Gods&Golf_2015

- Et magasin for Losby Gods 

Giovanni Negro 

Med vin i hjertet 

Norsk Damegolf 

Norges neste stjerne! 

Husøk på Losby Gods: 

Et fargerikt 

fellesskap 

Nico Widerberg 

Hjemkomst 

To generasjoner 

gartnere ved Losby Gods 

Losby Golfklubb 20-års jubileumsfeiring 

Arkitekten: 

- Et av de morsomste prosjektene 

jeg har vært med på

GØY MED TERRENG: Leder for Lørenskog Cykleklubb, 

Lars Kjelling, og styremedlem i klubben, Erik Liland, 

synes losbymarka er verdens beste treningsområde. 

Les mer om Lørenskog Cykleklubb på side 34-35. 

2

Leder 

”Den som har foretatt en reise, 

har en historie å fortelle” 

I år, som de seks foregående år, publiserer vi vårt eget magasin, «Gods og Golf». 

Det er et magasin vi har blitt glad i og er veldig stolte av. 

Gjennom hele året tenker vi godt gjennom hvilke historier 

vi skal videreformidle og dokumentere gjennom magasinet. 

Dette gjør også at sansene skjerpes og at vi blir mer oppmerk - 

som på alle de menneskene vi møter og de opplevelsene vi 

har gjennom et år. Det er en flott måte å videreføre historien 

til Losby Gods og Losbydalen, fordi også vi en vakker dag vil 

være fra «gamle dager», og våre historier vil leve videre gjennom 

tekstene og bildene i disse magasinene. 

Siden vi lanserte alle magasinene digitalt på vår hjemmeside 

i juli 2013, har hundrevis av personer vært innom og lest 

disse. Slik lever hvert enkelt magasin videre og kan bli lest av 

mange flere i lang tid fremover. 

I årets utgave er vi stolte av å kunne presentere et interessant 

dybdeintervju med den anerkjente arkitekten Fredrik Torp 

som har tegnet det «moderne Losby Gods» som ble bygget i 

1999. Han beskriver den kanskje ukjente og intense prosessen 

det var å komme frem til dagens arkitektur. 

Vi har også vært i Piemonte i Italia og møtt familien Negros 

overhode, Giovanni Negro. Han har hatt en stor betydning 

for vinproduksjonen i området og har fått en egen sterk 

forbindelse med Losby Gods. 

Tidenes største kunstprosjekt i Losbydalen har blitt avduket. 

Nicolaus Widerberg er den kjente kunstneren som står bak, 

og det praktfulle mesterverket som preger godshagen og 

golfbanen heter «Hjemkomst». 

Vi har møtt den spennende og fargerike gjengen som står 

for alt renhold på godset, vi har truffet den nye superstjerna 

på Losby Golf, Karoline Lund, og ikke minst så har vi fått 

være tilstede da gartner Tormod på godset fikk møte Gerd, 

som stelte hagen til selveste godsfruen, Fru Boeck. Det var 

et intenst og gledelig møte, hvor historier om hagen og 

plantene kommer til å ha stor betydning for hvordan den 

engelske hagen vil gjenreise seg og bli en del av hverdagen 

her på Losby igjen. 

Dette er bare noen av de fascinerende historiene i årets 

magasin! 

”Etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette 

magasinet, håper vi at også du vil ha en historie 

å fortelle…” 

Med vennlig hilsen 

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør 

Foto: Hanne Kristine Fjellheim 

i n n h o l d 

PÅ FORSIDEN: Gartnere på Losby 

FOTO: Hanne Kristine Fjellheim 

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim 

UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as 

TRYKK: X-Idé AS 

Arkitekten: 

– Et av de morsomste prosjektene 

jeg har vært med på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

– Se opp for Norges neste 

stjerne! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Gartnerne på Losby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

Stamgjesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

Et fargerikt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

Battle of the Winemakers . . . . . . . . . . . . . . 18 

Losby Gods 

– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 20 

Med vin i hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

Hvitvinsdruen ingen ville ha 31 

Vellykket jubileumsfeiring! . . . . . . . . . . . 31 

Med Losbydalen som lekeplass . . . 34 

Hjemkomst – en hyllest til 

kulturlandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 

Endelig elg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

Historien endelig samlet 

mellom to permer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

3

ARKITEKT FREDRIK TORP: 

- Et av de morsomste 

prosjektene jeg har 

vært med på 

Arkitekten som tegnet «nye» Losby Gods stormet i sinne ut av sitt første 

møte med byggherrene. I dag ser han tilbake på kranglene om Losby 

Gods med latter og forkjærlighet. 

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim 

- Sjelden har jeg vært med på et prosjekt med så mye følelser, sier 

Fredrik Torp. 

I dag er det en hjertelig tone mellom arkitekten og Losby-eierne 

Carl Frode og Per Fjellheim, og når de ser tilbake på prosessen 

frem til dagens bygg er det med mye humør. For det var en lang 

og kronglete vei, og byggherrer og arkitekt måtte ta mange 

«fighter» før de endte på dagens resultat. 

- Ja, du kan tenke deg. Der hadde jeg akkurat vunnet en arkitekt - 

konkurranse med mitt firma Telje-Torp-Aasen, og i første møtet 

sa Fjellheim-brødrene at det bare var å kvitte meg med det jeg 

hadde laget og begynne på nytt. De sa de ville bygge «Norges 

første sveitserstilhotell i moderne tid». Da sa jeg «ikke faen», 

reiste meg og gikk, sier Torp og ler. 

Den spreke arkitekten har rundet 77 år, men er kvikk i både 

språk og væremåte. Han forteller om prosessen som foregikk 

for nesten 20 år siden som det var i går. For veien til Losby 

Gods slik det fremstår i dag var en spenstig en, der arkitekt og 

utbyggere slett ikke var enige. Men hvordan hadde det seg at 

Fjellheim-brødrene valgte å satse på en arkitekt de ikke ville ha 

tegningene til? 

TRE TEMAER 

For å gjøre en lang historie kort: Lørenskog kommune initierte 

på midten av nittitallet en arkitektkonkurranse i samarbeid med 

Fjellheim-familien, i tillegg til andre aktører som hadde interesser 

og oppfatninger om hva Losby skulle bli. Det var ennå ikke 

avklart fra kommunens side hvorvidt Fjellheim-familien skulle få 

konsesjon til å bygge hotell og golfbane, men da fire av fem 

arkitektkontorer i konkurransen anbefalte en slik løsning, var 

veien til tillatelse kort. 

Av alle fem bidragene som kom inn var det Telje-Torp-Aasens 

bidrag som skilte seg ut, med sitt tema basert på tre temaer: 

Besøksgården, der også turinteressene til lokalbefolkningen ble 

ivaretatt, samt hotell og golf. 

- Da vi bestemte oss for å sende inn et bidrag til konkurransen, 

kjørte jeg ut hit til Losby for å se på bygget og området. Og jeg 

må si… jeg ble slått i bakken av hvor vakkert det er her. Losbydalen 

er nesten som et Shangri-La! Og da slo det meg: skal vi 

sende inn et forslag om å bygge her ute, så vil jeg sørge for å lage 

minst mulig fotavtrykk. Vi måtte ødelegge minst mulig – det ble 

min bærebjelke. Så satte jeg meg ned og skrev mye om mine 

indre tanker om prosjektet. Og jeg tror et var det vi vant på, vår 

pragmatikk, og tanken om å anonymisere det mest mulig, sier 

Torp. 

EN PORT INN I ØSTMARKA 

Kommunen var også svært fornøyd med denne løsningen. 

Mange var redde for at hotell og golf ikke ville tiltrekke seg 

lokalbefolkningen, og at man dermed «lukket» området for en 

mindre gruppe mennesker. Telje-Torp-Aasen sørget for å legge til 

rette for lokalbefolkningen ved å lage besøksgård, og gode 

turveier i området til golfbanen og hotellet. 

- Jeg synes det var spennende at vi skulle få liv i de gamle driftsbygningene, 

og vi jobbet mye med blant annet jordbrukskyndige 

for å se hvordan vi kunne tilrettelegge for en rekke husdyr. En 

åpen gård ville bli en port inn i marka for lokalbefolkningen. Da 

var det også viktig at vi tilrettela for gode turveier, og turgåerne 

skulle få lov å gå både i og rundt golfbanen, sier Torp. 

Den tredje pilaren i Telje-Torp-Aasens forslag omhandlet selve 

hotell- og golfdriften. Forslaget deres var først og fremst en 

møysommelig restaurering av det falleferdige gamlegodset, og 

arkitektkontoret ønsket å bygge en stor rød trelåve på andre 

siden av kjerreveien som gikk forbi godset (veien gikk ganske 

nøyaktig der resepsjonen ligger i dag). Torp ville ha en glassgang 

i andre etasje som gikk over veien fra godset til låven. 

Men det ville ikke Fjellheim-brødrene ha noe av. De mente at 

dersom man kom som hotellgjest til et gods, som kom man for 

å bo på et gods, ikke en låve. Men i arkitektkretser er det å bygge 

i en stil som reflekterer samtiden viktig – og det å kopiere en 

«gammel» stil anses ikke som god tone. 

4

5 

TØFFE TAK: Fredrik Torp er arkitekten 

bak den nye delen av Losby Gods. Men det 

var en lang prosess å bli enige om hvordan 

bygget skulle se ut.

KRANGLET SÅ BUSTA FØYK 

- Det var dette som førte til vår første store opphetede diskusjon. 

Det å bygge noe som skal se ut som om det er gammelt – ja, det 

var en av mine største kameler å svelge. Dersom vi skulle bygge 

på godset i samme stil, ville jeg i alle fall at det skulle være et tydelig 

skille mellom det gamle og det nye. For eksempel synes jeg 

de to byggene kunne vært malt i henholdsvis grått og hvitt – og 

det burde vært glass mellom det gamle og det nye. Slik kunne vi 

ha fått vist frem de gamle flotte tømmerveggene mot det nye 

bygget, sier Torp. 

Men det var behov for en stor spisesal i den gamle delen av godset, 

og dermed måtte arkitekten «skjøte» på den gamle delen for 

å få plass, i stedet for å få vist frem tømmerveggene. Det falt ikke 

i god jord. 

- Fjellheimene og jeg vi kranglet så busta føyk, og jeg skal ikke 

legge skjul på at prosessen til tider var tøff. Men vi ble fort venner, 

og vi har klart å respektere hverandres meninger – selv om 

vi har vært uenige. Jeg har blitt veldig glad i gutta, og jeg er full 

av beundring for den jobben de har gjort for Losby. Og det er 

den beundringen som gjorde at jeg aldri ga opp på dette prosjektet, 

for jeg ville virkelig at de skulle få det til – selv om det betydde 

at jeg måtte svelge noen kameler, sier Torp og smiler. 

Han roser også entreprenøren Realbygg for innsatsen og fokuset 

på kvalitet underveis. 

ET SJELDENT MORSOMT PROSJEKT 

- Som arkitekt støter du på fryktelig mange kjønnsløse prosjekter. 

Du får beskjed om å bygge et kostnadseffektivt hotell eller 

kontorbygg på 13 000 kvadratmeter, også bare gjør du det, 

uten ånd. Slik var ikke Losby-prosjektet. Her var det følelser, 

diskusjon, gråt og latter. Visjoner, ideer og kamp for det man 

trodde på. Det var fryktelig morsomt å være en del av. Men jeg 

måtte som tidligere nevnt flytte meg mange skritt – og jeg anses 

som en råtass etter å ha vært arkitekt i 40 år. Jeg er ikke vant til 

å gi meg! Men jeg måtte gjøre som min svigermor pleide å si.: 

«Du får ta deg en kort ergrelse», sier Torp og legger til at det til 

syvende og sist ble et heidundrende flott bygg. 

Den nye delen av Losby Gods har likevel mange visuelle 

forskjeller som skiller det fra den gamle delen. Blant annet har 

taksteinen forskjellig farge, trepanelet og vinduenes innramming 

er annerledes enn på bygget fra 1850, det er store glassvegger 

og et «utsiktstårn» på toppen av den nye delen. 

ET YNDET STED FOR LOKALBEFOLKNINGEN 

Når Torp besøker Losby i dag er han stolt av hva stedet har blitt, 

ikke minst for lokalbefolkningen. Mange i kommunen var 

bekymret for at golfbanen ville gjøre det vanskeligere for de 

lokale å komme seg ut i naturen, men i dag har det vist seg at 

det var fullstendig ubegrunnet. Det har aldri vært så mange 

turgåere og høyt aktivitetsnivå i Losbydalen som det er i dag. 

I tillegg har hotellet også blitt et yndet sted for lokalbefolkningen. 

De store hendelsene i livet, som bryllup og konfirmasjon, 

feires gjerne på Losby Gods. 

Kort tid etter at hotellet og banen åpnet i 1999, åpnet også 

besøksgården. Låven tilhører Losby Bruk, men leies i dag av 

Lørenskog kommune som drifter gården. Hver eneste helg 

valfarter familier til besøksgården som har en rekke husdyr. Om 

vinteren er det flotte akebakker, og om sommeren er det utleie 

av kanoer. 

- Det at bygda har blitt stolt av stedet, og at de trykker Losby til 

sitt bryst enda mer nå enn før, det er jeg veldig glad for. Det var 

en kronglete reise til endelig resultat, men det var en flott reise. 

Utvilsomt et av de morsomste prosjektene jeg har vært med på 

i hele min lange karriere, avslutter Torp med et smil. 

MOTTOK MEDALJE: Fredrik Torp 

har en lang karriere bak seg, og har 

blant annet mottatt Kongens 

fortjenestemedalje i gull for sitt 

bidrag til norsk arkitektur. 

6

NATURSKJØNT: Losby Gods slik det fremstår fra hagen foran sydfløyen. Den gamle delen av godset kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Hans Klavestad. 

VISER VEI: Fredrik Torp viser hvor 

den gamle kjerreveien som gikk forbi 

godset var. I dag er den nye delen 

bygget over det som en gang var veien. 

Telje-Torp-Aasen 

Arkitektkontoret ble etablert i 1964 av grunnleggerne Are Telje (1936–), 

Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). Da den siste av de tre 

opprinnelige partnerne gikk av med pensjon i 2007, endret firmaet 

navn til LMR arkitektur. 

I 2005 fikk Torp og Telje tildelt kongens fortjenestemedalje i gull. 

FORSLAGET: Det originale forslaget til 

Fredrik Torp vant ham arkitektkonkurransen. 

Forslaget inneholdt en stor rød trelåve på 

andre siden av kjerreveien som gikk forbi 

godset, men han måtte senere tegne bygget 

på nytt. 

Mest kjente bygg av Telje-Torp-Aasen: 

Beitostølen helsesportsenter (1970) 

Politihuset i Oslo, Grønlandsleiret 44 (1977) 

Soria Moria konferansesenter, Voksenkollveien 60 (1983) 

Reguleringsplan for Aker brygge (1984) 

Terminalbygget på Aker brygge, Stranden 1 (1986) 

Fyrstikktorget, ombygging/nybygg av Nitedals Tændstikfabrik (1986–91) 

Universitetsbiblioteket i Oslo (Blindern) (1998) 

Tilbygg og rehabilitering av Losby Gods (1999) 

Ombygging av Vestbanen i Oslo til Nobels fredssenter (2005) 

Ombygging av Villa Grande til Holocaustsenteret (2005) 

7

NORSK DAMEGOLF 

– Se opp for 

Norges neste 

stjerne! 

Losby Golfklubbs Karoline Lund er bare 15 år gammel, men alle 

som har sett henne spille er klare i sin sak: denne jenta kommer til 

å nå langt. 

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim. 

- Karolines fokus, dedikasjon, arbeidsmoral og målrettede 

holdning skiller henne veldig fra alle de andre jentene jeg har 

jobbet med. Det inkluderer en Ladies European Tour-spiller, 

sier treneren hennes gjennom de siste to årene, Mark Davies. 

- Jeg har lyst til å gå på Wang toppidrettsgymnas til høsten, 

og så får vi se. Uansett vil jeg dra til USA, enten om jeg går 

på college der eller ikke. Jeg vil være i et land der jeg kan spille 

golf hele tiden, sesongen er altfor kort her i Norge, sier hun. 

I 2014 var Karoline ryggskadet mesteparten av sesongen, 

men spilte fem av ni turneringer på Titleist Tour. Av disse fem 

vant hun fire, og kom på syvende i den femte. Med dette vant 

hun overlegent Titleist Tour sammenlagt. I tillegg vant hun 

den ene turneringen hun stilte opp i på Norgescup. De fleste 

av Karolines motstandere er også eldre enn 

henne – klassen er for jenter opp til 19 år. 

HELL I UHELL MED RYGGSKADE 

15-åringen fra Ammerud er fornøyd med 

innsatsen, og legger ikke skjul på at hun har 

ambisjoner: 

- Jeg vil gå hele veien. Jeg har helt klart høye ambisjoner, men 

jeg er også villig til å legge ned arbeidet som kreves. Det blir 

ikke så mye hviledager. Jeg trener hver eneste dag – og på 

sommeren trener jeg hele dagen, hver eneste dag. Det er det 

som må til for å bli best, så enkelt er det, sier Karoline. 

I 2014 ble var det dog treningen som sørget for at sesongen 

fikk en liten knekk. Ryggen hennes ble overbelastet på grunn 

av mengden styrketrening, og hun måtte derfor trappe ned 

litt. Men det skulle vise seg at sykdomsperioden gjorde Karoline 

godt. 

- Det var litt hell i uhell, egentlig. På grunn av ryggen min 

kunne jeg kun trene på ting som ikke var belastende, og da 

ble det veldig mye chipping og putting. Jeg trente faktisk så 

mye på det at da jeg kom tilbake i turneringer merket jeg en 

stor forbedring i spillet mitt, sier hun. 

VIL TIL USA 

Som et resultat av hennes dominans i nasjonale turneringer 

tildelte Norges Golfforbund Karoline årets juniorstipend for 

jenter. Nå er målet til 15-åringen å gå på toppidrettsgymnas 

før USA venter. 

Det er det som må 

til for å bli best, 

så enkelt er det. 

SPILLER INTERNASJONALT NESTE ÅR 

Treneren Mark Davies ved Losby Golfklubb sier at det er 

mye jobb som skal til for å bli best, men at indikasjonene er 

der. 

- Jeg minner henne stadig på hva som må til, 

og de tingene hun må gjøre daglig, ukentlig, 

månedlig og årlig for å nå drømmen. Hun har 

oppnådd mye i ung alder, men det blir spennende 

til neste år. Da skal hun spille internasjonalt 

for Norge. Da blir konkurransen 

større. Jeg tror hun har mange utfordringer 

foran seg, men samtidig tror jeg at med rett trening, rådgivning 

og helhetlig fokus kan hun oppnå store ting innen 

denne sporten, sier han med et smil. 

8

9 

SUPERTALENT: Karoline Lund 

har høye ambisjoner for fremtiden.

Gartnerne på Losby 

Gerd Olsen (79) og Tormod Gustavsen (58) hadde 

aldri møtt hverandre før. Men de hadde allerede et 

spesielt bånd mellom seg – de er to generasjoner 

gartnere ved Losby Gods. 

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim 

- Her var den, akkurat her. Den var malt 

grønn, sier Gerd og peker mot gresset der 

det en gang sto en staselig port. 

Tormod ser forbauset ut. 

– Er du sikker? Det var jo absolutt interessant…, 

sier han og klør seg på haka 

mens et smil brer seg om munnen. 

MYE Å PRATE OM 

De to har akkurat møttes for aller første 

gang, på toppen av det lille vannfallet ved 

innkjøringen til hovedinngangen. Planen 

er at de skal fotograferes ved det lille vannet 

der oppe, men før man vet ordet av det har 

de to forvunnet inn i et buskas, og man kan 

høre dem skravle hjertelig der inne. 

– Her var det masse iris, blå iris. Åh, de var 

så vakre! Jeg husker det som det var i går. 

– Hva med her, var det her gressgangen 

gikk? 

– Nei, det var lenger bort. Det var roser 

langs hele veien. 

– Her tenker jeg at vi skal plante peoner. 

Den barlinden på pynten, den må være 

ganske gammel, eller hva? 

– Spireaen har jo spredd seg over alt. 

Også liljekonvall da! 

Det er ikke tvil om at de to allerede koser 

seg i hverandres selskap, og de har mye å 

prate om. Tormod jobber for tiden med å 

restaurere den gamle hagen på kollen 

tilbake til fordums storhet. I Losby Gods’ 

glansdager, på begynnelsen av 1900-tallet, 

anla godseierparet en engelsk landskapshagehage 

på toppen - komplett med 

et lite fossefall som rant ned mot østfløyen 

av bygget. I mange år ble denne 

hagen holdt i nydelig og perfekt stand, 

blant annet av Gerd. 

BEGYNTE SOM KONFIRMANT 

For 65 år siden, i 1950, begynte Gerd å 

jobbe i hagen for godseierinnen Kathrine 

Boeck. Da hadde hun akkurat konfirmert 

seg, og voksenlivet kunne begynne. Gerd 

var fra husmannsplassen Møllerenga rett 

nede i veien, og sammen med tre andre 

jenter begynte hun å jobbe i hagen. 

– Men vi kjente jo hagen godt selv før jeg 

ble konfirmert. Vi hadde hjulpet til 

allerede som barn med å rake og lignende. 

Så fikk vi en slant lommepenger 

for hjelpen, sier Gerd og smiler av minnet. 

Vår, sommer og høst i nesten 30 år ble 

Gerd værende ved godset, bare avløst av 

tre barnefødsler. Det vil si at hun ble 

værende også i mange år etter at fruen 

hadde gått bort, ettersom arvingene til 

godseierinnen sørget for at området ble 

holdt i hevd. Men at hun var en gartner, 

det vil hun ikke høre på: 

- Nei, jeg var hjelp i hagen. Jeg hadde ikke 

noen gartnertittel på den tiden, sier Gerd. 

Selv om det nå har gått like mange år 

siden hun jobbet på godset, er 79-åringen 

sprek som få. Hun husker godt hvilke 

blomster og busker som var plantet i 

hagen, noe Tormod sier er til stor glede: 

– Da vi bestemte oss for å anlegge den 

engelske hagen på nytt igjen har vi gjort 

det litt steg for steg. Vi har ikke noen 

bilder av hagen, så jeg har improvisert underveis. 

Det å treffe Gerd er jo fantastisk! 

RODODENDRON: Gerd Olsen og Tormod Gustavsen deler erfaringer over rododendronen 

som har vært i hagen siden Kathrine Boecks tid. 

10

11 

BROBYGGER: Gerd Olsens kunnskap om hagen 

fra Kathrine Boecks tid har fungert som en 

brobygger fra gamle til nye dager. Her er de på 

broen over vannspeilet som Tormod Gustavsen 

har vært primus motor for å skape.

SPENNENDE NYKOMLINGER: Også mange 

nye blomsterarter har funnet sin plass på Losby Gods 

siden fruens tid. 

UTVEKSLER ERFARINGER: Tormod Gustavsen jobber for tiden med å restaurere den 

gamle hagen på kollen tilbake til fordums storhet, og Gerd Olsen husker godt slik det var 

da fruen fortsatt levde. 

ENGELSK HAGE: Dette bildet er tatt av den engelske landsapshagen mens fruen fortsatt levde. Det lille stabburet ligger fortsatt på kollen, men har nå på 

ny fått selskap av et vannfall. Det gamle vannfallet lå ikke der hvor det nye er anlagt, men rant ned mot østfløyen av godset. 

På grunn av hennes gode hukommelse kan vi få et riktigere bilde 

av hvordan hagen så ut i gamle dager, sier Tormod. 

GERIATRILEGE VED ULLEVÅL 

Også Tormod har en spennende historie. 58-åringen har nemlig 

ikke alltid jobbet som gartner. Han arbeidet mange år som 

geriatrilege ved Ullevål sykehus, før trangen om å komme seg ut 

i frisk luft ble for sterk. Han tok agronomutdannelse, og de siste 

12 årene har han vært på Losby. For dem som er her ofte er 

pickupen til Tormod et kjent syn. I sommerhalvåret liker han 

seg aller best når han er på jobb, og du ser ham ofte sent på 

kveld mens han jobber i hagen. 

– Jeg har så langt holdt på i seks sesonger med den engelske 

hagen og det lille fossefallet. Det har vært spesielt viktig å få til 

et naturlig løp for vannet ned fjellsiden, og en naturlig avgrensning 

av vannspeilet på toppen. Atskillige kubikkmeter jord og 

stein er gravd ut, og det har kommet til nytte som jordsmonn for 

ny beplantning og byggestein for murene som avgrenser dam 

og vannfall. Graveredskapene har vært alt fra minigraver til skje, 

sier Tormod. 

I 2014 ble dammen endelig fylt opp, og Losbys gjester kan nyte 

synet av fossefallet. 

– Det var en stor glede og lettelse å ha kommet så langt. Tunge 

tak og verkende rygg og muskler, det går fort i glemmeboka da, 

sier han. 

EN ATTRAKSJON 

Planen er at den engelske hagen med tid skal bli en attraksjon 

på Losby. En landskapshage med vannspeil, vannfall, en gressgang 

med roser til den hvitmalte broen og nydelige blomster vil 

skape en fargerik oase ved siden av godset. 

– Men nå som jeg har truffet Gerd kan det nok hende at jeg må 

ringe henne med jevne mellomrom for å spørre og grave litt. 

Hun er jo mitt nye leksikon, smiler Tormod og skotter bort på 

sin forgjenger. 

12

Stamgjesten 

Ikke alle stamgjester er som Anne Hedquist – med julegaver fra selveste godseierinne Kathrine Boeck stående på hylla hjemme. 


Anne Hedquist og hennes familie er fast inventar på Losby Gods flere ganger 

i året. Hver 17. mai stiller de mannsterke og fyller en hel spisesal med familien 

– i et aldersspenn fra 3 år til 92. Annes datter Kristin giftet seg på Losby, konfirmasjonen 

for hennes eldste barnebarn ble holdt her, og svigersønnen holder 

jevnlig golfarrangementer på banen. I tillegg kommer feiringer av bryllupsdager, 

julelunsjer og en gåtur med innlagt besøk i golfkafeen i ny og ne. 

- Ja, jeg var jo egentlig svært uenig i at de skulle bygge ut godset og lage golfbane 

her ute. Jeg er jo herfra og synes Losbydalen var vakker som den var. Men 

man kan forandre mening - kan man ikke?, sier Anne og ler. 

BEKYMRINGSLØST LIV 

Anne jobbet i administrasjonen til Norsk Medisinaldepot i mange år, og brukte 

Losby Gods og søsterhotellet Quality Hotel Olavsgaard mye til kurs og konferanser. 

Nå er hun pensjonert – og bruker godset flittig som privatperson. 

- Jeg har vel et litt spesielt forhold til godset, ettersom jeg tilbrakte de 20 første 

årene av livet mitt bare et steinkast herfra, sier hun. 

Hun vokste opp i det første huset på venstre hånd før man kommer til stallen, i 

funksjonærboligen. Hennes far kom til Losby som skogsarbeider da han var 18 år 

og jobbet seg opp til å bli gårdsbestyrer. Sammen med mor, far, tvillingbror og to eldre 

søsken hadde Anne en lykkelig barndom i Losbydalen på førti- og femtitallet. 

- Å vokse opp her med en så fri barndom, det var helt fantastisk. Vi var mange unger 

som fant på mye moro sammen, vi var på tur i skog og mark, gikk på ski og skøyter, 

spilte ball og kastet på stikka. Det var en bekymringsløs tid, sier hun. 

STASELIG GODSEIERINNE 

I likhet med så mange andre som vokste opp i Losbydalen under godseierinnen 

Kathrine Boeck, forteller Anne at det var et enkelt liv, men at alle, både de som 

administrerte gården og husmennene, fikk det de trengte. Tre liter melk hver 

dag, kjøtt fra jakta om høsten, poteter og en liten jordlapp. I tillegg hadde Annes 

familie noen høner og en gris. 

- Det var ikke overflod av noe, men det var nok til oss alle, og det var et trygt 

og godt sted å bo. Godseierinnen Fru Boeck husker jeg for øvrig svært godt. 

Som liten jente synes jeg hun var utrolig staselig å se på, selv om hun var gammel. 

Alltid uklanderlig kledd i lange, nydelige kjoler, med snirklete hår og lange 

perleøredobber, sier Anne. 

OFTE PÅ BESØK: Anne Hedquist vokste opp i nærområdet til godset. 

Til jul delte godseierinnen rundhåndet ut gaver til barna og Anne har til den dag i 

dag tatt godt vare på gavene. Hun viser frem en liten porselenshund og en kaninvase. 

Også til 17. mai ble det gjort stas på de små. På slutten av barnetoget, foran hoved - 

inngangen til det gamle huset, fikk barna synge til fru Boeck som sto på trappen. 

- Jeg husker det så godt. Hun kom gående ned trappen i sin lange kjole, og sto 

der mens vi sang nasjonalsangen. Åh, hun var så flott! Etterpå fikk vi boller og 

brus av kokka, frøken Kolstad, sier Anne. 

LAGER NYE MINNER MED BARN OG BARNEBARN 

60 år senere ser Losbydalen ganske annerledes ut, men Anne og familien har 

funnet en ny kjærlighet for dalen og godset. Og naturen, som hun synes var perfekt 

i utgangspunktet – den er fortsatt perfekt, bare på en annen måte. 

- Når du kommer gående fra Sørlihavna og du ser Losbydalen åpner seg, da må 

jeg si jeg synes det er spesielt vakkert. Både natur og bygninger blir så godt tatt 

vare på, og det flotteste er at stedet utvikler seg. Akkurat som med oss som er 

født og oppvokst her, og lager nye minner i Losbydalen med våre barn og 

barnebarn, avslutter Anne. 

PORSELEN: De vakre porselensgjenstandene fra godseierinne Kathrine Boeck var 

flotte gaver å få for ei lita jente. 

13

HUSØK PÅ LOSBY GODS: 

Et fargerikt 

fellesskap 

14

Da husøkavdelingen på Losby Gods skulle arrangere julebordet for resten av hotellet var de 

ikke i tvil om hva temaet skulle være – en reise jorda rundt! 


18 medarbeiderne i avdelingen 

er nemlig bare tre av dem norske. 

-Avde 

Resten har bakgrunn fra hele verden, 

med det resultat at det er mange språk, kulturer og 

religioner som skal jobbe side om side. Det gjør arbeidsplassen 

ekstra spennende, for tel ler hus økonom 

Berit Rimstad. 

- Vi er utrolig heldige som har så mange nasjonaliteter 

samlet på en plass. Vi lærer av hverandre hver eneste 

dag, sier hun. 

Totalt 11 land er representert i avdelingen hennes; 

Pakistan, Sri Lanka, Filippinene, Vietnam, Irak, 

Romania, Bulgaria, Finland, Litauen, Albania og 

Norge. 

- Jobben min er naturligvis å få alle til å samarbeide 

så knirkefritt som mulig. Det er klart det er annerledes 

enn om det skulle vært 20 etniske nordmenn. Vi må 

rett og slett respektere hverandre på en litt annen måte 

når vi ikke har samme språk og kulturelle bakgrunn. 

Det er ikke enklere eller vanskeligere, men annerledes, 

sier hun. 

SOSIALE SAMMENKOMSTER 

For at det skal gå så lett som mulig har Rimstad innført 

noen kjøreregler, og spesielt temaet språk har vært 

viktig: 

- Jeg har satt det som et stort ønske for avdelingen at 

alle skal snakke norsk seg i mellom, siden flere av 

våre medarbeidere ikke snakker engelsk. Selv om det 

er to fra samme land som sitter ved siden av hverandre 

i pausen, så oppfordrer jeg dem til å snakke norsk. 

Det har med fellesskapet å gjøre at alle skal føle seg 

inkludert, sier hun. 

Det er ikke alltid lett, men medarbeiderne selv sier at 

de setter pris på den uskrevne regelen. Også fordi 

gjestene på Losby stort sett snakker norsk, og det er 

en god språkøvelse for de som ikke har så stort norsk 

vokabular. Og fellesskapsfølelsen har også kommet 

med, ikke bare som følge av dette, men også på grunn 

av alle de sosiale sammenkomstene avdelingen har 

utenfor jobb. 

- Det er nok spesielt viktig i vår avdeling at vi kjenner 

hverandre godt, nettopp på grunn av at vi har mange 

ulikheter. Samtidig er vi kanskje veldig like, likevel. Så 

vi møtes titt og ofte utenfor jobb, og spiser god mat 

og finner på ting sammen, sier Rimstad. 

FOKUS PÅ KVALITET 

Husøkavdelingen er ansvarlig for alt renhold, fra hotellrom 

og oppvask i restauranten, i tillegg til alle planter 

og blomster du ser på godset. Det er omfattende arbeid. 

Spesielt fordi Losby Gods har rundt 1000 kvadratmeter 

med antikviteter og interiør som må tas spesielt 

godt hånd om. To av medarbeiderne, Lena fra Finland 

og Le fra Vietnam, jobber 100 prosent med å ta vare 

på fellesarealene. 

SMIL OG LATTER: Denne glade gjengen sørger 

for at rommene og fellesarealene på Losby Gods 

holder en høy standard av renslighet. 

- De siste seks-syv årene har Lena tatt seg av kun den 

gamle delen. Hun har en utrolig viktig jobb med mye 

ansvar. Det krever mye spesialkunnskap for å holde 

alle de forskjellige blomstene og plantene i perfekt 

stand, og det kreves mye «attention to detail» med så 

mange forskjellige dekorasjons - 

elementer, sier Rimstad. 

For er det noe medarbeiderne 

i husøk setter høyt, er det 

kvalitet. Avdelingen har brukt 

mye tid sammen på å finne løsninger 

som gjør opplevelsen av 

hotellet best mulig for gjesten. 

I tillegg er Rimstad opptatt av 

å fortelle avdelingen at de gjør 

en av de viktigste jobbene på Losby. 

- Vi må rett og slett 

respektere hverandre på 

en litt annen måte når 

vi ikke har samme språk 

og kulturelle bakgrunn. 

- Hva skulle Losby gjort uten husøk? Dersom rommene 

ikke er rene er det ingen som har lyst til å besøke oss. 

Da er det ingen i restauranten heller, eller i konferanse - 

fasilitetene våre. Husøk er ekstremt viktig – og det 

snakker vi om ofte, sier hun og legger til at alle er 

veldig bevisste på at de jobber mot et felles mål: 

- At gjesten skal bli fornøyd, det er det aller viktigste 

for oss. Kanskje det er derfor at vi får det til, vi har alltid 

øynene på målet, sier husøkonomen. 

HUSØK HENTET INN MUSIKKORPS TIL 

JULEBORDET 

Tilbake til julebordet som ble nevnt innledningsvis - der 

temaet var en reise jorden rundt. Hvert år får en avdeling 

oppgaven med å arrangere julebordet for hele hotellet. 

Det er hard kniving om å komme opp med den beste 

temafesten, men festen som husøk arrangerte har levd 

lenge i minnet til de hotell ansatte. 

- Festen startet i ‘Norge’, der vi hadde på oss bunader 

og Lørenskog musikkorps spilte. Her fikk man utdelt 

pass, og da vi åpnet dørene til Meyersalen var alle 

bordene dekorert i stilen til alle de forskjellige landene 

husøk-gjengen kommer fra. Det var oppgaver underveis 

der man fikk stempel i passet 

for alle «landene» du besøkte, sier 

Rimstad. 

I midten var det en stor buffet med 

en jordklode – der all maten hadde 

blitt tilberedt av husøk-avdelingen 

selv. Det ble servert sushi, kurdisk, 

thai, norsk spekemat med flatbrød 

og mye mer. 

- Noen hevdet at det var den beste julebordsmaten de 

noen gang hadde fått. Alle i avdelingen hadde på seg sine 

respektive nasjonaldrakter, og de øvrige medarbeiderne 

ble også oppfordret til å komme i nasjonaldrakt. Det 

var en fantastisk fest, og en fest som definitivt viste 

hvor mye glede man kan få ut av å være et fargerikt 

felleskap, avslutter Rimstad med et smil. 

ANSVARLIG: Husøkonom Berit Rimstad. 

15

FINESSE: Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo (25) fra Filippinene synes det er ekstra gøy å varte opp suitene til romantiske anledninger. 

TO GODE VENNINNER MED SVÆRT 

FORSKJELLIG BAKGRUNN 

Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo 

(25) fra Filippinene har vært i Norge i henholdsvis to 

og tre år, og begynte i husøk-avdelingen på Losby 

Gods med bare to ukers mellomrom for to år siden. 

Claudia studerte i Romania, men hadde sommerjobber 

på hoteller i USA og Romania før hun kom til 

Norge. Nå bor hun på Fjellhamar i Lørenskog, nære 

Losby, og jobben på godset stortrives hun med. 

- Losby Gods er veldig annerledes enn de andre stedene 

jeg har jobbet på. Jeg tror det beste med stedet 

er at det er så mye sosialt, og at vi gjør så mye sammen. 

Det er en bra atmosfære, hvor jeg kjenner alle. 

I tillegg liker jeg kontakten vi har med gjestene. Faktisk 

synes jeg det er noe av det beste med jobben, så 

nå har både jeg og Elaine begynt å jobbe ekstra som 

servitører i helgene. Da får man en helt annen kontakt 

med gjestene, sier Claudia. 

NAOMI CAMPELL SOM GJEST 

De to jentene har blitt gode venninner etter at de 

begynte på Losby, og sees ofte på fritiden også. Elaine 

bor ikke langt unna Claudia og begge har lært seg 

norsk på rekordtid. Også Elaine stortrives med en 

jobb som skiller seg en del fra hennes tidligere 

arbeids plass. 

- Jeg jobbet på en svært luksuriøs cruisebåt som stort 

sett tok i mot russiske gjester. De betalte over en million 

kroner for å leie båten en uke! Blant annet var en 

av gjestene mine Naomi Campell, og til tross for 

skriveriene om henne så synes jeg hun var veldig snill. 

I seks år reiste jeg rundt i verden med denne båten, 

før jeg traff min norske ektemann i Asia og flyttet hit, 

sier hun og fortsetter: 

- Jeg synes Losby er et flott sted å jobbe, fordi det er 

interessant med mye historie. Og så setter jeg veldig 

pris på sjefene mine her, de er alle fine mennesker. 

LÆRER STADIG MER NORSK 

Claudia har også ambisjoner om å søke seg til 

hotellfagskolen med tid, så snart hun mestrer norsken 

helt perfekt. 

- Jeg snakker norsk hver dag på jobb, både med kolleger 

og gjester. Så jeg lærer hele tiden, avslutter hun 

med et smil. 

16

FRA SRI LANKA TIL HAMMERFEST 

“Yoga” Nallammah Mathiyaparanam (57) 

har jobbet på Losby Gods i nesten syv år, 

men kom fra Sri Lanka til Norge for over 

20 år siden. 

- Det første stedet vi kom til var Hammerfest 

i Finnmark. Der fikk vi jobb i fiskeindustrien, 

og det var en ganske stor overgang fra 

Sri Lanka kan du si, sier Yoga og ler. 

Hun mimrer om hvordan det var å ankom - 

me Hammerfest en vinterdag på nittitallet. 

- Det var mange tamiler som fikk jobb i 

Finnmark, men det var fryktelig, fryktelig 

kaldt for oss. Det husker jeg godt, sier hun. 

DISKER OPP MED BIRYANI 

Etter godt og vel tolv år i Finnmark flyttet 

hun og familien ned til Lørenskog. Hun har 

to barn, en sønn på 35 år og en datter på 

16 år. 

- Mannen min fikk jobb på Losby Gods, og 

ikke lenge etter fikk også jeg en stilling her. 

Nå har jeg vært her i mange år, og stortrives 

fortsatt. Jeg liker å være sammen med kollegene 

mine, og jeg synes det er bra at vi er 

så mange forskjellige nasjonaliteter, sier hun. 

Yoga setter pris på det sosiale livet husøkgjengen 

har på Losby, og de andre gleder 

seg når det er Yogas tur til å svinge seg ved 

grytene. Hun disker støtt og stadig opp den 

srilankiske retten Biryani. 

- Jeg er glad i å lage mat. Det setter både 

familien og kollegene pris på. Det går ofte i 

Biryani, vårruller og trekantsamosa, sier 

Yoga og smiler. 

MATMESTER: Yoga Mathiyaparamam (57) 

kom fra Sri Lanka for 20 år siden – og elsker 

å diske opp med fantastiske matretter fra 

hjemlandet for både kolleger og familie. 

VETERAN: Sivaneswaran Veeravagu fra 

Sri Lanka er en av de som har jobber 

lengst på Losby Gods. 

FRISKE BLOMSTER: Thanh Thi Bui fra 

Vietnam holder en rose som skal plasseres 

på rommet når det er ferdig rengjort. 

GAMLEGODSET: Lena Wikstrøm fra 

Finland er ansvarlig for renhold i hele den 

historiske delen. 

DETALJORIENTERT: Asta Grauslyte kommer fra 

Litauen og er opptatt av at alle detaljer blir tatt vare 

på. 

DREVEN: Farkhanda Jabeen fra Pakistan 

rer opp sengene på 1-2-3. 

17

Battle of the 

Winemakers 

Fire vinmakere, 120 gjester, og nesten 1500 glass med vin. Battle of the Winemakers er en kveld der vinfantaster får sine 

drømmer oppfylt. 


- Jeg har aldri hørt om at dette konseptet har blitt gjennomført før. Vi bare 

fikk en idé, også gjorde vi det! I tillegg ble det kanskje vårt mest vellykkede 

arrangement noensinne. Helt utrolig, sier Hege Svensson og ler hjertelig. 

Under apéritifen hadde alle vinmakerne sine egne «stands», der man kunne prøve - 

smake en rekke utvalgte viner, og diskutere dem med produsentene selv. I tillegg 

ble det servert aperitivo, med nydelige italienske skinker, salamier og tilbehør. 

Hun er sommelier og vinhandler hos importøren Palmer Group, som Losby 

Gods bestiller vinene sine gjennom. Svensson var på møte med Losby Gods’ 

direktører Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Harald Opdal Fjellheim da ideen 

dukket opp. 

- En winemakers dinner er når en vinprodusent inviterer 

til middag for å demonstrere vinene sine, og gi bedre 

kjennskap til dem. Men så tenkte vi - hvorfor ikke ha en 

Battle of the Winemakers? Slik kunne vi presentere tre til 

fire forskjellige viner til alle rettene, i tillegg til en cognacprodusent. 

Vi visste ikke om dette var en arrangement som 

noen ville være med på, men vi satte oss som mål at om 

vi klarte å få med 30 påmeldte skulle vi gjennomføre, sier 

Svensson. 

Men bekymringen viste seg fullstendig grunnløs. I løpet av 

kort tid var 120 personer påmeldt, og Losby Gods måtte sette opp venteliste. 

Interessen var over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers 

er en drøm for ganen. 

UNIKE SAMARBEID 

Produsentene som deltok på middagen var blitt fløyet inn fra henholdsvis 

Italia, Frankrike og Spania. Fra Italia var det Piemonte-produsenten Negro 

Angelo (les stort intervju med familieoverhodet Giovanni Negro på side 26) 

som er Losby Gods’ private label. Det vil si at Losby Gods får lov å sette sitt 

navn på etiketten deres, som en del av et unikt samarbeid. I tillegg kom produsenten 

Monte del Fra’ fra Veneto. Fra Spania kom representanter fra Losbys 

private label-cava, Castillo Perelada, og fra Frankrike kom familien fra 

cognac-huset Chateau de Montifaud. 

- Disse fire ble valgt ut på grunn av deres forhold til Losby, tre av dem har private 

labels her, og den siste Monte del Fra, har vi i Palmer samarbeidet tett 

med i mange år. Felles for dem er at de er høykvalitetsprodusenter – noe som 

virkelig kom til sin rett under denne middagen, sier Svensson. 

Denne vinen er 15 år 

gammel og er av en 

sort som du aldri 

kommer til å se på 

Vinmonopolet. 

Middagen besto av lettrøkt skrei med ertepuré og ponzu-saus, oksefilet med 

urtecrust, kraftkar fra Tingvollost med blåbærkompott, og en herlig sjokoladefest 

med tre forskjellige sjokoladevarianter til dessert. I tillegg ble det 

servert Petit Fours til kaffen og Cognac-en. 

Blant vinene som ble servert fant vi blant annet Negro Sudisfa Roero Nebbiolo 

fra Negro Angelo, en Amarone fra Monte del Fra 

og 5 Fincas Reserva fra Castillo Perelada. 

EKSKLUSIV VIN SENDT MED FLY FRA SPANIA 

Alle vinene ble under middagen presentert på rad og rekke 

av produsentene etter hvert som de ble servert. 

- Dessertvinen Castillo de Perelada Garnacha Blanca ble 

faktisk sendt via fly kvelden før. Denne vinen er 15 år 

gammel og er av en sort som du aldri kommer til å se på 

Vinmonopolet. Den er svært eksklusiv, men vi klarte å få 

alle de 48 resterende flaskene de hadde hit til Losby. Det er vel unødvendig 

å si hvor nydelig den er, sier Svensson med et smil. 

INVITERER LOSBYS GJESTER 

Nå oppfordrer hun Losbys gjester til å komme på det som etter hvert vil bli 

en tradisjon på godset. Men det er to forutsetninger som må ligge til grunn 

for at det skal bli en vellykket kveld under Battle of the Winemakers, sier hun. 

- Først og fremst må du som gjest være veldig glad i mat og vin – for det er 

det denne kvelden handler om. Men du må også være glad i å være sosial, for 

på denne kvelden vil du antakeligvis bli satt til bords med mennesker du ikke 

kjenner, og her prater alle med alle. Men det er jo akkurat det som gjør denne 

kvelden så vellykket, det at folk prater sammen og knytter nye vennskap over 

mat og vin, avslutter Svensson. 

Følg med på Losbys opplevelsesbrosjyre på Losbygods.no for å se når neste 

Battle of the Winemakers arrangeres, eller meld deg opp for å motta nyhetsbrev 

ved å sende en e-post til m.matthews@losbygods.no 

18

19 

EDLE DRÅPER: Interessen for «The Battle of the Winemakers har vært 

over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers 

er en drøm for ganen. Nydelige viner i kombinasjon med mat i særklasse 

gjør kvelden uforglemmelig.

Godseierinnen Kathrine Boeck 

nummer tre fra venstre. 

LOSBY GODS 

– En herskapelig historie 

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var 

innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. 

Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim 

20

Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar, 

holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe 

bevis på, men sagnet sier så. I Eddakvadene blir Losbyområder 

nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga 

i Losby. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen, 

er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene. 

Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby, 

Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte 

jordbruket som før. 

Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. 

Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. Navnet Losby kommer 

opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. 

En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som 

ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbrukseier 

i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen 

Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. 

Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby. 

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke. 

Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom. 

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN 

Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev 

Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset 

ble det i hvert fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder 

som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen 

hadde han 16 sager på Strømmen. 

Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev 

plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland. 

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene 

rundt. 

Jacob Meyer jobbet hardt og var kjent som landets største skogbrukseier og 

trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted. 

GODSBYGNINGEN OPPFØRES 

Etter noen år som skogseiere ønsket Meyer-familien seg et representabelt sted å 

invitere prominente gjester når de reiste den lange veien ut i Losby skogen. I 

1850 bygde familien derfor et jaktslott, et 800 kvadratmeter stort praktbygg i 

sveitserstil. Huset var ikke ment som et hjem, men heller et sted man kunne feire 

høytider, samles til storslåtte fester og nyte gode middager etter endt jakt i Losbyskogen. 

Laasby Compagni, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, samt hans 

svogere Thomas Heftye og Thomas Sewell, kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, 

Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork i 1856. 

De tre unge svogerene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapeligheter 

der. 

Broren til Thorvald Meyer, Lorentz Meyer tok like etter over som eier av bruket 

og brukte huset flittig. Hans to døtre, Sophie Meyer og Thea Marie Meyer arvet 

godset. Sophie Meyer var gift med politilege Dr. Hakon Cæsar Boeck, og det var 

deres eneste sønn, Lorentz Meyer Boeck, som deretter arvet Losby i 1893. Slik 

gikk altså eierrekken fra Meyer over til Boeck-slekten. 

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK 

I januar 1893 giftet Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian 

Brinch, Kathrine Brinch. Da de arvet Losby Gods som nygifte, flyttet de inn 

som de første fastboende på godset noensinne. 

Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til 

å se litt mer standsmessig og stilfullt ut måtte han omgjøre litt på arkitekturen. 

Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde 

forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo 

ut vegger. Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terrasse-rabatter, 

plener, bjerkealleer, granhekker, lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og 

en andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på Østsiden. 

Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket, som sto ferdig i 1911. 

Hovedhuset målte nå imponerende 1000 m 2 . 

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS 

Å jobbe på Losby var ansett som forholdsvis bra, til tross for at det var dårlig betalt 

på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby 

hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. 

Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk 

lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene 

og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på 

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom 

fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens 

eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet det unge nygifte paret 

til Losby Gods i 1893. 

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det 

var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø. 

21

husmannsplassene, en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og 

hogsttillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de 

hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette 

var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og mange ble værende 

tro til sin godseier gjennom hele livet. 

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER 

Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første 

ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en to års periode 

og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann 

dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk 

Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av 

Holland da hun besøkte Norge i 1922. 

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS 

Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like 

ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sagnomsust 

selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og 

fremstående representanter for diplomatiet. En av de to store selskapssesongene 

var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for de 

kondisjonerte fra hovedstaden som ville underholdes med litt natur og spenning. 

Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på det 

enorme skogsområdet til godseieren. 

Kong Haakon VII var med på elgjakta flere år på rad, og deltok for første gang i 

1907. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og ble etter hvert en hyppig 

gjest, og en nær venn av godseierparet. 

En annen populær selskapssesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul 

og nyttår hvert år. Her ble selve eliten av Christianias borgerskap invitert til 

storslåtte feiringer. 

De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og når godseierne tok 

imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog 

stasjon for å hente de eminente gjestene. Hvilket skue det må ha vært! Rekker 

av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred 

Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby-dalen. Alle sledene 

hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme 

helt frem til Godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. 

Langs veien samlet det seg ofte folk. De visste det kom fintfolk til bygda og ville 

gjerne få et glimt av de fine pelskåpene, de flotte hattene og kanskje til og med få 

vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne 

i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert 

og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Imens bar tjenestefolket all bagasjen 

opp til alles gjesteværelser, og arrangerte sirlig alle klærne på sengen, klar til 

bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort 

seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet 

prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran 

speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis Fru 

Boeck fikk greie på dette. 

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur. 

Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde 

tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Mens 

herskapet var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet 

sengetøy, fylte på ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes 

klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur, for å servere 

gjestene underveis på ferden. 

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene 

etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid: 

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få 

stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene. 

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY” 

Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby”, og dette er ikke uten grunn. 

Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen 

22

■1 

■2 

■3 

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte 

godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst. 

Kanefart for de eminente gjester. 

En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet. 

andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” i Losbydalen. Dette fungerte ganske bra, 

helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, 

og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med 

på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var 

hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle 

henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales 

Kathrine Boeck som ”Fruen” på folkemunne i Lørenskog. 

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz 

Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger 

inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Fruen selv som styrte skuta. Hun var 

veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler og glass og dekorasjoner 

mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for 

oppdekkingen, forsøkte ofte å spille Fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene 

og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på 

bordet og måtte stå på helt korrekt sted. 

Det sies at Kathrine Boeck hadde en fransk, dyr parfyme som luktet sterkt av 

vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av godseierinnen å aldri slippe 

inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, 

kunne de lukte at hun hadde vært og sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i 

selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften var det klar bane. 

Den dag i dag, føler vi at Fruens ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Det 

hender noen av våre gjester og ansatte fornemmer en svak eim av vanilje i godsets 

ballsal av og til. Men foreløpig ser det ut til at hun er fornøyd med hvordan 

vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang… 

■1 

■2 

■3 

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING 

Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var 

en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans 

venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte Lorentz Meyer Boeck rett som 

det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under 

noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok 

slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, 

en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget 

produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk ikke fikk nok moderniserings - 

tiltak eller effektiviseringsforbedringer når tidene forandret seg. Dette var en tid 

hvor utviklingen skjøt fart, og resultatet ble at Losby sakte men sikkert sakket 

etter. 

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken, Kathrine Boeck de fleste 

andre eiendommer de eide, som for eksempel ærverdige Munkedammen i Oslo 

og Refsnes Gods på Jeløya. Hun samlet alt inventar fra disse eiendommene og 

samlet alt av verdi på Losby Gods. 

Det var på Losby Gods hun ønsket å tilbringe sine dager som enke. 

TIDEN SOM ENKE 

Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant 

annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen 

var på trappene og Fruen valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom og 

sine ansatte. 

Etter krigen var Fru Boeck både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig 

dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig 

fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var 

fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde 

hatt i så mange år når hennes mann hadde levd. 

ANDRE VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS 

Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg 

ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som å gå som 

normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var 

trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa. 

Tyskerne fjernet også togsporene på Losby-linja under krigen, sporene som 

hadde ligget der siden 1861. 

Mange av sagbruksarbeiderne fra Losbydalen ble arrestert av tyskerne og kjørt 

bort i lastebiler. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter 

23

24

flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne, 

og kom med både sigarer og sigaretter og små snaps til stakkarene som måtte 

vente på sin skjebne. Når kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe 

fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini konsentrasjonsleir. 

DEN SISTE HVILE 

Kathrine Boeck ble sett på med høy beundring og som et slags bånd mellom gammel 

og ny tid. Hun satt selv på Per Christians Asbjørnsens fang og hørte han 

fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på 

et Soria Moria-slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften 

mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel gikk en hel epoke i graven med henne. 

Godset ble tømt for inventar og ble låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående 

tomt, og ble etter hvert et symbol på den storhetstid som engang hadde vært. 

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i ”Vår 

frelsers gravlund” i Oslo i en familiegrav. Bautasteinen som står på deres grav er 

hentet fra Krokvatn i Losbydalen. 

ARVEN LOSBY GODS 

Godseierparet Boeck fikk en datter, Ingeborg Sophie Boeck i 1903 som tragisk 

døde bare en dag gammel. Det var en evig sorg på godset at det aldri ble født en 

arving. 

Når så Kathrine Boeck gikk bort i 1958 på nyttårsaften ble hele hennes eiendom 

testamentert bort til hennes slektninger, siden hennes mann var enebarn. Hun 

var en av fire søsken, og kun to av hennes søsken hadde selv fått barn. Det var 

disse to søskene med familie som arvet godset, med skogene og alt inventaret. 

Det var totalt 21 personer på arvelisten. 

Det er i dag kun syv igjen av disse arvingene som fortsatt eier Losby-skogene og 

driver Losby Bruk videre. Det drives fortsatt tømmerhogst i skogene, men sagbruket 

ble lagt ned etter Fruens død. Arvingene forvalter også fortsatt alle husmannsplassene 

som lå under eiendommen og disse leies ut til boliger den dag i 

dag. 

Godsbygningen ble kjøpt ut av eiendommen i 1985 for den nette sum av 1,5 

millioner kroner. Dette var første gang i historien at eier av godsbygningen var 

andre enn eier av skogseiendommen. Det var Olavsgaard Gruppen AS, ved Familien 

Fjellheim, som kjøpte godsbygningen med tilhørende 12 mål tomt. Planen 

var å bygge et hotell med konferansesenter og to tilhørende golfbaner av høy internasjonal 

standard. Denne planen ble stoppet ganske umiddelbart av Lørenskog 

kommune som ikke ønsket at godset skulle kommersialiseres på den måten. 

De mente innhugget i naturen og kulturarven ville bli for stort. 

Etter 12 år med politisk drakamp og mange avisforsider med debatt for og imot 

Losby-prosjektet ble byggetillatelse endelig gitt i 1997, og den store prosessen 

med å restaurere den ærverdige stasbygningen satte i gang. 

2.oktober 1999, over 40 år etter Kathrine Boecks død, åpnet dørene til det splitter 

nye og restaurerte Losby Gods. Et komplett konferansehotell med 70 doble 

værelser, restaurant, bar, selskapslokaler, vinkjeller og innendørs golfsenter. 

Hotellets drift fokuserer på å levere service, lokaler og mat av høy kvalitet, med 

en stilfull atmosfære. Losby Gods er igjen i live og lever i beste velgående etter en 

liten pause i selskapslivet på over 40 år. Nå er det igjen lys i lysekronene, fyr i 

peisene, musikk i salene og gjester besøker Losbydalen som aldri før. 

Historien lever videre på Losby Gods. 

■ 

■1 

■2 

■3 

■4 

■1 

■2 

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte 

hele somre ute på godset. 

Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter 

år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler. 

■3 

■4 

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet. 

Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for 

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte 

litt ensomt for ”Fruen”. 

25

26

GIOVANNI NEGRO: 

Med vin i hjertet 

Med livsfilosofien tradisjon, lidenskap og historie, har 

familieoverhodet Giovanni Negro bygget opp en 

100 hektar stor vingård i Piemonte, utviklet en ny 

vindruetype for regionen, samtidig som han har vært 

borgermester og minister. Den driftige 66-åringen 

ligger med andre ord sjelden på latsiden. 


Gods og Golf møter den hjertelige 66-åringen på vingården 

Negro i Sant Anna i Monteu Roero – en vakker bygning med 

bueganger typisk for italienske hus, omringet av vinranker så 

langt øyet kan se. 

- Velkommen til oss, sier han varmt på italiensk og gir meg en 

lang klem. 

- Jeg var alltid opptatt av vinproduksjon, og i 1970, da jeg var 21 

år, foreslo min far at jeg skulle bygge et hus på stedet der Negrovingården 

ligger i dag. Det var det største landområdet vårt, og 

min far mente at jeg hadde mulighet til å ekspandere herfra. Så 

jeg begynte å kjøpe opp små landområder i nærmiljøet når de lå 

ute til salg, og slik begynte vingården Negro å bli til, sier Giovanni. 

Han er akkompagnert av sin datter Emanuela, som vil fungere 

som tolk for dagen. 

Vi på Losby Gods har et spesielt forhold til Negro-familien. Vinmerket 

har kun tillatt ett såkalt «private 

label» (at en restaurant/hotell får spesialimportere 

og sette sin egen logo på 

etiketten), og det er Losby Gods. I den anledning 

har familien Negro ofte vært på 

besøk på Losby, og de kjenner både stedet 

og våre medarbeidere godt. Mange av godsets 

servitører har også besøkt familien på 

deres vingård i Piemonte. 

Men hvor godt kjenner vi egentlig Giovanni 

Negro, annet enn at han lager utsøkt vin? 

Det er på tide å bli bedre kjent med mannen 

som blant annet står bak utviklingen av den mest populære 

hvitvinsdruetypen fra Piemonte. Vi slår oss ned på kjøkkenet til 

den hjertelige familien, får et glass hvitvin i hånden, og Giovanni 

begynner å fortelle – helt fra begynnelsen av. 

ENKELT LIV PÅ BYGDA 

Giovanni Negro ble født i 1949, og vokste opp sammen med 

sin tvillingbror Dondino på en gård ikke langt fra stedet der 

vingården til familien ligger i dag. På gården bodde hele fem familier, 

og Giovannis familie levde et enkelt, men godt liv. Hans 

foreldre Angelo og Dina holdt husdyr, og hadde tre hektar jord 

der de dyrket vinranker, grønnsaker og frukt. 

I 1974 giftet Giovanni seg med Maria Elisa. Samtidig som deres 

førstefødte Gabriele kom i 1975, jobbet Giovanni på spreng for 

å øke størrelsen på vingården. Både han og Maria Elisa jobbet 

med vinproduksjonen, samtidig som de solgte frukt og grønt på 

markedet for å tjene nok penger 

til å få ferdig familiens hus og 

- Jeg begynte å kjøpe opp 

små landområder i 

nærmiljøet når de lå ute 

til salg, og slik begynte 

vingården Negro å bli til. 

vingård. I tillegg hadde han begynt 

å snuse på lokalpolitikken, 

og han jobbet lange dager med 

en gruppe unge vinmakere med 

å implementere Roerno Arneis 

som en egen hvitvinsdrue fra 

området (se egen sak på side 31). 

- Jeg tror vi fikk rundt tre timer 

søvn om natten i snitt. Det var 

det eneste det var tid til. Men jeg 

var en ung mann, og hadde mer energi den gangen, ler Giovanni 

og rister på hodet av minnet. 

STOR ARBEIDSMENGDE 

Sakte, men sikkert bygde gården seg opp, og i løpet av de neste 

åtte årene fikk paret tre barn til. I 1976 kom Angelo til verden, 

før Emanuela i 1979, og til slutt Guiseppe i 1983. Det var med 

andre ord en hektisk tid for familien Negro. I 1981 begynte Giovanni 

også å eksportere vinen sin til Storbritannia, og måtte reise 

mye frem og tilbake mellom landene. Giovanni Negro hadde et 

stort politisk engasjement, og i 1985 ble han ordfører for landsbyen 

Monteu Roero – og arbeidsmengden hopet seg opp. 

27

STOLT FAMILIEOVERHODE: Giovanni Negro er svært stolt 

av familien sin. Her er han sammen med sin kone Maria Elisa 

og deres fire barn Gabriele, Emanuela, Guiseppe og Angelo. 

UNG OG LOVENDE: Giovanni Negro var 

fra tidlig alder opptatt av vin, og bare 21 år 

gammel, i 1970, begynte han å kjøpe opp 

områder for å dyrke vindruer. Deretter har 

det gått slag i slag for den driftige italieneren, 

som i dag produserer over 250 000 flasker 

vin i året. 

28

29 

ROMANTISK: Etter over 40 års ekteskap blomstrer 

fortsatt romantikken mellom Giovanni og Maria Elisa. 

Her tar de seg en liten dans til tonene av den lokale 

trekkspilleren.

Han hadde også stadig hjelp av sin tvillingbror Dondino som 

var mye hjemme hos dem og hjalp til. På tross av at brødrene er 

svært nære hverandre har de valgt ganske forskjellige yrker; 

Dondino er nemlig prest i katedralen i Alba. 

VOKST KRAFTIG 

I dag er barna til Giovanni mellom 31 og 39 år, og alle har en viktig 

rolle i familiebedriften. Eldstemann Gabriele er vinbonden av de 

fire, som trives best blant vinrankene. Sønn nummer to, Angelo, 

har en doktorgrad i ønologi (læren om vin), og tar seg av vinifika - 

sjonen og prosessen som foregår fra druene er høstet til ferdig 

vin. 35 år gamle Emanuela jobber med mye av det administrative 

ved gården, og er også ansvarlig for all eksport ut av landet, mens 

yngstemann Guiseppe (31) er ansvarlig for alt salg innenriks. 

- Jeg er stolt av barna mine og at vi jobber sammen. Stolt av at de 

tar vare på familietradisjonene og at de setter kvalitet og liden - 

skap for det de driver med høyere enn alt annet, sier Giovanni. 

I løpet av én generasjon har Negros vingård vokst fra 3 til 100 

hektar, og per dags dato har de 65 felter med vinranker. De 

produserer 250 000 flasker vin i året, men har kapasitet til opp 

til 500 000. Giovanni er likevel klar på hvorfor de ikke kjører full 

produksjon. 

VESPA: På vingården står de gamle 

italienske skuterne klare til en tur. 

- Det var bare så mye jeg kunne gjøre alene. Vingården vokste seg 

større og større, men jeg var bare én mann. Derfor, i 1994, satte 

jeg meg ned med de fire barna mine som da var mellom 11 og 

19 år, og spurte dem: «Har dere lidenskap for vin? Er dette noe 

dere vil fortsette med i deres liv? Om dere sier ja, da skal jeg 

bygge et nytt hovedhus til vingården, og jeg skal kjøpe enda mer 

land», sier Giovanni. 

Barna trengte ikke lang tenketid. De var klare på at de ønsket å 

drive familiegården videre. Dermed ble byggingen av dagens 

hovedhus satt i gang – og eiendommer i de nærliggende byene 

Neive, Barbaresco og Canale ble kjøpt inn. Dermed har det gått 

slag i slag for vingården Negro. 

LANG POLITISK KARRIERE 

Før vi går inn på dagens tilstand av vingårdene må vi spørre Giovanni 

om hans politiske karriere. Hvordan er det at en mann 

som har bygget opp en vingård av Negros størrelse har klart å 

sjonglere en karriere som ordfører, og senere minister, samtidig 

som han har hatt en stor familie å ta vare på hjemme? 

- Det handler om kvalitet. Derfor holder vi produksjonen på det 

nivået der vi vet at det vi leverer fra oss er det aller beste, sier han. 

Negro jobber kun med de lokale vindruene Arneis, Favorita, 

Nebbiolo, Barbera, Dolcetto og Brachetto, og har i dag to linjer 

med vin. Det er «The Classic» og «Le Riserve». The Classic er fra 

de nyere vinrankene, og er lettdrikkelige viner der man får mye 

for pengene. «Le Riserve» er fra de eldste vinrankene familien 

har, og er vinranker som ble plantet enten i Giovanni sin fars tid, 

eller da Giovanni var tenåring. I dag er vinene til Negro merket 

med det høyeste kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha; 

DOCG - Denominazione di origine controllata e garantita. 

- Da jeg var ung hadde jeg aldri drømt om alt dette. Jeg har blitt 

velsignet med en flott familie, en stor vingård, og et produkt som 

selges over hele verden. Jeg er en heldig mann. Ikke bare har jeg 

har fått reise jorden rundt takket være vinen, men jeg har fått treffe 

så mange flotte mennesker på veien. Lidenskap og kjærlighet 

til vin og faget gjør at det ikke er jobb, det er en hobby, avslutter 

han engasjert. 

- Jeg var ordfører for Monteu Roero i nesten 20 år, fra 1985 til 

2004. Jeg har bestandig synes at det har vært viktig å sette av 

tid for å gjøre noe for andre. Jeg brukte mitt politiske engasjement 

til å gjøre en forskjell i lokalmiljøet, sier Giovanni. 

Han satt gjennom fire perioder, den lengste tiden man har lov å 

sitte som ordfører i Italia. Men selv om han ikke har ledet kommunen 

på over ti år kalles han fortsatt «ordføreren av Roero» på 

folkemunne. Etter 2004 ble han samferdselsminister i regionen 

Cunio for fire år, før han i 2010 ble samferdselsminister for 

Piemonte-regionen. I dag har han pensjonert seg fra politikken, 

men han er fortsatt rådgiver for de lokale myndighetene. 

- Det har vært mye jobb opp igjennom årene, noen ganger for 

mye. Med all reisingen vineksporten krevde, så hadde jeg ikke 

mye tid til overs når jeg var hjemme. Men jeg løste det ved å sove 

lite, og jobbe nesten døgnet rundt. Men jeg er glad jeg ikke har 

det presset lenger. Når man er en ung mann klarer man mye, sier 

han og smiler. 

NEGROS LOGO FRA 1670 

Giovanni Negro var svært opptatt av familiehistorien, og som 

ung mann gjennomgikk han gamle dokumenter på kommune - 

kontoret. Der fant han ut at hans familie gjennom alle 

generasjoner har produsert vin. Til Giovannis store overraskelse 

kom han over en logo fra 1670, med en engleaktig 

gutt som holder et banner der det står navnet Gio Dominico 

Negro fu Audino. Det viser seg at logoen ble brukt til datidens 

vinproduksjon, og for å hedre sin fortid er dette i dag Negros 

emblem utad. 

30

ROERO ARNEIS: 

Hvitvinsdruen ingen 

ville ha 

Arneis betyr «lille pøbel» på den lokale dialekten i Piemonte. 

Navnet bør dog ikke skjemme noen, for Arneis har de siste 40 

årene vokst seg til å bli en svært viktig vindrue fra området, 

og Losbys private label Negro Roero Arneis er en av våre 

mest populære hvitviner. Men før 1970 hadde pipen 

en annen lyd. 


- Arneis var en drue ingen ville ha. Den ble plantet innimellom 

vinrankene med Nebbiolo for at fuglene skulle ta de hvite druene 

i stedet for de røde. Noen brukte den også til søte dessertviner, 

men bortsett fra det var det liten eller ingen bruk av Arneis. Det 

var en billigdrue som ingen var spesielt interessert i, sier Giovanni 

Negro, familieoverhodet til vingården Negro. 

Han er mannen som har fått æren for å ha «funnet opp» druen 

Arneis fra Roero, eller Roero Arneis, som en ypperlig vindrue. I 

dag er det over 300 vinmakere som produserer vin med Arneis, 

mye takket være Giovanni. 

- Da jeg studerte jordbruk som ung mann, ble jeg del av en politisk 

engasjert gruppe som kalte seg 3P: Provare, Produrre, Progredire 

(forsøke, produsere, utvikle). Vi ønsket å gjøre vinmarkene 

i vårt område enda bedre, og vi kom på ideen om å lage en tørr 

hvitvin av Roero Arneis. Druen var lokal for vårt område og hadde 

lange røtter og historie herfra, sier Giovanni. 

- Det var mange som undret fælt på vår vin i Torino, og mange 

av de andre produsentene lo av oss unge guttene som kom med 

en tørr Arneis. Det er moro å kunne si at de produsentene alle 

som én produserer Arneis i dag, sier Giovanni med et smil. 

Negro var så den første vingården som produserte en Roero 

Arneis fra egne vinranker. I dag er det strengt kontrollert hvem 

som har lov til å produsere Roero Arneis, ettersom vinen skal ha 

en lokal tilhørighet. I 1985 fikk vinen kvalitetsstempelet DOC, og 

i 2005 ble vinen høynet til DOCG – det aller høyeste 

kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha. I dag kaller mange vinjournalister 

Giovanni Negro for Mr. Arneis, et tilnavn Giovanni 

ikke synes det gjør noe å ha fått. 

- Jeg er svært stolt av den reisen vi har gjort med druen. På mange 

måter føler jeg at vinen Roero Arneis representerer alt det vingården 

Negro står for: tradisjon, lidenskap og historie, sier Giovanni. 

TRODDE GIOVANNI VAR BLITT GAL 

Til å begynne med var det ham og syv andre i gruppen 3P som 

etter den første innhøstingen forsøkte å lage vin av Arneis – i all 

hemmelighet. Men det viste seg fort at de ikke hadde klart å produsere 

nok druer for en full tank, og frykten for at druene de 

allerede hadde samlet i tanken skulle bli ødelagt, vokste. De var 

avhengige av å få tak i mer druer fra et annet sted, uten at noen 

måtte få vite at druene skulle brukes til vinproduksjon. 

- De andre snudde seg mot meg og sa: «Giovanni, du er den av oss 

som kan komme unna med å dra et stunt». Så jeg gikk ned til 

markedsplassen i landsbyen Canale, stilte meg opp i høyden og 

ropte ut over markedet: «Kolleger, bønder! Hvordan kan dere leve 

med dere selv? Dere selger en drue som er en del av historien 

deres til en spottpris! Det er fryktelig! Så nå sier jeg: Jeg vil gi 

denne druen den respekten den fortjener ved å kjøpe alt dere har 

av den for dobbel markedspris! Dere hørte riktig! Dobbel pris!”. 

Bøndene tok dermed tilbake alle druer de hadde solgt i løpet av 

dagen og solgte dem til meg isteden, og hele landsbyen trodde jeg 

hadde blitt pine splitter gal, sier Giovanni og ler så han rister. 

KALLES MR. ARNEIS 

Slik klarte 3P å lage sin første tank med en tørr Roero Arneis. 

Men nå kom neste utfordring. Hvor skulle de selge den? Det 

hadde kostet mye penger å produsere, og nå var målet å få noen 

slanter igjen for strevet. Løsningen ble at Giovanni og hans kompanjonger 

dro til en stor og viktig vinmesse i Torino. 

EKSKLUSIVT: 

Fra Arneisdruen har 

Negrofamilien utviklet 

en Metodo Classico 

(“champagnemetoden”). 

Losby Gods har fått 

æren av å dele label med 

selveste Giovanni Negro. 

31

Golfpresident Finn H.Andreassen holdt nok pusten 

noen sekunder før ballen som David skulle «skru rundt 

ham» eksploderte i en sky av hvitt støv. 

Vellykket 

jubileumsfeiring! 

Søndag 24. august kl. 14.00 gikk startskuddet for Losby Golfklubbs 

jubileumsturnering, og nærmere 150 medlemmer feiret jubileum i 

både skog og kratt – og noen på fairway av og til. 

Tekst og bilder: Øystein Schille. 

I 2014 fylte Losby Golfklubb 20 år og banene 15 år. Det måtte 

feires! Klubben inviterte medlemmene til jubileumsfeiring med 

turnering og påfølgende middag i Meyersalen. Klubbkomiteen, 

som var ansvarlig for arrangementet, kom frem til at det ikke 

nødvendigvis var selve turneringen som sto i fokus denne dagen, 

og det ble lagt opp til en sosial spilleform over ni hull. Det ble delt 

opp i tre ni-hulls sløyfer, og hele anlegget ble benyttet. 

Dagen startet et par timer tidligere med at Losbys eminente head 

pro, David Lloyd, underholdt deltakerne på driving rangen. Her 

var det trickshot-show og en samling av alle hjelpemidlene han 

(forgjeves?) hadde tatt i bruk opp gjennom årene for å prøve å 

lære oss alle å spille golf. Latteren satt løst og stemningen var 

veldig god. 

Den svært vellykkede jubileumsfeiringen ble rundet av med utnevnelsen 

av to nye æresmedlemmer i Losby Golfklubb. Lisbeth 

og Johan Foss ble begge tildelt æresmedlemskapet fordi de opp 

gjennom årene har jobbet utrettelig for klubbens øvrige medlemmer. 

De har utrettelig stått på for å skape et inkluderende og sosialt 

miljø på Losby. Under ethvert arrangement har de to vært i fremste 

rekke, så også under jubileumsfeiringen. En velfortjent ære! 

Gratulerer så mye med 20 flotte år til Losby Golfklubb, og med 

et anlegg som fortsatt ser like bra ut som det gjorde ved åpningen 

i 1999! Lykke til med de neste 20! 

Før startskuddet gikk ble det servert pølser. Her skulle ingen 

kunne skylde på lavt blodsukker underveis. Nå var det nok ikke 

i selve golf-turneringen at unnskyldningene satt løsest. Den 

Losby-relaterte quizen som Jarle Teigland hadde satt sammen, 

medførte nok atskillig flere bortforklaringer enn selve golf-spillet, 

men så fikk vi alle lært litt denne dagen også. Etter turneringen 

var det klart for jubileumsmiddag. Meyersalen var dekket til fest, 

og det innleide bandet, med servitør Jørn i spissen, sto klare til 

å sørge for at det ikke oppsto noen pinlig taushet underveis. Med 

David som toastmaster ble det holdt mer eller mindre kontroll på 

de fleste talerne, og stemningen var munter. 

Ordfører Åge Tovan stilte opp med både tale, en gavesjekk på 

kr.10.000,- fra kommunen, og pyntet det hele med en av sine 

sagnomsuste tolkninger av Elvis. Per O. Gudmundsen, klubbens 

så langt eneste æresmedlem og uforskammede spreke 90-åring, 

kunne dele morsomme detaljer om klubbens spede begynnelse, 

og Johan Foss fortalte om Losbys historie. Carl Frode Fjellheim 

fortalte om den interessante prosessen og politiske dragkampen 

rundt starten av prosjektet, og ble sufflert av flere fra salen. 

Nyutnevnte æresmedlemmer 

i Losby Golfklubb Johan og 

Lisbeth Foss. 

32

5 

6 

1 

2 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

God deltakelse og perfekte rammer for en 

jubileumsfeiring. 

Pølsekø hører med i ethvert arrangement med 

respekt for seg selv. 

David Lloyd hadde trickshot-show, og leverte 

som vanlig varene. Stemningen var god og 

latteren satt løst. 

Det gikk hardt for seg når deler av publikum skulle 

forsøke seg på synkron-trickshot for ufaglærte. 

Meyersalen holdt akkurat for de nesten 150 

fremmøtte deltakerne. 

Servitør Jørn fikk vist frem nye sider av seg selv 

for medlemsmassen. 

Ordfører Åge Tovan imponerte som Elvis. 

3 

7 

4 

33

SPORTY: Leder for Lørenskog Cykleklubb, Lars Kjelling, 

og styremedlem i klubben, Erik Liland, synes losbymarka 

er verdens beste treningsområde. 

34

LØRENSKOG CYKLEKLUBB: 

Med Losbydalen 

som lekeplass 

Lørenskog Cyckleklubb har god boltreplass på 

trenings arealene sine – de har nemlig valgt vekk 

klubbhus og treningsanlegg for Losby-marka. 


- Med verdens beste treningsområde i nærmiljøet 

fant vi ut at vi ikke hadde behov for noen av delene. 

Vi bruker Losby Gods til medlemsmøte to ganger i 

året, resten av tiden liker vi å oppholde oss utendørs. 

Østmarka er perfekt for intervaller og rundløyper. 

Du har utrolig mange valg, sier leder for Lørenskog 

Cykleklubb, Lars Kjelling. 

Han og styremedlem i klubben, Erik Liland, møter 

Gods og Golf en varm høstdag – begge to kledd i 

grønne sykkeldrakter godt merket med lokale sponsorer, 

blant dem Losby Gods. Klubben har fått en 

sterk posisjon i lokalmiljøet, og med sine 400 medlemmer 

er den en av Norges største sykkelklubber. 

- Det har vært en firedobling av antallet medlemmer 

de siste seks årene, og sporten er stadig økende i sin 

popularitet. I tillegg ser vi at det er flere og flere unge 

som kommer til, og det er svært positivt, sier Kjelling. 

Medlemmene i klubben er fra syv år og oppover, og 

aldersspennet er stort. Noen av grunnleggerne av 

klubben som ble startet i 1959 er fortsatt medlemmer. 

TERRENG MEST POPULÆRT 

Lørenskog Cykleklubb har tre grener, landeveissykling, 

terrengsykling og triatlon. Erik Liland forteller at 

mange av medlemmene sykler innenfor flere av 

grenene. 

- Vi starter på våren med landeveisritt, når veiene begynner 

å bli bare. Terreng er bedre å sykle i mot sommer 

og høst, når det er tørt og fint i skogen. Men 

terreng har nok en spesiell interesse i Norge, og Birkebeinerrittet 

er faktisk verdens største terrengritt, sier 

han. 

Men også Losbydalen har fått sitt eget ritt. De siste to 

årene har Østmarksrittet blitt avholdt – et ritt som 

går fra Lørenskog via Losby, innom Oslo-siden av 

Østmarka, før det går tilbake til Lørenskog igjen. 

Liland er rittleder for arrangementet som går av stabelen 

siste uken i juni hvert år, og han kan fortelle at 

det er et av landets tøffeste terrengritt. 

- Tro det eller ei så ender man faktisk på nesten 1000 

høydemeter i stigning totalt. Rittet går over 60 kilometer 

på begge sider av fylkesgrensa, og i fjor var det 

over 400 deltakere, sier han. 

VIKTIGST Å KOMME SEG UT 

Men sykkelsporten og Lørenskog Cycleklubb er mye 

mer enn bare konkurranser. Kjelling presiserer at vi i 

Norge er veldig konkurransedrevne. Han skulle gjerne 

foretrukket at folk flest kunne være med både i 

sykkelklubber og ritt, uten at tidtaking trenger å spille 

så stor rolle. 

- Vi ønsker å ufarliggjøre det. Mange nordmenn er utstyrsfantaster 

og det er ofte alt handler om å være 

best. For oss er det ikke så nøye hva slags sykkel du har 

eller hva slags tid du sykler på – det viktigste er at folk 

kommer seg ut. Det flotte med sykkel er jo nettopp 

det at du kommer mye lengre enn om du skulle tatt 

beina fatt, sier han. 

Nettopp derfor er Lørenskog Cycleklubb opptatt av 

at de også gjør mye aktiviteter der hele familien kan 

være med. Blant annet har de familiesamlinger på 

Mønevann rett innenfor Losby Gods, med grilling og 

sosialt samvær. I tillegg er det treningsgrupper for 

barna, der mor eller far er med. 

- Og jeg kan snakke for oss begge når jeg sier at vi 

også privat tar også med familien på sykkelturer i 

Losbydalen i helgene. Dette er jo tross alt et av de 

flotteste stedene å være utendørs. Losby har et 

fantastisk kulturlandskap, sier Liland. 

Lars Kjelling og Erik Liland 

anbefaler rutene som er 

tegnet opp på Losby 

Gods’ sykkelkart. 

Sykkelkartene kan 

du få gratis i 

hotellresepsjonen. 

35

Losbydalen – 

Losbydalen er østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser, 

Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende 

aktiviteter for store og små, året rundt. Her følger et lite utvalg av 

aktiviteter som Losbydalen kan tilby. 

Losbys 

turkart 

Skiløyper, turstier, sykkelveier, 

rasteplasser, badebrygger og fiskerike 

vann frister dersom du tar deg turen 

innover Losbydalen. 

Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim 

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har 

laget unike turkart for losbydalen. 

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, sier Elisabeth 

Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter. 

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje ikke kjenner 

så godt til de fantastiske mulighetene dalen har. Losbydalen har i århundrer 

vært et yndet utfartssted for befolkningen i nærområdene, og dalen er en 

ekte naturperle med sine dype skoger, vakre innsjøer og utallige turveier. Naturen 

inviterer til fysisk fostring året rundt. 

FIRE TURKART 

Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart 

og skikart for Losby Gods for at så mange som mulig 

skal få oppleve den vakre naturen. I Losbydalen er 

det utallige muligheter enten du vil ut en kort tur eller 

ta beina fatt på en dagstur. 

- En og annen elg har 

jeg møtt på underveis 

også, men det er bare 

stas! 

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig helt utrolig 

at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen så nære Oslo by, sier Elisabeth. 

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, løpt og stavet 

seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun elsker naturen i Losbydalen 

og benytter seg av den så ofte hun kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og 

kjenner skogen godt. 

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen elg har jeg 

møtt på underveis også, men det er bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk. 

POPULÆRT 

Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til gjestene for første 

gang i juli 2010. Lokalavisen Romerikes Blad opplyste om at det 

var gratis turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene 

fikk raskt bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. 

Andre opplag ble trykket bare én måned etter første opplag. 

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, har vi delt ut over 

4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at flere mennesker får ta del i den 

vakre naturen vi har her ute i Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier 

Elisabeth fornøyd. 

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse kartene, sier 

hun. 

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons området og er 

gratis. 

36

året rundt 

Akebakke 

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken 

ligger på baksiden av gården og er åpen for alle. 

Skiløyper 

Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i 

marka, med utgangs punkt i godset. 

Lysløyper 

På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar 

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna. 

Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme 

strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta 

bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer. 

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen. 

Foto: Turid Horgtun. 

Mønevann 

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede 

pølser er det som møter deg om du tar turen innover til 

Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med 

en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett. 

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen 

på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter. 

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset, 

eller noen få minutter på sykkel. 

Foto: Lørenskog kommune 


Besøksgården 

Losby besøksgård holder til i Losbylåven, 

som ligger bare et steinkast unna 

selve godset. Her kan du bli kjent med de 

vanligste norske husdyrene, besøke den 

sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur 

med en av de mange hestene som 

holder til på gården. Dyrene kan besøkes 

både ute og inne, og blir glade for både 

kos og stell. Hver søndag tilbys det 

barneridning fra kl. 12.00 til 14.00. 

Besøksgården drives av den vernede 

bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger 

kun noen minutters gange fra Losby Gods. 

Åpningstider: 

Tir–fre 10.00–15.00 

Lør–søn 10.30–15.30 

37

Golf 

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken 

som er i ferd med å brytes opp. Lyset treffer 

buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill 

legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en 

ny dag for golferne i Losbydalen. 

Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i 

naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen 

er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på 

banens bruk av sand, vann og skog. 

Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett 

kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen 

tilbyr en variert og spennende golfopp levelse med sin 

kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork 

tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når kong 

vinter melder sin ankomst. 

Foto: Losby Golfklubb 

For å spille på banen kreves det Grønt kort og 

medlemskap i en klubb. 

Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter 

gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen 

og 175 kr for 9-hullbanen). 

For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor 

på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom 

disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i 

Proshopen på telefon 930 201 01. 

Kanefart 


Høvene slår taktfast mot bakken til 

lyden av en enkel bjelle. Hestene traver 

innover i vintermørket mens faklene på 

sledene lyser opp glade ansikter inn - 

pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann 

kommer gløggen frem, og vinteridyllen 

er fullkommen. 

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest 

populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet 

utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover 

i Østmarka med skinnfeller og fakler. De 

staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på 

den snølagte skogsveien, og kuskene stopper 

gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. 

Kanefart kan være et morsomt innslag som løser 

opp stemningen før for eksempel en firmamiddag 

eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt, 

lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde 

varmen i vinterkulda. 

Hvis man er heldig ligger det også snø, og man 

får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke 

kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul. 

Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden 

som står for kanefarten på Losby. De tilbyr 

kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i 

perioden november til mars. Turene kan ta fra en 

halvtime til i overkant av en time. 

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods 

for mer informasjon, telefon: 67923333, 

eller e-post: reservations@losbygods.no. 

Tennisbanen 

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis baner av internasjonal 

standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille 

”åsen” ved siden av hovedinngangen på Losby Gods. 

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester. 

Sykkelveier 

Det finnes mange sykkelveier rundt 

Losby. Det er dessverre ikke så mange 

gode runder innover i marka, men man 

kan sykle frem og tilbake samme vei. 

Det finnes også flere fine badevann innover 

i skogene. 

Losby Gods har fire sykler til utlån for 

hotellets gjester. 

Spør om sykkelkart i resepsjonen. 

Kanoutleie 

Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde 

av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av 

lyden av årene som treffer vannflaten. 

I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann 

som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere. 

De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje 

bare en dagstur, der man kan returnere til godset og 

legge seg i en myk og varm seng om kvelden. 

Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård. 

Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle. 

Kano tral len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet 

Mønevann. 

For mer informasjon se 

www.lorenskog-kultur.no/losby 

eller ring 67 97 44 45/46 

38

Pay & Play på Losby 

- nå kan du spille golf uten grønt kort 

9-hullsbanen Vestmork er åpen for Pay & Play! 

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for 

å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve 

hva ekte golf er. 

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som 

har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet 

og etikette på banen. 

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no, 

eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.

HJEMKOMST: Den majestetiske rekken av skulpturer 

strekker seg fra hagen til Losby Gods og inn i Østmarka. 

40

NICO WIDERBERG 

Hjemkomst 

– en hyllest til 

kulturlandskapet 

Fra terrassen på gamlegodset åpenbarer de fire skulpturene seg. Som om 

de fire skikkelsene sakte, men sikkert beveger seg hjem til godset. 

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Monika Stø van der Wel, Hanne Kristine Fjellheim, Bjørn PG Thoresen. 

Den ikke ukjente Nicolaus (Nico) Widerberg 

står bak skulpturene som ble satt 

opp fra godset og inn mot marka i 2014. 

Verket heter Hjemkomst, og ble laget på 

bestilling fra Losby Gods. 

- Dette har vært et spennende prosjekt. 

Det å få lov å skape en slik opplevelse i 

landskapet betyr mye for meg, sier 

Widerberg. 

Verket ble påbegynt i 2008, og ble avduket 

i slutten av 2014 – og ordfører Åge 

Tovan var tilstede for å klippe snoren. 

EN HYLLEST TIL LANDSKAPET 

Nico Widerberg har laget verket etter en 

idé av eierne av godset, der naturlandskapet 

skulle hylles. Naturlandskap defineres 

gjerne som «et landskap påvirket 

av mennesker», og da gjerne gjennom 

mange generasjoner eller århundrer. Losbydalen 

har gjennom minst tusen år blitt 

påvirket av menneskene. Landskapet, som 

fra tidligere var tilknyttet tre gårder, består 

av fire hovedområder: skogen, vannet, 

jorda og boplassene. 

Felles for dem alle er at menneskene har 

hatt én eller flere av disse som sin 

økonomiske ryggrad for driften av gårdene. 

I dag har hotelldrift, golf og utleievirksomhet 

av husmannsplasser tatt 

over den tradisjonelle jordbruksrollen, og 

skulpturene er tenkt som en hyllest til 

landskapet og menneskene som gjennom 

utallige generasjoner både har formet og 

skapt sitt levebrød på grunn av den. 

- Det begynte med et forslag om disse fire 

skulpturene. Jeg har jobbet med disse 

søylelignende skikkelsene i mange år. 

Ønsket var at vi skulle bygge rundt dette 

konseptet, og la dem leve side om side 

med skogen – der de hadde samme uttrykk 

som trestammene rundt dem, sier 

Widerberg. 

FIRE SKIKKELSER, FIRE UTTRYKK 

Skulpturene har alle fått navn, og navnet 

skal gjenspeile identiteten 

til de fire 

skikkelsene, som alle er 

laget i forskjellige materialer: 

«Faktisk var det 

akkurat som jeg følte 

meg litt hjemme med 

en gang» 

Nummer 1 står i hagen 

til godset. Den heter 

Kvinne Natur, er 195 centimeter høy og 

er laget i Diabas. Diabas en vulkansk 

bergart som er finkornet, men likevel 

hard. Denne skikkelsen har også fått 

blader i gull som renner over kroppen. 

Nummer 2 heter Spire, er 4,5 meter høy, 

og er laget i bronse. Dette er den smaleste 

av de fire skulpturene. 

Nummer 3 heter Stamme, er 5 meter høy 

og er laget i Larkivitt, en bergart som er 

kjent for sitt vakre fargespill, og Bohusgranitt. 

Nummer 4 står aller lengst inn i skogen, 

heter Vokter, og er hele 7,5 meter høy. 

Skulpturen er laget av Iddefjordsgranitt. 

Det er den samme steinen som har blitt 

brukt til store deler av Vigelandsparken, 

og er i følge Widerberg som en nasjonalstein 

å regne. Basen til skulpturen er laget 

av Diabas. 

- Arbeidsprosessen og det tekniske har 

vært utfordrende, men spennende. For 

eksempel det å få opp den siste skulpturen 

på syv og en halv meter ute i naturen 

krever at man jobber i rammene 

man er gitt, sier Widerberg. 

FAMILIETILKNYTNING TIL 

GODSET 

Det er dog ikke første gang den profilerte 

kunstneren har hatt utsmykningsprosjekter 

ved Losby Gods. I resepsjonen kan man 

se hans to torsoer i blått glass, også disse 

med et gjenkjennelig Nico 

Widerberg-uttrykk. 

Underveis i prosjektet 

«Hjemkomst» dukket det 

likevel en overraskelse opp. 

Historikeren som arbeidet 

med boken om Losbys 

historie (les mer om boken på side 46) 

opplyste nemlig at Nico Widerberg har 

en familiær tilknytning til godset. 

NICOLAUS WIDERBERG 

Nicolaus Widerberg, oftest kalt Nico 

Widerberg, født 1960 i Oslo, er en norsk 

billedkunstner, fortrinnsvis billedhugger 

og maler. 

Nico er utdannet ved Statens håndverkog 

kunstindustriskole og Statens Kunstakademi 

i Oslo. Nico Widerberg er sønn av 

maleren Frans Widerberg. 

Nico Widerberg arbeider med skulptur i 

stein, bronse og glass, med olje maleri og 

med grafikk. Sentralt i Widerbergs kunst 

står avpersonifiserte menneskeframstillinger, 

hoder og torsoer. Han arbeider 

innenfor den klassiske, figurative tradisjon. 

Han har uttalt at det han prøver å formidle 

med sitt kunstuttrykk, er en stemning, 

en opplevelse av tilstedeværelse. 

41

Nicolai Widerberg, en av Nicos tipp-tippoldeforeldre, 

giftet seg med Helga Sewell 

(f. 1844), som var datter av Cathrine 

Nathalie Sewell (f. Meyer). Sistnevnte var 

datter av Jacob Meyer, mannen som 

kjøpte Losby i 1830 og beholdt det i slekten 

helt frem til dagens arvinger. Widerberg 

forteller at han ikke var klar over 

dette slektskapet før han begynte å jobbe 

med verket. 

Statue nr. 4 

“Vokter” installeres 

i 2014. 

- Dette gjorde at jeg fikk et litt annet 

forhold til dette prosjektet. Faktisk var det 

akkurat som jeg følte meg litt hjemme 

med en gang, avslutter Widerberg. 

Hjemkomst sees best fra terrassen til den 

gamle delen av godset, der den legger seg 

som en rett linje inn mot skogen. 

FEM ÅR: Nico Widerberg har skapt skulpturene gjennom de siste fem årene. Den første 

skulpturen ble installert i godshagen i 2011. 

KUNSTNEREN: Nico Widerberg tar seg 

en pust i bakken på en del av skulpturen 

«Vokter». Den ferdige skulpuren er hele 

750 centimeter høy, og er den bakerste i rekken 

dersom du ser skulpturene fra godset. 

ORDFØRER: Offisiell åpning ved ordfører Åge Tovan 

i november 2014. 

42

Den 

perfekte 

gaven? 

Nå kan du gi bort en uforglemmelig opplevelse på Losby Gods. Kanskje en romantisk aften eller 

en avslappende weekend til noen du er glad i? Dette er den perfekte gaveideen! 

Kjøp våre flotte gavekort i resepsjonen på godset eller på www.losbygods.no 

43 

www.losbygods.no

Endelig elg! 

Etter godt og vel ett år i skulptørens Skule Waksviks (88) atelier kom 

Losby Gods’ elg endelig på plass i 2014. 

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Heidi Elisabeth Fjellheim 

- Elgen er et av mine favorittdyr. Da jeg skulle lage min første elg leide jeg en campingvogn 

og dro til en dyrepark som i gamle dager lå omtrent der Tusenfryd ligger nå. 

Jeg kjente han som drev dyreparken, og fikk dermed lov å parkere campingvogna ved 

innhegningen. Så bodde jeg der noen uker, og studerte elgen Petra. Hun var for øvrig 

fullstendig mannevold, sier Skule Waksvik og smiler av minnet. 

Han er en av Norges mest folkekjære kunstnere, og hans dyre- og menneskeskulpturer 

er plassert over hele Norges land. Men elgen er dyret i hans hjerte. Mange 

kjenner kanskje igjen den løpende elgen med en ilter elghund i hælene som er 

plassert i nærheten av Akerselva – eller den staselige elgen som Fritzøehus, Norges 

eneste privateide slott, har i sin hage. I 2014 var det altså Losby Gods’ tur å få en 

Waksvik-elg på tunet. Fra før av har godset en ulende ulv, to nysgjerrige rådyr og en 

staselig hjort plassert i den omringende naturen, alle signert Waksvik. 

EN ATTRAKSJON 

Losby Gods’ direktør Heidi Elisabeth Fjellheim sier at det er en berikelse å være 

omringet av kunst: 

- Vårt ønske er at områdene rundt Losby Gods skal være en glede for turgåere, 

golfere, hotellgjester og andre som besøker oss. Vi tror at de flotte skulpturene bidrar 

til å gjøre nærområdet til en attraksjon, sier hun. 

Da elgen ble heist på plass var kunstneren selv med for å sørge for at den ble plassert 

riktig i forhold til hans visjon – og det var en tydelig fornøyd og glad Waksvik som 

kunne fastslå at nok en elg har funnet sitt hjem ute i naturen, blant mange av sine 

mer varmblodige artsfrender. 

MODELLEN: Waksvik med en modell av 

den ferdige elgen – før arbeidet med den 

endelige skulpturen ble satt i gang. 

ABLEGØYER: Kunstneren selv 

var med på å plassere elgen i hans 

nye omgivelser. Litt ablegøyer ble 

det også tid til! 

44

Den lille golfordboken 

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få 

ballen i hullet på så få slag som mulig. 

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum 

14 køller i golfbagen når man spiller på banen. 

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum 

4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige 

land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball. 

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette 

gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved 

å slå ”hole in one”. 

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres 

på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen 

i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på 

par 5-hull. 

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan 

man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre. 

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel 

ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2 

slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv. 

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull. 

Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper, 

med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for 

damer. 

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter 

alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en 

turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er 

alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går 

da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på. 

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet 

mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende 

eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough. 

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen. 

Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den 

vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra 

banen. 

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress, 

der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort 

og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke 

permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det 

kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte 

– å slå ballen langs bakken. 

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem 

av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber 

og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde. 

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir 

uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De 

fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov 

å gjestespille på banen. 

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles 

med utslagsstedet som beskrevet over. 

45

BOKA OM LOSBY 

Historien endelig 

samlet mellom to 

permer 

I fjor kom boken som på nesten 400 sider skildrer historien om 

Losbydalen – fra eierrekken som begynte på 1500-tallet, til veien 

inn i et nytt årtusen. 

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Mercedes Sagredo/Bjørn PG Thoresen 

- Det er en glede å se denne boka ferdig. Jeg er stolt av at vi har 

klart å samle historien mellom to permer. Det er en historie - 

fortelling som vil stå for fremtidige generasjoner, sier Per Harald 

Fjellheim. 

Han er en av eierne av Losby Gods, og oppdragsgiveren bak 

boka som journalist og forfatter Rune Andersen har skrevet. Boka 

«Losby: Menneskene, næringene, kampene, gledene, tragediene, 

festene og hverdagene gjennom 500 år» ble påbegynt i 2008, da 

Andersen tok kontakt med Fjellheim-familien. Lørenskauingen 

Andersen hadde lenge hatt lyst til å samle Losbys historie, og tok 

kontakt for å høre om dette var noe godset kunne tenke seg å 

finansiere. 

- Vi hadde allerede gått svanger med en idé om å lage bok lenge. 

Vi har mottatt Olavsrosa-prisen fra Norsk Kulturarv for restaurering 

av hovedbygningen, og vi er medlem av De historiske 

hoteller. Historien til stedet er svært viktig for oss, og det er et 

viktig ansvar å videreformidle den. Da Andersen tok kontakt 

trengte vi derfor ikke lang tid på å bestemme oss, sier Fjellheim. 

TENKTE Å LAGE EN LITEN BOK 

I 2008 satte Andersen i gang med et langsiktig prosjekt. Han 

hadde allerede samlet inn mye informasjon i forbindelse med en 

bok han hadde skrevet tidligere, og han forteller at han i utgangs - 

punktet hadde sett for seg å skrive en liten bok: 

- Jeg hadde nylig laget en bok som het «Bilder fra Lørenskog», 

der jeg hadde innhentet mye stoff og bilder fra Losby som jeg 

ikke fikk plass til. Jeg har et spesielt forhold til Losby, og ville 

gjerne bruke det et sted. Jeg tok derfor kontakt med Fjellheim, 

for å høre om de kunne være interessert i en liten bok på 50-60 

sider. Jeg tenkte at jeg kunne lage den i full fart på et par, tre 

uker, sier Andersen. 

Men Fjellheim sine ambisjoner var litt større enn det. 

- Per sa: Gjerne, men vi vil ikke ha en liten bok, vi vil ha selve 

historien. Min idé var liten. Pers idé var stor. Og resultatet ser 

du her i dag, en stor tykk bok på nesten 400 sider! Jeg hadde 

aldri trodd at prosjektet skulle vokse seg så stort. Men det har 

vært et morsomt bokprosjekt, sier Andersen med et smil. 

SPENNENDE STORHETSTID 

Han har spesielt satt pris på å skrive om storhetstiden til godset 

– fra tiden rundt 1890 til 1918. Det finnes mye dokumentasjon 

og bilder fra elgjaktene, nyttårsfeiringene, festene, celebritetene 

og besøkene av rikfolket fra Kristiania. 

- Jeg synes det var spennende å skrive om denne tiden på grunn 

av hvor storslått det var. Kongen som var her støtt og stadig, og 

prosesjonene av hester som gikk mellom Lørenskog stasjon og 

godset når aristokratiet kom til selskap. Da sto lokalbefolkningen 

langs veien og så på mens de prustende hestene dundret forbi 

med finfolket bak i sleder eller vogner, sier Andersen. 

46

Men han var også opptatt av perioden på 1980- og 1990-tallet, da kampen 

for å få gjøre Losby Gods om til hotell og golfbane sto på som verst. 

- Det å ha alle kildene tilgjengelig var morsomt. Her kunne jeg spørre og få 

svar på alt jeg lurte på. Det var en intens kamp for å få bygge om godset, og 

det var mange tøffe tak på den tiden. Det har blitt et spennende kapittel, sier 

han. 

I tillegg til Andersen ble også historiker Torkel Rønhold Bråthen koblet på 

bokprosjektet, for å skrive kapitlet «Slektshistoriske nedtegnelser om Losbys 

eiere», et kapittel som tar for seg eierne fra 1500-tallet og frem til nå. 

Boken selges i Norli bokhandel på Triaden, Lørenskog. Den kan også kjøpes 

i resepsjonen på Losby Gods eller Quality Hotel Olavsgaard, via losbygods.no 

eller ved å sende en epost til losby.gods@losbygods.no. 

FORFATTEREN: Rune Andersen har arbeidet 

som journalist og redaksjonell leder i blant annet 

NRK, Dagbladet, Arbeiderbladet og Akershus 

Arbeiderblad/Romerikes Blad. Som frilanser har 

han vært redaktør for flere fagblader og skrevet 

15 bøker. Er kåret til Årets frilanser. Født og 

oppvokst i Lørenskog. Mer om Rune Andersen 

på www.ordbua.no 

47

Gods&Golf_2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?