- Et magasin for Losby Gods
Kongelig besøk
på Losby Gods
Losby Gods
En herskapelig historie
Aung San Suu Kyi
og Bono på Losby
Mordmysterium
på godset
David Lloyd Golf
Skandinavias beste
kølletilpasning
Mat
for kongelige ganer
Vil ha Solheim Cup til Norge
Losbys Finn H. Andreassen
Foto: Roger Næss
2
Leder
”Den som har foretatt en reise,
har en historie å fortelle”
Ett år har gått siden forrige utgivelse av Gods og Golf, og vi har hatt et spennende og
innholdsrikt år med mange historier å fortelle. Dette er nå den fjerde årgangen av magasinet
vi gir ut på Losby, og vi er stolte av å ha en kanal vi kan formidle våre historier gjennom.
Vi håper vår fortellerglede smitter over på deg som leser!
I årets utgave av gods og golf kan du lese om Finn H.
Andreassen, hele Norges golfpresident og en ekte Losby-fan.
Han forteller om drømmene for fremtiden og om hvorfor
Losby har en spesiell plass i hjertet hans.
Vi har selvfølgelig dokumentert den store begivenheten da
Aung San Suu Kyi og Bono diskuterte fred på Losby Gods.
Plutselig var hele verdens øyne rettet mot et lite sted på
Lørenskog! Også den første kongelige gjesten som har overnattet
på Losby Gods siden Kong Haakon VII, Prinsgemal
Henrik av Danmark, har besøkt oss siden sist. Losby Gods
hadde æren av å være vertskap da den eksklusive vinen fra
hans franske vinslott ble lansert i Norge.
I årets utgave byr vi også på nydelige naturbilder fra Losbydalen,
vi er med på en mystisk aften med herregaardsmord,
og tennene løper i vann når vi leser kjøkkensjef Raymond
Myrviks lekre oppskrifter. På golfsidene titter vi på simulatorer,
kølletilpasning og vi spør: Kan golf være terapi? Historiene
er mange og allsidige, og vi er så stolte av å ha så
mye å fortelle om!
Losby Gods og Losbydalen er først og fremst en kulturarv,
et område og et gods med utrolig mye spennende historie.
Godset ble opprinnelig bygget i 1850, men mange husker
nok godsbygningen som sto og forfalt i perioden 1959 til
1999. I nesten 40 år sto bygningen ensom og forlatt, og forfallet
var enormt. Det var et trist syn for forbipasserende og
en trist epoke i godset stolte historie.
Etter en møysommelig renovering, og med 8000 kvadratmeter
tilbygg, åpnet Losby Gods som hotell og konferanse -
senter i 1999. Siden den gang har vi hatt som visjon å
videreføre storhetstiden, ta vare på minnene og sist, men
ikke minst, skape ny historie for fremtiden!
”Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette
magasinet, håper vi at også du vil ha en
historie å fortelle”
Med vennlig hilsen
Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør
Foto: Hanne Kristine Fjellheim
i n n h o l d
PÅ FORSIDEN: Finn H. Andreassen
FOTO: Hanne Kristine Fjellheim
REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim
UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as
TRYKK: CD Du
Golf for hodet og hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Verdens øyne rettet mot Losby . . . . . . . 6
Nå har Madelén tatt over . . . . . . . . . . . . . . 10
Vil ha Solheim Cup til Norge . . . . . . . . 13
På tur med kamera i sekken . . . . . . . . . . 17
Losbys turkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Nå kan du spille Losbys
golfbane på simulator . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Losby Gods
– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 24
Kongelig besøk på Losby . . . . . . . . . . . . . . 30
Mat for kongelige ganer . . . . . . . . . . . . . . . . 32
I en klasse for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36
Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
Hvem drepte pianisten? . . . . . . . . . . . . . . . . 42
En smak av Østerdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
3
Golf for hodet og hjertet
Gjennom prosjektet Golf som Terapi har Marius Midtsjø og
Jan Erik Skjefstad fått en enda bedre hverdag.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
Prosjektet ble startet opp i 2004 av ildsjeler
med bakgrunn i både idrett og
psykiatri. I dag er det over 16 grupper på
hver seks til ti personer som spiller golf
jevnlig på Romerike og i Oslo. For dem
er golfbanen blitt en arena for å dyrke
fram sin egen mestringsfølelse.
– Det er et kjempebra tilbud. Det er moro
å spille golf, sier Marius Midsjø fra
Lørenskog.
UFORMELT MILJØ
Han er en av deltakerne i prosjektet Golf
som Terapi, og sammen med kompisen Jan
Erik Skjefstad har de en fleipete tone med
den munnrappe golf-proen David Lloyd.
Jan Erik trekker frem at på tross av all
fleipen er engelskmannen en utrolig flink
trener.
– Han er en uformell fyr med glimt i øyet.
Det er ekstra moro for oss gutta! Men
han passer godt på oss, og sørger for at vi
lærer. Samtidig synes vi det er utrolig fint
å få spille golf her på Losby, sier Jan Erik.
Han har vært med i gruppen i over tre år,
og har ikke planer om å gi seg med det
første. Kompisen Marius er ny av året,
men det mangler ikke på ambisjoner:
– Jeg er snart like god som Jan Erik, bare
vent å se, sier han og ler.
OVER 400 DELTAKERE
Lederen av prosjektet og en av ildsjelene
som holder det gående, er tidligere
direktør i Handelsdepartementet, Olav
Marcussen. Han sier brukerne rekrutteres
fra psykiatriske behandlingsmiljøer innen så
vel primær- som spesialisthelsetjenesten.
– Dette har vokst seg stort ganske raskt.
Jeg og psykiatrisk klinikkoverlege Leif
Roar Falkum begynte forsiktig med å søke
om midler til et slikt prosjekt. Nå har vi
blant annet fått støtte fra Rådet for
Psykisk Helse, Gjensidigestiftelsen og
Røkke-eide The Resource Group, som
har gjort at vi til nå har kunnet hjelpe over
400 personer med psykiske problemer, sier
Marcussen.
Målet er at kommunene og staten skal
involvere seg nok til at de kan gå inn og
være hovedbærere av det finansielle
ansvaret. Per dags dato er 11 av 13
kommuner på Romerike involvert i
prosjektet, og de betaler rundt halvparten
av hver golfgruppes kostnader.
– Vi gir tilbud om to timers trening i uken
til hver gruppe, så kan de selv velge når
de vil være med. Dette skal være en
morsom fritidsaktivitet og ikke en hard
treningsøkt, sier Marcussen og presiserer
at det er også mye av grunnen til at de
valgte golf til terapi-gruppene.
ILDSJEL: Olav Marcussen er leder av
prosjektet, og en av ildsjelene som holder
terapigolfen gående.
PENSJONERTE ILDSJELER
Markussen og flere av de andre ildsjelene som
driver prosjektet er pensjonister, men vier
mye av tiden sin til å drive Golf som Terapi.
– Vi jobber på frivillig basis, og får ikke noe
betalt. Men det gjør egentlig ingenting, vi
har vært så heldige her i livet at det er
flott å kunne gi noe tilbake. I tillegg er det
svært hyggelig med alle de gode tilbakemeldingene
vi får, både skriftlig og muntlig.
Men kona mi synes nok jeg kunne jobbet
litt mindre, sier Marcussen og ler.
GOLF-GUTTA: Golf er ikke bare en
sport, men også terapi. (Fra venstre)
Jan Erik Skjefstad, psykisk helsearbeider
i Lørenskog kommune Jon Inge Rudsro,
David Lloyd og Marius Midtsjø.
4
PERFEKSJON: David Lloyd hjelper Marius Midtsjø med å få den perfekte golfsvingen.
OM GOLF SOM TERAPI:
Hovedmålsetningen er at golf skal bli et godt behandlings- og aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Man ønsker å skape
et grunnlag for brukerne til å få en bedre fysisk og psykisk helse samt en sunnere livsstil og en bedre hverdag.
Det etableres grupper på 6-10 brukere inklusive en eller to ledere fra den deltagende institusjon. Gruppene tas hånd om av profesjonelle
golftrenere på golfbane og treningsfelt om sommeren og på avanserte golfsimulatorer innendørs om vinteren. Opplæringen finner sted
to timer én gang i uken på årsbasis, og varigheten er cirka 1,5 år pr. gruppe.
Prosjektgruppens sammensetning
Spesialist i psykiatri - Leif Roar Falkum
Statsautorisert revisor - Jacob Berger
Rektor - Iver Husum
Siviløkonom - Kjell O. Kran
Siviløkonom - Olav Marcussen
Ønsker din bedrift å sponse Golf som Terapi?
Kontakt:
Golf som Terapi
v/ Olav Marcussen
Mobil: 90 09 24 10
E-post: olav_marcussen@hotmail.com
5
Verdens øyne
rettet mot Losby
STORFINT BESØK: U2s Bono
og Aung San Suu Kyi på vei inn til
paneldebatt med utenriksminister
Jonas Gahr Støre. Her ved Meyersalen
på Losby Gods.
6
Presse fra hele verden var til stede da fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi
og vokalisten i U2, Bono, møttes på Losby Gods under fredsmeklerkonferansen
Oslo Forum.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
Hun kunne knapt valgt et bedre tidspunkt
å komme til Norge på. I juni er Losbydalen
en irrgrønn opplevelse med
blomsterenger så langt øyet kan se. Mon
tro hva Aung San Suu Kyi tenkte da hun
ble kjørt med politieskorte innover den
svingete og vakre Losbyveien? Tenkte hun
med undring på dette fredelige lille
landet, så langt borte fra der hun kommer
fra, som har hjulpet henne å sette fokus
på sitt land og folk? Raftoprisen og Nobels
fredspris fra henholdsvis 1990 og 1991
har gjort at Burmas store heltinne har
blitt et kjent navn i verdenssamfunnet.
Én ting er i hvert fall
sikkert, Aung San Suu Kyi
uttrykte genuin glede over
å være i Norge for aller
første gang, og over å få
møte det norske folk. Noe
av det første hun sa da
hun satt i paneldebatten med artisten
Bono og utenriksminister Jonas Gahr
Støre i Meyersalen var nettopp dette:
– Jeg vil først få lov til å takke det norske
folk. Dette landet har en helt utrolig
dedikasjon til fred, demokrati, med -
menneskelighet og rettferdighet, sa Suu Kyi.
Etter at hun ble satt i husarrest i Rangoon
i 1989 har den vevre kvinnen sittet av og
på i husarrest i sitt eget hjem i nesten 20
år. Med sin ikke-voldelige ideologi har
hun kjempet for demokratiet i hjem landet
sitt, men i mai 2012 kom hun endelig inn
som parlamentsmedlem i Myanmar
(tidligere Burma). Militærjuntaen som
styrer landet har selv begynt en reform
mot et demokratisk styre.
SKREV SANG TIL SUU KYI
Bono fra U2 var også til stede under fredskonferansen
Oslo
Forum. Han nærer
et helt spesielt bånd
til den burmesiske
demokratiforkjemperen.
I 2000 ga U2
ut låta «Walk On»
etter et samarbeid
med Amnesty International.
Den ble
opprinnelig laget til ektemannen til Suu
Kyi, Michael Aris, men ble senere dedisert
til demokratiforkjemperen selv. «Walk
on» handler om Suu Kyis lange fravær fra
familien. Aris døde av kreft i 1999, fire år
etter at han sist hadde sett Suu Kyi, ettersom
han ble nektet innreise til landet.
Sangen ble skrevet av U2 i 2000 og
– Dette landet har en
helt utrolig dedikasjon
til fred, demokrati,
medmenneskelighet
og rettferdighet.
historien ble fortalt fra ektemannens
ståsted. Siden har Bono reist rundt med
hele turneer dedisert til Suu Kyi, og på
den måte satt fokus på situasjonen i
Myanmar.
– Jeg tror at militære ledere til en viss
grad er forfengelige, og jeg tror de liker å
se og høre hva som sies om dem ute i
verden. Derfor er jeg er sikker på at de fikk
med seg brølene fra menneskemengden på
våre konserter. De ropte på demokrati for
Myanmar, sa Bono.
Det var første gang Bono og Aung San
Suu Kyi møttes, og under pressekonferansen
i biblioteket måtte Bono inn -
rømme at han hadde vært svært nervøs
før han endelig skulle møte henne.
– Jeg er «starstruck», og jeg håper at jeg
klarer å passe på nervene før vi skal spille
konsert for henne i kveld, sa Bono.
TROR PÅ DIALOG OG SAMARBEID
Tilstede på fredskonferansen var også
tidligere juntaledere fra den myanmarske
militsen. Suu Kyi fikk derfor spørsmål fra
de mange fremmøtte journalistene om
hvordan det var å samarbeide med sine
tidligere fangevoktere.
7
VELKOMST: Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble ledsaget inn på Losby av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Her med Losby Gods’ direktører
Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Fjellheim.
PRESSEKONFERANSE: Presse fra hele verden var til stede
under pressekonferansen med Bono og Aung San Suu Kyi.
– Dialog og samarbeid er eneste veien
fremover mot endring, sa hun og understrekte
at hun har tro på presidentens
løfter om reformer og forandring. Samtidig
ba hun om at det internasjonale
samfunnet følger med i overgangsfasen.
Suu Kyi var også opptatt av at hun ikke
bar noe nag til militæret. Hun er opptatt
av å tilgi, og bevege seg fremover med
demokratiprosessen i landet.
– Jeg har bestandig hatt tro på mine
fangevokteres medmenneskelighet. I tillegg
var det min far som grunnla den
burmesiske hæren, så jeg vokste opp til å
elske militæret – ikke hate det, sa Suu Kyi
til nesegrus beundring fra Bono.
AUTOGRAFJEGERE: Presse og autografjegere
hadde samlet seg utenfor hovedinngangen til
godset. Mens Aung San Suu Kyi trygt ble
geleidet inn i en ventende bil, tok Bono seg god
tid til journalistene og den ventende fansen.
Han fortalte at da den tidligere
amerikanske presidenten Bill Clinton
ønsket å invitere Nord Irlands Sinn Feinleder
Gerry Adams og IRAs Martin
McGuiness til USA for fredssamtaler, var
Bono og U2 fullstendig i mot. Det kommuniserte
de også tydelig til presidenten.
8
– Men Clinton gjorde det likevel, og i ettertid
ser vi at både Adams og McGuiness
har gjort en god jobb for forsoning. Vi tok
fullstendig feil. I ettertid ser vi at evnen til
å tilgi og føre dialog er en gave, sa han.
GRATISKONSERT I DUBLIN
Etter pressekonferansen med presse fra
hele verden, ble Bono, Suu Kyi og Støre
servert lunsj i Fruens sal i gamlegodset. I
selskap med blant annet representanter
for Oslo Forum, UD og den tidligere
svenske statsministeren Carl Bildt, fikk de
servert en treretters lunsj med friske
norske råvarer. Senere reiste både Bono
og Suu Kyi til Irland med hans privatfly,
der fredsprisvinneren ble hedret med
Amnestys «Ambassador of Conscience»-
pris for sitt engasjement i Myanmar.
Bono overrakk henne prisen under
gratiskonserten «Electric Burma» i Dublin,
der blant annet U2, Damien Rice, Angelique
Kidjo, Vanessa Redgrave, Bob
Geldof og Dublin Gospel Choir var blant
dem som opptrådde.
OM OSLO FORUM:
Oslo Forum er et ledende internasjonalt nettverk av fredsmeklere. Den årlige freds -
konferansen har blitt avholdt på Losby Gods siden forumets første møte i 2003.
Oslo forum er et resultat av et samarbeid mellom det norske Utenriksdepartementet
og det Genève-baserte Centre for Humanitarian Dialogue. Konferansen samler
fredsmeklere, beslutningstakere, analytikere og eksperter fra en rekke land. Oslo
forum avholdes årlig i Oslo, men suppleres av mindre regionale konferanser i Afrika,
Asia og Midtøsten.
Siden 2003 har en rekke høytstående personer besøkt Norge og Losby Gods for å
delta på Oslo forum. Losby Gods er stolte av å ha tatt i mot personer som:
•Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi 2012
•Artist Bono 2012
•Tidligere finsk president og fredsprisvinner Martti Ahtisaari 2005/2007
•Tidligere generalsekretær av FN og fredsprisvinner Kofi Annan 2007
•Tidligere president av Iran, Mohammad Kathami 2008
•Tidligere statsminister i Sverige, Carl Bildt 2003/2004/2012
•Direktør i Human Rights Watch og tidligere spesialrådgiver for FNs
visegeneralsekretær for konfliktløsning, Jan Egeland 2003/2007/2008
•Tidligere miljøvernminister og utviklingsminister, Erik Solheim
2003/2004/2005/2006/2009/2010/2011
•Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre 2006/2008/2009/2010/2011/2012
•Ærespresident i Centre for Humanitarian Dialogue; EUs representant for felles
utenriks- og sikkerhetspolitikk, og generalsekretær for både Rådet for Den
europeiske union og Den vesteuropeiske union, Dr. Javier Solana 2006/2010
9
Oldemor jobbet på godset:
Nå har Madelén
tatt over
Det var først etter at servitør Madelén Nordli (18) begynte å jobbe på
Losby Gods at hun fant ut at hennes oldemor hadde arbeidet på samme
sted.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
– Det gjør at Losby har et helt spesielt sted i hjertet mitt. Jeg
møtte aldri min oldemor, men jeg føler at jeg har et ekstra sterkt
bånd til henne nå som vi har delt arbeidsplass, sier Madelén.
Hennes oldemor, Edel Marie Olsen, gikk bort i 1992, bare 64 år
gammel. Men i sine yngre dager var hun tjenestepike for selveste
fruen på Losby Gods, Kathrine Boeck.
– Hun gjorde alt fra å skrubbe gulv til å dekke bordet, og hun var
nær fruen på sine eldre dager. Da jeg fant ut at oldemor hadde
jobbet her ble jeg kjempegira, og begynte
å lete opp gamle bilder i fotoalbumene
til oldefar, sier 18-åringen.
ARBEIDET FOR FRUEN
I TRE ÅR
Edel Marie begynte å jobbe på Losby i
1940, da hun fikk jobb gjennom sin
tante Eli Tangen. Eli var kjent som en
av fruens meste tiltrodde, og fruens
krybbe som står i andre etasje i den
gamle delen av godset ble gitt til nettopp Eli Tangen da hun
ventet sitt første barn.
– Det er spesielt morsomt at jeg fant ut at hun er med på bildene
som henger i Husmannsstuen i restauranten. Når gjester spør
om godsets historie, blir de overrasket og synes det er utrolig gøy
når jeg peker opp på de gamle bildene og sier «der ser du
oldemoren min», sier Madelén.
VIL AT ALT SKAL VÆRE PERFEKT FOR GJESTENE
Den ressurssterke 18-åringen har jobbet på Losby siden 2010
som lærling, og har siden blitt en unik person i Losbys
persongalleri. Hun liker jobben sin så godt at hun helst vil være
på Losby døgnet rundt, og sine
kolleger omtaler hun som familie.
– Da vil jeg at ting skal være
perfekt for gjestene, akkurat som
jeg forestiller meg at oldemoren
min ville at det skulle være.
– Jeg føler spesielt et ekstra ansvar
når jeg jobber i gamlegodset.
Da vil jeg at ting skal være
perfekt for gjestene, akkurat som
jeg forestiller meg at oldemoren
min ville at det skulle være.
Gjestene mine skal ha det så
godt som overhodet mulig, så jeg
jobber ekstra hardt. Men innimellom blir jeg beordret hjem av
sjefene mine. Jeg kan jo ikke flytte inn her, sier 18-åringen og ler.
– Det at oldemor jobbet sammen med Eli Tangen gjorde at hun
alltid hadde det veldig bra på godset. Hun ble passet godt på,
sier 18-åringen.
I tre år arbeidet Edel Marie for fruen, men sluttet da hun ble
gravid. Hennes ektemann, Oddvar Olsen, jobbet på sagbruket
på Losby, og var også fra en av husmannsplassene. Etter hvert
fikk Oddvar seg jobb i Oslo, og familien flyttet til Vallerud.
Nå gjør Madelén ære på familiens historie ved å være med i NM
for servitørlærlinger. Hun har kvalifisert seg for Oslo Cup og
jobber hardt for å nå til toppen.
– For meg er det bare en plassering som gjelder. Det er førsteplassen,
sier hun og smiler.
STOLT OLDEBARN: Madelén holder
bildet av sin oldemor Edel Marie (til høyre).
Sammen med en venninne står hun der
fontenen utenfor hovedinngangen er i dag.
10
11
12
Losbys Finn H. Andreassen:
Vil ha Solheim Cup
til Norge
Da Finn H. Andreassen ble president i Norges
Golfforbund satte han seg et mål. Han skal hente
hjem Solheim Cup til Norge.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
– Det er kanskje et hårete mål, men hvis du ikke forsøker klarer
du det heller ikke, sier Andreassen og smiler.
Men 68-åringen er ingen nybegynner med å sette seg store mål.
Den tidligere styrelederen i Losby Golf -
klubb har vært med på å bygge opp TV2
fra kanalens spede barndom, som både
program- og viseadministrerende direktør.
Han har vært nyhetssjef i NRK, og han
har skrevet flere bøker og filmmanuskripter.
– Det er mange som har hevet øyenbrynene
over Solheim Cup-ambisjonen.
Men vi er på rett vei, og vi er i ferd med å gå opp løypa frem til
en søknad. Forbundet ønsker Solheim Cup til Norge i 2019, og
da må vi søke senest i 2015. Det er mange ting som skal klaffe
for at det skal gå, men forutsetningene er på vår side, sier
Andreassen.
VIL FÅ SKI-VM TIL Å BLEKNE
Solheim Cup, som ble grunnlagt i USA av den utvandrede nordmannen
Karsten Solheim, har nemlig aldri vært lagt til Norge.
Cupen er den største i sitt slag for kvinnelige golfspillere, og er
et arrangement som vil få ski-VM til å blekne. Ifølge Andreassen
er sportsarrangementet opptil ti ganger større mediamessig, og
cupen blir vist på alle store kanaler i USA og Europa. Ring -
virkningene for lille Norge kan dermed bli store.
– Og det er jo slik at
hvis man åpner kjeften
blir man valgt til noe,
sier han og ler.
– Ettersom Solheim Cup har norske aner, har det vært et ønske
om å få turneringen hit. Andre generasjon Solheim er nemlig
svært opptatt av Norge. I tillegg har vi en av verdens beste
kvinnelige golfspillere, Suzann Pettersen, som er en vanvittig bra
ambassadør for landet vårt. Nå må vi
bare overbevise norske politikere, og få
dem til å forstå hvor stort dette er, sier
Andreassen.
Men Solheim Cup er ikke den eneste
hjertesaken den engasjerte 68-åringen
har som president i Golfforbundet. Hans
ambisjon er at golf skal vokse som sport,
og Andreassen er hellig overbevist om at
interessen vil komme dersom forbundet kan dyrke frem flere
gode talenter. På tross av at Suzann Pettersen er en av verdens
beste, mangler Norge en tilsvarende spiller på herresiden.
– Vi må jobbe frem noen mannlige elitespillere, og for å klare det må
vi endre sportsstrategien vår. I tillegg ønsker vi å bli mer synlige i
media, samt at vi jobber mer med forretningsutvikling. Slik kan vi
bygge opp golf til å bli enda større, sier golfpresidenten.
OMFATTENDE HOBBY
Men hvordan har det seg at en tidligere journalist og mediamann
ender som golfildsjel, styreleder i Losby Golfpark og president i
Norges Golfforbund? På tross av at golfen begynte som en hobby,
har nå sporten endret livet til 68-åringen.
13
– Jeg fattet faktisk ikke særlig interesse for golf før jeg fikk
mitt første sett med køller i 50-årsgave. Derifra har det gått
slag i slag, sier Andreassen.
Han jobbet på den tiden som nyhetsredaktør for Romerikes
Blad, og var bosatt i Lillestrøm. Da Losby åpnet i 1999 ble
derfor den idylliske banen et naturlig valg for Andreassen,
og han ble raskt medlem i klubben.
– Jeg kjente jo allerede til området, og jeg synes Losby er et
helt unikt og vakkert sted. Hobbyen ble mer og mer omfattende
og etter hvert begynte jeg å engasjere meg i blant annet
avtaleverket til klubben. Og det er jo slik at hvis man åpner
kjeften blir man valgt til noe, sier han og ler.
HJERTET LIGGER PÅ LOSBY
Han ble varamann i styret før han ble styreleder i Losby
Golfpark AS fra 2010 til 2011. Men i 2011 fikk han en henvendelse
fra golfforbundet, etter at han hadde hjulpet dem
med å utvikle en mediestrategi. De ville ha Andreassen til å
bli den nye presidenten i Norges Golfforbund.
– Jeg sa at de burde finne noen yngre enn meg. Men de ville
ikke gi seg, så jeg gikk til slutt med på å ta på meg vervet for
to år. Jeg liker utfordringen, og jeg synes det er moro og spennende
å få være med på å påvirke sporten. Det er en del endringer
jeg kan tenke meg å gjøre, så de får heller bremse
meg hvis jeg blir for vill og gal, sier han og smiler.
Andreassen skal sitte som president frem til 2013, og selv
om han ikke kan favorisere en golfbane over den andre i for
eksempel valg om baner til Solheim Cup, er det ikke noe tvil
om hvor hjertet hans ligger.
– Det er på Losby jeg hører hjemme. Det er et fenomenalt
sted, med et fantastisk miljø som er svært lite snobbete.
Hotellet gir stedet en fantastisk ramme, og historien gir
Losby en helt unik karakter. Jeg er stolt av å være medlem
her, og det er mange med meg! Det er på en måte vanskelig
å snakke om Losby uten å bruke superlativer, avslutter golfpresidenten.
14
Den lille golfordboken
GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få
ballen i hullet på så få slag som mulig.
GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum
14 køller i golfbagen når man spiller på banen.
En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum
4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige
land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.
ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette
gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved
å slå ”hole in one”.
EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres
på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen
i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på
par 5-hull.
BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan
man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.
BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel
ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2
slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.
TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.
Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,
med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for
damer.
SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter
alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en
turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er
alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går
da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.
FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet
mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende
eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.
ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.
Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den
vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra
banen.
GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,
der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort
og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke
permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det
kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte
– å slå ballen langs bakken.
GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem
av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber
og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.
HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir
uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De
fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov
å gjestespille på banen.
TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles
med utslagsstedet som beskrevet over.
15
SINNSRO: Stemningsbilde fra sørenden av Mønevann.
16
På tur med
kamera i sekken
Om Losby Gods’ bartender og nattevakt Roger Næss skal koble av,
tar han med seg hundene og kameraet ut i Losbymarka.
Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Roger Næss.
17
– I skogen er det
bare lyden av natur.
Det er ren terapi.
TYNSET: Dette bildet er ikke fra losbydalen,
men fra Savalsjøen tre mil sørvest for Tynset.
– Jeg har kamera i stedet for gevær og fiskestang. Ikke kan jeg skyte, og fisking har
jeg ikke tålmodighet til, sier Næss og ler.
Men øye for motiver har den sindige nord-trønderen. Han har drevet med foto helt
siden han gikk på folkehøyskole på slutten av 70-tallet, og på tross av noen lange
pauser opp i gjennom årene har han alltid hatt et nært forhold til kameraet.
– Nå går det mest i naturfoto. Da jeg var yngre var jeg ikke glad i å komme meg ut
i naturen i det hele tatt, men hundeholdet har gjort meg til en skikkelig friluftsmann,
sier Næss.
Han har to riesenschnauzere, Buffy og sønnen hennes Teddy, som drar ham med ut
i marka. Nå er han oftere å se med ryggsekk og telt enn uten. Da er det praktisk å jobbe
på Losby Gods.
– Ofte går jeg rett fra jobb ut i skogen, og blir en natt eller to. Da får jeg den rake motsetningen
av hva jobben innebærer. Som bartender er det ofte mye mennesker og
musikk, men i skogen er det bare lyden av natur. Det er ren terapi, sier han og smiler.
FROSSET SKJØNNHET: Losbydalen
er et vakkert skue året rundt.
18
TÅKE: De varme lysene fra godset viser vei en tåkenatt.
TROFAST FØLGESVENN:
Riesenschnauzeren Buffy
SPEILBILDE: Blåtjern ved
Ramstadslottet er en fredelig plass.
PADDE: Det er et rikt dyreliv i Losbydalen.
19
UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har
laget unike turkart for losbydalen.
Losbys
turkart
Skiløyper, turstier, sykkelveier, rasteplasser, badebrygger og fiskerike
vann frister dersom du tar deg turen innover Losbydalen.
Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim
– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!,
sier Elisabeth Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.
Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje
ikke kjenner så godt til de fantastiske mulighetene dalen
har. Losbydalen har i århundrer vært et yndet utfartssted for befolkningen
i nærområdene, og dalen
er en ekte naturperle med sine dype
skoger, vakre innsjøer og utallige
turveier. Naturen inviterer til fysisk
fostring året rundt.
- En og annen elg har jeg
møtt på underveis også,
men det er bare stas!
FIRE TURKART
Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart og skikart,
for Losby Gods for at så mange som mulig skal få oppleve den
vakre naturen. I Losbydalen er det utallige muligheter enten du
vil ut en kort tur eller ta beina fatt på en dagstur.
– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig
helt utrolig at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen
så nære Oslo by, sier Elisabeth.
Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet,
løpt og stavet seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun
elsker naturen i Losbydalen og benytter seg av den så ofte hun
kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og kjenner skogen godt.
– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen
elg har jeg møtt på underveis også, men det er
bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.
POPULÆRT
Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til
gjestene for første gang i juli 2010. Lokalavisen
Romerikes Blad opplyste om at det var gratis
turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene fikk raskt
bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. Andre opplag
ble trykket bare én måned etter første opplag.
– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene,
har vi delt ut over 4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at
flere mennesker får ta del i den vakre naturen vi har her ute i
Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier Elisabeth fornøyd.
Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse
kartene, sier hun.
Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons -
området og er gratis.
20
Nå kan du spille
Losbys golfbane
på simulator
Da innendørssenteret til David Lloyd Golf skulle
oppgradere simulatorene sine, fikk de like så godt et
amerikansk firma til å lage banen til Losby digitalt.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
– Det er en kjempesuksess! Før hadde vi baner folk aldri hadde
spilt på i virkeligheten. Da kunne de ikke relatere til banen på
samme måte som de kan nå, sier butikksjef Elin Ingvaldsen.
Det hadde lenge vært et behov for oppgradering av simulatorene
på det innendørs golfsenteret på Losby.
Det var lenge siden softwaren var byttet ut,
og spillerne begynte å bli lei av å spille på
de samme banene. I 2011 satte dermed
David Lloyd Golf i gang et kjempeprosjekt.
– Vi fløy inn en gruppe med mennesker
fra USA. De kom hit og markerte en hel
haug av GPS-punker for å få de rette kurvene
i landskapet. I tillegg var det med en
fotograf som fotograferte hele banen, 360 grader, hver 20. meter,
sier Ingvaldsen.
BANER FRA HELE VERDEN
I februar 2012 sto simulatorene klare til bruk. De ble raskt en
suksess, med sin naturtro gjengivelse av golfbanen. Ingvaldsen
kan fortelle at de nå kan arrangere klubbmesterskap på simulatorene
om vinteren.
– I tillegg kjører vi Losby Winter Tour, et konsept der vi velger
en ny bane hver uke. Deltakerne kan velge å spille den utvalgte
banen så mange ganger de vil i løpet av en uke, og deres beste resultat
blir stående. Til slutt går det inn i sluttspill og finale i løpet
av vinteren, sier hun.
– I tillegg var det med en
fotograf som fotograferte
hele banen, 360 grader,
hver 20. meter.
Men dersom du er lei Norge og
vinterhalvåret, finnes det også en
rekke andre baner du kan velge
mellom. På simulatorene finner du
baner fra hele verden, fra St. Andrews
i Skottland til baner på
Hawaii.
SNOOKER OG DART
Dersom golf ikke er for deg, finner du også andre alternativer i
innendørssenteret. D et finnes både snookerbord og dart, i tillegg
til at det ofte vises sport på storskjerm.
– I tillegg har vi alltid noe godt å bite i eller drikke på. Her er det
rom for alle, enten du spiller golf eller ikke, sier Ingvaldsen og
ønsker velkommen.
NATURTRO: Simulatorene med Losbys bane ble raskt en suksess. Med sin naturtro gjengivelse av golfbanen kan spillerne sammenligne sin presentasjon
på banen og på simulatorene. Her ser vi et bilde fra simulatoren, med godset i bakgrunnen.
22
ØNSKER VELKOMMEN: Butikksjefen for
David Lloyds Proshop, Elin Ingvaldsen, er et
kjent fjes for golferne på Losby. Hun ønsker
alle velkommen, enten du er golfer eller ei.
Innendørssenteret ligger i kjelleren
til godset, og er åpent fra midten av
oktober til april/mai.
ÅPNINGSTIDER:
Mandag til torsdag: 10–23
Fredag: 10–21
Helger: 10–20
23
Godseierinnen Kathrine Boeck
i hovedinngangen på Losby Gods
på slutten av 1800-tallet.
LOSBY GODS
– En herskapelig historie
Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var innføringen
av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.
Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim
24
Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,
holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe
bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble
funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på
at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Losbyområder
nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga i
Losby.
Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,
Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte
jordbruket som før.
Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.
Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felleseierene
var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende altertavlen
til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbys
eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midten
av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio døde
tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.
Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.
Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.
MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN
Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev
Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset
ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder
som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen
hadde han 16 sager på Strømmen.
Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev
plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.
Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene
rundt.
Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og trelasteksportør.
Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.
GODSBYGNINGEN OPPFØRES
Laasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to svigersønner
kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes,
Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av Losby
Bruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt til
et trelastfirma i Fredrikstad.
Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet.
Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. Losby
Bruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds -
skoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856.
Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svogrene,
som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Bruk
gikk inn i sin største og kanskje beste glanstid.
DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK
I januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg med
datteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods og
flyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne.
Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til
å se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tok
vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen til
sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tillegg
malte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkanlegg
med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, basseng
med springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senere
bygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket.
ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS
Å jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt på
den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby hadde
en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye av
grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk
lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene og
sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,
Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom
fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens
eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret
til Losby Gods i 1893.
Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det
var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.
25
Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.
en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved.
De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet i
hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnen
til at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin godseier
gjennom hele livet.
LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER
Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første
ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiode
og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn.
Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel -
klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Holland
da hun besøkte Norge i 1922.
DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS
Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like
ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sangomsust
selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og
fremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong Haakon
VII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktterrenget
rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”underholdes”
med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og
ingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren.
En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og
nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåtte
feiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skue
det må ha vært!
Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys
24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker av
pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred
Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene hadde
reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt frem
til godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det seg
ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de fine
pelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Når
følget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tatt
imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp den
frosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste -
værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter bar
de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare til
kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet
prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet.
Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikk
greie på dette.
Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.
Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde
tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imens
fintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet
sengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes
klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å servere
gjestene underveis på ferden.
Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene
etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:
26
■1
■2
■3
Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte
godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.
Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt.
En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.
■1
”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få
stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste -
pikene.
KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”
Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn.
Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen
andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helt
til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, og
hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med på
Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var
hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle
henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales
Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etter
seg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på Losby
Gods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet til
Kathrine Boeck på Losby Gods.
Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høytstående”
menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjakt
flere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte.
■2
■3
Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz
Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger
inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun var
veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjoner
mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for
oppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene
og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på
bordet og måtte stå på helt korrekt sted.
Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje.
Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestene
før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne de
lukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalen
og dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane.
Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest.
Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser det
ut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttet
på smørknivene våre en gang...
MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING
Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var
en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans
venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godset
sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstelninger
på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange liker
å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfull
bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produktive
og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltak
eller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart.
Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.
27
Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil frem
til begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mente
det var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjæringene og
malte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden.
28
Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvede
eiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Katrines
familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake til
Losby Gods.
TIDEN SOM ENKE
Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant
annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen
var på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom
og sine ansatte.
Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig
dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig
fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var
fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde
hatt i så mange år mens hennes mann levde.
2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS
Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg
ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå som
normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var
trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.
En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som jobbet
på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en hel
dag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om
farene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og små
schnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom delte
tyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble
sendt til Grini (norsk fangeleir).
DEN SISTE HVILE
Kathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gammel
og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørt
han fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde
på et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften
mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne.
Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående
tomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært.
Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en
familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres grav
er hentet fra Krokvatn i Losbydalen.
■
Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget der
siden 1861.
■1
■2
■3
■4
■1
■2
Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte
hele somre ute på godset.
Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter
år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.
■3
■4
Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.
Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for
mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte
litt ensomt for ”Fruen”.
29
Kongelig
besøk på
Losby
For første gang siden selveste Kong Haakon
bodde på godset, fikk Losby Gods kongelig
overnattingsbesøk i januar 2011.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
– Et utrolig flott sted dere har her. Virkelig vakkert, sa Prins
Henrik av Danmark da han fikk en historisk omvisning i det
gamle godset av direktør Heidi Elisabeth Fjellheim.
Prinsgemalen, ektemann av Dronning Margrethe, besøkte
Losby Gods i forbindelse med den eneste offisielle Winemakers
Dinner han noensinne har gjennomført. Han har et
eget vinslott i Frankrike kalt Château de Cayx, og da vinen
hans skulle lanseres i Norge tok Prinsgemalen selv turen til
Losby for å presentere den. Det var vinimportøren Palmer,
med Hege Svensson i spissen, som tok initiativet til
Prinsgemalens besøk.
– På tross av at Prinsen var svært travel, med blant annet
Dronning Margrethes feiring av sine 40 år på tronen, tok han
seg tid til å komme til Norge for lanseringen. Siden han er en
del av det danske kongehuset skal han jo egentlig ikke representere
privat business, men han tok seg en frihet denne
gangen. Det er derfor den eneste Winemakers Dinner han
har gjennomført som kongelig, sier Svensson.
INVITERTE KOKKENE TIL DANMARK
En Winemakers Dinner er når eieren og vinmakeren er til
stede og presenterer vinen, samt svarer på spørsmål. De 80
personene som var til stede under middagen i Fruens sal var
spesialinviterte av Palmer.
– I etterkant kan vi vel si at dette var et av de mest vellykkede
arrangementene vi noen gang har hatt. Tilbakemeldingene fra
Prinsgemalens nærmeste medarbeidere er overveldende
positive. Faktisk var de så fornøyde med maten at kokkene
ved Losby Gods er invitert til København for å servere den
samme menyen, med norske råvarer, til lanseringen av den
nye årgangen til Prinsgemalen, sier Svensson.
Vinene tilbys nå til alle Losby Gods’ gjester, og den mest
eksklusive vinen til Prins Henrik finnes i utvalget: Château de
Cayx Cuvée Majesté, som ble servert under Dronning
Margrethes feiring av 40 år på tronen.
HISTORISK OMVISNING
Selv om Losby Gods er småtterier sammenlignet med slottene
Prinsgemalen vanligvis befinner seg i, var han tydelig imponert
over gamlegodset. Direktør Heidi Elisabeth Fjellheim tok
Prins Henrik med på en historisk omvisning, rom for rom, i
den gamle delen. Ikke minst frydet det ham stort at han var
den andre kongelige i historien som fikk sove i Kong Haakons
seng i Haakon-suiten.
– Vi har Kong Haakons seng fra den gang da han var stamg
jest her på godset. Selv om blant annet det norske
kronprinsparet har vært på besøk her, har de aldri overnattet.
Det var derfor andre gangen en kongelig tok sengen i bruk. Vi
er stolte av at kongehusene fortsatt kommer på besøk til oss,
det gjør oss svært ydmyke, sier Fjellheim.
30
31
KONGELIG BESØK: Prinsegemal Henrik av Danmark (i midten)
lytter interessert mens direktør Heidi Elisabeth Fjellheim forteller
om godsets historie. Sammen med ham er en representant fra det
kongelige danske hoffet.
Mat for
kongelige ganer
Kjøkkensjef Raymond Myrvik var ikke vond å be da han ble spurt
om han kunne sette sammen en meny med norske råvarer til
Prinsegemal Henrik av Danmarks vin.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
Trønderen Myrvik var ikke i tvil: råvarene skulle komme fra
Trøndelag, og menyen skulle reflektere smakene fra hav til fjell.
– Det var jo utfordrende, men det var en oppgave jeg gikk på
med liv og lyst. Det er ikke hver dag man får beskjed om å sette
sammen en spesialkomponert meny til kongelige!, sier Myrvik
og smiler.
FRA HAV TIL FJELL
Dronning Margrethes ektemann besøkte Losby
Gods i forbindelse med lanseringen av vinen
fra Prinsegemal Henriks vinslott Château de
Cayx i Norge (les mer om hans besøk på
godset på side 30–31). Losby ble dermed
første serveringssted i Norge til å servere de eksklusive vinene,
som nå er fast innslag på godsets vinmeny.
– Du kommer langt
med gode råvarer og
litt tålmodighet
– Prinsegemalen var også svært fornøyd med menyen. Jeg snakket
med ham flere ganger i løpet av kvelden, og han ga tydelig uttrykk
for at maten var over all forventning. Som takk fikk jeg en signert
bok av ham. Det må jeg si var en ære, sier Myrvik.
Faktisk var Prinsegemalen så fornøyd at kokkene ved Losby
Gods er invitert til København for å servere den samme menyen,
med norske råvarer, til lanseringen av den nye
årgangen.
OPPTATT AV Å DELE
Nå ønsker Myrvik å dele oppskriftene med
Gods & Golfs lesere, slik at også de kan prøve
seg på å lage den kongelige menyen hjemme.
Han forsikrer at man ikke trenger å være kokk for å diske opp
de lekre rettene.
– I menyen vi satte sammen var det blåskjell fra Rissa, sjøkreps
fra Frøya, hjort fra Hitra og ost fra Tingvoll. Norskere enn det
blir det ikke, sier kjøkkensjefen.
FIKK SIGNERT BOK
Men å komponere en perfekt meny til vinen var ikke gjort i en
håndvending. Mange timer med prøving og feiling måtte til før
smakene var perfekte til de forskjellige vinene. Og Myrvik fikk
hjelp av det dyktige restaurantteamet ved godset, som sammen
smakte seg frem til det ferdige resultatet.
– Du kommer langt med gode råvarer og litt tålmodighet. Start i
god tid og følg oppskriften, så kan alle lage denne menyen, sier han
og oppfordrer leserne til å ta med seg et eksemplar av magasinet
hjem.
Bon apétit!
Oppskriftene finner du på neste side.
DELIKAT MAT: Kjøkkensjef Raymond Myrvik
ønsker å dele oppskriftene med Gods & Golfs
lesere, slik at også de kan prøve seg på å lage
den kongelige menyen hjemme.
32
33
Mat for
kongelige
ganer
Oppskrift til fire personer
Estragonstekt
sjøkreps
med blåskjellsaus, safran og
grønnsaksjulienne
8 sjøkreps
50 g smør
En bunt frisk estragon
Sjøkrepsen deles på ryggen, nesten
igjennom. Fjern tarmen og skyll kjapt
av i kaldt vann.
Temperer ca. 50 g smør og bland det
med en god skje med kuttet frisk
estragon. Smør dette på sjøkrepsen,
krydre med salt og pepper.
Kutt gulrot, sellerirot og purreløk i
tynne strimler.
BLÅSKJELLSAUS
1 kg friske blåskjell.
2 sjalottløk
½ hvitløk
10-12 hele, sorte pepperkorn
2 laurbærblad
1 dl hvitvin
Skyll blåskjellene. Kutt sjalottløk,
hvitløk og fres i olje sammen med hel
sort pepper og laurbærblad.
Tilsett blåskjellene og 1 dl hvitvin.
Dampes under lokk til skjellene er
åpne. Sil av kraften. Det er den som
skal brukes. Blåskjellene skal spises
med en gang. Det er da de er best.
Hell kraften i en kjele, tilsett 1 dl fløte
og 3–4 safrantråder. La dette trekke
ca. 5 min. og smak til med salt og
pepper. Skum opp sausen med en
stavmikser før servering.
Skinnstekt skrei
på brandade, aspargesbønner
og ribbesjy
Ca. 60 g skrei per person
Salt, 50 g hel sort pepper
BRANDADE
200 g klippfisk (bør vannes ut i
minimum to døgn)
200 g mandelpoteter
1 kinesisk hvitløk
1 dl god olivenolje
En bukett frisk timian
Cajennepepper, Salt
Utvannet klippfisk trekkes i melk,
sammen med mandelpoteter, hvitløk
og en bunt timian. Timianen bindes
opp i en hyssing, slik at den kan tas
ut av kjelen når resten er ferdig. La
dette trekke i kjele til alt er mørt. Sil
av melken, og sett den til sides.
Kjør fisken og potetene i en miksebolle
på svak hastighet. Spe med
olivenolje og litt av den melken som
var igjen etter kokingen til en puré
konsistens. Smakes til med salt og
cajennepepper.
ASPARGESBØNNENE
Kuttes på langs og blansjeres rett før
servering.
RIBBESJY
2 dl rødvin
1 sjalottløk
5–6 pepperkorn
2 dl oksekraft
50 gr ribbefett
Kok inn vin sammen med pepper og
løk. Kokes inn til ca. 1 dl. Tilsett
oksekraften, la dette redusere seg ned
til ca 2 dl. Sil av. Tilsett ribbefett og
smak til med salt og pepper.
Pepperglasert
hjort
med jordskokkpuré, potetfondant
med løkfrikassé,
rosenkål og sjy
Ca. 800 g hjort, gjerne ytrefilet
100 g sort pepper
2 kinesiske hvitløk
50 g smør
Olje til steking.
-
300 g jordskokk
Hønsekraft
½ dl fløte
-
4 store bakepoteter
Oksekraft
Smør
-
200 g rosenkål
100 g stjerneløk
100 g delikatesseløk
100 g vårløk
½ bunt gressløk
Beregn ca. 180 g kjøtt per porsjon.
Alt avskjær legges til side. Det skal
brukes til sjy.
PEPPER
Rist pepper i en tørr panne til det
ryker godt, husk å sette vifta på full
fart. Kjør pepperen i en blender til
den blir helt pulverisert.
Hjorten “sotes” med pepper, brunes i
panne med litt nøytral olje, usaltet
smør og knust hvitløk. Kjøttet brunes
godt på alle sider. Legg det på brett så
det er klart til å stekes i ovnen.
SJY
Stek avskjær av hjorten i den samme
pannen, sammen med mer hvitløk.
Tilsett 1 dl rødvin og reduser ned
(kok inn) til halvparten.
Tilsett 2 dl oksekraft og la det trekke.
Sil av og smak til med salt og pepper.
JORDSKOKK
Skrell jordskokkene og kok dem møre
i hønsekraft. Sil av kraften og kjøres
34
til puré i blender. Spe med litt fløte.
Smak til med salt og pepper.
FONDANTPOTET
Skjær ut poteten etter eget ønske.
Poteten bakes i ovn til de er møre i
en bakk med oksekraft og smør på
180 grader.
ROSENKÅL
Skrell og del den i to, blansjer rett før
servering.
LØKFRIKASSÉ
Vårløk, stjerneløk og rød delikatesse -
løk skrelles. Stek lett i en panne og
tilsett litt smør. Stekes videre til de
blir gyllende. Tilsett finkuttet gressløk.
Smak til med salt og pepper.
Kraftkar fra
Tingvollost
tomatmarmelade med chili og
pumpernickel
Ca. 40 g ost per persjon
Osten får man kjøpt i et utvalg av
Menybutikkene.
TOMATMARMELADE
1kg tomat
500 gr sukker
1 vaniljestang
¼ rød chili
½ sitron
1 appelsin
Tomat, sitron og appelsin kuttes i
biter. Skinnet på tomaten kan være
på, men fjern skall fra sitron og
appelsin. Chilien finkuttes. Skrap
margen på vaniljestangen. Legg alt i
en kjele. Tilsett litt vann og la det
småkoke i 30–40 min. Ta ut vanilje -
stangen når marmeladen er ferdig.
Server osten med avkjølt marmelade
og rugbrød.
Fløterand på
Økologisk
Tjukkmjølk
fra Røros
med mangopuré
5 dl tjukkmjølk
5 dl fløte
100 gr sukker
1 vaniljestang
5 pl gelatin
1 mango
Splitt vaniljestangen i to og skrap ut
margen. Varm opp fløte, sukker,
vaniljemargen og stangen. Legg
gelatin i bløt. Når sukkeret er oppløst,
tilsett gelatin og tjukkmjølken.
Helles i egnede former.
MANGOPURÉ
Mango skrelles, og kjøres deretter i
blender til glatt konsistens.
Søt avslutning
SJOKOLADEMOUSSE
210 g mørk sjokolade
100 g eggeplommer
50 g fløte
5o g sukker
360 g fløte
Smelt sjokoladen i vannbad på svak
varme. Pisk fløten til den har en bløt
konsistens. Eggeplommer, sukker og
fløte piskes over vannbad til det
tykner, piskes deretter piskes denne
blanding kaldt. Vend eggeblandingen
inn i kremen, deretter vendes
sjokoladen inn.
Støpes i egnede former.
PÆRESORBET
500 g pærepuré
150 g sukker
50 g glykose
½ sitron
1 pl gelatin
Varm pærepureen med sukkeret til
sukkeret er oppløst. Legg gelatinen
i bløt. Tilsett så den oppbløtte
gelatinen og smak til med sitronsaft.
Det enkleste er å så kjøre dette i en
ismaskin. Uten maskin må du fryse
sorbeten og piske opp den i flere
omganger - til konsistensen blir som
fin snø.
SJOKOLADEKREM MED CHILI
5 dl helmelk
6 g gelatin
360 g mørk sjokolade, 70 %
2 l fløte, pisket til krem
En knivspiss chilipulver
Kok opp melk, smelt gelatinen i den
og ha deretter i sjokoladen. Kjør
massen glatt med stavmikser. Løft så
inn lettpisket krem. Sett sjokolade -
kremen til avkjøling natten over.
Kules med en skje ved servering.
HVIT SJOKOLADEMOUSSE
MED SOLBÆRGELÉ
5 dl melk
920 g hvit sjokolade
20 g gelatin
2 l krem
SOLBÆRGELÉ
1 kg solbærpuré
200 g sukker
16 g gelatin
Lag denne på samme måte som den
mørke sjokoladekremen, men bland
kremen inn når sjokoladen holder
32 grader.
Varm opp solbærpureen, før du så
smelter sukker og gelatin i den.
Fylles så i former med solbærgelé i
midten.
BRINGEBÆRASPIK
1,5 kg bringebær
200 g sukker
20 g gelatin
Kok opp bær og sukker, som så siles
og tilsettes gelatin.
Støp massen på et brett og sett det
kaldt. Når massen har satt seg, kutt
den opp i passe stykker
35
I en klasse for seg
Skandinavias beste kølletilpasning
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
Med fire rom spesialtilpasset av Callaway, TaylorMade, Nike og
Titleist kan David Lloyd Golf smykke seg med Skandinavias
fremste senter for tilpasning av golfutstyr.
– Det er ganske unikt. Vi er i særklasse i
Skandinavia, og vi ser nå at folk reiser
fra hele landet for å få tilpasset utstyret
sitt her hos oss, sier Tom Horley.
Den unge briten er profesjonell utstyrstilpasser
og utvilsomt en av de beste i
sitt fag. Han har tidligere jobbet på
Europa-touren og med flere mastersvinnere,
og nå har David Lloyd Golf
bygget et studio verdig hans kompetanse.
I underetasjen på driving rangen finnes
det nå fire store rom, alle sponset av noen
av de største merkene innen golfsporten.
– Callaway, TaylorMade, Nike og Titleist
synes alle at vi hadde et unikt konsept.
Vi har bygget rommene, men de har
innredet dem. Vi utfører tester med de
forskjellige merkene i deres respektive
rom, sier Horley.
BASERT PÅ MISSIL-TEKNOLOGI
En av Norges store golfhåp, Kristian
Krogh Johannessen fra Hokksund, er
ofte på besøk hos Horley i TaylorMaderommet.
17-åringen går til daglig på toppidrettsgymnaset
Wang i Oslo, og spiller
for Drammen Golfklubb. Men når han skal
ha tilpasset køllene sine er ikke Krogh
Johannessen i tvil om hvor han drar:
– Jeg er her i hvert fall én gang i måneden.
Hvorfor? Fordi dette er det beste stedet
i Norge, og Tom er den beste. Så enkelt
er det, sier han før nok en ball suser av
gårde.
For hvert slag Krogh Johannessen slår
er det en liten boks som registrerer
akkurat hvordan ballen går. Alle fire
rommene er utstyrt med slike «launch
monitors». Horley forteller at disse er
bygget med hypersofistikert radar -
teknologi, basert på maskiner som sporer
missiler.
– Vi har launch monitors fra TrackMan,
FlightScope, Miura og Vega, som har
noe av den mest avanserte teknologien
som er å oppdrive. Ballens bane lastes
rett inn på en skjerm, som gjør at vi kan
se nøyaktig hvor hvert eneste slag går,
sier briten.
KOMMER FRA TROMSØ
I tillegg til de fire rommene finnes det
også en moderne golfutstyrs-workshop
i enden av bygget. Her bygger og spesialtilpasser
Horley alt av golfkøller.
– Det er ikke noe annet sted du trenger
å gå. Det er derfor vi har folk som kommer
hit ens ærend for dette, helt fra byer
som Tromsø, Molde, Stavanger og Bergen,
sier han.
Men han er opptatt av at senteret ikke
bare er for profesjonelle golfspillere. Det
er åpent for alle, og Horley ønsker at alle
som har golf som interesse skal ha best
mulig utstyr tilpasset sitt behov.
– Det er bare å stikke innom David
Lloyd Golf, avslutter han og smiler.
36
GOLFTALENT: Kristian Krogh Johannessen
fra Hokksund (til høyre) er et av Norges
store golfhåp. Han kommer jevnlig til Tom
Horley for å få tilpasset golfutstyret sitt.
AVANSERT: Utstyrsrommene har
«launch monitors» som er bygget med
hypersofistikert radarteknologi, basert på
maskiner som sporer missiler. På skjermen
ser Horley akkurat hvor golfballene til
Krogh Johannessen har gått.
MODERNE FASILITETER:
Utstyrsrommene kan brukes hele året.
Dørene forblir lukket når kulda setter inn,
og det blir benyttet nett innendørs i stedet.
37
Losbydalen –
Losbydalen er østmarkas perle, og strekker
seg over tre kommunegrenser, Lørenskog,
Rælingen og Enebakk. De fire årstidene
tilbyr spennende aktiviteter for store og
små, året rundt. Her følger et lite utvalg av
aktiviteter som Losbydalen kan tilby.
Jakt i Losbydalen
Jakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdt
rundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7.
var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalte
at hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene.
I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen.
Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl.
Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seg
grupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby bruk
har fellingstillatelse på til sammen 22 elg.
Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet for
jakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan man
jakte uten guide.
Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfugl
og hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen.
Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også ut
en enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kan
leies både på helg- og ukebasis.
Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på
e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.
Kanefart
Foto: Hanne Kristine Fjellheim
Høvene slår taktfast mot bakken til
lyden av en enkel bjelle. Hestene traver
innover i vintermørket mens faklene på
sledene lyser opp glade ansikter inn -
pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann
kommer gløggen frem, og vinteridyllen
er fullkommen.
Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest
populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet
utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover
i Østmarka med skinnfeller og fakler. De
staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på
den snølagte skogsveien, og kuskene stopper
gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.
Kanefart kan være et morsomt innslag som løser
opp stemningen før for eksempel en firmamiddag
eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,
lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde
varmen i vinterkulda.
Hvis man er heldig ligger det også snø, og man
får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke
kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.
Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden
som står for kanefarten på Losby. De tilbyr
kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i
perioden november til mars. Turene kan ta fra en
halvtime til i overkant av en time.
Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods
for mer informasjon, telefon: 67923333,
eller e-post: reservations@losbygods.no.
38
året rundt
Akebakke
Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken
ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.
Skiløyper
Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i
marka, med utgangs punkt i godset.
Lysløyper
På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar
nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.
Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme
strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta
bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.
For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.
Foto: Turid Horgtun.
Mønevann
Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede
pølser er det som møter deg om du tar turen innover til
Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med
en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.
Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen
på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.
Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,
eller noen få minutter på sykkel.
Foto: Lørenskog kommune
Foto: Hanne Kristine Fjellheim
Besøksgården
Losby besøksgård holder til i Losbylåven,
som ligger bare et steinkast unna
selve godset. Her kan du bli kjent med de
vanligste norske husdyrene, besøke den
sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur
med en av de mange hestene som
holder til på gården. Dyrene kan besøkes
både ute og inne, og blir glade for både
kos og stell. Hver søndag tilbys det
barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.
Besøksgården drives av den vernede
bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger
kun noen minutters gange fra Losby Gods.
Åpningstider:
Tir–fre 10.00–15.00
Lør–søn 10.30–15.30
39
Golf
Foto: Losby Golfklubb
Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd med
å brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill
legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golferne
i Losbydalen.
Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelser
øst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå med
tanke på banens bruk av sand, vann og skog.
Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest og
nord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp -
levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyr
en lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst.
For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb.
Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellet
til halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen).
For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på
telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg
i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.
Kanoutleie
Det ubevegelige vannet lager et
perfekt speilbilde av de høstfargede trærne.
Stillheten blir bare brutt av lyden av årene
som treffer vannflaten.
I Losbymarka finnes det en mengde store
og små vann som bare venter på å bli oppdaget
av padleglade eventyrere. De vakre
omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje
bare en dagstur, der man kan returnere til
godset og legge seg i en myk og varm seng
om kvelden.
Både kano og lavvo kan leies på Losby
besøksgård. Kanoleie inkluderer kano, to
flytevester, to årer og kanotralle. Kano tral -
len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet
Mønevann.
For mer informasjon se
www.lorenskog-kultur.no/losby
eller ring 67 97 44 45/46
Tennisbanen
Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennisbaner
av internasjonal standard i umiddelbar nærhet.
Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved siden
av hoved- inngangen på Losby Gods.
Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen
for boende gjester.
Sykkelveier
Det finnes mange sykkelveier rundt
Losby. Det er dessverre ikke så mange gode
runder innover i marka, men man kan sykle
frem og tilbake samme vei. Det finnes også
flere fine badevann innover i skogene.
Losby Gods har fire sykler til utlån for hotellets
gjester.
Spør om sykkelkart i resepsjonen.
Losbyrunden
– den store, lille og mini.
Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de tre
rundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i resepsjonen.
Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien mot
Mønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen treffer
en vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull seks
på golfbanen.
På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang,
går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inn
til venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassen
Finnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og du
vil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen.
Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den forrige
med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbi
Mønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti,
og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt ned
til hull seks på golfbanen.
40
Pay & Play på Losby
- nå kan du spille golf uten grønt kort
9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play!
Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for
å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve
hva ekte golf er.
Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som
har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet
og etikette på banen.
Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,
eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.
Norges beste proshop
Norges beste instruktører
Norges beste køllemaker
Norges beste priser
Når kun det beste er godt nok…
Den stakkars pianisten Arne ble drept med
et notestativ under godseierens selskap.
Godseierinnen Christina Leijon-Lööw
(i midten, spilt av Barbro Vivien) synes det
er svært ubeleilig med et drap midt under
selskapet, og ønsker at alle skal fortsette
som om ingenting har skjedd.
42
”Derfor, mine damer og herrer, må
morderen være iblant oss!”
Herregårdsmord på Losby Gods er
som en reise inn i en klassisk krim.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
drepte
Hvem
pianisten?
HERREGÅRDSMORD
PÅ LOSBY GODS
43
Sang og musikk er en stor del av arrangementet.
Her er det sangerinnen Estelle (Anna Thiam),
som underholder under aperitiffen.
Med fortreffelig mat og drikke, godt selskap og
dyktige skuespillere er herregårdsmord på Losby en
opp levelse man ikke glemmer. Svenske David Wall
er en av eierne av teaterkompaniet som står bak
herregårds mordene på Losby Gods, og han er selv
med som skuespiller.
– Det er en svært annerledes teateropplevelse, fordi
gjestene selv får ta del i handlingen og oppklaringen
av mordet. Det er en form for teater der alt kan skje,
og vi vet aldri hvordan kvelden vil utarte seg, sier
Wall som spiller godseieren Maximilian Leijon-
Lööw.
PERFEKT RAMME
Det finnes tre forskjellige typer oppsetninger som spilles
på godset, og arrangørene kan selv velge hva slags type
handling som vil utspille seg i løpet av kvelden. Dersom
det er herregårdsmord der alle gjestene tilhører samme
selskap, kan skuespillerne på forhånd få vite detaljer
om selskapet og personene som er der. De vil så veve
dette inn i dialogen, til stor forlystelse for gjestene.
– Selv om vi kommer fra Sverige for å spille på
Losby, så kjennes godset som et andre hjem for oss.
Vi har spilt her jevnlig de siste 11 årene! Godset er
en perfekt ramme rundt arrangementet, sier Wall.
MORD FOR MINDRE GRUPPER
Herregårdsmordene settes opp omtrent 20 ganger i året
på forskjellige arrange menter. Rundt tre av disse arrangeres
som åpne kvelder, der enkeltpersoner, par og smågrupper
kan delta. I mars 2012 var det et slikt herregårdsmord
som gikk av stabelen, og blant gjestene var
ekteparet Marius og Eli Knudtzen Myhre med tre venner.
– Det var en utrolig morsom opplevelse. Dramaet
startet allerede under aperitiffen, og vi kom fort inn
i handlingen. Sang, musikk og humor er en viktig
del av kvelden, og nesten hele selskapet endte opp
i allsang på slutten av middagen, sier Eli og ler.
44
Torpedoen Conny (Peter Nitschke) retter pistolen mot pianisten
Arne (Pelle Arhio), men skyter ikke. Men Conny er ikke den
eneste som har en høne å plukke med den unge pianisten, og
Arne blir senere funnet død.
(Fra venstre) Ekteparet Eli og Marius Knudtzen Myhre
var med på herregårdsmordet med vennene
Christoffer Fosberg, Elin Saastad og Kenneth Rågli.
Mordmysteriet blir oppklart under middagen. Her blir diskusjonen ledet an av
(fra venstre) godseieren Maximilian Leijon-Lööw (David Wall), godseierinnen
Christina Leijon-Lööw (Barbro Vivien) og torpedoen Conny (Peter Nitschke).
Tilstede var alt fra bursdagsselskaper til par som
ønsket en kveld utenom det vanlige.
«HEMMELIG» MORDGÅTE
Mordkveldene arrangeres for grupper fra rundt 40
personer og opp til rundt 120. Ofte, under herre -
gårdsmord som arrangeres av firmaer, får ikke gjestene
vite på forhånd at de skal være med på en mordgåte.
De tror de skal på en vanlig middag, og forfjamselsen
og overraskelsen er dermed stor når de plutselig står
midt oppe i en mordgåte. Dette er en garantert
snakkis og kickstart på en annerledes kveld.
David Wall sier at det bestandig er spennende å se
hvordan en kveld blir.
– Alle selskaper er forskjellige, så vi finner en måte
å kommunisere på med de som er der. Vi skuespillere
må kunne karakteren vår inn og ut, slik at vi
kan takle å være i karakter i alle situasjoner som kan
oppstå, sier han.
Så da gjenstår bare spørsmålet: Hvem drepte pianisten
Arne? Det må du komme til Losby Gods for
å finne ut.
• Mordmysteriet ledes av profesjonelle
skuespillere. Akkompagneres av aperitiff,
4-retters festmiddag, to glass vin, øl/mineral -
vann og en fristende Herregaardsfrokost.
Overnatting i dobbeltværelse er inkludert.
• For å arrangere eller delta på herregårdsmord på
Losby Gods, se www.losbygods.no, eller kontakt
bookingen på reservations@losbygods.no
67 92 33 00.
45
Losby Ale
En smak av
Østerdalen
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
Losby fikk i 2012 sin egen øl på
private label, hentet fra bryggeriet
Atna Øl i Østerdalen.
– For oss er tradisjon og håndverk noe av det vi setter
høyest. Derfor synes vi at ølet fra Atna var et fantastisk
valg for vår private label-øl Losby Ale, sier assisterende direktør
ved Losby Gods, Geir Harald Fjellheim.
Private label-avtalen innebærer at Losby Gods har fått lov å
sette sitt navn på ølet fra Atna som et eksklusivt alternativ
til de mer kjente øltypene.
– Det er viktig å ha særegenhet, og det er viktig for oss at
vi velger produkter vi føler vi har eierskap til. Dette ølet
kom vi frem til etter en rekke smakstester, for å forsikre
oss at vi serverer våre gjester det aller beste, sier Fjellheim.
GODT MATØL
Atna som er et lite tettsted med 250 innbyggere, ligger
midt i Østerdalen. Bryggeriet har gode røtter til de rike ølog
mattradisjonene i området. I gamle dager lå det skyssstasjon
på Atna, og da var det mange som gledet seg til en
stopp for å få seg en matbit med godt å drikke til. Målet
til bryggeriet er å brygge et rent og friskt øl som passer til
norsk tradisjonsmat.
– Vi bestlite kun 250 flasker med Losby Ale til å begynne
med, ettersom vi ikke visste om det kom til å bli en suksess
hos gjestene våre. Men de gode tilbakemeldingene kom fort,
og vi måtte raskt bestille mer, sier Fjellheim.
Det mørke ølet er brygget på Pale Ale og Munich malt,
samt et utvalg spesialmalt. Humletypen EKG og en belgisk
alegjær er med på å forme den nydelige smaken og aromaen
på Losby Ale. Ølet er ikke filtrert eller pasteurisert, noe som
kan føre til noe bunnfall.
– Det er en utrolig god matøl, og jeg tror det tradisjonelle
juleølet kommer til å få en verdig konkurrent på Losby i år,
sier Fjellheim og smiler.
46
47 Foto: Hanne Kristine Fjellheim