Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
- Et magasin for Losby Gods<br />
Kongelig besøk<br />
på Losby Gods<br />
Losby Gods<br />
En herskapelig historie<br />
Aung San Suu Kyi<br />
og Bono på Losby<br />
Mordmysterium<br />
på godset<br />
David Lloyd <strong>Golf</strong><br />
Skandinavias beste<br />
kølletilpasning<br />
Mat<br />
for kongelige ganer<br />
Vil ha Solheim Cup til Norge<br />
Losbys Finn H. Andreassen
Foto: Roger Næss<br />
2
Leder<br />
”Den som har foretatt en reise,<br />
har en historie å fortelle”<br />
Ett år har gått siden forrige utgivelse av Gods og <strong>Golf</strong>, og vi har hatt et spennende og<br />
innholdsrikt år med mange historier å fortelle. Dette er nå den fjerde årgangen av magasinet<br />
vi gir ut på Losby, og vi er stolte av å ha en kanal vi kan formidle våre historier gjennom.<br />
Vi håper vår fortellerglede smitter over på deg som leser!<br />
I årets utgave av gods og golf kan du lese om Finn H.<br />
Andreassen, hele Norges golfpresident og en ekte Losby-fan.<br />
Han forteller om drømmene for fremtiden og om hvorfor<br />
Losby har en spesiell plass i hjertet hans.<br />
Vi har selvfølgelig dokumentert den store begivenheten da<br />
Aung San Suu Kyi og Bono diskuterte fred på Losby Gods.<br />
Plutselig var hele verdens øyne rettet mot et lite sted på<br />
Lørenskog! Også den første kongelige gjesten som har overnattet<br />
på Losby Gods siden Kong Haakon VII, Prinsgemal<br />
Henrik av Danmark, har besøkt oss siden sist. Losby Gods<br />
hadde æren av å være vertskap da den eksklusive vinen fra<br />
hans franske vinslott ble lansert i Norge.<br />
I årets utgave byr vi også på nydelige naturbilder fra Losbydalen,<br />
vi er med på en mystisk aften med herregaardsmord,<br />
og tennene løper i vann når vi leser kjøkkensjef Raymond<br />
Myrviks lekre oppskrifter. På golfsidene titter vi på simulatorer,<br />
kølletilpasning og vi spør: Kan golf være terapi? Historiene<br />
er mange og allsidige, og vi er så stolte av å ha så<br />
mye å fortelle om!<br />
Losby Gods og Losbydalen er først og fremst en kulturarv,<br />
et område og et gods med utrolig mye spennende historie.<br />
Godset ble opprinnelig bygget i 1850, men mange husker<br />
nok godsbygningen som sto og forfalt i perioden 1959 til<br />
1999. I nesten 40 år sto bygningen ensom og forlatt, og forfallet<br />
var enormt. Det var et trist syn for forbipasserende og<br />
en trist epoke i godset stolte historie.<br />
Etter en møysommelig renovering, og med 8000 kvadratmeter<br />
tilbygg, åpnet Losby Gods som hotell og konferanse -<br />
senter i 1999. Siden den gang har vi hatt som visjon å<br />
videreføre storhetstiden, ta vare på minnene og sist, men<br />
ikke minst, skape ny historie for fremtiden!<br />
”Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette<br />
magasinet, håper vi at også du vil ha en<br />
historie å fortelle”<br />
Med vennlig hilsen<br />
Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør<br />
Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
i n n h o l d<br />
PÅ FORSIDEN: Finn H. Andreassen<br />
FOTO: Hanne Kristine Fjellheim<br />
REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim<br />
UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as<br />
TRYKK: CD Du<br />
<strong>Golf</strong> for hodet og hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4<br />
Verdens øyne rettet mot Losby . . . . . . . 6<br />
Nå har Madelén tatt over . . . . . . . . . . . . . . 10<br />
Vil ha Solheim Cup til Norge . . . . . . . . 13<br />
På tur med kamera i sekken . . . . . . . . . . 17<br />
Losbys turkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20<br />
Nå kan du spille Losbys<br />
golfbane på simulator . . . . . . . . . . . . . . . . 22<br />
Losby Gods<br />
– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 24<br />
Kongelig besøk på Losby . . . . . . . . . . . . . . 30<br />
Mat for kongelige ganer . . . . . . . . . . . . . . . . 32<br />
I en klasse for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36<br />
Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . 38<br />
Hvem drepte pianisten? . . . . . . . . . . . . . . . . 42<br />
En smak av Østerdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46<br />
3
<strong>Golf</strong> for hodet og hjertet<br />
Gjennom prosjektet <strong>Golf</strong> som Terapi har Marius Midtsjø og<br />
Jan Erik Skjefstad fått en enda bedre hverdag.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
Prosjektet ble startet opp i 2004 av ildsjeler<br />
med bakgrunn i både idrett og<br />
psykiatri. I dag er det over 16 grupper på<br />
hver seks til ti personer som spiller golf<br />
jevnlig på Romerike og i Oslo. For dem<br />
er golfbanen blitt en arena for å dyrke<br />
fram sin egen mestringsfølelse.<br />
– Det er et kjempebra tilbud. Det er moro<br />
å spille golf, sier Marius Midsjø fra<br />
Lørenskog.<br />
UFORMELT MILJØ<br />
Han er en av deltakerne i prosjektet <strong>Golf</strong><br />
som Terapi, og sammen med kompisen Jan<br />
Erik Skjefstad har de en fleipete tone med<br />
den munnrappe golf-proen David Lloyd.<br />
Jan Erik trekker frem at på tross av all<br />
fleipen er engelskmannen en utrolig flink<br />
trener.<br />
– Han er en uformell fyr med glimt i øyet.<br />
Det er ekstra moro for oss gutta! Men<br />
han passer godt på oss, og sørger for at vi<br />
lærer. Samtidig synes vi det er utrolig fint<br />
å få spille golf her på Losby, sier Jan Erik.<br />
Han har vært med i gruppen i over tre år,<br />
og har ikke planer om å gi seg med det<br />
første. Kompisen Marius er ny av året,<br />
men det mangler ikke på ambisjoner:<br />
– Jeg er snart like god som Jan Erik, bare<br />
vent å se, sier han og ler.<br />
OVER 400 DELTAKERE<br />
Lederen av prosjektet og en av ildsjelene<br />
som holder det gående, er tidligere<br />
direktør i Handelsdepartementet, Olav<br />
Marcussen. Han sier brukerne rekrutteres<br />
fra psykiatriske behandlingsmiljøer innen så<br />
vel primær- som spesialisthelsetjenesten.<br />
– Dette har vokst seg stort ganske raskt.<br />
Jeg og psykiatrisk klinikkoverlege Leif<br />
Roar Falkum begynte forsiktig med å søke<br />
om midler til et slikt prosjekt. Nå har vi<br />
blant annet fått støtte fra Rådet for<br />
Psykisk Helse, Gjensidigestiftelsen og<br />
Røkke-eide The Resource Group, som<br />
har gjort at vi til nå har kunnet hjelpe over<br />
400 personer med psykiske problemer, sier<br />
Marcussen.<br />
Målet er at kommunene og staten skal<br />
involvere seg nok til at de kan gå inn og<br />
være hovedbærere av det finansielle<br />
ansvaret. Per dags dato er 11 av 13<br />
kommuner på Romerike involvert i<br />
prosjektet, og de betaler rundt halvparten<br />
av hver golfgruppes kostnader.<br />
– Vi gir tilbud om to timers trening i uken<br />
til hver gruppe, så kan de selv velge når<br />
de vil være med. Dette skal være en<br />
morsom fritidsaktivitet og ikke en hard<br />
treningsøkt, sier Marcussen og presiserer<br />
at det er også mye av grunnen til at de<br />
valgte golf til terapi-gruppene.<br />
ILDSJEL: Olav Marcussen er leder av<br />
prosjektet, og en av ildsjelene som holder<br />
terapigolfen gående.<br />
PENSJONERTE ILDSJELER<br />
Markussen og flere av de andre ildsjelene som<br />
driver prosjektet er pensjonister, men vier<br />
mye av tiden sin til å drive <strong>Golf</strong> som Terapi.<br />
– Vi jobber på frivillig basis, og får ikke noe<br />
betalt. Men det gjør egentlig ingenting, vi<br />
har vært så heldige her i livet at det er<br />
flott å kunne gi noe tilbake. I tillegg er det<br />
svært hyggelig med alle de gode tilbakemeldingene<br />
vi får, både skriftlig og muntlig.<br />
Men kona mi synes nok jeg kunne jobbet<br />
litt mindre, sier Marcussen og ler.<br />
GOLF-GUTTA: <strong>Golf</strong> er ikke bare en<br />
sport, men også terapi. (Fra venstre)<br />
Jan Erik Skjefstad, psykisk helsearbeider<br />
i Lørenskog kommune Jon Inge Rudsro,<br />
David Lloyd og Marius Midtsjø.<br />
4
PERFEKSJON: David Lloyd hjelper Marius Midtsjø med å få den perfekte golfsvingen.<br />
OM GOLF SOM TERAPI:<br />
Hovedmålsetningen er at golf skal bli et godt behandlings- og aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Man ønsker å skape<br />
et grunnlag for brukerne til å få en bedre fysisk og psykisk helse samt en sunnere livsstil og en bedre hverdag.<br />
Det etableres grupper på 6-10 brukere inklusive en eller to ledere fra den deltagende institusjon. Gruppene tas hånd om av profesjonelle<br />
golftrenere på golfbane og treningsfelt om sommeren og på avanserte golfsimulatorer innendørs om vinteren. Opplæringen finner sted<br />
to timer én gang i uken på årsbasis, og varigheten er cirka 1,5 år pr. gruppe.<br />
Prosjektgruppens sammensetning<br />
Spesialist i psykiatri - Leif Roar Falkum<br />
Statsautorisert revisor - Jacob Berger<br />
Rektor - Iver Husum<br />
Siviløkonom - Kjell O. Kran<br />
Siviløkonom - Olav Marcussen<br />
Ønsker din bedrift å sponse <strong>Golf</strong> som Terapi?<br />
Kontakt:<br />
<strong>Golf</strong> som Terapi<br />
v/ Olav Marcussen<br />
Mobil: 90 09 24 10<br />
E-post: olav_marcussen@hotmail.com<br />
5
Verdens øyne<br />
rettet mot Losby<br />
STORFINT BESØK: U2s Bono<br />
og Aung San Suu Kyi på vei inn til<br />
paneldebatt med utenriksminister<br />
Jonas Gahr Støre. Her ved Meyersalen<br />
på Losby Gods.<br />
6
Presse fra hele verden var til stede da fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi<br />
og vokalisten i U2, Bono, møttes på Losby Gods under fredsmeklerkonferansen<br />
Oslo Forum.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
Hun kunne knapt valgt et bedre tidspunkt<br />
å komme til Norge på. I juni er Losbydalen<br />
en irrgrønn opplevelse med<br />
blomsterenger så langt øyet kan se. Mon<br />
tro hva Aung San Suu Kyi tenkte da hun<br />
ble kjørt med politieskorte innover den<br />
svingete og vakre Losbyveien? Tenkte hun<br />
med undring på dette fredelige lille<br />
landet, så langt borte fra der hun kommer<br />
fra, som har hjulpet henne å sette fokus<br />
på sitt land og folk? Raftoprisen og Nobels<br />
fredspris fra henholdsvis 1990 og 1991<br />
har gjort at Burmas store heltinne har<br />
blitt et kjent navn i verdenssamfunnet.<br />
Én ting er i hvert fall<br />
sikkert, Aung San Suu Kyi<br />
uttrykte genuin glede over<br />
å være i Norge for aller<br />
første gang, og over å få<br />
møte det norske folk. Noe<br />
av det første hun sa da<br />
hun satt i paneldebatten med artisten<br />
Bono og utenriksminister Jonas Gahr<br />
Støre i Meyersalen var nettopp dette:<br />
– Jeg vil først få lov til å takke det norske<br />
folk. Dette landet har en helt utrolig<br />
dedikasjon til fred, demokrati, med -<br />
menneskelighet og rettferdighet, sa Suu Kyi.<br />
Etter at hun ble satt i husarrest i Rangoon<br />
i 1989 har den vevre kvinnen sittet av og<br />
på i husarrest i sitt eget hjem i nesten 20<br />
år. Med sin ikke-voldelige ideologi har<br />
hun kjempet for demokratiet i hjem landet<br />
sitt, men i mai <strong>2012</strong> kom hun endelig inn<br />
som parlamentsmedlem i Myanmar<br />
(tidligere Burma). Militærjuntaen som<br />
styrer landet har selv begynt en reform<br />
mot et demokratisk styre.<br />
SKREV SANG TIL SUU KYI<br />
Bono fra U2 var også til stede under fredskonferansen<br />
Oslo<br />
Forum. Han nærer<br />
et helt spesielt bånd<br />
til den burmesiske<br />
demokratiforkjemperen.<br />
I 2000 ga U2<br />
ut låta «Walk On»<br />
etter et samarbeid<br />
med Amnesty International.<br />
Den ble<br />
opprinnelig laget til ektemannen til Suu<br />
Kyi, Michael Aris, men ble senere dedisert<br />
til demokratiforkjemperen selv. «Walk<br />
on» handler om Suu Kyis lange fravær fra<br />
familien. Aris døde av kreft i 1999, fire år<br />
etter at han sist hadde sett Suu Kyi, ettersom<br />
han ble nektet innreise til landet.<br />
Sangen ble skrevet av U2 i 2000 og<br />
– Dette landet har en<br />
helt utrolig dedikasjon<br />
til fred, demokrati,<br />
medmenneskelighet<br />
og rettferdighet.<br />
historien ble fortalt fra ektemannens<br />
ståsted. Siden har Bono reist rundt med<br />
hele turneer dedisert til Suu Kyi, og på<br />
den måte satt fokus på situasjonen i<br />
Myanmar.<br />
– Jeg tror at militære ledere til en viss<br />
grad er forfengelige, og jeg tror de liker å<br />
se og høre hva som sies om dem ute i<br />
verden. Derfor er jeg er sikker på at de fikk<br />
med seg brølene fra menneskemengden på<br />
våre konserter. De ropte på demokrati for<br />
Myanmar, sa Bono.<br />
Det var første gang Bono og Aung San<br />
Suu Kyi møttes, og under pressekonferansen<br />
i biblioteket måtte Bono inn -<br />
rømme at han hadde vært svært nervøs<br />
før han endelig skulle møte henne.<br />
– Jeg er «starstruck», og jeg håper at jeg<br />
klarer å passe på nervene før vi skal spille<br />
konsert for henne i kveld, sa Bono.<br />
TROR PÅ DIALOG OG SAMARBEID<br />
Tilstede på fredskonferansen var også<br />
tidligere juntaledere fra den myanmarske<br />
militsen. Suu Kyi fikk derfor spørsmål fra<br />
de mange fremmøtte journalistene om<br />
hvordan det var å samarbeide med sine<br />
tidligere fangevoktere.<br />
7<br />
VELKOMST: Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble ledsaget inn på Losby av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Her med Losby Gods’ direktører<br />
Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Fjellheim.
PRESSEKONFERANSE: Presse fra hele verden var til stede<br />
under pressekonferansen med Bono og Aung San Suu Kyi.<br />
– Dialog og samarbeid er eneste veien<br />
fremover mot endring, sa hun og understrekte<br />
at hun har tro på presidentens<br />
løfter om reformer og forandring. Samtidig<br />
ba hun om at det internasjonale<br />
samfunnet følger med i overgangsfasen.<br />
Suu Kyi var også opptatt av at hun ikke<br />
bar noe nag til militæret. Hun er opptatt<br />
av å tilgi, og bevege seg fremover med<br />
demokratiprosessen i landet.<br />
– Jeg har bestandig hatt tro på mine<br />
fangevokteres medmenneskelighet. I tillegg<br />
var det min far som grunnla den<br />
burmesiske hæren, så jeg vokste opp til å<br />
elske militæret – ikke hate det, sa Suu Kyi<br />
til nesegrus beundring fra Bono.<br />
AUTOGRAFJEGERE: Presse og autografjegere<br />
hadde samlet seg utenfor hovedinngangen til<br />
godset. Mens Aung San Suu Kyi trygt ble<br />
geleidet inn i en ventende bil, tok Bono seg god<br />
tid til journalistene og den ventende fansen.<br />
Han fortalte at da den tidligere<br />
amerikanske presidenten Bill Clinton<br />
ønsket å invitere Nord Irlands Sinn Feinleder<br />
Gerry Adams og IRAs Martin<br />
McGuiness til USA for fredssamtaler, var<br />
Bono og U2 fullstendig i mot. Det kommuniserte<br />
de også tydelig til presidenten.<br />
8
– Men Clinton gjorde det likevel, og i ettertid<br />
ser vi at både Adams og McGuiness<br />
har gjort en god jobb for forsoning. Vi tok<br />
fullstendig feil. I ettertid ser vi at evnen til<br />
å tilgi og føre dialog er en gave, sa han.<br />
GRATISKONSERT I DUBLIN<br />
Etter pressekonferansen med presse fra<br />
hele verden, ble Bono, Suu Kyi og Støre<br />
servert lunsj i Fruens sal i gamlegodset. I<br />
selskap med blant annet representanter<br />
for Oslo Forum, UD og den tidligere<br />
svenske statsministeren Carl Bildt, fikk de<br />
servert en treretters lunsj med friske<br />
norske råvarer. Senere reiste både Bono<br />
og Suu Kyi til Irland med hans privatfly,<br />
der fredsprisvinneren ble hedret med<br />
Amnestys «Ambassador of Conscience»-<br />
pris for sitt engasjement i Myanmar.<br />
Bono overrakk henne prisen under<br />
gratiskonserten «Electric Burma» i Dublin,<br />
der blant annet U2, Damien Rice, Angelique<br />
Kidjo, Vanessa Redgrave, Bob<br />
Geldof og Dublin Gospel Choir var blant<br />
dem som opptrådde.<br />
OM OSLO FORUM:<br />
Oslo Forum er et ledende internasjonalt nettverk av fredsmeklere. Den årlige freds -<br />
konferansen har blitt avholdt på Losby Gods siden forumets første møte i 2003.<br />
Oslo forum er et resultat av et samarbeid mellom det norske Utenriksdepartementet<br />
og det Genève-baserte Centre for Humanitarian Dialogue. Konferansen samler<br />
fredsmeklere, beslutningstakere, analytikere og eksperter fra en rekke land. Oslo<br />
forum avholdes årlig i Oslo, men suppleres av mindre regionale konferanser i Afrika,<br />
Asia og Midtøsten.<br />
Siden 2003 har en rekke høytstående personer besøkt Norge og Losby Gods for å<br />
delta på Oslo forum. Losby Gods er stolte av å ha tatt i mot personer som:<br />
•Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi <strong>2012</strong><br />
•Artist Bono <strong>2012</strong><br />
•Tidligere finsk president og fredsprisvinner Martti Ahtisaari 2005/2007<br />
•Tidligere generalsekretær av FN og fredsprisvinner Kofi Annan 2007<br />
•Tidligere president av Iran, Mohammad Kathami 2008<br />
•Tidligere statsminister i Sverige, Carl Bildt 2003/2004/<strong>2012</strong><br />
•Direktør i Human Rights Watch og tidligere spesialrådgiver for FNs<br />
visegeneralsekretær for konfliktløsning, Jan Egeland 2003/2007/2008<br />
•Tidligere miljøvernminister og utviklingsminister, Erik Solheim<br />
2003/2004/2005/2006/2009/2010/2011<br />
•Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre 2006/2008/2009/2010/2011/<strong>2012</strong><br />
•Ærespresident i Centre for Humanitarian Dialogue; EUs representant for felles<br />
utenriks- og sikkerhetspolitikk, og generalsekretær for både Rådet for Den<br />
europeiske union og Den vesteuropeiske union, Dr. Javier Solana 2006/2010<br />
9
Oldemor jobbet på godset:<br />
Nå har Madelén<br />
tatt over<br />
Det var først etter at servitør Madelén Nordli (18) begynte å jobbe på<br />
Losby Gods at hun fant ut at hennes oldemor hadde arbeidet på samme<br />
sted.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
– Det gjør at Losby har et helt spesielt sted i hjertet mitt. Jeg<br />
møtte aldri min oldemor, men jeg føler at jeg har et ekstra sterkt<br />
bånd til henne nå som vi har delt arbeidsplass, sier Madelén.<br />
Hennes oldemor, Edel Marie Olsen, gikk bort i 1992, bare 64 år<br />
gammel. Men i sine yngre dager var hun tjenestepike for selveste<br />
fruen på Losby Gods, Kathrine Boeck.<br />
– Hun gjorde alt fra å skrubbe gulv til å dekke bordet, og hun var<br />
nær fruen på sine eldre dager. Da jeg fant ut at oldemor hadde<br />
jobbet her ble jeg kjempegira, og begynte<br />
å lete opp gamle bilder i fotoalbumene<br />
til oldefar, sier 18-åringen.<br />
ARBEIDET FOR FRUEN<br />
I TRE ÅR<br />
Edel Marie begynte å jobbe på Losby i<br />
1940, da hun fikk jobb gjennom sin<br />
tante Eli Tangen. Eli var kjent som en<br />
av fruens meste tiltrodde, og fruens<br />
krybbe som står i andre etasje i den<br />
gamle delen av godset ble gitt til nettopp Eli Tangen da hun<br />
ventet sitt første barn.<br />
– Det er spesielt morsomt at jeg fant ut at hun er med på bildene<br />
som henger i Husmannsstuen i restauranten. Når gjester spør<br />
om godsets historie, blir de overrasket og synes det er utrolig gøy<br />
når jeg peker opp på de gamle bildene og sier «der ser du<br />
oldemoren min», sier Madelén.<br />
VIL AT ALT SKAL VÆRE PERFEKT FOR GJESTENE<br />
Den ressurssterke 18-åringen har jobbet på Losby siden 2010<br />
som lærling, og har siden blitt en unik person i Losbys<br />
persongalleri. Hun liker jobben sin så godt at hun helst vil være<br />
på Losby døgnet rundt, og sine<br />
kolleger omtaler hun som familie.<br />
– Da vil jeg at ting skal være<br />
perfekt for gjestene, akkurat som<br />
jeg forestiller meg at oldemoren<br />
min ville at det skulle være.<br />
– Jeg føler spesielt et ekstra ansvar<br />
når jeg jobber i gamlegodset.<br />
Da vil jeg at ting skal være<br />
perfekt for gjestene, akkurat som<br />
jeg forestiller meg at oldemoren<br />
min ville at det skulle være.<br />
Gjestene mine skal ha det så<br />
godt som overhodet mulig, så jeg<br />
jobber ekstra hardt. Men innimellom blir jeg beordret hjem av<br />
sjefene mine. Jeg kan jo ikke flytte inn her, sier 18-åringen og ler.<br />
– Det at oldemor jobbet sammen med Eli Tangen gjorde at hun<br />
alltid hadde det veldig bra på godset. Hun ble passet godt på,<br />
sier 18-åringen.<br />
I tre år arbeidet Edel Marie for fruen, men sluttet da hun ble<br />
gravid. Hennes ektemann, Oddvar Olsen, jobbet på sagbruket<br />
på Losby, og var også fra en av husmannsplassene. Etter hvert<br />
fikk Oddvar seg jobb i Oslo, og familien flyttet til Vallerud.<br />
Nå gjør Madelén ære på familiens historie ved å være med i NM<br />
for servitørlærlinger. Hun har kvalifisert seg for Oslo Cup og<br />
jobber hardt for å nå til toppen.<br />
– For meg er det bare en plassering som gjelder. Det er førsteplassen,<br />
sier hun og smiler.<br />
STOLT OLDEBARN: Madelén holder<br />
bildet av sin oldemor Edel Marie (til høyre).<br />
Sammen med en venninne står hun der<br />
fontenen utenfor hovedinngangen er i dag.<br />
10
11
12
Losbys Finn H. Andreassen:<br />
Vil ha Solheim Cup<br />
til Norge<br />
Da Finn H. Andreassen ble president i Norges<br />
<strong>Golf</strong>forbund satte han seg et mål. Han skal hente<br />
hjem Solheim Cup til Norge.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
– Det er kanskje et hårete mål, men hvis du ikke forsøker klarer<br />
du det heller ikke, sier Andreassen og smiler.<br />
Men 68-åringen er ingen nybegynner med å sette seg store mål.<br />
Den tidligere styrelederen i Losby <strong>Golf</strong> -<br />
klubb har vært med på å bygge opp TV2<br />
fra kanalens spede barndom, som både<br />
program- og viseadministrerende direktør.<br />
Han har vært nyhetssjef i NRK, og han<br />
har skrevet flere bøker og filmmanuskripter.<br />
– Det er mange som har hevet øyenbrynene<br />
over Solheim Cup-ambisjonen.<br />
Men vi er på rett vei, og vi er i ferd med å gå opp løypa frem til<br />
en søknad. Forbundet ønsker Solheim Cup til Norge i 2019, og<br />
da må vi søke senest i 2015. Det er mange ting som skal klaffe<br />
for at det skal gå, men forutsetningene er på vår side, sier<br />
Andreassen.<br />
VIL FÅ SKI-VM TIL Å BLEKNE<br />
Solheim Cup, som ble grunnlagt i USA av den utvandrede nordmannen<br />
Karsten Solheim, har nemlig aldri vært lagt til Norge.<br />
Cupen er den største i sitt slag for kvinnelige golfspillere, og er<br />
et arrangement som vil få ski-VM til å blekne. Ifølge Andreassen<br />
er sportsarrangementet opptil ti ganger større mediamessig, og<br />
cupen blir vist på alle store kanaler i USA og Europa. Ring -<br />
virkningene for lille Norge kan dermed bli store.<br />
– Og det er jo slik at<br />
hvis man åpner kjeften<br />
blir man valgt til noe,<br />
sier han og ler.<br />
– Ettersom Solheim Cup har norske aner, har det vært et ønske<br />
om å få turneringen hit. Andre generasjon Solheim er nemlig<br />
svært opptatt av Norge. I tillegg har vi en av verdens beste<br />
kvinnelige golfspillere, Suzann Pettersen, som er en vanvittig bra<br />
ambassadør for landet vårt. Nå må vi<br />
bare overbevise norske politikere, og få<br />
dem til å forstå hvor stort dette er, sier<br />
Andreassen.<br />
Men Solheim Cup er ikke den eneste<br />
hjertesaken den engasjerte 68-åringen<br />
har som president i <strong>Golf</strong>forbundet. Hans<br />
ambisjon er at golf skal vokse som sport,<br />
og Andreassen er hellig overbevist om at<br />
interessen vil komme dersom forbundet kan dyrke frem flere<br />
gode talenter. På tross av at Suzann Pettersen er en av verdens<br />
beste, mangler Norge en tilsvarende spiller på herresiden.<br />
– Vi må jobbe frem noen mannlige elitespillere, og for å klare det må<br />
vi endre sportsstrategien vår. I tillegg ønsker vi å bli mer synlige i<br />
media, samt at vi jobber mer med forretningsutvikling. Slik kan vi<br />
bygge opp golf til å bli enda større, sier golfpresidenten.<br />
OMFATTENDE HOBBY<br />
Men hvordan har det seg at en tidligere journalist og mediamann<br />
ender som golfildsjel, styreleder i Losby <strong>Golf</strong>park og president i<br />
Norges <strong>Golf</strong>forbund? På tross av at golfen begynte som en hobby,<br />
har nå sporten endret livet til 68-åringen.<br />
13
– Jeg fattet faktisk ikke særlig interesse for golf før jeg fikk<br />
mitt første sett med køller i 50-årsgave. Derifra har det gått<br />
slag i slag, sier Andreassen.<br />
Han jobbet på den tiden som nyhetsredaktør for Romerikes<br />
Blad, og var bosatt i Lillestrøm. Da Losby åpnet i 1999 ble<br />
derfor den idylliske banen et naturlig valg for Andreassen,<br />
og han ble raskt medlem i klubben.<br />
– Jeg kjente jo allerede til området, og jeg synes Losby er et<br />
helt unikt og vakkert sted. Hobbyen ble mer og mer omfattende<br />
og etter hvert begynte jeg å engasjere meg i blant annet<br />
avtaleverket til klubben. Og det er jo slik at hvis man åpner<br />
kjeften blir man valgt til noe, sier han og ler.<br />
HJERTET LIGGER PÅ LOSBY<br />
Han ble varamann i styret før han ble styreleder i Losby<br />
<strong>Golf</strong>park AS fra 2010 til 2011. Men i 2011 fikk han en henvendelse<br />
fra golfforbundet, etter at han hadde hjulpet dem<br />
med å utvikle en mediestrategi. De ville ha Andreassen til å<br />
bli den nye presidenten i Norges <strong>Golf</strong>forbund.<br />
– Jeg sa at de burde finne noen yngre enn meg. Men de ville<br />
ikke gi seg, så jeg gikk til slutt med på å ta på meg vervet for<br />
to år. Jeg liker utfordringen, og jeg synes det er moro og spennende<br />
å få være med på å påvirke sporten. Det er en del endringer<br />
jeg kan tenke meg å gjøre, så de får heller bremse<br />
meg hvis jeg blir for vill og gal, sier han og smiler.<br />
Andreassen skal sitte som president frem til 2013, og selv<br />
om han ikke kan favorisere en golfbane over den andre i for<br />
eksempel valg om baner til Solheim Cup, er det ikke noe tvil<br />
om hvor hjertet hans ligger.<br />
– Det er på Losby jeg hører hjemme. Det er et fenomenalt<br />
sted, med et fantastisk miljø som er svært lite snobbete.<br />
Hotellet gir stedet en fantastisk ramme, og historien gir<br />
Losby en helt unik karakter. Jeg er stolt av å være medlem<br />
her, og det er mange med meg! Det er på en måte vanskelig<br />
å snakke om Losby uten å bruke superlativer, avslutter golfpresidenten.<br />
14
Den lille golfordboken<br />
GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få<br />
ballen i hullet på så få slag som mulig.<br />
GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum<br />
14 køller i golfbagen når man spiller på banen.<br />
En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum<br />
4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige<br />
land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.<br />
ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette<br />
gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved<br />
å slå ”hole in one”.<br />
EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres<br />
på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen<br />
i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på<br />
par 5-hull.<br />
BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan<br />
man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.<br />
BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel<br />
ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2<br />
slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.<br />
TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.<br />
Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,<br />
med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for<br />
damer.<br />
SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter<br />
alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en<br />
turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er<br />
alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går<br />
da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.<br />
FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet<br />
mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende<br />
eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.<br />
ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.<br />
Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den<br />
vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra<br />
banen.<br />
GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,<br />
der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort<br />
og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke<br />
permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det<br />
kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte<br />
– å slå ballen langs bakken.<br />
GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem<br />
av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber<br />
og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.<br />
HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir<br />
uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De<br />
fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov<br />
å gjestespille på banen.<br />
TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles<br />
med utslagsstedet som beskrevet over.<br />
15
SINNSRO: Stemningsbilde fra sørenden av Mønevann.<br />
16
På tur med<br />
kamera i sekken<br />
Om Losby Gods’ bartender og nattevakt Roger Næss skal koble av,<br />
tar han med seg hundene og kameraet ut i Losbymarka.<br />
Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Roger Næss.<br />
17
– I skogen er det<br />
bare lyden av natur.<br />
Det er ren terapi.<br />
TYNSET: Dette bildet er ikke fra losbydalen,<br />
men fra Savalsjøen tre mil sørvest for Tynset.<br />
– Jeg har kamera i stedet for gevær og fiskestang. Ikke kan jeg skyte, og fisking har<br />
jeg ikke tålmodighet til, sier Næss og ler.<br />
Men øye for motiver har den sindige nord-trønderen. Han har drevet med foto helt<br />
siden han gikk på folkehøyskole på slutten av 70-tallet, og på tross av noen lange<br />
pauser opp i gjennom årene har han alltid hatt et nært forhold til kameraet.<br />
– Nå går det mest i naturfoto. Da jeg var yngre var jeg ikke glad i å komme meg ut<br />
i naturen i det hele tatt, men hundeholdet har gjort meg til en skikkelig friluftsmann,<br />
sier Næss.<br />
Han har to riesenschnauzere, Buffy og sønnen hennes Teddy, som drar ham med ut<br />
i marka. Nå er han oftere å se med ryggsekk og telt enn uten. Da er det praktisk å jobbe<br />
på Losby Gods.<br />
– Ofte går jeg rett fra jobb ut i skogen, og blir en natt eller to. Da får jeg den rake motsetningen<br />
av hva jobben innebærer. Som bartender er det ofte mye mennesker og<br />
musikk, men i skogen er det bare lyden av natur. Det er ren terapi, sier han og smiler.<br />
FROSSET SKJØNNHET: Losbydalen<br />
er et vakkert skue året rundt.<br />
18
TÅKE: De varme lysene fra godset viser vei en tåkenatt.<br />
TROFAST FØLGESVENN:<br />
Riesenschnauzeren Buffy<br />
SPEILBILDE: Blåtjern ved<br />
Ramstadslottet er en fredelig plass.<br />
PADDE: Det er et rikt dyreliv i Losbydalen.<br />
19
UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har<br />
laget unike turkart for losbydalen.<br />
Losbys<br />
turkart<br />
Skiløyper, turstier, sykkelveier, rasteplasser, badebrygger og fiskerike<br />
vann frister dersom du tar deg turen innover Losbydalen.<br />
Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim<br />
– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!,<br />
sier Elisabeth Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.<br />
Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje<br />
ikke kjenner så godt til de fantastiske mulighetene dalen<br />
har. Losbydalen har i århundrer vært et yndet utfartssted for befolkningen<br />
i nærområdene, og dalen<br />
er en ekte naturperle med sine dype<br />
skoger, vakre innsjøer og utallige<br />
turveier. Naturen inviterer til fysisk<br />
fostring året rundt.<br />
- En og annen elg har jeg<br />
møtt på underveis også,<br />
men det er bare stas!<br />
FIRE TURKART<br />
Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart og skikart,<br />
for Losby Gods for at så mange som mulig skal få oppleve den<br />
vakre naturen. I Losbydalen er det utallige muligheter enten du<br />
vil ut en kort tur eller ta beina fatt på en dagstur.<br />
– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig<br />
helt utrolig at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen<br />
så nære Oslo by, sier Elisabeth.<br />
Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet,<br />
løpt og stavet seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun<br />
elsker naturen i Losbydalen og benytter seg av den så ofte hun<br />
kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og kjenner skogen godt.<br />
– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen<br />
elg har jeg møtt på underveis også, men det er<br />
bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.<br />
POPULÆRT<br />
Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til<br />
gjestene for første gang i juli 2010. Lokalavisen<br />
Romerikes Blad opplyste om at det var gratis<br />
turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene fikk raskt<br />
bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. Andre opplag<br />
ble trykket bare én måned etter første opplag.<br />
– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene,<br />
har vi delt ut over 4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at<br />
flere mennesker får ta del i den vakre naturen vi har her ute i<br />
Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier Elisabeth fornøyd.<br />
Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse<br />
kartene, sier hun.<br />
Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons -<br />
området og er gratis.<br />
20
Nå kan du spille<br />
Losbys golfbane<br />
på simulator<br />
Da innendørssenteret til David Lloyd <strong>Golf</strong> skulle<br />
oppgradere simulatorene sine, fikk de like så godt et<br />
amerikansk firma til å lage banen til Losby digitalt.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
– Det er en kjempesuksess! Før hadde vi baner folk aldri hadde<br />
spilt på i virkeligheten. Da kunne de ikke relatere til banen på<br />
samme måte som de kan nå, sier butikksjef Elin Ingvaldsen.<br />
Det hadde lenge vært et behov for oppgradering av simulatorene<br />
på det innendørs golfsenteret på Losby.<br />
Det var lenge siden softwaren var byttet ut,<br />
og spillerne begynte å bli lei av å spille på<br />
de samme banene. I 2011 satte dermed<br />
David Lloyd <strong>Golf</strong> i gang et kjempeprosjekt.<br />
– Vi fløy inn en gruppe med mennesker<br />
fra USA. De kom hit og markerte en hel<br />
haug av GPS-punker for å få de rette kurvene<br />
i landskapet. I tillegg var det med en<br />
fotograf som fotograferte hele banen, 360 grader, hver 20. meter,<br />
sier Ingvaldsen.<br />
BANER FRA HELE VERDEN<br />
I februar <strong>2012</strong> sto simulatorene klare til bruk. De ble raskt en<br />
suksess, med sin naturtro gjengivelse av golfbanen. Ingvaldsen<br />
kan fortelle at de nå kan arrangere klubbmesterskap på simulatorene<br />
om vinteren.<br />
– I tillegg kjører vi Losby Winter Tour, et konsept der vi velger<br />
en ny bane hver uke. Deltakerne kan velge å spille den utvalgte<br />
banen så mange ganger de vil i løpet av en uke, og deres beste resultat<br />
blir stående. Til slutt går det inn i sluttspill og finale i løpet<br />
av vinteren, sier hun.<br />
– I tillegg var det med en<br />
fotograf som fotograferte<br />
hele banen, 360 grader,<br />
hver 20. meter.<br />
Men dersom du er lei Norge og<br />
vinterhalvåret, finnes det også en<br />
rekke andre baner du kan velge<br />
mellom. På simulatorene finner du<br />
baner fra hele verden, fra St. Andrews<br />
i Skottland til baner på<br />
Hawaii.<br />
SNOOKER OG DART<br />
Dersom golf ikke er for deg, finner du også andre alternativer i<br />
innendørssenteret. D et finnes både snookerbord og dart, i tillegg<br />
til at det ofte vises sport på storskjerm.<br />
– I tillegg har vi alltid noe godt å bite i eller drikke på. Her er det<br />
rom for alle, enten du spiller golf eller ikke, sier Ingvaldsen og<br />
ønsker velkommen.<br />
NATURTRO: Simulatorene med Losbys bane ble raskt en suksess. Med sin naturtro gjengivelse av golfbanen kan spillerne sammenligne sin presentasjon<br />
på banen og på simulatorene. Her ser vi et bilde fra simulatoren, med godset i bakgrunnen.<br />
22
ØNSKER VELKOMMEN: Butikksjefen for<br />
David Lloyds Proshop, Elin Ingvaldsen, er et<br />
kjent fjes for golferne på Losby. Hun ønsker<br />
alle velkommen, enten du er golfer eller ei.<br />
Innendørssenteret ligger i kjelleren<br />
til godset, og er åpent fra midten av<br />
oktober til april/mai.<br />
ÅPNINGSTIDER:<br />
Mandag til torsdag: 10–23<br />
Fredag: 10–21<br />
Helger: 10–20<br />
23
Godseierinnen Kathrine Boeck<br />
i hovedinngangen på Losby Gods<br />
på slutten av 1800-tallet.<br />
LOSBY GODS<br />
– En herskapelig historie<br />
Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var innføringen<br />
av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.<br />
Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim<br />
24
Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,<br />
holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe<br />
bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble<br />
funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på<br />
at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Losbyområder<br />
nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga i<br />
Losby.<br />
Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,<br />
Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte<br />
jordbruket som før.<br />
Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.<br />
Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felleseierene<br />
var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende altertavlen<br />
til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbys<br />
eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midten<br />
av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio døde<br />
tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.<br />
Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.<br />
Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.<br />
MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN<br />
Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev<br />
Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset<br />
ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder<br />
som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen<br />
hadde han 16 sager på Strømmen.<br />
Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev<br />
plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.<br />
Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene<br />
rundt.<br />
Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og trelasteksportør.<br />
Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.<br />
GODSBYGNINGEN OPPFØRES<br />
Laasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to svigersønner<br />
kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes,<br />
Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av Losby<br />
Bruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt til<br />
et trelastfirma i Fredrikstad.<br />
Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet.<br />
Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. Losby<br />
Bruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds -<br />
skoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856.<br />
Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svogrene,<br />
som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Bruk<br />
gikk inn i sin største og kanskje beste glanstid.<br />
DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK<br />
I januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg med<br />
datteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods og<br />
flyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne.<br />
Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til<br />
å se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tok<br />
vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen til<br />
sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tillegg<br />
malte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkanlegg<br />
med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, basseng<br />
med springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senere<br />
bygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket.<br />
ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS<br />
Å jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt på<br />
den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby hadde<br />
en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye av<br />
grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk<br />
lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene og<br />
sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,<br />
Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom<br />
fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens<br />
eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret<br />
til Losby Gods i 1893.<br />
Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det<br />
var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.<br />
25
Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.<br />
en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved.<br />
De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet i<br />
hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnen<br />
til at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin godseier<br />
gjennom hele livet.<br />
LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER<br />
Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første<br />
ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiode<br />
og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn.<br />
Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel -<br />
klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Holland<br />
da hun besøkte Norge i 1922.<br />
DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS<br />
Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like<br />
ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sangomsust<br />
selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og<br />
fremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong Haakon<br />
VII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktterrenget<br />
rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”underholdes”<br />
med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og<br />
ingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren.<br />
En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og<br />
nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåtte<br />
feiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skue<br />
det må ha vært!<br />
Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys<br />
24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker av<br />
pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred<br />
Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene hadde<br />
reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt frem<br />
til godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det seg<br />
ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de fine<br />
pelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Når<br />
følget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tatt<br />
imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp den<br />
frosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste -<br />
værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter bar<br />
de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare til<br />
kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet<br />
prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet.<br />
Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikk<br />
greie på dette.<br />
Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.<br />
Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde<br />
tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imens<br />
fintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet<br />
sengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes<br />
klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å servere<br />
gjestene underveis på ferden.<br />
Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene<br />
etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:<br />
26
■1<br />
■2<br />
■3<br />
Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte<br />
godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.<br />
Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt.<br />
En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.<br />
■1<br />
”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få<br />
stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste -<br />
pikene.<br />
KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”<br />
Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn.<br />
Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen<br />
andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helt<br />
til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, og<br />
hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med på<br />
Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var<br />
hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle<br />
henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales<br />
Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etter<br />
seg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på Losby<br />
Gods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet til<br />
Kathrine Boeck på Losby Gods.<br />
Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høytstående”<br />
menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjakt<br />
flere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte.<br />
■2<br />
■3<br />
Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz<br />
Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger<br />
inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun var<br />
veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjoner<br />
mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for<br />
oppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene<br />
og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på<br />
bordet og måtte stå på helt korrekt sted.<br />
Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje.<br />
Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestene<br />
før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne de<br />
lukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalen<br />
og dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane.<br />
Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest.<br />
Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser det<br />
ut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttet<br />
på smørknivene våre en gang...<br />
MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING<br />
Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var<br />
en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans<br />
venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godset<br />
sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstelninger<br />
på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange liker<br />
å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfull<br />
bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produktive<br />
og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltak<br />
eller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart.<br />
Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.<br />
27
Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil frem<br />
til begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mente<br />
det var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjæringene og<br />
malte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden.<br />
28
Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvede<br />
eiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Katrines<br />
familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake til<br />
Losby Gods.<br />
TIDEN SOM ENKE<br />
Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant<br />
annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen<br />
var på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom<br />
og sine ansatte.<br />
Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig<br />
dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig<br />
fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var<br />
fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde<br />
hatt i så mange år mens hennes mann levde.<br />
2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS<br />
Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg<br />
ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå som<br />
normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var<br />
trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.<br />
En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som jobbet<br />
på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en hel<br />
dag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om<br />
farene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og små<br />
schnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom delte<br />
tyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble<br />
sendt til Grini (norsk fangeleir).<br />
DEN SISTE HVILE<br />
Kathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gammel<br />
og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørt<br />
han fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde<br />
på et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften<br />
mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne.<br />
Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående<br />
tomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært.<br />
Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en<br />
familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres grav<br />
er hentet fra Krokvatn i Losbydalen.<br />
■<br />
Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget der<br />
siden 1861.<br />
■1<br />
■2<br />
■3<br />
■4<br />
■1<br />
■2<br />
Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte<br />
hele somre ute på godset.<br />
Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter<br />
år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.<br />
■3<br />
■4<br />
Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.<br />
Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for<br />
mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte<br />
litt ensomt for ”Fruen”.<br />
29
Kongelig<br />
besøk på<br />
Losby<br />
For første gang siden selveste Kong Haakon<br />
bodde på godset, fikk Losby Gods kongelig<br />
overnattingsbesøk i januar 2011.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
– Et utrolig flott sted dere har her. Virkelig vakkert, sa Prins<br />
Henrik av Danmark da han fikk en historisk omvisning i det<br />
gamle godset av direktør Heidi Elisabeth Fjellheim.<br />
Prinsgemalen, ektemann av Dronning Margrethe, besøkte<br />
Losby Gods i forbindelse med den eneste offisielle Winemakers<br />
Dinner han noensinne har gjennomført. Han har et<br />
eget vinslott i Frankrike kalt Château de Cayx, og da vinen<br />
hans skulle lanseres i Norge tok Prinsgemalen selv turen til<br />
Losby for å presentere den. Det var vinimportøren Palmer,<br />
med Hege Svensson i spissen, som tok initiativet til<br />
Prinsgemalens besøk.<br />
– På tross av at Prinsen var svært travel, med blant annet<br />
Dronning Margrethes feiring av sine 40 år på tronen, tok han<br />
seg tid til å komme til Norge for lanseringen. Siden han er en<br />
del av det danske kongehuset skal han jo egentlig ikke representere<br />
privat business, men han tok seg en frihet denne<br />
gangen. Det er derfor den eneste Winemakers Dinner han<br />
har gjennomført som kongelig, sier Svensson.<br />
INVITERTE KOKKENE TIL DANMARK<br />
En Winemakers Dinner er når eieren og vinmakeren er til<br />
stede og presenterer vinen, samt svarer på spørsmål. De 80<br />
personene som var til stede under middagen i Fruens sal var<br />
spesialinviterte av Palmer.<br />
– I etterkant kan vi vel si at dette var et av de mest vellykkede<br />
arrangementene vi noen gang har hatt. Tilbakemeldingene fra<br />
Prinsgemalens nærmeste medarbeidere er overveldende<br />
positive. Faktisk var de så fornøyde med maten at kokkene<br />
ved Losby Gods er invitert til København for å servere den<br />
samme menyen, med norske råvarer, til lanseringen av den<br />
nye årgangen til Prinsgemalen, sier Svensson.<br />
Vinene tilbys nå til alle Losby Gods’ gjester, og den mest<br />
eksklusive vinen til Prins Henrik finnes i utvalget: Château de<br />
Cayx Cuvée Majesté, som ble servert under Dronning<br />
Margrethes feiring av 40 år på tronen.<br />
HISTORISK OMVISNING<br />
Selv om Losby Gods er småtterier sammenlignet med slottene<br />
Prinsgemalen vanligvis befinner seg i, var han tydelig imponert<br />
over gamlegodset. Direktør Heidi Elisabeth Fjellheim tok<br />
Prins Henrik med på en historisk omvisning, rom for rom, i<br />
den gamle delen. Ikke minst frydet det ham stort at han var<br />
den andre kongelige i historien som fikk sove i Kong Haakons<br />
seng i Haakon-suiten.<br />
– Vi har Kong Haakons seng fra den gang da han var stamg<br />
jest her på godset. Selv om blant annet det norske<br />
kronprinsparet har vært på besøk her, har de aldri overnattet.<br />
Det var derfor andre gangen en kongelig tok sengen i bruk. Vi<br />
er stolte av at kongehusene fortsatt kommer på besøk til oss,<br />
det gjør oss svært ydmyke, sier Fjellheim.<br />
30
31<br />
KONGELIG BESØK: Prinsegemal Henrik av Danmark (i midten)<br />
lytter interessert mens direktør Heidi Elisabeth Fjellheim forteller<br />
om godsets historie. Sammen med ham er en representant fra det<br />
kongelige danske hoffet.
Mat for<br />
kongelige ganer<br />
Kjøkkensjef Raymond Myrvik var ikke vond å be da han ble spurt<br />
om han kunne sette sammen en meny med norske råvarer til<br />
Prinsegemal Henrik av Danmarks vin.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
Trønderen Myrvik var ikke i tvil: råvarene skulle komme fra<br />
Trøndelag, og menyen skulle reflektere smakene fra hav til fjell.<br />
– Det var jo utfordrende, men det var en oppgave jeg gikk på<br />
med liv og lyst. Det er ikke hver dag man får beskjed om å sette<br />
sammen en spesialkomponert meny til kongelige!, sier Myrvik<br />
og smiler.<br />
FRA HAV TIL FJELL<br />
Dronning Margrethes ektemann besøkte Losby<br />
Gods i forbindelse med lanseringen av vinen<br />
fra Prinsegemal Henriks vinslott Château de<br />
Cayx i Norge (les mer om hans besøk på<br />
godset på side 30–31). Losby ble dermed<br />
første serveringssted i Norge til å servere de eksklusive vinene,<br />
som nå er fast innslag på godsets vinmeny.<br />
– Du kommer langt<br />
med gode råvarer og<br />
litt tålmodighet<br />
– Prinsegemalen var også svært fornøyd med menyen. Jeg snakket<br />
med ham flere ganger i løpet av kvelden, og han ga tydelig uttrykk<br />
for at maten var over all forventning. Som takk fikk jeg en signert<br />
bok av ham. Det må jeg si var en ære, sier Myrvik.<br />
Faktisk var Prinsegemalen så fornøyd at kokkene ved Losby<br />
Gods er invitert til København for å servere den samme menyen,<br />
med norske råvarer, til lanseringen av den nye<br />
årgangen.<br />
OPPTATT AV Å DELE<br />
Nå ønsker Myrvik å dele oppskriftene med<br />
Gods & <strong>Golf</strong>s lesere, slik at også de kan prøve<br />
seg på å lage den kongelige menyen hjemme.<br />
Han forsikrer at man ikke trenger å være kokk for å diske opp<br />
de lekre rettene.<br />
– I menyen vi satte sammen var det blåskjell fra Rissa, sjøkreps<br />
fra Frøya, hjort fra Hitra og ost fra Tingvoll. Norskere enn det<br />
blir det ikke, sier kjøkkensjefen.<br />
FIKK SIGNERT BOK<br />
Men å komponere en perfekt meny til vinen var ikke gjort i en<br />
håndvending. Mange timer med prøving og feiling måtte til før<br />
smakene var perfekte til de forskjellige vinene. Og Myrvik fikk<br />
hjelp av det dyktige restaurantteamet ved godset, som sammen<br />
smakte seg frem til det ferdige resultatet.<br />
– Du kommer langt med gode råvarer og litt tålmodighet. Start i<br />
god tid og følg oppskriften, så kan alle lage denne menyen, sier han<br />
og oppfordrer leserne til å ta med seg et eksemplar av magasinet<br />
hjem.<br />
Bon apétit!<br />
Oppskriftene finner du på neste side.<br />
DELIKAT MAT: Kjøkkensjef Raymond Myrvik<br />
ønsker å dele oppskriftene med Gods & <strong>Golf</strong>s<br />
lesere, slik at også de kan prøve seg på å lage<br />
den kongelige menyen hjemme.<br />
32
33
Mat for<br />
kongelige<br />
ganer<br />
Oppskrift til fire personer<br />
Estragonstekt<br />
sjøkreps<br />
med blåskjellsaus, safran og<br />
grønnsaksjulienne<br />
8 sjøkreps<br />
50 g smør<br />
En bunt frisk estragon<br />
Sjøkrepsen deles på ryggen, nesten<br />
igjennom. Fjern tarmen og skyll kjapt<br />
av i kaldt vann.<br />
Temperer ca. 50 g smør og bland det<br />
med en god skje med kuttet frisk<br />
estragon. Smør dette på sjøkrepsen,<br />
krydre med salt og pepper.<br />
Kutt gulrot, sellerirot og purreløk i<br />
tynne strimler.<br />
BLÅSKJELLSAUS<br />
1 kg friske blåskjell.<br />
2 sjalottløk<br />
½ hvitløk<br />
10-12 hele, sorte pepperkorn<br />
2 laurbærblad<br />
1 dl hvitvin<br />
Skyll blåskjellene. Kutt sjalottløk,<br />
hvitløk og fres i olje sammen med hel<br />
sort pepper og laurbærblad.<br />
Tilsett blåskjellene og 1 dl hvitvin.<br />
Dampes under lokk til skjellene er<br />
åpne. Sil av kraften. Det er den som<br />
skal brukes. Blåskjellene skal spises<br />
med en gang. Det er da de er best.<br />
Hell kraften i en kjele, tilsett 1 dl fløte<br />
og 3–4 safrantråder. La dette trekke<br />
ca. 5 min. og smak til med salt og<br />
pepper. Skum opp sausen med en<br />
stavmikser før servering.<br />
Skinnstekt skrei<br />
på brandade, aspargesbønner<br />
og ribbesjy<br />
Ca. 60 g skrei per person<br />
Salt, 50 g hel sort pepper<br />
BRANDADE<br />
200 g klippfisk (bør vannes ut i<br />
minimum to døgn)<br />
200 g mandelpoteter<br />
1 kinesisk hvitløk<br />
1 dl god olivenolje<br />
En bukett frisk timian<br />
Cajennepepper, Salt<br />
Utvannet klippfisk trekkes i melk,<br />
sammen med mandelpoteter, hvitløk<br />
og en bunt timian. Timianen bindes<br />
opp i en hyssing, slik at den kan tas<br />
ut av kjelen når resten er ferdig. La<br />
dette trekke i kjele til alt er mørt. Sil<br />
av melken, og sett den til sides.<br />
Kjør fisken og potetene i en miksebolle<br />
på svak hastighet. Spe med<br />
olivenolje og litt av den melken som<br />
var igjen etter kokingen til en puré<br />
konsistens. Smakes til med salt og<br />
cajennepepper.<br />
ASPARGESBØNNENE<br />
Kuttes på langs og blansjeres rett før<br />
servering.<br />
RIBBESJY<br />
2 dl rødvin<br />
1 sjalottløk<br />
5–6 pepperkorn<br />
2 dl oksekraft<br />
50 gr ribbefett<br />
Kok inn vin sammen med pepper og<br />
løk. Kokes inn til ca. 1 dl. Tilsett<br />
oksekraften, la dette redusere seg ned<br />
til ca 2 dl. Sil av. Tilsett ribbefett og<br />
smak til med salt og pepper.<br />
Pepperglasert<br />
hjort<br />
med jordskokkpuré, potetfondant<br />
med løkfrikassé,<br />
rosenkål og sjy<br />
Ca. 800 g hjort, gjerne ytrefilet<br />
100 g sort pepper<br />
2 kinesiske hvitløk<br />
50 g smør<br />
Olje til steking.<br />
-<br />
300 g jordskokk<br />
Hønsekraft<br />
½ dl fløte<br />
-<br />
4 store bakepoteter<br />
Oksekraft<br />
Smør<br />
-<br />
200 g rosenkål<br />
100 g stjerneløk<br />
100 g delikatesseløk<br />
100 g vårløk<br />
½ bunt gressløk<br />
Beregn ca. 180 g kjøtt per porsjon.<br />
Alt avskjær legges til side. Det skal<br />
brukes til sjy.<br />
PEPPER<br />
Rist pepper i en tørr panne til det<br />
ryker godt, husk å sette vifta på full<br />
fart. Kjør pepperen i en blender til<br />
den blir helt pulverisert.<br />
Hjorten “sotes” med pepper, brunes i<br />
panne med litt nøytral olje, usaltet<br />
smør og knust hvitløk. Kjøttet brunes<br />
godt på alle sider. Legg det på brett så<br />
det er klart til å stekes i ovnen.<br />
SJY<br />
Stek avskjær av hjorten i den samme<br />
pannen, sammen med mer hvitløk.<br />
Tilsett 1 dl rødvin og reduser ned<br />
(kok inn) til halvparten.<br />
Tilsett 2 dl oksekraft og la det trekke.<br />
Sil av og smak til med salt og pepper.<br />
JORDSKOKK<br />
Skrell jordskokkene og kok dem møre<br />
i hønsekraft. Sil av kraften og kjøres<br />
34
til puré i blender. Spe med litt fløte.<br />
Smak til med salt og pepper.<br />
FONDANTPOTET<br />
Skjær ut poteten etter eget ønske.<br />
Poteten bakes i ovn til de er møre i<br />
en bakk med oksekraft og smør på<br />
180 grader.<br />
ROSENKÅL<br />
Skrell og del den i to, blansjer rett før<br />
servering.<br />
LØKFRIKASSÉ<br />
Vårløk, stjerneløk og rød delikatesse -<br />
løk skrelles. Stek lett i en panne og<br />
tilsett litt smør. Stekes videre til de<br />
blir gyllende. Tilsett finkuttet gressløk.<br />
Smak til med salt og pepper.<br />
Kraftkar fra<br />
Tingvollost<br />
tomatmarmelade med chili og<br />
pumpernickel<br />
Ca. 40 g ost per persjon<br />
Osten får man kjøpt i et utvalg av<br />
Menybutikkene.<br />
TOMATMARMELADE<br />
1kg tomat<br />
500 gr sukker<br />
1 vaniljestang<br />
¼ rød chili<br />
½ sitron<br />
1 appelsin<br />
Tomat, sitron og appelsin kuttes i<br />
biter. Skinnet på tomaten kan være<br />
på, men fjern skall fra sitron og<br />
appelsin. Chilien finkuttes. Skrap<br />
margen på vaniljestangen. Legg alt i<br />
en kjele. Tilsett litt vann og la det<br />
småkoke i 30–40 min. Ta ut vanilje -<br />
stangen når marmeladen er ferdig.<br />
Server osten med avkjølt marmelade<br />
og rugbrød.<br />
Fløterand på<br />
Økologisk<br />
Tjukkmjølk<br />
fra Røros<br />
med mangopuré<br />
5 dl tjukkmjølk<br />
5 dl fløte<br />
100 gr sukker<br />
1 vaniljestang<br />
5 pl gelatin<br />
1 mango<br />
Splitt vaniljestangen i to og skrap ut<br />
margen. Varm opp fløte, sukker,<br />
vaniljemargen og stangen. Legg<br />
gelatin i bløt. Når sukkeret er oppløst,<br />
tilsett gelatin og tjukkmjølken.<br />
Helles i egnede former.<br />
MANGOPURÉ<br />
Mango skrelles, og kjøres deretter i<br />
blender til glatt konsistens.<br />
Søt avslutning<br />
SJOKOLADEMOUSSE<br />
210 g mørk sjokolade<br />
100 g eggeplommer<br />
50 g fløte<br />
5o g sukker<br />
360 g fløte<br />
Smelt sjokoladen i vannbad på svak<br />
varme. Pisk fløten til den har en bløt<br />
konsistens. Eggeplommer, sukker og<br />
fløte piskes over vannbad til det<br />
tykner, piskes deretter piskes denne<br />
blanding kaldt. Vend eggeblandingen<br />
inn i kremen, deretter vendes<br />
sjokoladen inn.<br />
Støpes i egnede former.<br />
PÆRESORBET<br />
500 g pærepuré<br />
150 g sukker<br />
50 g glykose<br />
½ sitron<br />
1 pl gelatin<br />
Varm pærepureen med sukkeret til<br />
sukkeret er oppløst. Legg gelatinen<br />
i bløt. Tilsett så den oppbløtte<br />
gelatinen og smak til med sitronsaft.<br />
Det enkleste er å så kjøre dette i en<br />
ismaskin. Uten maskin må du fryse<br />
sorbeten og piske opp den i flere<br />
omganger - til konsistensen blir som<br />
fin snø.<br />
SJOKOLADEKREM MED CHILI<br />
5 dl helmelk<br />
6 g gelatin<br />
360 g mørk sjokolade, 70 %<br />
2 l fløte, pisket til krem<br />
En knivspiss chilipulver<br />
Kok opp melk, smelt gelatinen i den<br />
og ha deretter i sjokoladen. Kjør<br />
massen glatt med stavmikser. Løft så<br />
inn lettpisket krem. Sett sjokolade -<br />
kremen til avkjøling natten over.<br />
Kules med en skje ved servering.<br />
HVIT SJOKOLADEMOUSSE<br />
MED SOLBÆRGELÉ<br />
5 dl melk<br />
920 g hvit sjokolade<br />
20 g gelatin<br />
2 l krem<br />
SOLBÆRGELÉ<br />
1 kg solbærpuré<br />
200 g sukker<br />
16 g gelatin<br />
Lag denne på samme måte som den<br />
mørke sjokoladekremen, men bland<br />
kremen inn når sjokoladen holder<br />
32 grader.<br />
Varm opp solbærpureen, før du så<br />
smelter sukker og gelatin i den.<br />
Fylles så i former med solbærgelé i<br />
midten.<br />
BRINGEBÆRASPIK<br />
1,5 kg bringebær<br />
200 g sukker<br />
20 g gelatin<br />
Kok opp bær og sukker, som så siles<br />
og tilsettes gelatin.<br />
Støp massen på et brett og sett det<br />
kaldt. Når massen har satt seg, kutt<br />
den opp i passe stykker<br />
35
I en klasse for seg<br />
Skandinavias beste kølletilpasning<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
Med fire rom spesialtilpasset av Callaway, TaylorMade, Nike og<br />
Titleist kan David Lloyd <strong>Golf</strong> smykke seg med Skandinavias<br />
fremste senter for tilpasning av golfutstyr.<br />
– Det er ganske unikt. Vi er i særklasse i<br />
Skandinavia, og vi ser nå at folk reiser<br />
fra hele landet for å få tilpasset utstyret<br />
sitt her hos oss, sier Tom Horley.<br />
Den unge briten er profesjonell utstyrstilpasser<br />
og utvilsomt en av de beste i<br />
sitt fag. Han har tidligere jobbet på<br />
Europa-touren og med flere mastersvinnere,<br />
og nå har David Lloyd <strong>Golf</strong><br />
bygget et studio verdig hans kompetanse.<br />
I underetasjen på driving rangen finnes<br />
det nå fire store rom, alle sponset av noen<br />
av de største merkene innen golfsporten.<br />
– Callaway, TaylorMade, Nike og Titleist<br />
synes alle at vi hadde et unikt konsept.<br />
Vi har bygget rommene, men de har<br />
innredet dem. Vi utfører tester med de<br />
forskjellige merkene i deres respektive<br />
rom, sier Horley.<br />
BASERT PÅ MISSIL-TEKNOLOGI<br />
En av Norges store golfhåp, Kristian<br />
Krogh Johannessen fra Hokksund, er<br />
ofte på besøk hos Horley i TaylorMaderommet.<br />
17-åringen går til daglig på toppidrettsgymnaset<br />
Wang i Oslo, og spiller<br />
for Drammen <strong>Golf</strong>klubb. Men når han skal<br />
ha tilpasset køllene sine er ikke Krogh<br />
Johannessen i tvil om hvor han drar:<br />
– Jeg er her i hvert fall én gang i måneden.<br />
Hvorfor? Fordi dette er det beste stedet<br />
i Norge, og Tom er den beste. Så enkelt<br />
er det, sier han før nok en ball suser av<br />
gårde.<br />
For hvert slag Krogh Johannessen slår<br />
er det en liten boks som registrerer<br />
akkurat hvordan ballen går. Alle fire<br />
rommene er utstyrt med slike «launch<br />
monitors». Horley forteller at disse er<br />
bygget med hypersofistikert radar -<br />
teknologi, basert på maskiner som sporer<br />
missiler.<br />
– Vi har launch monitors fra TrackMan,<br />
FlightScope, Miura og Vega, som har<br />
noe av den mest avanserte teknologien<br />
som er å oppdrive. Ballens bane lastes<br />
rett inn på en skjerm, som gjør at vi kan<br />
se nøyaktig hvor hvert eneste slag går,<br />
sier briten.<br />
KOMMER FRA TROMSØ<br />
I tillegg til de fire rommene finnes det<br />
også en moderne golfutstyrs-workshop<br />
i enden av bygget. Her bygger og spesialtilpasser<br />
Horley alt av golfkøller.<br />
– Det er ikke noe annet sted du trenger<br />
å gå. Det er derfor vi har folk som kommer<br />
hit ens ærend for dette, helt fra byer<br />
som Tromsø, Molde, Stavanger og Bergen,<br />
sier han.<br />
Men han er opptatt av at senteret ikke<br />
bare er for profesjonelle golfspillere. Det<br />
er åpent for alle, og Horley ønsker at alle<br />
som har golf som interesse skal ha best<br />
mulig utstyr tilpasset sitt behov.<br />
– Det er bare å stikke innom David<br />
Lloyd <strong>Golf</strong>, avslutter han og smiler.<br />
36
GOLFTALENT: Kristian Krogh Johannessen<br />
fra Hokksund (til høyre) er et av Norges<br />
store golfhåp. Han kommer jevnlig til Tom<br />
Horley for å få tilpasset golfutstyret sitt.<br />
AVANSERT: Utstyrsrommene har<br />
«launch monitors» som er bygget med<br />
hypersofistikert radarteknologi, basert på<br />
maskiner som sporer missiler. På skjermen<br />
ser Horley akkurat hvor golfballene til<br />
Krogh Johannessen har gått.<br />
MODERNE FASILITETER:<br />
Utstyrsrommene kan brukes hele året.<br />
Dørene forblir lukket når kulda setter inn,<br />
og det blir benyttet nett innendørs i stedet.<br />
37
Losbydalen –<br />
Losbydalen er østmarkas perle, og strekker<br />
seg over tre kommunegrenser, Lørenskog,<br />
Rælingen og Enebakk. De fire årstidene<br />
tilbyr spennende aktiviteter for store og<br />
små, året rundt. Her følger et lite utvalg av<br />
aktiviteter som Losbydalen kan tilby.<br />
Jakt i Losbydalen<br />
Jakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdt<br />
rundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7.<br />
var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalte<br />
at hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene.<br />
I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen.<br />
Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl.<br />
Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seg<br />
grupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby bruk<br />
har fellingstillatelse på til sammen 22 elg.<br />
Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet for<br />
jakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan man<br />
jakte uten guide.<br />
Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfugl<br />
og hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen.<br />
Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også ut<br />
en enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kan<br />
leies både på helg- og ukebasis.<br />
Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på<br />
e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.<br />
Kanefart<br />
Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
Høvene slår taktfast mot bakken til<br />
lyden av en enkel bjelle. Hestene traver<br />
innover i vintermørket mens faklene på<br />
sledene lyser opp glade ansikter inn -<br />
pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann<br />
kommer gløggen frem, og vinteridyllen<br />
er fullkommen.<br />
Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest<br />
populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet<br />
utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover<br />
i Østmarka med skinnfeller og fakler. De<br />
staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på<br />
den snølagte skogsveien, og kuskene stopper<br />
gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.<br />
Kanefart kan være et morsomt innslag som løser<br />
opp stemningen før for eksempel en firmamiddag<br />
eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,<br />
lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde<br />
varmen i vinterkulda.<br />
Hvis man er heldig ligger det også snø, og man<br />
får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke<br />
kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.<br />
Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden<br />
som står for kanefarten på Losby. De tilbyr<br />
kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i<br />
perioden november til mars. Turene kan ta fra en<br />
halvtime til i overkant av en time.<br />
Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods<br />
for mer informasjon, telefon: 67923333,<br />
eller e-post: reservations@losbygods.no.<br />
38
året rundt<br />
Akebakke<br />
Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken<br />
ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.<br />
Skiløyper<br />
Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i<br />
marka, med utgangs punkt i godset.<br />
Lysløyper<br />
På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar<br />
nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.<br />
Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme<br />
strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta<br />
bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.<br />
For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.<br />
Foto: Turid Horgtun.<br />
Mønevann<br />
Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede<br />
pølser er det som møter deg om du tar turen innover til<br />
Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med<br />
en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.<br />
Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen<br />
på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.<br />
Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,<br />
eller noen få minutter på sykkel.<br />
Foto: Lørenskog kommune<br />
Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
Besøksgården<br />
Losby besøksgård holder til i Losbylåven,<br />
som ligger bare et steinkast unna<br />
selve godset. Her kan du bli kjent med de<br />
vanligste norske husdyrene, besøke den<br />
sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur<br />
med en av de mange hestene som<br />
holder til på gården. Dyrene kan besøkes<br />
både ute og inne, og blir glade for både<br />
kos og stell. Hver søndag tilbys det<br />
barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.<br />
Besøksgården drives av den vernede<br />
bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger<br />
kun noen minutters gange fra Losby Gods.<br />
Åpningstider:<br />
Tir–fre 10.00–15.00<br />
Lør–søn 10.30–15.30<br />
39
<strong>Golf</strong><br />
Foto: Losby <strong>Golf</strong>klubb<br />
Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd med<br />
å brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill<br />
legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golferne<br />
i Losbydalen.<br />
Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelser<br />
øst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå med<br />
tanke på banens bruk av sand, vann og skog.<br />
Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest og<br />
nord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp -<br />
levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyr<br />
en lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst.<br />
For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb.<br />
Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellet<br />
til halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen).<br />
For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på<br />
telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg<br />
i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.<br />
Kanoutleie<br />
Det ubevegelige vannet lager et<br />
perfekt speilbilde av de høstfargede trærne.<br />
Stillheten blir bare brutt av lyden av årene<br />
som treffer vannflaten.<br />
I Losbymarka finnes det en mengde store<br />
og små vann som bare venter på å bli oppdaget<br />
av padleglade eventyrere. De vakre<br />
omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje<br />
bare en dagstur, der man kan returnere til<br />
godset og legge seg i en myk og varm seng<br />
om kvelden.<br />
Både kano og lavvo kan leies på Losby<br />
besøksgård. Kanoleie inkluderer kano, to<br />
flytevester, to årer og kanotralle. Kano tral -<br />
len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet<br />
Mønevann.<br />
For mer informasjon se<br />
www.lorenskog-kultur.no/losby<br />
eller ring 67 97 44 45/46<br />
Tennisbanen<br />
Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennisbaner<br />
av internasjonal standard i umiddelbar nærhet.<br />
Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved siden<br />
av hoved- inngangen på Losby Gods.<br />
Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen<br />
for boende gjester.<br />
Sykkelveier<br />
Det finnes mange sykkelveier rundt<br />
Losby. Det er dessverre ikke så mange gode<br />
runder innover i marka, men man kan sykle<br />
frem og tilbake samme vei. Det finnes også<br />
flere fine badevann innover i skogene.<br />
Losby Gods har fire sykler til utlån for hotellets<br />
gjester.<br />
Spør om sykkelkart i resepsjonen.<br />
Losbyrunden<br />
– den store, lille og mini.<br />
Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de tre<br />
rundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i resepsjonen.<br />
Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien mot<br />
Mønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen treffer<br />
en vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull seks<br />
på golfbanen.<br />
På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang,<br />
går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inn<br />
til venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassen<br />
Finnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og du<br />
vil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen.<br />
Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den forrige<br />
med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbi<br />
Mønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti,<br />
og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt ned<br />
til hull seks på golfbanen.<br />
40
Pay & Play på Losby<br />
- nå kan du spille golf uten grønt kort<br />
9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play!<br />
Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for<br />
å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve<br />
hva ekte golf er.<br />
Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som<br />
har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet<br />
og etikette på banen.<br />
Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,<br />
eller ta kontakt med Losby <strong>Golf</strong>klubb på info@losby.no.<br />
Norges beste proshop<br />
Norges beste instruktører<br />
Norges beste køllemaker<br />
Norges beste priser<br />
Når kun det beste er godt nok…
Den stakkars pianisten Arne ble drept med<br />
et notestativ under godseierens selskap.<br />
Godseierinnen Christina Leijon-Lööw<br />
(i midten, spilt av Barbro Vivien) synes det<br />
er svært ubeleilig med et drap midt under<br />
selskapet, og ønsker at alle skal fortsette<br />
som om ingenting har skjedd.<br />
42
”Derfor, mine damer og herrer, må<br />
morderen være iblant oss!”<br />
Herregårdsmord på Losby Gods er<br />
som en reise inn i en klassisk krim.<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
drepte<br />
Hvem<br />
pianisten?<br />
HERREGÅRDSMORD<br />
PÅ LOSBY GODS<br />
43
Sang og musikk er en stor del av arrangementet.<br />
Her er det sangerinnen Estelle (Anna Thiam),<br />
som underholder under aperitiffen.<br />
Med fortreffelig mat og drikke, godt selskap og<br />
dyktige skuespillere er herregårdsmord på Losby en<br />
opp levelse man ikke glemmer. Svenske David Wall<br />
er en av eierne av teaterkompaniet som står bak<br />
herregårds mordene på Losby Gods, og han er selv<br />
med som skuespiller.<br />
– Det er en svært annerledes teateropplevelse, fordi<br />
gjestene selv får ta del i handlingen og oppklaringen<br />
av mordet. Det er en form for teater der alt kan skje,<br />
og vi vet aldri hvordan kvelden vil utarte seg, sier<br />
Wall som spiller godseieren Maximilian Leijon-<br />
Lööw.<br />
PERFEKT RAMME<br />
Det finnes tre forskjellige typer oppsetninger som spilles<br />
på godset, og arrangørene kan selv velge hva slags type<br />
handling som vil utspille seg i løpet av kvelden. Dersom<br />
det er herregårdsmord der alle gjestene tilhører samme<br />
selskap, kan skuespillerne på forhånd få vite detaljer<br />
om selskapet og personene som er der. De vil så veve<br />
dette inn i dialogen, til stor forlystelse for gjestene.<br />
– Selv om vi kommer fra Sverige for å spille på<br />
Losby, så kjennes godset som et andre hjem for oss.<br />
Vi har spilt her jevnlig de siste 11 årene! Godset er<br />
en perfekt ramme rundt arrangementet, sier Wall.<br />
MORD FOR MINDRE GRUPPER<br />
Herregårdsmordene settes opp omtrent 20 ganger i året<br />
på forskjellige arrange menter. Rundt tre av disse arrangeres<br />
som åpne kvelder, der enkeltpersoner, par og smågrupper<br />
kan delta. I mars <strong>2012</strong> var det et slikt herregårdsmord<br />
som gikk av stabelen, og blant gjestene var<br />
ekteparet Marius og Eli Knudtzen Myhre med tre venner.<br />
– Det var en utrolig morsom opplevelse. Dramaet<br />
startet allerede under aperitiffen, og vi kom fort inn<br />
i handlingen. Sang, musikk og humor er en viktig<br />
del av kvelden, og nesten hele selskapet endte opp<br />
i allsang på slutten av middagen, sier Eli og ler.<br />
44
Torpedoen Conny (Peter Nitschke) retter pistolen mot pianisten<br />
Arne (Pelle Arhio), men skyter ikke. Men Conny er ikke den<br />
eneste som har en høne å plukke med den unge pianisten, og<br />
Arne blir senere funnet død.<br />
(Fra venstre) Ekteparet Eli og Marius Knudtzen Myhre<br />
var med på herregårdsmordet med vennene<br />
Christoffer Fosberg, Elin Saastad og Kenneth Rågli.<br />
Mordmysteriet blir oppklart under middagen. Her blir diskusjonen ledet an av<br />
(fra venstre) godseieren Maximilian Leijon-Lööw (David Wall), godseierinnen<br />
Christina Leijon-Lööw (Barbro Vivien) og torpedoen Conny (Peter Nitschke).<br />
Tilstede var alt fra bursdagsselskaper til par som<br />
ønsket en kveld utenom det vanlige.<br />
«HEMMELIG» MORDGÅTE<br />
Mordkveldene arrangeres for grupper fra rundt 40<br />
personer og opp til rundt 120. Ofte, under herre -<br />
gårdsmord som arrangeres av firmaer, får ikke gjestene<br />
vite på forhånd at de skal være med på en mordgåte.<br />
De tror de skal på en vanlig middag, og forfjamselsen<br />
og overraskelsen er dermed stor når de plutselig står<br />
midt oppe i en mordgåte. Dette er en garantert<br />
snakkis og kickstart på en annerledes kveld.<br />
David Wall sier at det bestandig er spennende å se<br />
hvordan en kveld blir.<br />
– Alle selskaper er forskjellige, så vi finner en måte<br />
å kommunisere på med de som er der. Vi skuespillere<br />
må kunne karakteren vår inn og ut, slik at vi<br />
kan takle å være i karakter i alle situasjoner som kan<br />
oppstå, sier han.<br />
Så da gjenstår bare spørsmålet: Hvem drepte pianisten<br />
Arne? Det må du komme til Losby Gods for<br />
å finne ut.<br />
• Mordmysteriet ledes av profesjonelle<br />
skuespillere. Akkompagneres av aperitiff,<br />
4-retters festmiddag, to glass vin, øl/mineral -<br />
vann og en fristende Herregaardsfrokost.<br />
Overnatting i dobbeltværelse er inkludert.<br />
• For å arrangere eller delta på herregårdsmord på<br />
Losby Gods, se www.losbygods.no, eller kontakt<br />
bookingen på reservations@losbygods.no<br />
67 92 33 00.<br />
45
Losby Ale<br />
En smak av<br />
Østerdalen<br />
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />
Losby fikk i <strong>2012</strong> sin egen øl på<br />
private label, hentet fra bryggeriet<br />
Atna Øl i Østerdalen.<br />
– For oss er tradisjon og håndverk noe av det vi setter<br />
høyest. Derfor synes vi at ølet fra Atna var et fantastisk<br />
valg for vår private label-øl Losby Ale, sier assisterende direktør<br />
ved Losby Gods, Geir Harald Fjellheim.<br />
Private label-avtalen innebærer at Losby Gods har fått lov å<br />
sette sitt navn på ølet fra Atna som et eksklusivt alternativ<br />
til de mer kjente øltypene.<br />
– Det er viktig å ha særegenhet, og det er viktig for oss at<br />
vi velger produkter vi føler vi har eierskap til. Dette ølet<br />
kom vi frem til etter en rekke smakstester, for å forsikre<br />
oss at vi serverer våre gjester det aller beste, sier Fjellheim.<br />
GODT MATØL<br />
Atna som er et lite tettsted med 250 innbyggere, ligger<br />
midt i Østerdalen. Bryggeriet har gode røtter til de rike ølog<br />
mattradisjonene i området. I gamle dager lå det skyssstasjon<br />
på Atna, og da var det mange som gledet seg til en<br />
stopp for å få seg en matbit med godt å drikke til. Målet<br />
til bryggeriet er å brygge et rent og friskt øl som passer til<br />
norsk tradisjonsmat.<br />
– Vi bestlite kun 250 flasker med Losby Ale til å begynne<br />
med, ettersom vi ikke visste om det kom til å bli en suksess<br />
hos gjestene våre. Men de gode tilbakemeldingene kom fort,<br />
og vi måtte raskt bestille mer, sier Fjellheim.<br />
Det mørke ølet er brygget på Pale Ale og Munich malt,<br />
samt et utvalg spesialmalt. Humletypen EKG og en belgisk<br />
alegjær er med på å forme den nydelige smaken og aromaen<br />
på Losby Ale. Ølet er ikke filtrert eller pasteurisert, noe som<br />
kan føre til noe bunnfall.<br />
– Det er en utrolig god matøl, og jeg tror det tradisjonelle<br />
juleølet kommer til å få en verdig konkurrent på Losby i år,<br />
sier Fjellheim og smiler.<br />
46
47 Foto: Hanne Kristine Fjellheim