29.02.2016 Views

Gods&Golf_2015

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

- Et magasin for Losby Gods<br />

Giovanni Negro<br />

Med vin i hjertet<br />

Norsk Damegolf<br />

Norges neste stjerne!<br />

Husøk på Losby Gods:<br />

Et fargerikt<br />

fellesskap<br />

Nico Widerberg<br />

Hjemkomst<br />

To generasjoner<br />

gartnere ved Losby Gods<br />

Losby <strong>Golf</strong>klubb 20-års jubileumsfeiring<br />

Arkitekten:<br />

- Et av de morsomste prosjektene<br />

jeg har vært med på


GØY MED TERRENG: Leder for Lørenskog Cykleklubb,<br />

Lars Kjelling, og styremedlem i klubben, Erik Liland,<br />

synes losbymarka er verdens beste treningsområde.<br />

Les mer om Lørenskog Cykleklubb på side 34-35.<br />

2


Leder<br />

”Den som har foretatt en reise,<br />

har en historie å fortelle”<br />

I år, som de seks foregående år, publiserer vi vårt eget magasin, «Gods og <strong>Golf</strong>».<br />

Det er et magasin vi har blitt glad i og er veldig stolte av.<br />

Gjennom hele året tenker vi godt gjennom hvilke historier<br />

vi skal videreformidle og dokumentere gjennom magasinet.<br />

Dette gjør også at sansene skjerpes og at vi blir mer oppmerk -<br />

som på alle de menneskene vi møter og de opplevelsene vi<br />

har gjennom et år. Det er en flott måte å videreføre historien<br />

til Losby Gods og Losbydalen, fordi også vi en vakker dag vil<br />

være fra «gamle dager», og våre historier vil leve videre gjennom<br />

tekstene og bildene i disse magasinene.<br />

Siden vi lanserte alle magasinene digitalt på vår hjemmeside<br />

i juli 2013, har hundrevis av personer vært innom og lest<br />

disse. Slik lever hvert enkelt magasin videre og kan bli lest av<br />

mange flere i lang tid fremover.<br />

I årets utgave er vi stolte av å kunne presentere et interessant<br />

dybdeintervju med den anerkjente arkitekten Fredrik Torp<br />

som har tegnet det «moderne Losby Gods» som ble bygget i<br />

1999. Han beskriver den kanskje ukjente og intense prosessen<br />

det var å komme frem til dagens arkitektur.<br />

Vi har også vært i Piemonte i Italia og møtt familien Negros<br />

overhode, Giovanni Negro. Han har hatt en stor betydning<br />

for vinproduksjonen i området og har fått en egen sterk<br />

forbindelse med Losby Gods.<br />

Tidenes største kunstprosjekt i Losbydalen har blitt avduket.<br />

Nicolaus Widerberg er den kjente kunstneren som står bak,<br />

og det praktfulle mesterverket som preger godshagen og<br />

golfbanen heter «Hjemkomst».<br />

Vi har møtt den spennende og fargerike gjengen som står<br />

for alt renhold på godset, vi har truffet den nye superstjerna<br />

på Losby <strong>Golf</strong>, Karoline Lund, og ikke minst så har vi fått<br />

være tilstede da gartner Tormod på godset fikk møte Gerd,<br />

som stelte hagen til selveste godsfruen, Fru Boeck. Det var<br />

et intenst og gledelig møte, hvor historier om hagen og<br />

plantene kommer til å ha stor betydning for hvordan den<br />

engelske hagen vil gjenreise seg og bli en del av hverdagen<br />

her på Losby igjen.<br />

Dette er bare noen av de fascinerende historiene i årets<br />

magasin!<br />

”Etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette<br />

magasinet, håper vi at også du vil ha en historie<br />

å fortelle…”<br />

Med vennlig hilsen<br />

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør<br />

Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

i n n h o l d<br />

PÅ FORSIDEN: Gartnere på Losby<br />

FOTO: Hanne Kristine Fjellheim<br />

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim<br />

UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as<br />

TRYKK: X-Idé AS<br />

Arkitekten:<br />

– Et av de morsomste prosjektene<br />

jeg har vært med på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4<br />

– Se opp for Norges neste<br />

stjerne! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />

Gartnerne på Losby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10<br />

Stamgjesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13<br />

Et fargerikt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />

Battle of the Winemakers . . . . . . . . . . . . . . 18<br />

Losby Gods<br />

– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 20<br />

Med vin i hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26<br />

Hvitvinsdruen ingen ville ha 31<br />

Vellykket jubileumsfeiring! . . . . . . . . . . . 31<br />

Med Losbydalen som lekeplass . . . 34<br />

Hjemkomst – en hyllest til<br />

kulturlandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40<br />

Endelig elg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44<br />

Historien endelig samlet<br />

mellom to permer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46<br />

3


ARKITEKT FREDRIK TORP:<br />

- Et av de morsomste<br />

prosjektene jeg har<br />

vært med på<br />

Arkitekten som tegnet «nye» Losby Gods stormet i sinne ut av sitt første<br />

møte med byggherrene. I dag ser han tilbake på kranglene om Losby<br />

Gods med latter og forkjærlighet.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

- Sjelden har jeg vært med på et prosjekt med så mye følelser, sier<br />

Fredrik Torp.<br />

I dag er det en hjertelig tone mellom arkitekten og Losby-eierne<br />

Carl Frode og Per Fjellheim, og når de ser tilbake på prosessen<br />

frem til dagens bygg er det med mye humør. For det var en lang<br />

og kronglete vei, og byggherrer og arkitekt måtte ta mange<br />

«fighter» før de endte på dagens resultat.<br />

- Ja, du kan tenke deg. Der hadde jeg akkurat vunnet en arkitekt -<br />

konkurranse med mitt firma Telje-Torp-Aasen, og i første møtet<br />

sa Fjellheim-brødrene at det bare var å kvitte meg med det jeg<br />

hadde laget og begynne på nytt. De sa de ville bygge «Norges<br />

første sveitserstilhotell i moderne tid». Da sa jeg «ikke faen»,<br />

reiste meg og gikk, sier Torp og ler.<br />

Den spreke arkitekten har rundet 77 år, men er kvikk i både<br />

språk og væremåte. Han forteller om prosessen som foregikk<br />

for nesten 20 år siden som det var i går. For veien til Losby<br />

Gods slik det fremstår i dag var en spenstig en, der arkitekt og<br />

utbyggere slett ikke var enige. Men hvordan hadde det seg at<br />

Fjellheim-brødrene valgte å satse på en arkitekt de ikke ville ha<br />

tegningene til?<br />

TRE TEMAER<br />

For å gjøre en lang historie kort: Lørenskog kommune initierte<br />

på midten av nittitallet en arkitektkonkurranse i samarbeid med<br />

Fjellheim-familien, i tillegg til andre aktører som hadde interesser<br />

og oppfatninger om hva Losby skulle bli. Det var ennå ikke<br />

avklart fra kommunens side hvorvidt Fjellheim-familien skulle få<br />

konsesjon til å bygge hotell og golfbane, men da fire av fem<br />

arkitektkontorer i konkurransen anbefalte en slik løsning, var<br />

veien til tillatelse kort.<br />

Av alle fem bidragene som kom inn var det Telje-Torp-Aasens<br />

bidrag som skilte seg ut, med sitt tema basert på tre temaer:<br />

Besøksgården, der også turinteressene til lokalbefolkningen ble<br />

ivaretatt, samt hotell og golf.<br />

- Da vi bestemte oss for å sende inn et bidrag til konkurransen,<br />

kjørte jeg ut hit til Losby for å se på bygget og området. Og jeg<br />

må si… jeg ble slått i bakken av hvor vakkert det er her. Losbydalen<br />

er nesten som et Shangri-La! Og da slo det meg: skal vi<br />

sende inn et forslag om å bygge her ute, så vil jeg sørge for å lage<br />

minst mulig fotavtrykk. Vi måtte ødelegge minst mulig – det ble<br />

min bærebjelke. Så satte jeg meg ned og skrev mye om mine<br />

indre tanker om prosjektet. Og jeg tror et var det vi vant på, vår<br />

pragmatikk, og tanken om å anonymisere det mest mulig, sier<br />

Torp.<br />

EN PORT INN I ØSTMARKA<br />

Kommunen var også svært fornøyd med denne løsningen.<br />

Mange var redde for at hotell og golf ikke ville tiltrekke seg<br />

lokalbefolkningen, og at man dermed «lukket» området for en<br />

mindre gruppe mennesker. Telje-Torp-Aasen sørget for å legge til<br />

rette for lokalbefolkningen ved å lage besøksgård, og gode<br />

turveier i området til golfbanen og hotellet.<br />

- Jeg synes det var spennende at vi skulle få liv i de gamle driftsbygningene,<br />

og vi jobbet mye med blant annet jordbrukskyndige<br />

for å se hvordan vi kunne tilrettelegge for en rekke husdyr. En<br />

åpen gård ville bli en port inn i marka for lokalbefolkningen. Da<br />

var det også viktig at vi tilrettela for gode turveier, og turgåerne<br />

skulle få lov å gå både i og rundt golfbanen, sier Torp.<br />

Den tredje pilaren i Telje-Torp-Aasens forslag omhandlet selve<br />

hotell- og golfdriften. Forslaget deres var først og fremst en<br />

møysommelig restaurering av det falleferdige gamlegodset, og<br />

arkitektkontoret ønsket å bygge en stor rød trelåve på andre<br />

siden av kjerreveien som gikk forbi godset (veien gikk ganske<br />

nøyaktig der resepsjonen ligger i dag). Torp ville ha en glassgang<br />

i andre etasje som gikk over veien fra godset til låven.<br />

Men det ville ikke Fjellheim-brødrene ha noe av. De mente at<br />

dersom man kom som hotellgjest til et gods, som kom man for<br />

å bo på et gods, ikke en låve. Men i arkitektkretser er det å bygge<br />

i en stil som reflekterer samtiden viktig – og det å kopiere en<br />

«gammel» stil anses ikke som god tone.<br />

4


5<br />

TØFFE TAK: Fredrik Torp er arkitekten<br />

bak den nye delen av Losby Gods. Men det<br />

var en lang prosess å bli enige om hvordan<br />

bygget skulle se ut.


KRANGLET SÅ BUSTA FØYK<br />

- Det var dette som førte til vår første store opphetede diskusjon.<br />

Det å bygge noe som skal se ut som om det er gammelt – ja, det<br />

var en av mine største kameler å svelge. Dersom vi skulle bygge<br />

på godset i samme stil, ville jeg i alle fall at det skulle være et tydelig<br />

skille mellom det gamle og det nye. For eksempel synes jeg<br />

de to byggene kunne vært malt i henholdsvis grått og hvitt – og<br />

det burde vært glass mellom det gamle og det nye. Slik kunne vi<br />

ha fått vist frem de gamle flotte tømmerveggene mot det nye<br />

bygget, sier Torp.<br />

Men det var behov for en stor spisesal i den gamle delen av godset,<br />

og dermed måtte arkitekten «skjøte» på den gamle delen for<br />

å få plass, i stedet for å få vist frem tømmerveggene. Det falt ikke<br />

i god jord.<br />

- Fjellheimene og jeg vi kranglet så busta føyk, og jeg skal ikke<br />

legge skjul på at prosessen til tider var tøff. Men vi ble fort venner,<br />

og vi har klart å respektere hverandres meninger – selv om<br />

vi har vært uenige. Jeg har blitt veldig glad i gutta, og jeg er full<br />

av beundring for den jobben de har gjort for Losby. Og det er<br />

den beundringen som gjorde at jeg aldri ga opp på dette prosjektet,<br />

for jeg ville virkelig at de skulle få det til – selv om det betydde<br />

at jeg måtte svelge noen kameler, sier Torp og smiler.<br />

Han roser også entreprenøren Realbygg for innsatsen og fokuset<br />

på kvalitet underveis.<br />

ET SJELDENT MORSOMT PROSJEKT<br />

- Som arkitekt støter du på fryktelig mange kjønnsløse prosjekter.<br />

Du får beskjed om å bygge et kostnadseffektivt hotell eller<br />

kontorbygg på 13 000 kvadratmeter, også bare gjør du det,<br />

uten ånd. Slik var ikke Losby-prosjektet. Her var det følelser,<br />

diskusjon, gråt og latter. Visjoner, ideer og kamp for det man<br />

trodde på. Det var fryktelig morsomt å være en del av. Men jeg<br />

måtte som tidligere nevnt flytte meg mange skritt – og jeg anses<br />

som en råtass etter å ha vært arkitekt i 40 år. Jeg er ikke vant til<br />

å gi meg! Men jeg måtte gjøre som min svigermor pleide å si.:<br />

«Du får ta deg en kort ergrelse», sier Torp og legger til at det til<br />

syvende og sist ble et heidundrende flott bygg.<br />

Den nye delen av Losby Gods har likevel mange visuelle<br />

forskjeller som skiller det fra den gamle delen. Blant annet har<br />

taksteinen forskjellig farge, trepanelet og vinduenes innramming<br />

er annerledes enn på bygget fra 1850, det er store glassvegger<br />

og et «utsiktstårn» på toppen av den nye delen.<br />

ET YNDET STED FOR LOKALBEFOLKNINGEN<br />

Når Torp besøker Losby i dag er han stolt av hva stedet har blitt,<br />

ikke minst for lokalbefolkningen. Mange i kommunen var<br />

bekymret for at golfbanen ville gjøre det vanskeligere for de<br />

lokale å komme seg ut i naturen, men i dag har det vist seg at<br />

det var fullstendig ubegrunnet. Det har aldri vært så mange<br />

turgåere og høyt aktivitetsnivå i Losbydalen som det er i dag.<br />

I tillegg har hotellet også blitt et yndet sted for lokalbefolkningen.<br />

De store hendelsene i livet, som bryllup og konfirmasjon,<br />

feires gjerne på Losby Gods.<br />

Kort tid etter at hotellet og banen åpnet i 1999, åpnet også<br />

besøksgården. Låven tilhører Losby Bruk, men leies i dag av<br />

Lørenskog kommune som drifter gården. Hver eneste helg<br />

valfarter familier til besøksgården som har en rekke husdyr. Om<br />

vinteren er det flotte akebakker, og om sommeren er det utleie<br />

av kanoer.<br />

- Det at bygda har blitt stolt av stedet, og at de trykker Losby til<br />

sitt bryst enda mer nå enn før, det er jeg veldig glad for. Det var<br />

en kronglete reise til endelig resultat, men det var en flott reise.<br />

Utvilsomt et av de morsomste prosjektene jeg har vært med på<br />

i hele min lange karriere, avslutter Torp med et smil.<br />

MOTTOK MEDALJE: Fredrik Torp<br />

har en lang karriere bak seg, og har<br />

blant annet mottatt Kongens<br />

fortjenestemedalje i gull for sitt<br />

bidrag til norsk arkitektur.<br />

6


NATURSKJØNT: Losby Gods slik det fremstår fra hagen foran sydfløyen. Den gamle delen av godset kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Hans Klavestad.<br />

VISER VEI: Fredrik Torp viser hvor<br />

den gamle kjerreveien som gikk forbi<br />

godset var. I dag er den nye delen<br />

bygget over det som en gang var veien.<br />

Telje-Torp-Aasen<br />

Arkitektkontoret ble etablert i 1964 av grunnleggerne Are Telje (1936–),<br />

Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). Da den siste av de tre<br />

opprinnelige partnerne gikk av med pensjon i 2007, endret firmaet<br />

navn til LMR arkitektur.<br />

I 2005 fikk Torp og Telje tildelt kongens fortjenestemedalje i gull.<br />

FORSLAGET: Det originale forslaget til<br />

Fredrik Torp vant ham arkitektkonkurransen.<br />

Forslaget inneholdt en stor rød trelåve på<br />

andre siden av kjerreveien som gikk forbi<br />

godset, men han måtte senere tegne bygget<br />

på nytt.<br />

Mest kjente bygg av Telje-Torp-Aasen:<br />

Beitostølen helsesportsenter (1970)<br />

Politihuset i Oslo, Grønlandsleiret 44 (1977)<br />

Soria Moria konferansesenter, Voksenkollveien 60 (1983)<br />

Reguleringsplan for Aker brygge (1984)<br />

Terminalbygget på Aker brygge, Stranden 1 (1986)<br />

Fyrstikktorget, ombygging/nybygg av Nitedals Tændstikfabrik (1986–91)<br />

Universitetsbiblioteket i Oslo (Blindern) (1998)<br />

Tilbygg og rehabilitering av Losby Gods (1999)<br />

Ombygging av Vestbanen i Oslo til Nobels fredssenter (2005)<br />

Ombygging av Villa Grande til Holocaustsenteret (2005)<br />

7


NORSK DAMEGOLF<br />

– Se opp for<br />

Norges neste<br />

stjerne!<br />

Losby <strong>Golf</strong>klubbs Karoline Lund er bare 15 år gammel, men alle<br />

som har sett henne spille er klare i sin sak: denne jenta kommer til<br />

å nå langt.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.<br />

- Karolines fokus, dedikasjon, arbeidsmoral og målrettede<br />

holdning skiller henne veldig fra alle de andre jentene jeg har<br />

jobbet med. Det inkluderer en Ladies European Tour-spiller,<br />

sier treneren hennes gjennom de siste to årene, Mark Davies.<br />

- Jeg har lyst til å gå på Wang toppidrettsgymnas til høsten,<br />

og så får vi se. Uansett vil jeg dra til USA, enten om jeg går<br />

på college der eller ikke. Jeg vil være i et land der jeg kan spille<br />

golf hele tiden, sesongen er altfor kort her i Norge, sier hun.<br />

I 2014 var Karoline ryggskadet mesteparten av sesongen,<br />

men spilte fem av ni turneringer på Titleist Tour. Av disse fem<br />

vant hun fire, og kom på syvende i den femte. Med dette vant<br />

hun overlegent Titleist Tour sammenlagt. I tillegg vant hun<br />

den ene turneringen hun stilte opp i på Norgescup. De fleste<br />

av Karolines motstandere er også eldre enn<br />

henne – klassen er for jenter opp til 19 år.<br />

HELL I UHELL MED RYGGSKADE<br />

15-åringen fra Ammerud er fornøyd med<br />

innsatsen, og legger ikke skjul på at hun har<br />

ambisjoner:<br />

- Jeg vil gå hele veien. Jeg har helt klart høye ambisjoner, men<br />

jeg er også villig til å legge ned arbeidet som kreves. Det blir<br />

ikke så mye hviledager. Jeg trener hver eneste dag – og på<br />

sommeren trener jeg hele dagen, hver eneste dag. Det er det<br />

som må til for å bli best, så enkelt er det, sier Karoline.<br />

I 2014 ble var det dog treningen som sørget for at sesongen<br />

fikk en liten knekk. Ryggen hennes ble overbelastet på grunn<br />

av mengden styrketrening, og hun måtte derfor trappe ned<br />

litt. Men det skulle vise seg at sykdomsperioden gjorde Karoline<br />

godt.<br />

- Det var litt hell i uhell, egentlig. På grunn av ryggen min<br />

kunne jeg kun trene på ting som ikke var belastende, og da<br />

ble det veldig mye chipping og putting. Jeg trente faktisk så<br />

mye på det at da jeg kom tilbake i turneringer merket jeg en<br />

stor forbedring i spillet mitt, sier hun.<br />

VIL TIL USA<br />

Som et resultat av hennes dominans i nasjonale turneringer<br />

tildelte Norges <strong>Golf</strong>forbund Karoline årets juniorstipend for<br />

jenter. Nå er målet til 15-åringen å gå på toppidrettsgymnas<br />

før USA venter.<br />

Det er det som må<br />

til for å bli best,<br />

så enkelt er det.<br />

SPILLER INTERNASJONALT NESTE ÅR<br />

Treneren Mark Davies ved Losby <strong>Golf</strong>klubb sier at det er<br />

mye jobb som skal til for å bli best, men at indikasjonene er<br />

der.<br />

- Jeg minner henne stadig på hva som må til,<br />

og de tingene hun må gjøre daglig, ukentlig,<br />

månedlig og årlig for å nå drømmen. Hun har<br />

oppnådd mye i ung alder, men det blir spennende<br />

til neste år. Da skal hun spille internasjonalt<br />

for Norge. Da blir konkurransen<br />

større. Jeg tror hun har mange utfordringer<br />

foran seg, men samtidig tror jeg at med rett trening, rådgivning<br />

og helhetlig fokus kan hun oppnå store ting innen<br />

denne sporten, sier han med et smil.<br />

8


9<br />

SUPERTALENT: Karoline Lund<br />

har høye ambisjoner for fremtiden.


Gartnerne på Losby<br />

Gerd Olsen (79) og Tormod Gustavsen (58) hadde<br />

aldri møtt hverandre før. Men de hadde allerede et<br />

spesielt bånd mellom seg – de er to generasjoner<br />

gartnere ved Losby Gods.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim<br />

- Her var den, akkurat her. Den var malt<br />

grønn, sier Gerd og peker mot gresset der<br />

det en gang sto en staselig port.<br />

Tormod ser forbauset ut.<br />

– Er du sikker? Det var jo absolutt interessant…,<br />

sier han og klør seg på haka<br />

mens et smil brer seg om munnen.<br />

MYE Å PRATE OM<br />

De to har akkurat møttes for aller første<br />

gang, på toppen av det lille vannfallet ved<br />

innkjøringen til hovedinngangen. Planen<br />

er at de skal fotograferes ved det lille vannet<br />

der oppe, men før man vet ordet av det har<br />

de to forvunnet inn i et buskas, og man kan<br />

høre dem skravle hjertelig der inne.<br />

– Her var det masse iris, blå iris. Åh, de var<br />

så vakre! Jeg husker det som det var i går.<br />

– Hva med her, var det her gressgangen<br />

gikk?<br />

– Nei, det var lenger bort. Det var roser<br />

langs hele veien.<br />

– Her tenker jeg at vi skal plante peoner.<br />

Den barlinden på pynten, den må være<br />

ganske gammel, eller hva?<br />

– Spireaen har jo spredd seg over alt.<br />

Også liljekonvall da!<br />

Det er ikke tvil om at de to allerede koser<br />

seg i hverandres selskap, og de har mye å<br />

prate om. Tormod jobber for tiden med å<br />

restaurere den gamle hagen på kollen<br />

tilbake til fordums storhet. I Losby Gods’<br />

glansdager, på begynnelsen av 1900-tallet,<br />

anla godseierparet en engelsk landskapshagehage<br />

på toppen - komplett med<br />

et lite fossefall som rant ned mot østfløyen<br />

av bygget. I mange år ble denne<br />

hagen holdt i nydelig og perfekt stand,<br />

blant annet av Gerd.<br />

BEGYNTE SOM KONFIRMANT<br />

For 65 år siden, i 1950, begynte Gerd å<br />

jobbe i hagen for godseierinnen Kathrine<br />

Boeck. Da hadde hun akkurat konfirmert<br />

seg, og voksenlivet kunne begynne. Gerd<br />

var fra husmannsplassen Møllerenga rett<br />

nede i veien, og sammen med tre andre<br />

jenter begynte hun å jobbe i hagen.<br />

– Men vi kjente jo hagen godt selv før jeg<br />

ble konfirmert. Vi hadde hjulpet til<br />

allerede som barn med å rake og lignende.<br />

Så fikk vi en slant lommepenger<br />

for hjelpen, sier Gerd og smiler av minnet.<br />

Vår, sommer og høst i nesten 30 år ble<br />

Gerd værende ved godset, bare avløst av<br />

tre barnefødsler. Det vil si at hun ble<br />

værende også i mange år etter at fruen<br />

hadde gått bort, ettersom arvingene til<br />

godseierinnen sørget for at området ble<br />

holdt i hevd. Men at hun var en gartner,<br />

det vil hun ikke høre på:<br />

- Nei, jeg var hjelp i hagen. Jeg hadde ikke<br />

noen gartnertittel på den tiden, sier Gerd.<br />

Selv om det nå har gått like mange år<br />

siden hun jobbet på godset, er 79-åringen<br />

sprek som få. Hun husker godt hvilke<br />

blomster og busker som var plantet i<br />

hagen, noe Tormod sier er til stor glede:<br />

– Da vi bestemte oss for å anlegge den<br />

engelske hagen på nytt igjen har vi gjort<br />

det litt steg for steg. Vi har ikke noen<br />

bilder av hagen, så jeg har improvisert underveis.<br />

Det å treffe Gerd er jo fantastisk!<br />

RODODENDRON: Gerd Olsen og Tormod Gustavsen deler erfaringer over rododendronen<br />

som har vært i hagen siden Kathrine Boecks tid.<br />

10


11<br />

BROBYGGER: Gerd Olsens kunnskap om hagen<br />

fra Kathrine Boecks tid har fungert som en<br />

brobygger fra gamle til nye dager. Her er de på<br />

broen over vannspeilet som Tormod Gustavsen<br />

har vært primus motor for å skape.


SPENNENDE NYKOMLINGER: Også mange<br />

nye blomsterarter har funnet sin plass på Losby Gods<br />

siden fruens tid.<br />

UTVEKSLER ERFARINGER: Tormod Gustavsen jobber for tiden med å restaurere den<br />

gamle hagen på kollen tilbake til fordums storhet, og Gerd Olsen husker godt slik det var<br />

da fruen fortsatt levde.<br />

ENGELSK HAGE: Dette bildet er tatt av den engelske landsapshagen mens fruen fortsatt levde. Det lille stabburet ligger fortsatt på kollen, men har nå på<br />

ny fått selskap av et vannfall. Det gamle vannfallet lå ikke der hvor det nye er anlagt, men rant ned mot østfløyen av godset.<br />

På grunn av hennes gode hukommelse kan vi få et riktigere bilde<br />

av hvordan hagen så ut i gamle dager, sier Tormod.<br />

GERIATRILEGE VED ULLEVÅL<br />

Også Tormod har en spennende historie. 58-åringen har nemlig<br />

ikke alltid jobbet som gartner. Han arbeidet mange år som<br />

geriatrilege ved Ullevål sykehus, før trangen om å komme seg ut<br />

i frisk luft ble for sterk. Han tok agronomutdannelse, og de siste<br />

12 årene har han vært på Losby. For dem som er her ofte er<br />

pickupen til Tormod et kjent syn. I sommerhalvåret liker han<br />

seg aller best når han er på jobb, og du ser ham ofte sent på<br />

kveld mens han jobber i hagen.<br />

– Jeg har så langt holdt på i seks sesonger med den engelske<br />

hagen og det lille fossefallet. Det har vært spesielt viktig å få til<br />

et naturlig løp for vannet ned fjellsiden, og en naturlig avgrensning<br />

av vannspeilet på toppen. Atskillige kubikkmeter jord og<br />

stein er gravd ut, og det har kommet til nytte som jordsmonn for<br />

ny beplantning og byggestein for murene som avgrenser dam<br />

og vannfall. Graveredskapene har vært alt fra minigraver til skje,<br />

sier Tormod.<br />

I 2014 ble dammen endelig fylt opp, og Losbys gjester kan nyte<br />

synet av fossefallet.<br />

– Det var en stor glede og lettelse å ha kommet så langt. Tunge<br />

tak og verkende rygg og muskler, det går fort i glemmeboka da,<br />

sier han.<br />

EN ATTRAKSJON<br />

Planen er at den engelske hagen med tid skal bli en attraksjon<br />

på Losby. En landskapshage med vannspeil, vannfall, en gressgang<br />

med roser til den hvitmalte broen og nydelige blomster vil<br />

skape en fargerik oase ved siden av godset.<br />

– Men nå som jeg har truffet Gerd kan det nok hende at jeg må<br />

ringe henne med jevne mellomrom for å spørre og grave litt.<br />

Hun er jo mitt nye leksikon, smiler Tormod og skotter bort på<br />

sin forgjenger.<br />

12


Stamgjesten<br />

Ikke alle stamgjester er som Anne Hedquist – med julegaver fra selveste godseierinne Kathrine Boeck stående på hylla hjemme.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Anne Hedquist og hennes familie er fast inventar på Losby Gods flere ganger<br />

i året. Hver 17. mai stiller de mannsterke og fyller en hel spisesal med familien<br />

– i et aldersspenn fra 3 år til 92. Annes datter Kristin giftet seg på Losby, konfirmasjonen<br />

for hennes eldste barnebarn ble holdt her, og svigersønnen holder<br />

jevnlig golfarrangementer på banen. I tillegg kommer feiringer av bryllupsdager,<br />

julelunsjer og en gåtur med innlagt besøk i golfkafeen i ny og ne.<br />

- Ja, jeg var jo egentlig svært uenig i at de skulle bygge ut godset og lage golfbane<br />

her ute. Jeg er jo herfra og synes Losbydalen var vakker som den var. Men<br />

man kan forandre mening - kan man ikke?, sier Anne og ler.<br />

BEKYMRINGSLØST LIV<br />

Anne jobbet i administrasjonen til Norsk Medisinaldepot i mange år, og brukte<br />

Losby Gods og søsterhotellet Quality Hotel Olavsgaard mye til kurs og konferanser.<br />

Nå er hun pensjonert – og bruker godset flittig som privatperson.<br />

- Jeg har vel et litt spesielt forhold til godset, ettersom jeg tilbrakte de 20 første<br />

årene av livet mitt bare et steinkast herfra, sier hun.<br />

Hun vokste opp i det første huset på venstre hånd før man kommer til stallen, i<br />

funksjonærboligen. Hennes far kom til Losby som skogsarbeider da han var 18 år<br />

og jobbet seg opp til å bli gårdsbestyrer. Sammen med mor, far, tvillingbror og to eldre<br />

søsken hadde Anne en lykkelig barndom i Losbydalen på førti- og femtitallet.<br />

- Å vokse opp her med en så fri barndom, det var helt fantastisk. Vi var mange unger<br />

som fant på mye moro sammen, vi var på tur i skog og mark, gikk på ski og skøyter,<br />

spilte ball og kastet på stikka. Det var en bekymringsløs tid, sier hun.<br />

STASELIG GODSEIERINNE<br />

I likhet med så mange andre som vokste opp i Losbydalen under godseierinnen<br />

Kathrine Boeck, forteller Anne at det var et enkelt liv, men at alle, både de som<br />

administrerte gården og husmennene, fikk det de trengte. Tre liter melk hver<br />

dag, kjøtt fra jakta om høsten, poteter og en liten jordlapp. I tillegg hadde Annes<br />

familie noen høner og en gris.<br />

- Det var ikke overflod av noe, men det var nok til oss alle, og det var et trygt<br />

og godt sted å bo. Godseierinnen Fru Boeck husker jeg for øvrig svært godt.<br />

Som liten jente synes jeg hun var utrolig staselig å se på, selv om hun var gammel.<br />

Alltid uklanderlig kledd i lange, nydelige kjoler, med snirklete hår og lange<br />

perleøredobber, sier Anne.<br />

OFTE PÅ BESØK: Anne Hedquist vokste opp i nærområdet til godset.<br />

Til jul delte godseierinnen rundhåndet ut gaver til barna og Anne har til den dag i<br />

dag tatt godt vare på gavene. Hun viser frem en liten porselenshund og en kaninvase.<br />

Også til 17. mai ble det gjort stas på de små. På slutten av barnetoget, foran hoved -<br />

inngangen til det gamle huset, fikk barna synge til fru Boeck som sto på trappen.<br />

- Jeg husker det så godt. Hun kom gående ned trappen i sin lange kjole, og sto<br />

der mens vi sang nasjonalsangen. Åh, hun var så flott! Etterpå fikk vi boller og<br />

brus av kokka, frøken Kolstad, sier Anne.<br />

LAGER NYE MINNER MED BARN OG BARNEBARN<br />

60 år senere ser Losbydalen ganske annerledes ut, men Anne og familien har<br />

funnet en ny kjærlighet for dalen og godset. Og naturen, som hun synes var perfekt<br />

i utgangspunktet – den er fortsatt perfekt, bare på en annen måte.<br />

- Når du kommer gående fra Sørlihavna og du ser Losbydalen åpner seg, da må<br />

jeg si jeg synes det er spesielt vakkert. Både natur og bygninger blir så godt tatt<br />

vare på, og det flotteste er at stedet utvikler seg. Akkurat som med oss som er<br />

født og oppvokst her, og lager nye minner i Losbydalen med våre barn og<br />

barnebarn, avslutter Anne.<br />

PORSELEN: De vakre porselensgjenstandene fra godseierinne Kathrine Boeck var<br />

flotte gaver å få for ei lita jente.<br />

13


HUSØK PÅ LOSBY GODS:<br />

Et fargerikt<br />

fellesskap<br />

14


Da husøkavdelingen på Losby Gods skulle arrangere julebordet for resten av hotellet var de<br />

ikke i tvil om hva temaet skulle være – en reise jorda rundt!<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.<br />

18 medarbeiderne i avdelingen<br />

er nemlig bare tre av dem norske.<br />

-Avde<br />

Resten har bakgrunn fra hele verden,<br />

med det resultat at det er mange språk, kulturer og<br />

religioner som skal jobbe side om side. Det gjør arbeidsplassen<br />

ekstra spennende, for tel ler hus økonom<br />

Berit Rimstad.<br />

- Vi er utrolig heldige som har så mange nasjonaliteter<br />

samlet på en plass. Vi lærer av hverandre hver eneste<br />

dag, sier hun.<br />

Totalt 11 land er representert i avdelingen hennes;<br />

Pakistan, Sri Lanka, Filippinene, Vietnam, Irak,<br />

Romania, Bulgaria, Finland, Litauen, Albania og<br />

Norge.<br />

- Jobben min er naturligvis å få alle til å samarbeide<br />

så knirkefritt som mulig. Det er klart det er annerledes<br />

enn om det skulle vært 20 etniske nordmenn. Vi må<br />

rett og slett respektere hverandre på en litt annen måte<br />

når vi ikke har samme språk og kulturelle bakgrunn.<br />

Det er ikke enklere eller vanskeligere, men annerledes,<br />

sier hun.<br />

SOSIALE SAMMENKOMSTER<br />

For at det skal gå så lett som mulig har Rimstad innført<br />

noen kjøreregler, og spesielt temaet språk har vært<br />

viktig:<br />

- Jeg har satt det som et stort ønske for avdelingen at<br />

alle skal snakke norsk seg i mellom, siden flere av<br />

våre medarbeidere ikke snakker engelsk. Selv om det<br />

er to fra samme land som sitter ved siden av hverandre<br />

i pausen, så oppfordrer jeg dem til å snakke norsk.<br />

Det har med fellesskapet å gjøre at alle skal føle seg<br />

inkludert, sier hun.<br />

Det er ikke alltid lett, men medarbeiderne selv sier at<br />

de setter pris på den uskrevne regelen. Også fordi<br />

gjestene på Losby stort sett snakker norsk, og det er<br />

en god språkøvelse for de som ikke har så stort norsk<br />

vokabular. Og fellesskapsfølelsen har også kommet<br />

med, ikke bare som følge av dette, men også på grunn<br />

av alle de sosiale sammenkomstene avdelingen har<br />

utenfor jobb.<br />

- Det er nok spesielt viktig i vår avdeling at vi kjenner<br />

hverandre godt, nettopp på grunn av at vi har mange<br />

ulikheter. Samtidig er vi kanskje veldig like, likevel. Så<br />

vi møtes titt og ofte utenfor jobb, og spiser god mat<br />

og finner på ting sammen, sier Rimstad.<br />

FOKUS PÅ KVALITET<br />

Husøkavdelingen er ansvarlig for alt renhold, fra hotellrom<br />

og oppvask i restauranten, i tillegg til alle planter<br />

og blomster du ser på godset. Det er omfattende arbeid.<br />

Spesielt fordi Losby Gods har rundt 1000 kvadratmeter<br />

med antikviteter og interiør som må tas spesielt<br />

godt hånd om. To av medarbeiderne, Lena fra Finland<br />

og Le fra Vietnam, jobber 100 prosent med å ta vare<br />

på fellesarealene.<br />

SMIL OG LATTER: Denne glade gjengen sørger<br />

for at rommene og fellesarealene på Losby Gods<br />

holder en høy standard av renslighet.<br />

- De siste seks-syv årene har Lena tatt seg av kun den<br />

gamle delen. Hun har en utrolig viktig jobb med mye<br />

ansvar. Det krever mye spesialkunnskap for å holde<br />

alle de forskjellige blomstene og plantene i perfekt<br />

stand, og det kreves mye «attention to detail» med så<br />

mange forskjellige dekorasjons -<br />

elementer, sier Rimstad.<br />

For er det noe medarbeiderne<br />

i husøk setter høyt, er det<br />

kvalitet. Avdelingen har brukt<br />

mye tid sammen på å finne løsninger<br />

som gjør opplevelsen av<br />

hotellet best mulig for gjesten.<br />

I tillegg er Rimstad opptatt av<br />

å fortelle avdelingen at de gjør<br />

en av de viktigste jobbene på Losby.<br />

- Vi må rett og slett<br />

respektere hverandre på<br />

en litt annen måte når<br />

vi ikke har samme språk<br />

og kulturelle bakgrunn.<br />

- Hva skulle Losby gjort uten husøk? Dersom rommene<br />

ikke er rene er det ingen som har lyst til å besøke oss.<br />

Da er det ingen i restauranten heller, eller i konferanse -<br />

fasilitetene våre. Husøk er ekstremt viktig – og det<br />

snakker vi om ofte, sier hun og legger til at alle er<br />

veldig bevisste på at de jobber mot et felles mål:<br />

- At gjesten skal bli fornøyd, det er det aller viktigste<br />

for oss. Kanskje det er derfor at vi får det til, vi har alltid<br />

øynene på målet, sier husøkonomen.<br />

HUSØK HENTET INN MUSIKKORPS TIL<br />

JULEBORDET<br />

Tilbake til julebordet som ble nevnt innledningsvis - der<br />

temaet var en reise jorden rundt. Hvert år får en avdeling<br />

oppgaven med å arrangere julebordet for hele hotellet.<br />

Det er hard kniving om å komme opp med den beste<br />

temafesten, men festen som husøk arrangerte har levd<br />

lenge i minnet til de hotell ansatte.<br />

- Festen startet i ‘Norge’, der vi hadde på oss bunader<br />

og Lørenskog musikkorps spilte. Her fikk man utdelt<br />

pass, og da vi åpnet dørene til Meyersalen var alle<br />

bordene dekorert i stilen til alle de forskjellige landene<br />

husøk-gjengen kommer fra. Det var oppgaver underveis<br />

der man fikk stempel i passet<br />

for alle «landene» du besøkte, sier<br />

Rimstad.<br />

I midten var det en stor buffet med<br />

en jordklode – der all maten hadde<br />

blitt tilberedt av husøk-avdelingen<br />

selv. Det ble servert sushi, kurdisk,<br />

thai, norsk spekemat med flatbrød<br />

og mye mer.<br />

- Noen hevdet at det var den beste julebordsmaten de<br />

noen gang hadde fått. Alle i avdelingen hadde på seg sine<br />

respektive nasjonaldrakter, og de øvrige medarbeiderne<br />

ble også oppfordret til å komme i nasjonaldrakt. Det<br />

var en fantastisk fest, og en fest som definitivt viste<br />

hvor mye glede man kan få ut av å være et fargerikt<br />

felleskap, avslutter Rimstad med et smil.<br />

ANSVARLIG: Husøkonom Berit Rimstad.<br />

15


FINESSE: Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo (25) fra Filippinene synes det er ekstra gøy å varte opp suitene til romantiske anledninger.<br />

TO GODE VENNINNER MED SVÆRT<br />

FORSKJELLIG BAKGRUNN<br />

Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo<br />

(25) fra Filippinene har vært i Norge i henholdsvis to<br />

og tre år, og begynte i husøk-avdelingen på Losby<br />

Gods med bare to ukers mellomrom for to år siden.<br />

Claudia studerte i Romania, men hadde sommerjobber<br />

på hoteller i USA og Romania før hun kom til<br />

Norge. Nå bor hun på Fjellhamar i Lørenskog, nære<br />

Losby, og jobben på godset stortrives hun med.<br />

- Losby Gods er veldig annerledes enn de andre stedene<br />

jeg har jobbet på. Jeg tror det beste med stedet<br />

er at det er så mye sosialt, og at vi gjør så mye sammen.<br />

Det er en bra atmosfære, hvor jeg kjenner alle.<br />

I tillegg liker jeg kontakten vi har med gjestene. Faktisk<br />

synes jeg det er noe av det beste med jobben, så<br />

nå har både jeg og Elaine begynt å jobbe ekstra som<br />

servitører i helgene. Da får man en helt annen kontakt<br />

med gjestene, sier Claudia.<br />

NAOMI CAMPELL SOM GJEST<br />

De to jentene har blitt gode venninner etter at de<br />

begynte på Losby, og sees ofte på fritiden også. Elaine<br />

bor ikke langt unna Claudia og begge har lært seg<br />

norsk på rekordtid. Også Elaine stortrives med en<br />

jobb som skiller seg en del fra hennes tidligere<br />

arbeids plass.<br />

- Jeg jobbet på en svært luksuriøs cruisebåt som stort<br />

sett tok i mot russiske gjester. De betalte over en million<br />

kroner for å leie båten en uke! Blant annet var en<br />

av gjestene mine Naomi Campell, og til tross for<br />

skriveriene om henne så synes jeg hun var veldig snill.<br />

I seks år reiste jeg rundt i verden med denne båten,<br />

før jeg traff min norske ektemann i Asia og flyttet hit,<br />

sier hun og fortsetter:<br />

- Jeg synes Losby er et flott sted å jobbe, fordi det er<br />

interessant med mye historie. Og så setter jeg veldig<br />

pris på sjefene mine her, de er alle fine mennesker.<br />

LÆRER STADIG MER NORSK<br />

Claudia har også ambisjoner om å søke seg til<br />

hotellfagskolen med tid, så snart hun mestrer norsken<br />

helt perfekt.<br />

- Jeg snakker norsk hver dag på jobb, både med kolleger<br />

og gjester. Så jeg lærer hele tiden, avslutter hun<br />

med et smil.<br />

16


FRA SRI LANKA TIL HAMMERFEST<br />

“Yoga” Nallammah Mathiyaparanam (57)<br />

har jobbet på Losby Gods i nesten syv år,<br />

men kom fra Sri Lanka til Norge for over<br />

20 år siden.<br />

- Det første stedet vi kom til var Hammerfest<br />

i Finnmark. Der fikk vi jobb i fiskeindustrien,<br />

og det var en ganske stor overgang fra<br />

Sri Lanka kan du si, sier Yoga og ler.<br />

Hun mimrer om hvordan det var å ankom -<br />

me Hammerfest en vinterdag på nittitallet.<br />

- Det var mange tamiler som fikk jobb i<br />

Finnmark, men det var fryktelig, fryktelig<br />

kaldt for oss. Det husker jeg godt, sier hun.<br />

DISKER OPP MED BIRYANI<br />

Etter godt og vel tolv år i Finnmark flyttet<br />

hun og familien ned til Lørenskog. Hun har<br />

to barn, en sønn på 35 år og en datter på<br />

16 år.<br />

- Mannen min fikk jobb på Losby Gods, og<br />

ikke lenge etter fikk også jeg en stilling her.<br />

Nå har jeg vært her i mange år, og stortrives<br />

fortsatt. Jeg liker å være sammen med kollegene<br />

mine, og jeg synes det er bra at vi er<br />

så mange forskjellige nasjonaliteter, sier hun.<br />

Yoga setter pris på det sosiale livet husøkgjengen<br />

har på Losby, og de andre gleder<br />

seg når det er Yogas tur til å svinge seg ved<br />

grytene. Hun disker støtt og stadig opp den<br />

srilankiske retten Biryani.<br />

- Jeg er glad i å lage mat. Det setter både<br />

familien og kollegene pris på. Det går ofte i<br />

Biryani, vårruller og trekantsamosa, sier<br />

Yoga og smiler.<br />

MATMESTER: Yoga Mathiyaparamam (57)<br />

kom fra Sri Lanka for 20 år siden – og elsker<br />

å diske opp med fantastiske matretter fra<br />

hjemlandet for både kolleger og familie.<br />

VETERAN: Sivaneswaran Veeravagu fra<br />

Sri Lanka er en av de som har jobber<br />

lengst på Losby Gods.<br />

FRISKE BLOMSTER: Thanh Thi Bui fra<br />

Vietnam holder en rose som skal plasseres<br />

på rommet når det er ferdig rengjort.<br />

GAMLEGODSET: Lena Wikstrøm fra<br />

Finland er ansvarlig for renhold i hele den<br />

historiske delen.<br />

DETALJORIENTERT: Asta Grauslyte kommer fra<br />

Litauen og er opptatt av at alle detaljer blir tatt vare<br />

på.<br />

DREVEN: Farkhanda Jabeen fra Pakistan<br />

rer opp sengene på 1-2-3.<br />

17


Battle of the<br />

Winemakers<br />

Fire vinmakere, 120 gjester, og nesten 1500 glass med vin. Battle of the Winemakers er en kveld der vinfantaster får sine<br />

drømmer oppfylt.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

- Jeg har aldri hørt om at dette konseptet har blitt gjennomført før. Vi bare<br />

fikk en idé, også gjorde vi det! I tillegg ble det kanskje vårt mest vellykkede<br />

arrangement noensinne. Helt utrolig, sier Hege Svensson og ler hjertelig.<br />

Under apéritifen hadde alle vinmakerne sine egne «stands», der man kunne prøve -<br />

smake en rekke utvalgte viner, og diskutere dem med produsentene selv. I tillegg<br />

ble det servert aperitivo, med nydelige italienske skinker, salamier og tilbehør.<br />

Hun er sommelier og vinhandler hos importøren Palmer Group, som Losby<br />

Gods bestiller vinene sine gjennom. Svensson var på møte med Losby Gods’<br />

direktører Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Harald Opdal Fjellheim da ideen<br />

dukket opp.<br />

- En winemakers dinner er når en vinprodusent inviterer<br />

til middag for å demonstrere vinene sine, og gi bedre<br />

kjennskap til dem. Men så tenkte vi - hvorfor ikke ha en<br />

Battle of the Winemakers? Slik kunne vi presentere tre til<br />

fire forskjellige viner til alle rettene, i tillegg til en cognacprodusent.<br />

Vi visste ikke om dette var en arrangement som<br />

noen ville være med på, men vi satte oss som mål at om<br />

vi klarte å få med 30 påmeldte skulle vi gjennomføre, sier<br />

Svensson.<br />

Men bekymringen viste seg fullstendig grunnløs. I løpet av<br />

kort tid var 120 personer påmeldt, og Losby Gods måtte sette opp venteliste.<br />

Interessen var over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers<br />

er en drøm for ganen.<br />

UNIKE SAMARBEID<br />

Produsentene som deltok på middagen var blitt fløyet inn fra henholdsvis<br />

Italia, Frankrike og Spania. Fra Italia var det Piemonte-produsenten Negro<br />

Angelo (les stort intervju med familieoverhodet Giovanni Negro på side 26)<br />

som er Losby Gods’ private label. Det vil si at Losby Gods får lov å sette sitt<br />

navn på etiketten deres, som en del av et unikt samarbeid. I tillegg kom produsenten<br />

Monte del Fra’ fra Veneto. Fra Spania kom representanter fra Losbys<br />

private label-cava, Castillo Perelada, og fra Frankrike kom familien fra<br />

cognac-huset Chateau de Montifaud.<br />

- Disse fire ble valgt ut på grunn av deres forhold til Losby, tre av dem har private<br />

labels her, og den siste Monte del Fra, har vi i Palmer samarbeidet tett<br />

med i mange år. Felles for dem er at de er høykvalitetsprodusenter – noe som<br />

virkelig kom til sin rett under denne middagen, sier Svensson.<br />

Denne vinen er 15 år<br />

gammel og er av en<br />

sort som du aldri<br />

kommer til å se på<br />

Vinmonopolet.<br />

Middagen besto av lettrøkt skrei med ertepuré og ponzu-saus, oksefilet med<br />

urtecrust, kraftkar fra Tingvollost med blåbærkompott, og en herlig sjokoladefest<br />

med tre forskjellige sjokoladevarianter til dessert. I tillegg ble det<br />

servert Petit Fours til kaffen og Cognac-en.<br />

Blant vinene som ble servert fant vi blant annet Negro Sudisfa Roero Nebbiolo<br />

fra Negro Angelo, en Amarone fra Monte del Fra<br />

og 5 Fincas Reserva fra Castillo Perelada.<br />

EKSKLUSIV VIN SENDT MED FLY FRA SPANIA<br />

Alle vinene ble under middagen presentert på rad og rekke<br />

av produsentene etter hvert som de ble servert.<br />

- Dessertvinen Castillo de Perelada Garnacha Blanca ble<br />

faktisk sendt via fly kvelden før. Denne vinen er 15 år<br />

gammel og er av en sort som du aldri kommer til å se på<br />

Vinmonopolet. Den er svært eksklusiv, men vi klarte å få<br />

alle de 48 resterende flaskene de hadde hit til Losby. Det er vel unødvendig<br />

å si hvor nydelig den er, sier Svensson med et smil.<br />

INVITERER LOSBYS GJESTER<br />

Nå oppfordrer hun Losbys gjester til å komme på det som etter hvert vil bli<br />

en tradisjon på godset. Men det er to forutsetninger som må ligge til grunn<br />

for at det skal bli en vellykket kveld under Battle of the Winemakers, sier hun.<br />

- Først og fremst må du som gjest være veldig glad i mat og vin – for det er<br />

det denne kvelden handler om. Men du må også være glad i å være sosial, for<br />

på denne kvelden vil du antakeligvis bli satt til bords med mennesker du ikke<br />

kjenner, og her prater alle med alle. Men det er jo akkurat det som gjør denne<br />

kvelden så vellykket, det at folk prater sammen og knytter nye vennskap over<br />

mat og vin, avslutter Svensson.<br />

Følg med på Losbys opplevelsesbrosjyre på Losbygods.no for å se når neste<br />

Battle of the Winemakers arrangeres, eller meld deg opp for å motta nyhetsbrev<br />

ved å sende en e-post til m.matthews@losbygods.no<br />

18


19<br />

EDLE DRÅPER: Interessen for «The Battle of the Winemakers har vært<br />

over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers<br />

er en drøm for ganen. Nydelige viner i kombinasjon med mat i særklasse<br />

gjør kvelden uforglemmelig.


Godseierinnen Kathrine Boeck<br />

nummer tre fra venstre.<br />

LOSBY GODS<br />

– En herskapelig historie<br />

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var<br />

innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.<br />

Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim<br />

20


Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,<br />

holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe<br />

bevis på, men sagnet sier så. I Eddakvadene blir Losbyområder<br />

nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga<br />

i Losby. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen,<br />

er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene.<br />

Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,<br />

Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte<br />

jordbruket som før.<br />

Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.<br />

Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. Navnet Losby kommer<br />

opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård.<br />

En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som<br />

ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbrukseier<br />

i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen<br />

Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog.<br />

Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.<br />

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.<br />

Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.<br />

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN<br />

Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev<br />

Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset<br />

ble det i hvert fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder<br />

som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen<br />

hadde han 16 sager på Strømmen.<br />

Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev<br />

plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.<br />

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene<br />

rundt.<br />

Jacob Meyer jobbet hardt og var kjent som landets største skogbrukseier og<br />

trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.<br />

GODSBYGNINGEN OPPFØRES<br />

Etter noen år som skogseiere ønsket Meyer-familien seg et representabelt sted å<br />

invitere prominente gjester når de reiste den lange veien ut i Losby skogen. I<br />

1850 bygde familien derfor et jaktslott, et 800 kvadratmeter stort praktbygg i<br />

sveitserstil. Huset var ikke ment som et hjem, men heller et sted man kunne feire<br />

høytider, samles til storslåtte fester og nyte gode middager etter endt jakt i Losbyskogen.<br />

Laasby Compagni, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, samt hans<br />

svogere Thomas Heftye og Thomas Sewell, kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen,<br />

Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork i 1856.<br />

De tre unge svogerene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapeligheter<br />

der.<br />

Broren til Thorvald Meyer, Lorentz Meyer tok like etter over som eier av bruket<br />

og brukte huset flittig. Hans to døtre, Sophie Meyer og Thea Marie Meyer arvet<br />

godset. Sophie Meyer var gift med politilege Dr. Hakon Cæsar Boeck, og det var<br />

deres eneste sønn, Lorentz Meyer Boeck, som deretter arvet Losby i 1893. Slik<br />

gikk altså eierrekken fra Meyer over til Boeck-slekten.<br />

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK<br />

I januar 1893 giftet Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian<br />

Brinch, Kathrine Brinch. Da de arvet Losby Gods som nygifte, flyttet de inn<br />

som de første fastboende på godset noensinne.<br />

Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til<br />

å se litt mer standsmessig og stilfullt ut måtte han omgjøre litt på arkitekturen.<br />

Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde<br />

forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo<br />

ut vegger. Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terrasse-rabatter,<br />

plener, bjerkealleer, granhekker, lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og<br />

en andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på Østsiden.<br />

Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket, som sto ferdig i 1911.<br />

Hovedhuset målte nå imponerende 1000 m 2 .<br />

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS<br />

Å jobbe på Losby var ansett som forholdsvis bra, til tross for at det var dårlig betalt<br />

på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby<br />

hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner.<br />

Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk<br />

lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene<br />

og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på<br />

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom<br />

fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens<br />

eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet det unge nygifte paret<br />

til Losby Gods i 1893.<br />

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det<br />

var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.<br />

21


husmannsplassene, en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og<br />

hogsttillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de<br />

hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette<br />

var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og mange ble værende<br />

tro til sin godseier gjennom hele livet.<br />

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER<br />

Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første<br />

ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en to års periode<br />

og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann<br />

dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk<br />

Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av<br />

Holland da hun besøkte Norge i 1922.<br />

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS<br />

Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like<br />

ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sagnomsust<br />

selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og<br />

fremstående representanter for diplomatiet. En av de to store selskapssesongene<br />

var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for de<br />

kondisjonerte fra hovedstaden som ville underholdes med litt natur og spenning.<br />

Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på det<br />

enorme skogsområdet til godseieren.<br />

Kong Haakon VII var med på elgjakta flere år på rad, og deltok for første gang i<br />

1907. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og ble etter hvert en hyppig<br />

gjest, og en nær venn av godseierparet.<br />

En annen populær selskapssesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul<br />

og nyttår hvert år. Her ble selve eliten av Christianias borgerskap invitert til<br />

storslåtte feiringer.<br />

De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og når godseierne tok<br />

imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog<br />

stasjon for å hente de eminente gjestene. Hvilket skue det må ha vært! Rekker<br />

av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred<br />

Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby-dalen. Alle sledene<br />

hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme<br />

helt frem til Godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen.<br />

Langs veien samlet det seg ofte folk. De visste det kom fintfolk til bygda og ville<br />

gjerne få et glimt av de fine pelskåpene, de flotte hattene og kanskje til og med få<br />

vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne<br />

i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert<br />

og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Imens bar tjenestefolket all bagasjen<br />

opp til alles gjesteværelser, og arrangerte sirlig alle klærne på sengen, klar til<br />

bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort<br />

seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet<br />

prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran<br />

speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis Fru<br />

Boeck fikk greie på dette.<br />

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.<br />

Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde<br />

tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Mens<br />

herskapet var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet<br />

sengetøy, fylte på ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes<br />

klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur, for å servere<br />

gjestene underveis på ferden.<br />

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene<br />

etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:<br />

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få<br />

stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene.<br />

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”<br />

Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby”, og dette er ikke uten grunn.<br />

Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen<br />

22


■1<br />

■2<br />

■3<br />

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte<br />

godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.<br />

Kanefart for de eminente gjester.<br />

En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.<br />

andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” i Losbydalen. Dette fungerte ganske bra,<br />

helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige,<br />

og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med<br />

på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var<br />

hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle<br />

henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales<br />

Kathrine Boeck som ”Fruen” på folkemunne i Lørenskog.<br />

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz<br />

Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger<br />

inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Fruen selv som styrte skuta. Hun var<br />

veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler og glass og dekorasjoner<br />

mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for<br />

oppdekkingen, forsøkte ofte å spille Fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene<br />

og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på<br />

bordet og måtte stå på helt korrekt sted.<br />

Det sies at Kathrine Boeck hadde en fransk, dyr parfyme som luktet sterkt av<br />

vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av godseierinnen å aldri slippe<br />

inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes,<br />

kunne de lukte at hun hadde vært og sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i<br />

selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften var det klar bane.<br />

Den dag i dag, føler vi at Fruens ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Det<br />

hender noen av våre gjester og ansatte fornemmer en svak eim av vanilje i godsets<br />

ballsal av og til. Men foreløpig ser det ut til at hun er fornøyd med hvordan<br />

vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang…<br />

■1<br />

■2<br />

■3<br />

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING<br />

Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var<br />

en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans<br />

venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte Lorentz Meyer Boeck rett som<br />

det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under<br />

noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok<br />

slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk,<br />

en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget<br />

produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk ikke fikk nok moderniserings -<br />

tiltak eller effektiviseringsforbedringer når tidene forandret seg. Dette var en tid<br />

hvor utviklingen skjøt fart, og resultatet ble at Losby sakte men sikkert sakket<br />

etter.<br />

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken, Kathrine Boeck de fleste<br />

andre eiendommer de eide, som for eksempel ærverdige Munkedammen i Oslo<br />

og Refsnes Gods på Jeløya. Hun samlet alt inventar fra disse eiendommene og<br />

samlet alt av verdi på Losby Gods.<br />

Det var på Losby Gods hun ønsket å tilbringe sine dager som enke.<br />

TIDEN SOM ENKE<br />

Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant<br />

annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen<br />

var på trappene og Fruen valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom og<br />

sine ansatte.<br />

Etter krigen var Fru Boeck både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig<br />

dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig<br />

fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var<br />

fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde<br />

hatt i så mange år når hennes mann hadde levd.<br />

ANDRE VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS<br />

Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg<br />

ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som å gå som<br />

normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var<br />

trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.<br />

Tyskerne fjernet også togsporene på Losby-linja under krigen, sporene som<br />

hadde ligget der siden 1861.<br />

Mange av sagbruksarbeiderne fra Losbydalen ble arrestert av tyskerne og kjørt<br />

bort i lastebiler. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter<br />

23


24


flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne,<br />

og kom med både sigarer og sigaretter og små snaps til stakkarene som måtte<br />

vente på sin skjebne. Når kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe<br />

fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini konsentrasjonsleir.<br />

DEN SISTE HVILE<br />

Kathrine Boeck ble sett på med høy beundring og som et slags bånd mellom gammel<br />

og ny tid. Hun satt selv på Per Christians Asbjørnsens fang og hørte han<br />

fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på<br />

et Soria Moria-slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften<br />

mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel gikk en hel epoke i graven med henne.<br />

Godset ble tømt for inventar og ble låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående<br />

tomt, og ble etter hvert et symbol på den storhetstid som engang hadde vært.<br />

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i ”Vår<br />

frelsers gravlund” i Oslo i en familiegrav. Bautasteinen som står på deres grav er<br />

hentet fra Krokvatn i Losbydalen.<br />

ARVEN LOSBY GODS<br />

Godseierparet Boeck fikk en datter, Ingeborg Sophie Boeck i 1903 som tragisk<br />

døde bare en dag gammel. Det var en evig sorg på godset at det aldri ble født en<br />

arving.<br />

Når så Kathrine Boeck gikk bort i 1958 på nyttårsaften ble hele hennes eiendom<br />

testamentert bort til hennes slektninger, siden hennes mann var enebarn. Hun<br />

var en av fire søsken, og kun to av hennes søsken hadde selv fått barn. Det var<br />

disse to søskene med familie som arvet godset, med skogene og alt inventaret.<br />

Det var totalt 21 personer på arvelisten.<br />

Det er i dag kun syv igjen av disse arvingene som fortsatt eier Losby-skogene og<br />

driver Losby Bruk videre. Det drives fortsatt tømmerhogst i skogene, men sagbruket<br />

ble lagt ned etter Fruens død. Arvingene forvalter også fortsatt alle husmannsplassene<br />

som lå under eiendommen og disse leies ut til boliger den dag i<br />

dag.<br />

Godsbygningen ble kjøpt ut av eiendommen i 1985 for den nette sum av 1,5<br />

millioner kroner. Dette var første gang i historien at eier av godsbygningen var<br />

andre enn eier av skogseiendommen. Det var Olavsgaard Gruppen AS, ved Familien<br />

Fjellheim, som kjøpte godsbygningen med tilhørende 12 mål tomt. Planen<br />

var å bygge et hotell med konferansesenter og to tilhørende golfbaner av høy internasjonal<br />

standard. Denne planen ble stoppet ganske umiddelbart av Lørenskog<br />

kommune som ikke ønsket at godset skulle kommersialiseres på den måten.<br />

De mente innhugget i naturen og kulturarven ville bli for stort.<br />

Etter 12 år med politisk drakamp og mange avisforsider med debatt for og imot<br />

Losby-prosjektet ble byggetillatelse endelig gitt i 1997, og den store prosessen<br />

med å restaurere den ærverdige stasbygningen satte i gang.<br />

2.oktober 1999, over 40 år etter Kathrine Boecks død, åpnet dørene til det splitter<br />

nye og restaurerte Losby Gods. Et komplett konferansehotell med 70 doble<br />

værelser, restaurant, bar, selskapslokaler, vinkjeller og innendørs golfsenter.<br />

Hotellets drift fokuserer på å levere service, lokaler og mat av høy kvalitet, med<br />

en stilfull atmosfære. Losby Gods er igjen i live og lever i beste velgående etter en<br />

liten pause i selskapslivet på over 40 år. Nå er det igjen lys i lysekronene, fyr i<br />

peisene, musikk i salene og gjester besøker Losbydalen som aldri før.<br />

Historien lever videre på Losby Gods.<br />

■<br />

■1<br />

■2<br />

■3<br />

■4<br />

■1<br />

■2<br />

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte<br />

hele somre ute på godset.<br />

Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter<br />

år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.<br />

■3<br />

■4<br />

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.<br />

Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for<br />

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte<br />

litt ensomt for ”Fruen”.<br />

25


26


GIOVANNI NEGRO:<br />

Med vin i hjertet<br />

Med livsfilosofien tradisjon, lidenskap og historie, har<br />

familieoverhodet Giovanni Negro bygget opp en<br />

100 hektar stor vingård i Piemonte, utviklet en ny<br />

vindruetype for regionen, samtidig som han har vært<br />

borgermester og minister. Den driftige 66-åringen<br />

ligger med andre ord sjelden på latsiden.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Gods og <strong>Golf</strong> møter den hjertelige 66-åringen på vingården<br />

Negro i Sant Anna i Monteu Roero – en vakker bygning med<br />

bueganger typisk for italienske hus, omringet av vinranker så<br />

langt øyet kan se.<br />

- Velkommen til oss, sier han varmt på italiensk og gir meg en<br />

lang klem.<br />

- Jeg var alltid opptatt av vinproduksjon, og i 1970, da jeg var 21<br />

år, foreslo min far at jeg skulle bygge et hus på stedet der Negrovingården<br />

ligger i dag. Det var det største landområdet vårt, og<br />

min far mente at jeg hadde mulighet til å ekspandere herfra. Så<br />

jeg begynte å kjøpe opp små landområder i nærmiljøet når de lå<br />

ute til salg, og slik begynte vingården Negro å bli til, sier Giovanni.<br />

Han er akkompagnert av sin datter Emanuela, som vil fungere<br />

som tolk for dagen.<br />

Vi på Losby Gods har et spesielt forhold til Negro-familien. Vinmerket<br />

har kun tillatt ett såkalt «private<br />

label» (at en restaurant/hotell får spesialimportere<br />

og sette sin egen logo på<br />

etiketten), og det er Losby Gods. I den anledning<br />

har familien Negro ofte vært på<br />

besøk på Losby, og de kjenner både stedet<br />

og våre medarbeidere godt. Mange av godsets<br />

servitører har også besøkt familien på<br />

deres vingård i Piemonte.<br />

Men hvor godt kjenner vi egentlig Giovanni<br />

Negro, annet enn at han lager utsøkt vin?<br />

Det er på tide å bli bedre kjent med mannen<br />

som blant annet står bak utviklingen av den mest populære<br />

hvitvinsdruetypen fra Piemonte. Vi slår oss ned på kjøkkenet til<br />

den hjertelige familien, får et glass hvitvin i hånden, og Giovanni<br />

begynner å fortelle – helt fra begynnelsen av.<br />

ENKELT LIV PÅ BYGDA<br />

Giovanni Negro ble født i 1949, og vokste opp sammen med<br />

sin tvillingbror Dondino på en gård ikke langt fra stedet der<br />

vingården til familien ligger i dag. På gården bodde hele fem familier,<br />

og Giovannis familie levde et enkelt, men godt liv. Hans<br />

foreldre Angelo og Dina holdt husdyr, og hadde tre hektar jord<br />

der de dyrket vinranker, grønnsaker og frukt.<br />

I 1974 giftet Giovanni seg med Maria Elisa. Samtidig som deres<br />

førstefødte Gabriele kom i 1975, jobbet Giovanni på spreng for<br />

å øke størrelsen på vingården. Både han og Maria Elisa jobbet<br />

med vinproduksjonen, samtidig som de solgte frukt og grønt på<br />

markedet for å tjene nok penger<br />

til å få ferdig familiens hus og<br />

- Jeg begynte å kjøpe opp<br />

små landområder i<br />

nærmiljøet når de lå ute<br />

til salg, og slik begynte<br />

vingården Negro å bli til.<br />

vingård. I tillegg hadde han begynt<br />

å snuse på lokalpolitikken,<br />

og han jobbet lange dager med<br />

en gruppe unge vinmakere med<br />

å implementere Roerno Arneis<br />

som en egen hvitvinsdrue fra<br />

området (se egen sak på side 31).<br />

- Jeg tror vi fikk rundt tre timer<br />

søvn om natten i snitt. Det var<br />

det eneste det var tid til. Men jeg<br />

var en ung mann, og hadde mer energi den gangen, ler Giovanni<br />

og rister på hodet av minnet.<br />

STOR ARBEIDSMENGDE<br />

Sakte, men sikkert bygde gården seg opp, og i løpet av de neste<br />

åtte årene fikk paret tre barn til. I 1976 kom Angelo til verden,<br />

før Emanuela i 1979, og til slutt Guiseppe i 1983. Det var med<br />

andre ord en hektisk tid for familien Negro. I 1981 begynte Giovanni<br />

også å eksportere vinen sin til Storbritannia, og måtte reise<br />

mye frem og tilbake mellom landene. Giovanni Negro hadde et<br />

stort politisk engasjement, og i 1985 ble han ordfører for landsbyen<br />

Monteu Roero – og arbeidsmengden hopet seg opp.<br />

27


STOLT FAMILIEOVERHODE: Giovanni Negro er svært stolt<br />

av familien sin. Her er han sammen med sin kone Maria Elisa<br />

og deres fire barn Gabriele, Emanuela, Guiseppe og Angelo.<br />

UNG OG LOVENDE: Giovanni Negro var<br />

fra tidlig alder opptatt av vin, og bare 21 år<br />

gammel, i 1970, begynte han å kjøpe opp<br />

områder for å dyrke vindruer. Deretter har<br />

det gått slag i slag for den driftige italieneren,<br />

som i dag produserer over 250 000 flasker<br />

vin i året.<br />

28


29<br />

ROMANTISK: Etter over 40 års ekteskap blomstrer<br />

fortsatt romantikken mellom Giovanni og Maria Elisa.<br />

Her tar de seg en liten dans til tonene av den lokale<br />

trekkspilleren.


Han hadde også stadig hjelp av sin tvillingbror Dondino som<br />

var mye hjemme hos dem og hjalp til. På tross av at brødrene er<br />

svært nære hverandre har de valgt ganske forskjellige yrker;<br />

Dondino er nemlig prest i katedralen i Alba.<br />

VOKST KRAFTIG<br />

I dag er barna til Giovanni mellom 31 og 39 år, og alle har en viktig<br />

rolle i familiebedriften. Eldstemann Gabriele er vinbonden av de<br />

fire, som trives best blant vinrankene. Sønn nummer to, Angelo,<br />

har en doktorgrad i ønologi (læren om vin), og tar seg av vinifika -<br />

sjonen og prosessen som foregår fra druene er høstet til ferdig<br />

vin. 35 år gamle Emanuela jobber med mye av det administrative<br />

ved gården, og er også ansvarlig for all eksport ut av landet, mens<br />

yngstemann Guiseppe (31) er ansvarlig for alt salg innenriks.<br />

- Jeg er stolt av barna mine og at vi jobber sammen. Stolt av at de<br />

tar vare på familietradisjonene og at de setter kvalitet og liden -<br />

skap for det de driver med høyere enn alt annet, sier Giovanni.<br />

I løpet av én generasjon har Negros vingård vokst fra 3 til 100<br />

hektar, og per dags dato har de 65 felter med vinranker. De<br />

produserer 250 000 flasker vin i året, men har kapasitet til opp<br />

til 500 000. Giovanni er likevel klar på hvorfor de ikke kjører full<br />

produksjon.<br />

VESPA: På vingården står de gamle<br />

italienske skuterne klare til en tur.<br />

- Det var bare så mye jeg kunne gjøre alene. Vingården vokste seg<br />

større og større, men jeg var bare én mann. Derfor, i 1994, satte<br />

jeg meg ned med de fire barna mine som da var mellom 11 og<br />

19 år, og spurte dem: «Har dere lidenskap for vin? Er dette noe<br />

dere vil fortsette med i deres liv? Om dere sier ja, da skal jeg<br />

bygge et nytt hovedhus til vingården, og jeg skal kjøpe enda mer<br />

land», sier Giovanni.<br />

Barna trengte ikke lang tenketid. De var klare på at de ønsket å<br />

drive familiegården videre. Dermed ble byggingen av dagens<br />

hovedhus satt i gang – og eiendommer i de nærliggende byene<br />

Neive, Barbaresco og Canale ble kjøpt inn. Dermed har det gått<br />

slag i slag for vingården Negro.<br />

LANG POLITISK KARRIERE<br />

Før vi går inn på dagens tilstand av vingårdene må vi spørre Giovanni<br />

om hans politiske karriere. Hvordan er det at en mann<br />

som har bygget opp en vingård av Negros størrelse har klart å<br />

sjonglere en karriere som ordfører, og senere minister, samtidig<br />

som han har hatt en stor familie å ta vare på hjemme?<br />

- Det handler om kvalitet. Derfor holder vi produksjonen på det<br />

nivået der vi vet at det vi leverer fra oss er det aller beste, sier han.<br />

Negro jobber kun med de lokale vindruene Arneis, Favorita,<br />

Nebbiolo, Barbera, Dolcetto og Brachetto, og har i dag to linjer<br />

med vin. Det er «The Classic» og «Le Riserve». The Classic er fra<br />

de nyere vinrankene, og er lettdrikkelige viner der man får mye<br />

for pengene. «Le Riserve» er fra de eldste vinrankene familien<br />

har, og er vinranker som ble plantet enten i Giovanni sin fars tid,<br />

eller da Giovanni var tenåring. I dag er vinene til Negro merket<br />

med det høyeste kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha;<br />

DOCG - Denominazione di origine controllata e garantita.<br />

- Da jeg var ung hadde jeg aldri drømt om alt dette. Jeg har blitt<br />

velsignet med en flott familie, en stor vingård, og et produkt som<br />

selges over hele verden. Jeg er en heldig mann. Ikke bare har jeg<br />

har fått reise jorden rundt takket være vinen, men jeg har fått treffe<br />

så mange flotte mennesker på veien. Lidenskap og kjærlighet<br />

til vin og faget gjør at det ikke er jobb, det er en hobby, avslutter<br />

han engasjert.<br />

- Jeg var ordfører for Monteu Roero i nesten 20 år, fra 1985 til<br />

2004. Jeg har bestandig synes at det har vært viktig å sette av<br />

tid for å gjøre noe for andre. Jeg brukte mitt politiske engasjement<br />

til å gjøre en forskjell i lokalmiljøet, sier Giovanni.<br />

Han satt gjennom fire perioder, den lengste tiden man har lov å<br />

sitte som ordfører i Italia. Men selv om han ikke har ledet kommunen<br />

på over ti år kalles han fortsatt «ordføreren av Roero» på<br />

folkemunne. Etter 2004 ble han samferdselsminister i regionen<br />

Cunio for fire år, før han i 2010 ble samferdselsminister for<br />

Piemonte-regionen. I dag har han pensjonert seg fra politikken,<br />

men han er fortsatt rådgiver for de lokale myndighetene.<br />

- Det har vært mye jobb opp igjennom årene, noen ganger for<br />

mye. Med all reisingen vineksporten krevde, så hadde jeg ikke<br />

mye tid til overs når jeg var hjemme. Men jeg løste det ved å sove<br />

lite, og jobbe nesten døgnet rundt. Men jeg er glad jeg ikke har<br />

det presset lenger. Når man er en ung mann klarer man mye, sier<br />

han og smiler.<br />

NEGROS LOGO FRA 1670<br />

Giovanni Negro var svært opptatt av familiehistorien, og som<br />

ung mann gjennomgikk han gamle dokumenter på kommune -<br />

kontoret. Der fant han ut at hans familie gjennom alle<br />

generasjoner har produsert vin. Til Giovannis store overraskelse<br />

kom han over en logo fra 1670, med en engleaktig<br />

gutt som holder et banner der det står navnet Gio Dominico<br />

Negro fu Audino. Det viser seg at logoen ble brukt til datidens<br />

vinproduksjon, og for å hedre sin fortid er dette i dag Negros<br />

emblem utad.<br />

30


ROERO ARNEIS:<br />

Hvitvinsdruen ingen<br />

ville ha<br />

Arneis betyr «lille pøbel» på den lokale dialekten i Piemonte.<br />

Navnet bør dog ikke skjemme noen, for Arneis har de siste 40<br />

årene vokst seg til å bli en svært viktig vindrue fra området,<br />

og Losbys private label Negro Roero Arneis er en av våre<br />

mest populære hvitviner. Men før 1970 hadde pipen<br />

en annen lyd.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.<br />

- Arneis var en drue ingen ville ha. Den ble plantet innimellom<br />

vinrankene med Nebbiolo for at fuglene skulle ta de hvite druene<br />

i stedet for de røde. Noen brukte den også til søte dessertviner,<br />

men bortsett fra det var det liten eller ingen bruk av Arneis. Det<br />

var en billigdrue som ingen var spesielt interessert i, sier Giovanni<br />

Negro, familieoverhodet til vingården Negro.<br />

Han er mannen som har fått æren for å ha «funnet opp» druen<br />

Arneis fra Roero, eller Roero Arneis, som en ypperlig vindrue. I<br />

dag er det over 300 vinmakere som produserer vin med Arneis,<br />

mye takket være Giovanni.<br />

- Da jeg studerte jordbruk som ung mann, ble jeg del av en politisk<br />

engasjert gruppe som kalte seg 3P: Provare, Produrre, Progredire<br />

(forsøke, produsere, utvikle). Vi ønsket å gjøre vinmarkene<br />

i vårt område enda bedre, og vi kom på ideen om å lage en tørr<br />

hvitvin av Roero Arneis. Druen var lokal for vårt område og hadde<br />

lange røtter og historie herfra, sier Giovanni.<br />

- Det var mange som undret fælt på vår vin i Torino, og mange<br />

av de andre produsentene lo av oss unge guttene som kom med<br />

en tørr Arneis. Det er moro å kunne si at de produsentene alle<br />

som én produserer Arneis i dag, sier Giovanni med et smil.<br />

Negro var så den første vingården som produserte en Roero<br />

Arneis fra egne vinranker. I dag er det strengt kontrollert hvem<br />

som har lov til å produsere Roero Arneis, ettersom vinen skal ha<br />

en lokal tilhørighet. I 1985 fikk vinen kvalitetsstempelet DOC, og<br />

i 2005 ble vinen høynet til DOCG – det aller høyeste<br />

kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha. I dag kaller mange vinjournalister<br />

Giovanni Negro for Mr. Arneis, et tilnavn Giovanni<br />

ikke synes det gjør noe å ha fått.<br />

- Jeg er svært stolt av den reisen vi har gjort med druen. På mange<br />

måter føler jeg at vinen Roero Arneis representerer alt det vingården<br />

Negro står for: tradisjon, lidenskap og historie, sier Giovanni.<br />

TRODDE GIOVANNI VAR BLITT GAL<br />

Til å begynne med var det ham og syv andre i gruppen 3P som<br />

etter den første innhøstingen forsøkte å lage vin av Arneis – i all<br />

hemmelighet. Men det viste seg fort at de ikke hadde klart å produsere<br />

nok druer for en full tank, og frykten for at druene de<br />

allerede hadde samlet i tanken skulle bli ødelagt, vokste. De var<br />

avhengige av å få tak i mer druer fra et annet sted, uten at noen<br />

måtte få vite at druene skulle brukes til vinproduksjon.<br />

- De andre snudde seg mot meg og sa: «Giovanni, du er den av oss<br />

som kan komme unna med å dra et stunt». Så jeg gikk ned til<br />

markedsplassen i landsbyen Canale, stilte meg opp i høyden og<br />

ropte ut over markedet: «Kolleger, bønder! Hvordan kan dere leve<br />

med dere selv? Dere selger en drue som er en del av historien<br />

deres til en spottpris! Det er fryktelig! Så nå sier jeg: Jeg vil gi<br />

denne druen den respekten den fortjener ved å kjøpe alt dere har<br />

av den for dobbel markedspris! Dere hørte riktig! Dobbel pris!”.<br />

Bøndene tok dermed tilbake alle druer de hadde solgt i løpet av<br />

dagen og solgte dem til meg isteden, og hele landsbyen trodde jeg<br />

hadde blitt pine splitter gal, sier Giovanni og ler så han rister.<br />

KALLES MR. ARNEIS<br />

Slik klarte 3P å lage sin første tank med en tørr Roero Arneis.<br />

Men nå kom neste utfordring. Hvor skulle de selge den? Det<br />

hadde kostet mye penger å produsere, og nå var målet å få noen<br />

slanter igjen for strevet. Løsningen ble at Giovanni og hans kompanjonger<br />

dro til en stor og viktig vinmesse i Torino.<br />

EKSKLUSIVT:<br />

Fra Arneisdruen har<br />

Negrofamilien utviklet<br />

en Metodo Classico<br />

(“champagnemetoden”).<br />

Losby Gods har fått<br />

æren av å dele label med<br />

selveste Giovanni Negro.<br />

31


<strong>Golf</strong>president Finn H.Andreassen holdt nok pusten<br />

noen sekunder før ballen som David skulle «skru rundt<br />

ham» eksploderte i en sky av hvitt støv.<br />

Vellykket<br />

jubileumsfeiring!<br />

Søndag 24. august kl. 14.00 gikk startskuddet for Losby <strong>Golf</strong>klubbs<br />

jubileumsturnering, og nærmere 150 medlemmer feiret jubileum i<br />

både skog og kratt – og noen på fairway av og til.<br />

Tekst og bilder: Øystein Schille.<br />

I 2014 fylte Losby <strong>Golf</strong>klubb 20 år og banene 15 år. Det måtte<br />

feires! Klubben inviterte medlemmene til jubileumsfeiring med<br />

turnering og påfølgende middag i Meyersalen. Klubbkomiteen,<br />

som var ansvarlig for arrangementet, kom frem til at det ikke<br />

nødvendigvis var selve turneringen som sto i fokus denne dagen,<br />

og det ble lagt opp til en sosial spilleform over ni hull. Det ble delt<br />

opp i tre ni-hulls sløyfer, og hele anlegget ble benyttet.<br />

Dagen startet et par timer tidligere med at Losbys eminente head<br />

pro, David Lloyd, underholdt deltakerne på driving rangen. Her<br />

var det trickshot-show og en samling av alle hjelpemidlene han<br />

(forgjeves?) hadde tatt i bruk opp gjennom årene for å prøve å<br />

lære oss alle å spille golf. Latteren satt løst og stemningen var<br />

veldig god.<br />

Den svært vellykkede jubileumsfeiringen ble rundet av med utnevnelsen<br />

av to nye æresmedlemmer i Losby <strong>Golf</strong>klubb. Lisbeth<br />

og Johan Foss ble begge tildelt æresmedlemskapet fordi de opp<br />

gjennom årene har jobbet utrettelig for klubbens øvrige medlemmer.<br />

De har utrettelig stått på for å skape et inkluderende og sosialt<br />

miljø på Losby. Under ethvert arrangement har de to vært i fremste<br />

rekke, så også under jubileumsfeiringen. En velfortjent ære!<br />

Gratulerer så mye med 20 flotte år til Losby <strong>Golf</strong>klubb, og med<br />

et anlegg som fortsatt ser like bra ut som det gjorde ved åpningen<br />

i 1999! Lykke til med de neste 20!<br />

Før startskuddet gikk ble det servert pølser. Her skulle ingen<br />

kunne skylde på lavt blodsukker underveis. Nå var det nok ikke<br />

i selve golf-turneringen at unnskyldningene satt løsest. Den<br />

Losby-relaterte quizen som Jarle Teigland hadde satt sammen,<br />

medførte nok atskillig flere bortforklaringer enn selve golf-spillet,<br />

men så fikk vi alle lært litt denne dagen også. Etter turneringen<br />

var det klart for jubileumsmiddag. Meyersalen var dekket til fest,<br />

og det innleide bandet, med servitør Jørn i spissen, sto klare til<br />

å sørge for at det ikke oppsto noen pinlig taushet underveis. Med<br />

David som toastmaster ble det holdt mer eller mindre kontroll på<br />

de fleste talerne, og stemningen var munter.<br />

Ordfører Åge Tovan stilte opp med både tale, en gavesjekk på<br />

kr.10.000,- fra kommunen, og pyntet det hele med en av sine<br />

sagnomsuste tolkninger av Elvis. Per O. Gudmundsen, klubbens<br />

så langt eneste æresmedlem og uforskammede spreke 90-åring,<br />

kunne dele morsomme detaljer om klubbens spede begynnelse,<br />

og Johan Foss fortalte om Losbys historie. Carl Frode Fjellheim<br />

fortalte om den interessante prosessen og politiske dragkampen<br />

rundt starten av prosjektet, og ble sufflert av flere fra salen.<br />

Nyutnevnte æresmedlemmer<br />

i Losby <strong>Golf</strong>klubb Johan og<br />

Lisbeth Foss.<br />

32


5<br />

6<br />

1<br />

2<br />

1<br />

2<br />

3<br />

4<br />

5<br />

6<br />

7<br />

God deltakelse og perfekte rammer for en<br />

jubileumsfeiring.<br />

Pølsekø hører med i ethvert arrangement med<br />

respekt for seg selv.<br />

David Lloyd hadde trickshot-show, og leverte<br />

som vanlig varene. Stemningen var god og<br />

latteren satt løst.<br />

Det gikk hardt for seg når deler av publikum skulle<br />

forsøke seg på synkron-trickshot for ufaglærte.<br />

Meyersalen holdt akkurat for de nesten 150<br />

fremmøtte deltakerne.<br />

Servitør Jørn fikk vist frem nye sider av seg selv<br />

for medlemsmassen.<br />

Ordfører Åge Tovan imponerte som Elvis.<br />

3<br />

7<br />

4<br />

33


SPORTY: Leder for Lørenskog Cykleklubb, Lars Kjelling,<br />

og styremedlem i klubben, Erik Liland, synes losbymarka<br />

er verdens beste treningsområde.<br />

34


LØRENSKOG CYKLEKLUBB:<br />

Med Losbydalen<br />

som lekeplass<br />

Lørenskog Cyckleklubb har god boltreplass på<br />

trenings arealene sine – de har nemlig valgt vekk<br />

klubbhus og treningsanlegg for Losby-marka.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

- Med verdens beste treningsområde i nærmiljøet<br />

fant vi ut at vi ikke hadde behov for noen av delene.<br />

Vi bruker Losby Gods til medlemsmøte to ganger i<br />

året, resten av tiden liker vi å oppholde oss utendørs.<br />

Østmarka er perfekt for intervaller og rundløyper.<br />

Du har utrolig mange valg, sier leder for Lørenskog<br />

Cykleklubb, Lars Kjelling.<br />

Han og styremedlem i klubben, Erik Liland, møter<br />

Gods og <strong>Golf</strong> en varm høstdag – begge to kledd i<br />

grønne sykkeldrakter godt merket med lokale sponsorer,<br />

blant dem Losby Gods. Klubben har fått en<br />

sterk posisjon i lokalmiljøet, og med sine 400 medlemmer<br />

er den en av Norges største sykkelklubber.<br />

- Det har vært en firedobling av antallet medlemmer<br />

de siste seks årene, og sporten er stadig økende i sin<br />

popularitet. I tillegg ser vi at det er flere og flere unge<br />

som kommer til, og det er svært positivt, sier Kjelling.<br />

Medlemmene i klubben er fra syv år og oppover, og<br />

aldersspennet er stort. Noen av grunnleggerne av<br />

klubben som ble startet i 1959 er fortsatt medlemmer.<br />

TERRENG MEST POPULÆRT<br />

Lørenskog Cykleklubb har tre grener, landeveissykling,<br />

terrengsykling og triatlon. Erik Liland forteller at<br />

mange av medlemmene sykler innenfor flere av<br />

grenene.<br />

- Vi starter på våren med landeveisritt, når veiene begynner<br />

å bli bare. Terreng er bedre å sykle i mot sommer<br />

og høst, når det er tørt og fint i skogen. Men<br />

terreng har nok en spesiell interesse i Norge, og Birkebeinerrittet<br />

er faktisk verdens største terrengritt, sier<br />

han.<br />

Men også Losbydalen har fått sitt eget ritt. De siste to<br />

årene har Østmarksrittet blitt avholdt – et ritt som<br />

går fra Lørenskog via Losby, innom Oslo-siden av<br />

Østmarka, før det går tilbake til Lørenskog igjen.<br />

Liland er rittleder for arrangementet som går av stabelen<br />

siste uken i juni hvert år, og han kan fortelle at<br />

det er et av landets tøffeste terrengritt.<br />

- Tro det eller ei så ender man faktisk på nesten 1000<br />

høydemeter i stigning totalt. Rittet går over 60 kilometer<br />

på begge sider av fylkesgrensa, og i fjor var det<br />

over 400 deltakere, sier han.<br />

VIKTIGST Å KOMME SEG UT<br />

Men sykkelsporten og Lørenskog Cycleklubb er mye<br />

mer enn bare konkurranser. Kjelling presiserer at vi i<br />

Norge er veldig konkurransedrevne. Han skulle gjerne<br />

foretrukket at folk flest kunne være med både i<br />

sykkelklubber og ritt, uten at tidtaking trenger å spille<br />

så stor rolle.<br />

- Vi ønsker å ufarliggjøre det. Mange nordmenn er utstyrsfantaster<br />

og det er ofte alt handler om å være<br />

best. For oss er det ikke så nøye hva slags sykkel du har<br />

eller hva slags tid du sykler på – det viktigste er at folk<br />

kommer seg ut. Det flotte med sykkel er jo nettopp<br />

det at du kommer mye lengre enn om du skulle tatt<br />

beina fatt, sier han.<br />

Nettopp derfor er Lørenskog Cycleklubb opptatt av<br />

at de også gjør mye aktiviteter der hele familien kan<br />

være med. Blant annet har de familiesamlinger på<br />

Mønevann rett innenfor Losby Gods, med grilling og<br />

sosialt samvær. I tillegg er det treningsgrupper for<br />

barna, der mor eller far er med.<br />

- Og jeg kan snakke for oss begge når jeg sier at vi<br />

også privat tar også med familien på sykkelturer i<br />

Losbydalen i helgene. Dette er jo tross alt et av de<br />

flotteste stedene å være utendørs. Losby har et<br />

fantastisk kulturlandskap, sier Liland.<br />

Lars Kjelling og Erik Liland<br />

anbefaler rutene som er<br />

tegnet opp på Losby<br />

Gods’ sykkelkart.<br />

Sykkelkartene kan<br />

du få gratis i<br />

hotellresepsjonen.<br />

35


Losbydalen –<br />

Losbydalen er østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser,<br />

Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende<br />

aktiviteter for store og små, året rundt. Her følger et lite utvalg av<br />

aktiviteter som Losbydalen kan tilby.<br />

Losbys<br />

turkart<br />

Skiløyper, turstier, sykkelveier,<br />

rasteplasser, badebrygger og fiskerike<br />

vann frister dersom du tar deg turen<br />

innover Losbydalen.<br />

Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim<br />

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har<br />

laget unike turkart for losbydalen.<br />

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, sier Elisabeth<br />

Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.<br />

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje ikke kjenner<br />

så godt til de fantastiske mulighetene dalen har. Losbydalen har i århundrer<br />

vært et yndet utfartssted for befolkningen i nærområdene, og dalen er en<br />

ekte naturperle med sine dype skoger, vakre innsjøer og utallige turveier. Naturen<br />

inviterer til fysisk fostring året rundt.<br />

FIRE TURKART<br />

Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart<br />

og skikart for Losby Gods for at så mange som mulig<br />

skal få oppleve den vakre naturen. I Losbydalen er<br />

det utallige muligheter enten du vil ut en kort tur eller<br />

ta beina fatt på en dagstur.<br />

- En og annen elg har<br />

jeg møtt på underveis<br />

også, men det er bare<br />

stas!<br />

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig helt utrolig<br />

at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.<br />

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, løpt og stavet<br />

seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun elsker naturen i Losbydalen<br />

og benytter seg av den så ofte hun kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og<br />

kjenner skogen godt.<br />

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen elg har jeg<br />

møtt på underveis også, men det er bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.<br />

POPULÆRT<br />

Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til gjestene for første<br />

gang i juli 2010. Lokalavisen Romerikes Blad opplyste om at det<br />

var gratis turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene<br />

fikk raskt bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager.<br />

Andre opplag ble trykket bare én måned etter første opplag.<br />

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, har vi delt ut over<br />

4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at flere mennesker får ta del i den<br />

vakre naturen vi har her ute i Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier<br />

Elisabeth fornøyd.<br />

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse kartene, sier<br />

hun.<br />

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons området og er<br />

gratis.<br />

36


året rundt<br />

Akebakke<br />

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken<br />

ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.<br />

Skiløyper<br />

Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i<br />

marka, med utgangs punkt i godset.<br />

Lysløyper<br />

På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar<br />

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.<br />

Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme<br />

strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta<br />

bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.<br />

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.<br />

Foto: Turid Horgtun.<br />

Mønevann<br />

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede<br />

pølser er det som møter deg om du tar turen innover til<br />

Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med<br />

en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.<br />

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen<br />

på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.<br />

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,<br />

eller noen få minutter på sykkel.<br />

Foto: Lørenskog kommune<br />

Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Besøksgården<br />

Losby besøksgård holder til i Losbylåven,<br />

som ligger bare et steinkast unna<br />

selve godset. Her kan du bli kjent med de<br />

vanligste norske husdyrene, besøke den<br />

sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur<br />

med en av de mange hestene som<br />

holder til på gården. Dyrene kan besøkes<br />

både ute og inne, og blir glade for både<br />

kos og stell. Hver søndag tilbys det<br />

barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.<br />

Besøksgården drives av den vernede<br />

bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger<br />

kun noen minutters gange fra Losby Gods.<br />

Åpningstider:<br />

Tir–fre 10.00–15.00<br />

Lør–søn 10.30–15.30<br />

37


<strong>Golf</strong><br />

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken<br />

som er i ferd med å brytes opp. Lyset treffer<br />

buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill<br />

legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en<br />

ny dag for golferne i Losbydalen.<br />

Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i<br />

naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen<br />

er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på<br />

banens bruk av sand, vann og skog.<br />

Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett<br />

kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen<br />

tilbyr en variert og spennende golfopp levelse med sin<br />

kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork<br />

tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når kong<br />

vinter melder sin ankomst.<br />

Foto: Losby <strong>Golf</strong>klubb<br />

For å spille på banen kreves det Grønt kort og<br />

medlemskap i en klubb.<br />

Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter<br />

gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen<br />

og 175 kr for 9-hullbanen).<br />

For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor<br />

på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom<br />

disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i<br />

Proshopen på telefon 930 201 01.<br />

Kanefart<br />

Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Høvene slår taktfast mot bakken til<br />

lyden av en enkel bjelle. Hestene traver<br />

innover i vintermørket mens faklene på<br />

sledene lyser opp glade ansikter inn -<br />

pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann<br />

kommer gløggen frem, og vinteridyllen<br />

er fullkommen.<br />

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest<br />

populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet<br />

utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover<br />

i Østmarka med skinnfeller og fakler. De<br />

staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på<br />

den snølagte skogsveien, og kuskene stopper<br />

gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.<br />

Kanefart kan være et morsomt innslag som løser<br />

opp stemningen før for eksempel en firmamiddag<br />

eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,<br />

lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde<br />

varmen i vinterkulda.<br />

Hvis man er heldig ligger det også snø, og man<br />

får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke<br />

kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.<br />

Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden<br />

som står for kanefarten på Losby. De tilbyr<br />

kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i<br />

perioden november til mars. Turene kan ta fra en<br />

halvtime til i overkant av en time.<br />

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods<br />

for mer informasjon, telefon: 67923333,<br />

eller e-post: reservations@losbygods.no.<br />

Tennisbanen<br />

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis baner av internasjonal<br />

standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille<br />

”åsen” ved siden av hovedinngangen på Losby Gods.<br />

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.<br />

Sykkelveier<br />

Det finnes mange sykkelveier rundt<br />

Losby. Det er dessverre ikke så mange<br />

gode runder innover i marka, men man<br />

kan sykle frem og tilbake samme vei.<br />

Det finnes også flere fine badevann innover<br />

i skogene.<br />

Losby Gods har fire sykler til utlån for<br />

hotellets gjester.<br />

Spør om sykkelkart i resepsjonen.<br />

Kanoutleie<br />

Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde<br />

av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av<br />

lyden av årene som treffer vannflaten.<br />

I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann<br />

som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere.<br />

De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje<br />

bare en dagstur, der man kan returnere til godset og<br />

legge seg i en myk og varm seng om kvelden.<br />

Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård.<br />

Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle.<br />

Kano tral len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet<br />

Mønevann.<br />

For mer informasjon se<br />

www.lorenskog-kultur.no/losby<br />

eller ring 67 97 44 45/46<br />

38


Pay & Play på Losby<br />

- nå kan du spille golf uten grønt kort<br />

9-hullsbanen Vestmork er åpen for Pay & Play!<br />

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for<br />

å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve<br />

hva ekte golf er.<br />

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som<br />

har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet<br />

og etikette på banen.<br />

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,<br />

eller ta kontakt med Losby <strong>Golf</strong>klubb på info@losby.no.


HJEMKOMST: Den majestetiske rekken av skulpturer<br />

strekker seg fra hagen til Losby Gods og inn i Østmarka.<br />

40


NICO WIDERBERG<br />

Hjemkomst<br />

– en hyllest til<br />

kulturlandskapet<br />

Fra terrassen på gamlegodset åpenbarer de fire skulpturene seg. Som om<br />

de fire skikkelsene sakte, men sikkert beveger seg hjem til godset.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Monika Stø van der Wel, Hanne Kristine Fjellheim, Bjørn PG Thoresen.<br />

Den ikke ukjente Nicolaus (Nico) Widerberg<br />

står bak skulpturene som ble satt<br />

opp fra godset og inn mot marka i 2014.<br />

Verket heter Hjemkomst, og ble laget på<br />

bestilling fra Losby Gods.<br />

- Dette har vært et spennende prosjekt.<br />

Det å få lov å skape en slik opplevelse i<br />

landskapet betyr mye for meg, sier<br />

Widerberg.<br />

Verket ble påbegynt i 2008, og ble avduket<br />

i slutten av 2014 – og ordfører Åge<br />

Tovan var tilstede for å klippe snoren.<br />

EN HYLLEST TIL LANDSKAPET<br />

Nico Widerberg har laget verket etter en<br />

idé av eierne av godset, der naturlandskapet<br />

skulle hylles. Naturlandskap defineres<br />

gjerne som «et landskap påvirket<br />

av mennesker», og da gjerne gjennom<br />

mange generasjoner eller århundrer. Losbydalen<br />

har gjennom minst tusen år blitt<br />

påvirket av menneskene. Landskapet, som<br />

fra tidligere var tilknyttet tre gårder, består<br />

av fire hovedområder: skogen, vannet,<br />

jorda og boplassene.<br />

Felles for dem alle er at menneskene har<br />

hatt én eller flere av disse som sin<br />

økonomiske ryggrad for driften av gårdene.<br />

I dag har hotelldrift, golf og utleievirksomhet<br />

av husmannsplasser tatt<br />

over den tradisjonelle jordbruksrollen, og<br />

skulpturene er tenkt som en hyllest til<br />

landskapet og menneskene som gjennom<br />

utallige generasjoner både har formet og<br />

skapt sitt levebrød på grunn av den.<br />

- Det begynte med et forslag om disse fire<br />

skulpturene. Jeg har jobbet med disse<br />

søylelignende skikkelsene i mange år.<br />

Ønsket var at vi skulle bygge rundt dette<br />

konseptet, og la dem leve side om side<br />

med skogen – der de hadde samme uttrykk<br />

som trestammene rundt dem, sier<br />

Widerberg.<br />

FIRE SKIKKELSER, FIRE UTTRYKK<br />

Skulpturene har alle fått navn, og navnet<br />

skal gjenspeile identiteten<br />

til de fire<br />

skikkelsene, som alle er<br />

laget i forskjellige materialer:<br />

«Faktisk var det<br />

akkurat som jeg følte<br />

meg litt hjemme med<br />

en gang»<br />

Nummer 1 står i hagen<br />

til godset. Den heter<br />

Kvinne Natur, er 195 centimeter høy og<br />

er laget i Diabas. Diabas en vulkansk<br />

bergart som er finkornet, men likevel<br />

hard. Denne skikkelsen har også fått<br />

blader i gull som renner over kroppen.<br />

Nummer 2 heter Spire, er 4,5 meter høy,<br />

og er laget i bronse. Dette er den smaleste<br />

av de fire skulpturene.<br />

Nummer 3 heter Stamme, er 5 meter høy<br />

og er laget i Larkivitt, en bergart som er<br />

kjent for sitt vakre fargespill, og Bohusgranitt.<br />

Nummer 4 står aller lengst inn i skogen,<br />

heter Vokter, og er hele 7,5 meter høy.<br />

Skulpturen er laget av Iddefjordsgranitt.<br />

Det er den samme steinen som har blitt<br />

brukt til store deler av Vigelandsparken,<br />

og er i følge Widerberg som en nasjonalstein<br />

å regne. Basen til skulpturen er laget<br />

av Diabas.<br />

- Arbeidsprosessen og det tekniske har<br />

vært utfordrende, men spennende. For<br />

eksempel det å få opp den siste skulpturen<br />

på syv og en halv meter ute i naturen<br />

krever at man jobber i rammene<br />

man er gitt, sier Widerberg.<br />

FAMILIETILKNYTNING TIL<br />

GODSET<br />

Det er dog ikke første gang den profilerte<br />

kunstneren har hatt utsmykningsprosjekter<br />

ved Losby Gods. I resepsjonen kan man<br />

se hans to torsoer i blått glass, også disse<br />

med et gjenkjennelig Nico<br />

Widerberg-uttrykk.<br />

Underveis i prosjektet<br />

«Hjemkomst» dukket det<br />

likevel en overraskelse opp.<br />

Historikeren som arbeidet<br />

med boken om Losbys<br />

historie (les mer om boken på side 46)<br />

opplyste nemlig at Nico Widerberg har<br />

en familiær tilknytning til godset.<br />

NICOLAUS WIDERBERG<br />

Nicolaus Widerberg, oftest kalt Nico<br />

Widerberg, født 1960 i Oslo, er en norsk<br />

billedkunstner, fortrinnsvis billedhugger<br />

og maler.<br />

Nico er utdannet ved Statens håndverkog<br />

kunstindustriskole og Statens Kunstakademi<br />

i Oslo. Nico Widerberg er sønn av<br />

maleren Frans Widerberg.<br />

Nico Widerberg arbeider med skulptur i<br />

stein, bronse og glass, med olje maleri og<br />

med grafikk. Sentralt i Widerbergs kunst<br />

står avpersonifiserte menneskeframstillinger,<br />

hoder og torsoer. Han arbeider<br />

innenfor den klassiske, figurative tradisjon.<br />

Han har uttalt at det han prøver å formidle<br />

med sitt kunstuttrykk, er en stemning,<br />

en opplevelse av tilstedeværelse.<br />

41


Nicolai Widerberg, en av Nicos tipp-tippoldeforeldre,<br />

giftet seg med Helga Sewell<br />

(f. 1844), som var datter av Cathrine<br />

Nathalie Sewell (f. Meyer). Sistnevnte var<br />

datter av Jacob Meyer, mannen som<br />

kjøpte Losby i 1830 og beholdt det i slekten<br />

helt frem til dagens arvinger. Widerberg<br />

forteller at han ikke var klar over<br />

dette slektskapet før han begynte å jobbe<br />

med verket.<br />

Statue nr. 4<br />

“Vokter” installeres<br />

i 2014.<br />

- Dette gjorde at jeg fikk et litt annet<br />

forhold til dette prosjektet. Faktisk var det<br />

akkurat som jeg følte meg litt hjemme<br />

med en gang, avslutter Widerberg.<br />

Hjemkomst sees best fra terrassen til den<br />

gamle delen av godset, der den legger seg<br />

som en rett linje inn mot skogen.<br />

FEM ÅR: Nico Widerberg har skapt skulpturene gjennom de siste fem årene. Den første<br />

skulpturen ble installert i godshagen i 2011.<br />

KUNSTNEREN: Nico Widerberg tar seg<br />

en pust i bakken på en del av skulpturen<br />

«Vokter». Den ferdige skulpuren er hele<br />

750 centimeter høy, og er den bakerste i rekken<br />

dersom du ser skulpturene fra godset.<br />

ORDFØRER: Offisiell åpning ved ordfører Åge Tovan<br />

i november 2014.<br />

42


Den<br />

perfekte<br />

gaven?<br />

Nå kan du gi bort en uforglemmelig opplevelse på Losby Gods. Kanskje en romantisk aften eller<br />

en avslappende weekend til noen du er glad i? Dette er den perfekte gaveideen!<br />

Kjøp våre flotte gavekort i resepsjonen på godset eller på www.losbygods.no<br />

43<br />

www.losbygods.no


Endelig elg!<br />

Etter godt og vel ett år i skulptørens Skule Waksviks (88) atelier kom<br />

Losby Gods’ elg endelig på plass i 2014.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Heidi Elisabeth Fjellheim<br />

- Elgen er et av mine favorittdyr. Da jeg skulle lage min første elg leide jeg en campingvogn<br />

og dro til en dyrepark som i gamle dager lå omtrent der Tusenfryd ligger nå.<br />

Jeg kjente han som drev dyreparken, og fikk dermed lov å parkere campingvogna ved<br />

innhegningen. Så bodde jeg der noen uker, og studerte elgen Petra. Hun var for øvrig<br />

fullstendig mannevold, sier Skule Waksvik og smiler av minnet.<br />

Han er en av Norges mest folkekjære kunstnere, og hans dyre- og menneskeskulpturer<br />

er plassert over hele Norges land. Men elgen er dyret i hans hjerte. Mange<br />

kjenner kanskje igjen den løpende elgen med en ilter elghund i hælene som er<br />

plassert i nærheten av Akerselva – eller den staselige elgen som Fritzøehus, Norges<br />

eneste privateide slott, har i sin hage. I 2014 var det altså Losby Gods’ tur å få en<br />

Waksvik-elg på tunet. Fra før av har godset en ulende ulv, to nysgjerrige rådyr og en<br />

staselig hjort plassert i den omringende naturen, alle signert Waksvik.<br />

EN ATTRAKSJON<br />

Losby Gods’ direktør Heidi Elisabeth Fjellheim sier at det er en berikelse å være<br />

omringet av kunst:<br />

- Vårt ønske er at områdene rundt Losby Gods skal være en glede for turgåere,<br />

golfere, hotellgjester og andre som besøker oss. Vi tror at de flotte skulpturene bidrar<br />

til å gjøre nærområdet til en attraksjon, sier hun.<br />

Da elgen ble heist på plass var kunstneren selv med for å sørge for at den ble plassert<br />

riktig i forhold til hans visjon – og det var en tydelig fornøyd og glad Waksvik som<br />

kunne fastslå at nok en elg har funnet sitt hjem ute i naturen, blant mange av sine<br />

mer varmblodige artsfrender.<br />

MODELLEN: Waksvik med en modell av<br />

den ferdige elgen – før arbeidet med den<br />

endelige skulpturen ble satt i gang.<br />

ABLEGØYER: Kunstneren selv<br />

var med på å plassere elgen i hans<br />

nye omgivelser. Litt ablegøyer ble<br />

det også tid til!<br />

44


Den lille golfordboken<br />

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få<br />

ballen i hullet på så få slag som mulig.<br />

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum<br />

14 køller i golfbagen når man spiller på banen.<br />

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum<br />

4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige<br />

land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.<br />

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette<br />

gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved<br />

å slå ”hole in one”.<br />

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres<br />

på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen<br />

i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på<br />

par 5-hull.<br />

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan<br />

man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.<br />

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel<br />

ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2<br />

slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.<br />

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.<br />

Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,<br />

med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for<br />

damer.<br />

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter<br />

alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en<br />

turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er<br />

alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går<br />

da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.<br />

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet<br />

mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende<br />

eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.<br />

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.<br />

Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den<br />

vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra<br />

banen.<br />

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,<br />

der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort<br />

og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke<br />

permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det<br />

kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte<br />

– å slå ballen langs bakken.<br />

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem<br />

av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber<br />

og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.<br />

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir<br />

uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De<br />

fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov<br />

å gjestespille på banen.<br />

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles<br />

med utslagsstedet som beskrevet over.<br />

45


BOKA OM LOSBY<br />

Historien endelig<br />

samlet mellom to<br />

permer<br />

I fjor kom boken som på nesten 400 sider skildrer historien om<br />

Losbydalen – fra eierrekken som begynte på 1500-tallet, til veien<br />

inn i et nytt årtusen.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Mercedes Sagredo/Bjørn PG Thoresen<br />

- Det er en glede å se denne boka ferdig. Jeg er stolt av at vi har<br />

klart å samle historien mellom to permer. Det er en historie -<br />

fortelling som vil stå for fremtidige generasjoner, sier Per Harald<br />

Fjellheim.<br />

Han er en av eierne av Losby Gods, og oppdragsgiveren bak<br />

boka som journalist og forfatter Rune Andersen har skrevet. Boka<br />

«Losby: Menneskene, næringene, kampene, gledene, tragediene,<br />

festene og hverdagene gjennom 500 år» ble påbegynt i 2008, da<br />

Andersen tok kontakt med Fjellheim-familien. Lørenskauingen<br />

Andersen hadde lenge hatt lyst til å samle Losbys historie, og tok<br />

kontakt for å høre om dette var noe godset kunne tenke seg å<br />

finansiere.<br />

- Vi hadde allerede gått svanger med en idé om å lage bok lenge.<br />

Vi har mottatt Olavsrosa-prisen fra Norsk Kulturarv for restaurering<br />

av hovedbygningen, og vi er medlem av De historiske<br />

hoteller. Historien til stedet er svært viktig for oss, og det er et<br />

viktig ansvar å videreformidle den. Da Andersen tok kontakt<br />

trengte vi derfor ikke lang tid på å bestemme oss, sier Fjellheim.<br />

TENKTE Å LAGE EN LITEN BOK<br />

I 2008 satte Andersen i gang med et langsiktig prosjekt. Han<br />

hadde allerede samlet inn mye informasjon i forbindelse med en<br />

bok han hadde skrevet tidligere, og han forteller at han i utgangs -<br />

punktet hadde sett for seg å skrive en liten bok:<br />

- Jeg hadde nylig laget en bok som het «Bilder fra Lørenskog»,<br />

der jeg hadde innhentet mye stoff og bilder fra Losby som jeg<br />

ikke fikk plass til. Jeg har et spesielt forhold til Losby, og ville<br />

gjerne bruke det et sted. Jeg tok derfor kontakt med Fjellheim,<br />

for å høre om de kunne være interessert i en liten bok på 50-60<br />

sider. Jeg tenkte at jeg kunne lage den i full fart på et par, tre<br />

uker, sier Andersen.<br />

Men Fjellheim sine ambisjoner var litt større enn det.<br />

- Per sa: Gjerne, men vi vil ikke ha en liten bok, vi vil ha selve<br />

historien. Min idé var liten. Pers idé var stor. Og resultatet ser<br />

du her i dag, en stor tykk bok på nesten 400 sider! Jeg hadde<br />

aldri trodd at prosjektet skulle vokse seg så stort. Men det har<br />

vært et morsomt bokprosjekt, sier Andersen med et smil.<br />

SPENNENDE STORHETSTID<br />

Han har spesielt satt pris på å skrive om storhetstiden til godset<br />

– fra tiden rundt 1890 til 1918. Det finnes mye dokumentasjon<br />

og bilder fra elgjaktene, nyttårsfeiringene, festene, celebritetene<br />

og besøkene av rikfolket fra Kristiania.<br />

- Jeg synes det var spennende å skrive om denne tiden på grunn<br />

av hvor storslått det var. Kongen som var her støtt og stadig, og<br />

prosesjonene av hester som gikk mellom Lørenskog stasjon og<br />

godset når aristokratiet kom til selskap. Da sto lokalbefolkningen<br />

langs veien og så på mens de prustende hestene dundret forbi<br />

med finfolket bak i sleder eller vogner, sier Andersen.<br />

46


Men han var også opptatt av perioden på 1980- og 1990-tallet, da kampen<br />

for å få gjøre Losby Gods om til hotell og golfbane sto på som verst.<br />

- Det å ha alle kildene tilgjengelig var morsomt. Her kunne jeg spørre og få<br />

svar på alt jeg lurte på. Det var en intens kamp for å få bygge om godset, og<br />

det var mange tøffe tak på den tiden. Det har blitt et spennende kapittel, sier<br />

han.<br />

I tillegg til Andersen ble også historiker Torkel Rønhold Bråthen koblet på<br />

bokprosjektet, for å skrive kapitlet «Slektshistoriske nedtegnelser om Losbys<br />

eiere», et kapittel som tar for seg eierne fra 1500-tallet og frem til nå.<br />

Boken selges i Norli bokhandel på Triaden, Lørenskog. Den kan også kjøpes<br />

i resepsjonen på Losby Gods eller Quality Hotel Olavsgaard, via losbygods.no<br />

eller ved å sende en epost til losby.gods@losbygods.no.<br />

FORFATTEREN: Rune Andersen har arbeidet<br />

som journalist og redaksjonell leder i blant annet<br />

NRK, Dagbladet, Arbeiderbladet og Akershus<br />

Arbeiderblad/Romerikes Blad. Som frilanser har<br />

han vært redaktør for flere fagblader og skrevet<br />

15 bøker. Er kåret til Årets frilanser. Født og<br />

oppvokst i Lørenskog. Mer om Rune Andersen<br />

på www.ordbua.no<br />

47

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!