FagHjerte smakebit

FagHjerte
RVTS Sørs VerdiGrunnlag og FagProfil

“Vi ber ikke om utskrifter,
forklaringer, diagnoser og prosedyrer.
Vi ber ikke engang om overbevisninger.
Vi ber om å bli sett av en annen.
Vi ber om et ansikt.”
Stein Mehren
©RVTS Sør 2016 • Ansvarlig redaktør: Ivar Kjellevik • Ført i pennen av: Eva Dønnestad og Heine Steinkopf
Redaksjonsgruppe: Karen Elise Ringereide, Ruben Gausdal, Pål Solhaug, Martin Mølsæter og Aud Ørnes
Design: Therese Skauge Klokset • Foto: Shutterstock

Kjære leser!
Denne boken er for deg
som arbeider med mennesker.
3

Verdigrunnlag
MENNESKESYN
”Vi erkjenner menneskets sårbarheter
og anerkjenner menneskets
storhet.”
Alle mennesker er like verdifulle og bærer i seg en
livskraft som kan styrkes slik at de finner veier til
vekst og helhet. Vi har respekt for menneskets
ukrenkelighet og verdighet. Livet har verdi uansett
hvor mye det rakner. Vi anerkjenner menneskets
verdighet og menneskets ukrenkelighet. Respekt
for menneskeverd og likeverd er grunnleggende for
oss. Det betyr at vi alltid ser en gang til for å forstå
mennesker i lys av hva de har opplevd. Det betyr at
individet er en del av felleskapet.
Mennesket søker vekst, utvikling, relasjon og
fellesskap. Mennesket vil utforske, utfolde, dele, leke
og bidra. Selv når livskraften hindres av krenkelser,
traumer, vold og menneskers uforstand, finnes det
en iboende mulighet i alle. Det er denne muligheten
vi vil belyse, bevege og berøre både hos fagpersoner
og utsatte barn, unge og voksne. RVTS Sør vil åpne
dørene inn til denne livskraften.
”Hva er et menneske? Dette gamle, ærverdige
og store spørsmålet av få ord, kan få fram mange
nyanser i svarene som kommer. Spørsmålet inviterer
til bevissthet på menneskesyn framfor syn på livet
menneskene lever. Til å prøve å forstå følelsene bak
uforståelig atferd. Til å lytte til den andres fortelling
- framfor å beskrive den andre ut fra egen fortelling.
Det løfter fellesnevneren: Vi er mennesker. Vi er
like verdifulle. Det kunne vært meg som var i den
situasjonen du er i. Som gjør at vi oppdager det
fellesmenneskelige som forener oss tross forskjeller.
Denne gjenkjennelsen bygger egenverd og gode
likeverdige møter.” Fra artikkelen: Hva er et menneske?
storheten i våre medmennesker. Mennesket er for
sammensatt, for unikt og nyansert til å bli beskrevet
gjennom én evidesbasert metode, èn brukerstemme,
èn erfaring eller én forskningsrapport.
BARNESYN
”Det kompetente barnet”
Det finnes ikke barn som vil være vanskelige, men
det finnes barn som har det vanskelig.
Vi forsøker å forstå smerten bak til tider uforståelig
atferd.
”Kids do well if they can.” Stuart Ablon
Barns rettigheter er beskrevet i FNs Barnekonvensjon
som er en del av norsk lov. Vi vil bidra til å gjøre
denne kjent og sikre at de som arbeider med barn,
kjenner den og gjør det de kan for å virkeliggjøre den.
HVA ER ET BARN? Hjerne, ja. Følelser, ja. Kropp,
ja. Opplevelser, ja, Men også ressurser som har
overlevd gjennom generasjoner, kan gir styrke til nye
barn som skal vokse opp. Barn har sårbarheter og
styrker. Barn trenger trygghet, relasjon, tilhørighet,
reguleringsstøtte og støtte til å finne gode
mestringsstrategier til å takle det som kan være
vanskelig.
I tillegg til å prøve å forstå følelsene bak uforståelig
atferd, vil vi sammen med barnet gjerne finne inn til
det de synes er viktig, det som har gjort at de har
klart seg til nå. Et barn blir til i de andres blikk. Barn
trenger betingelsesløse blikk som lar dem utvikle seg
til den de er, ikke den de burde være. Barn heles og
utvikler seg i gode relasjoner.
Verdsetting av forskjellighet
RVTS Sør ønsker å inspirere til å verdsette
forskjellighet, og til å være varsom med bruk av
kategoriseringer som kan begrense oss i å se
6

Visjoner
Visjoner skal være noe vi strekker oss mot. Noe
vi sterkt ønsker å arbeide for. De kan noen ganger
synes uoppnåelige, men de gir retning og forteller
hva vi skal utruste oss til å prøve å oppnå. Visjoner
henger sammen med verdier, fyrlykter og mål.
Vi setter lys på
menneskers reise
mot mening
7

Verdier
Mot
Ydmykhet
Anerkjennelse
Verdier er vårt VÆREmerke for RVTS Sør.
Et av hovedpulsslagene i vårt faghjerte er verdiene
våre. RVTS Sør har utarbeidet en egen verdimelding.
Verdiene er det jordsmonnet våre kunnskaper,
erfaringer og ferdigheter vokser ut fra. Vi er opptatt
av å sette verdier ut i livet.
VI snakker om VÆREkompetanse: Hvem vi er i møte
med andre. GJØREkompetanse: Hvordan vi handler,
hva vi gjør, i møte med andre.
Verdiene er både drivkraft og rettesnor for hvordan vi
skal VÆRE og hva vi skal GJØRE. For å bli bedre til å
sette verdiene ut i livet i møte med dem vi lærer opp
og er til for, vil ansatte inviteres til å gi begrepene
innhold og trene på ulike aktuelle situasjoner. Verdier
fremmer den andres/fellesskapets utvikling.
Vi har alle et syn på hva et menneske er, hvordan
de bør møtes og behandles (menneskesyn). Vi har
en forståelse av hva vi tror er sant (kunnskapssyn).
Vi har noen verdier vi mener mennesker bør leve
etter. Dersom fagutvikling skal skape vedvarende
kompetanseheving, forutsetter det at vi jobber med
arbeidskulturen og reflekterer over egen praksis.
Vi arbeider med ”jordsmonnet”, verdiene og
arbeidskulturen som kunnskap og metoder skal sette
seg i.
I vår kompetanseheving begynner vi med å styrke
grunnmuren, eller jordsmonnet; verdiene og kulturen
på arbeidsplassen. Deretter formidler vi kunnskap
og teorier, begrunner hvorfor det er viktig med en
bred portefølje av metoder for å gi best mulig hjelp til
hver enkelt og først da kan tiltak settes i gang og bli
virkningsfullt.

Hvordan bli gode
menneskemøtere?
Gode menneskemøtere arbeider kontinuerlig med
seg selv. Både for å bli bedre til å kjenne egne behov,
grenser, sårbarheter og styrker, og - for å kunne forstå
og verdsette andres. Det viktigste for oss i dette
arbeidet er: Kontakt med egen sårbarhet og evne til å
vise den. Bevissthet om egne triggere og sårbarheter
og evne til å regulere seg og modnes mot en væremåte
der en har evne til å skape trygghet, se den
andre og relasjonsbygge. Ved å ta ansvar for egen
arbeidsglede, for å bidra konstruktivt i å bygge medarbeiderskap
og organisasjon.
I dette arbeidet har vi hentet forskning og klokskap
fra blant andre Brené Brown og hennes formidling
rundt Sårbarhetens styrke og Veien til å bli helhjertede
mennesker.
Hvem er vi som vil gjøre en forskjell?
RVTS Sørs ansatte inviteres til å drive kompetanseheving
med hjertet. Gjennom kunnskapsformidling,
erfaringsfortellinger, refleksjon og trening ønsker vi
å bygge en VÆREkompetanse og GJØREkompetanse
både i tjenestene og i hjelperne som arbeider
med barn og unge som ikke har fått den støtte og
omsorg de trenger for å utvikle
seg og ha det godt nok.
Vi vil være lyttende,
åpne, nysgjerrige,
vennlige samspillere.
Vi er verdibevisste
og verdiforankret.
På RVTS Sør arbeider godt kvalifiserte og faglig oppdaterte
psykologer, psykiatere, sosialantropologer,
sykepleiere, pedagoger, barnevernspedagoger, formidlere,
sosionomer og kommunikatører som ønsker
å gjøre en forskjell for barn og unge. Som arbeider
for å istandsette hjelpere som arbeider med barn og
unge som sliter eller er selvmordstruet i skole, barnevern
eller på mottak i psykisk helsevern til å gå fra
livssmerte til livsvekst. I vår verdimelding sier vi vil
belyse, bevege og berøre for å styrke mennesker til å
vise mot, ydmykhet og gi anerkjennelse.
En del av vårt FAGHJERTE, vår profil eller signatur, om
du vil, er å kvalifisere hjelpere til å la kjærlighet og
menneskelig varme bli en del av den profesjonaliteten
vi møter barn og unge med.
28

”Du tok fram en gitar ekstra.
– Noen som spiller? Spurte du.
Jeg tok gitaren. Begynte å spille.
Plutselig var vi to gitarister.
Ikke en flyktning og en hjelper.” 29

Hvordan er en god
menneskemøter ?
Gode menneskemøtere tar utgangspunkt i
behovene, tar på de traumebevisste brillene og er
medvandere på reisen fra jeg til vi.
1. Behovsbevisste
2. Omsorgsbevisste
3. Vi-bevisste
1. Behovsbevissthet
Barn trenger voksne med nærværskraft nok til å bli
– selv når barnet avviser. Som blir til barna åpner
for relasjonen og kan kjenne OPPLEVD TRYGGHET.
JEGet leges i Viet. Samleken kan være viktigere enn
samtalen.
Behovene bak atferden
Vi inviterer profesjonelle omsorgsabeidere til å prøve
å forstå barn i lys av hva de har opplevd. Ikke beskrive
dem ut fra handlinger, atferd eller følelsesuttrykk.
Ut fra nyere hjerneforskning og forskning på
mellommenneskelige relasjoners betydning for en
helingsprosess, inviterer vi deg som miljøterapeut
til å: Koble deg på barnet, gå nærmere, nærvær er
profesjonelt. Bli i situasjonen, selv når du ikke forstår
barnets reaksjoner. Gjør ditt beste for å trygge barnet
slik at barnet kjenner OPPLEVD trygghet - både
fysisk, psykisk og sosialt. Bygg relasjoner. Det som
er skadet i relasjoner, leges i relasjoner. Anerkjenn
følelser og hjelp barnet å integrere dem. Trene på
ferdigheter som hjelper barnet å regulere seg selv.
Lek mye sammen med barnet. Gjennom lek trener
barnet på tilstedeværelse og tør å ta nye sjanser for
å utvikle seg - i en trygg ramme.
Denne nyere forskningen fra blant andre Bruce Perry,
Daniel Siegel, Brené Brown og Howard Bath løfter
betydningen av det som skjer de 23 timene i døgnet
barnet ikke er i terapi eller til samtale. Alle kan vise
traumebevisst omsorg.
Redde barn trenger voksne som trøster, anerkjenner
og gir kjærlighet og varme, store repetitive doser av
det barnet til nå har manglet i livet sitt.
Denne forskningen løfter også betydningen av at i
miljøterapi er det MENNESKET, miljøterapeuten, som
er verktøyet. Det fordrer at hjelpere arbeider med seg
selv og viser sårbarhet. Det innebærer en erkjennelse
av at jeg som profesjonell omsorgsarbeider er en del
av endringsprosessen for barnet – enten på en god
eller en mindre god måte.
Barn som kommer på barnehjem/institusjon
eller fosterhjem, har ofte vært utsatt for en rekke
gjentatte store påkjenninger. Mange har vært
utsatt for gjentatte traumatiske opplevelser som
overgrep, vold eller neglekt over tid. Noen av dem er
traumatiserte. Det vil si at påkjenningene har festet
seg som mønstre som gjør at de nesten alltid er i
overlevelsesmodus. De er stressaktiverte. Enten ved
at de utagerer, eller ved at de er numne og stenger
av. De er i alarmberedskap. Barna er ikke vanskelige,
de er stressaktiverte og redde. De er i sine sansers
og følelsers vold, det er ikke det at de ikke VIL tenke
og handle fornuftig. De klarer ikke koble på fornuften
før de er trygge. Om vi tar inn denne kunnskapen, ser
vi barns atferd, følelser og handlinger på en annen
måte. Vi har blikk for barns behov. Vi prøver å forstå,
fremfor å beskrive.
Barnet lærer gjennom sanser og følelser, gjennom
berøring, leker , repeterende rytmer og sanger. Når
barnet er redd, er ikke fornuften koblet på. Da hjelper
det ikke å sette seg ned og snakke om det som er
vanskelig. Barnet må lære gjennom å gjøre. Traumet
vil isolasjon, legedommen for barnet ligger i å bli
koblet på, komme i relasjon og kjenne tilhørighet.
Barnet blir trygt gjennom samlek med den voksne,
ikke ved at den voksne sier: Her kan du være trygg,
vi er snille. Du må vise det. Sammen med barnet.
Relasjoner trygger barnet.
Barn som er utsatt for store påkjenninger – overgrep,
avvisning, neglekt eller vold, er ikke bare påført en
skade som voksne hjelpere skal prøve å reparere.
Barn utsatt for store påkjenninger har også gått
glipp av vesentlige erfaringer som er viktige for god
utvikling. De har behov som ikke er dekket på den
tiden de burde vært dekket. Da kan det være viktig
30

å repetere handlinger barnet ikke har fått slik at det
dannes nye mønstre i barnets hjerne. Det kan hende
du må synge enkle barnesanger for 10 åringen,
igjen og igjen. Det kan hende du må ta 8-åringen på
fanget og holde barnet slik du ville holdt en 2-åring.
Dette arbeidet krever stor utholdenhet, forståelse og
tåleevne.
Hovedbudskapet vårt er: Gå nærmere barnet, se
at bakenfor alt du ikke skjønner av atferd ligger
som regel et behov som ikke er dekket. Vær varm
og omsorgsfull, uansett. Barn trenger påfyll av
kjærlighet og nærhet. Dette er ikke klissete, det er
det forskningen viser er nødvendig for at barn utsatt
for omsorgssvikt, sakte men sikkert, skal bli helere,
tryggere og derigjennom modigere til å lære gjennom
lek og nye sjanser.
Alle barn trenger å bli verdsatt som de er. Mange
barn er vant til voksne som går når de avviser
eller utagerer, du skal bli og fortsette å vise varm
omsorg og vennlighet. Det vil IKKE si at du ikke
skal sette grenser. Men de gangene dilemmaet
oppstår: Dersom grensesettingen går ut over
relasjonsbyggingen skal det være gode grunner for
å ikke la relasjonsbyggingen få fortrinn.
Du har alltid forståelse for at disse barna
trenger stort påfyll av alt de ikke har
fått til nå. Du vet at barna leter etter
betingelsesløse blikk som tar dem
og alt de ikke liker ved seg selv,
alt de er påført av smerte – og alt
det vakre ennå ingen
har oppdaget.
Dette kan
vi ikke
få understreket nok: Barn gir deg ikke det vondeste
og det de opplever som uverdig, om du ikke samtidig
ser alt det vakre, flotte og fine de er.
Derfor blir hjelperens oppgave å ALLTID VISE GOD
OMSORG – selv når barnet avviser på ulike måter.
Miljøterapeutene inviteres til å se bakenfor den
ytre atferden. Prøv å forstå og anerkjenne barnets
følelser. Trygghet, relasjon og følelsesregulering,
gode mestringsstrategier for å takle livet.
VI må i større grad tenke at alle som arbeider med
barn og unge i barnevern eller psykisk helsevern skal
nærme seg barn og unge tilnærmet slik en god mor
og far nærmer seg sine barn. For barn og unge som
ikke har fått omsorgen de trenger, er det ingen grunn
til å tilby distanse og avstand som ikke bidrar til god
utvikling. Vi vet både gjennom tilknytningsforskning
og nyere hjerneforskning at hjernen formes av
bruken. Hjernen kan trenes opp og heles ved å få
repeterende tilførsel av det den ikke til nå har fått.
Det vil si: Barn som er utsatt for omsorgssvikt eller
ikke har fått det de trenger, barn som ikke har opplevd
trygghet, relasjoner eller at det å vise følelser er trygt,
har utviklet dårlige mestringsstrategier, de beskytter
seg. De kan gjennom store doser av vennlighet,
forståelse og anerkjennelse, heles. Og
da har vi eksempler på at de dårlige
beskyttelsesstrategiene blir erstattet av
gode. Ungdommene deler følelser og tar
i mot kjærligheten de har lengtet etter.
De lar voksne omsorgspersoner komme
nær, tar i mot og deler – uten å avvise.
Flere av de ansatte som arbeider med
traumebevisst omsorg, kan bli slitne, blant
annet fordi det er uvant å rive ned veggen av
beskyttelse som distansen til barna har gitt dem.
De begynner å dele følelser, de blir sårbare
for avvisningen og kjenner på skamfølelsen
over egen utilstrekkelighet. Opplæringen av
profesjonelle omsorgsgivere vil derfor for oss
innebære at vi trener hjelpere til å håndtere
avvisning og arbeide med hjertet på utsiden
– fordi ungdommene trenger det.
31

Traumebevisst omsorg tar utgangspunkt i den
naturlige omsorgen mellom foreldre og barn. En god
forelder følger barnet, trøster barnet, gleder seg med
barnet. Gir barnet anledning til å dele følelser - både
gode og vonde. Denne delingen av følelser er med på
å regulere følelser.
Skal vi vandre med et menneske fra uro og smerte
til trygghet og livsutfoldelse, må vi få tak i rytmen i
kroppen. Skjønnheten i sjelen. Savnet og styrken i
hjertet. Vi må slippe til kreativiteten som kan være
med å redifinere dem som er stigmatisert som noe
de ikke ønsker å være. Vi må viser veier til gleden og
tryggheten som gjør det lettere å glemme det vonde.
Vi må få tak i motet som løfter blikket mot den andre.
Selv når vi har det som verst, kan vi finne veier mot
helhet ved å være en venn eller omsorgsperson for
den som trenger det. Noen ganger begynner det med
et blikk som forteller: ”Jeg er interessert i hvem du
er og vil deg vel”.
2. Traumebevissthet
Vi inviterer profesjonelle fagarbeidere og omsorgspersoner
til å ta på seg de ”TraumeBevisste” brillene.
Vi anvender en forståelsesmodell som vi kaller
traumebevisst. Det betyr at vi møter barn som er
utsatt for traumatiske hendelser med forståelse for
hva de har opplevd.
Barn utsatt for omsorgssvikt i mors liv og tidlig
utvikling, har en hjerne som er rigget for ”krig”,
”forsvar” og ”overlevelse.” Hjernen er ikke rigget for
godhet eller kjærlighet, og denne riggingen foregår
på de tidligste stadiene i hjernens utvikling. Dette
er avgjørende kunnskap for å kunne gi barnehjernen
hva den trenger for å utvikle seg godt. Et barn utsatt
for omsorgssvikt trenger først trygghet, tilknytning,
og overdoser av godhet og tilhørighet. Middelet er
oftest leken, dialogen og samspillet. Å anerkjenne
og verdsette barnets sårbarheter og ressurser, er et
godt sted å begynne for å bygge den livsnødvendige
relasjonen.
”Evnen til å bry seg om andre, dele, lytte, verdsette og
være empatisk utvikler seg fra å bli tatt vare på, bli delt
med, lyttet til, verdsatt og elsket”
Bruce Perry
32

Om vi tenker at hvert menneske har sin historie, kan aldri ett menneskes
fortelling gjøres til mal for hvordan alle i lignende situasjon skal møtes.
Derfor trenger vi mange fortellinger, fra mange ulike liv som deler ulike
måter å takle livet på, for å kunne skape gjenkjennelse for flest mulig.
For gjenkjennelsen har på sitt beste, evnen til å gi menneskene en følelse av
å ikke være alene i verden.Fagpersoner som skal bygge menneskeverd, må
ha en portefølje av kunnskap, erfaringer, ferdigheter, fortellinger og metoder
som vokser ut fra de verdier man tror på i arbeidet. En portefølje de kan
hente fra slik at det blir tilpasset behovene til det mennesket de møter.
33

Kunnskapsgrunnlag
Her finner dere et kortfattet utvalg fra forskning
og forskere vi henter vårt kunnskapsgrunnlag fra.
Vårt kunnskapsgrunnlag er dynamisk og stadig i
utvikling.
Veien til vårt faghjerte
Vi vil være et senter som skal bidra til en positiv
forskjell for mennesker i vanskelige livssituasjoner
ved å ha fokus på å utdanne og inndanne mennesker
til å bli gode menneskemøtere. Forskning viser at
hjelperen er det viktigste verktøyet i menneskemøter,
i terapisituasjoner. Erfaringskompetanse viser også
at enkeltmenneskers evne til å vise profesjonell
kjærlighet, ved å være medvandrere som bryr seg,
viser velvilje, tåler smerte og løfter ressurser, bidrar til
heling for barn, unge og voksne som er traumatisert,
selvmordstruet eller sliter på andre måter.
Vårt mandat er å bidra med
inspirasjon, fagutvikling og oppdatert
forståelse hos ansatte på alle
nivå som har berøringsflate mot
mennesker som lever vanskelige
liv, knyttet til vold, overgrep,
traumatisk stress, utviklingstraumer,
selvmordsfare og migrasjonshelse.
Et slikt senter innebærer forpliktelser for de ansatte;
på mot, initiativ, inspirasjon og engasjement,
nysgjerrighet og vilje til nytenkning.
Faghjertet
RVTS-faghjerte har mange fasetter og mange
rom. Det er en målsetting at kunnskapsgrunnlaget
skal være dynamisk og reflektere mange ulike
perspektiver i et svært komplekst landskap. Dette
kunnskapsgrunnlaget er valgt for å gi flest mulig
fagblikk til det å istandsette til gode menneskemøter
for barn og ungdom.
Kunnskapsgrunnlaget springer ut fra
våre verdier og vårt menneskesyn.
Det vi presenterer her er kjernestoff, grunnlaget for
videre fagpåfyll og fagutvilking.
Det er ikke dogmatisk eller statisk. De utvalgene vi
har gjort representerer grunnpilarer i vår fagforståelse
basert på våre grunnverdier og vår menneskesyn.
Et forbilde for oss når det gjelder mot til å omsette
avansert kunnskap til forståelig og praksisnært
budskap, er Daniel Siegel. Denne ekstremt
kunnskapsrike forskeren har noen av de mest
treffsikre, enkle budskap om kompliserte temaer.
For å forsøke å favne hele mennesket og ha så
mange som mulig fagblikk på de ulike fasettene
i et menneskeliv, er det viktig med et bredt
kunnskapsgrunnlag som involverer mange ulike
fagdisipliner. Vi er opptatt av fag som bygger og forstår
krenkelsens psykologi, veier til helhet, hvordan bygge
mennesker, organisasjoner/systemer og samfunn
der barn og unge kan utvikle seg og utfolde seg, tross
skader og traumatiske opplevelser.
I dette arbeidet betyr også fortellingene fra dem som
kjenner hvor skoen trykker, mye. Våre mottakere av
tjenester er primært hjelperne, men i andre hånd:
Barn og unge, foreldre og andre voksne som mottar
hjelp. De tre store for oss i denne perioden har vært,
Bruce Perry, Howard Bath og Daniel Siegel.
Howard Bath:
Voksnes primære oppgave er å gi barn og unge den
trygghet de trenger. Barn som er utsatt for vold,
overgrep og/eller omsorgssvikt er ofte redde og
stressaktiverte. De trenger voksne som ikke finner
feil, men som forsøker å forstå hva de har opplevd.
Bath introduserer de tre pilarene; trygghet, relasjon
og affektregulering.
38

Bruce Perry:
– Vi står overfor et alvorlig valg, sier Perry. Vi vet
hjernen er skapt for relasjoner, mens samfunnet
mer og mer legger opp til isolasjon. Traumet vil
isolasjon. Men det leges kun i relasjonen. Dette vil få
konsekvenser for måten vi gir hjelp på. Dette krever
nærværende relasjonsbyggere som gir trygghet. På
den måten kan vi påvirke hjernens utvikling ved å
gi krenkede barn det de ikke har fått i oppveksten
- Trygghet, forutsigbarhet, god rytme, hjelp til å
regulere følelser og gode relasjoner, understreker
Perry.
Bruce Perry har arbeidet som terapeut og forsker
i nevrobiologi og på barns psykiske helse. Han er
regnet som en av de fremste ekspertene i verden
på dette området. Dr. Perry er knyttet til “ The
Child Trauma Academy” og er dessuten professor
på “Northwestern University School of Medicine” i
Chicago. I tillegg har han de siste årene reist verden
rundt for å presentere denne mellommenneskelige
nevrobiologien.
Daniel Siegel:
Den store oppgaven er integrering. På innsiden,
i hjernen, horisontalt mellom høyre og venstre
hjernehalvdel, sansemottak, kreativitet og lekenhet,
og logikk, resonnering og meningsdannelse.
Vertikalt fra hjernestamme til korteks, forståelse av
stressaktivering og følelser. En generell bevisstgjøring.
Integrasjon av hukommelse, av selvnarrativ og
opplevelse av mening. Mellommenneskelig integrasjon
og sosial integrering.
39

For å istandsette hjelpere til gode
menneskemøter har vi hentet
kunnskap fra:
Traumeforskning og nevrovitenskap:
RVTS Sør har et grunnleggende oppdrag knyttet til
”psykologiske traumer”. Dette er ikke et entydig
begrep. Det er vanlig å skille mellom Type 1 traumer
og type 2 traumer (Leonore Terr). Med type 1
mener man i hovedsak enkeltstående traumatiske
opplevelser som f.eks naturkatastrofer, ulykker eller
å bli utsatt for en enkeltstående voldshandling. Med
type 2 traumer mener man i hovedsak hendelser
som vedvarer over tid, og som inntreffer i barnealder,
og dermed innebærer en risiko for påvirkning av
hjerneutviklingen. Andre begreper som er brukt om
type 2 traumer er Utviklingstraumer, eller Komplekse
traumer. RVTS Sør har valgt å ha et tydelig fokus på
komplekse traumer i våre kompetanseprogrammer,
ettersom det er slik traumepåvirkning som har det
største negative potensialet, og som i størst grad gir
utfordringer for hjelpetjenestene.
Traumebevisst Praksis
For å forstå traumebegrepet, kan det være til god
hjelp å begynne å se på hva som er allmenne
menneskelige behov.
Behovsperspektivet
Traumeperspektivet kan i noen grad oppfattes som
litt ”trangt”. I økende grad har vi vært opptatt av
hvordan stresspåvirkninger i livet gir utfordringer.
Se
andre
Selvrealisering
Vi slutter oss til Sandra Bloom som sier at ”det er
ikke hva du feiler som er interessant, men hva du
har opplevd”. Vi blir opptatt av menneskers levde
liv, og hvordan deres erfaringer har bidratt til deres
fungering og selvforståelse. Vi er opptatt av et
behovsperspektiv; at menneskers symptomer,
reaksjoner og uttrykk er uttrykk for behov. En av
våre oppgaver er å identifisere hvilke behov dette kan
handle om, og bidra til at de blir dekket. Et eksempel
på dette kan være ”oppmerksomhetssøkende
atferd”. I vårt perspektiv vil dette være å forstå som et
legitimt behov for oppmerksomhet og anerkjennelse.
I vår kunnskapsforståelse har bidrag fra nevrovitenskapene
hatt stor betydning: En hjernebasert
forståelse har vist seg nyttig som fundament for vår
virksomhet. Hvordan livsopplevelser bidrar til å forme
hjernens utvikling, hvordan hjernen fungerer under
stress, og hvordan traumatiserte menneskers hjerner
fungerer til dels annerledes. Sentrale bidragsytere
på dette feltet er Daniel Siegel, Bruce Perry, Allan
Schore, Antonio Damasio, Joseph LeDoux, Barbara
Fredrickson, Lou Cozolino og Jaak Panksepp. Susan
Harts sammenfatninger og forenklinger har vært
nyttige.
Begge disse behovsmodellene skildrer de allmennmenneskelige
behovene. Jmfr. side 42.
Vekst
Anerkjennelse
Kjærlighet og tilhørighet
Relasjon
Trygghet
Eksistens
Fysiologiske behov
Tilpasset etter Maslows behovshierarki av RVTS Sør.
40
Alderfers ERG-teori

”Connections calms”
Daniel Siegel
41