FagHjerte smakebit

rvtssor

Kunnskap må ut i praksis, ut i møter med mennesker. Det er der relasjoner kan bygges, forandringsøyeblikk kan oppstå og helingsprosesser kan starte. Vi vil bygge en formidlingsbro fra fag og forskning til folk og tjenester. Boken FAGHJERTE er for deg som arbeider med mennesker.

FagHjerte

RVTS Sørs VerdiGrunnlag og FagProfil


“Vi ber ikke om utskrifter,

forklaringer, diagnoser og prosedyrer.

Vi ber ikke engang om overbevisninger.

Vi ber om å bli sett av en annen.

Vi ber om et ansikt.”

Stein Mehren

©RVTS Sør 2016 • Ansvarlig redaktør: Ivar Kjellevik • Ført i pennen av: Eva Dønnestad og Heine Steinkopf

Redaksjonsgruppe: Karen Elise Ringereide, Ruben Gausdal, Pål Solhaug, Martin Mølsæter og Aud Ørnes

Design: Therese Skauge Klokset • Foto: Shutterstock


Kjære leser!

Denne boken er for deg

som arbeider med mennesker.

3


Verdigrunnlag

MENNESKESYN

”Vi erkjenner menneskets sårbarheter

og anerkjenner menneskets

storhet.”

Alle mennesker er like verdifulle og bærer i seg en

livskraft som kan styrkes slik at de finner veier til

vekst og helhet. Vi har respekt for menneskets

ukrenkelighet og verdighet. Livet har verdi uansett

hvor mye det rakner. Vi anerkjenner menneskets

verdighet og menneskets ukrenkelighet. Respekt

for menneskeverd og likeverd er grunnleggende for

oss. Det betyr at vi alltid ser en gang til for å forstå

mennesker i lys av hva de har opplevd. Det betyr at

individet er en del av felleskapet.

Mennesket søker vekst, utvikling, relasjon og

fellesskap. Mennesket vil utforske, utfolde, dele, leke

og bidra. Selv når livskraften hindres av krenkelser,

traumer, vold og menneskers uforstand, finnes det

en iboende mulighet i alle. Det er denne muligheten

vi vil belyse, bevege og berøre både hos fagpersoner

og utsatte barn, unge og voksne. RVTS Sør vil åpne

dørene inn til denne livskraften.

”Hva er et menneske? Dette gamle, ærverdige

og store spørsmålet av få ord, kan få fram mange

nyanser i svarene som kommer. Spørsmålet inviterer

til bevissthet på menneskesyn framfor syn på livet

menneskene lever. Til å prøve å forstå følelsene bak

uforståelig atferd. Til å lytte til den andres fortelling

- framfor å beskrive den andre ut fra egen fortelling.

Det løfter fellesnevneren: Vi er mennesker. Vi er

like verdifulle. Det kunne vært meg som var i den

situasjonen du er i. Som gjør at vi oppdager det

fellesmenneskelige som forener oss tross forskjeller.

Denne gjenkjennelsen bygger egenverd og gode

likeverdige møter.” Fra artikkelen: Hva er et menneske?

storheten i våre medmennesker. Mennesket er for

sammensatt, for unikt og nyansert til å bli beskrevet

gjennom én evidesbasert metode, èn brukerstemme,

èn erfaring eller én forskningsrapport.

BARNESYN

”Det kompetente barnet”

Det finnes ikke barn som vil være vanskelige, men

det finnes barn som har det vanskelig.

Vi forsøker å forstå smerten bak til tider uforståelig

atferd.

”Kids do well if they can.” Stuart Ablon

Barns rettigheter er beskrevet i FNs Barnekonvensjon

som er en del av norsk lov. Vi vil bidra til å gjøre

denne kjent og sikre at de som arbeider med barn,

kjenner den og gjør det de kan for å virkeliggjøre den.

HVA ER ET BARN? Hjerne, ja. Følelser, ja. Kropp,

ja. Opplevelser, ja, Men også ressurser som har

overlevd gjennom generasjoner, kan gir styrke til nye

barn som skal vokse opp. Barn har sårbarheter og

styrker. Barn trenger trygghet, relasjon, tilhørighet,

reguleringsstøtte og støtte til å finne gode

mestringsstrategier til å takle det som kan være

vanskelig.

I tillegg til å prøve å forstå følelsene bak uforståelig

atferd, vil vi sammen med barnet gjerne finne inn til

det de synes er viktig, det som har gjort at de har

klart seg til nå. Et barn blir til i de andres blikk. Barn

trenger betingelsesløse blikk som lar dem utvikle seg

til den de er, ikke den de burde være. Barn heles og

utvikler seg i gode relasjoner.

Verdsetting av forskjellighet

RVTS Sør ønsker å inspirere til å verdsette

forskjellighet, og til å være varsom med bruk av

kategoriseringer som kan begrense oss i å se

6


Visjoner

Visjoner skal være noe vi strekker oss mot. Noe

vi sterkt ønsker å arbeide for. De kan noen ganger

synes uoppnåelige, men de gir retning og forteller

hva vi skal utruste oss til å prøve å oppnå. Visjoner

henger sammen med verdier, fyrlykter og mål.

Vi setter lys på

menneskers reise

mot mening

7


Verdier

Mot

Ydmykhet

Anerkjennelse

Verdier er vårt VÆREmerke for RVTS Sør.

Et av hovedpulsslagene i vårt faghjerte er verdiene

våre. RVTS Sør har utarbeidet en egen verdimelding.

Verdiene er det jordsmonnet våre kunnskaper,

erfaringer og ferdigheter vokser ut fra. Vi er opptatt

av å sette verdier ut i livet.

VI snakker om VÆREkompetanse: Hvem vi er i møte

med andre. GJØREkompetanse: Hvordan vi handler,

hva vi gjør, i møte med andre.

Verdiene er både drivkraft og rettesnor for hvordan vi

skal VÆRE og hva vi skal GJØRE. For å bli bedre til å

sette verdiene ut i livet i møte med dem vi lærer opp

og er til for, vil ansatte inviteres til å gi begrepene

innhold og trene på ulike aktuelle situasjoner. Verdier

fremmer den andres/fellesskapets utvikling.

Vi har alle et syn på hva et menneske er, hvordan

de bør møtes og behandles (menneskesyn). Vi har

en forståelse av hva vi tror er sant (kunnskapssyn).

Vi har noen verdier vi mener mennesker bør leve

etter. Dersom fagutvikling skal skape vedvarende

kompetanseheving, forutsetter det at vi jobber med

arbeidskulturen og reflekterer over egen praksis.

Vi arbeider med ”jordsmonnet”, verdiene og

arbeidskulturen som kunnskap og metoder skal sette

seg i.

I vår kompetanseheving begynner vi med å styrke

grunnmuren, eller jordsmonnet; verdiene og kulturen

på arbeidsplassen. Deretter formidler vi kunnskap

og teorier, begrunner hvorfor det er viktig med en

bred portefølje av metoder for å gi best mulig hjelp til

hver enkelt og først da kan tiltak settes i gang og bli

virkningsfullt.


Hvordan bli gode

menneskemøtere?

Gode menneskemøtere arbeider kontinuerlig med

seg selv. Både for å bli bedre til å kjenne egne behov,

grenser, sårbarheter og styrker, og - for å kunne forstå

og verdsette andres. Det viktigste for oss i dette

arbeidet er: Kontakt med egen sårbarhet og evne til å

vise den. Bevissthet om egne triggere og sårbarheter

og evne til å regulere seg og modnes mot en væremåte

der en har evne til å skape trygghet, se den

andre og relasjonsbygge. Ved å ta ansvar for egen

arbeidsglede, for å bidra konstruktivt i å bygge medarbeiderskap

og organisasjon.

I dette arbeidet har vi hentet forskning og klokskap

fra blant andre Brené Brown og hennes formidling

rundt Sårbarhetens styrke og Veien til å bli helhjertede

mennesker.

Hvem er vi som vil gjøre en forskjell?

RVTS Sørs ansatte inviteres til å drive kompetanseheving

med hjertet. Gjennom kunnskapsformidling,

erfaringsfortellinger, refleksjon og trening ønsker vi

å bygge en VÆREkompetanse og GJØREkompetanse

både i tjenestene og i hjelperne som arbeider

med barn og unge som ikke har fått den støtte og

omsorg de trenger for å utvikle

seg og ha det godt nok.

Vi vil være lyttende,

åpne, nysgjerrige,

vennlige samspillere.

Vi er verdibevisste

og verdiforankret.

På RVTS Sør arbeider godt kvalifiserte og faglig oppdaterte

psykologer, psykiatere, sosialantropologer,

sykepleiere, pedagoger, barnevernspedagoger, formidlere,

sosionomer og kommunikatører som ønsker

å gjøre en forskjell for barn og unge. Som arbeider

for å istandsette hjelpere som arbeider med barn og

unge som sliter eller er selvmordstruet i skole, barnevern

eller på mottak i psykisk helsevern til å gå fra

livssmerte til livsvekst. I vår verdimelding sier vi vil

belyse, bevege og berøre for å styrke mennesker til å

vise mot, ydmykhet og gi anerkjennelse.

En del av vårt FAGHJERTE, vår profil eller signatur, om

du vil, er å kvalifisere hjelpere til å la kjærlighet og

menneskelig varme bli en del av den profesjonaliteten

vi møter barn og unge med.

28


”Du tok fram en gitar ekstra.

– Noen som spiller? Spurte du.

Jeg tok gitaren. Begynte å spille.

Plutselig var vi to gitarister.

Ikke en flyktning og en hjelper.” 29


Hvordan er en god

menneskemøter ?

Gode menneskemøtere tar utgangspunkt i

behovene, tar på de traumebevisste brillene og er

medvandere på reisen fra jeg til vi.

1. Behovsbevisste

2. Omsorgsbevisste

3. Vi-bevisste

1. Behovsbevissthet

Barn trenger voksne med nærværskraft nok til å bli

– selv når barnet avviser. Som blir til barna åpner

for relasjonen og kan kjenne OPPLEVD TRYGGHET.

JEGet leges i Viet. Samleken kan være viktigere enn

samtalen.

Behovene bak atferden

Vi inviterer profesjonelle omsorgsabeidere til å prøve

å forstå barn i lys av hva de har opplevd. Ikke beskrive

dem ut fra handlinger, atferd eller følelsesuttrykk.

Ut fra nyere hjerneforskning og forskning på

mellommenneskelige relasjoners betydning for en

helingsprosess, inviterer vi deg som miljøterapeut

til å: Koble deg på barnet, gå nærmere, nærvær er

profesjonelt. Bli i situasjonen, selv når du ikke forstår

barnets reaksjoner. Gjør ditt beste for å trygge barnet

slik at barnet kjenner OPPLEVD trygghet - både

fysisk, psykisk og sosialt. Bygg relasjoner. Det som

er skadet i relasjoner, leges i relasjoner. Anerkjenn

følelser og hjelp barnet å integrere dem. Trene på

ferdigheter som hjelper barnet å regulere seg selv.

Lek mye sammen med barnet. Gjennom lek trener

barnet på tilstedeværelse og tør å ta nye sjanser for

å utvikle seg - i en trygg ramme.

Denne nyere forskningen fra blant andre Bruce Perry,

Daniel Siegel, Brené Brown og Howard Bath løfter

betydningen av det som skjer de 23 timene i døgnet

barnet ikke er i terapi eller til samtale. Alle kan vise

traumebevisst omsorg.

Redde barn trenger voksne som trøster, anerkjenner

og gir kjærlighet og varme, store repetitive doser av

det barnet til nå har manglet i livet sitt.

Denne forskningen løfter også betydningen av at i

miljøterapi er det MENNESKET, miljøterapeuten, som

er verktøyet. Det fordrer at hjelpere arbeider med seg

selv og viser sårbarhet. Det innebærer en erkjennelse

av at jeg som profesjonell omsorgsarbeider er en del

av endringsprosessen for barnet – enten på en god

eller en mindre god måte.

Barn som kommer på barnehjem/institusjon

eller fosterhjem, har ofte vært utsatt for en rekke

gjentatte store påkjenninger. Mange har vært

utsatt for gjentatte traumatiske opplevelser som

overgrep, vold eller neglekt over tid. Noen av dem er

traumatiserte. Det vil si at påkjenningene har festet

seg som mønstre som gjør at de nesten alltid er i

overlevelsesmodus. De er stressaktiverte. Enten ved

at de utagerer, eller ved at de er numne og stenger

av. De er i alarmberedskap. Barna er ikke vanskelige,

de er stressaktiverte og redde. De er i sine sansers

og følelsers vold, det er ikke det at de ikke VIL tenke

og handle fornuftig. De klarer ikke koble på fornuften

før de er trygge. Om vi tar inn denne kunnskapen, ser

vi barns atferd, følelser og handlinger på en annen

måte. Vi har blikk for barns behov. Vi prøver å forstå,

fremfor å beskrive.

Barnet lærer gjennom sanser og følelser, gjennom

berøring, leker , repeterende rytmer og sanger. Når

barnet er redd, er ikke fornuften koblet på. Da hjelper

det ikke å sette seg ned og snakke om det som er

vanskelig. Barnet må lære gjennom å gjøre. Traumet

vil isolasjon, legedommen for barnet ligger i å bli

koblet på, komme i relasjon og kjenne tilhørighet.

Barnet blir trygt gjennom samlek med den voksne,

ikke ved at den voksne sier: Her kan du være trygg,

vi er snille. Du må vise det. Sammen med barnet.

Relasjoner trygger barnet.

Barn som er utsatt for store påkjenninger – overgrep,

avvisning, neglekt eller vold, er ikke bare påført en

skade som voksne hjelpere skal prøve å reparere.

Barn utsatt for store påkjenninger har også gått

glipp av vesentlige erfaringer som er viktige for god

utvikling. De har behov som ikke er dekket på den

tiden de burde vært dekket. Da kan det være viktig

30


å repetere handlinger barnet ikke har fått slik at det

dannes nye mønstre i barnets hjerne. Det kan hende

du må synge enkle barnesanger for 10 åringen,

igjen og igjen. Det kan hende du må ta 8-åringen på

fanget og holde barnet slik du ville holdt en 2-åring.

Dette arbeidet krever stor utholdenhet, forståelse og

tåleevne.

Hovedbudskapet vårt er: Gå nærmere barnet, se

at bakenfor alt du ikke skjønner av atferd ligger

som regel et behov som ikke er dekket. Vær varm

og omsorgsfull, uansett. Barn trenger påfyll av

kjærlighet og nærhet. Dette er ikke klissete, det er

det forskningen viser er nødvendig for at barn utsatt

for omsorgssvikt, sakte men sikkert, skal bli helere,

tryggere og derigjennom modigere til å lære gjennom

lek og nye sjanser.

Alle barn trenger å bli verdsatt som de er. Mange

barn er vant til voksne som går når de avviser

eller utagerer, du skal bli og fortsette å vise varm

omsorg og vennlighet. Det vil IKKE si at du ikke

skal sette grenser. Men de gangene dilemmaet

oppstår: Dersom grensesettingen går ut over

relasjonsbyggingen skal det være gode grunner for

å ikke la relasjonsbyggingen få fortrinn.

Du har alltid forståelse for at disse barna

trenger stort påfyll av alt de ikke har

fått til nå. Du vet at barna leter etter

betingelsesløse blikk som tar dem

og alt de ikke liker ved seg selv,

alt de er påført av smerte – og alt

det vakre ennå ingen

har oppdaget.

Dette kan

vi ikke

få understreket nok: Barn gir deg ikke det vondeste

og det de opplever som uverdig, om du ikke samtidig

ser alt det vakre, flotte og fine de er.

Derfor blir hjelperens oppgave å ALLTID VISE GOD

OMSORG – selv når barnet avviser på ulike måter.

Miljøterapeutene inviteres til å se bakenfor den

ytre atferden. Prøv å forstå og anerkjenne barnets

følelser. Trygghet, relasjon og følelsesregulering,

gode mestringsstrategier for å takle livet.

VI må i større grad tenke at alle som arbeider med

barn og unge i barnevern eller psykisk helsevern skal

nærme seg barn og unge tilnærmet slik en god mor

og far nærmer seg sine barn. For barn og unge som

ikke har fått omsorgen de trenger, er det ingen grunn

til å tilby distanse og avstand som ikke bidrar til god

utvikling. Vi vet både gjennom tilknytningsforskning

og nyere hjerneforskning at hjernen formes av

bruken. Hjernen kan trenes opp og heles ved å få

repeterende tilførsel av det den ikke til nå har fått.

Det vil si: Barn som er utsatt for omsorgssvikt eller

ikke har fått det de trenger, barn som ikke har opplevd

trygghet, relasjoner eller at det å vise følelser er trygt,

har utviklet dårlige mestringsstrategier, de beskytter

seg. De kan gjennom store doser av vennlighet,

forståelse og anerkjennelse, heles. Og

da har vi eksempler på at de dårlige

beskyttelsesstrategiene blir erstattet av

gode. Ungdommene deler følelser og tar

i mot kjærligheten de har lengtet etter.

De lar voksne omsorgspersoner komme

nær, tar i mot og deler – uten å avvise.

Flere av de ansatte som arbeider med

traumebevisst omsorg, kan bli slitne, blant

annet fordi det er uvant å rive ned veggen av

beskyttelse som distansen til barna har gitt dem.

De begynner å dele følelser, de blir sårbare

for avvisningen og kjenner på skamfølelsen

over egen utilstrekkelighet. Opplæringen av

profesjonelle omsorgsgivere vil derfor for oss

innebære at vi trener hjelpere til å håndtere

avvisning og arbeide med hjertet på utsiden

– fordi ungdommene trenger det.

31


Traumebevisst omsorg tar utgangspunkt i den

naturlige omsorgen mellom foreldre og barn. En god

forelder følger barnet, trøster barnet, gleder seg med

barnet. Gir barnet anledning til å dele følelser - både

gode og vonde. Denne delingen av følelser er med på

å regulere følelser.

Skal vi vandre med et menneske fra uro og smerte

til trygghet og livsutfoldelse, må vi få tak i rytmen i

kroppen. Skjønnheten i sjelen. Savnet og styrken i

hjertet. Vi må slippe til kreativiteten som kan være

med å redifinere dem som er stigmatisert som noe

de ikke ønsker å være. Vi må viser veier til gleden og

tryggheten som gjør det lettere å glemme det vonde.

Vi må få tak i motet som løfter blikket mot den andre.

Selv når vi har det som verst, kan vi finne veier mot

helhet ved å være en venn eller omsorgsperson for

den som trenger det. Noen ganger begynner det med

et blikk som forteller: ”Jeg er interessert i hvem du

er og vil deg vel”.

2. Traumebevissthet

Vi inviterer profesjonelle fagarbeidere og omsorgspersoner

til å ta på seg de ”TraumeBevisste” brillene.

Vi anvender en forståelsesmodell som vi kaller

traumebevisst. Det betyr at vi møter barn som er

utsatt for traumatiske hendelser med forståelse for

hva de har opplevd.

Barn utsatt for omsorgssvikt i mors liv og tidlig

utvikling, har en hjerne som er rigget for ”krig”,

”forsvar” og ”overlevelse.” Hjernen er ikke rigget for

godhet eller kjærlighet, og denne riggingen foregår

på de tidligste stadiene i hjernens utvikling. Dette

er avgjørende kunnskap for å kunne gi barnehjernen

hva den trenger for å utvikle seg godt. Et barn utsatt

for omsorgssvikt trenger først trygghet, tilknytning,

og overdoser av godhet og tilhørighet. Middelet er

oftest leken, dialogen og samspillet. Å anerkjenne

og verdsette barnets sårbarheter og ressurser, er et

godt sted å begynne for å bygge den livsnødvendige

relasjonen.

”Evnen til å bry seg om andre, dele, lytte, verdsette og

være empatisk utvikler seg fra å bli tatt vare på, bli delt

med, lyttet til, verdsatt og elsket”

Bruce Perry

32


Om vi tenker at hvert menneske har sin historie, kan aldri ett menneskes

fortelling gjøres til mal for hvordan alle i lignende situasjon skal møtes.

Derfor trenger vi mange fortellinger, fra mange ulike liv som deler ulike

måter å takle livet på, for å kunne skape gjenkjennelse for flest mulig.

For gjenkjennelsen har på sitt beste, evnen til å gi menneskene en følelse av

å ikke være alene i verden.Fagpersoner som skal bygge menneskeverd, må

ha en portefølje av kunnskap, erfaringer, ferdigheter, fortellinger og metoder

som vokser ut fra de verdier man tror på i arbeidet. En portefølje de kan

hente fra slik at det blir tilpasset behovene til det mennesket de møter.

33


Kunnskapsgrunnlag

Her finner dere et kortfattet utvalg fra forskning

og forskere vi henter vårt kunnskapsgrunnlag fra.

Vårt kunnskapsgrunnlag er dynamisk og stadig i

utvikling.

Veien til vårt faghjerte

Vi vil være et senter som skal bidra til en positiv

forskjell for mennesker i vanskelige livssituasjoner

ved å ha fokus på å utdanne og inndanne mennesker

til å bli gode menneskemøtere. Forskning viser at

hjelperen er det viktigste verktøyet i menneskemøter,

i terapisituasjoner. Erfaringskompetanse viser også

at enkeltmenneskers evne til å vise profesjonell

kjærlighet, ved å være medvandrere som bryr seg,

viser velvilje, tåler smerte og løfter ressurser, bidrar til

heling for barn, unge og voksne som er traumatisert,

selvmordstruet eller sliter på andre måter.

Vårt mandat er å bidra med

inspirasjon, fagutvikling og oppdatert

forståelse hos ansatte på alle

nivå som har berøringsflate mot

mennesker som lever vanskelige

liv, knyttet til vold, overgrep,

traumatisk stress, utviklingstraumer,

selvmordsfare og migrasjonshelse.

Et slikt senter innebærer forpliktelser for de ansatte;

på mot, initiativ, inspirasjon og engasjement,

nysgjerrighet og vilje til nytenkning.

Faghjertet

RVTS-faghjerte har mange fasetter og mange

rom. Det er en målsetting at kunnskapsgrunnlaget

skal være dynamisk og reflektere mange ulike

perspektiver i et svært komplekst landskap. Dette

kunnskapsgrunnlaget er valgt for å gi flest mulig

fagblikk til det å istandsette til gode menneskemøter

for barn og ungdom.

Kunnskapsgrunnlaget springer ut fra

våre verdier og vårt menneskesyn.

Det vi presenterer her er kjernestoff, grunnlaget for

videre fagpåfyll og fagutvilking.

Det er ikke dogmatisk eller statisk. De utvalgene vi

har gjort representerer grunnpilarer i vår fagforståelse

basert på våre grunnverdier og vår menneskesyn.

Et forbilde for oss når det gjelder mot til å omsette

avansert kunnskap til forståelig og praksisnært

budskap, er Daniel Siegel. Denne ekstremt

kunnskapsrike forskeren har noen av de mest

treffsikre, enkle budskap om kompliserte temaer.

For å forsøke å favne hele mennesket og ha så

mange som mulig fagblikk på de ulike fasettene

i et menneskeliv, er det viktig med et bredt

kunnskapsgrunnlag som involverer mange ulike

fagdisipliner. Vi er opptatt av fag som bygger og forstår

krenkelsens psykologi, veier til helhet, hvordan bygge

mennesker, organisasjoner/systemer og samfunn

der barn og unge kan utvikle seg og utfolde seg, tross

skader og traumatiske opplevelser.

I dette arbeidet betyr også fortellingene fra dem som

kjenner hvor skoen trykker, mye. Våre mottakere av

tjenester er primært hjelperne, men i andre hånd:

Barn og unge, foreldre og andre voksne som mottar

hjelp. De tre store for oss i denne perioden har vært,

Bruce Perry, Howard Bath og Daniel Siegel.

Howard Bath:

Voksnes primære oppgave er å gi barn og unge den

trygghet de trenger. Barn som er utsatt for vold,

overgrep og/eller omsorgssvikt er ofte redde og

stressaktiverte. De trenger voksne som ikke finner

feil, men som forsøker å forstå hva de har opplevd.

Bath introduserer de tre pilarene; trygghet, relasjon

og affektregulering.

38


Bruce Perry:

– Vi står overfor et alvorlig valg, sier Perry. Vi vet

hjernen er skapt for relasjoner, mens samfunnet

mer og mer legger opp til isolasjon. Traumet vil

isolasjon. Men det leges kun i relasjonen. Dette vil få

konsekvenser for måten vi gir hjelp på. Dette krever

nærværende relasjonsbyggere som gir trygghet. På

den måten kan vi påvirke hjernens utvikling ved å

gi krenkede barn det de ikke har fått i oppveksten

- Trygghet, forutsigbarhet, god rytme, hjelp til å

regulere følelser og gode relasjoner, understreker

Perry.

Bruce Perry har arbeidet som terapeut og forsker

i nevrobiologi og på barns psykiske helse. Han er

regnet som en av de fremste ekspertene i verden

på dette området. Dr. Perry er knyttet til “ The

Child Trauma Academy” og er dessuten professor

på “Northwestern University School of Medicine” i

Chicago. I tillegg har han de siste årene reist verden

rundt for å presentere denne mellommenneskelige

nevrobiologien.

Daniel Siegel:

Den store oppgaven er integrering. På innsiden,

i hjernen, horisontalt mellom høyre og venstre

hjernehalvdel, sansemottak, kreativitet og lekenhet,

og logikk, resonnering og meningsdannelse.

Vertikalt fra hjernestamme til korteks, forståelse av

stressaktivering og følelser. En generell bevisstgjøring.

Integrasjon av hukommelse, av selvnarrativ og

opplevelse av mening. Mellommenneskelig integrasjon

og sosial integrering.

39


For å istandsette hjelpere til gode

menneskemøter har vi hentet

kunnskap fra:

Traumeforskning og nevrovitenskap:

RVTS Sør har et grunnleggende oppdrag knyttet til

”psykologiske traumer”. Dette er ikke et entydig

begrep. Det er vanlig å skille mellom Type 1 traumer

og type 2 traumer (Leonore Terr). Med type 1

mener man i hovedsak enkeltstående traumatiske

opplevelser som f.eks naturkatastrofer, ulykker eller

å bli utsatt for en enkeltstående voldshandling. Med

type 2 traumer mener man i hovedsak hendelser

som vedvarer over tid, og som inntreffer i barnealder,

og dermed innebærer en risiko for påvirkning av

hjerneutviklingen. Andre begreper som er brukt om

type 2 traumer er Utviklingstraumer, eller Komplekse

traumer. RVTS Sør har valgt å ha et tydelig fokus på

komplekse traumer i våre kompetanseprogrammer,

ettersom det er slik traumepåvirkning som har det

største negative potensialet, og som i størst grad gir

utfordringer for hjelpetjenestene.

Traumebevisst Praksis

For å forstå traumebegrepet, kan det være til god

hjelp å begynne å se på hva som er allmenne

menneskelige behov.

Behovsperspektivet

Traumeperspektivet kan i noen grad oppfattes som

litt ”trangt”. I økende grad har vi vært opptatt av

hvordan stresspåvirkninger i livet gir utfordringer.

Se

andre

Selvrealisering

Vi slutter oss til Sandra Bloom som sier at ”det er

ikke hva du feiler som er interessant, men hva du

har opplevd”. Vi blir opptatt av menneskers levde

liv, og hvordan deres erfaringer har bidratt til deres

fungering og selvforståelse. Vi er opptatt av et

behovsperspektiv; at menneskers symptomer,

reaksjoner og uttrykk er uttrykk for behov. En av

våre oppgaver er å identifisere hvilke behov dette kan

handle om, og bidra til at de blir dekket. Et eksempel

på dette kan være ”oppmerksomhetssøkende

atferd”. I vårt perspektiv vil dette være å forstå som et

legitimt behov for oppmerksomhet og anerkjennelse.

I vår kunnskapsforståelse har bidrag fra nevrovitenskapene

hatt stor betydning: En hjernebasert

forståelse har vist seg nyttig som fundament for vår

virksomhet. Hvordan livsopplevelser bidrar til å forme

hjernens utvikling, hvordan hjernen fungerer under

stress, og hvordan traumatiserte menneskers hjerner

fungerer til dels annerledes. Sentrale bidragsytere

på dette feltet er Daniel Siegel, Bruce Perry, Allan

Schore, Antonio Damasio, Joseph LeDoux, Barbara

Fredrickson, Lou Cozolino og Jaak Panksepp. Susan

Harts sammenfatninger og forenklinger har vært

nyttige.

Begge disse behovsmodellene skildrer de allmennmenneskelige

behovene. Jmfr. side 42.

Vekst

Anerkjennelse

Kjærlighet og tilhørighet

Relasjon

Trygghet

Eksistens

Fysiologiske behov

Tilpasset etter Maslows behovshierarki av RVTS Sør.

40

Alderfers ERG-teori


”Connections calms”

Daniel Siegel

41

More magazines by this user