ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN

Saga på Vrangfoss - fortsatt i bruk og viktig for vedlikeholdet av sluseportene.
Varehallene på Hjellebrygga er fortsatt
åpne og har jernstøpte reisverk i jugendstil.
Ekspedisjonsbygget der er oppført
i tegl og har gullforgylt dekor.
Vaktbuer og vaktstasjon
På Hogga og Vrangfoss er det egne små
vaktbuer, utført i sveitserstil og med
skifertak. Detaljeringen gjenspeiler det
solide håndverket som blei utført ved
byggingen av kanalen.
Nyere vaktstasjoner er bygd på Skien og
Løveid sluser. Disse er anlagt slik at de gir
god oversikt over slusingen og trafikken.
Vaktstasjonene har hvilerom, verksted
og toalett.
Smier og sag
Smier hadde en spesiell viktig funksjon
BYGNINGER 6.4 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN
i den daglige driften, og det var derfor
smier ved alle sluseanleggene. Smiene var
enkle reisverksbygninger med enkel bord-
kledning og tak tekket med bølgeblikk.
I dag er det kun smia ved Vrangfoss og
Hogga som er i bruk. Det er viktig for den
historiske dokumentasjonen at også smiene
som er ute av drift blir bevart for ettertida
med sine innretninger og spesielle redskaper.
I Vrangfoss er det ei sag som fortsatt er
i drift. Den ble oppført etter siste verdenskrig.
Den er en enkel rødmalt og bordkledd
bygning med bølgeblikktak.
For å kunne drive kontinuerlig vedlikehold
er det derfor nødvendig å ha tilgang til ei
sag som kan håndtere grove dimensjoner.
Saga ligger slik til at den kan trekke
tømmeret opp direkte fra kanalen eller
få det med bil fra landsida.
Servicebygg
Utvikling av Telemarkskanalen, fra å være
ei transportåre til å bli en viktig turistattraksjon,
har medført behov for endring
eller utvidelse av bygningsmassen. Nye
servicebygg er oppført på Ulefoss og
i Dalen i 1992 og i Lunde i 1998. Det ligger
ingen felles mal til grunn for den arkitektoniske
utformingen i disse tilfellene, men
et nytt toalettbygg som bygges i Lunde
Slusepark vil få tilsvarende utforming som
det som blei bygd i 1998.
Forvaltning og vedlikehold
Generelt for bygningene
Kanalbygningene har som hovedregel en
nøktern utførelse og materialbruk. Det er
positivt for en god bevaring at bygningsmassen
brukes. Ved reparasjon og vedlike-
hold er det viktig at bygningens opprinnelige
deler beholdes. Reparasjoner er å foretrekke
framfor utskifting. Det bør legges
vekt på å bruke gamle håndverksteknikker
for å få et best mulig resultat. Det er viktig
å være nøye med å bruke samme material-
kvalitet og kopiere opprinnelig metode og
utforming, det vil si: restaurering etter
antikvariske prinsipper. Arbeid utover vanlig
vedlikehold må konfereres med det
regionale kulturminnevernet (se kap. 2 -
Kanalen som fredet kulturminne).
Tak
Taket kalles den femte fasaden og preger