- Et magasin for Losby Gods
Giovanni Negro
Med vin i hjertet
Norsk Damegolf
Norges neste stjerne!
Husøk på Losby Gods:
Et fargerikt
fellesskap
Nico Widerberg
Hjemkomst
To generasjoner
gartnere ved Losby Gods
Losby Golfklubb 20-års jubileumsfeiring
Arkitekten:
- Et av de morsomste prosjektene
jeg har vært med på
GØY MED TERRENG: Leder for Lørenskog Cykleklubb,
Lars Kjelling, og styremedlem i klubben, Erik Liland,
synes losbymarka er verdens beste treningsområde.
Les mer om Lørenskog Cykleklubb på side 34-35.
2
Leder
”Den som har foretatt en reise,
har en historie å fortelle”
I år, som de seks foregående år, publiserer vi vårt eget magasin, «Gods og Golf».
Det er et magasin vi har blitt glad i og er veldig stolte av.
Gjennom hele året tenker vi godt gjennom hvilke historier
vi skal videreformidle og dokumentere gjennom magasinet.
Dette gjør også at sansene skjerpes og at vi blir mer oppmerk -
som på alle de menneskene vi møter og de opplevelsene vi
har gjennom et år. Det er en flott måte å videreføre historien
til Losby Gods og Losbydalen, fordi også vi en vakker dag vil
være fra «gamle dager», og våre historier vil leve videre gjennom
tekstene og bildene i disse magasinene.
Siden vi lanserte alle magasinene digitalt på vår hjemmeside
i juli 2013, har hundrevis av personer vært innom og lest
disse. Slik lever hvert enkelt magasin videre og kan bli lest av
mange flere i lang tid fremover.
I årets utgave er vi stolte av å kunne presentere et interessant
dybdeintervju med den anerkjente arkitekten Fredrik Torp
som har tegnet det «moderne Losby Gods» som ble bygget i
1999. Han beskriver den kanskje ukjente og intense prosessen
det var å komme frem til dagens arkitektur.
Vi har også vært i Piemonte i Italia og møtt familien Negros
overhode, Giovanni Negro. Han har hatt en stor betydning
for vinproduksjonen i området og har fått en egen sterk
forbindelse med Losby Gods.
Tidenes største kunstprosjekt i Losbydalen har blitt avduket.
Nicolaus Widerberg er den kjente kunstneren som står bak,
og det praktfulle mesterverket som preger godshagen og
golfbanen heter «Hjemkomst».
Vi har møtt den spennende og fargerike gjengen som står
for alt renhold på godset, vi har truffet den nye superstjerna
på Losby Golf, Karoline Lund, og ikke minst så har vi fått
være tilstede da gartner Tormod på godset fikk møte Gerd,
som stelte hagen til selveste godsfruen, Fru Boeck. Det var
et intenst og gledelig møte, hvor historier om hagen og
plantene kommer til å ha stor betydning for hvordan den
engelske hagen vil gjenreise seg og bli en del av hverdagen
her på Losby igjen.
Dette er bare noen av de fascinerende historiene i årets
magasin!
”Etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette
magasinet, håper vi at også du vil ha en historie
å fortelle…”
Med vennlig hilsen
Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør
Foto: Hanne Kristine Fjellheim
i n n h o l d
PÅ FORSIDEN: Gartnere på Losby
FOTO: Hanne Kristine Fjellheim
REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim
UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as
TRYKK: X-Idé AS
Arkitekten:
– Et av de morsomste prosjektene
jeg har vært med på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
– Se opp for Norges neste
stjerne! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Gartnerne på Losby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Stamgjesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Et fargerikt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Battle of the Winemakers . . . . . . . . . . . . . . 18
Losby Gods
– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 20
Med vin i hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Hvitvinsdruen ingen ville ha 31
Vellykket jubileumsfeiring! . . . . . . . . . . . 31
Med Losbydalen som lekeplass . . . 34
Hjemkomst – en hyllest til
kulturlandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Endelig elg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Historien endelig samlet
mellom to permer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
3
ARKITEKT FREDRIK TORP:
- Et av de morsomste
prosjektene jeg har
vært med på
Arkitekten som tegnet «nye» Losby Gods stormet i sinne ut av sitt første
møte med byggherrene. I dag ser han tilbake på kranglene om Losby
Gods med latter og forkjærlighet.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
- Sjelden har jeg vært med på et prosjekt med så mye følelser, sier
Fredrik Torp.
I dag er det en hjertelig tone mellom arkitekten og Losby-eierne
Carl Frode og Per Fjellheim, og når de ser tilbake på prosessen
frem til dagens bygg er det med mye humør. For det var en lang
og kronglete vei, og byggherrer og arkitekt måtte ta mange
«fighter» før de endte på dagens resultat.
- Ja, du kan tenke deg. Der hadde jeg akkurat vunnet en arkitekt -
konkurranse med mitt firma Telje-Torp-Aasen, og i første møtet
sa Fjellheim-brødrene at det bare var å kvitte meg med det jeg
hadde laget og begynne på nytt. De sa de ville bygge «Norges
første sveitserstilhotell i moderne tid». Da sa jeg «ikke faen»,
reiste meg og gikk, sier Torp og ler.
Den spreke arkitekten har rundet 77 år, men er kvikk i både
språk og væremåte. Han forteller om prosessen som foregikk
for nesten 20 år siden som det var i går. For veien til Losby
Gods slik det fremstår i dag var en spenstig en, der arkitekt og
utbyggere slett ikke var enige. Men hvordan hadde det seg at
Fjellheim-brødrene valgte å satse på en arkitekt de ikke ville ha
tegningene til?
TRE TEMAER
For å gjøre en lang historie kort: Lørenskog kommune initierte
på midten av nittitallet en arkitektkonkurranse i samarbeid med
Fjellheim-familien, i tillegg til andre aktører som hadde interesser
og oppfatninger om hva Losby skulle bli. Det var ennå ikke
avklart fra kommunens side hvorvidt Fjellheim-familien skulle få
konsesjon til å bygge hotell og golfbane, men da fire av fem
arkitektkontorer i konkurransen anbefalte en slik løsning, var
veien til tillatelse kort.
Av alle fem bidragene som kom inn var det Telje-Torp-Aasens
bidrag som skilte seg ut, med sitt tema basert på tre temaer:
Besøksgården, der også turinteressene til lokalbefolkningen ble
ivaretatt, samt hotell og golf.
- Da vi bestemte oss for å sende inn et bidrag til konkurransen,
kjørte jeg ut hit til Losby for å se på bygget og området. Og jeg
må si… jeg ble slått i bakken av hvor vakkert det er her. Losbydalen
er nesten som et Shangri-La! Og da slo det meg: skal vi
sende inn et forslag om å bygge her ute, så vil jeg sørge for å lage
minst mulig fotavtrykk. Vi måtte ødelegge minst mulig – det ble
min bærebjelke. Så satte jeg meg ned og skrev mye om mine
indre tanker om prosjektet. Og jeg tror et var det vi vant på, vår
pragmatikk, og tanken om å anonymisere det mest mulig, sier
Torp.
EN PORT INN I ØSTMARKA
Kommunen var også svært fornøyd med denne løsningen.
Mange var redde for at hotell og golf ikke ville tiltrekke seg
lokalbefolkningen, og at man dermed «lukket» området for en
mindre gruppe mennesker. Telje-Torp-Aasen sørget for å legge til
rette for lokalbefolkningen ved å lage besøksgård, og gode
turveier i området til golfbanen og hotellet.
- Jeg synes det var spennende at vi skulle få liv i de gamle driftsbygningene,
og vi jobbet mye med blant annet jordbrukskyndige
for å se hvordan vi kunne tilrettelegge for en rekke husdyr. En
åpen gård ville bli en port inn i marka for lokalbefolkningen. Da
var det også viktig at vi tilrettela for gode turveier, og turgåerne
skulle få lov å gå både i og rundt golfbanen, sier Torp.
Den tredje pilaren i Telje-Torp-Aasens forslag omhandlet selve
hotell- og golfdriften. Forslaget deres var først og fremst en
møysommelig restaurering av det falleferdige gamlegodset, og
arkitektkontoret ønsket å bygge en stor rød trelåve på andre
siden av kjerreveien som gikk forbi godset (veien gikk ganske
nøyaktig der resepsjonen ligger i dag). Torp ville ha en glassgang
i andre etasje som gikk over veien fra godset til låven.
Men det ville ikke Fjellheim-brødrene ha noe av. De mente at
dersom man kom som hotellgjest til et gods, som kom man for
å bo på et gods, ikke en låve. Men i arkitektkretser er det å bygge
i en stil som reflekterer samtiden viktig – og det å kopiere en
«gammel» stil anses ikke som god tone.
4
5
TØFFE TAK: Fredrik Torp er arkitekten
bak den nye delen av Losby Gods. Men det
var en lang prosess å bli enige om hvordan
bygget skulle se ut.
KRANGLET SÅ BUSTA FØYK
- Det var dette som førte til vår første store opphetede diskusjon.
Det å bygge noe som skal se ut som om det er gammelt – ja, det
var en av mine største kameler å svelge. Dersom vi skulle bygge
på godset i samme stil, ville jeg i alle fall at det skulle være et tydelig
skille mellom det gamle og det nye. For eksempel synes jeg
de to byggene kunne vært malt i henholdsvis grått og hvitt – og
det burde vært glass mellom det gamle og det nye. Slik kunne vi
ha fått vist frem de gamle flotte tømmerveggene mot det nye
bygget, sier Torp.
Men det var behov for en stor spisesal i den gamle delen av godset,
og dermed måtte arkitekten «skjøte» på den gamle delen for
å få plass, i stedet for å få vist frem tømmerveggene. Det falt ikke
i god jord.
- Fjellheimene og jeg vi kranglet så busta føyk, og jeg skal ikke
legge skjul på at prosessen til tider var tøff. Men vi ble fort venner,
og vi har klart å respektere hverandres meninger – selv om
vi har vært uenige. Jeg har blitt veldig glad i gutta, og jeg er full
av beundring for den jobben de har gjort for Losby. Og det er
den beundringen som gjorde at jeg aldri ga opp på dette prosjektet,
for jeg ville virkelig at de skulle få det til – selv om det betydde
at jeg måtte svelge noen kameler, sier Torp og smiler.
Han roser også entreprenøren Realbygg for innsatsen og fokuset
på kvalitet underveis.
ET SJELDENT MORSOMT PROSJEKT
- Som arkitekt støter du på fryktelig mange kjønnsløse prosjekter.
Du får beskjed om å bygge et kostnadseffektivt hotell eller
kontorbygg på 13 000 kvadratmeter, også bare gjør du det,
uten ånd. Slik var ikke Losby-prosjektet. Her var det følelser,
diskusjon, gråt og latter. Visjoner, ideer og kamp for det man
trodde på. Det var fryktelig morsomt å være en del av. Men jeg
måtte som tidligere nevnt flytte meg mange skritt – og jeg anses
som en råtass etter å ha vært arkitekt i 40 år. Jeg er ikke vant til
å gi meg! Men jeg måtte gjøre som min svigermor pleide å si.:
«Du får ta deg en kort ergrelse», sier Torp og legger til at det til
syvende og sist ble et heidundrende flott bygg.
Den nye delen av Losby Gods har likevel mange visuelle
forskjeller som skiller det fra den gamle delen. Blant annet har
taksteinen forskjellig farge, trepanelet og vinduenes innramming
er annerledes enn på bygget fra 1850, det er store glassvegger
og et «utsiktstårn» på toppen av den nye delen.
ET YNDET STED FOR LOKALBEFOLKNINGEN
Når Torp besøker Losby i dag er han stolt av hva stedet har blitt,
ikke minst for lokalbefolkningen. Mange i kommunen var
bekymret for at golfbanen ville gjøre det vanskeligere for de
lokale å komme seg ut i naturen, men i dag har det vist seg at
det var fullstendig ubegrunnet. Det har aldri vært så mange
turgåere og høyt aktivitetsnivå i Losbydalen som det er i dag.
I tillegg har hotellet også blitt et yndet sted for lokalbefolkningen.
De store hendelsene i livet, som bryllup og konfirmasjon,
feires gjerne på Losby Gods.
Kort tid etter at hotellet og banen åpnet i 1999, åpnet også
besøksgården. Låven tilhører Losby Bruk, men leies i dag av
Lørenskog kommune som drifter gården. Hver eneste helg
valfarter familier til besøksgården som har en rekke husdyr. Om
vinteren er det flotte akebakker, og om sommeren er det utleie
av kanoer.
- Det at bygda har blitt stolt av stedet, og at de trykker Losby til
sitt bryst enda mer nå enn før, det er jeg veldig glad for. Det var
en kronglete reise til endelig resultat, men det var en flott reise.
Utvilsomt et av de morsomste prosjektene jeg har vært med på
i hele min lange karriere, avslutter Torp med et smil.
MOTTOK MEDALJE: Fredrik Torp
har en lang karriere bak seg, og har
blant annet mottatt Kongens
fortjenestemedalje i gull for sitt
bidrag til norsk arkitektur.
6
NATURSKJØNT: Losby Gods slik det fremstår fra hagen foran sydfløyen. Den gamle delen av godset kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Hans Klavestad.
VISER VEI: Fredrik Torp viser hvor
den gamle kjerreveien som gikk forbi
godset var. I dag er den nye delen
bygget over det som en gang var veien.
Telje-Torp-Aasen
Arkitektkontoret ble etablert i 1964 av grunnleggerne Are Telje (1936–),
Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). Da den siste av de tre
opprinnelige partnerne gikk av med pensjon i 2007, endret firmaet
navn til LMR arkitektur.
I 2005 fikk Torp og Telje tildelt kongens fortjenestemedalje i gull.
FORSLAGET: Det originale forslaget til
Fredrik Torp vant ham arkitektkonkurransen.
Forslaget inneholdt en stor rød trelåve på
andre siden av kjerreveien som gikk forbi
godset, men han måtte senere tegne bygget
på nytt.
Mest kjente bygg av Telje-Torp-Aasen:
Beitostølen helsesportsenter (1970)
Politihuset i Oslo, Grønlandsleiret 44 (1977)
Soria Moria konferansesenter, Voksenkollveien 60 (1983)
Reguleringsplan for Aker brygge (1984)
Terminalbygget på Aker brygge, Stranden 1 (1986)
Fyrstikktorget, ombygging/nybygg av Nitedals Tændstikfabrik (1986–91)
Universitetsbiblioteket i Oslo (Blindern) (1998)
Tilbygg og rehabilitering av Losby Gods (1999)
Ombygging av Vestbanen i Oslo til Nobels fredssenter (2005)
Ombygging av Villa Grande til Holocaustsenteret (2005)
7
NORSK DAMEGOLF
– Se opp for
Norges neste
stjerne!
Losby Golfklubbs Karoline Lund er bare 15 år gammel, men alle
som har sett henne spille er klare i sin sak: denne jenta kommer til
å nå langt.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.
- Karolines fokus, dedikasjon, arbeidsmoral og målrettede
holdning skiller henne veldig fra alle de andre jentene jeg har
jobbet med. Det inkluderer en Ladies European Tour-spiller,
sier treneren hennes gjennom de siste to årene, Mark Davies.
- Jeg har lyst til å gå på Wang toppidrettsgymnas til høsten,
og så får vi se. Uansett vil jeg dra til USA, enten om jeg går
på college der eller ikke. Jeg vil være i et land der jeg kan spille
golf hele tiden, sesongen er altfor kort her i Norge, sier hun.
I 2014 var Karoline ryggskadet mesteparten av sesongen,
men spilte fem av ni turneringer på Titleist Tour. Av disse fem
vant hun fire, og kom på syvende i den femte. Med dette vant
hun overlegent Titleist Tour sammenlagt. I tillegg vant hun
den ene turneringen hun stilte opp i på Norgescup. De fleste
av Karolines motstandere er også eldre enn
henne – klassen er for jenter opp til 19 år.
HELL I UHELL MED RYGGSKADE
15-åringen fra Ammerud er fornøyd med
innsatsen, og legger ikke skjul på at hun har
ambisjoner:
- Jeg vil gå hele veien. Jeg har helt klart høye ambisjoner, men
jeg er også villig til å legge ned arbeidet som kreves. Det blir
ikke så mye hviledager. Jeg trener hver eneste dag – og på
sommeren trener jeg hele dagen, hver eneste dag. Det er det
som må til for å bli best, så enkelt er det, sier Karoline.
I 2014 ble var det dog treningen som sørget for at sesongen
fikk en liten knekk. Ryggen hennes ble overbelastet på grunn
av mengden styrketrening, og hun måtte derfor trappe ned
litt. Men det skulle vise seg at sykdomsperioden gjorde Karoline
godt.
- Det var litt hell i uhell, egentlig. På grunn av ryggen min
kunne jeg kun trene på ting som ikke var belastende, og da
ble det veldig mye chipping og putting. Jeg trente faktisk så
mye på det at da jeg kom tilbake i turneringer merket jeg en
stor forbedring i spillet mitt, sier hun.
VIL TIL USA
Som et resultat av hennes dominans i nasjonale turneringer
tildelte Norges Golfforbund Karoline årets juniorstipend for
jenter. Nå er målet til 15-åringen å gå på toppidrettsgymnas
før USA venter.
Det er det som må
til for å bli best,
så enkelt er det.
SPILLER INTERNASJONALT NESTE ÅR
Treneren Mark Davies ved Losby Golfklubb sier at det er
mye jobb som skal til for å bli best, men at indikasjonene er
der.
- Jeg minner henne stadig på hva som må til,
og de tingene hun må gjøre daglig, ukentlig,
månedlig og årlig for å nå drømmen. Hun har
oppnådd mye i ung alder, men det blir spennende
til neste år. Da skal hun spille internasjonalt
for Norge. Da blir konkurransen
større. Jeg tror hun har mange utfordringer
foran seg, men samtidig tror jeg at med rett trening, rådgivning
og helhetlig fokus kan hun oppnå store ting innen
denne sporten, sier han med et smil.
8
9
SUPERTALENT: Karoline Lund
har høye ambisjoner for fremtiden.
Gartnerne på Losby
Gerd Olsen (79) og Tormod Gustavsen (58) hadde
aldri møtt hverandre før. Men de hadde allerede et
spesielt bånd mellom seg – de er to generasjoner
gartnere ved Losby Gods.
Tekst: Hanne Kristine Fjellheim
- Her var den, akkurat her. Den var malt
grønn, sier Gerd og peker mot gresset der
det en gang sto en staselig port.
Tormod ser forbauset ut.
– Er du sikker? Det var jo absolutt interessant…,
sier han og klør seg på haka
mens et smil brer seg om munnen.
MYE Å PRATE OM
De to har akkurat møttes for aller første
gang, på toppen av det lille vannfallet ved
innkjøringen til hovedinngangen. Planen
er at de skal fotograferes ved det lille vannet
der oppe, men før man vet ordet av det har
de to forvunnet inn i et buskas, og man kan
høre dem skravle hjertelig der inne.
– Her var det masse iris, blå iris. Åh, de var
så vakre! Jeg husker det som det var i går.
– Hva med her, var det her gressgangen
gikk?
– Nei, det var lenger bort. Det var roser
langs hele veien.
– Her tenker jeg at vi skal plante peoner.
Den barlinden på pynten, den må være
ganske gammel, eller hva?
– Spireaen har jo spredd seg over alt.
Også liljekonvall da!
Det er ikke tvil om at de to allerede koser
seg i hverandres selskap, og de har mye å
prate om. Tormod jobber for tiden med å
restaurere den gamle hagen på kollen
tilbake til fordums storhet. I Losby Gods’
glansdager, på begynnelsen av 1900-tallet,
anla godseierparet en engelsk landskapshagehage
på toppen - komplett med
et lite fossefall som rant ned mot østfløyen
av bygget. I mange år ble denne
hagen holdt i nydelig og perfekt stand,
blant annet av Gerd.
BEGYNTE SOM KONFIRMANT
For 65 år siden, i 1950, begynte Gerd å
jobbe i hagen for godseierinnen Kathrine
Boeck. Da hadde hun akkurat konfirmert
seg, og voksenlivet kunne begynne. Gerd
var fra husmannsplassen Møllerenga rett
nede i veien, og sammen med tre andre
jenter begynte hun å jobbe i hagen.
– Men vi kjente jo hagen godt selv før jeg
ble konfirmert. Vi hadde hjulpet til
allerede som barn med å rake og lignende.
Så fikk vi en slant lommepenger
for hjelpen, sier Gerd og smiler av minnet.
Vår, sommer og høst i nesten 30 år ble
Gerd værende ved godset, bare avløst av
tre barnefødsler. Det vil si at hun ble
værende også i mange år etter at fruen
hadde gått bort, ettersom arvingene til
godseierinnen sørget for at området ble
holdt i hevd. Men at hun var en gartner,
det vil hun ikke høre på:
- Nei, jeg var hjelp i hagen. Jeg hadde ikke
noen gartnertittel på den tiden, sier Gerd.
Selv om det nå har gått like mange år
siden hun jobbet på godset, er 79-åringen
sprek som få. Hun husker godt hvilke
blomster og busker som var plantet i
hagen, noe Tormod sier er til stor glede:
– Da vi bestemte oss for å anlegge den
engelske hagen på nytt igjen har vi gjort
det litt steg for steg. Vi har ikke noen
bilder av hagen, så jeg har improvisert underveis.
Det å treffe Gerd er jo fantastisk!
RODODENDRON: Gerd Olsen og Tormod Gustavsen deler erfaringer over rododendronen
som har vært i hagen siden Kathrine Boecks tid.
10
11
BROBYGGER: Gerd Olsens kunnskap om hagen
fra Kathrine Boecks tid har fungert som en
brobygger fra gamle til nye dager. Her er de på
broen over vannspeilet som Tormod Gustavsen
har vært primus motor for å skape.
SPENNENDE NYKOMLINGER: Også mange
nye blomsterarter har funnet sin plass på Losby Gods
siden fruens tid.
UTVEKSLER ERFARINGER: Tormod Gustavsen jobber for tiden med å restaurere den
gamle hagen på kollen tilbake til fordums storhet, og Gerd Olsen husker godt slik det var
da fruen fortsatt levde.
ENGELSK HAGE: Dette bildet er tatt av den engelske landsapshagen mens fruen fortsatt levde. Det lille stabburet ligger fortsatt på kollen, men har nå på
ny fått selskap av et vannfall. Det gamle vannfallet lå ikke der hvor det nye er anlagt, men rant ned mot østfløyen av godset.
På grunn av hennes gode hukommelse kan vi få et riktigere bilde
av hvordan hagen så ut i gamle dager, sier Tormod.
GERIATRILEGE VED ULLEVÅL
Også Tormod har en spennende historie. 58-åringen har nemlig
ikke alltid jobbet som gartner. Han arbeidet mange år som
geriatrilege ved Ullevål sykehus, før trangen om å komme seg ut
i frisk luft ble for sterk. Han tok agronomutdannelse, og de siste
12 årene har han vært på Losby. For dem som er her ofte er
pickupen til Tormod et kjent syn. I sommerhalvåret liker han
seg aller best når han er på jobb, og du ser ham ofte sent på
kveld mens han jobber i hagen.
– Jeg har så langt holdt på i seks sesonger med den engelske
hagen og det lille fossefallet. Det har vært spesielt viktig å få til
et naturlig løp for vannet ned fjellsiden, og en naturlig avgrensning
av vannspeilet på toppen. Atskillige kubikkmeter jord og
stein er gravd ut, og det har kommet til nytte som jordsmonn for
ny beplantning og byggestein for murene som avgrenser dam
og vannfall. Graveredskapene har vært alt fra minigraver til skje,
sier Tormod.
I 2014 ble dammen endelig fylt opp, og Losbys gjester kan nyte
synet av fossefallet.
– Det var en stor glede og lettelse å ha kommet så langt. Tunge
tak og verkende rygg og muskler, det går fort i glemmeboka da,
sier han.
EN ATTRAKSJON
Planen er at den engelske hagen med tid skal bli en attraksjon
på Losby. En landskapshage med vannspeil, vannfall, en gressgang
med roser til den hvitmalte broen og nydelige blomster vil
skape en fargerik oase ved siden av godset.
– Men nå som jeg har truffet Gerd kan det nok hende at jeg må
ringe henne med jevne mellomrom for å spørre og grave litt.
Hun er jo mitt nye leksikon, smiler Tormod og skotter bort på
sin forgjenger.
12
Stamgjesten
Ikke alle stamgjester er som Anne Hedquist – med julegaver fra selveste godseierinne Kathrine Boeck stående på hylla hjemme.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
Anne Hedquist og hennes familie er fast inventar på Losby Gods flere ganger
i året. Hver 17. mai stiller de mannsterke og fyller en hel spisesal med familien
– i et aldersspenn fra 3 år til 92. Annes datter Kristin giftet seg på Losby, konfirmasjonen
for hennes eldste barnebarn ble holdt her, og svigersønnen holder
jevnlig golfarrangementer på banen. I tillegg kommer feiringer av bryllupsdager,
julelunsjer og en gåtur med innlagt besøk i golfkafeen i ny og ne.
- Ja, jeg var jo egentlig svært uenig i at de skulle bygge ut godset og lage golfbane
her ute. Jeg er jo herfra og synes Losbydalen var vakker som den var. Men
man kan forandre mening - kan man ikke?, sier Anne og ler.
BEKYMRINGSLØST LIV
Anne jobbet i administrasjonen til Norsk Medisinaldepot i mange år, og brukte
Losby Gods og søsterhotellet Quality Hotel Olavsgaard mye til kurs og konferanser.
Nå er hun pensjonert – og bruker godset flittig som privatperson.
- Jeg har vel et litt spesielt forhold til godset, ettersom jeg tilbrakte de 20 første
årene av livet mitt bare et steinkast herfra, sier hun.
Hun vokste opp i det første huset på venstre hånd før man kommer til stallen, i
funksjonærboligen. Hennes far kom til Losby som skogsarbeider da han var 18 år
og jobbet seg opp til å bli gårdsbestyrer. Sammen med mor, far, tvillingbror og to eldre
søsken hadde Anne en lykkelig barndom i Losbydalen på førti- og femtitallet.
- Å vokse opp her med en så fri barndom, det var helt fantastisk. Vi var mange unger
som fant på mye moro sammen, vi var på tur i skog og mark, gikk på ski og skøyter,
spilte ball og kastet på stikka. Det var en bekymringsløs tid, sier hun.
STASELIG GODSEIERINNE
I likhet med så mange andre som vokste opp i Losbydalen under godseierinnen
Kathrine Boeck, forteller Anne at det var et enkelt liv, men at alle, både de som
administrerte gården og husmennene, fikk det de trengte. Tre liter melk hver
dag, kjøtt fra jakta om høsten, poteter og en liten jordlapp. I tillegg hadde Annes
familie noen høner og en gris.
- Det var ikke overflod av noe, men det var nok til oss alle, og det var et trygt
og godt sted å bo. Godseierinnen Fru Boeck husker jeg for øvrig svært godt.
Som liten jente synes jeg hun var utrolig staselig å se på, selv om hun var gammel.
Alltid uklanderlig kledd i lange, nydelige kjoler, med snirklete hår og lange
perleøredobber, sier Anne.
OFTE PÅ BESØK: Anne Hedquist vokste opp i nærområdet til godset.
Til jul delte godseierinnen rundhåndet ut gaver til barna og Anne har til den dag i
dag tatt godt vare på gavene. Hun viser frem en liten porselenshund og en kaninvase.
Også til 17. mai ble det gjort stas på de små. På slutten av barnetoget, foran hoved -
inngangen til det gamle huset, fikk barna synge til fru Boeck som sto på trappen.
- Jeg husker det så godt. Hun kom gående ned trappen i sin lange kjole, og sto
der mens vi sang nasjonalsangen. Åh, hun var så flott! Etterpå fikk vi boller og
brus av kokka, frøken Kolstad, sier Anne.
LAGER NYE MINNER MED BARN OG BARNEBARN
60 år senere ser Losbydalen ganske annerledes ut, men Anne og familien har
funnet en ny kjærlighet for dalen og godset. Og naturen, som hun synes var perfekt
i utgangspunktet – den er fortsatt perfekt, bare på en annen måte.
- Når du kommer gående fra Sørlihavna og du ser Losbydalen åpner seg, da må
jeg si jeg synes det er spesielt vakkert. Både natur og bygninger blir så godt tatt
vare på, og det flotteste er at stedet utvikler seg. Akkurat som med oss som er
født og oppvokst her, og lager nye minner i Losbydalen med våre barn og
barnebarn, avslutter Anne.
PORSELEN: De vakre porselensgjenstandene fra godseierinne Kathrine Boeck var
flotte gaver å få for ei lita jente.
13
HUSØK PÅ LOSBY GODS:
Et fargerikt
fellesskap
14
Da husøkavdelingen på Losby Gods skulle arrangere julebordet for resten av hotellet var de
ikke i tvil om hva temaet skulle være – en reise jorda rundt!
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.
18 medarbeiderne i avdelingen
er nemlig bare tre av dem norske.
-Avde
Resten har bakgrunn fra hele verden,
med det resultat at det er mange språk, kulturer og
religioner som skal jobbe side om side. Det gjør arbeidsplassen
ekstra spennende, for tel ler hus økonom
Berit Rimstad.
- Vi er utrolig heldige som har så mange nasjonaliteter
samlet på en plass. Vi lærer av hverandre hver eneste
dag, sier hun.
Totalt 11 land er representert i avdelingen hennes;
Pakistan, Sri Lanka, Filippinene, Vietnam, Irak,
Romania, Bulgaria, Finland, Litauen, Albania og
Norge.
- Jobben min er naturligvis å få alle til å samarbeide
så knirkefritt som mulig. Det er klart det er annerledes
enn om det skulle vært 20 etniske nordmenn. Vi må
rett og slett respektere hverandre på en litt annen måte
når vi ikke har samme språk og kulturelle bakgrunn.
Det er ikke enklere eller vanskeligere, men annerledes,
sier hun.
SOSIALE SAMMENKOMSTER
For at det skal gå så lett som mulig har Rimstad innført
noen kjøreregler, og spesielt temaet språk har vært
viktig:
- Jeg har satt det som et stort ønske for avdelingen at
alle skal snakke norsk seg i mellom, siden flere av
våre medarbeidere ikke snakker engelsk. Selv om det
er to fra samme land som sitter ved siden av hverandre
i pausen, så oppfordrer jeg dem til å snakke norsk.
Det har med fellesskapet å gjøre at alle skal føle seg
inkludert, sier hun.
Det er ikke alltid lett, men medarbeiderne selv sier at
de setter pris på den uskrevne regelen. Også fordi
gjestene på Losby stort sett snakker norsk, og det er
en god språkøvelse for de som ikke har så stort norsk
vokabular. Og fellesskapsfølelsen har også kommet
med, ikke bare som følge av dette, men også på grunn
av alle de sosiale sammenkomstene avdelingen har
utenfor jobb.
- Det er nok spesielt viktig i vår avdeling at vi kjenner
hverandre godt, nettopp på grunn av at vi har mange
ulikheter. Samtidig er vi kanskje veldig like, likevel. Så
vi møtes titt og ofte utenfor jobb, og spiser god mat
og finner på ting sammen, sier Rimstad.
FOKUS PÅ KVALITET
Husøkavdelingen er ansvarlig for alt renhold, fra hotellrom
og oppvask i restauranten, i tillegg til alle planter
og blomster du ser på godset. Det er omfattende arbeid.
Spesielt fordi Losby Gods har rundt 1000 kvadratmeter
med antikviteter og interiør som må tas spesielt
godt hånd om. To av medarbeiderne, Lena fra Finland
og Le fra Vietnam, jobber 100 prosent med å ta vare
på fellesarealene.
SMIL OG LATTER: Denne glade gjengen sørger
for at rommene og fellesarealene på Losby Gods
holder en høy standard av renslighet.
- De siste seks-syv årene har Lena tatt seg av kun den
gamle delen. Hun har en utrolig viktig jobb med mye
ansvar. Det krever mye spesialkunnskap for å holde
alle de forskjellige blomstene og plantene i perfekt
stand, og det kreves mye «attention to detail» med så
mange forskjellige dekorasjons -
elementer, sier Rimstad.
For er det noe medarbeiderne
i husøk setter høyt, er det
kvalitet. Avdelingen har brukt
mye tid sammen på å finne løsninger
som gjør opplevelsen av
hotellet best mulig for gjesten.
I tillegg er Rimstad opptatt av
å fortelle avdelingen at de gjør
en av de viktigste jobbene på Losby.
- Vi må rett og slett
respektere hverandre på
en litt annen måte når
vi ikke har samme språk
og kulturelle bakgrunn.
- Hva skulle Losby gjort uten husøk? Dersom rommene
ikke er rene er det ingen som har lyst til å besøke oss.
Da er det ingen i restauranten heller, eller i konferanse -
fasilitetene våre. Husøk er ekstremt viktig – og det
snakker vi om ofte, sier hun og legger til at alle er
veldig bevisste på at de jobber mot et felles mål:
- At gjesten skal bli fornøyd, det er det aller viktigste
for oss. Kanskje det er derfor at vi får det til, vi har alltid
øynene på målet, sier husøkonomen.
HUSØK HENTET INN MUSIKKORPS TIL
JULEBORDET
Tilbake til julebordet som ble nevnt innledningsvis - der
temaet var en reise jorden rundt. Hvert år får en avdeling
oppgaven med å arrangere julebordet for hele hotellet.
Det er hard kniving om å komme opp med den beste
temafesten, men festen som husøk arrangerte har levd
lenge i minnet til de hotell ansatte.
- Festen startet i ‘Norge’, der vi hadde på oss bunader
og Lørenskog musikkorps spilte. Her fikk man utdelt
pass, og da vi åpnet dørene til Meyersalen var alle
bordene dekorert i stilen til alle de forskjellige landene
husøk-gjengen kommer fra. Det var oppgaver underveis
der man fikk stempel i passet
for alle «landene» du besøkte, sier
Rimstad.
I midten var det en stor buffet med
en jordklode – der all maten hadde
blitt tilberedt av husøk-avdelingen
selv. Det ble servert sushi, kurdisk,
thai, norsk spekemat med flatbrød
og mye mer.
- Noen hevdet at det var den beste julebordsmaten de
noen gang hadde fått. Alle i avdelingen hadde på seg sine
respektive nasjonaldrakter, og de øvrige medarbeiderne
ble også oppfordret til å komme i nasjonaldrakt. Det
var en fantastisk fest, og en fest som definitivt viste
hvor mye glede man kan få ut av å være et fargerikt
felleskap, avslutter Rimstad med et smil.
ANSVARLIG: Husøkonom Berit Rimstad.
15
FINESSE: Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo (25) fra Filippinene synes det er ekstra gøy å varte opp suitene til romantiske anledninger.
TO GODE VENNINNER MED SVÆRT
FORSKJELLIG BAKGRUNN
Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo
(25) fra Filippinene har vært i Norge i henholdsvis to
og tre år, og begynte i husøk-avdelingen på Losby
Gods med bare to ukers mellomrom for to år siden.
Claudia studerte i Romania, men hadde sommerjobber
på hoteller i USA og Romania før hun kom til
Norge. Nå bor hun på Fjellhamar i Lørenskog, nære
Losby, og jobben på godset stortrives hun med.
- Losby Gods er veldig annerledes enn de andre stedene
jeg har jobbet på. Jeg tror det beste med stedet
er at det er så mye sosialt, og at vi gjør så mye sammen.
Det er en bra atmosfære, hvor jeg kjenner alle.
I tillegg liker jeg kontakten vi har med gjestene. Faktisk
synes jeg det er noe av det beste med jobben, så
nå har både jeg og Elaine begynt å jobbe ekstra som
servitører i helgene. Da får man en helt annen kontakt
med gjestene, sier Claudia.
NAOMI CAMPELL SOM GJEST
De to jentene har blitt gode venninner etter at de
begynte på Losby, og sees ofte på fritiden også. Elaine
bor ikke langt unna Claudia og begge har lært seg
norsk på rekordtid. Også Elaine stortrives med en
jobb som skiller seg en del fra hennes tidligere
arbeids plass.
- Jeg jobbet på en svært luksuriøs cruisebåt som stort
sett tok i mot russiske gjester. De betalte over en million
kroner for å leie båten en uke! Blant annet var en
av gjestene mine Naomi Campell, og til tross for
skriveriene om henne så synes jeg hun var veldig snill.
I seks år reiste jeg rundt i verden med denne båten,
før jeg traff min norske ektemann i Asia og flyttet hit,
sier hun og fortsetter:
- Jeg synes Losby er et flott sted å jobbe, fordi det er
interessant med mye historie. Og så setter jeg veldig
pris på sjefene mine her, de er alle fine mennesker.
LÆRER STADIG MER NORSK
Claudia har også ambisjoner om å søke seg til
hotellfagskolen med tid, så snart hun mestrer norsken
helt perfekt.
- Jeg snakker norsk hver dag på jobb, både med kolleger
og gjester. Så jeg lærer hele tiden, avslutter hun
med et smil.
16
FRA SRI LANKA TIL HAMMERFEST
“Yoga” Nallammah Mathiyaparanam (57)
har jobbet på Losby Gods i nesten syv år,
men kom fra Sri Lanka til Norge for over
20 år siden.
- Det første stedet vi kom til var Hammerfest
i Finnmark. Der fikk vi jobb i fiskeindustrien,
og det var en ganske stor overgang fra
Sri Lanka kan du si, sier Yoga og ler.
Hun mimrer om hvordan det var å ankom -
me Hammerfest en vinterdag på nittitallet.
- Det var mange tamiler som fikk jobb i
Finnmark, men det var fryktelig, fryktelig
kaldt for oss. Det husker jeg godt, sier hun.
DISKER OPP MED BIRYANI
Etter godt og vel tolv år i Finnmark flyttet
hun og familien ned til Lørenskog. Hun har
to barn, en sønn på 35 år og en datter på
16 år.
- Mannen min fikk jobb på Losby Gods, og
ikke lenge etter fikk også jeg en stilling her.
Nå har jeg vært her i mange år, og stortrives
fortsatt. Jeg liker å være sammen med kollegene
mine, og jeg synes det er bra at vi er
så mange forskjellige nasjonaliteter, sier hun.
Yoga setter pris på det sosiale livet husøkgjengen
har på Losby, og de andre gleder
seg når det er Yogas tur til å svinge seg ved
grytene. Hun disker støtt og stadig opp den
srilankiske retten Biryani.
- Jeg er glad i å lage mat. Det setter både
familien og kollegene pris på. Det går ofte i
Biryani, vårruller og trekantsamosa, sier
Yoga og smiler.
MATMESTER: Yoga Mathiyaparamam (57)
kom fra Sri Lanka for 20 år siden – og elsker
å diske opp med fantastiske matretter fra
hjemlandet for både kolleger og familie.
VETERAN: Sivaneswaran Veeravagu fra
Sri Lanka er en av de som har jobber
lengst på Losby Gods.
FRISKE BLOMSTER: Thanh Thi Bui fra
Vietnam holder en rose som skal plasseres
på rommet når det er ferdig rengjort.
GAMLEGODSET: Lena Wikstrøm fra
Finland er ansvarlig for renhold i hele den
historiske delen.
DETALJORIENTERT: Asta Grauslyte kommer fra
Litauen og er opptatt av at alle detaljer blir tatt vare
på.
DREVEN: Farkhanda Jabeen fra Pakistan
rer opp sengene på 1-2-3.
17
Battle of the
Winemakers
Fire vinmakere, 120 gjester, og nesten 1500 glass med vin. Battle of the Winemakers er en kveld der vinfantaster får sine
drømmer oppfylt.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
- Jeg har aldri hørt om at dette konseptet har blitt gjennomført før. Vi bare
fikk en idé, også gjorde vi det! I tillegg ble det kanskje vårt mest vellykkede
arrangement noensinne. Helt utrolig, sier Hege Svensson og ler hjertelig.
Under apéritifen hadde alle vinmakerne sine egne «stands», der man kunne prøve -
smake en rekke utvalgte viner, og diskutere dem med produsentene selv. I tillegg
ble det servert aperitivo, med nydelige italienske skinker, salamier og tilbehør.
Hun er sommelier og vinhandler hos importøren Palmer Group, som Losby
Gods bestiller vinene sine gjennom. Svensson var på møte med Losby Gods’
direktører Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Harald Opdal Fjellheim da ideen
dukket opp.
- En winemakers dinner er når en vinprodusent inviterer
til middag for å demonstrere vinene sine, og gi bedre
kjennskap til dem. Men så tenkte vi - hvorfor ikke ha en
Battle of the Winemakers? Slik kunne vi presentere tre til
fire forskjellige viner til alle rettene, i tillegg til en cognacprodusent.
Vi visste ikke om dette var en arrangement som
noen ville være med på, men vi satte oss som mål at om
vi klarte å få med 30 påmeldte skulle vi gjennomføre, sier
Svensson.
Men bekymringen viste seg fullstendig grunnløs. I løpet av
kort tid var 120 personer påmeldt, og Losby Gods måtte sette opp venteliste.
Interessen var over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers
er en drøm for ganen.
UNIKE SAMARBEID
Produsentene som deltok på middagen var blitt fløyet inn fra henholdsvis
Italia, Frankrike og Spania. Fra Italia var det Piemonte-produsenten Negro
Angelo (les stort intervju med familieoverhodet Giovanni Negro på side 26)
som er Losby Gods’ private label. Det vil si at Losby Gods får lov å sette sitt
navn på etiketten deres, som en del av et unikt samarbeid. I tillegg kom produsenten
Monte del Fra’ fra Veneto. Fra Spania kom representanter fra Losbys
private label-cava, Castillo Perelada, og fra Frankrike kom familien fra
cognac-huset Chateau de Montifaud.
- Disse fire ble valgt ut på grunn av deres forhold til Losby, tre av dem har private
labels her, og den siste Monte del Fra, har vi i Palmer samarbeidet tett
med i mange år. Felles for dem er at de er høykvalitetsprodusenter – noe som
virkelig kom til sin rett under denne middagen, sier Svensson.
Denne vinen er 15 år
gammel og er av en
sort som du aldri
kommer til å se på
Vinmonopolet.
Middagen besto av lettrøkt skrei med ertepuré og ponzu-saus, oksefilet med
urtecrust, kraftkar fra Tingvollost med blåbærkompott, og en herlig sjokoladefest
med tre forskjellige sjokoladevarianter til dessert. I tillegg ble det
servert Petit Fours til kaffen og Cognac-en.
Blant vinene som ble servert fant vi blant annet Negro Sudisfa Roero Nebbiolo
fra Negro Angelo, en Amarone fra Monte del Fra
og 5 Fincas Reserva fra Castillo Perelada.
EKSKLUSIV VIN SENDT MED FLY FRA SPANIA
Alle vinene ble under middagen presentert på rad og rekke
av produsentene etter hvert som de ble servert.
- Dessertvinen Castillo de Perelada Garnacha Blanca ble
faktisk sendt via fly kvelden før. Denne vinen er 15 år
gammel og er av en sort som du aldri kommer til å se på
Vinmonopolet. Den er svært eksklusiv, men vi klarte å få
alle de 48 resterende flaskene de hadde hit til Losby. Det er vel unødvendig
å si hvor nydelig den er, sier Svensson med et smil.
INVITERER LOSBYS GJESTER
Nå oppfordrer hun Losbys gjester til å komme på det som etter hvert vil bli
en tradisjon på godset. Men det er to forutsetninger som må ligge til grunn
for at det skal bli en vellykket kveld under Battle of the Winemakers, sier hun.
- Først og fremst må du som gjest være veldig glad i mat og vin – for det er
det denne kvelden handler om. Men du må også være glad i å være sosial, for
på denne kvelden vil du antakeligvis bli satt til bords med mennesker du ikke
kjenner, og her prater alle med alle. Men det er jo akkurat det som gjør denne
kvelden så vellykket, det at folk prater sammen og knytter nye vennskap over
mat og vin, avslutter Svensson.
Følg med på Losbys opplevelsesbrosjyre på Losbygods.no for å se når neste
Battle of the Winemakers arrangeres, eller meld deg opp for å motta nyhetsbrev
ved å sende en e-post til m.matthews@losbygods.no
18
19
EDLE DRÅPER: Interessen for «The Battle of the Winemakers har vært
over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers
er en drøm for ganen. Nydelige viner i kombinasjon med mat i særklasse
gjør kvelden uforglemmelig.
Godseierinnen Kathrine Boeck
nummer tre fra venstre.
LOSBY GODS
– En herskapelig historie
Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var
innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.
Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim
20
Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,
holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe
bevis på, men sagnet sier så. I Eddakvadene blir Losbyområder
nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga
i Losby. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen,
er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene.
Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,
Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte
jordbruket som før.
Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.
Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. Navnet Losby kommer
opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård.
En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som
ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbrukseier
i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen
Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog.
Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.
Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.
Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.
MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN
Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev
Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset
ble det i hvert fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder
som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen
hadde han 16 sager på Strømmen.
Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev
plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.
Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene
rundt.
Jacob Meyer jobbet hardt og var kjent som landets største skogbrukseier og
trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.
GODSBYGNINGEN OPPFØRES
Etter noen år som skogseiere ønsket Meyer-familien seg et representabelt sted å
invitere prominente gjester når de reiste den lange veien ut i Losby skogen. I
1850 bygde familien derfor et jaktslott, et 800 kvadratmeter stort praktbygg i
sveitserstil. Huset var ikke ment som et hjem, men heller et sted man kunne feire
høytider, samles til storslåtte fester og nyte gode middager etter endt jakt i Losbyskogen.
Laasby Compagni, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, samt hans
svogere Thomas Heftye og Thomas Sewell, kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen,
Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork i 1856.
De tre unge svogerene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapeligheter
der.
Broren til Thorvald Meyer, Lorentz Meyer tok like etter over som eier av bruket
og brukte huset flittig. Hans to døtre, Sophie Meyer og Thea Marie Meyer arvet
godset. Sophie Meyer var gift med politilege Dr. Hakon Cæsar Boeck, og det var
deres eneste sønn, Lorentz Meyer Boeck, som deretter arvet Losby i 1893. Slik
gikk altså eierrekken fra Meyer over til Boeck-slekten.
DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK
I januar 1893 giftet Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian
Brinch, Kathrine Brinch. Da de arvet Losby Gods som nygifte, flyttet de inn
som de første fastboende på godset noensinne.
Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til
å se litt mer standsmessig og stilfullt ut måtte han omgjøre litt på arkitekturen.
Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde
forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo
ut vegger. Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terrasse-rabatter,
plener, bjerkealleer, granhekker, lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og
en andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på Østsiden.
Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket, som sto ferdig i 1911.
Hovedhuset målte nå imponerende 1000 m 2 .
ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS
Å jobbe på Losby var ansett som forholdsvis bra, til tross for at det var dårlig betalt
på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby
hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner.
Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk
lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene
og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på
Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom
fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens
eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet det unge nygifte paret
til Losby Gods i 1893.
Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det
var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.
21
husmannsplassene, en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og
hogsttillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de
hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette
var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og mange ble værende
tro til sin godseier gjennom hele livet.
LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER
Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første
ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en to års periode
og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann
dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk
Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av
Holland da hun besøkte Norge i 1922.
DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS
Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like
ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sagnomsust
selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og
fremstående representanter for diplomatiet. En av de to store selskapssesongene
var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for de
kondisjonerte fra hovedstaden som ville underholdes med litt natur og spenning.
Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på det
enorme skogsområdet til godseieren.
Kong Haakon VII var med på elgjakta flere år på rad, og deltok for første gang i
1907. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og ble etter hvert en hyppig
gjest, og en nær venn av godseierparet.
En annen populær selskapssesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul
og nyttår hvert år. Her ble selve eliten av Christianias borgerskap invitert til
storslåtte feiringer.
De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og når godseierne tok
imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog
stasjon for å hente de eminente gjestene. Hvilket skue det må ha vært! Rekker
av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred
Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby-dalen. Alle sledene
hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme
helt frem til Godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen.
Langs veien samlet det seg ofte folk. De visste det kom fintfolk til bygda og ville
gjerne få et glimt av de fine pelskåpene, de flotte hattene og kanskje til og med få
vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne
i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert
og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Imens bar tjenestefolket all bagasjen
opp til alles gjesteværelser, og arrangerte sirlig alle klærne på sengen, klar til
bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort
seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet
prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran
speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis Fru
Boeck fikk greie på dette.
Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.
Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde
tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Mens
herskapet var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet
sengetøy, fylte på ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes
klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur, for å servere
gjestene underveis på ferden.
Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene
etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:
”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få
stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene.
KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”
Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby”, og dette er ikke uten grunn.
Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen
22
■1
■2
■3
Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte
godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.
Kanefart for de eminente gjester.
En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.
andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” i Losbydalen. Dette fungerte ganske bra,
helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige,
og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med
på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var
hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle
henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales
Kathrine Boeck som ”Fruen” på folkemunne i Lørenskog.
Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz
Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger
inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Fruen selv som styrte skuta. Hun var
veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler og glass og dekorasjoner
mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for
oppdekkingen, forsøkte ofte å spille Fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene
og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på
bordet og måtte stå på helt korrekt sted.
Det sies at Kathrine Boeck hadde en fransk, dyr parfyme som luktet sterkt av
vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av godseierinnen å aldri slippe
inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes,
kunne de lukte at hun hadde vært og sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i
selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften var det klar bane.
Den dag i dag, føler vi at Fruens ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Det
hender noen av våre gjester og ansatte fornemmer en svak eim av vanilje i godsets
ballsal av og til. Men foreløpig ser det ut til at hun er fornøyd med hvordan
vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang…
■1
■2
■3
MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING
Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var
en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans
venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte Lorentz Meyer Boeck rett som
det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under
noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok
slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk,
en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget
produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk ikke fikk nok moderniserings -
tiltak eller effektiviseringsforbedringer når tidene forandret seg. Dette var en tid
hvor utviklingen skjøt fart, og resultatet ble at Losby sakte men sikkert sakket
etter.
Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken, Kathrine Boeck de fleste
andre eiendommer de eide, som for eksempel ærverdige Munkedammen i Oslo
og Refsnes Gods på Jeløya. Hun samlet alt inventar fra disse eiendommene og
samlet alt av verdi på Losby Gods.
Det var på Losby Gods hun ønsket å tilbringe sine dager som enke.
TIDEN SOM ENKE
Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant
annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen
var på trappene og Fruen valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom og
sine ansatte.
Etter krigen var Fru Boeck både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig
dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig
fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var
fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde
hatt i så mange år når hennes mann hadde levd.
ANDRE VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS
Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg
ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som å gå som
normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var
trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.
Tyskerne fjernet også togsporene på Losby-linja under krigen, sporene som
hadde ligget der siden 1861.
Mange av sagbruksarbeiderne fra Losbydalen ble arrestert av tyskerne og kjørt
bort i lastebiler. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter
23
24
flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne,
og kom med både sigarer og sigaretter og små snaps til stakkarene som måtte
vente på sin skjebne. Når kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe
fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini konsentrasjonsleir.
DEN SISTE HVILE
Kathrine Boeck ble sett på med høy beundring og som et slags bånd mellom gammel
og ny tid. Hun satt selv på Per Christians Asbjørnsens fang og hørte han
fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på
et Soria Moria-slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften
mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel gikk en hel epoke i graven med henne.
Godset ble tømt for inventar og ble låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående
tomt, og ble etter hvert et symbol på den storhetstid som engang hadde vært.
Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i ”Vår
frelsers gravlund” i Oslo i en familiegrav. Bautasteinen som står på deres grav er
hentet fra Krokvatn i Losbydalen.
ARVEN LOSBY GODS
Godseierparet Boeck fikk en datter, Ingeborg Sophie Boeck i 1903 som tragisk
døde bare en dag gammel. Det var en evig sorg på godset at det aldri ble født en
arving.
Når så Kathrine Boeck gikk bort i 1958 på nyttårsaften ble hele hennes eiendom
testamentert bort til hennes slektninger, siden hennes mann var enebarn. Hun
var en av fire søsken, og kun to av hennes søsken hadde selv fått barn. Det var
disse to søskene med familie som arvet godset, med skogene og alt inventaret.
Det var totalt 21 personer på arvelisten.
Det er i dag kun syv igjen av disse arvingene som fortsatt eier Losby-skogene og
driver Losby Bruk videre. Det drives fortsatt tømmerhogst i skogene, men sagbruket
ble lagt ned etter Fruens død. Arvingene forvalter også fortsatt alle husmannsplassene
som lå under eiendommen og disse leies ut til boliger den dag i
dag.
Godsbygningen ble kjøpt ut av eiendommen i 1985 for den nette sum av 1,5
millioner kroner. Dette var første gang i historien at eier av godsbygningen var
andre enn eier av skogseiendommen. Det var Olavsgaard Gruppen AS, ved Familien
Fjellheim, som kjøpte godsbygningen med tilhørende 12 mål tomt. Planen
var å bygge et hotell med konferansesenter og to tilhørende golfbaner av høy internasjonal
standard. Denne planen ble stoppet ganske umiddelbart av Lørenskog
kommune som ikke ønsket at godset skulle kommersialiseres på den måten.
De mente innhugget i naturen og kulturarven ville bli for stort.
Etter 12 år med politisk drakamp og mange avisforsider med debatt for og imot
Losby-prosjektet ble byggetillatelse endelig gitt i 1997, og den store prosessen
med å restaurere den ærverdige stasbygningen satte i gang.
2.oktober 1999, over 40 år etter Kathrine Boecks død, åpnet dørene til det splitter
nye og restaurerte Losby Gods. Et komplett konferansehotell med 70 doble
værelser, restaurant, bar, selskapslokaler, vinkjeller og innendørs golfsenter.
Hotellets drift fokuserer på å levere service, lokaler og mat av høy kvalitet, med
en stilfull atmosfære. Losby Gods er igjen i live og lever i beste velgående etter en
liten pause i selskapslivet på over 40 år. Nå er det igjen lys i lysekronene, fyr i
peisene, musikk i salene og gjester besøker Losbydalen som aldri før.
Historien lever videre på Losby Gods.
■
■1
■2
■3
■4
■1
■2
Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte
hele somre ute på godset.
Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter
år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.
■3
■4
Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.
Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for
mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte
litt ensomt for ”Fruen”.
25
26
GIOVANNI NEGRO:
Med vin i hjertet
Med livsfilosofien tradisjon, lidenskap og historie, har
familieoverhodet Giovanni Negro bygget opp en
100 hektar stor vingård i Piemonte, utviklet en ny
vindruetype for regionen, samtidig som han har vært
borgermester og minister. Den driftige 66-åringen
ligger med andre ord sjelden på latsiden.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
Gods og Golf møter den hjertelige 66-åringen på vingården
Negro i Sant Anna i Monteu Roero – en vakker bygning med
bueganger typisk for italienske hus, omringet av vinranker så
langt øyet kan se.
- Velkommen til oss, sier han varmt på italiensk og gir meg en
lang klem.
- Jeg var alltid opptatt av vinproduksjon, og i 1970, da jeg var 21
år, foreslo min far at jeg skulle bygge et hus på stedet der Negrovingården
ligger i dag. Det var det største landområdet vårt, og
min far mente at jeg hadde mulighet til å ekspandere herfra. Så
jeg begynte å kjøpe opp små landområder i nærmiljøet når de lå
ute til salg, og slik begynte vingården Negro å bli til, sier Giovanni.
Han er akkompagnert av sin datter Emanuela, som vil fungere
som tolk for dagen.
Vi på Losby Gods har et spesielt forhold til Negro-familien. Vinmerket
har kun tillatt ett såkalt «private
label» (at en restaurant/hotell får spesialimportere
og sette sin egen logo på
etiketten), og det er Losby Gods. I den anledning
har familien Negro ofte vært på
besøk på Losby, og de kjenner både stedet
og våre medarbeidere godt. Mange av godsets
servitører har også besøkt familien på
deres vingård i Piemonte.
Men hvor godt kjenner vi egentlig Giovanni
Negro, annet enn at han lager utsøkt vin?
Det er på tide å bli bedre kjent med mannen
som blant annet står bak utviklingen av den mest populære
hvitvinsdruetypen fra Piemonte. Vi slår oss ned på kjøkkenet til
den hjertelige familien, får et glass hvitvin i hånden, og Giovanni
begynner å fortelle – helt fra begynnelsen av.
ENKELT LIV PÅ BYGDA
Giovanni Negro ble født i 1949, og vokste opp sammen med
sin tvillingbror Dondino på en gård ikke langt fra stedet der
vingården til familien ligger i dag. På gården bodde hele fem familier,
og Giovannis familie levde et enkelt, men godt liv. Hans
foreldre Angelo og Dina holdt husdyr, og hadde tre hektar jord
der de dyrket vinranker, grønnsaker og frukt.
I 1974 giftet Giovanni seg med Maria Elisa. Samtidig som deres
førstefødte Gabriele kom i 1975, jobbet Giovanni på spreng for
å øke størrelsen på vingården. Både han og Maria Elisa jobbet
med vinproduksjonen, samtidig som de solgte frukt og grønt på
markedet for å tjene nok penger
til å få ferdig familiens hus og
- Jeg begynte å kjøpe opp
små landområder i
nærmiljøet når de lå ute
til salg, og slik begynte
vingården Negro å bli til.
vingård. I tillegg hadde han begynt
å snuse på lokalpolitikken,
og han jobbet lange dager med
en gruppe unge vinmakere med
å implementere Roerno Arneis
som en egen hvitvinsdrue fra
området (se egen sak på side 31).
- Jeg tror vi fikk rundt tre timer
søvn om natten i snitt. Det var
det eneste det var tid til. Men jeg
var en ung mann, og hadde mer energi den gangen, ler Giovanni
og rister på hodet av minnet.
STOR ARBEIDSMENGDE
Sakte, men sikkert bygde gården seg opp, og i løpet av de neste
åtte årene fikk paret tre barn til. I 1976 kom Angelo til verden,
før Emanuela i 1979, og til slutt Guiseppe i 1983. Det var med
andre ord en hektisk tid for familien Negro. I 1981 begynte Giovanni
også å eksportere vinen sin til Storbritannia, og måtte reise
mye frem og tilbake mellom landene. Giovanni Negro hadde et
stort politisk engasjement, og i 1985 ble han ordfører for landsbyen
Monteu Roero – og arbeidsmengden hopet seg opp.
27
STOLT FAMILIEOVERHODE: Giovanni Negro er svært stolt
av familien sin. Her er han sammen med sin kone Maria Elisa
og deres fire barn Gabriele, Emanuela, Guiseppe og Angelo.
UNG OG LOVENDE: Giovanni Negro var
fra tidlig alder opptatt av vin, og bare 21 år
gammel, i 1970, begynte han å kjøpe opp
områder for å dyrke vindruer. Deretter har
det gått slag i slag for den driftige italieneren,
som i dag produserer over 250 000 flasker
vin i året.
28
29
ROMANTISK: Etter over 40 års ekteskap blomstrer
fortsatt romantikken mellom Giovanni og Maria Elisa.
Her tar de seg en liten dans til tonene av den lokale
trekkspilleren.
Han hadde også stadig hjelp av sin tvillingbror Dondino som
var mye hjemme hos dem og hjalp til. På tross av at brødrene er
svært nære hverandre har de valgt ganske forskjellige yrker;
Dondino er nemlig prest i katedralen i Alba.
VOKST KRAFTIG
I dag er barna til Giovanni mellom 31 og 39 år, og alle har en viktig
rolle i familiebedriften. Eldstemann Gabriele er vinbonden av de
fire, som trives best blant vinrankene. Sønn nummer to, Angelo,
har en doktorgrad i ønologi (læren om vin), og tar seg av vinifika -
sjonen og prosessen som foregår fra druene er høstet til ferdig
vin. 35 år gamle Emanuela jobber med mye av det administrative
ved gården, og er også ansvarlig for all eksport ut av landet, mens
yngstemann Guiseppe (31) er ansvarlig for alt salg innenriks.
- Jeg er stolt av barna mine og at vi jobber sammen. Stolt av at de
tar vare på familietradisjonene og at de setter kvalitet og liden -
skap for det de driver med høyere enn alt annet, sier Giovanni.
I løpet av én generasjon har Negros vingård vokst fra 3 til 100
hektar, og per dags dato har de 65 felter med vinranker. De
produserer 250 000 flasker vin i året, men har kapasitet til opp
til 500 000. Giovanni er likevel klar på hvorfor de ikke kjører full
produksjon.
VESPA: På vingården står de gamle
italienske skuterne klare til en tur.
- Det var bare så mye jeg kunne gjøre alene. Vingården vokste seg
større og større, men jeg var bare én mann. Derfor, i 1994, satte
jeg meg ned med de fire barna mine som da var mellom 11 og
19 år, og spurte dem: «Har dere lidenskap for vin? Er dette noe
dere vil fortsette med i deres liv? Om dere sier ja, da skal jeg
bygge et nytt hovedhus til vingården, og jeg skal kjøpe enda mer
land», sier Giovanni.
Barna trengte ikke lang tenketid. De var klare på at de ønsket å
drive familiegården videre. Dermed ble byggingen av dagens
hovedhus satt i gang – og eiendommer i de nærliggende byene
Neive, Barbaresco og Canale ble kjøpt inn. Dermed har det gått
slag i slag for vingården Negro.
LANG POLITISK KARRIERE
Før vi går inn på dagens tilstand av vingårdene må vi spørre Giovanni
om hans politiske karriere. Hvordan er det at en mann
som har bygget opp en vingård av Negros størrelse har klart å
sjonglere en karriere som ordfører, og senere minister, samtidig
som han har hatt en stor familie å ta vare på hjemme?
- Det handler om kvalitet. Derfor holder vi produksjonen på det
nivået der vi vet at det vi leverer fra oss er det aller beste, sier han.
Negro jobber kun med de lokale vindruene Arneis, Favorita,
Nebbiolo, Barbera, Dolcetto og Brachetto, og har i dag to linjer
med vin. Det er «The Classic» og «Le Riserve». The Classic er fra
de nyere vinrankene, og er lettdrikkelige viner der man får mye
for pengene. «Le Riserve» er fra de eldste vinrankene familien
har, og er vinranker som ble plantet enten i Giovanni sin fars tid,
eller da Giovanni var tenåring. I dag er vinene til Negro merket
med det høyeste kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha;
DOCG - Denominazione di origine controllata e garantita.
- Da jeg var ung hadde jeg aldri drømt om alt dette. Jeg har blitt
velsignet med en flott familie, en stor vingård, og et produkt som
selges over hele verden. Jeg er en heldig mann. Ikke bare har jeg
har fått reise jorden rundt takket være vinen, men jeg har fått treffe
så mange flotte mennesker på veien. Lidenskap og kjærlighet
til vin og faget gjør at det ikke er jobb, det er en hobby, avslutter
han engasjert.
- Jeg var ordfører for Monteu Roero i nesten 20 år, fra 1985 til
2004. Jeg har bestandig synes at det har vært viktig å sette av
tid for å gjøre noe for andre. Jeg brukte mitt politiske engasjement
til å gjøre en forskjell i lokalmiljøet, sier Giovanni.
Han satt gjennom fire perioder, den lengste tiden man har lov å
sitte som ordfører i Italia. Men selv om han ikke har ledet kommunen
på over ti år kalles han fortsatt «ordføreren av Roero» på
folkemunne. Etter 2004 ble han samferdselsminister i regionen
Cunio for fire år, før han i 2010 ble samferdselsminister for
Piemonte-regionen. I dag har han pensjonert seg fra politikken,
men han er fortsatt rådgiver for de lokale myndighetene.
- Det har vært mye jobb opp igjennom årene, noen ganger for
mye. Med all reisingen vineksporten krevde, så hadde jeg ikke
mye tid til overs når jeg var hjemme. Men jeg løste det ved å sove
lite, og jobbe nesten døgnet rundt. Men jeg er glad jeg ikke har
det presset lenger. Når man er en ung mann klarer man mye, sier
han og smiler.
NEGROS LOGO FRA 1670
Giovanni Negro var svært opptatt av familiehistorien, og som
ung mann gjennomgikk han gamle dokumenter på kommune -
kontoret. Der fant han ut at hans familie gjennom alle
generasjoner har produsert vin. Til Giovannis store overraskelse
kom han over en logo fra 1670, med en engleaktig
gutt som holder et banner der det står navnet Gio Dominico
Negro fu Audino. Det viser seg at logoen ble brukt til datidens
vinproduksjon, og for å hedre sin fortid er dette i dag Negros
emblem utad.
30
ROERO ARNEIS:
Hvitvinsdruen ingen
ville ha
Arneis betyr «lille pøbel» på den lokale dialekten i Piemonte.
Navnet bør dog ikke skjemme noen, for Arneis har de siste 40
årene vokst seg til å bli en svært viktig vindrue fra området,
og Losbys private label Negro Roero Arneis er en av våre
mest populære hvitviner. Men før 1970 hadde pipen
en annen lyd.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.
- Arneis var en drue ingen ville ha. Den ble plantet innimellom
vinrankene med Nebbiolo for at fuglene skulle ta de hvite druene
i stedet for de røde. Noen brukte den også til søte dessertviner,
men bortsett fra det var det liten eller ingen bruk av Arneis. Det
var en billigdrue som ingen var spesielt interessert i, sier Giovanni
Negro, familieoverhodet til vingården Negro.
Han er mannen som har fått æren for å ha «funnet opp» druen
Arneis fra Roero, eller Roero Arneis, som en ypperlig vindrue. I
dag er det over 300 vinmakere som produserer vin med Arneis,
mye takket være Giovanni.
- Da jeg studerte jordbruk som ung mann, ble jeg del av en politisk
engasjert gruppe som kalte seg 3P: Provare, Produrre, Progredire
(forsøke, produsere, utvikle). Vi ønsket å gjøre vinmarkene
i vårt område enda bedre, og vi kom på ideen om å lage en tørr
hvitvin av Roero Arneis. Druen var lokal for vårt område og hadde
lange røtter og historie herfra, sier Giovanni.
- Det var mange som undret fælt på vår vin i Torino, og mange
av de andre produsentene lo av oss unge guttene som kom med
en tørr Arneis. Det er moro å kunne si at de produsentene alle
som én produserer Arneis i dag, sier Giovanni med et smil.
Negro var så den første vingården som produserte en Roero
Arneis fra egne vinranker. I dag er det strengt kontrollert hvem
som har lov til å produsere Roero Arneis, ettersom vinen skal ha
en lokal tilhørighet. I 1985 fikk vinen kvalitetsstempelet DOC, og
i 2005 ble vinen høynet til DOCG – det aller høyeste
kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha. I dag kaller mange vinjournalister
Giovanni Negro for Mr. Arneis, et tilnavn Giovanni
ikke synes det gjør noe å ha fått.
- Jeg er svært stolt av den reisen vi har gjort med druen. På mange
måter føler jeg at vinen Roero Arneis representerer alt det vingården
Negro står for: tradisjon, lidenskap og historie, sier Giovanni.
TRODDE GIOVANNI VAR BLITT GAL
Til å begynne med var det ham og syv andre i gruppen 3P som
etter den første innhøstingen forsøkte å lage vin av Arneis – i all
hemmelighet. Men det viste seg fort at de ikke hadde klart å produsere
nok druer for en full tank, og frykten for at druene de
allerede hadde samlet i tanken skulle bli ødelagt, vokste. De var
avhengige av å få tak i mer druer fra et annet sted, uten at noen
måtte få vite at druene skulle brukes til vinproduksjon.
- De andre snudde seg mot meg og sa: «Giovanni, du er den av oss
som kan komme unna med å dra et stunt». Så jeg gikk ned til
markedsplassen i landsbyen Canale, stilte meg opp i høyden og
ropte ut over markedet: «Kolleger, bønder! Hvordan kan dere leve
med dere selv? Dere selger en drue som er en del av historien
deres til en spottpris! Det er fryktelig! Så nå sier jeg: Jeg vil gi
denne druen den respekten den fortjener ved å kjøpe alt dere har
av den for dobbel markedspris! Dere hørte riktig! Dobbel pris!”.
Bøndene tok dermed tilbake alle druer de hadde solgt i løpet av
dagen og solgte dem til meg isteden, og hele landsbyen trodde jeg
hadde blitt pine splitter gal, sier Giovanni og ler så han rister.
KALLES MR. ARNEIS
Slik klarte 3P å lage sin første tank med en tørr Roero Arneis.
Men nå kom neste utfordring. Hvor skulle de selge den? Det
hadde kostet mye penger å produsere, og nå var målet å få noen
slanter igjen for strevet. Løsningen ble at Giovanni og hans kompanjonger
dro til en stor og viktig vinmesse i Torino.
EKSKLUSIVT:
Fra Arneisdruen har
Negrofamilien utviklet
en Metodo Classico
(“champagnemetoden”).
Losby Gods har fått
æren av å dele label med
selveste Giovanni Negro.
31
Golfpresident Finn H.Andreassen holdt nok pusten
noen sekunder før ballen som David skulle «skru rundt
ham» eksploderte i en sky av hvitt støv.
Vellykket
jubileumsfeiring!
Søndag 24. august kl. 14.00 gikk startskuddet for Losby Golfklubbs
jubileumsturnering, og nærmere 150 medlemmer feiret jubileum i
både skog og kratt – og noen på fairway av og til.
Tekst og bilder: Øystein Schille.
I 2014 fylte Losby Golfklubb 20 år og banene 15 år. Det måtte
feires! Klubben inviterte medlemmene til jubileumsfeiring med
turnering og påfølgende middag i Meyersalen. Klubbkomiteen,
som var ansvarlig for arrangementet, kom frem til at det ikke
nødvendigvis var selve turneringen som sto i fokus denne dagen,
og det ble lagt opp til en sosial spilleform over ni hull. Det ble delt
opp i tre ni-hulls sløyfer, og hele anlegget ble benyttet.
Dagen startet et par timer tidligere med at Losbys eminente head
pro, David Lloyd, underholdt deltakerne på driving rangen. Her
var det trickshot-show og en samling av alle hjelpemidlene han
(forgjeves?) hadde tatt i bruk opp gjennom årene for å prøve å
lære oss alle å spille golf. Latteren satt løst og stemningen var
veldig god.
Den svært vellykkede jubileumsfeiringen ble rundet av med utnevnelsen
av to nye æresmedlemmer i Losby Golfklubb. Lisbeth
og Johan Foss ble begge tildelt æresmedlemskapet fordi de opp
gjennom årene har jobbet utrettelig for klubbens øvrige medlemmer.
De har utrettelig stått på for å skape et inkluderende og sosialt
miljø på Losby. Under ethvert arrangement har de to vært i fremste
rekke, så også under jubileumsfeiringen. En velfortjent ære!
Gratulerer så mye med 20 flotte år til Losby Golfklubb, og med
et anlegg som fortsatt ser like bra ut som det gjorde ved åpningen
i 1999! Lykke til med de neste 20!
Før startskuddet gikk ble det servert pølser. Her skulle ingen
kunne skylde på lavt blodsukker underveis. Nå var det nok ikke
i selve golf-turneringen at unnskyldningene satt løsest. Den
Losby-relaterte quizen som Jarle Teigland hadde satt sammen,
medførte nok atskillig flere bortforklaringer enn selve golf-spillet,
men så fikk vi alle lært litt denne dagen også. Etter turneringen
var det klart for jubileumsmiddag. Meyersalen var dekket til fest,
og det innleide bandet, med servitør Jørn i spissen, sto klare til
å sørge for at det ikke oppsto noen pinlig taushet underveis. Med
David som toastmaster ble det holdt mer eller mindre kontroll på
de fleste talerne, og stemningen var munter.
Ordfører Åge Tovan stilte opp med både tale, en gavesjekk på
kr.10.000,- fra kommunen, og pyntet det hele med en av sine
sagnomsuste tolkninger av Elvis. Per O. Gudmundsen, klubbens
så langt eneste æresmedlem og uforskammede spreke 90-åring,
kunne dele morsomme detaljer om klubbens spede begynnelse,
og Johan Foss fortalte om Losbys historie. Carl Frode Fjellheim
fortalte om den interessante prosessen og politiske dragkampen
rundt starten av prosjektet, og ble sufflert av flere fra salen.
Nyutnevnte æresmedlemmer
i Losby Golfklubb Johan og
Lisbeth Foss.
32
5
6
1
2
1
2
3
4
5
6
7
God deltakelse og perfekte rammer for en
jubileumsfeiring.
Pølsekø hører med i ethvert arrangement med
respekt for seg selv.
David Lloyd hadde trickshot-show, og leverte
som vanlig varene. Stemningen var god og
latteren satt løst.
Det gikk hardt for seg når deler av publikum skulle
forsøke seg på synkron-trickshot for ufaglærte.
Meyersalen holdt akkurat for de nesten 150
fremmøtte deltakerne.
Servitør Jørn fikk vist frem nye sider av seg selv
for medlemsmassen.
Ordfører Åge Tovan imponerte som Elvis.
3
7
4
33
SPORTY: Leder for Lørenskog Cykleklubb, Lars Kjelling,
og styremedlem i klubben, Erik Liland, synes losbymarka
er verdens beste treningsområde.
34
LØRENSKOG CYKLEKLUBB:
Med Losbydalen
som lekeplass
Lørenskog Cyckleklubb har god boltreplass på
trenings arealene sine – de har nemlig valgt vekk
klubbhus og treningsanlegg for Losby-marka.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
- Med verdens beste treningsområde i nærmiljøet
fant vi ut at vi ikke hadde behov for noen av delene.
Vi bruker Losby Gods til medlemsmøte to ganger i
året, resten av tiden liker vi å oppholde oss utendørs.
Østmarka er perfekt for intervaller og rundløyper.
Du har utrolig mange valg, sier leder for Lørenskog
Cykleklubb, Lars Kjelling.
Han og styremedlem i klubben, Erik Liland, møter
Gods og Golf en varm høstdag – begge to kledd i
grønne sykkeldrakter godt merket med lokale sponsorer,
blant dem Losby Gods. Klubben har fått en
sterk posisjon i lokalmiljøet, og med sine 400 medlemmer
er den en av Norges største sykkelklubber.
- Det har vært en firedobling av antallet medlemmer
de siste seks årene, og sporten er stadig økende i sin
popularitet. I tillegg ser vi at det er flere og flere unge
som kommer til, og det er svært positivt, sier Kjelling.
Medlemmene i klubben er fra syv år og oppover, og
aldersspennet er stort. Noen av grunnleggerne av
klubben som ble startet i 1959 er fortsatt medlemmer.
TERRENG MEST POPULÆRT
Lørenskog Cykleklubb har tre grener, landeveissykling,
terrengsykling og triatlon. Erik Liland forteller at
mange av medlemmene sykler innenfor flere av
grenene.
- Vi starter på våren med landeveisritt, når veiene begynner
å bli bare. Terreng er bedre å sykle i mot sommer
og høst, når det er tørt og fint i skogen. Men
terreng har nok en spesiell interesse i Norge, og Birkebeinerrittet
er faktisk verdens største terrengritt, sier
han.
Men også Losbydalen har fått sitt eget ritt. De siste to
årene har Østmarksrittet blitt avholdt – et ritt som
går fra Lørenskog via Losby, innom Oslo-siden av
Østmarka, før det går tilbake til Lørenskog igjen.
Liland er rittleder for arrangementet som går av stabelen
siste uken i juni hvert år, og han kan fortelle at
det er et av landets tøffeste terrengritt.
- Tro det eller ei så ender man faktisk på nesten 1000
høydemeter i stigning totalt. Rittet går over 60 kilometer
på begge sider av fylkesgrensa, og i fjor var det
over 400 deltakere, sier han.
VIKTIGST Å KOMME SEG UT
Men sykkelsporten og Lørenskog Cycleklubb er mye
mer enn bare konkurranser. Kjelling presiserer at vi i
Norge er veldig konkurransedrevne. Han skulle gjerne
foretrukket at folk flest kunne være med både i
sykkelklubber og ritt, uten at tidtaking trenger å spille
så stor rolle.
- Vi ønsker å ufarliggjøre det. Mange nordmenn er utstyrsfantaster
og det er ofte alt handler om å være
best. For oss er det ikke så nøye hva slags sykkel du har
eller hva slags tid du sykler på – det viktigste er at folk
kommer seg ut. Det flotte med sykkel er jo nettopp
det at du kommer mye lengre enn om du skulle tatt
beina fatt, sier han.
Nettopp derfor er Lørenskog Cycleklubb opptatt av
at de også gjør mye aktiviteter der hele familien kan
være med. Blant annet har de familiesamlinger på
Mønevann rett innenfor Losby Gods, med grilling og
sosialt samvær. I tillegg er det treningsgrupper for
barna, der mor eller far er med.
- Og jeg kan snakke for oss begge når jeg sier at vi
også privat tar også med familien på sykkelturer i
Losbydalen i helgene. Dette er jo tross alt et av de
flotteste stedene å være utendørs. Losby har et
fantastisk kulturlandskap, sier Liland.
Lars Kjelling og Erik Liland
anbefaler rutene som er
tegnet opp på Losby
Gods’ sykkelkart.
Sykkelkartene kan
du få gratis i
hotellresepsjonen.
35
Losbydalen –
Losbydalen er østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser,
Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende
aktiviteter for store og små, året rundt. Her følger et lite utvalg av
aktiviteter som Losbydalen kan tilby.
Losbys
turkart
Skiløyper, turstier, sykkelveier,
rasteplasser, badebrygger og fiskerike
vann frister dersom du tar deg turen
innover Losbydalen.
Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim
UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har
laget unike turkart for losbydalen.
– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, sier Elisabeth
Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.
Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje ikke kjenner
så godt til de fantastiske mulighetene dalen har. Losbydalen har i århundrer
vært et yndet utfartssted for befolkningen i nærområdene, og dalen er en
ekte naturperle med sine dype skoger, vakre innsjøer og utallige turveier. Naturen
inviterer til fysisk fostring året rundt.
FIRE TURKART
Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart
og skikart for Losby Gods for at så mange som mulig
skal få oppleve den vakre naturen. I Losbydalen er
det utallige muligheter enten du vil ut en kort tur eller
ta beina fatt på en dagstur.
- En og annen elg har
jeg møtt på underveis
også, men det er bare
stas!
– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig helt utrolig
at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.
Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, løpt og stavet
seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun elsker naturen i Losbydalen
og benytter seg av den så ofte hun kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og
kjenner skogen godt.
– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen elg har jeg
møtt på underveis også, men det er bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.
POPULÆRT
Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til gjestene for første
gang i juli 2010. Lokalavisen Romerikes Blad opplyste om at det
var gratis turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene
fikk raskt bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager.
Andre opplag ble trykket bare én måned etter første opplag.
– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, har vi delt ut over
4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at flere mennesker får ta del i den
vakre naturen vi har her ute i Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier
Elisabeth fornøyd.
Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse kartene, sier
hun.
Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons området og er
gratis.
36
året rundt
Akebakke
Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken
ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.
Skiløyper
Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i
marka, med utgangs punkt i godset.
Lysløyper
På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar
nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.
Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme
strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta
bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.
For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.
Foto: Turid Horgtun.
Mønevann
Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede
pølser er det som møter deg om du tar turen innover til
Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med
en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.
Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen
på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.
Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,
eller noen få minutter på sykkel.
Foto: Lørenskog kommune
Foto: Hanne Kristine Fjellheim
Besøksgården
Losby besøksgård holder til i Losbylåven,
som ligger bare et steinkast unna
selve godset. Her kan du bli kjent med de
vanligste norske husdyrene, besøke den
sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur
med en av de mange hestene som
holder til på gården. Dyrene kan besøkes
både ute og inne, og blir glade for både
kos og stell. Hver søndag tilbys det
barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.
Besøksgården drives av den vernede
bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger
kun noen minutters gange fra Losby Gods.
Åpningstider:
Tir–fre 10.00–15.00
Lør–søn 10.30–15.30
37
Golf
Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken
som er i ferd med å brytes opp. Lyset treffer
buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill
legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en
ny dag for golferne i Losbydalen.
Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i
naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen
er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på
banens bruk av sand, vann og skog.
Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett
kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen
tilbyr en variert og spennende golfopp levelse med sin
kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork
tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når kong
vinter melder sin ankomst.
Foto: Losby Golfklubb
For å spille på banen kreves det Grønt kort og
medlemskap i en klubb.
Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter
gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen
og 175 kr for 9-hullbanen).
For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor
på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom
disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i
Proshopen på telefon 930 201 01.
Kanefart
Foto: Hanne Kristine Fjellheim
Høvene slår taktfast mot bakken til
lyden av en enkel bjelle. Hestene traver
innover i vintermørket mens faklene på
sledene lyser opp glade ansikter inn -
pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann
kommer gløggen frem, og vinteridyllen
er fullkommen.
Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest
populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet
utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover
i Østmarka med skinnfeller og fakler. De
staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på
den snølagte skogsveien, og kuskene stopper
gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.
Kanefart kan være et morsomt innslag som løser
opp stemningen før for eksempel en firmamiddag
eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,
lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde
varmen i vinterkulda.
Hvis man er heldig ligger det også snø, og man
får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke
kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.
Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden
som står for kanefarten på Losby. De tilbyr
kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i
perioden november til mars. Turene kan ta fra en
halvtime til i overkant av en time.
Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods
for mer informasjon, telefon: 67923333,
eller e-post: reservations@losbygods.no.
Tennisbanen
Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis baner av internasjonal
standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille
”åsen” ved siden av hovedinngangen på Losby Gods.
Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.
Sykkelveier
Det finnes mange sykkelveier rundt
Losby. Det er dessverre ikke så mange
gode runder innover i marka, men man
kan sykle frem og tilbake samme vei.
Det finnes også flere fine badevann innover
i skogene.
Losby Gods har fire sykler til utlån for
hotellets gjester.
Spør om sykkelkart i resepsjonen.
Kanoutleie
Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde
av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av
lyden av årene som treffer vannflaten.
I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann
som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere.
De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje
bare en dagstur, der man kan returnere til godset og
legge seg i en myk og varm seng om kvelden.
Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård.
Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle.
Kano tral len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet
Mønevann.
For mer informasjon se
www.lorenskog-kultur.no/losby
eller ring 67 97 44 45/46
38
Pay & Play på Losby
- nå kan du spille golf uten grønt kort
9-hullsbanen Vestmork er åpen for Pay & Play!
Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for
å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve
hva ekte golf er.
Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som
har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet
og etikette på banen.
Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,
eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.
HJEMKOMST: Den majestetiske rekken av skulpturer
strekker seg fra hagen til Losby Gods og inn i Østmarka.
40
NICO WIDERBERG
Hjemkomst
– en hyllest til
kulturlandskapet
Fra terrassen på gamlegodset åpenbarer de fire skulpturene seg. Som om
de fire skikkelsene sakte, men sikkert beveger seg hjem til godset.
Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Monika Stø van der Wel, Hanne Kristine Fjellheim, Bjørn PG Thoresen.
Den ikke ukjente Nicolaus (Nico) Widerberg
står bak skulpturene som ble satt
opp fra godset og inn mot marka i 2014.
Verket heter Hjemkomst, og ble laget på
bestilling fra Losby Gods.
- Dette har vært et spennende prosjekt.
Det å få lov å skape en slik opplevelse i
landskapet betyr mye for meg, sier
Widerberg.
Verket ble påbegynt i 2008, og ble avduket
i slutten av 2014 – og ordfører Åge
Tovan var tilstede for å klippe snoren.
EN HYLLEST TIL LANDSKAPET
Nico Widerberg har laget verket etter en
idé av eierne av godset, der naturlandskapet
skulle hylles. Naturlandskap defineres
gjerne som «et landskap påvirket
av mennesker», og da gjerne gjennom
mange generasjoner eller århundrer. Losbydalen
har gjennom minst tusen år blitt
påvirket av menneskene. Landskapet, som
fra tidligere var tilknyttet tre gårder, består
av fire hovedområder: skogen, vannet,
jorda og boplassene.
Felles for dem alle er at menneskene har
hatt én eller flere av disse som sin
økonomiske ryggrad for driften av gårdene.
I dag har hotelldrift, golf og utleievirksomhet
av husmannsplasser tatt
over den tradisjonelle jordbruksrollen, og
skulpturene er tenkt som en hyllest til
landskapet og menneskene som gjennom
utallige generasjoner både har formet og
skapt sitt levebrød på grunn av den.
- Det begynte med et forslag om disse fire
skulpturene. Jeg har jobbet med disse
søylelignende skikkelsene i mange år.
Ønsket var at vi skulle bygge rundt dette
konseptet, og la dem leve side om side
med skogen – der de hadde samme uttrykk
som trestammene rundt dem, sier
Widerberg.
FIRE SKIKKELSER, FIRE UTTRYKK
Skulpturene har alle fått navn, og navnet
skal gjenspeile identiteten
til de fire
skikkelsene, som alle er
laget i forskjellige materialer:
«Faktisk var det
akkurat som jeg følte
meg litt hjemme med
en gang»
Nummer 1 står i hagen
til godset. Den heter
Kvinne Natur, er 195 centimeter høy og
er laget i Diabas. Diabas en vulkansk
bergart som er finkornet, men likevel
hard. Denne skikkelsen har også fått
blader i gull som renner over kroppen.
Nummer 2 heter Spire, er 4,5 meter høy,
og er laget i bronse. Dette er den smaleste
av de fire skulpturene.
Nummer 3 heter Stamme, er 5 meter høy
og er laget i Larkivitt, en bergart som er
kjent for sitt vakre fargespill, og Bohusgranitt.
Nummer 4 står aller lengst inn i skogen,
heter Vokter, og er hele 7,5 meter høy.
Skulpturen er laget av Iddefjordsgranitt.
Det er den samme steinen som har blitt
brukt til store deler av Vigelandsparken,
og er i følge Widerberg som en nasjonalstein
å regne. Basen til skulpturen er laget
av Diabas.
- Arbeidsprosessen og det tekniske har
vært utfordrende, men spennende. For
eksempel det å få opp den siste skulpturen
på syv og en halv meter ute i naturen
krever at man jobber i rammene
man er gitt, sier Widerberg.
FAMILIETILKNYTNING TIL
GODSET
Det er dog ikke første gang den profilerte
kunstneren har hatt utsmykningsprosjekter
ved Losby Gods. I resepsjonen kan man
se hans to torsoer i blått glass, også disse
med et gjenkjennelig Nico
Widerberg-uttrykk.
Underveis i prosjektet
«Hjemkomst» dukket det
likevel en overraskelse opp.
Historikeren som arbeidet
med boken om Losbys
historie (les mer om boken på side 46)
opplyste nemlig at Nico Widerberg har
en familiær tilknytning til godset.
NICOLAUS WIDERBERG
Nicolaus Widerberg, oftest kalt Nico
Widerberg, født 1960 i Oslo, er en norsk
billedkunstner, fortrinnsvis billedhugger
og maler.
Nico er utdannet ved Statens håndverkog
kunstindustriskole og Statens Kunstakademi
i Oslo. Nico Widerberg er sønn av
maleren Frans Widerberg.
Nico Widerberg arbeider med skulptur i
stein, bronse og glass, med olje maleri og
med grafikk. Sentralt i Widerbergs kunst
står avpersonifiserte menneskeframstillinger,
hoder og torsoer. Han arbeider
innenfor den klassiske, figurative tradisjon.
Han har uttalt at det han prøver å formidle
med sitt kunstuttrykk, er en stemning,
en opplevelse av tilstedeværelse.
41
Nicolai Widerberg, en av Nicos tipp-tippoldeforeldre,
giftet seg med Helga Sewell
(f. 1844), som var datter av Cathrine
Nathalie Sewell (f. Meyer). Sistnevnte var
datter av Jacob Meyer, mannen som
kjøpte Losby i 1830 og beholdt det i slekten
helt frem til dagens arvinger. Widerberg
forteller at han ikke var klar over
dette slektskapet før han begynte å jobbe
med verket.
Statue nr. 4
“Vokter” installeres
i 2014.
- Dette gjorde at jeg fikk et litt annet
forhold til dette prosjektet. Faktisk var det
akkurat som jeg følte meg litt hjemme
med en gang, avslutter Widerberg.
Hjemkomst sees best fra terrassen til den
gamle delen av godset, der den legger seg
som en rett linje inn mot skogen.
FEM ÅR: Nico Widerberg har skapt skulpturene gjennom de siste fem årene. Den første
skulpturen ble installert i godshagen i 2011.
KUNSTNEREN: Nico Widerberg tar seg
en pust i bakken på en del av skulpturen
«Vokter». Den ferdige skulpuren er hele
750 centimeter høy, og er den bakerste i rekken
dersom du ser skulpturene fra godset.
ORDFØRER: Offisiell åpning ved ordfører Åge Tovan
i november 2014.
42
Den
perfekte
gaven?
Nå kan du gi bort en uforglemmelig opplevelse på Losby Gods. Kanskje en romantisk aften eller
en avslappende weekend til noen du er glad i? Dette er den perfekte gaveideen!
Kjøp våre flotte gavekort i resepsjonen på godset eller på www.losbygods.no
43
www.losbygods.no
Endelig elg!
Etter godt og vel ett år i skulptørens Skule Waksviks (88) atelier kom
Losby Gods’ elg endelig på plass i 2014.
Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Heidi Elisabeth Fjellheim
- Elgen er et av mine favorittdyr. Da jeg skulle lage min første elg leide jeg en campingvogn
og dro til en dyrepark som i gamle dager lå omtrent der Tusenfryd ligger nå.
Jeg kjente han som drev dyreparken, og fikk dermed lov å parkere campingvogna ved
innhegningen. Så bodde jeg der noen uker, og studerte elgen Petra. Hun var for øvrig
fullstendig mannevold, sier Skule Waksvik og smiler av minnet.
Han er en av Norges mest folkekjære kunstnere, og hans dyre- og menneskeskulpturer
er plassert over hele Norges land. Men elgen er dyret i hans hjerte. Mange
kjenner kanskje igjen den løpende elgen med en ilter elghund i hælene som er
plassert i nærheten av Akerselva – eller den staselige elgen som Fritzøehus, Norges
eneste privateide slott, har i sin hage. I 2014 var det altså Losby Gods’ tur å få en
Waksvik-elg på tunet. Fra før av har godset en ulende ulv, to nysgjerrige rådyr og en
staselig hjort plassert i den omringende naturen, alle signert Waksvik.
EN ATTRAKSJON
Losby Gods’ direktør Heidi Elisabeth Fjellheim sier at det er en berikelse å være
omringet av kunst:
- Vårt ønske er at områdene rundt Losby Gods skal være en glede for turgåere,
golfere, hotellgjester og andre som besøker oss. Vi tror at de flotte skulpturene bidrar
til å gjøre nærområdet til en attraksjon, sier hun.
Da elgen ble heist på plass var kunstneren selv med for å sørge for at den ble plassert
riktig i forhold til hans visjon – og det var en tydelig fornøyd og glad Waksvik som
kunne fastslå at nok en elg har funnet sitt hjem ute i naturen, blant mange av sine
mer varmblodige artsfrender.
MODELLEN: Waksvik med en modell av
den ferdige elgen – før arbeidet med den
endelige skulpturen ble satt i gang.
ABLEGØYER: Kunstneren selv
var med på å plassere elgen i hans
nye omgivelser. Litt ablegøyer ble
det også tid til!
44
Den lille golfordboken
GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få
ballen i hullet på så få slag som mulig.
GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum
14 køller i golfbagen når man spiller på banen.
En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum
4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige
land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.
ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette
gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved
å slå ”hole in one”.
EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres
på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen
i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på
par 5-hull.
BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan
man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.
BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel
ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2
slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.
TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.
Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,
med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for
damer.
SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter
alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en
turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er
alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går
da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.
FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet
mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende
eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.
ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.
Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den
vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra
banen.
GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,
der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort
og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke
permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det
kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte
– å slå ballen langs bakken.
GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem
av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber
og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.
HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir
uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De
fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov
å gjestespille på banen.
TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles
med utslagsstedet som beskrevet over.
45
BOKA OM LOSBY
Historien endelig
samlet mellom to
permer
I fjor kom boken som på nesten 400 sider skildrer historien om
Losbydalen – fra eierrekken som begynte på 1500-tallet, til veien
inn i et nytt årtusen.
Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Mercedes Sagredo/Bjørn PG Thoresen
- Det er en glede å se denne boka ferdig. Jeg er stolt av at vi har
klart å samle historien mellom to permer. Det er en historie -
fortelling som vil stå for fremtidige generasjoner, sier Per Harald
Fjellheim.
Han er en av eierne av Losby Gods, og oppdragsgiveren bak
boka som journalist og forfatter Rune Andersen har skrevet. Boka
«Losby: Menneskene, næringene, kampene, gledene, tragediene,
festene og hverdagene gjennom 500 år» ble påbegynt i 2008, da
Andersen tok kontakt med Fjellheim-familien. Lørenskauingen
Andersen hadde lenge hatt lyst til å samle Losbys historie, og tok
kontakt for å høre om dette var noe godset kunne tenke seg å
finansiere.
- Vi hadde allerede gått svanger med en idé om å lage bok lenge.
Vi har mottatt Olavsrosa-prisen fra Norsk Kulturarv for restaurering
av hovedbygningen, og vi er medlem av De historiske
hoteller. Historien til stedet er svært viktig for oss, og det er et
viktig ansvar å videreformidle den. Da Andersen tok kontakt
trengte vi derfor ikke lang tid på å bestemme oss, sier Fjellheim.
TENKTE Å LAGE EN LITEN BOK
I 2008 satte Andersen i gang med et langsiktig prosjekt. Han
hadde allerede samlet inn mye informasjon i forbindelse med en
bok han hadde skrevet tidligere, og han forteller at han i utgangs -
punktet hadde sett for seg å skrive en liten bok:
- Jeg hadde nylig laget en bok som het «Bilder fra Lørenskog»,
der jeg hadde innhentet mye stoff og bilder fra Losby som jeg
ikke fikk plass til. Jeg har et spesielt forhold til Losby, og ville
gjerne bruke det et sted. Jeg tok derfor kontakt med Fjellheim,
for å høre om de kunne være interessert i en liten bok på 50-60
sider. Jeg tenkte at jeg kunne lage den i full fart på et par, tre
uker, sier Andersen.
Men Fjellheim sine ambisjoner var litt større enn det.
- Per sa: Gjerne, men vi vil ikke ha en liten bok, vi vil ha selve
historien. Min idé var liten. Pers idé var stor. Og resultatet ser
du her i dag, en stor tykk bok på nesten 400 sider! Jeg hadde
aldri trodd at prosjektet skulle vokse seg så stort. Men det har
vært et morsomt bokprosjekt, sier Andersen med et smil.
SPENNENDE STORHETSTID
Han har spesielt satt pris på å skrive om storhetstiden til godset
– fra tiden rundt 1890 til 1918. Det finnes mye dokumentasjon
og bilder fra elgjaktene, nyttårsfeiringene, festene, celebritetene
og besøkene av rikfolket fra Kristiania.
- Jeg synes det var spennende å skrive om denne tiden på grunn
av hvor storslått det var. Kongen som var her støtt og stadig, og
prosesjonene av hester som gikk mellom Lørenskog stasjon og
godset når aristokratiet kom til selskap. Da sto lokalbefolkningen
langs veien og så på mens de prustende hestene dundret forbi
med finfolket bak i sleder eller vogner, sier Andersen.
46
Men han var også opptatt av perioden på 1980- og 1990-tallet, da kampen
for å få gjøre Losby Gods om til hotell og golfbane sto på som verst.
- Det å ha alle kildene tilgjengelig var morsomt. Her kunne jeg spørre og få
svar på alt jeg lurte på. Det var en intens kamp for å få bygge om godset, og
det var mange tøffe tak på den tiden. Det har blitt et spennende kapittel, sier
han.
I tillegg til Andersen ble også historiker Torkel Rønhold Bråthen koblet på
bokprosjektet, for å skrive kapitlet «Slektshistoriske nedtegnelser om Losbys
eiere», et kapittel som tar for seg eierne fra 1500-tallet og frem til nå.
Boken selges i Norli bokhandel på Triaden, Lørenskog. Den kan også kjøpes
i resepsjonen på Losby Gods eller Quality Hotel Olavsgaard, via losbygods.no
eller ved å sende en epost til losby.gods@losbygods.no.
FORFATTEREN: Rune Andersen har arbeidet
som journalist og redaksjonell leder i blant annet
NRK, Dagbladet, Arbeiderbladet og Akershus
Arbeiderblad/Romerikes Blad. Som frilanser har
han vært redaktør for flere fagblader og skrevet
15 bøker. Er kåret til Årets frilanser. Født og
oppvokst i Lørenskog. Mer om Rune Andersen
på www.ordbua.no
47