Frank Kjetil Olsen

Recommendations

Info

PATENTSAKER I NORSK RETT DEN NORSKE MODELLEN: Får det beste av to verdener – Den norske domstolsbehandlingen av patentsaker fungerer bra. Det er en fordel å ha erfarne dommere som har immaterialrett som spesialområde. Det sier Ingvild Hanssen-Bauer. Hun er advokat i Wikborg, Rein & co, med patent som spesialfelt. Av Iwar Arnstad Foto Erik Burås Hun og hennes kollega Gunnar Meyer sier at den norske ordningen med en viss spesialisering får det beste ut av to verdener: Dyktige alminnelige dommere med god innsikt på saksområdet. – Norske dommere som behandler disse sakene har god kunnskap og forståelse på patentområdet. De er oppdaterte gjennom at de deltar på faglige kurs, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er også nødvendig da sakene er både engasjerende og krevende. Norge kan være stolt Advokatene viser også til at Norge ligger langt fremme i Europa når det gjelder saksbehandlingstid på patentområdet: – Dette er et område Norge kan være litt stolte over. Det er ganske sjelden at man så direkte kan sammenligne rettsområder som på patent. Rettssaker om patent kan gå parallelt i flere jurisdiksjoner som de nordiske land, Tyskland, Storbritannia og ellers i Europa. Det er ikke uvanlig at den norske rettssaken kommer opp blant de første, sier Gunnar Meyer. Å få en rask avgjørelse er viktig for partene. Både for den som eier et patent og den som har et produkt de ønsker å gå ut med på markedet. – Når partene spør seg om det er lov eller Ingvild Hanssen-Bauer ikke å lansere produktet er det veldig viktig å kunne få en avklaring om handlefriheten. Da bes domstolene ta stilling til om produktet går klar av andre patenter eller ikke. Det kan ofte være nødvendig før man går på markedet, sier Meyer. Ønsker ikke patentdomstol Advokatene tror ikke at særskilte patentdomstoler i Norge ville være et framskritt. – Dels er aktørene svært tilfreds med hvordan det fungerer i dag. Dels tror jeg ikke vi har nok saker i Norge til en egen patentdomstol, sier Ingvild Hanssen-Bauer. – Sammenlignet med å være dommer i en alminnelig domstol er det heller ikke sikkert at det ville være like attraktivt å bare være patentdommer. Det vil derfor kunne bli vanskelig med rekrutteringen, tror hun. I patentsaker er det også vanlig med fagkyndige meddommere. – Det er et enestående system i Europa og fungerer veldig bra. Retten finner sammen med partene fram til de fagkyndige meddommerne. På den måten blir retten satt med eksperter innenfor det tekniske området saken gjelder, sier Gunnar Meyer. Han forteller at også utenlandske advokatkollegaer synes at den norske modellen fungerer godt i patentsaker. Gunnar Meyer Ønsker spesialisering i ankedomstol Det advokatene etterlyser er en viss grad av spesialisering også i ankedomstolen: – Vi tror det ville være en fordel med patentdommere også i Borgarting lagmannsrett. Det kunne gjøres slik at det også i Borgarting etableres et utvalg av dommere med erfaring i patentsaker, og at en av de tre i dommerpanelet i patentsaker trekkes fra dette utvalget. Aktuelt for Borgarting Førstelagmann Ola Dahl sier nå at dette er aktuelt for Borgarting: – Grunnholdningen er at vi er generalister og har vært skeptiske til spesialisering. Gjennom diskusjoner ved ulike anledninger har flere og flere dommere blitt positive til en viss spesialisering. I Borgarting har vi det for eksempel innenfor store saker som kan være ekstra vanskelig å administerere. – Vi har allerede ressurspersoner på ulike rettsområder og da er det naturlig å bruke dem mer i retten. Særlig når aktørene selv ønsker det. Jeg har sans for en modell der en av de tre dommerne i saken har spesielle kunnskaper på området. Derfor vil moderat spesialisering i patentsaker bli vurdert som en mulighet i Borgarting. – Samtidig er logistikken en utfordring. For de som berammer rettsmøter er det en fordel å kunne velge blant alle når de skal sette sammen et dommerpanel. EUs patentdomstol I EU arbeides det med etableringen av den europeiske patentdomstolen, men den vil Norge ikke bli en del av. Bare EUs medlemsland kan bli med. – Rettspraksis fra EUs patentdomstol vil likevel ha betydning. Dette er et europeisk rettskildeområde blant annet som følge av den europeiske patentkonvensjonen. Derfor vil partene vel så ofte påberope for eksempel tyske og engelske avgjørelser som norske, sier Meyer. Advokatene forteller at patentsakene er blitt mer kompliserte og gjelder store verdier. – Praksis fra Oslo tingrett i løpet av de siste femten år viser at patentdommerne på imponerende måte evner å håndtere både tekniske og patentjuridiske problemstillinger, sier Hanssen-Bauer. 12
Kortast sakshandsamingstid Sunnmøre tingrett er den tingretten som har kortast sakshandsamingstid i sivile saker. Her tek det i gjennomsnitt 3,9 månader, eller kring 117 dagar, frå ei sak kjem inn, til ho er avslutta. Rask fastsetjing av tid for både rettsmekling og hovudforhandling er eit grep dei brukar for å få det til. Av Iwar Arnstad Sjølv om sakene i gjennomsnitt tok 12 dagar lengre å handsame i 2015 enn året før, har Sunnmøre tingrett den kortaste sakshandsamingstida for vanlege sivile saker i landet. For landet som heilskap tok det gjennomsnittleg 5,9 månader å handsame tvistesaker. Alle dei fire siste åra har Sunnmøre tingrett klart å liggje på under fire månader. Då er det naturleg å spørje sorenskrivar Kirsti Bjørneseth om dei gjer noko vesentleg annleis enn andre. – Eg trur ikkje vi gjer noko spesielt som ikkje andre domstolar gjer. Dersom ein unngår at sakene ikkje blir for gamle, blir dei gjerne mindre omfangsrike. Korleis har de organisert arbeidet med å handsame sivile saker? – Sorenskrivaren fordeler sakene. Vi forsøkjer generelt å fordele etter tur, men det blir også teke omsyn til kapasiteten til dommaren opp mot dei fastsette måltala domstolen har for saksavvikling på ulike fagområde. Er det hastesaker og enkelte dommarar er meir opptekne enn andre, blir det sjølvsagt teke omsyn til det ved fordeling. – Vi har også som praksis å passe på at mengda saker for den enkelte ikkje blir for stor i forhold til nivået hos dei andre. Ingen saker er like, og dommarane er heller ikkje like når det gjeld avvikling av saker. Dommarane hos oss er også flinke til å bytte saker dersom det er tenleg. Vi strekkjer oss langt for å unngå endring av den fastsette tida på grunn av interne forhold. Gjer de nokre spesielle grep i den saksførebuande fasen? – Vi er opptekne av rettsmekling og at partane er førebudde på at dette blir teke opp i planmøte. Det blir fastsett tid for både rettsmekling og hovudforhandling i planmøte. Har de noka form for spesialisering? – Vi har over fleire år drive med spesialisering. Dette gjeld mellom anna innanfor barnevern, småkrav, entreprise, skjønn og rettsmekling. På fleire av desse områda opplever vi både at vi får betre kompetanse og meir effektiv avvikling av saker. – Når det gjeld rettsmekling, prøver vi å fastsetje tidspunkt for hovudforhandling så snart som mogleg etter tilsvar. Samtidig er vi medvitne om at det bør gå minst ein månad frå rettsmekling til hovudforhandling. Av dei sakene som blir rettsmekla, blir det oftast forlik. På denne måten prøver vi å få nye saker inn på ledige datoar etter at hovudforhandlinga har falle bort. Har de mange saker som er knytte til maritim sektor? Er de påverka av nedskjeringane innanfor petroleumssektoren? – Vi har registert fleire nedbemanningssaker, og desse blir gjerne løyste ved rettsmekling. Er det framleis betringspotensial? – Absolutt. Med endå større fleksibilitet og kryssfastsetjing av tida for sakene ville vi kunne oppnå endå betre og jamnare arbeidsbelastning. Sjølv om vi prøver å avgrense talet på rettsdagar i kvar enkelt sak, kunne vi kanskje vore betre her. Noko anna du vil framheve? – Nei, men det er viktig at ein alltid har «handa på rattet» når det gjeld saksavvikling. God saksavvikling skal likevel ikkje gå utover kvalitetsarbeidet, men vere ein del av det. I Rett på sak 1/2016 var det ein tabell over dei tingrettane som hadde kortast sakshandsamingstid i 2016. Der hadde Sunnmøre tingrett ikkje kome med på sivile saker. Det hadde heller ikkje Nord-Østerdal tingrett på straffesaker, som for meddomsrettsaker hadde eit snitt på 0,9 månader – kortast i landet. Rett på sak beklagar feilen. Vi gjer også lesarane merksame på at Oslo byfogdembete og Brønnøy tingrett ikkje var med i samanstillinga på grunn av ein annan saksportefølje. Sunnmøre tingrett har den kortaste sakshandsamingstida i landet for sivile saker. I gjennomsnitt tek det 3,9 månader å få handsama ei sak. For straffesaker med meddomsrett er det Nord-Østerdal tingrett som er raskast, med 0,9 månaders gjennomsnittleg sakshandsamingstid. 13
Page 1 and 2: Aktualitetsmagasin for domstolene n
Page 3 and 4: INNHOLD VEILEDER FOR FORELDRETVISTE
Page 5 and 6: Hever kompetansen på saker med bar
Page 7 and 8: Ny tingrett fra 1. juli Når Kongsb
Page 9 and 10: NYTT MEDDOMMERVALG: INTERNE RUTINER
Page 11: disse sakene føres ved enhver ting
Page 15 and 16: Hvorfor har du valgt å bo slik? -
Page 17 and 18: Carl Falck med sorenskriverne Wench
Page 19 and 20: DENNE GANG: HAUGALANDET OG SUNNHORD
Page 21 and 22: ling, men vi får ikkje lov til å
Page 23 and 24: PORTRETTET: FRANK KJETIL OLSEN Jakt
Page 25 and 26: også for saksbehandlerne, er Olsen
Page 27 and 28: Undersøkelsens resultater Grafen n
Page 29 and 30: Kersti Fjørstad var DAs representa
Page 31 and 32: eller mennesker med tunge psykiatri
Page 33 and 34: Flere folk, flere saker og økte sa
Page 35 and 36: Ifølge reglene skal blant annet sa
Page 37 and 38: I retten og i de tekstene som gir s
Page 39 and 40: 39
Page 41 and 42: DIREKTØRENS SPALTE Utfordringer og
Page 43 and 44: NYTT OM NAVN • Sorenskriver Liv S

Frank Kjetil Olsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?