnskapsår<br />
og gjøre prognoser for fremtidige<br />
regnskapsår. Dessuten behøver vi et solid<br />
beslutningsgrunnlag for å vurdere regelendringer<br />
eller andre tiltak som vil føre<br />
til at kostnadene reduseres uten at dette<br />
reduserer rettssikkerheten i samfunnet,<br />
sier Bondevik.<br />
– Bestillingen var altså vel så mye rettet<br />
mot å forklare kostnadsøkningen, som å<br />
foreslå tiltak som kan reduserer kostnadsveksten.<br />
Å få innsikt og forståelse for de<br />
faktorer som kan forklare kostnadsutviklingen<br />
over tid er viktig for at departmentet<br />
skal kunne iverksette mest mulig treffsikre<br />
tiltak, sier han.<br />
Departementet bekrefter at de også<br />
vurderer andre tiltak for å bedre kontrollen<br />
over kostnadene.<br />
– Som det fremgår av rapporten er det<br />
eksempelvis mangler ved saksregistreringen<br />
og statistikkføringen av de aktuelle<br />
postene. Departementet vil gå i dialog<br />
med de aktuelle virksomheter om hvordan<br />
saksregistrering og statisikkføringen kan bli<br />
bedre slik at det blir enklere å gjennomføre<br />
slike analyser i fremtiden, sier Bondevik.<br />
I rapporten “Analyse av utviklingen i statens utgifter<br />
til fri rettshjelp og særskilte straffesaksutgifter<br />
2008-2014” foreslås en forsøksordning med forhåndsgodkjenning<br />
av salærer.<br />
33
Change language