ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN

INNLEDNING
Bakgrunnen for veilederen
Telemarkskanalen feiret sitt 100-års jubileum
i 1992, og i den forbindelse blei flere
bygninger og brygger pusset opp. Ideen om
en helhetlig estetisk opprustning av kanalen
kom noen år seinere, og i samarbeid med
de seks kanalkommunene Skien, Nome,
Sauherad, Notodden, Kviteseid og Tokke.
I 2001 søkte Telemark fylkeskommune
om midler fra Kommunal- og regionaldepartementet
til et prosjekt som skulle
omfatte en estetisk opprustning av kanalen.
Departementet var positiv til søknaden
og bevilget et tilskudd på 2,1 mill. kroner,
som utgjorde 50% av prosjektets totale
kostnadsramme.
Målet for den estetiske opprustningen er
at anleggene skal bli hyggelige møtesteder
og utfluktsmål som skal nyttes til fritid
og rekreasjon, og hvor estetiske og
historiske kvaliteter skal bidra til en god
opplevelse for den besøkende.
Denne estetiske veilederen inngår som
del av dette prosjektet.
Et nasjonalt teknisk kulturminne
Telemarkskanalen brukes i dag som felles-
navn for Norsjø-Skienkanalen og Bandak-
Norsjøkanalen. Norsjø-Skienkanalen besto
av sluseanleggene i Skien og på Løveid.
Sluseanleggene blei påbegynt i 1854 og
sto ferdige i 1861. Bandak-Norsjøkanalen,
som omfatter 6 sluseanlegg, blei påbegynt
INNLEDNING 1.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN
500 mann i 5 år bygde Bandak-Norsjøkanalen. Et ingeniørmessig mesterverk.
i 1887 og åpnet i 1892. Kanalen vakte
enorm oppmerksomhet. Kanalanlegget
var et pionerprosjekt, inspirert av
utviklingen av kanalsystemene og
kanalteknologien i Europa. Sluseanleggene
er et ingeniørmessig mesterverk med meget
høy håndverksmessig kvalitet.
Mange av de ingeniørene som hadde
deltatt i byggingen av kanalen fikk
stor betydning for den industrielle
utviklingen i landet. Telemarkskanalen
representerer et mangfold av praktiske
og tekniske løsninger. Fordi kanalen har
vært i kontinuerlig drift siden 1860-årene