Frank Kjetil Olsen

Hvorfor har du valgt å bo slik?
– Jeg liker ikke stengte gater. Jeg foretrekker
gater der folk går forbi. Jeg mener at gatene
er til for folk.
Er du redd?
– Nei
Hva er det som motiverer deg?
– Jeg tror det er rettferdighet. Jeg har alltid
hatt en sterk rettferdighetssans, helt fra jeg
var liten. Men jeg studerte først til å bli skolelærer
og arbeidet også som det en tid. Men jeg
hadde lyst til å studere videre. Jeg hadde nok
mest lyst til å studere til ingeniør, men det var
et fulltidsstudie, og det hadde vi ikke råd til
fordi jeg måtte arbeide ved siden av studiene.
Så da ble det juss, fordi forelesningene var på
ettermiddag- og kveldstid. Jeg er den første
i min familie som har en høyere akademisk
utdannelse, så det var ingen selvfølge.
Yassmin Barrios ses her med livvakter og sjåfører. Hun har alltid en som kjører bilen hun selv
sitter i og en følgebil med personer som er bevæpnet.
Vi vet at du er dypt religiøs. Hvilken betydning
har din religion for deg i arbeidet du gjør?
– Det gir meg en viss trøst, det er en viktig del
av mitt liv. Jeg kommer fra en katolsk familie
og har bevart troen på et høyere vesen og at
menneskene er ment å leve i harmoni og å
ta vare på andre. Men religion er noe annet
enn rett. Det religiøse er ikke et speilbilde av
jussen. Religionen kan hjelpe en til å være et
bedre menneske, men ellers har det lite med
hverandre å gjøre.
Hva med forholdet til politikk?
– Jeg anser ikke mitt arbeid som politisk, jeg
er opptatt av å treffe rettferdige avgjørelser,
konkret i den enkelte sak.
Du ble permittert etter Rios Montt-saken.
Hva tenker du om statens ansvar?
– Det er statens ansvar å sørge for at dommerens
arbeidsvilkår er gode nok til at de
kan gjøre jobben sin, og at dommerens arbeid
og domstolene som en viktig institusjon i
samfunnet blir respektert. Vi har opplevd at
dommere blir tvangsflyttet som straff.
Du har mottatt betydelig internasjonal oppmerksomhet
og støtte. Hva har det betydd?
– Når media i Guatemala skriver om dommene
jeg avsier, blir det alltid kritisert. Jeg føler
at det internasjonale samfunn kan bedømme
arbeidet vi gjør mer objektivt. Mitt arbeid er
ikke politisk, selv om mange mener det. Det
som tiltrekker meg med hver enkelt sak er
det akademiske arbeidet og den konkrete
rettferdigheten. Demokrati og rettferdighet
er knyttet tett sammen. Saken mot Ríos Mont
viser at det er mulig å oppnå rettferdighet selv
etter 30 år. – Her i Guatemala mangler det en
respekt for de ulike samfunnsinstitusjonene.
Hvordan er det å motta internasjonale
priser?
– Jeg mottar dem med stor ydmykhet. Jeg er
dypt knyttet til det arbeidet jeg utfører. At det
vi arbeider med overskrider grenser og er
relevant for personer i andre land, er noe jeg
er veldig takknemlig for.
Hvilke utfordringer ser du?
– Vi må bevisstgjøre befolkningen om muligheten
til å føre rettsprosesser slik at de kan
få prøvd sakene sine. Det er et stort problem
i Guatemala at saker ikke blir ført og at det
dermed er en stor reell straffrihet.
Du har arbeidet i High Risk Court siden 2012,
hva vil du si om dette arbeidet?
– Vi kan si at arbeidet i domstolen medfører
et stort ansvar, og at denne domstolen tjener
folket og styrker deres tillit til rettsapparatet.
Jeg føler at jeg er sterkt knyttet til dommergjerningen
her og hva denne domstolen betyr
for folket.
Du har jo gang på gang vært dommer i saker
med enormt faktum. Jeg har lagt merke til at
dere avsier dommene veldig raskt og at de er
svært lange. Hvordan klarer dere det?
– Vel, det blir noen lange dager, også søndager.
Vi har god hjelp i at de fleste vitnemålene
allerede er nedskrevet, slik at vi kan bruke
dem rett i dommen. Vi transkriberer og kontrollerer
alt det som skrives inn i dommen. Vi
har en frist på fem dager til å avsi dom. Noen
ganger avsier vi den muntlig med en gang, og
så må den skriftliggjøres innen fem dager.
Uansett er det en svær jobb. Men vi er flere
dommere, alltid tre som jobber sammen. Man
må like eksamener for være dommer.
Er det saker som er særlig krevende rettslig
sett?
– Jo, det kan det være, men da føres det
ekspertvitner. De er viktige for å få den riktige
rettslige konteksten. Når man har fått den
så er det mer et spørsmål om å etablere
faktum. For eksempel i denne siste saken
om sexslaveri, Sepur Zarco, var det å se om
bevisene holdt for at man kunne si at dette var
en planmessig etablert praksis.
Var det vanskelig å vurdere om folkemordsbestemmelsen
kom til anvendelse i Rios
Montt-saken?
– Her fulgte vi den omfattende bevisbedømmelsen
svært nøye, slik den også er gjengitt
detaljert i dommen, og den konkrete bevisbedømmelsen
ble avgjørende for utfallet.
Hvordan er det å ha pressens søkelys på seg
hele tiden?
– Under rettsakene så glemmer man deres
tilstedeværelse. Man må uansett tørre
å utvise autoritet og man kan ikke la seg
intimidere av at de er til stede. Men det er
klart at som kvinne så får man en annen
oppmerksomhet enn menn. De kan finne på
å kritisere hva jeg har på meg eller hvordan
jeg kler meg. Det er ikke kommentarer som
mannlige dommere får.
15