Gods&Golf

- Et magasin for Losby Gods

Kongelig besøk

på Losby Gods

Losby Gods

En herskapelig historie

Aung San Suu Kyi

og Bono på Losby

Mordmysterium

på godset

David Lloyd Golf

Skandinavias beste

kølletilpasning

Mat

for kongelige ganer

Vil ha Solheim Cup til Norge

Losbys Finn H. Andreassen

Foto: Roger Næss

Leder

”Den som har foretatt en reise,

har en historie å fortelle”

Ett år har gått siden forrige utgivelse av Gods og Golf, og vi har hatt et spennende og

innholdsrikt år med mange historier å fortelle. Dette er nå den fjerde årgangen av magasinet

vi gir ut på Losby, og vi er stolte av å ha en kanal vi kan formidle våre historier gjennom.

Vi håper vår fortellerglede smitter over på deg som leser!

I årets utgave av gods og golf kan du lese om Finn H.

Andreassen, hele Norges golfpresident og en ekte Losby-fan.

Han forteller om drømmene for fremtiden og om hvorfor

Losby har en spesiell plass i hjertet hans.

Vi har selvfølgelig dokumentert den store begivenheten da

Aung San Suu Kyi og Bono diskuterte fred på Losby Gods.

Plutselig var hele verdens øyne rettet mot et lite sted på

Lørenskog! Også den første kongelige gjesten som har overnattet

på Losby Gods siden Kong Haakon VII, Prinsgemal

Henrik av Danmark, har besøkt oss siden sist. Losby Gods

hadde æren av å være vertskap da den eksklusive vinen fra

hans franske vinslott ble lansert i Norge.

I årets utgave byr vi også på nydelige naturbilder fra Losbydalen,

vi er med på en mystisk aften med herregaardsmord,

og tennene løper i vann når vi leser kjøkkensjef Raymond

Myrviks lekre oppskrifter. På golfsidene titter vi på simulatorer,

kølletilpasning og vi spør: Kan golf være terapi? Historiene

er mange og allsidige, og vi er så stolte av å ha så

mye å fortelle om!

Losby Gods og Losbydalen er først og fremst en kulturarv,

et område og et gods med utrolig mye spennende historie.

Godset ble opprinnelig bygget i 1850, men mange husker

nok godsbygningen som sto og forfalt i perioden 1959 til

1999. I nesten 40 år sto bygningen ensom og forlatt, og forfallet

var enormt. Det var et trist syn for forbipasserende og

en trist epoke i godset stolte historie.

Etter en møysommelig renovering, og med 8000 kvadratmeter

tilbygg, åpnet Losby Gods som hotell og konferanse -

senter i 1999. Siden den gang har vi hatt som visjon å

videreføre storhetstiden, ta vare på minnene og sist, men

ikke minst, skape ny historie for fremtiden!

”Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette

magasinet, håper vi at også du vil ha en

historie å fortelle”

Med vennlig hilsen

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

i n n h o l d

PÅ FORSIDEN: Finn H. Andreassen

FOTO: Hanne Kristine Fjellheim

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim

UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as

TRYKK: CD Du

Golf for hodet og hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Verdens øyne rettet mot Losby . . . . . . . 6

Nå har Madelén tatt over . . . . . . . . . . . . . . 10

Vil ha Solheim Cup til Norge . . . . . . . . 13

På tur med kamera i sekken . . . . . . . . . . 17

Losbys turkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Nå kan du spille Losbys

golfbane på simulator . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Losby Gods

– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 24

Kongelig besøk på Losby . . . . . . . . . . . . . . 30

Mat for kongelige ganer . . . . . . . . . . . . . . . . 32

I en klasse for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Hvem drepte pianisten? . . . . . . . . . . . . . . . . 42

En smak av Østerdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Golf for hodet og hjertet

Gjennom prosjektet Golf som Terapi har Marius Midtsjø og

Jan Erik Skjefstad fått en enda bedre hverdag.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Prosjektet ble startet opp i 2004 av ildsjeler

med bakgrunn i både idrett og

psykiatri. I dag er det over 16 grupper på

hver seks til ti personer som spiller golf

jevnlig på Romerike og i Oslo. For dem

er golfbanen blitt en arena for å dyrke

fram sin egen mestringsfølelse.

– Det er et kjempebra tilbud. Det er moro

å spille golf, sier Marius Midsjø fra

Lørenskog.

UFORMELT MILJØ

Han er en av deltakerne i prosjektet Golf

som Terapi, og sammen med kompisen Jan

Erik Skjefstad har de en fleipete tone med

den munnrappe golf-proen David Lloyd.

Jan Erik trekker frem at på tross av all

fleipen er engelskmannen en utrolig flink

trener.

– Han er en uformell fyr med glimt i øyet.

Det er ekstra moro for oss gutta! Men

han passer godt på oss, og sørger for at vi

lærer. Samtidig synes vi det er utrolig fint

å få spille golf her på Losby, sier Jan Erik.

Han har vært med i gruppen i over tre år,

og har ikke planer om å gi seg med det

første. Kompisen Marius er ny av året,

men det mangler ikke på ambisjoner:

– Jeg er snart like god som Jan Erik, bare

vent å se, sier han og ler.

OVER 400 DELTAKERE

Lederen av prosjektet og en av ildsjelene

som holder det gående, er tidligere

direktør i Handelsdepartementet, Olav

Marcussen. Han sier brukerne rekrutteres

fra psykiatriske behandlingsmiljøer innen så

vel primær- som spesialisthelsetjenesten.

– Dette har vokst seg stort ganske raskt.

Jeg og psykiatrisk klinikkoverlege Leif

Roar Falkum begynte forsiktig med å søke

om midler til et slikt prosjekt. Nå har vi

blant annet fått støtte fra Rådet for

Psykisk Helse, Gjensidigestiftelsen og

Røkke-eide The Resource Group, som

har gjort at vi til nå har kunnet hjelpe over

400 personer med psykiske problemer, sier

Marcussen.

Målet er at kommunene og staten skal

involvere seg nok til at de kan gå inn og

være hovedbærere av det finansielle

ansvaret. Per dags dato er 11 av 13

kommuner på Romerike involvert i

prosjektet, og de betaler rundt halvparten

av hver golfgruppes kostnader.

– Vi gir tilbud om to timers trening i uken

til hver gruppe, så kan de selv velge når

de vil være med. Dette skal være en

morsom fritidsaktivitet og ikke en hard

treningsøkt, sier Marcussen og presiserer

at det er også mye av grunnen til at de

valgte golf til terapi-gruppene.

ILDSJEL: Olav Marcussen er leder av

prosjektet, og en av ildsjelene som holder

terapigolfen gående.

PENSJONERTE ILDSJELER

Markussen og flere av de andre ildsjelene som

driver prosjektet er pensjonister, men vier

mye av tiden sin til å drive Golf som Terapi.

– Vi jobber på frivillig basis, og får ikke noe

betalt. Men det gjør egentlig ingenting, vi

har vært så heldige her i livet at det er

flott å kunne gi noe tilbake. I tillegg er det

svært hyggelig med alle de gode tilbakemeldingene

vi får, både skriftlig og muntlig.

Men kona mi synes nok jeg kunne jobbet

litt mindre, sier Marcussen og ler.

GOLF-GUTTA: Golf er ikke bare en

sport, men også terapi. (Fra venstre)

Jan Erik Skjefstad, psykisk helsearbeider

i Lørenskog kommune Jon Inge Rudsro,

David Lloyd og Marius Midtsjø.

PERFEKSJON: David Lloyd hjelper Marius Midtsjø med å få den perfekte golfsvingen.

OM GOLF SOM TERAPI:

Hovedmålsetningen er at golf skal bli et godt behandlings- og aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Man ønsker å skape

et grunnlag for brukerne til å få en bedre fysisk og psykisk helse samt en sunnere livsstil og en bedre hverdag.

Det etableres grupper på 6-10 brukere inklusive en eller to ledere fra den deltagende institusjon. Gruppene tas hånd om av profesjonelle

golftrenere på golfbane og treningsfelt om sommeren og på avanserte golfsimulatorer innendørs om vinteren. Opplæringen finner sted

to timer én gang i uken på årsbasis, og varigheten er cirka 1,5 år pr. gruppe.

Prosjektgruppens sammensetning

Spesialist i psykiatri - Leif Roar Falkum

Statsautorisert revisor - Jacob Berger

Rektor - Iver Husum

Siviløkonom - Kjell O. Kran

Siviløkonom - Olav Marcussen

Ønsker din bedrift å sponse Golf som Terapi?

Kontakt:

Golf som Terapi

v/ Olav Marcussen

Mobil: 90 09 24 10

E-post: olav_marcussen@hotmail.com

Verdens øyne

rettet mot Losby

STORFINT BESØK: U2s Bono

og Aung San Suu Kyi på vei inn til

paneldebatt med utenriksminister

Jonas Gahr Støre. Her ved Meyersalen

på Losby Gods.

Presse fra hele verden var til stede da fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi

og vokalisten i U2, Bono, møttes på Losby Gods under fredsmeklerkonferansen

Oslo Forum.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Hun kunne knapt valgt et bedre tidspunkt

å komme til Norge på. I juni er Losbydalen

en irrgrønn opplevelse med

blomsterenger så langt øyet kan se. Mon

tro hva Aung San Suu Kyi tenkte da hun

ble kjørt med politieskorte innover den

svingete og vakre Losbyveien? Tenkte hun

med undring på dette fredelige lille

landet, så langt borte fra der hun kommer

fra, som har hjulpet henne å sette fokus

på sitt land og folk? Raftoprisen og Nobels

fredspris fra henholdsvis 1990 og 1991

har gjort at Burmas store heltinne har

blitt et kjent navn i verdenssamfunnet.

Én ting er i hvert fall

sikkert, Aung San Suu Kyi

uttrykte genuin glede over

å være i Norge for aller

første gang, og over å få

møte det norske folk. Noe

av det første hun sa da

hun satt i paneldebatten med artisten

Bono og utenriksminister Jonas Gahr

Støre i Meyersalen var nettopp dette:

– Jeg vil først få lov til å takke det norske

folk. Dette landet har en helt utrolig

dedikasjon til fred, demokrati, med -

menneskelighet og rettferdighet, sa Suu Kyi.

Etter at hun ble satt i husarrest i Rangoon

i 1989 har den vevre kvinnen sittet av og

på i husarrest i sitt eget hjem i nesten 20

år. Med sin ikke-voldelige ideologi har

hun kjempet for demokratiet i hjem landet

sitt, men i mai 2012 kom hun endelig inn

som parlamentsmedlem i Myanmar

(tidligere Burma). Militærjuntaen som

styrer landet har selv begynt en reform

mot et demokratisk styre.

SKREV SANG TIL SUU KYI

Bono fra U2 var også til stede under fredskonferansen

Oslo

Forum. Han nærer

et helt spesielt bånd

til den burmesiske

demokratiforkjemperen.

I 2000 ga U2

ut låta «Walk On»

etter et samarbeid

med Amnesty International.

Den ble

opprinnelig laget til ektemannen til Suu

Kyi, Michael Aris, men ble senere dedisert

til demokratiforkjemperen selv. «Walk

on» handler om Suu Kyis lange fravær fra

familien. Aris døde av kreft i 1999, fire år

etter at han sist hadde sett Suu Kyi, ettersom

han ble nektet innreise til landet.

Sangen ble skrevet av U2 i 2000 og

– Dette landet har en

helt utrolig dedikasjon

til fred, demokrati,

medmenneskelighet

og rettferdighet.

historien ble fortalt fra ektemannens

ståsted. Siden har Bono reist rundt med

hele turneer dedisert til Suu Kyi, og på

den måte satt fokus på situasjonen i

Myanmar.

– Jeg tror at militære ledere til en viss

grad er forfengelige, og jeg tror de liker å

se og høre hva som sies om dem ute i

verden. Derfor er jeg er sikker på at de fikk

med seg brølene fra menneskemengden på

våre konserter. De ropte på demokrati for

Myanmar, sa Bono.

Det var første gang Bono og Aung San

Suu Kyi møttes, og under pressekonferansen

i biblioteket måtte Bono inn -

rømme at han hadde vært svært nervøs

før han endelig skulle møte henne.

– Jeg er «starstruck», og jeg håper at jeg

klarer å passe på nervene før vi skal spille

konsert for henne i kveld, sa Bono.

TROR PÅ DIALOG OG SAMARBEID

Tilstede på fredskonferansen var også

tidligere juntaledere fra den myanmarske

militsen. Suu Kyi fikk derfor spørsmål fra

de mange fremmøtte journalistene om

hvordan det var å samarbeide med sine

tidligere fangevoktere.

VELKOMST: Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble ledsaget inn på Losby av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Her med Losby Gods’ direktører

Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Fjellheim.

PRESSEKONFERANSE: Presse fra hele verden var til stede

under pressekonferansen med Bono og Aung San Suu Kyi.

– Dialog og samarbeid er eneste veien

fremover mot endring, sa hun og understrekte

at hun har tro på presidentens

løfter om reformer og forandring. Samtidig

ba hun om at det internasjonale

samfunnet følger med i overgangsfasen.

Suu Kyi var også opptatt av at hun ikke

bar noe nag til militæret. Hun er opptatt

av å tilgi, og bevege seg fremover med

demokratiprosessen i landet.

– Jeg har bestandig hatt tro på mine

fangevokteres medmenneskelighet. I tillegg

var det min far som grunnla den

burmesiske hæren, så jeg vokste opp til å

elske militæret – ikke hate det, sa Suu Kyi

til nesegrus beundring fra Bono.

AUTOGRAFJEGERE: Presse og autografjegere

hadde samlet seg utenfor hovedinngangen til

godset. Mens Aung San Suu Kyi trygt ble

geleidet inn i en ventende bil, tok Bono seg god

tid til journalistene og den ventende fansen.

Han fortalte at da den tidligere

amerikanske presidenten Bill Clinton

ønsket å invitere Nord Irlands Sinn Feinleder

Gerry Adams og IRAs Martin

McGuiness til USA for fredssamtaler, var

Bono og U2 fullstendig i mot. Det kommuniserte

de også tydelig til presidenten.

– Men Clinton gjorde det likevel, og i ettertid

ser vi at både Adams og McGuiness

har gjort en god jobb for forsoning. Vi tok

fullstendig feil. I ettertid ser vi at evnen til

å tilgi og føre dialog er en gave, sa han.

GRATISKONSERT I DUBLIN

Etter pressekonferansen med presse fra

hele verden, ble Bono, Suu Kyi og Støre

servert lunsj i Fruens sal i gamlegodset. I

selskap med blant annet representanter

for Oslo Forum, UD og den tidligere

svenske statsministeren Carl Bildt, fikk de

servert en treretters lunsj med friske

norske råvarer. Senere reiste både Bono

og Suu Kyi til Irland med hans privatfly,

der fredsprisvinneren ble hedret med

Amnestys «Ambassador of Conscience»-

pris for sitt engasjement i Myanmar.

Bono overrakk henne prisen under

gratiskonserten «Electric Burma» i Dublin,

der blant annet U2, Damien Rice, Angelique

Kidjo, Vanessa Redgrave, Bob

Geldof og Dublin Gospel Choir var blant

dem som opptrådde.

OM OSLO FORUM:

Oslo Forum er et ledende internasjonalt nettverk av fredsmeklere. Den årlige freds -

konferansen har blitt avholdt på Losby Gods siden forumets første møte i 2003.

Oslo forum er et resultat av et samarbeid mellom det norske Utenriksdepartementet

og det Genève-baserte Centre for Humanitarian Dialogue. Konferansen samler

fredsmeklere, beslutningstakere, analytikere og eksperter fra en rekke land. Oslo

forum avholdes årlig i Oslo, men suppleres av mindre regionale konferanser i Afrika,

Asia og Midtøsten.

Siden 2003 har en rekke høytstående personer besøkt Norge og Losby Gods for å

delta på Oslo forum. Losby Gods er stolte av å ha tatt i mot personer som:

•Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi 2012

•Artist Bono 2012

•Tidligere finsk president og fredsprisvinner Martti Ahtisaari 2005/2007

•Tidligere generalsekretær av FN og fredsprisvinner Kofi Annan 2007

•Tidligere president av Iran, Mohammad Kathami 2008

•Tidligere statsminister i Sverige, Carl Bildt 2003/2004/2012

•Direktør i Human Rights Watch og tidligere spesialrådgiver for FNs

visegeneralsekretær for konfliktløsning, Jan Egeland 2003/2007/2008

•Tidligere miljøvernminister og utviklingsminister, Erik Solheim

2003/2004/2005/2006/2009/2010/2011

•Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre 2006/2008/2009/2010/2011/2012

•Ærespresident i Centre for Humanitarian Dialogue; EUs representant for felles

utenriks- og sikkerhetspolitikk, og generalsekretær for både Rådet for Den

europeiske union og Den vesteuropeiske union, Dr. Javier Solana 2006/2010

Oldemor jobbet på godset:

Nå har Madelén

tatt over

Det var først etter at servitør Madelén Nordli (18) begynte å jobbe på

Losby Gods at hun fant ut at hennes oldemor hadde arbeidet på samme

sted.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Det gjør at Losby har et helt spesielt sted i hjertet mitt. Jeg

møtte aldri min oldemor, men jeg føler at jeg har et ekstra sterkt

bånd til henne nå som vi har delt arbeidsplass, sier Madelén.

Hennes oldemor, Edel Marie Olsen, gikk bort i 1992, bare 64 år

gammel. Men i sine yngre dager var hun tjenestepike for selveste

fruen på Losby Gods, Kathrine Boeck.

– Hun gjorde alt fra å skrubbe gulv til å dekke bordet, og hun var

nær fruen på sine eldre dager. Da jeg fant ut at oldemor hadde

jobbet her ble jeg kjempegira, og begynte

å lete opp gamle bilder i fotoalbumene

til oldefar, sier 18-åringen.

ARBEIDET FOR FRUEN

I TRE ÅR

Edel Marie begynte å jobbe på Losby i

1940, da hun fikk jobb gjennom sin

tante Eli Tangen. Eli var kjent som en

av fruens meste tiltrodde, og fruens

krybbe som står i andre etasje i den

gamle delen av godset ble gitt til nettopp Eli Tangen da hun

ventet sitt første barn.

– Det er spesielt morsomt at jeg fant ut at hun er med på bildene

som henger i Husmannsstuen i restauranten. Når gjester spør

om godsets historie, blir de overrasket og synes det er utrolig gøy

når jeg peker opp på de gamle bildene og sier «der ser du

oldemoren min», sier Madelén.

VIL AT ALT SKAL VÆRE PERFEKT FOR GJESTENE

Den ressurssterke 18-åringen har jobbet på Losby siden 2010

som lærling, og har siden blitt en unik person i Losbys

persongalleri. Hun liker jobben sin så godt at hun helst vil være

på Losby døgnet rundt, og sine

kolleger omtaler hun som familie.

– Da vil jeg at ting skal være

perfekt for gjestene, akkurat som

jeg forestiller meg at oldemoren

min ville at det skulle være.

– Jeg føler spesielt et ekstra ansvar

når jeg jobber i gamlegodset.

Da vil jeg at ting skal være

perfekt for gjestene, akkurat som

jeg forestiller meg at oldemoren

min ville at det skulle være.

Gjestene mine skal ha det så

godt som overhodet mulig, så jeg

jobber ekstra hardt. Men innimellom blir jeg beordret hjem av

sjefene mine. Jeg kan jo ikke flytte inn her, sier 18-åringen og ler.

– Det at oldemor jobbet sammen med Eli Tangen gjorde at hun

alltid hadde det veldig bra på godset. Hun ble passet godt på,

sier 18-åringen.

I tre år arbeidet Edel Marie for fruen, men sluttet da hun ble

gravid. Hennes ektemann, Oddvar Olsen, jobbet på sagbruket

på Losby, og var også fra en av husmannsplassene. Etter hvert

fikk Oddvar seg jobb i Oslo, og familien flyttet til Vallerud.

Nå gjør Madelén ære på familiens historie ved å være med i NM

for servitørlærlinger. Hun har kvalifisert seg for Oslo Cup og

jobber hardt for å nå til toppen.

– For meg er det bare en plassering som gjelder. Det er førsteplassen,

sier hun og smiler.

STOLT OLDEBARN: Madelén holder

bildet av sin oldemor Edel Marie (til høyre).

Sammen med en venninne står hun der

fontenen utenfor hovedinngangen er i dag.

Losbys Finn H. Andreassen:

Vil ha Solheim Cup

til Norge

Da Finn H. Andreassen ble president i Norges

Golfforbund satte han seg et mål. Han skal hente

hjem Solheim Cup til Norge.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Det er kanskje et hårete mål, men hvis du ikke forsøker klarer

du det heller ikke, sier Andreassen og smiler.

Men 68-åringen er ingen nybegynner med å sette seg store mål.

Den tidligere styrelederen i Losby Golf -

klubb har vært med på å bygge opp TV2

fra kanalens spede barndom, som både

program- og viseadministrerende direktør.

Han har vært nyhetssjef i NRK, og han

har skrevet flere bøker og filmmanuskripter.

– Det er mange som har hevet øyenbrynene

over Solheim Cup-ambisjonen.

Men vi er på rett vei, og vi er i ferd med å gå opp løypa frem til

en søknad. Forbundet ønsker Solheim Cup til Norge i 2019, og

da må vi søke senest i 2015. Det er mange ting som skal klaffe

for at det skal gå, men forutsetningene er på vår side, sier

Andreassen.

VIL FÅ SKI-VM TIL Å BLEKNE

Solheim Cup, som ble grunnlagt i USA av den utvandrede nordmannen

Karsten Solheim, har nemlig aldri vært lagt til Norge.

Cupen er den største i sitt slag for kvinnelige golfspillere, og er

et arrangement som vil få ski-VM til å blekne. Ifølge Andreassen

er sportsarrangementet opptil ti ganger større mediamessig, og

cupen blir vist på alle store kanaler i USA og Europa. Ring -

virkningene for lille Norge kan dermed bli store.

– Og det er jo slik at

hvis man åpner kjeften

blir man valgt til noe,

sier han og ler.

– Ettersom Solheim Cup har norske aner, har det vært et ønske

om å få turneringen hit. Andre generasjon Solheim er nemlig

svært opptatt av Norge. I tillegg har vi en av verdens beste

kvinnelige golfspillere, Suzann Pettersen, som er en vanvittig bra

ambassadør for landet vårt. Nå må vi

bare overbevise norske politikere, og få

dem til å forstå hvor stort dette er, sier

Andreassen.

Men Solheim Cup er ikke den eneste

hjertesaken den engasjerte 68-åringen

har som president i Golfforbundet. Hans

ambisjon er at golf skal vokse som sport,

og Andreassen er hellig overbevist om at

interessen vil komme dersom forbundet kan dyrke frem flere

gode talenter. På tross av at Suzann Pettersen er en av verdens

beste, mangler Norge en tilsvarende spiller på herresiden.

– Vi må jobbe frem noen mannlige elitespillere, og for å klare det må

vi endre sportsstrategien vår. I tillegg ønsker vi å bli mer synlige i

media, samt at vi jobber mer med forretningsutvikling. Slik kan vi

bygge opp golf til å bli enda større, sier golfpresidenten.

OMFATTENDE HOBBY

Men hvordan har det seg at en tidligere journalist og mediamann

ender som golfildsjel, styreleder i Losby Golfpark og president i

Norges Golfforbund? På tross av at golfen begynte som en hobby,

har nå sporten endret livet til 68-åringen.

– Jeg fattet faktisk ikke særlig interesse for golf før jeg fikk

mitt første sett med køller i 50-årsgave. Derifra har det gått

slag i slag, sier Andreassen.

Han jobbet på den tiden som nyhetsredaktør for Romerikes

Blad, og var bosatt i Lillestrøm. Da Losby åpnet i 1999 ble

derfor den idylliske banen et naturlig valg for Andreassen,

og han ble raskt medlem i klubben.

– Jeg kjente jo allerede til området, og jeg synes Losby er et

helt unikt og vakkert sted. Hobbyen ble mer og mer omfattende

og etter hvert begynte jeg å engasjere meg i blant annet

avtaleverket til klubben. Og det er jo slik at hvis man åpner

kjeften blir man valgt til noe, sier han og ler.

HJERTET LIGGER PÅ LOSBY

Han ble varamann i styret før han ble styreleder i Losby

Golfpark AS fra 2010 til 2011. Men i 2011 fikk han en henvendelse

fra golfforbundet, etter at han hadde hjulpet dem

med å utvikle en mediestrategi. De ville ha Andreassen til å

bli den nye presidenten i Norges Golfforbund.

– Jeg sa at de burde finne noen yngre enn meg. Men de ville

ikke gi seg, så jeg gikk til slutt med på å ta på meg vervet for

to år. Jeg liker utfordringen, og jeg synes det er moro og spennende

å få være med på å påvirke sporten. Det er en del endringer

jeg kan tenke meg å gjøre, så de får heller bremse

meg hvis jeg blir for vill og gal, sier han og smiler.

Andreassen skal sitte som president frem til 2013, og selv

om han ikke kan favorisere en golfbane over den andre i for

eksempel valg om baner til Solheim Cup, er det ikke noe tvil

om hvor hjertet hans ligger.

– Det er på Losby jeg hører hjemme. Det er et fenomenalt

sted, med et fantastisk miljø som er svært lite snobbete.

Hotellet gir stedet en fantastisk ramme, og historien gir

Losby en helt unik karakter. Jeg er stolt av å være medlem

her, og det er mange med meg! Det er på en måte vanskelig

å snakke om Losby uten å bruke superlativer, avslutter golfpresidenten.

Den lille golfordboken

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få

ballen i hullet på så få slag som mulig.

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum

14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum

4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige

land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette

gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved

å slå ”hole in one”.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres

på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen

i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på

par 5-hull.

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan

man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel

ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2

slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.

Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,

med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for

damer.

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter

alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en

turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er

alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går

da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet

mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende

eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.

Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den

vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra

banen.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,

der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort

og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke

permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det

kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte

– å slå ballen langs bakken.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem

av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber

og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir

uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De

fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov

å gjestespille på banen.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles

med utslagsstedet som beskrevet over.

SINNSRO: Stemningsbilde fra sørenden av Mønevann.

På tur med

kamera i sekken

Om Losby Gods’ bartender og nattevakt Roger Næss skal koble av,

tar han med seg hundene og kameraet ut i Losbymarka.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Roger Næss.

– I skogen er det

bare lyden av natur.

Det er ren terapi.

TYNSET: Dette bildet er ikke fra losbydalen,

men fra Savalsjøen tre mil sørvest for Tynset.

– Jeg har kamera i stedet for gevær og fiskestang. Ikke kan jeg skyte, og fisking har

jeg ikke tålmodighet til, sier Næss og ler.

Men øye for motiver har den sindige nord-trønderen. Han har drevet med foto helt

siden han gikk på folkehøyskole på slutten av 70-tallet, og på tross av noen lange

pauser opp i gjennom årene har han alltid hatt et nært forhold til kameraet.

– Nå går det mest i naturfoto. Da jeg var yngre var jeg ikke glad i å komme meg ut

i naturen i det hele tatt, men hundeholdet har gjort meg til en skikkelig friluftsmann,

sier Næss.

Han har to riesenschnauzere, Buffy og sønnen hennes Teddy, som drar ham med ut

i marka. Nå er han oftere å se med ryggsekk og telt enn uten. Da er det praktisk å jobbe

på Losby Gods.

– Ofte går jeg rett fra jobb ut i skogen, og blir en natt eller to. Da får jeg den rake motsetningen

av hva jobben innebærer. Som bartender er det ofte mye mennesker og

musikk, men i skogen er det bare lyden av natur. Det er ren terapi, sier han og smiler.

FROSSET SKJØNNHET: Losbydalen

er et vakkert skue året rundt.

TÅKE: De varme lysene fra godset viser vei en tåkenatt.

TROFAST FØLGESVENN:

Riesenschnauzeren Buffy

SPEILBILDE: Blåtjern ved

Ramstadslottet er en fredelig plass.

PADDE: Det er et rikt dyreliv i Losbydalen.

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har

laget unike turkart for losbydalen.

Losbys

turkart

Skiløyper, turstier, sykkelveier, rasteplasser, badebrygger og fiskerike

vann frister dersom du tar deg turen innover Losbydalen.

Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!,

sier Elisabeth Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje

ikke kjenner så godt til de fantastiske mulighetene dalen

har. Losbydalen har i århundrer vært et yndet utfartssted for befolkningen

i nærområdene, og dalen

er en ekte naturperle med sine dype

skoger, vakre innsjøer og utallige

turveier. Naturen inviterer til fysisk

fostring året rundt.

- En og annen elg har jeg

møtt på underveis også,

men det er bare stas!

FIRE TURKART

Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart og skikart,

for Losby Gods for at så mange som mulig skal få oppleve den

vakre naturen. I Losbydalen er det utallige muligheter enten du

vil ut en kort tur eller ta beina fatt på en dagstur.

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig

helt utrolig at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen

så nære Oslo by, sier Elisabeth.

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet,

løpt og stavet seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun

elsker naturen i Losbydalen og benytter seg av den så ofte hun

kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og kjenner skogen godt.

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen

elg har jeg møtt på underveis også, men det er

bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.

POPULÆRT

Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til

gjestene for første gang i juli 2010. Lokalavisen

Romerikes Blad opplyste om at det var gratis

turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene fikk raskt

bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. Andre opplag

ble trykket bare én måned etter første opplag.

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene,

har vi delt ut over 4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at

flere mennesker får ta del i den vakre naturen vi har her ute i

Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier Elisabeth fornøyd.

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse

kartene, sier hun.

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons -

området og er gratis.

Nå kan du spille

Losbys golfbane

på simulator

Da innendørssenteret til David Lloyd Golf skulle

oppgradere simulatorene sine, fikk de like så godt et

amerikansk firma til å lage banen til Losby digitalt.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Det er en kjempesuksess! Før hadde vi baner folk aldri hadde

spilt på i virkeligheten. Da kunne de ikke relatere til banen på

samme måte som de kan nå, sier butikksjef Elin Ingvaldsen.

Det hadde lenge vært et behov for oppgradering av simulatorene

på det innendørs golfsenteret på Losby.

Det var lenge siden softwaren var byttet ut,

og spillerne begynte å bli lei av å spille på

de samme banene. I 2011 satte dermed

David Lloyd Golf i gang et kjempeprosjekt.

– Vi fløy inn en gruppe med mennesker

fra USA. De kom hit og markerte en hel

haug av GPS-punker for å få de rette kurvene

i landskapet. I tillegg var det med en

fotograf som fotograferte hele banen, 360 grader, hver 20. meter,

sier Ingvaldsen.

BANER FRA HELE VERDEN

I februar 2012 sto simulatorene klare til bruk. De ble raskt en

suksess, med sin naturtro gjengivelse av golfbanen. Ingvaldsen

kan fortelle at de nå kan arrangere klubbmesterskap på simulatorene

om vinteren.

– I tillegg kjører vi Losby Winter Tour, et konsept der vi velger

en ny bane hver uke. Deltakerne kan velge å spille den utvalgte

banen så mange ganger de vil i løpet av en uke, og deres beste resultat

blir stående. Til slutt går det inn i sluttspill og finale i løpet

av vinteren, sier hun.

– I tillegg var det med en

fotograf som fotograferte

hele banen, 360 grader,

hver 20. meter.

Men dersom du er lei Norge og

vinterhalvåret, finnes det også en

rekke andre baner du kan velge

mellom. På simulatorene finner du

baner fra hele verden, fra St. Andrews

i Skottland til baner på

Hawaii.

SNOOKER OG DART

Dersom golf ikke er for deg, finner du også andre alternativer i

innendørssenteret. D et finnes både snookerbord og dart, i tillegg

til at det ofte vises sport på storskjerm.

– I tillegg har vi alltid noe godt å bite i eller drikke på. Her er det

rom for alle, enten du spiller golf eller ikke, sier Ingvaldsen og

ønsker velkommen.

NATURTRO: Simulatorene med Losbys bane ble raskt en suksess. Med sin naturtro gjengivelse av golfbanen kan spillerne sammenligne sin presentasjon

på banen og på simulatorene. Her ser vi et bilde fra simulatoren, med godset i bakgrunnen.

ØNSKER VELKOMMEN: Butikksjefen for

David Lloyds Proshop, Elin Ingvaldsen, er et

kjent fjes for golferne på Losby. Hun ønsker

alle velkommen, enten du er golfer eller ei.

Innendørssenteret ligger i kjelleren

til godset, og er åpent fra midten av

oktober til april/mai.

ÅPNINGSTIDER:

Mandag til torsdag: 10–23

Fredag: 10–21

Helger: 10–20

Godseierinnen Kathrine Boeck

i hovedinngangen på Losby Gods

på slutten av 1800-tallet.

LOSBY GODS

– En herskapelig historie

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var innføringen

av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.

Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,

holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe

bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble

funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på

at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Losbyområder

nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga i

Losby.

Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,

Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte

jordbruket som før.

Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.

Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felleseierene

var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende altertavlen

til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbys

eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midten

av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio døde

tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.

Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN

Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev

Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset

ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder

som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen

hadde han 16 sager på Strømmen.

Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev

plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene

rundt.

Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og trelasteksportør.

Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

GODSBYGNINGEN OPPFØRES

Laasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to svigersønner

kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes,

Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av Losby

Bruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt til

et trelastfirma i Fredrikstad.

Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet.

Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. Losby

Bruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds -

skoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856.

Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svogrene,

som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Bruk

gikk inn i sin største og kanskje beste glanstid.

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK

I januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg med

datteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods og

flyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne.

Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til

å se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tok

vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen til

sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tillegg

malte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkanlegg

med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, basseng

med springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senere

bygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket.

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS

Å jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt på

den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby hadde

en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye av

grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk

lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene og

sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom

fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens

eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret

til Losby Gods i 1893.

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det

var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.

Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved.

De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet i

hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnen

til at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin godseier

gjennom hele livet.

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER

Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første

ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiode

og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn.

Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel -

klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Holland

da hun besøkte Norge i 1922.

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS

Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like

ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sangomsust

selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og

fremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong Haakon

VII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktterrenget

rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”underholdes”

med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og

ingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren.

En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og

nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåtte

feiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skue

det må ha vært!

Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys

24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker av

pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred

Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene hadde

reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt frem

til godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det seg

ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de fine

pelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Når

følget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tatt

imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp den

frosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste -

værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter bar

de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare til

kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet

prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet.

Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikk

greie på dette.

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.

Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde

tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imens

fintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet

sengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes

klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å servere

gjestene underveis på ferden.

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene

etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

■1

■2

■3

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte

godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt.

En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

■1

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få

stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste -

pikene.

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”

Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn.

Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen

andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helt

til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, og

hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med på

Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var

hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle

henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales

Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etter

seg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på Losby

Gods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet til

Kathrine Boeck på Losby Gods.

Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høytstående”

menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjakt

flere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte.

■2

■3

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz

Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger

inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun var

veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjoner

mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for

oppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene

og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på

bordet og måtte stå på helt korrekt sted.

Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje.

Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestene

før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne de

lukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalen

og dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane.

Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest.

Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser det

ut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttet

på smørknivene våre en gang...

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING

Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var

en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans

venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godset

sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstelninger

på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange liker

å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfull

bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produktive

og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltak

eller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart.

Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.

Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil frem

til begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mente

det var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjæringene og

malte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden.

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvede

eiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Katrines

familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake til

Losby Gods.

TIDEN SOM ENKE

Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant

annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen

var på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom

og sine ansatte.

Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig

dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig

fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var

fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde

hatt i så mange år mens hennes mann levde.

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS

Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg

ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå som

normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var

trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.

En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som jobbet

på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en hel

dag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om

farene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og små

schnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom delte

tyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble

sendt til Grini (norsk fangeleir).

DEN SISTE HVILE

Kathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gammel

og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørt

han fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde

på et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften

mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne.

Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående

tomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært.

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en

familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres grav

er hentet fra Krokvatn i Losbydalen.

■

Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget der

siden 1861.

■1

■2

■3

■4

■1

■2

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte

hele somre ute på godset.

Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter

år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

■3

■4

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.

Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte

litt ensomt for ”Fruen”.

Kongelig

besøk på

Losby

For første gang siden selveste Kong Haakon

bodde på godset, fikk Losby Gods kongelig

overnattingsbesøk i januar 2011.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Et utrolig flott sted dere har her. Virkelig vakkert, sa Prins

Henrik av Danmark da han fikk en historisk omvisning i det

gamle godset av direktør Heidi Elisabeth Fjellheim.

Prinsgemalen, ektemann av Dronning Margrethe, besøkte

Losby Gods i forbindelse med den eneste offisielle Winemakers

Dinner han noensinne har gjennomført. Han har et

eget vinslott i Frankrike kalt Château de Cayx, og da vinen

hans skulle lanseres i Norge tok Prinsgemalen selv turen til

Losby for å presentere den. Det var vinimportøren Palmer,

med Hege Svensson i spissen, som tok initiativet til

Prinsgemalens besøk.

– På tross av at Prinsen var svært travel, med blant annet

Dronning Margrethes feiring av sine 40 år på tronen, tok han

seg tid til å komme til Norge for lanseringen. Siden han er en

del av det danske kongehuset skal han jo egentlig ikke representere

privat business, men han tok seg en frihet denne

gangen. Det er derfor den eneste Winemakers Dinner han

har gjennomført som kongelig, sier Svensson.

INVITERTE KOKKENE TIL DANMARK

En Winemakers Dinner er når eieren og vinmakeren er til

stede og presenterer vinen, samt svarer på spørsmål. De 80

personene som var til stede under middagen i Fruens sal var

spesialinviterte av Palmer.

– I etterkant kan vi vel si at dette var et av de mest vellykkede

arrangementene vi noen gang har hatt. Tilbakemeldingene fra

Prinsgemalens nærmeste medarbeidere er overveldende

positive. Faktisk var de så fornøyde med maten at kokkene

ved Losby Gods er invitert til København for å servere den

samme menyen, med norske råvarer, til lanseringen av den

nye årgangen til Prinsgemalen, sier Svensson.

Vinene tilbys nå til alle Losby Gods’ gjester, og den mest

eksklusive vinen til Prins Henrik finnes i utvalget: Château de

Cayx Cuvée Majesté, som ble servert under Dronning

Margrethes feiring av 40 år på tronen.

HISTORISK OMVISNING

Selv om Losby Gods er småtterier sammenlignet med slottene

Prinsgemalen vanligvis befinner seg i, var han tydelig imponert

over gamlegodset. Direktør Heidi Elisabeth Fjellheim tok

Prins Henrik med på en historisk omvisning, rom for rom, i

den gamle delen. Ikke minst frydet det ham stort at han var

den andre kongelige i historien som fikk sove i Kong Haakons

seng i Haakon-suiten.

– Vi har Kong Haakons seng fra den gang da han var stamg

jest her på godset. Selv om blant annet det norske

kronprinsparet har vært på besøk her, har de aldri overnattet.

Det var derfor andre gangen en kongelig tok sengen i bruk. Vi

er stolte av at kongehusene fortsatt kommer på besøk til oss,

det gjør oss svært ydmyke, sier Fjellheim.

KONGELIG BESØK: Prinsegemal Henrik av Danmark (i midten)

lytter interessert mens direktør Heidi Elisabeth Fjellheim forteller

om godsets historie. Sammen med ham er en representant fra det

kongelige danske hoffet.

Mat for

kongelige ganer

Kjøkkensjef Raymond Myrvik var ikke vond å be da han ble spurt

om han kunne sette sammen en meny med norske råvarer til

Prinsegemal Henrik av Danmarks vin.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Trønderen Myrvik var ikke i tvil: råvarene skulle komme fra

Trøndelag, og menyen skulle reflektere smakene fra hav til fjell.

– Det var jo utfordrende, men det var en oppgave jeg gikk på

med liv og lyst. Det er ikke hver dag man får beskjed om å sette

sammen en spesialkomponert meny til kongelige!, sier Myrvik

og smiler.

FRA HAV TIL FJELL

Dronning Margrethes ektemann besøkte Losby

Gods i forbindelse med lanseringen av vinen

fra Prinsegemal Henriks vinslott Château de

Cayx i Norge (les mer om hans besøk på

godset på side 30–31). Losby ble dermed

første serveringssted i Norge til å servere de eksklusive vinene,

som nå er fast innslag på godsets vinmeny.

– Du kommer langt

med gode råvarer og

litt tålmodighet

– Prinsegemalen var også svært fornøyd med menyen. Jeg snakket

med ham flere ganger i løpet av kvelden, og han ga tydelig uttrykk

for at maten var over all forventning. Som takk fikk jeg en signert

bok av ham. Det må jeg si var en ære, sier Myrvik.

Faktisk var Prinsegemalen så fornøyd at kokkene ved Losby

Gods er invitert til København for å servere den samme menyen,

med norske råvarer, til lanseringen av den nye

årgangen.

OPPTATT AV Å DELE

Nå ønsker Myrvik å dele oppskriftene med

Gods & Golfs lesere, slik at også de kan prøve

seg på å lage den kongelige menyen hjemme.

Han forsikrer at man ikke trenger å være kokk for å diske opp

de lekre rettene.

– I menyen vi satte sammen var det blåskjell fra Rissa, sjøkreps

fra Frøya, hjort fra Hitra og ost fra Tingvoll. Norskere enn det

blir det ikke, sier kjøkkensjefen.

FIKK SIGNERT BOK

Men å komponere en perfekt meny til vinen var ikke gjort i en

håndvending. Mange timer med prøving og feiling måtte til før

smakene var perfekte til de forskjellige vinene. Og Myrvik fikk

hjelp av det dyktige restaurantteamet ved godset, som sammen

smakte seg frem til det ferdige resultatet.

– Du kommer langt med gode råvarer og litt tålmodighet. Start i

god tid og følg oppskriften, så kan alle lage denne menyen, sier han

og oppfordrer leserne til å ta med seg et eksemplar av magasinet

hjem.

Bon apétit!

Oppskriftene finner du på neste side.

DELIKAT MAT: Kjøkkensjef Raymond Myrvik

ønsker å dele oppskriftene med Gods & Golfs

lesere, slik at også de kan prøve seg på å lage

den kongelige menyen hjemme.

Mat for

kongelige

ganer

Oppskrift til fire personer

Estragonstekt

sjøkreps

med blåskjellsaus, safran og

grønnsaksjulienne

8 sjøkreps

50 g smør

En bunt frisk estragon

Sjøkrepsen deles på ryggen, nesten

igjennom. Fjern tarmen og skyll kjapt

av i kaldt vann.

Temperer ca. 50 g smør og bland det

med en god skje med kuttet frisk

estragon. Smør dette på sjøkrepsen,

krydre med salt og pepper.

Kutt gulrot, sellerirot og purreløk i

tynne strimler.

BLÅSKJELLSAUS

1 kg friske blåskjell.

2 sjalottløk

½ hvitløk

10-12 hele, sorte pepperkorn

2 laurbærblad

1 dl hvitvin

Skyll blåskjellene. Kutt sjalottløk,

hvitløk og fres i olje sammen med hel

sort pepper og laurbærblad.

Tilsett blåskjellene og 1 dl hvitvin.

Dampes under lokk til skjellene er

åpne. Sil av kraften. Det er den som

skal brukes. Blåskjellene skal spises

med en gang. Det er da de er best.

Hell kraften i en kjele, tilsett 1 dl fløte

og 3–4 safrantråder. La dette trekke

ca. 5 min. og smak til med salt og

pepper. Skum opp sausen med en

stavmikser før servering.

Skinnstekt skrei

på brandade, aspargesbønner

og ribbesjy

Ca. 60 g skrei per person

Salt, 50 g hel sort pepper

BRANDADE

200 g klippfisk (bør vannes ut i

minimum to døgn)

200 g mandelpoteter

1 kinesisk hvitløk

1 dl god olivenolje

En bukett frisk timian

Cajennepepper, Salt

Utvannet klippfisk trekkes i melk,

sammen med mandelpoteter, hvitløk

og en bunt timian. Timianen bindes

opp i en hyssing, slik at den kan tas

ut av kjelen når resten er ferdig. La

dette trekke i kjele til alt er mørt. Sil

av melken, og sett den til sides.

Kjør fisken og potetene i en miksebolle

på svak hastighet. Spe med

olivenolje og litt av den melken som

var igjen etter kokingen til en puré

konsistens. Smakes til med salt og

cajennepepper.

ASPARGESBØNNENE

Kuttes på langs og blansjeres rett før

servering.

RIBBESJY

2 dl rødvin

1 sjalottløk

5–6 pepperkorn

2 dl oksekraft

50 gr ribbefett

Kok inn vin sammen med pepper og

løk. Kokes inn til ca. 1 dl. Tilsett

oksekraften, la dette redusere seg ned

til ca 2 dl. Sil av. Tilsett ribbefett og

smak til med salt og pepper.

Pepperglasert

hjort

med jordskokkpuré, potetfondant

med løkfrikassé,

rosenkål og sjy

Ca. 800 g hjort, gjerne ytrefilet

100 g sort pepper

2 kinesiske hvitløk

50 g smør

Olje til steking.

300 g jordskokk

Hønsekraft

½ dl fløte

4 store bakepoteter

Oksekraft

Smør

200 g rosenkål

100 g stjerneløk

100 g delikatesseløk

100 g vårløk

½ bunt gressløk

Beregn ca. 180 g kjøtt per porsjon.

Alt avskjær legges til side. Det skal

brukes til sjy.

PEPPER

Rist pepper i en tørr panne til det

ryker godt, husk å sette vifta på full

fart. Kjør pepperen i en blender til

den blir helt pulverisert.

Hjorten “sotes” med pepper, brunes i

panne med litt nøytral olje, usaltet

smør og knust hvitløk. Kjøttet brunes

godt på alle sider. Legg det på brett så

det er klart til å stekes i ovnen.

SJY

Stek avskjær av hjorten i den samme

pannen, sammen med mer hvitløk.

Tilsett 1 dl rødvin og reduser ned

(kok inn) til halvparten.

Tilsett 2 dl oksekraft og la det trekke.

Sil av og smak til med salt og pepper.

JORDSKOKK

Skrell jordskokkene og kok dem møre

i hønsekraft. Sil av kraften og kjøres

til puré i blender. Spe med litt fløte.

Smak til med salt og pepper.

FONDANTPOTET

Skjær ut poteten etter eget ønske.

Poteten bakes i ovn til de er møre i

en bakk med oksekraft og smør på

180 grader.

ROSENKÅL

Skrell og del den i to, blansjer rett før

servering.

LØKFRIKASSÉ

Vårløk, stjerneløk og rød delikatesse -

løk skrelles. Stek lett i en panne og

tilsett litt smør. Stekes videre til de

blir gyllende. Tilsett finkuttet gressløk.

Smak til med salt og pepper.

Kraftkar fra

Tingvollost

tomatmarmelade med chili og

pumpernickel

Ca. 40 g ost per persjon

Osten får man kjøpt i et utvalg av

Menybutikkene.

TOMATMARMELADE

1kg tomat

500 gr sukker

1 vaniljestang

¼ rød chili

½ sitron

1 appelsin

Tomat, sitron og appelsin kuttes i

biter. Skinnet på tomaten kan være

på, men fjern skall fra sitron og

appelsin. Chilien finkuttes. Skrap

margen på vaniljestangen. Legg alt i

en kjele. Tilsett litt vann og la det

småkoke i 30–40 min. Ta ut vanilje -

stangen når marmeladen er ferdig.

Server osten med avkjølt marmelade

og rugbrød.

Fløterand på

Økologisk

Tjukkmjølk

fra Røros

med mangopuré

5 dl tjukkmjølk

5 dl fløte

100 gr sukker

1 vaniljestang

5 pl gelatin

1 mango

Splitt vaniljestangen i to og skrap ut

margen. Varm opp fløte, sukker,

vaniljemargen og stangen. Legg

gelatin i bløt. Når sukkeret er oppløst,

tilsett gelatin og tjukkmjølken.

Helles i egnede former.

MANGOPURÉ

Mango skrelles, og kjøres deretter i

blender til glatt konsistens.

Søt avslutning

SJOKOLADEMOUSSE

210 g mørk sjokolade

100 g eggeplommer

50 g fløte

5o g sukker

360 g fløte

Smelt sjokoladen i vannbad på svak

varme. Pisk fløten til den har en bløt

konsistens. Eggeplommer, sukker og

fløte piskes over vannbad til det

tykner, piskes deretter piskes denne

blanding kaldt. Vend eggeblandingen

inn i kremen, deretter vendes

sjokoladen inn.

Støpes i egnede former.

PÆRESORBET

500 g pærepuré

150 g sukker

50 g glykose

½ sitron

1 pl gelatin

Varm pærepureen med sukkeret til

sukkeret er oppløst. Legg gelatinen

i bløt. Tilsett så den oppbløtte

gelatinen og smak til med sitronsaft.

Det enkleste er å så kjøre dette i en

ismaskin. Uten maskin må du fryse

sorbeten og piske opp den i flere

omganger - til konsistensen blir som

fin snø.

SJOKOLADEKREM MED CHILI

5 dl helmelk

6 g gelatin

360 g mørk sjokolade, 70 %

2 l fløte, pisket til krem

En knivspiss chilipulver

Kok opp melk, smelt gelatinen i den

og ha deretter i sjokoladen. Kjør

massen glatt med stavmikser. Løft så

inn lettpisket krem. Sett sjokolade -

kremen til avkjøling natten over.

Kules med en skje ved servering.

HVIT SJOKOLADEMOUSSE

MED SOLBÆRGELÉ

5 dl melk

920 g hvit sjokolade

20 g gelatin

2 l krem

SOLBÆRGELÉ

1 kg solbærpuré

200 g sukker

16 g gelatin

Lag denne på samme måte som den

mørke sjokoladekremen, men bland

kremen inn når sjokoladen holder

32 grader.

Varm opp solbærpureen, før du så

smelter sukker og gelatin i den.

Fylles så i former med solbærgelé i

midten.

BRINGEBÆRASPIK

1,5 kg bringebær

200 g sukker

20 g gelatin

Kok opp bær og sukker, som så siles

og tilsettes gelatin.

Støp massen på et brett og sett det

kaldt. Når massen har satt seg, kutt

den opp i passe stykker

I en klasse for seg

Skandinavias beste kølletilpasning

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Med fire rom spesialtilpasset av Callaway, TaylorMade, Nike og

Titleist kan David Lloyd Golf smykke seg med Skandinavias

fremste senter for tilpasning av golfutstyr.

– Det er ganske unikt. Vi er i særklasse i

Skandinavia, og vi ser nå at folk reiser

fra hele landet for å få tilpasset utstyret

sitt her hos oss, sier Tom Horley.

Den unge briten er profesjonell utstyrstilpasser

og utvilsomt en av de beste i

sitt fag. Han har tidligere jobbet på

Europa-touren og med flere mastersvinnere,

og nå har David Lloyd Golf

bygget et studio verdig hans kompetanse.

I underetasjen på driving rangen finnes

det nå fire store rom, alle sponset av noen

av de største merkene innen golfsporten.

– Callaway, TaylorMade, Nike og Titleist

synes alle at vi hadde et unikt konsept.

Vi har bygget rommene, men de har

innredet dem. Vi utfører tester med de

forskjellige merkene i deres respektive

rom, sier Horley.

BASERT PÅ MISSIL-TEKNOLOGI

En av Norges store golfhåp, Kristian

Krogh Johannessen fra Hokksund, er

ofte på besøk hos Horley i TaylorMaderommet.

17-åringen går til daglig på toppidrettsgymnaset

Wang i Oslo, og spiller

for Drammen Golfklubb. Men når han skal

ha tilpasset køllene sine er ikke Krogh

Johannessen i tvil om hvor han drar:

– Jeg er her i hvert fall én gang i måneden.

Hvorfor? Fordi dette er det beste stedet

i Norge, og Tom er den beste. Så enkelt

er det, sier han før nok en ball suser av

gårde.

For hvert slag Krogh Johannessen slår

er det en liten boks som registrerer

akkurat hvordan ballen går. Alle fire

rommene er utstyrt med slike «launch

monitors». Horley forteller at disse er

bygget med hypersofistikert radar -

teknologi, basert på maskiner som sporer

missiler.

– Vi har launch monitors fra TrackMan,

FlightScope, Miura og Vega, som har

noe av den mest avanserte teknologien

som er å oppdrive. Ballens bane lastes

rett inn på en skjerm, som gjør at vi kan

se nøyaktig hvor hvert eneste slag går,

sier briten.

KOMMER FRA TROMSØ

I tillegg til de fire rommene finnes det

også en moderne golfutstyrs-workshop

i enden av bygget. Her bygger og spesialtilpasser

Horley alt av golfkøller.

– Det er ikke noe annet sted du trenger

å gå. Det er derfor vi har folk som kommer

hit ens ærend for dette, helt fra byer

som Tromsø, Molde, Stavanger og Bergen,

sier han.

Men han er opptatt av at senteret ikke

bare er for profesjonelle golfspillere. Det

er åpent for alle, og Horley ønsker at alle

som har golf som interesse skal ha best

mulig utstyr tilpasset sitt behov.

– Det er bare å stikke innom David

Lloyd Golf, avslutter han og smiler.

GOLFTALENT: Kristian Krogh Johannessen

fra Hokksund (til høyre) er et av Norges

store golfhåp. Han kommer jevnlig til Tom

Horley for å få tilpasset golfutstyret sitt.

AVANSERT: Utstyrsrommene har

«launch monitors» som er bygget med

hypersofistikert radarteknologi, basert på

maskiner som sporer missiler. På skjermen

ser Horley akkurat hvor golfballene til

Krogh Johannessen har gått.

MODERNE FASILITETER:

Utstyrsrommene kan brukes hele året.

Dørene forblir lukket når kulda setter inn,

og det blir benyttet nett innendørs i stedet.

Losbydalen –

Losbydalen er østmarkas perle, og strekker

seg over tre kommunegrenser, Lørenskog,

Rælingen og Enebakk. De fire årstidene

tilbyr spennende aktiviteter for store og

små, året rundt. Her følger et lite utvalg av

aktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Jakt i Losbydalen

Jakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdt

rundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7.

var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalte

at hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene.

I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen.

Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl.

Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seg

grupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby bruk

har fellingstillatelse på til sammen 22 elg.

Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet for

jakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan man

jakte uten guide.

Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfugl

og hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen.

Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også ut

en enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kan

leies både på helg- og ukebasis.

Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på

e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.

Kanefart

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Høvene slår taktfast mot bakken til

lyden av en enkel bjelle. Hestene traver

innover i vintermørket mens faklene på

sledene lyser opp glade ansikter inn -

pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann

kommer gløggen frem, og vinteridyllen

er fullkommen.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest

populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet

utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover

i Østmarka med skinnfeller og fakler. De

staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på

den snølagte skogsveien, og kuskene stopper

gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.

Kanefart kan være et morsomt innslag som løser

opp stemningen før for eksempel en firmamiddag

eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,

lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde

varmen i vinterkulda.

Hvis man er heldig ligger det også snø, og man

får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke

kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.

Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden

som står for kanefarten på Losby. De tilbyr

kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i

perioden november til mars. Turene kan ta fra en

halvtime til i overkant av en time.

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods

for mer informasjon, telefon: 67923333,

eller e-post: reservations@losbygods.no.

året rundt

Akebakke

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken

ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

Skiløyper

Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i

marka, med utgangs punkt i godset.

Lysløyper

På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.

Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme

strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta

bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

Foto: Turid Horgtun.

Mønevann

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede

pølser er det som møter deg om du tar turen innover til

Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med

en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen

på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,

eller noen få minutter på sykkel.

Foto: Lørenskog kommune

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Besøksgården

Losby besøksgård holder til i Losbylåven,

som ligger bare et steinkast unna

selve godset. Her kan du bli kjent med de

vanligste norske husdyrene, besøke den

sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur

med en av de mange hestene som

holder til på gården. Dyrene kan besøkes

både ute og inne, og blir glade for både

kos og stell. Hver søndag tilbys det

barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Besøksgården drives av den vernede

bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger

kun noen minutters gange fra Losby Gods.

Åpningstider:

Tir–fre 10.00–15.00

Lør–søn 10.30–15.30

Golf

Foto: Losby Golfklubb

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd med

å brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill

legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golferne

i Losbydalen.

Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelser

øst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå med

tanke på banens bruk av sand, vann og skog.

Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest og

nord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp -

levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyr

en lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst.

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb.

Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellet

til halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen).

For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på

telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg

i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.

Kanoutleie

Det ubevegelige vannet lager et

perfekt speilbilde av de høstfargede trærne.

Stillheten blir bare brutt av lyden av årene

som treffer vannflaten.

I Losbymarka finnes det en mengde store

og små vann som bare venter på å bli oppdaget

av padleglade eventyrere. De vakre

omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje

bare en dagstur, der man kan returnere til

godset og legge seg i en myk og varm seng

om kvelden.

Både kano og lavvo kan leies på Losby

besøksgård. Kanoleie inkluderer kano, to

flytevester, to årer og kanotralle. Kano tral -

len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet

Mønevann.

For mer informasjon se

www.lorenskog-kultur.no/losby

eller ring 67 97 44 45/46

Tennisbanen

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennisbaner

av internasjonal standard i umiddelbar nærhet.

Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved siden

av hovedinngangen på Losby Gods.

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen

for boende gjester.

Sykkelveier

Det finnes mange sykkelveier rundt

Losby. Det er dessverre ikke så mange gode

runder innover i marka, men man kan sykle

frem og tilbake samme vei. Det finnes også

flere fine badevann innover i skogene.

Losby Gods har fire sykler til utlån for hotellets

gjester.

Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Losbyrunden

– den store, lille og mini.

Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de tre

rundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i resepsjonen.

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien mot

Mønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen treffer

en vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull seks

på golfbanen.

På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang,

går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inn

til venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassen

Finnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og du

vil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen.

Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den forrige

med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbi

Mønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti,

og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt ned

til hull seks på golfbanen.

Pay & Play på Losby

- nå kan du spille golf uten grønt kort

9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play!

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for

å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve

hva ekte golf er.

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som

har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet

og etikette på banen.

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,

eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.

Norges beste proshop

Norges beste instruktører

Norges beste køllemaker

Norges beste priser

Når kun det beste er godt nok…

Den stakkars pianisten Arne ble drept med

et notestativ under godseierens selskap.

Godseierinnen Christina Leijon-Lööw

(i midten, spilt av Barbro Vivien) synes det

er svært ubeleilig med et drap midt under

selskapet, og ønsker at alle skal fortsette

som om ingenting har skjedd.

”Derfor, mine damer og herrer, må

morderen være iblant oss!”

Herregårdsmord på Losby Gods er

som en reise inn i en klassisk krim.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

drepte

Hvem

pianisten?

HERREGÅRDSMORD

PÅ LOSBY GODS

Sang og musikk er en stor del av arrangementet.

Her er det sangerinnen Estelle (Anna Thiam),

som underholder under aperitiffen.

Med fortreffelig mat og drikke, godt selskap og

dyktige skuespillere er herregårdsmord på Losby en

opp levelse man ikke glemmer. Svenske David Wall

er en av eierne av teaterkompaniet som står bak

herregårds mordene på Losby Gods, og han er selv

med som skuespiller.

– Det er en svært annerledes teateropplevelse, fordi

gjestene selv får ta del i handlingen og oppklaringen

av mordet. Det er en form for teater der alt kan skje,

og vi vet aldri hvordan kvelden vil utarte seg, sier

Wall som spiller godseieren Maximilian Leijon-

Lööw.

PERFEKT RAMME

Det finnes tre forskjellige typer oppsetninger som spilles

på godset, og arrangørene kan selv velge hva slags type

handling som vil utspille seg i løpet av kvelden. Dersom

det er herregårdsmord der alle gjestene tilhører samme

selskap, kan skuespillerne på forhånd få vite detaljer

om selskapet og personene som er der. De vil så veve

dette inn i dialogen, til stor forlystelse for gjestene.

– Selv om vi kommer fra Sverige for å spille på

Losby, så kjennes godset som et andre hjem for oss.

Vi har spilt her jevnlig de siste 11 årene! Godset er

en perfekt ramme rundt arrangementet, sier Wall.

MORD FOR MINDRE GRUPPER

Herregårdsmordene settes opp omtrent 20 ganger i året

på forskjellige arrange menter. Rundt tre av disse arrangeres

som åpne kvelder, der enkeltpersoner, par og smågrupper

kan delta. I mars 2012 var det et slikt herregårdsmord

som gikk av stabelen, og blant gjestene var

ekteparet Marius og Eli Knudtzen Myhre med tre venner.

– Det var en utrolig morsom opplevelse. Dramaet

startet allerede under aperitiffen, og vi kom fort inn

i handlingen. Sang, musikk og humor er en viktig

del av kvelden, og nesten hele selskapet endte opp

i allsang på slutten av middagen, sier Eli og ler.

Torpedoen Conny (Peter Nitschke) retter pistolen mot pianisten

Arne (Pelle Arhio), men skyter ikke. Men Conny er ikke den

eneste som har en høne å plukke med den unge pianisten, og

Arne blir senere funnet død.

(Fra venstre) Ekteparet Eli og Marius Knudtzen Myhre

var med på herregårdsmordet med vennene

Christoffer Fosberg, Elin Saastad og Kenneth Rågli.

Mordmysteriet blir oppklart under middagen. Her blir diskusjonen ledet an av

(fra venstre) godseieren Maximilian Leijon-Lööw (David Wall), godseierinnen

Christina Leijon-Lööw (Barbro Vivien) og torpedoen Conny (Peter Nitschke).

Tilstede var alt fra bursdagsselskaper til par som

ønsket en kveld utenom det vanlige.

«HEMMELIG» MORDGÅTE

Mordkveldene arrangeres for grupper fra rundt 40

personer og opp til rundt 120. Ofte, under herre -

gårdsmord som arrangeres av firmaer, får ikke gjestene

vite på forhånd at de skal være med på en mordgåte.

De tror de skal på en vanlig middag, og forfjamselsen

og overraskelsen er dermed stor når de plutselig står

midt oppe i en mordgåte. Dette er en garantert

snakkis og kickstart på en annerledes kveld.

David Wall sier at det bestandig er spennende å se

hvordan en kveld blir.

– Alle selskaper er forskjellige, så vi finner en måte

å kommunisere på med de som er der. Vi skuespillere

må kunne karakteren vår inn og ut, slik at vi

kan takle å være i karakter i alle situasjoner som kan

oppstå, sier han.

Så da gjenstår bare spørsmålet: Hvem drepte pianisten

Arne? Det må du komme til Losby Gods for

å finne ut.

• Mordmysteriet ledes av profesjonelle

skuespillere. Akkompagneres av aperitiff,

4-retters festmiddag, to glass vin, øl/mineral -

vann og en fristende Herregaardsfrokost.

Overnatting i dobbeltværelse er inkludert.

• For å arrangere eller delta på herregårdsmord på

Losby Gods, se www.losbygods.no, eller kontakt

bookingen på reservations@losbygods.no

67 92 33 00.

Losby Ale

En smak av

Østerdalen

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Losby fikk i 2012 sin egen øl på

private label, hentet fra bryggeriet

Atna Øl i Østerdalen.

– For oss er tradisjon og håndverk noe av det vi setter

høyest. Derfor synes vi at ølet fra Atna var et fantastisk

valg for vår private label-øl Losby Ale, sier assisterende direktør

ved Losby Gods, Geir Harald Fjellheim.

Private label-avtalen innebærer at Losby Gods har fått lov å

sette sitt navn på ølet fra Atna som et eksklusivt alternativ

til de mer kjente øltypene.

– Det er viktig å ha særegenhet, og det er viktig for oss at

vi velger produkter vi føler vi har eierskap til. Dette ølet

kom vi frem til etter en rekke smakstester, for å forsikre

oss at vi serverer våre gjester det aller beste, sier Fjellheim.

GODT MATØL

Atna som er et lite tettsted med 250 innbyggere, ligger

midt i Østerdalen. Bryggeriet har gode røtter til de rike ølog

mattradisjonene i området. I gamle dager lå det skyssstasjon

på Atna, og da var det mange som gledet seg til en

stopp for å få seg en matbit med godt å drikke til. Målet

til bryggeriet er å brygge et rent og friskt øl som passer til

norsk tradisjonsmat.

– Vi bestlite kun 250 flasker med Losby Ale til å begynne

med, ettersom vi ikke visste om det kom til å bli en suksess

hos gjestene våre. Men de gode tilbakemeldingene kom fort,

og vi måtte raskt bestille mer, sier Fjellheim.

Det mørke ølet er brygget på Pale Ale og Munich malt,

samt et utvalg spesialmalt. Humletypen EKG og en belgisk

alegjær er med på å forme den nydelige smaken og aromaen

på Losby Ale. Ølet er ikke filtrert eller pasteurisert, noe som

kan føre til noe bunnfall.

– Det er en utrolig god matøl, og jeg tror det tradisjonelle

juleølet kommer til å få en verdig konkurrent på Losby i år,

sier Fjellheim og smiler.

47 Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Gods&Golf_2012

products

Resources

Company

Gods&Golf_2012

Delete template?

Save as template?

products

Resources

Company