Gods&Golf_2012

- Et magasin for Losby Gods 

Kongelig besøk 

på Losby Gods 

Losby Gods 

En herskapelig historie 

Aung San Suu Kyi 

og Bono på Losby 

Mordmysterium 

på godset 

David Lloyd Golf 

Skandinavias beste 

kølletilpasning 

Mat 

for kongelige ganer 

Vil ha Solheim Cup til Norge 

Losbys Finn H. Andreassen

Foto: Roger Næss 

2

Leder 

”Den som har foretatt en reise, 

har en historie å fortelle” 

Ett år har gått siden forrige utgivelse av Gods og Golf, og vi har hatt et spennende og 

innholdsrikt år med mange historier å fortelle. Dette er nå den fjerde årgangen av magasinet 

vi gir ut på Losby, og vi er stolte av å ha en kanal vi kan formidle våre historier gjennom. 

Vi håper vår fortellerglede smitter over på deg som leser! 

I årets utgave av gods og golf kan du lese om Finn H. 

Andreassen, hele Norges golfpresident og en ekte Losby-fan. 

Han forteller om drømmene for fremtiden og om hvorfor 

Losby har en spesiell plass i hjertet hans. 

Vi har selvfølgelig dokumentert den store begivenheten da 

Aung San Suu Kyi og Bono diskuterte fred på Losby Gods. 

Plutselig var hele verdens øyne rettet mot et lite sted på 

Lørenskog! Også den første kongelige gjesten som har overnattet 

på Losby Gods siden Kong Haakon VII, Prinsgemal 

Henrik av Danmark, har besøkt oss siden sist. Losby Gods 

hadde æren av å være vertskap da den eksklusive vinen fra 

hans franske vinslott ble lansert i Norge. 

I årets utgave byr vi også på nydelige naturbilder fra Losbydalen, 

vi er med på en mystisk aften med herregaardsmord, 

og tennene løper i vann når vi leser kjøkkensjef Raymond 

Myrviks lekre oppskrifter. På golfsidene titter vi på simulatorer, 

kølletilpasning og vi spør: Kan golf være terapi? Historiene 

er mange og allsidige, og vi er så stolte av å ha så 

mye å fortelle om! 

Losby Gods og Losbydalen er først og fremst en kulturarv, 

et område og et gods med utrolig mye spennende historie. 

Godset ble opprinnelig bygget i 1850, men mange husker 

nok godsbygningen som sto og forfalt i perioden 1959 til 

1999. I nesten 40 år sto bygningen ensom og forlatt, og forfallet 

var enormt. Det var et trist syn for forbipasserende og 

en trist epoke i godset stolte historie. 

Etter en møysommelig renovering, og med 8000 kvadratmeter 

tilbygg, åpnet Losby Gods som hotell og konferanse - 

senter i 1999. Siden den gang har vi hatt som visjon å 

videreføre storhetstiden, ta vare på minnene og sist, men 

ikke minst, skape ny historie for fremtiden! 

”Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette 

magasinet, håper vi at også du vil ha en 

historie å fortelle” 

Med vennlig hilsen 

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør 

Foto: Hanne Kristine Fjellheim 

i n n h o l d 

PÅ FORSIDEN: Finn H. Andreassen 

FOTO: Hanne Kristine Fjellheim 

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim 

UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as 

TRYKK: CD Du 

Golf for hodet og hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

Verdens øyne rettet mot Losby . . . . . . . 6 

Nå har Madelén tatt over . . . . . . . . . . . . . . 10 

Vil ha Solheim Cup til Norge . . . . . . . . 13 

På tur med kamera i sekken . . . . . . . . . . 17 

Losbys turkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Nå kan du spille Losbys 

golfbane på simulator . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

Losby Gods 

– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 24 

Kongelig besøk på Losby . . . . . . . . . . . . . . 30 

Mat for kongelige ganer . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

I en klasse for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 

Hvem drepte pianisten? . . . . . . . . . . . . . . . . 42 

En smak av Østerdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

3

Golf for hodet og hjertet 

Gjennom prosjektet Golf som Terapi har Marius Midtsjø og 

Jan Erik Skjefstad fått en enda bedre hverdag. 

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim 

Prosjektet ble startet opp i 2004 av ildsjeler 

med bakgrunn i både idrett og 

psykiatri. I dag er det over 16 grupper på 

hver seks til ti personer som spiller golf 

jevnlig på Romerike og i Oslo. For dem 

er golfbanen blitt en arena for å dyrke 

fram sin egen mestringsfølelse. 

– Det er et kjempebra tilbud. Det er moro 

å spille golf, sier Marius Midsjø fra 

Lørenskog. 

UFORMELT MILJØ 

Han er en av deltakerne i prosjektet Golf 

som Terapi, og sammen med kompisen Jan 

Erik Skjefstad har de en fleipete tone med 

den munnrappe golf-proen David Lloyd. 

Jan Erik trekker frem at på tross av all 

fleipen er engelskmannen en utrolig flink 

trener. 

– Han er en uformell fyr med glimt i øyet. 

Det er ekstra moro for oss gutta! Men 

han passer godt på oss, og sørger for at vi 

lærer. Samtidig synes vi det er utrolig fint 

å få spille golf her på Losby, sier Jan Erik. 

Han har vært med i gruppen i over tre år, 

og har ikke planer om å gi seg med det 

første. Kompisen Marius er ny av året, 

men det mangler ikke på ambisjoner: 

– Jeg er snart like god som Jan Erik, bare 

vent å se, sier han og ler. 

OVER 400 DELTAKERE 

Lederen av prosjektet og en av ildsjelene 

som holder det gående, er tidligere 

direktør i Handelsdepartementet, Olav 

Marcussen. Han sier brukerne rekrutteres 

fra psykiatriske behandlingsmiljøer innen så 

vel primær- som spesialisthelsetjenesten. 

– Dette har vokst seg stort ganske raskt. 

Jeg og psykiatrisk klinikkoverlege Leif 

Roar Falkum begynte forsiktig med å søke 

om midler til et slikt prosjekt. Nå har vi 

blant annet fått støtte fra Rådet for 

Psykisk Helse, Gjensidigestiftelsen og 

Røkke-eide The Resource Group, som 

har gjort at vi til nå har kunnet hjelpe over 

400 personer med psykiske problemer, sier 

Marcussen. 

Målet er at kommunene og staten skal 

involvere seg nok til at de kan gå inn og 

være hovedbærere av det finansielle 

ansvaret. Per dags dato er 11 av 13 

kommuner på Romerike involvert i 

prosjektet, og de betaler rundt halvparten 

av hver golfgruppes kostnader. 

– Vi gir tilbud om to timers trening i uken 

til hver gruppe, så kan de selv velge når 

de vil være med. Dette skal være en 

morsom fritidsaktivitet og ikke en hard 

treningsøkt, sier Marcussen og presiserer 

at det er også mye av grunnen til at de 

valgte golf til terapi-gruppene. 

ILDSJEL: Olav Marcussen er leder av 

prosjektet, og en av ildsjelene som holder 

terapigolfen gående. 

PENSJONERTE ILDSJELER 

Markussen og flere av de andre ildsjelene som 

driver prosjektet er pensjonister, men vier 

mye av tiden sin til å drive Golf som Terapi. 

– Vi jobber på frivillig basis, og får ikke noe 

betalt. Men det gjør egentlig ingenting, vi 

har vært så heldige her i livet at det er 

flott å kunne gi noe tilbake. I tillegg er det 

svært hyggelig med alle de gode tilbakemeldingene 

vi får, både skriftlig og muntlig. 

Men kona mi synes nok jeg kunne jobbet 

litt mindre, sier Marcussen og ler. 

GOLF-GUTTA: Golf er ikke bare en 

sport, men også terapi. (Fra venstre) 

Jan Erik Skjefstad, psykisk helsearbeider 

i Lørenskog kommune Jon Inge Rudsro, 

David Lloyd og Marius Midtsjø. 

4

PERFEKSJON: David Lloyd hjelper Marius Midtsjø med å få den perfekte golfsvingen. 

OM GOLF SOM TERAPI: 

Hovedmålsetningen er at golf skal bli et godt behandlings- og aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Man ønsker å skape 

et grunnlag for brukerne til å få en bedre fysisk og psykisk helse samt en sunnere livsstil og en bedre hverdag. 

Det etableres grupper på 6-10 brukere inklusive en eller to ledere fra den deltagende institusjon. Gruppene tas hånd om av profesjonelle 

golftrenere på golfbane og treningsfelt om sommeren og på avanserte golfsimulatorer innendørs om vinteren. Opplæringen finner sted 

to timer én gang i uken på årsbasis, og varigheten er cirka 1,5 år pr. gruppe. 

Prosjektgruppens sammensetning 

Spesialist i psykiatri - Leif Roar Falkum 

Statsautorisert revisor - Jacob Berger 

Rektor - Iver Husum 

Siviløkonom - Kjell O. Kran 

Siviløkonom - Olav Marcussen 

Ønsker din bedrift å sponse Golf som Terapi? 

Kontakt: 

Golf som Terapi 

v/ Olav Marcussen 

Mobil: 90 09 24 10 

E-post: olav_marcussen@hotmail.com 

5

Verdens øyne 

rettet mot Losby 

STORFINT BESØK: U2s Bono 

og Aung San Suu Kyi på vei inn til 

paneldebatt med utenriksminister 

Jonas Gahr Støre. Her ved Meyersalen 

på Losby Gods. 

6

Presse fra hele verden var til stede da fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi 

og vokalisten i U2, Bono, møttes på Losby Gods under fredsmeklerkonferansen 

Oslo Forum. 


Hun kunne knapt valgt et bedre tidspunkt 

å komme til Norge på. I juni er Losbydalen 

en irrgrønn opplevelse med 

blomsterenger så langt øyet kan se. Mon 

tro hva Aung San Suu Kyi tenkte da hun 

ble kjørt med politieskorte innover den 

svingete og vakre Losbyveien? Tenkte hun 

med undring på dette fredelige lille 

landet, så langt borte fra der hun kommer 

fra, som har hjulpet henne å sette fokus 

på sitt land og folk? Raftoprisen og Nobels 

fredspris fra henholdsvis 1990 og 1991 

har gjort at Burmas store heltinne har 

blitt et kjent navn i verdenssamfunnet. 

Én ting er i hvert fall 

sikkert, Aung San Suu Kyi 

uttrykte genuin glede over 

å være i Norge for aller 

første gang, og over å få 

møte det norske folk. Noe 

av det første hun sa da 

hun satt i paneldebatten med artisten 

Bono og utenriksminister Jonas Gahr 

Støre i Meyersalen var nettopp dette: 

– Jeg vil først få lov til å takke det norske 

folk. Dette landet har en helt utrolig 

dedikasjon til fred, demokrati, med - 

menneskelighet og rettferdighet, sa Suu Kyi. 

Etter at hun ble satt i husarrest i Rangoon 

i 1989 har den vevre kvinnen sittet av og 

på i husarrest i sitt eget hjem i nesten 20 

år. Med sin ikke-voldelige ideologi har 

hun kjempet for demokratiet i hjem landet 

sitt, men i mai 2012 kom hun endelig inn 

som parlamentsmedlem i Myanmar 

(tidligere Burma). Militærjuntaen som 

styrer landet har selv begynt en reform 

mot et demokratisk styre. 

SKREV SANG TIL SUU KYI 

Bono fra U2 var også til stede under fredskonferansen 

Oslo 

Forum. Han nærer 

et helt spesielt bånd 

til den burmesiske 

demokratiforkjemperen. 

I 2000 ga U2 

ut låta «Walk On» 

etter et samarbeid 

med Amnesty International. 

Den ble 

opprinnelig laget til ektemannen til Suu 

Kyi, Michael Aris, men ble senere dedisert 

til demokratiforkjemperen selv. «Walk 

on» handler om Suu Kyis lange fravær fra 

familien. Aris døde av kreft i 1999, fire år 

etter at han sist hadde sett Suu Kyi, ettersom 

han ble nektet innreise til landet. 

Sangen ble skrevet av U2 i 2000 og 

– Dette landet har en 

helt utrolig dedikasjon 

til fred, demokrati, 

medmenneskelighet 

og rettferdighet. 

historien ble fortalt fra ektemannens 

ståsted. Siden har Bono reist rundt med 

hele turneer dedisert til Suu Kyi, og på 

den måte satt fokus på situasjonen i 

Myanmar. 

– Jeg tror at militære ledere til en viss 

grad er forfengelige, og jeg tror de liker å 

se og høre hva som sies om dem ute i 

verden. Derfor er jeg er sikker på at de fikk 

med seg brølene fra menneskemengden på 

våre konserter. De ropte på demokrati for 

Myanmar, sa Bono. 

Det var første gang Bono og Aung San 

Suu Kyi møttes, og under pressekonferansen 

i biblioteket måtte Bono inn - 

rømme at han hadde vært svært nervøs 

før han endelig skulle møte henne. 

– Jeg er «starstruck», og jeg håper at jeg 

klarer å passe på nervene før vi skal spille 

konsert for henne i kveld, sa Bono. 

TROR PÅ DIALOG OG SAMARBEID 

Tilstede på fredskonferansen var også 

tidligere juntaledere fra den myanmarske 

militsen. Suu Kyi fikk derfor spørsmål fra 

de mange fremmøtte journalistene om 

hvordan det var å samarbeide med sine 

tidligere fangevoktere. 

7 

VELKOMST: Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble ledsaget inn på Losby av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Her med Losby Gods’ direktører 

Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Fjellheim.

PRESSEKONFERANSE: Presse fra hele verden var til stede 

under pressekonferansen med Bono og Aung San Suu Kyi. 

– Dialog og samarbeid er eneste veien 

fremover mot endring, sa hun og understrekte 

at hun har tro på presidentens 

løfter om reformer og forandring. Samtidig 

ba hun om at det internasjonale 

samfunnet følger med i overgangsfasen. 

Suu Kyi var også opptatt av at hun ikke 

bar noe nag til militæret. Hun er opptatt 

av å tilgi, og bevege seg fremover med 

demokratiprosessen i landet. 

– Jeg har bestandig hatt tro på mine 

fangevokteres medmenneskelighet. I tillegg 

var det min far som grunnla den 

burmesiske hæren, så jeg vokste opp til å 

elske militæret – ikke hate det, sa Suu Kyi 

til nesegrus beundring fra Bono. 

AUTOGRAFJEGERE: Presse og autografjegere 

hadde samlet seg utenfor hovedinngangen til 

godset. Mens Aung San Suu Kyi trygt ble 

geleidet inn i en ventende bil, tok Bono seg god 

tid til journalistene og den ventende fansen. 

Han fortalte at da den tidligere 

amerikanske presidenten Bill Clinton 

ønsket å invitere Nord Irlands Sinn Feinleder 

Gerry Adams og IRAs Martin 

McGuiness til USA for fredssamtaler, var 

Bono og U2 fullstendig i mot. Det kommuniserte 

de også tydelig til presidenten. 

8

– Men Clinton gjorde det likevel, og i ettertid 

ser vi at både Adams og McGuiness 

har gjort en god jobb for forsoning. Vi tok 

fullstendig feil. I ettertid ser vi at evnen til 

å tilgi og føre dialog er en gave, sa han. 

GRATISKONSERT I DUBLIN 

Etter pressekonferansen med presse fra 

hele verden, ble Bono, Suu Kyi og Støre 

servert lunsj i Fruens sal i gamlegodset. I 

selskap med blant annet representanter 

for Oslo Forum, UD og den tidligere 

svenske statsministeren Carl Bildt, fikk de 

servert en treretters lunsj med friske 

norske råvarer. Senere reiste både Bono 

og Suu Kyi til Irland med hans privatfly, 

der fredsprisvinneren ble hedret med 

Amnestys «Ambassador of Conscience»- 

pris for sitt engasjement i Myanmar. 

Bono overrakk henne prisen under 

gratiskonserten «Electric Burma» i Dublin, 

der blant annet U2, Damien Rice, Angelique 

Kidjo, Vanessa Redgrave, Bob 

Geldof og Dublin Gospel Choir var blant 

dem som opptrådde. 

OM OSLO FORUM: 

Oslo Forum er et ledende internasjonalt nettverk av fredsmeklere. Den årlige freds - 

konferansen har blitt avholdt på Losby Gods siden forumets første møte i 2003. 

Oslo forum er et resultat av et samarbeid mellom det norske Utenriksdepartementet 

og det Genève-baserte Centre for Humanitarian Dialogue. Konferansen samler 

fredsmeklere, beslutningstakere, analytikere og eksperter fra en rekke land. Oslo 

forum avholdes årlig i Oslo, men suppleres av mindre regionale konferanser i Afrika, 

Asia og Midtøsten. 

Siden 2003 har en rekke høytstående personer besøkt Norge og Losby Gods for å 

delta på Oslo forum. Losby Gods er stolte av å ha tatt i mot personer som: 

•Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi 2012 

•Artist Bono 2012 

•Tidligere finsk president og fredsprisvinner Martti Ahtisaari 2005/2007 

•Tidligere generalsekretær av FN og fredsprisvinner Kofi Annan 2007 

•Tidligere president av Iran, Mohammad Kathami 2008 

•Tidligere statsminister i Sverige, Carl Bildt 2003/2004/2012 

•Direktør i Human Rights Watch og tidligere spesialrådgiver for FNs 

visegeneralsekretær for konfliktløsning, Jan Egeland 2003/2007/2008 

•Tidligere miljøvernminister og utviklingsminister, Erik Solheim 

2003/2004/2005/2006/2009/2010/2011 

•Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre 2006/2008/2009/2010/2011/2012 

•Ærespresident i Centre for Humanitarian Dialogue; EUs representant for felles 

utenriks- og sikkerhetspolitikk, og generalsekretær for både Rådet for Den 

europeiske union og Den vesteuropeiske union, Dr. Javier Solana 2006/2010 

9

Oldemor jobbet på godset: 

Nå har Madelén 

tatt over 

Det var først etter at servitør Madelén Nordli (18) begynte å jobbe på 

Losby Gods at hun fant ut at hennes oldemor hadde arbeidet på samme 

sted. 


– Det gjør at Losby har et helt spesielt sted i hjertet mitt. Jeg 

møtte aldri min oldemor, men jeg føler at jeg har et ekstra sterkt 

bånd til henne nå som vi har delt arbeidsplass, sier Madelén. 

Hennes oldemor, Edel Marie Olsen, gikk bort i 1992, bare 64 år 

gammel. Men i sine yngre dager var hun tjenestepike for selveste 

fruen på Losby Gods, Kathrine Boeck. 

– Hun gjorde alt fra å skrubbe gulv til å dekke bordet, og hun var 

nær fruen på sine eldre dager. Da jeg fant ut at oldemor hadde 

jobbet her ble jeg kjempegira, og begynte 

å lete opp gamle bilder i fotoalbumene 

til oldefar, sier 18-åringen. 

ARBEIDET FOR FRUEN 

I TRE ÅR 

Edel Marie begynte å jobbe på Losby i 

1940, da hun fikk jobb gjennom sin 

tante Eli Tangen. Eli var kjent som en 

av fruens meste tiltrodde, og fruens 

krybbe som står i andre etasje i den 

gamle delen av godset ble gitt til nettopp Eli Tangen da hun 

ventet sitt første barn. 

– Det er spesielt morsomt at jeg fant ut at hun er med på bildene 

som henger i Husmannsstuen i restauranten. Når gjester spør 

om godsets historie, blir de overrasket og synes det er utrolig gøy 

når jeg peker opp på de gamle bildene og sier «der ser du 

oldemoren min», sier Madelén. 

VIL AT ALT SKAL VÆRE PERFEKT FOR GJESTENE 

Den ressurssterke 18-åringen har jobbet på Losby siden 2010 

som lærling, og har siden blitt en unik person i Losbys 

persongalleri. Hun liker jobben sin så godt at hun helst vil være 

på Losby døgnet rundt, og sine 

kolleger omtaler hun som familie. 

– Da vil jeg at ting skal være 

perfekt for gjestene, akkurat som 

jeg forestiller meg at oldemoren 

min ville at det skulle være. 

– Jeg føler spesielt et ekstra ansvar 

når jeg jobber i gamlegodset. 

Da vil jeg at ting skal være 

perfekt for gjestene, akkurat som 

jeg forestiller meg at oldemoren 

min ville at det skulle være. 

Gjestene mine skal ha det så 

godt som overhodet mulig, så jeg 

jobber ekstra hardt. Men innimellom blir jeg beordret hjem av 

sjefene mine. Jeg kan jo ikke flytte inn her, sier 18-åringen og ler. 

– Det at oldemor jobbet sammen med Eli Tangen gjorde at hun 

alltid hadde det veldig bra på godset. Hun ble passet godt på, 

sier 18-åringen. 

I tre år arbeidet Edel Marie for fruen, men sluttet da hun ble 

gravid. Hennes ektemann, Oddvar Olsen, jobbet på sagbruket 

på Losby, og var også fra en av husmannsplassene. Etter hvert 

fikk Oddvar seg jobb i Oslo, og familien flyttet til Vallerud. 

Nå gjør Madelén ære på familiens historie ved å være med i NM 

for servitørlærlinger. Hun har kvalifisert seg for Oslo Cup og 

jobber hardt for å nå til toppen. 

– For meg er det bare en plassering som gjelder. Det er førsteplassen, 

sier hun og smiler. 

STOLT OLDEBARN: Madelén holder 

bildet av sin oldemor Edel Marie (til høyre). 

Sammen med en venninne står hun der 

fontenen utenfor hovedinngangen er i dag. 

10

11

12

Losbys Finn H. Andreassen: 

Vil ha Solheim Cup 

til Norge 

Da Finn H. Andreassen ble president i Norges 

Golfforbund satte han seg et mål. Han skal hente 

hjem Solheim Cup til Norge. 


– Det er kanskje et hårete mål, men hvis du ikke forsøker klarer 

du det heller ikke, sier Andreassen og smiler. 

Men 68-åringen er ingen nybegynner med å sette seg store mål. 

Den tidligere styrelederen i Losby Golf - 

klubb har vært med på å bygge opp TV2 

fra kanalens spede barndom, som både 

program- og viseadministrerende direktør. 

Han har vært nyhetssjef i NRK, og han 

har skrevet flere bøker og filmmanuskripter. 

– Det er mange som har hevet øyenbrynene 

over Solheim Cup-ambisjonen. 

Men vi er på rett vei, og vi er i ferd med å gå opp løypa frem til 

en søknad. Forbundet ønsker Solheim Cup til Norge i 2019, og 

da må vi søke senest i 2015. Det er mange ting som skal klaffe 

for at det skal gå, men forutsetningene er på vår side, sier 

Andreassen. 

VIL FÅ SKI-VM TIL Å BLEKNE 

Solheim Cup, som ble grunnlagt i USA av den utvandrede nordmannen 

Karsten Solheim, har nemlig aldri vært lagt til Norge. 

Cupen er den største i sitt slag for kvinnelige golfspillere, og er 

et arrangement som vil få ski-VM til å blekne. Ifølge Andreassen 

er sportsarrangementet opptil ti ganger større mediamessig, og 

cupen blir vist på alle store kanaler i USA og Europa. Ring - 

virkningene for lille Norge kan dermed bli store. 

– Og det er jo slik at 

hvis man åpner kjeften 

blir man valgt til noe, 

sier han og ler. 

– Ettersom Solheim Cup har norske aner, har det vært et ønske 

om å få turneringen hit. Andre generasjon Solheim er nemlig 

svært opptatt av Norge. I tillegg har vi en av verdens beste 

kvinnelige golfspillere, Suzann Pettersen, som er en vanvittig bra 

ambassadør for landet vårt. Nå må vi 

bare overbevise norske politikere, og få 

dem til å forstå hvor stort dette er, sier 

Andreassen. 

Men Solheim Cup er ikke den eneste 

hjertesaken den engasjerte 68-åringen 

har som president i Golfforbundet. Hans 

ambisjon er at golf skal vokse som sport, 

og Andreassen er hellig overbevist om at 

interessen vil komme dersom forbundet kan dyrke frem flere 

gode talenter. På tross av at Suzann Pettersen er en av verdens 

beste, mangler Norge en tilsvarende spiller på herresiden. 

– Vi må jobbe frem noen mannlige elitespillere, og for å klare det må 

vi endre sportsstrategien vår. I tillegg ønsker vi å bli mer synlige i 

media, samt at vi jobber mer med forretningsutvikling. Slik kan vi 

bygge opp golf til å bli enda større, sier golfpresidenten. 

OMFATTENDE HOBBY 

Men hvordan har det seg at en tidligere journalist og mediamann 

ender som golfildsjel, styreleder i Losby Golfpark og president i 

Norges Golfforbund? På tross av at golfen begynte som en hobby, 

har nå sporten endret livet til 68-åringen. 

13

– Jeg fattet faktisk ikke særlig interesse for golf før jeg fikk 

mitt første sett med køller i 50-årsgave. Derifra har det gått 

slag i slag, sier Andreassen. 

Han jobbet på den tiden som nyhetsredaktør for Romerikes 

Blad, og var bosatt i Lillestrøm. Da Losby åpnet i 1999 ble 

derfor den idylliske banen et naturlig valg for Andreassen, 

og han ble raskt medlem i klubben. 

– Jeg kjente jo allerede til området, og jeg synes Losby er et 

helt unikt og vakkert sted. Hobbyen ble mer og mer omfattende 

og etter hvert begynte jeg å engasjere meg i blant annet 

avtaleverket til klubben. Og det er jo slik at hvis man åpner 

kjeften blir man valgt til noe, sier han og ler. 

HJERTET LIGGER PÅ LOSBY 

Han ble varamann i styret før han ble styreleder i Losby 

Golfpark AS fra 2010 til 2011. Men i 2011 fikk han en henvendelse 

fra golfforbundet, etter at han hadde hjulpet dem 

med å utvikle en mediestrategi. De ville ha Andreassen til å 

bli den nye presidenten i Norges Golfforbund. 

– Jeg sa at de burde finne noen yngre enn meg. Men de ville 

ikke gi seg, så jeg gikk til slutt med på å ta på meg vervet for 

to år. Jeg liker utfordringen, og jeg synes det er moro og spennende 

å få være med på å påvirke sporten. Det er en del endringer 

jeg kan tenke meg å gjøre, så de får heller bremse 

meg hvis jeg blir for vill og gal, sier han og smiler. 

Andreassen skal sitte som president frem til 2013, og selv 

om han ikke kan favorisere en golfbane over den andre i for 

eksempel valg om baner til Solheim Cup, er det ikke noe tvil 

om hvor hjertet hans ligger. 

– Det er på Losby jeg hører hjemme. Det er et fenomenalt 

sted, med et fantastisk miljø som er svært lite snobbete. 

Hotellet gir stedet en fantastisk ramme, og historien gir 

Losby en helt unik karakter. Jeg er stolt av å være medlem 

her, og det er mange med meg! Det er på en måte vanskelig 

å snakke om Losby uten å bruke superlativer, avslutter golfpresidenten. 

14

Den lille golfordboken 

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få 

ballen i hullet på så få slag som mulig. 

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum 

14 køller i golfbagen når man spiller på banen. 

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum 

4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige 

land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball. 

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette 

gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved 

å slå ”hole in one”. 

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres 

på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen 

i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på 

par 5-hull. 

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan 

man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre. 

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel 

ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2 

slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv. 

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull. 

Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper, 

med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for 

damer. 

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter 

alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en 

turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er 

alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går 

da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på. 

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet 

mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende 

eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough. 

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen. 

Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den 

vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra 

banen. 

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress, 

der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort 

og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke 

permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det 

kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte 

– å slå ballen langs bakken. 

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem 

av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber 

og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde. 

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir 

uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De 

fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov 

å gjestespille på banen. 

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles 

med utslagsstedet som beskrevet over. 

15

SINNSRO: Stemningsbilde fra sørenden av Mønevann. 

16

På tur med 

kamera i sekken 

Om Losby Gods’ bartender og nattevakt Roger Næss skal koble av, 

tar han med seg hundene og kameraet ut i Losbymarka. 

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Roger Næss. 

17

– I skogen er det 

bare lyden av natur. 

Det er ren terapi. 

TYNSET: Dette bildet er ikke fra losbydalen, 

men fra Savalsjøen tre mil sørvest for Tynset. 

– Jeg har kamera i stedet for gevær og fiskestang. Ikke kan jeg skyte, og fisking har 

jeg ikke tålmodighet til, sier Næss og ler. 

Men øye for motiver har den sindige nord-trønderen. Han har drevet med foto helt 

siden han gikk på folkehøyskole på slutten av 70-tallet, og på tross av noen lange 

pauser opp i gjennom årene har han alltid hatt et nært forhold til kameraet. 

– Nå går det mest i naturfoto. Da jeg var yngre var jeg ikke glad i å komme meg ut 

i naturen i det hele tatt, men hundeholdet har gjort meg til en skikkelig friluftsmann, 

sier Næss. 

Han har to riesenschnauzere, Buffy og sønnen hennes Teddy, som drar ham med ut 

i marka. Nå er han oftere å se med ryggsekk og telt enn uten. Da er det praktisk å jobbe 

på Losby Gods. 

– Ofte går jeg rett fra jobb ut i skogen, og blir en natt eller to. Da får jeg den rake motsetningen 

av hva jobben innebærer. Som bartender er det ofte mye mennesker og 

musikk, men i skogen er det bare lyden av natur. Det er ren terapi, sier han og smiler. 

FROSSET SKJØNNHET: Losbydalen 

er et vakkert skue året rundt. 

18

TÅKE: De varme lysene fra godset viser vei en tåkenatt. 

TROFAST FØLGESVENN: 

Riesenschnauzeren Buffy 

SPEILBILDE: Blåtjern ved 

Ramstadslottet er en fredelig plass. 

PADDE: Det er et rikt dyreliv i Losbydalen. 

19

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har 

laget unike turkart for losbydalen. 

Losbys 

turkart 

Skiløyper, turstier, sykkelveier, rasteplasser, badebrygger og fiskerike 

vann frister dersom du tar deg turen innover Losbydalen. 

Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim 

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, 

sier Elisabeth Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter. 

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje 

ikke kjenner så godt til de fantastiske mulighetene dalen 

har. Losbydalen har i århundrer vært et yndet utfartssted for befolkningen 

i nærområdene, og dalen 

er en ekte naturperle med sine dype 

skoger, vakre innsjøer og utallige 

turveier. Naturen inviterer til fysisk 

fostring året rundt. 

- En og annen elg har jeg 

møtt på underveis også, 

men det er bare stas! 

FIRE TURKART 

Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart og skikart, 

for Losby Gods for at så mange som mulig skal få oppleve den 

vakre naturen. I Losbydalen er det utallige muligheter enten du 

vil ut en kort tur eller ta beina fatt på en dagstur. 

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig 

helt utrolig at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen 

så nære Oslo by, sier Elisabeth. 

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, 

løpt og stavet seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun 

elsker naturen i Losbydalen og benytter seg av den så ofte hun 

kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og kjenner skogen godt. 

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen 

elg har jeg møtt på underveis også, men det er 

bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk. 

POPULÆRT 

Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til 

gjestene for første gang i juli 2010. Lokalavisen 

Romerikes Blad opplyste om at det var gratis 

turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene fikk raskt 

bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. Andre opplag 

ble trykket bare én måned etter første opplag. 

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, 

har vi delt ut over 4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at 

flere mennesker får ta del i den vakre naturen vi har her ute i 

Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier Elisabeth fornøyd. 

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse 

kartene, sier hun. 

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons - 

området og er gratis. 

20

Nå kan du spille 

Losbys golfbane 

på simulator 

Da innendørssenteret til David Lloyd Golf skulle 

oppgradere simulatorene sine, fikk de like så godt et 

amerikansk firma til å lage banen til Losby digitalt. 


– Det er en kjempesuksess! Før hadde vi baner folk aldri hadde 

spilt på i virkeligheten. Da kunne de ikke relatere til banen på 

samme måte som de kan nå, sier butikksjef Elin Ingvaldsen. 

Det hadde lenge vært et behov for oppgradering av simulatorene 

på det innendørs golfsenteret på Losby. 

Det var lenge siden softwaren var byttet ut, 

og spillerne begynte å bli lei av å spille på 

de samme banene. I 2011 satte dermed 

David Lloyd Golf i gang et kjempeprosjekt. 

– Vi fløy inn en gruppe med mennesker 

fra USA. De kom hit og markerte en hel 

haug av GPS-punker for å få de rette kurvene 

i landskapet. I tillegg var det med en 

fotograf som fotograferte hele banen, 360 grader, hver 20. meter, 

sier Ingvaldsen. 

BANER FRA HELE VERDEN 

I februar 2012 sto simulatorene klare til bruk. De ble raskt en 

suksess, med sin naturtro gjengivelse av golfbanen. Ingvaldsen 

kan fortelle at de nå kan arrangere klubbmesterskap på simulatorene 

om vinteren. 

– I tillegg kjører vi Losby Winter Tour, et konsept der vi velger 

en ny bane hver uke. Deltakerne kan velge å spille den utvalgte 

banen så mange ganger de vil i løpet av en uke, og deres beste resultat 

blir stående. Til slutt går det inn i sluttspill og finale i løpet 

av vinteren, sier hun. 

– I tillegg var det med en 

fotograf som fotograferte 

hele banen, 360 grader, 

hver 20. meter. 

Men dersom du er lei Norge og 

vinterhalvåret, finnes det også en 

rekke andre baner du kan velge 

mellom. På simulatorene finner du 

baner fra hele verden, fra St. Andrews 

i Skottland til baner på 

Hawaii. 

SNOOKER OG DART 

Dersom golf ikke er for deg, finner du også andre alternativer i 

innendørssenteret. D et finnes både snookerbord og dart, i tillegg 

til at det ofte vises sport på storskjerm. 

– I tillegg har vi alltid noe godt å bite i eller drikke på. Her er det 

rom for alle, enten du spiller golf eller ikke, sier Ingvaldsen og 

ønsker velkommen. 

NATURTRO: Simulatorene med Losbys bane ble raskt en suksess. Med sin naturtro gjengivelse av golfbanen kan spillerne sammenligne sin presentasjon 

på banen og på simulatorene. Her ser vi et bilde fra simulatoren, med godset i bakgrunnen. 

22

ØNSKER VELKOMMEN: Butikksjefen for 

David Lloyds Proshop, Elin Ingvaldsen, er et 

kjent fjes for golferne på Losby. Hun ønsker 

alle velkommen, enten du er golfer eller ei. 

Innendørssenteret ligger i kjelleren 

til godset, og er åpent fra midten av 

oktober til april/mai. 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag til torsdag: 10–23 

Fredag: 10–21 

Helger: 10–20 

23

Godseierinnen Kathrine Boeck 

i hovedinngangen på Losby Gods 

på slutten av 1800-tallet. 

LOSBY GODS 

– En herskapelig historie 

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var innføringen 

av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. 

Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim 

24

Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar, 

holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe 

bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble 

funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på 

at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Losbyområder 

nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga i 

Losby. 

Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby, 

Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte 

jordbruket som før. 

Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. 

Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felleseierene 

var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende altertavlen 

til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbys 

eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midten 

av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio døde 

tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby. 

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke. 

Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom. 

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN 

Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev 

Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset 

ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder 

som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen 

hadde han 16 sager på Strømmen. 

Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev 

plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland. 

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene 

rundt. 

Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og trelasteksportør. 

Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted. 

GODSBYGNINGEN OPPFØRES 

Laasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to svigersønner 

kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, 

Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av Losby 

Bruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt til 

et trelastfirma i Fredrikstad. 

Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet. 

Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. Losby 

Bruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds - 

skoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856. 

Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svogrene, 

som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Bruk 

gikk inn i sin største og kanskje beste glanstid. 

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK 

I januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg med 

datteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods og 

flyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne. 

Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til 

å se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tok 

vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen til 

sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tillegg 

malte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkanlegg 

med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, basseng 

med springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senere 

bygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket. 

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS 

Å jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt på 

den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby hadde 

en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye av 

grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk 

lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene og 

sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene, 

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom 

fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens 

eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret 

til Losby Gods i 1893. 

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det 

var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø. 

25

Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang. 

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved. 

De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet i 

hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnen 

til at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin godseier 

gjennom hele livet. 

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER 

Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første 

ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiode 

og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn. 

Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel - 

klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Holland 

da hun besøkte Norge i 1922. 

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS 

Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like 

ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sangomsust 

selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og 

fremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong Haakon 

VII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktterrenget 

rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”underholdes” 

med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og 

ingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren. 

En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og 

nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåtte 

feiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skue 

det må ha vært! 

Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 

24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker av 

pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred 

Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene hadde 

reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt frem 

til godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det seg 

ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de fine 

pelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Når 

følget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tatt 

imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp den 

frosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste - 

værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter bar 

de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare til 

kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet 

prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet. 

Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikk 

greie på dette. 

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur. 

Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde 

tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imens 

fintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet 

sengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes 

klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å servere 

gjestene underveis på ferden. 

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene 

etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid: 

26

■1 

■2 

■3 

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte 

godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst. 

Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt. 

En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet. 

■1 

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få 

stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste - 

pikene. 

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY” 

Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn. 

Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen 

andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helt 

til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, og 

hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med på 

Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var 

hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle 

henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales 

Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etter 

seg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på Losby 

Gods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet til 

Kathrine Boeck på Losby Gods. 

Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høytstående” 

menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjakt 

flere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte. 

■2 

■3 

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz 

Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger 

inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun var 

veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjoner 

mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for 

oppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene 

og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på 

bordet og måtte stå på helt korrekt sted. 

Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje. 

Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestene 

før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne de 

lukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalen 

og dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane. 

Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. 

Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser det 

ut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttet 

på smørknivene våre en gang... 

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING 

Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var 

en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans 

venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godset 

sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstelninger 

på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange liker 

å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfull 

bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produktive 

og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltak 

eller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart. 

Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter. 

27

Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil frem 

til begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mente 

det var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjæringene og 

malte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden. 

28

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvede 

eiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Katrines 

familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake til 

Losby Gods. 

TIDEN SOM ENKE 

Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant 

annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen 

var på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom 

og sine ansatte. 

Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig 

dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig 

fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var 

fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde 

hatt i så mange år mens hennes mann levde. 

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS 

Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg 

ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå som 

normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var 

trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa. 

En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som jobbet 

på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en hel 

dag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om 

farene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og små 

schnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom delte 

tyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble 

sendt til Grini (norsk fangeleir). 

DEN SISTE HVILE 

Kathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gammel 

og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørt 

han fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde 

på et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften 

mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne. 

Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående 

tomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært. 

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en 

familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres grav 

er hentet fra Krokvatn i Losbydalen. 

■ 

Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget der 

siden 1861. 

■1 

■2 

■3 

■4 

■1 

■2 

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte 

hele somre ute på godset. 

Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter 

år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler. 

■3 

■4 

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet. 

Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for 

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte 

litt ensomt for ”Fruen”. 

29

Kongelig 

besøk på 

Losby 

For første gang siden selveste Kong Haakon 

bodde på godset, fikk Losby Gods kongelig 

overnattingsbesøk i januar 2011. 


– Et utrolig flott sted dere har her. Virkelig vakkert, sa Prins 

Henrik av Danmark da han fikk en historisk omvisning i det 

gamle godset av direktør Heidi Elisabeth Fjellheim. 

Prinsgemalen, ektemann av Dronning Margrethe, besøkte 

Losby Gods i forbindelse med den eneste offisielle Winemakers 

Dinner han noensinne har gjennomført. Han har et 

eget vinslott i Frankrike kalt Château de Cayx, og da vinen 

hans skulle lanseres i Norge tok Prinsgemalen selv turen til 

Losby for å presentere den. Det var vinimportøren Palmer, 

med Hege Svensson i spissen, som tok initiativet til 

Prinsgemalens besøk. 

– På tross av at Prinsen var svært travel, med blant annet 

Dronning Margrethes feiring av sine 40 år på tronen, tok han 

seg tid til å komme til Norge for lanseringen. Siden han er en 

del av det danske kongehuset skal han jo egentlig ikke representere 

privat business, men han tok seg en frihet denne 

gangen. Det er derfor den eneste Winemakers Dinner han 

har gjennomført som kongelig, sier Svensson. 

INVITERTE KOKKENE TIL DANMARK 

En Winemakers Dinner er når eieren og vinmakeren er til 

stede og presenterer vinen, samt svarer på spørsmål. De 80 

personene som var til stede under middagen i Fruens sal var 

spesialinviterte av Palmer. 

– I etterkant kan vi vel si at dette var et av de mest vellykkede 

arrangementene vi noen gang har hatt. Tilbakemeldingene fra 

Prinsgemalens nærmeste medarbeidere er overveldende 

positive. Faktisk var de så fornøyde med maten at kokkene 

ved Losby Gods er invitert til København for å servere den 

samme menyen, med norske råvarer, til lanseringen av den 

nye årgangen til Prinsgemalen, sier Svensson. 

Vinene tilbys nå til alle Losby Gods’ gjester, og den mest 

eksklusive vinen til Prins Henrik finnes i utvalget: Château de 

Cayx Cuvée Majesté, som ble servert under Dronning 

Margrethes feiring av 40 år på tronen. 

HISTORISK OMVISNING 

Selv om Losby Gods er småtterier sammenlignet med slottene 

Prinsgemalen vanligvis befinner seg i, var han tydelig imponert 

over gamlegodset. Direktør Heidi Elisabeth Fjellheim tok 

Prins Henrik med på en historisk omvisning, rom for rom, i 

den gamle delen. Ikke minst frydet det ham stort at han var 

den andre kongelige i historien som fikk sove i Kong Haakons 

seng i Haakon-suiten. 

– Vi har Kong Haakons seng fra den gang da han var stamg 

jest her på godset. Selv om blant annet det norske 

kronprinsparet har vært på besøk her, har de aldri overnattet. 

Det var derfor andre gangen en kongelig tok sengen i bruk. Vi 

er stolte av at kongehusene fortsatt kommer på besøk til oss, 

det gjør oss svært ydmyke, sier Fjellheim. 

30

31 

KONGELIG BESØK: Prinsegemal Henrik av Danmark (i midten) 

lytter interessert mens direktør Heidi Elisabeth Fjellheim forteller 

om godsets historie. Sammen med ham er en representant fra det 

kongelige danske hoffet.

Mat for 

kongelige ganer 

Kjøkkensjef Raymond Myrvik var ikke vond å be da han ble spurt 

om han kunne sette sammen en meny med norske råvarer til 

Prinsegemal Henrik av Danmarks vin. 


Trønderen Myrvik var ikke i tvil: råvarene skulle komme fra 

Trøndelag, og menyen skulle reflektere smakene fra hav til fjell. 

– Det var jo utfordrende, men det var en oppgave jeg gikk på 

med liv og lyst. Det er ikke hver dag man får beskjed om å sette 

sammen en spesialkomponert meny til kongelige!, sier Myrvik 

og smiler. 

FRA HAV TIL FJELL 

Dronning Margrethes ektemann besøkte Losby 

Gods i forbindelse med lanseringen av vinen 

fra Prinsegemal Henriks vinslott Château de 

Cayx i Norge (les mer om hans besøk på 

godset på side 30–31). Losby ble dermed 

første serveringssted i Norge til å servere de eksklusive vinene, 

som nå er fast innslag på godsets vinmeny. 

– Du kommer langt 

med gode råvarer og 

litt tålmodighet 

– Prinsegemalen var også svært fornøyd med menyen. Jeg snakket 

med ham flere ganger i løpet av kvelden, og han ga tydelig uttrykk 

for at maten var over all forventning. Som takk fikk jeg en signert 

bok av ham. Det må jeg si var en ære, sier Myrvik. 

Faktisk var Prinsegemalen så fornøyd at kokkene ved Losby 

Gods er invitert til København for å servere den samme menyen, 

med norske råvarer, til lanseringen av den nye 

årgangen. 

OPPTATT AV Å DELE 

Nå ønsker Myrvik å dele oppskriftene med 

Gods & Golfs lesere, slik at også de kan prøve 

seg på å lage den kongelige menyen hjemme. 

Han forsikrer at man ikke trenger å være kokk for å diske opp 

de lekre rettene. 

– I menyen vi satte sammen var det blåskjell fra Rissa, sjøkreps 

fra Frøya, hjort fra Hitra og ost fra Tingvoll. Norskere enn det 

blir det ikke, sier kjøkkensjefen. 

FIKK SIGNERT BOK 

Men å komponere en perfekt meny til vinen var ikke gjort i en 

håndvending. Mange timer med prøving og feiling måtte til før 

smakene var perfekte til de forskjellige vinene. Og Myrvik fikk 

hjelp av det dyktige restaurantteamet ved godset, som sammen 

smakte seg frem til det ferdige resultatet. 

– Du kommer langt med gode råvarer og litt tålmodighet. Start i 

god tid og følg oppskriften, så kan alle lage denne menyen, sier han 

og oppfordrer leserne til å ta med seg et eksemplar av magasinet 

hjem. 

Bon apétit! 

Oppskriftene finner du på neste side. 

DELIKAT MAT: Kjøkkensjef Raymond Myrvik 

ønsker å dele oppskriftene med Gods & Golfs 

lesere, slik at også de kan prøve seg på å lage 

den kongelige menyen hjemme. 

32

33

Mat for 

kongelige 

ganer 

Oppskrift til fire personer 

Estragonstekt 

sjøkreps 

med blåskjellsaus, safran og 

grønnsaksjulienne 

8 sjøkreps 

50 g smør 

En bunt frisk estragon 

Sjøkrepsen deles på ryggen, nesten 

igjennom. Fjern tarmen og skyll kjapt 

av i kaldt vann. 

Temperer ca. 50 g smør og bland det 

med en god skje med kuttet frisk 

estragon. Smør dette på sjøkrepsen, 

krydre med salt og pepper. 

Kutt gulrot, sellerirot og purreløk i 

tynne strimler. 

BLÅSKJELLSAUS 

1 kg friske blåskjell. 

2 sjalottløk 

½ hvitløk 

10-12 hele, sorte pepperkorn 

2 laurbærblad 

1 dl hvitvin 

Skyll blåskjellene. Kutt sjalottløk, 

hvitløk og fres i olje sammen med hel 

sort pepper og laurbærblad. 

Tilsett blåskjellene og 1 dl hvitvin. 

Dampes under lokk til skjellene er 

åpne. Sil av kraften. Det er den som 

skal brukes. Blåskjellene skal spises 

med en gang. Det er da de er best. 

Hell kraften i en kjele, tilsett 1 dl fløte 

og 3–4 safrantråder. La dette trekke 

ca. 5 min. og smak til med salt og 

pepper. Skum opp sausen med en 

stavmikser før servering. 

Skinnstekt skrei 

på brandade, aspargesbønner 

og ribbesjy 

Ca. 60 g skrei per person 

Salt, 50 g hel sort pepper 

BRANDADE 

200 g klippfisk (bør vannes ut i 

minimum to døgn) 

200 g mandelpoteter 

1 kinesisk hvitløk 

1 dl god olivenolje 

En bukett frisk timian 

Cajennepepper, Salt 

Utvannet klippfisk trekkes i melk, 

sammen med mandelpoteter, hvitløk 

og en bunt timian. Timianen bindes 

opp i en hyssing, slik at den kan tas 

ut av kjelen når resten er ferdig. La 

dette trekke i kjele til alt er mørt. Sil 

av melken, og sett den til sides. 

Kjør fisken og potetene i en miksebolle 

på svak hastighet. Spe med 

olivenolje og litt av den melken som 

var igjen etter kokingen til en puré 

konsistens. Smakes til med salt og 

cajennepepper. 

ASPARGESBØNNENE 

Kuttes på langs og blansjeres rett før 

servering. 

RIBBESJY 

2 dl rødvin 

1 sjalottløk 

5–6 pepperkorn 

2 dl oksekraft 

50 gr ribbefett 

Kok inn vin sammen med pepper og 

løk. Kokes inn til ca. 1 dl. Tilsett 

oksekraften, la dette redusere seg ned 

til ca 2 dl. Sil av. Tilsett ribbefett og 

smak til med salt og pepper. 

Pepperglasert 

hjort 

med jordskokkpuré, potetfondant 

med løkfrikassé, 

rosenkål og sjy 

Ca. 800 g hjort, gjerne ytrefilet 

100 g sort pepper 

2 kinesiske hvitløk 

50 g smør 

Olje til steking. 

- 

300 g jordskokk 

Hønsekraft 

½ dl fløte 

- 

4 store bakepoteter 

Oksekraft 

Smør 

- 

200 g rosenkål 

100 g stjerneløk 

100 g delikatesseløk 

100 g vårløk 

½ bunt gressløk 

Beregn ca. 180 g kjøtt per porsjon. 

Alt avskjær legges til side. Det skal 

brukes til sjy. 

PEPPER 

Rist pepper i en tørr panne til det 

ryker godt, husk å sette vifta på full 

fart. Kjør pepperen i en blender til 

den blir helt pulverisert. 

Hjorten “sotes” med pepper, brunes i 

panne med litt nøytral olje, usaltet 

smør og knust hvitløk. Kjøttet brunes 

godt på alle sider. Legg det på brett så 

det er klart til å stekes i ovnen. 

SJY 

Stek avskjær av hjorten i den samme 

pannen, sammen med mer hvitløk. 

Tilsett 1 dl rødvin og reduser ned 

(kok inn) til halvparten. 

Tilsett 2 dl oksekraft og la det trekke. 

Sil av og smak til med salt og pepper. 

JORDSKOKK 

Skrell jordskokkene og kok dem møre 

i hønsekraft. Sil av kraften og kjøres 

34

til puré i blender. Spe med litt fløte. 

Smak til med salt og pepper. 

FONDANTPOTET 

Skjær ut poteten etter eget ønske. 

Poteten bakes i ovn til de er møre i 

en bakk med oksekraft og smør på 

180 grader. 

ROSENKÅL 

Skrell og del den i to, blansjer rett før 

servering. 

LØKFRIKASSÉ 

Vårløk, stjerneløk og rød delikatesse - 

løk skrelles. Stek lett i en panne og 

tilsett litt smør. Stekes videre til de 

blir gyllende. Tilsett finkuttet gressløk. 

Smak til med salt og pepper. 

Kraftkar fra 

Tingvollost 

tomatmarmelade med chili og 

pumpernickel 

Ca. 40 g ost per persjon 

Osten får man kjøpt i et utvalg av 

Menybutikkene. 

TOMATMARMELADE 

1kg tomat 

500 gr sukker 

1 vaniljestang 

¼ rød chili 

½ sitron 

1 appelsin 

Tomat, sitron og appelsin kuttes i 

biter. Skinnet på tomaten kan være 

på, men fjern skall fra sitron og 

appelsin. Chilien finkuttes. Skrap 

margen på vaniljestangen. Legg alt i 

en kjele. Tilsett litt vann og la det 

småkoke i 30–40 min. Ta ut vanilje - 

stangen når marmeladen er ferdig. 

Server osten med avkjølt marmelade 

og rugbrød. 

Fløterand på 

Økologisk 

Tjukkmjølk 

fra Røros 

med mangopuré 

5 dl tjukkmjølk 

5 dl fløte 

100 gr sukker 

1 vaniljestang 

5 pl gelatin 

1 mango 

Splitt vaniljestangen i to og skrap ut 

margen. Varm opp fløte, sukker, 

vaniljemargen og stangen. Legg 

gelatin i bløt. Når sukkeret er oppløst, 

tilsett gelatin og tjukkmjølken. 

Helles i egnede former. 

MANGOPURÉ 

Mango skrelles, og kjøres deretter i 

blender til glatt konsistens. 

Søt avslutning 

SJOKOLADEMOUSSE 

210 g mørk sjokolade 

100 g eggeplommer 

50 g fløte 

5o g sukker 

360 g fløte 

Smelt sjokoladen i vannbad på svak 

varme. Pisk fløten til den har en bløt 

konsistens. Eggeplommer, sukker og 

fløte piskes over vannbad til det 

tykner, piskes deretter piskes denne 

blanding kaldt. Vend eggeblandingen 

inn i kremen, deretter vendes 

sjokoladen inn. 

Støpes i egnede former. 

PÆRESORBET 

500 g pærepuré 

150 g sukker 

50 g glykose 

½ sitron 

1 pl gelatin 

Varm pærepureen med sukkeret til 

sukkeret er oppløst. Legg gelatinen 

i bløt. Tilsett så den oppbløtte 

gelatinen og smak til med sitronsaft. 

Det enkleste er å så kjøre dette i en 

ismaskin. Uten maskin må du fryse 

sorbeten og piske opp den i flere 

omganger - til konsistensen blir som 

fin snø. 

SJOKOLADEKREM MED CHILI 

5 dl helmelk 

6 g gelatin 

360 g mørk sjokolade, 70 % 

2 l fløte, pisket til krem 

En knivspiss chilipulver 

Kok opp melk, smelt gelatinen i den 

og ha deretter i sjokoladen. Kjør 

massen glatt med stavmikser. Løft så 

inn lettpisket krem. Sett sjokolade - 

kremen til avkjøling natten over. 

Kules med en skje ved servering. 

HVIT SJOKOLADEMOUSSE 

MED SOLBÆRGELÉ 

5 dl melk 

920 g hvit sjokolade 

20 g gelatin 

2 l krem 

SOLBÆRGELÉ 

1 kg solbærpuré 

200 g sukker 

16 g gelatin 

Lag denne på samme måte som den 

mørke sjokoladekremen, men bland 

kremen inn når sjokoladen holder 

32 grader. 

Varm opp solbærpureen, før du så 

smelter sukker og gelatin i den. 

Fylles så i former med solbærgelé i 

midten. 

BRINGEBÆRASPIK 

1,5 kg bringebær 

200 g sukker 

20 g gelatin 

Kok opp bær og sukker, som så siles 

og tilsettes gelatin. 

Støp massen på et brett og sett det 

kaldt. Når massen har satt seg, kutt 

den opp i passe stykker 

35

I en klasse for seg 

Skandinavias beste kølletilpasning 


Med fire rom spesialtilpasset av Callaway, TaylorMade, Nike og 

Titleist kan David Lloyd Golf smykke seg med Skandinavias 

fremste senter for tilpasning av golfutstyr. 

– Det er ganske unikt. Vi er i særklasse i 

Skandinavia, og vi ser nå at folk reiser 

fra hele landet for å få tilpasset utstyret 

sitt her hos oss, sier Tom Horley. 

Den unge briten er profesjonell utstyrstilpasser 

og utvilsomt en av de beste i 

sitt fag. Han har tidligere jobbet på 

Europa-touren og med flere mastersvinnere, 

og nå har David Lloyd Golf 

bygget et studio verdig hans kompetanse. 

I underetasjen på driving rangen finnes 

det nå fire store rom, alle sponset av noen 

av de største merkene innen golfsporten. 

– Callaway, TaylorMade, Nike og Titleist 

synes alle at vi hadde et unikt konsept. 

Vi har bygget rommene, men de har 

innredet dem. Vi utfører tester med de 

forskjellige merkene i deres respektive 

rom, sier Horley. 

BASERT PÅ MISSIL-TEKNOLOGI 

En av Norges store golfhåp, Kristian 

Krogh Johannessen fra Hokksund, er 

ofte på besøk hos Horley i TaylorMaderommet. 

17-åringen går til daglig på toppidrettsgymnaset 

Wang i Oslo, og spiller 

for Drammen Golfklubb. Men når han skal 

ha tilpasset køllene sine er ikke Krogh 

Johannessen i tvil om hvor han drar: 

– Jeg er her i hvert fall én gang i måneden. 

Hvorfor? Fordi dette er det beste stedet 

i Norge, og Tom er den beste. Så enkelt 

er det, sier han før nok en ball suser av 

gårde. 

For hvert slag Krogh Johannessen slår 

er det en liten boks som registrerer 

akkurat hvordan ballen går. Alle fire 

rommene er utstyrt med slike «launch 

monitors». Horley forteller at disse er 

bygget med hypersofistikert radar - 

teknologi, basert på maskiner som sporer 

missiler. 

– Vi har launch monitors fra TrackMan, 

FlightScope, Miura og Vega, som har 

noe av den mest avanserte teknologien 

som er å oppdrive. Ballens bane lastes 

rett inn på en skjerm, som gjør at vi kan 

se nøyaktig hvor hvert eneste slag går, 

sier briten. 

KOMMER FRA TROMSØ 

I tillegg til de fire rommene finnes det 

også en moderne golfutstyrs-workshop 

i enden av bygget. Her bygger og spesialtilpasser 

Horley alt av golfkøller. 

– Det er ikke noe annet sted du trenger 

å gå. Det er derfor vi har folk som kommer 

hit ens ærend for dette, helt fra byer 

som Tromsø, Molde, Stavanger og Bergen, 

sier han. 

Men han er opptatt av at senteret ikke 

bare er for profesjonelle golfspillere. Det 

er åpent for alle, og Horley ønsker at alle 

som har golf som interesse skal ha best 

mulig utstyr tilpasset sitt behov. 

– Det er bare å stikke innom David 

Lloyd Golf, avslutter han og smiler. 

36

GOLFTALENT: Kristian Krogh Johannessen 

fra Hokksund (til høyre) er et av Norges 

store golfhåp. Han kommer jevnlig til Tom 

Horley for å få tilpasset golfutstyret sitt. 

AVANSERT: Utstyrsrommene har 

«launch monitors» som er bygget med 

hypersofistikert radarteknologi, basert på 

maskiner som sporer missiler. På skjermen 

ser Horley akkurat hvor golfballene til 

Krogh Johannessen har gått. 

MODERNE FASILITETER: 

Utstyrsrommene kan brukes hele året. 

Dørene forblir lukket når kulda setter inn, 

og det blir benyttet nett innendørs i stedet. 

37

Losbydalen – 

Losbydalen er østmarkas perle, og strekker 

seg over tre kommunegrenser, Lørenskog, 

Rælingen og Enebakk. De fire årstidene 

tilbyr spennende aktiviteter for store og 

små, året rundt. Her følger et lite utvalg av 

aktiviteter som Losbydalen kan tilby. 

Jakt i Losbydalen 

Jakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdt 

rundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7. 

var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalte 

at hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene. 

I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen. 

Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl. 

Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seg 

grupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby bruk 

har fellingstillatelse på til sammen 22 elg. 

Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet for 

jakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan man 

jakte uten guide. 

Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfugl 

og hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen. 

Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også ut 

en enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kan 

leies både på helg- og ukebasis. 

Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på 

e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294. 

Kanefart 


Høvene slår taktfast mot bakken til 

lyden av en enkel bjelle. Hestene traver 

innover i vintermørket mens faklene på 

sledene lyser opp glade ansikter inn - 

pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann 

kommer gløggen frem, og vinteridyllen 

er fullkommen. 

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest 

populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet 

utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover 

i Østmarka med skinnfeller og fakler. De 

staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på 

den snølagte skogsveien, og kuskene stopper 

gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. 

Kanefart kan være et morsomt innslag som løser 

opp stemningen før for eksempel en firmamiddag 

eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt, 

lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde 

varmen i vinterkulda. 

Hvis man er heldig ligger det også snø, og man 

får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke 

kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul. 

Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden 

som står for kanefarten på Losby. De tilbyr 

kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i 

perioden november til mars. Turene kan ta fra en 

halvtime til i overkant av en time. 

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods 

for mer informasjon, telefon: 67923333, 

eller e-post: reservations@losbygods.no. 

38

året rundt 

Akebakke 

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken 

ligger på baksiden av gården og er åpen for alle. 

Skiløyper 

Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i 

marka, med utgangs punkt i godset. 

Lysløyper 

På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar 

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna. 

Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme 

strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta 

bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer. 

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen. 

Foto: Turid Horgtun. 

Mønevann 

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede 

pølser er det som møter deg om du tar turen innover til 

Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med 

en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett. 

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen 

på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter. 

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset, 

eller noen få minutter på sykkel. 

Foto: Lørenskog kommune 


Besøksgården 

Losby besøksgård holder til i Losbylåven, 

som ligger bare et steinkast unna 

selve godset. Her kan du bli kjent med de 

vanligste norske husdyrene, besøke den 

sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur 

med en av de mange hestene som 

holder til på gården. Dyrene kan besøkes 

både ute og inne, og blir glade for både 

kos og stell. Hver søndag tilbys det 

barneridning fra kl. 12.00 til 14.00. 

Besøksgården drives av den vernede 

bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger 

kun noen minutters gange fra Losby Gods. 

Åpningstider: 

Tir–fre 10.00–15.00 

Lør–søn 10.30–15.30 

39

Golf 

Foto: Losby Golfklubb 

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd med 

å brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill 

legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golferne 

i Losbydalen. 

Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelser 

øst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå med 

tanke på banens bruk av sand, vann og skog. 

Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest og 

nord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp - 

levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyr 

en lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst. 

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb. 

Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellet 

til halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen). 

For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på 

telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg 

i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01. 

Kanoutleie 

Det ubevegelige vannet lager et 

perfekt speilbilde av de høstfargede trærne. 

Stillheten blir bare brutt av lyden av årene 

som treffer vannflaten. 

I Losbymarka finnes det en mengde store 

og små vann som bare venter på å bli oppdaget 

av padleglade eventyrere. De vakre 

omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje 

bare en dagstur, der man kan returnere til 

godset og legge seg i en myk og varm seng 

om kvelden. 

Både kano og lavvo kan leies på Losby 

besøksgård. Kanoleie inkluderer kano, to 

flytevester, to årer og kanotralle. Kano tral - 

len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet 

Mønevann. 

For mer informasjon se 

www.lorenskog-kultur.no/losby 

eller ring 67 97 44 45/46 

Tennisbanen 

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennisbaner 

av internasjonal standard i umiddelbar nærhet. 

Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved siden 

av hovedinngangen på Losby Gods. 

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen 

for boende gjester. 

Sykkelveier 

Det finnes mange sykkelveier rundt 

Losby. Det er dessverre ikke så mange gode 

runder innover i marka, men man kan sykle 

frem og tilbake samme vei. Det finnes også 

flere fine badevann innover i skogene. 

Losby Gods har fire sykler til utlån for hotellets 

gjester. 

Spør om sykkelkart i resepsjonen. 

Losbyrunden 

– den store, lille og mini. 

Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de tre 

rundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i resepsjonen. 

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien mot 

Mønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen treffer 

en vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull seks 

på golfbanen. 

På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang, 

går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inn 

til venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassen 

Finnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og du 

vil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen. 

Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den forrige 

med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbi 

Mønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti, 

og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt ned 

til hull seks på golfbanen. 

40

Pay & Play på Losby 

- nå kan du spille golf uten grønt kort 

9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play! 

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for 

å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve 

hva ekte golf er. 

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som 

har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet 

og etikette på banen. 

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no, 

eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no. 

Norges beste proshop 

Norges beste instruktører 

Norges beste køllemaker 

Norges beste priser 

Når kun det beste er godt nok…

Den stakkars pianisten Arne ble drept med 

et notestativ under godseierens selskap. 

Godseierinnen Christina Leijon-Lööw 

(i midten, spilt av Barbro Vivien) synes det 

er svært ubeleilig med et drap midt under 

selskapet, og ønsker at alle skal fortsette 

som om ingenting har skjedd. 

42

”Derfor, mine damer og herrer, må 

morderen være iblant oss!” 

Herregårdsmord på Losby Gods er 

som en reise inn i en klassisk krim. 


drepte 

Hvem 

pianisten? 

HERREGÅRDSMORD 

PÅ LOSBY GODS 

43

Sang og musikk er en stor del av arrangementet. 

Her er det sangerinnen Estelle (Anna Thiam), 

som underholder under aperitiffen. 

Med fortreffelig mat og drikke, godt selskap og 

dyktige skuespillere er herregårdsmord på Losby en 

opp levelse man ikke glemmer. Svenske David Wall 

er en av eierne av teaterkompaniet som står bak 

herregårds mordene på Losby Gods, og han er selv 

med som skuespiller. 

– Det er en svært annerledes teateropplevelse, fordi 

gjestene selv får ta del i handlingen og oppklaringen 

av mordet. Det er en form for teater der alt kan skje, 

og vi vet aldri hvordan kvelden vil utarte seg, sier 

Wall som spiller godseieren Maximilian Leijon- 

Lööw. 

PERFEKT RAMME 

Det finnes tre forskjellige typer oppsetninger som spilles 

på godset, og arrangørene kan selv velge hva slags type 

handling som vil utspille seg i løpet av kvelden. Dersom 

det er herregårdsmord der alle gjestene tilhører samme 

selskap, kan skuespillerne på forhånd få vite detaljer 

om selskapet og personene som er der. De vil så veve 

dette inn i dialogen, til stor forlystelse for gjestene. 

– Selv om vi kommer fra Sverige for å spille på 

Losby, så kjennes godset som et andre hjem for oss. 

Vi har spilt her jevnlig de siste 11 årene! Godset er 

en perfekt ramme rundt arrangementet, sier Wall. 

MORD FOR MINDRE GRUPPER 

Herregårdsmordene settes opp omtrent 20 ganger i året 

på forskjellige arrange menter. Rundt tre av disse arrangeres 

som åpne kvelder, der enkeltpersoner, par og smågrupper 

kan delta. I mars 2012 var det et slikt herregårdsmord 

som gikk av stabelen, og blant gjestene var 

ekteparet Marius og Eli Knudtzen Myhre med tre venner. 

– Det var en utrolig morsom opplevelse. Dramaet 

startet allerede under aperitiffen, og vi kom fort inn 

i handlingen. Sang, musikk og humor er en viktig 

del av kvelden, og nesten hele selskapet endte opp 

i allsang på slutten av middagen, sier Eli og ler. 

44

Torpedoen Conny (Peter Nitschke) retter pistolen mot pianisten 

Arne (Pelle Arhio), men skyter ikke. Men Conny er ikke den 

eneste som har en høne å plukke med den unge pianisten, og 

Arne blir senere funnet død. 

(Fra venstre) Ekteparet Eli og Marius Knudtzen Myhre 

var med på herregårdsmordet med vennene 

Christoffer Fosberg, Elin Saastad og Kenneth Rågli. 

Mordmysteriet blir oppklart under middagen. Her blir diskusjonen ledet an av 

(fra venstre) godseieren Maximilian Leijon-Lööw (David Wall), godseierinnen 

Christina Leijon-Lööw (Barbro Vivien) og torpedoen Conny (Peter Nitschke). 

Tilstede var alt fra bursdagsselskaper til par som 

ønsket en kveld utenom det vanlige. 

«HEMMELIG» MORDGÅTE 

Mordkveldene arrangeres for grupper fra rundt 40 

personer og opp til rundt 120. Ofte, under herre - 

gårdsmord som arrangeres av firmaer, får ikke gjestene 

vite på forhånd at de skal være med på en mordgåte. 

De tror de skal på en vanlig middag, og forfjamselsen 

og overraskelsen er dermed stor når de plutselig står 

midt oppe i en mordgåte. Dette er en garantert 

snakkis og kickstart på en annerledes kveld. 

David Wall sier at det bestandig er spennende å se 

hvordan en kveld blir. 

– Alle selskaper er forskjellige, så vi finner en måte 

å kommunisere på med de som er der. Vi skuespillere 

må kunne karakteren vår inn og ut, slik at vi 

kan takle å være i karakter i alle situasjoner som kan 

oppstå, sier han. 

Så da gjenstår bare spørsmålet: Hvem drepte pianisten 

Arne? Det må du komme til Losby Gods for 

å finne ut. 

• Mordmysteriet ledes av profesjonelle 

skuespillere. Akkompagneres av aperitiff, 

4-retters festmiddag, to glass vin, øl/mineral - 

vann og en fristende Herregaardsfrokost. 

Overnatting i dobbeltværelse er inkludert. 

• For å arrangere eller delta på herregårdsmord på 

Losby Gods, se www.losbygods.no, eller kontakt 

bookingen på reservations@losbygods.no 

67 92 33 00. 

45

Losby Ale 

En smak av 

Østerdalen 


Losby fikk i 2012 sin egen øl på 

private label, hentet fra bryggeriet 

Atna Øl i Østerdalen. 

– For oss er tradisjon og håndverk noe av det vi setter 

høyest. Derfor synes vi at ølet fra Atna var et fantastisk 

valg for vår private label-øl Losby Ale, sier assisterende direktør 

ved Losby Gods, Geir Harald Fjellheim. 

Private label-avtalen innebærer at Losby Gods har fått lov å 

sette sitt navn på ølet fra Atna som et eksklusivt alternativ 

til de mer kjente øltypene. 

– Det er viktig å ha særegenhet, og det er viktig for oss at 

vi velger produkter vi føler vi har eierskap til. Dette ølet 

kom vi frem til etter en rekke smakstester, for å forsikre 

oss at vi serverer våre gjester det aller beste, sier Fjellheim. 

GODT MATØL 

Atna som er et lite tettsted med 250 innbyggere, ligger 

midt i Østerdalen. Bryggeriet har gode røtter til de rike ølog 

mattradisjonene i området. I gamle dager lå det skyssstasjon 

på Atna, og da var det mange som gledet seg til en 

stopp for å få seg en matbit med godt å drikke til. Målet 

til bryggeriet er å brygge et rent og friskt øl som passer til 

norsk tradisjonsmat. 

– Vi bestlite kun 250 flasker med Losby Ale til å begynne 

med, ettersom vi ikke visste om det kom til å bli en suksess 

hos gjestene våre. Men de gode tilbakemeldingene kom fort, 

og vi måtte raskt bestille mer, sier Fjellheim. 

Det mørke ølet er brygget på Pale Ale og Munich malt, 

samt et utvalg spesialmalt. Humletypen EKG og en belgisk 

alegjær er med på å forme den nydelige smaken og aromaen 

på Losby Ale. Ølet er ikke filtrert eller pasteurisert, noe som 

kan føre til noe bunnfall. 

– Det er en utrolig god matøl, og jeg tror det tradisjonelle 

juleølet kommer til å få en verdig konkurrent på Losby i år, 

sier Fjellheim og smiler. 

46

47 Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Gods&Golf_2012

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?