You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Ifølge reglene skal blant annet saker med<br />
varighet inntil to dager flyttes til Bergen.<br />
Det gjelder selv om partene, advokatene og<br />
vitnene bor i Stavanger. Reglene gjelder ikke<br />
for foreldretvistsaker eller barnevernssaker,<br />
og som hovedregel heller ikke hvis det<br />
er minst 5 vitner eller hvis det skal være befaring.<br />
Muligens skal reglene forstås slik at<br />
forberedende dommer beholder kompetansen<br />
til å fastsette rettsstedet hvis ledelsens<br />
regler følges, mens kompetansen i motsatt<br />
fall overtas av ledelsen av domstolen. Trolig<br />
er det også slik at forberedende dommer<br />
beholder kompetansen til å bestemme om<br />
det skal være befaring, om omfanget av<br />
vitneførselen og om det skal være fjernavhør<br />
– altså forhold som avgjør om reglene<br />
kommer til anvendelse. Det blir i så fall en<br />
form for delt kompetanse.<br />
Begrunnelsen for de lokale reglene<br />
De nye lokale regler er begrunnet i et stramt<br />
budsjett. Spørsmålet blir om budsjetthensyn<br />
alene kan begrunne at saker flyttes fra<br />
Haugesund og Stavanger til Bergen. Det<br />
som kan tale for relevansen av budsjetthensynet<br />
er nettopp at ledelsen av domstolen<br />
har budsjettansvar. På den andre siden<br />
treffer forberedende dommer en rekke<br />
andre avgjørelser av langt større økonomisk<br />
betydning uten administrativ overprøving.<br />
Det er heller ingen som har påstått at<br />
dommere har lagt vekt på utenforliggende<br />
hensyn ved avgjørelsen av rettsstedet. Det<br />
har også vært nokså forutsigbart fra år til år<br />
hvor mange saker som berammes i Stavanger<br />
og Haugesund og dermed størrelsen av<br />
reisebudsjettet.<br />
Et synspunkt som har vært formidlet<br />
internt, er at forarbeidene til en lovendring<br />
av 2. juni 1995 i forlengelsen av to-instansreformen<br />
begrunner både kompetanseoverføringen<br />
til ledelsen og relevansen av<br />
budsjetthensyn. Budsjetthensyn er imidlertid<br />
ikke nevnt i forarbeidene. Lovendringen<br />
var begrunnet i forhold knyttet til straffesaker,<br />
slik at det er noe uklart om endringen<br />
er ment å gjelde sivile saker. I forarbeidene<br />
sies det at flytting er særlig aktuelt ved<br />
straffutmålingsanker og at tiltalte bør få<br />
dekket reiseutgiftene i forbindelse med<br />
straffutmålingsanker. En ordning for dekning<br />
av reiseutgifter er så vidt jeg er kjent<br />
med ikke etablert. Lovendringen har heller<br />
ikke (før nå) blitt oppfattet slik at kompetansen<br />
flyttes fra forberedende dommer til<br />
domstolens ledelse.<br />
Det er en langvarig praksis<br />
for at det er forberedende<br />
dommer som avgjør hvor<br />
saker skal behandles ut fra<br />
vilkårene i domstolloven<br />
§ 18.<br />
Det har blitt opplyst at i Borgarting lagmannsrett<br />
er det ikke ansett som tvilsomt at<br />
interne retningslinjer om rettsstedet er en<br />
administrativ avgjørelse etter domstolloven<br />
§ 13. Etter mitt skjønn er dette vanskelig å<br />
forene med ordlyden i domstolloven § 13 fordi<br />
den gjelder avgjørelser som “ikke gjelder<br />
de enkelte rettssaker”. Hvor rett skal settes<br />
må nødvendigvis avgjøres for hver enkelt<br />
rettssak så lenge det finnes flere alternative<br />
rettssteder. Det er også en hensiktsmessighetsvurdering<br />
loven gir anvisning på.<br />
Et synspunkt kan være at interne retningslinjer<br />
sikrer likebehandling. Når det<br />
blir et sett av faste kriterier om antall vitner<br />
og rettsdager som blir avgjørende, blir det<br />
imidlertid ikke lenger en konkret vurdering<br />
slik loven forutsetter. Avgjørelsen kan da<br />
treffes av en som ikke kjenner saken.<br />
Konsekvensen av de lokale reglene<br />
En uheldig konsekvens av den nye praksisen<br />
er at budsjettet som er bestemt av Domstolsadministrasjonen,<br />
og fordelingen på<br />
ulike poster i budsjettet, blir avgjørende for<br />
hvor høye sakskostnader private parter i<br />
Rogaland skal betale for en ankeforhandling<br />
i lagmannsretten. Dette vil variere fra år til<br />
år ut fra budsjettet, og muligens også gjennom<br />
året. Dersom det blir aktuelt å flytte<br />
straffesaker vil det offentlige påføres større<br />
utgifter på andre budsjett, enn det domstolene<br />
sparer på å holde budsjettene sine.<br />
En annen sak er at dersom lagmannsretten<br />
klarer å spare så mye som forutsatt i<br />
budsjettet, er det neppe grunn til å forvente<br />
økte reisebevilgninger for neste år. Det kan<br />
altså gå mot en gradvis redusert tilstedeværelse<br />
og dermed et gradvis redusert tilbud<br />
til innbyggerne i Rogaland.<br />
Hva kan gjøres?<br />
Muligheten til å få avgjort om den nye praksisen<br />
er i samsvar med domstolloven er at<br />
én eller begge partene i en sak som flyttes<br />
til Bergen anker avgjørelsen til Høyesterett.<br />
Det er behov for avklaring fra Høyesterett<br />
av hvem som avgjør spørsmålet, og hvilke<br />
hensyn som er relevante. Det er også behov<br />
for å få avklart om domstolen har adgang til<br />
å skyve saker i Rogaland ut i tid under henvisning<br />
til reisebudsjettet, eller om domstolen<br />
gjennom nødvendige omdisponeringer i<br />
budsjettet må sikre lik saksbehandlingstid i<br />
lagsognene.<br />
Et alternativ er at domstolloven endres<br />
slik at det klargjøres hva som skal være<br />
gjeldende rett. I så fall må Stortinget ta<br />
stilling til om hovedregelen skal være at<br />
saker føres der de hører hjemme, eller der<br />
lagmannsretten har sitt sete, for Gulating<br />
sin del i Bergen. En slik prosess ville gi mulighet<br />
for en bredere vurdering av de ulike<br />
hensynene og ha større legitimitet.<br />
35
Change language