Gods&Golf_2015

losbygods

- Et magasin for Losby Gods

Giovanni Negro

Med vin i hjertet

Norsk Damegolf

Norges neste stjerne!

Husøk på Losby Gods:

Et fargerikt

fellesskap

Nico Widerberg

Hjemkomst

To generasjoner

gartnere ved Losby Gods

Losby Golfklubb 20-års jubileumsfeiring

Arkitekten:

- Et av de morsomste prosjektene

jeg har vært med på


GØY MED TERRENG: Leder for Lørenskog Cykleklubb,

Lars Kjelling, og styremedlem i klubben, Erik Liland,

synes losbymarka er verdens beste treningsområde.

Les mer om Lørenskog Cykleklubb på side 34-35.

2


Leder

”Den som har foretatt en reise,

har en historie å fortelle”

I år, som de seks foregående år, publiserer vi vårt eget magasin, «Gods og Golf».

Det er et magasin vi har blitt glad i og er veldig stolte av.

Gjennom hele året tenker vi godt gjennom hvilke historier

vi skal videreformidle og dokumentere gjennom magasinet.

Dette gjør også at sansene skjerpes og at vi blir mer oppmerk -

som på alle de menneskene vi møter og de opplevelsene vi

har gjennom et år. Det er en flott måte å videreføre historien

til Losby Gods og Losbydalen, fordi også vi en vakker dag vil

være fra «gamle dager», og våre historier vil leve videre gjennom

tekstene og bildene i disse magasinene.

Siden vi lanserte alle magasinene digitalt på vår hjemmeside

i juli 2013, har hundrevis av personer vært innom og lest

disse. Slik lever hvert enkelt magasin videre og kan bli lest av

mange flere i lang tid fremover.

I årets utgave er vi stolte av å kunne presentere et interessant

dybdeintervju med den anerkjente arkitekten Fredrik Torp

som har tegnet det «moderne Losby Gods» som ble bygget i

1999. Han beskriver den kanskje ukjente og intense prosessen

det var å komme frem til dagens arkitektur.

Vi har også vært i Piemonte i Italia og møtt familien Negros

overhode, Giovanni Negro. Han har hatt en stor betydning

for vinproduksjonen i området og har fått en egen sterk

forbindelse med Losby Gods.

Tidenes største kunstprosjekt i Losbydalen har blitt avduket.

Nicolaus Widerberg er den kjente kunstneren som står bak,

og det praktfulle mesterverket som preger godshagen og

golfbanen heter «Hjemkomst».

Vi har møtt den spennende og fargerike gjengen som står

for alt renhold på godset, vi har truffet den nye superstjerna

på Losby Golf, Karoline Lund, og ikke minst så har vi fått

være tilstede da gartner Tormod på godset fikk møte Gerd,

som stelte hagen til selveste godsfruen, Fru Boeck. Det var

et intenst og gledelig møte, hvor historier om hagen og

plantene kommer til å ha stor betydning for hvordan den

engelske hagen vil gjenreise seg og bli en del av hverdagen

her på Losby igjen.

Dette er bare noen av de fascinerende historiene i årets

magasin!

”Etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette

magasinet, håper vi at også du vil ha en historie

å fortelle…”

Med vennlig hilsen

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

i n n h o l d

PÅ FORSIDEN: Gartnere på Losby

FOTO: Hanne Kristine Fjellheim

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim

UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as

TRYKK: X-Idé AS

Arkitekten:

– Et av de morsomste prosjektene

jeg har vært med på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

– Se opp for Norges neste

stjerne! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Gartnerne på Losby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Stamgjesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Et fargerikt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Battle of the Winemakers . . . . . . . . . . . . . . 18

Losby Gods

– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 20

Med vin i hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Hvitvinsdruen ingen ville ha 31

Vellykket jubileumsfeiring! . . . . . . . . . . . 31

Med Losbydalen som lekeplass . . . 34

Hjemkomst – en hyllest til

kulturlandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Endelig elg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

Historien endelig samlet

mellom to permer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

3


ARKITEKT FREDRIK TORP:

- Et av de morsomste

prosjektene jeg har

vært med på

Arkitekten som tegnet «nye» Losby Gods stormet i sinne ut av sitt første

møte med byggherrene. I dag ser han tilbake på kranglene om Losby

Gods med latter og forkjærlighet.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Sjelden har jeg vært med på et prosjekt med så mye følelser, sier

Fredrik Torp.

I dag er det en hjertelig tone mellom arkitekten og Losby-eierne

Carl Frode og Per Fjellheim, og når de ser tilbake på prosessen

frem til dagens bygg er det med mye humør. For det var en lang

og kronglete vei, og byggherrer og arkitekt måtte ta mange

«fighter» før de endte på dagens resultat.

- Ja, du kan tenke deg. Der hadde jeg akkurat vunnet en arkitekt -

konkurranse med mitt firma Telje-Torp-Aasen, og i første møtet

sa Fjellheim-brødrene at det bare var å kvitte meg med det jeg

hadde laget og begynne på nytt. De sa de ville bygge «Norges

første sveitserstilhotell i moderne tid». Da sa jeg «ikke faen»,

reiste meg og gikk, sier Torp og ler.

Den spreke arkitekten har rundet 77 år, men er kvikk i både

språk og væremåte. Han forteller om prosessen som foregikk

for nesten 20 år siden som det var i går. For veien til Losby

Gods slik det fremstår i dag var en spenstig en, der arkitekt og

utbyggere slett ikke var enige. Men hvordan hadde det seg at

Fjellheim-brødrene valgte å satse på en arkitekt de ikke ville ha

tegningene til?

TRE TEMAER

For å gjøre en lang historie kort: Lørenskog kommune initierte

på midten av nittitallet en arkitektkonkurranse i samarbeid med

Fjellheim-familien, i tillegg til andre aktører som hadde interesser

og oppfatninger om hva Losby skulle bli. Det var ennå ikke

avklart fra kommunens side hvorvidt Fjellheim-familien skulle få

konsesjon til å bygge hotell og golfbane, men da fire av fem

arkitektkontorer i konkurransen anbefalte en slik løsning, var

veien til tillatelse kort.

Av alle fem bidragene som kom inn var det Telje-Torp-Aasens

bidrag som skilte seg ut, med sitt tema basert på tre temaer:

Besøksgården, der også turinteressene til lokalbefolkningen ble

ivaretatt, samt hotell og golf.

- Da vi bestemte oss for å sende inn et bidrag til konkurransen,

kjørte jeg ut hit til Losby for å se på bygget og området. Og jeg

må si… jeg ble slått i bakken av hvor vakkert det er her. Losbydalen

er nesten som et Shangri-La! Og da slo det meg: skal vi

sende inn et forslag om å bygge her ute, så vil jeg sørge for å lage

minst mulig fotavtrykk. Vi måtte ødelegge minst mulig – det ble

min bærebjelke. Så satte jeg meg ned og skrev mye om mine

indre tanker om prosjektet. Og jeg tror et var det vi vant på, vår

pragmatikk, og tanken om å anonymisere det mest mulig, sier

Torp.

EN PORT INN I ØSTMARKA

Kommunen var også svært fornøyd med denne løsningen.

Mange var redde for at hotell og golf ikke ville tiltrekke seg

lokalbefolkningen, og at man dermed «lukket» området for en

mindre gruppe mennesker. Telje-Torp-Aasen sørget for å legge til

rette for lokalbefolkningen ved å lage besøksgård, og gode

turveier i området til golfbanen og hotellet.

- Jeg synes det var spennende at vi skulle få liv i de gamle driftsbygningene,

og vi jobbet mye med blant annet jordbrukskyndige

for å se hvordan vi kunne tilrettelegge for en rekke husdyr. En

åpen gård ville bli en port inn i marka for lokalbefolkningen. Da

var det også viktig at vi tilrettela for gode turveier, og turgåerne

skulle få lov å gå både i og rundt golfbanen, sier Torp.

Den tredje pilaren i Telje-Torp-Aasens forslag omhandlet selve

hotell- og golfdriften. Forslaget deres var først og fremst en

møysommelig restaurering av det falleferdige gamlegodset, og

arkitektkontoret ønsket å bygge en stor rød trelåve på andre

siden av kjerreveien som gikk forbi godset (veien gikk ganske

nøyaktig der resepsjonen ligger i dag). Torp ville ha en glassgang

i andre etasje som gikk over veien fra godset til låven.

Men det ville ikke Fjellheim-brødrene ha noe av. De mente at

dersom man kom som hotellgjest til et gods, som kom man for

å bo på et gods, ikke en låve. Men i arkitektkretser er det å bygge

i en stil som reflekterer samtiden viktig – og det å kopiere en

«gammel» stil anses ikke som god tone.

4


5

TØFFE TAK: Fredrik Torp er arkitekten

bak den nye delen av Losby Gods. Men det

var en lang prosess å bli enige om hvordan

bygget skulle se ut.


KRANGLET SÅ BUSTA FØYK

- Det var dette som førte til vår første store opphetede diskusjon.

Det å bygge noe som skal se ut som om det er gammelt – ja, det

var en av mine største kameler å svelge. Dersom vi skulle bygge

på godset i samme stil, ville jeg i alle fall at det skulle være et tydelig

skille mellom det gamle og det nye. For eksempel synes jeg

de to byggene kunne vært malt i henholdsvis grått og hvitt – og

det burde vært glass mellom det gamle og det nye. Slik kunne vi

ha fått vist frem de gamle flotte tømmerveggene mot det nye

bygget, sier Torp.

Men det var behov for en stor spisesal i den gamle delen av godset,

og dermed måtte arkitekten «skjøte» på den gamle delen for

å få plass, i stedet for å få vist frem tømmerveggene. Det falt ikke

i god jord.

- Fjellheimene og jeg vi kranglet så busta føyk, og jeg skal ikke

legge skjul på at prosessen til tider var tøff. Men vi ble fort venner,

og vi har klart å respektere hverandres meninger – selv om

vi har vært uenige. Jeg har blitt veldig glad i gutta, og jeg er full

av beundring for den jobben de har gjort for Losby. Og det er

den beundringen som gjorde at jeg aldri ga opp på dette prosjektet,

for jeg ville virkelig at de skulle få det til – selv om det betydde

at jeg måtte svelge noen kameler, sier Torp og smiler.

Han roser også entreprenøren Realbygg for innsatsen og fokuset

på kvalitet underveis.

ET SJELDENT MORSOMT PROSJEKT

- Som arkitekt støter du på fryktelig mange kjønnsløse prosjekter.

Du får beskjed om å bygge et kostnadseffektivt hotell eller

kontorbygg på 13 000 kvadratmeter, også bare gjør du det,

uten ånd. Slik var ikke Losby-prosjektet. Her var det følelser,

diskusjon, gråt og latter. Visjoner, ideer og kamp for det man

trodde på. Det var fryktelig morsomt å være en del av. Men jeg

måtte som tidligere nevnt flytte meg mange skritt – og jeg anses

som en råtass etter å ha vært arkitekt i 40 år. Jeg er ikke vant til

å gi meg! Men jeg måtte gjøre som min svigermor pleide å si.:

«Du får ta deg en kort ergrelse», sier Torp og legger til at det til

syvende og sist ble et heidundrende flott bygg.

Den nye delen av Losby Gods har likevel mange visuelle

forskjeller som skiller det fra den gamle delen. Blant annet har

taksteinen forskjellig farge, trepanelet og vinduenes innramming

er annerledes enn på bygget fra 1850, det er store glassvegger

og et «utsiktstårn» på toppen av den nye delen.

ET YNDET STED FOR LOKALBEFOLKNINGEN

Når Torp besøker Losby i dag er han stolt av hva stedet har blitt,

ikke minst for lokalbefolkningen. Mange i kommunen var

bekymret for at golfbanen ville gjøre det vanskeligere for de

lokale å komme seg ut i naturen, men i dag har det vist seg at

det var fullstendig ubegrunnet. Det har aldri vært så mange

turgåere og høyt aktivitetsnivå i Losbydalen som det er i dag.

I tillegg har hotellet også blitt et yndet sted for lokalbefolkningen.

De store hendelsene i livet, som bryllup og konfirmasjon,

feires gjerne på Losby Gods.

Kort tid etter at hotellet og banen åpnet i 1999, åpnet også

besøksgården. Låven tilhører Losby Bruk, men leies i dag av

Lørenskog kommune som drifter gården. Hver eneste helg

valfarter familier til besøksgården som har en rekke husdyr. Om

vinteren er det flotte akebakker, og om sommeren er det utleie

av kanoer.

- Det at bygda har blitt stolt av stedet, og at de trykker Losby til

sitt bryst enda mer nå enn før, det er jeg veldig glad for. Det var

en kronglete reise til endelig resultat, men det var en flott reise.

Utvilsomt et av de morsomste prosjektene jeg har vært med på

i hele min lange karriere, avslutter Torp med et smil.

MOTTOK MEDALJE: Fredrik Torp

har en lang karriere bak seg, og har

blant annet mottatt Kongens

fortjenestemedalje i gull for sitt

bidrag til norsk arkitektur.

6


NATURSKJØNT: Losby Gods slik det fremstår fra hagen foran sydfløyen. Den gamle delen av godset kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Hans Klavestad.

VISER VEI: Fredrik Torp viser hvor

den gamle kjerreveien som gikk forbi

godset var. I dag er den nye delen

bygget over det som en gang var veien.

Telje-Torp-Aasen

Arkitektkontoret ble etablert i 1964 av grunnleggerne Are Telje (1936–),

Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). Da den siste av de tre

opprinnelige partnerne gikk av med pensjon i 2007, endret firmaet

navn til LMR arkitektur.

I 2005 fikk Torp og Telje tildelt kongens fortjenestemedalje i gull.

FORSLAGET: Det originale forslaget til

Fredrik Torp vant ham arkitektkonkurransen.

Forslaget inneholdt en stor rød trelåve på

andre siden av kjerreveien som gikk forbi

godset, men han måtte senere tegne bygget

på nytt.

Mest kjente bygg av Telje-Torp-Aasen:

Beitostølen helsesportsenter (1970)

Politihuset i Oslo, Grønlandsleiret 44 (1977)

Soria Moria konferansesenter, Voksenkollveien 60 (1983)

Reguleringsplan for Aker brygge (1984)

Terminalbygget på Aker brygge, Stranden 1 (1986)

Fyrstikktorget, ombygging/nybygg av Nitedals Tændstikfabrik (1986–91)

Universitetsbiblioteket i Oslo (Blindern) (1998)

Tilbygg og rehabilitering av Losby Gods (1999)

Ombygging av Vestbanen i Oslo til Nobels fredssenter (2005)

Ombygging av Villa Grande til Holocaustsenteret (2005)

7


NORSK DAMEGOLF

– Se opp for

Norges neste

stjerne!

Losby Golfklubbs Karoline Lund er bare 15 år gammel, men alle

som har sett henne spille er klare i sin sak: denne jenta kommer til

å nå langt.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.

- Karolines fokus, dedikasjon, arbeidsmoral og målrettede

holdning skiller henne veldig fra alle de andre jentene jeg har

jobbet med. Det inkluderer en Ladies European Tour-spiller,

sier treneren hennes gjennom de siste to årene, Mark Davies.

- Jeg har lyst til å gå på Wang toppidrettsgymnas til høsten,

og så får vi se. Uansett vil jeg dra til USA, enten om jeg går

på college der eller ikke. Jeg vil være i et land der jeg kan spille

golf hele tiden, sesongen er altfor kort her i Norge, sier hun.

I 2014 var Karoline ryggskadet mesteparten av sesongen,

men spilte fem av ni turneringer på Titleist Tour. Av disse fem

vant hun fire, og kom på syvende i den femte. Med dette vant

hun overlegent Titleist Tour sammenlagt. I tillegg vant hun

den ene turneringen hun stilte opp i på Norgescup. De fleste

av Karolines motstandere er også eldre enn

henne – klassen er for jenter opp til 19 år.

HELL I UHELL MED RYGGSKADE

15-åringen fra Ammerud er fornøyd med

innsatsen, og legger ikke skjul på at hun har

ambisjoner:

- Jeg vil gå hele veien. Jeg har helt klart høye ambisjoner, men

jeg er også villig til å legge ned arbeidet som kreves. Det blir

ikke så mye hviledager. Jeg trener hver eneste dag – og på

sommeren trener jeg hele dagen, hver eneste dag. Det er det

som må til for å bli best, så enkelt er det, sier Karoline.

I 2014 ble var det dog treningen som sørget for at sesongen

fikk en liten knekk. Ryggen hennes ble overbelastet på grunn

av mengden styrketrening, og hun måtte derfor trappe ned

litt. Men det skulle vise seg at sykdomsperioden gjorde Karoline

godt.

- Det var litt hell i uhell, egentlig. På grunn av ryggen min

kunne jeg kun trene på ting som ikke var belastende, og da

ble det veldig mye chipping og putting. Jeg trente faktisk så

mye på det at da jeg kom tilbake i turneringer merket jeg en

stor forbedring i spillet mitt, sier hun.

VIL TIL USA

Som et resultat av hennes dominans i nasjonale turneringer

tildelte Norges Golfforbund Karoline årets juniorstipend for

jenter. Nå er målet til 15-åringen å gå på toppidrettsgymnas

før USA venter.

Det er det som må

til for å bli best,

så enkelt er det.

SPILLER INTERNASJONALT NESTE ÅR

Treneren Mark Davies ved Losby Golfklubb sier at det er

mye jobb som skal til for å bli best, men at indikasjonene er

der.

- Jeg minner henne stadig på hva som må til,

og de tingene hun må gjøre daglig, ukentlig,

månedlig og årlig for å nå drømmen. Hun har

oppnådd mye i ung alder, men det blir spennende

til neste år. Da skal hun spille internasjonalt

for Norge. Da blir konkurransen

større. Jeg tror hun har mange utfordringer

foran seg, men samtidig tror jeg at med rett trening, rådgivning

og helhetlig fokus kan hun oppnå store ting innen

denne sporten, sier han med et smil.

8


9

SUPERTALENT: Karoline Lund

har høye ambisjoner for fremtiden.


Gartnerne på Losby

Gerd Olsen (79) og Tormod Gustavsen (58) hadde

aldri møtt hverandre før. Men de hadde allerede et

spesielt bånd mellom seg – de er to generasjoner

gartnere ved Losby Gods.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim

- Her var den, akkurat her. Den var malt

grønn, sier Gerd og peker mot gresset der

det en gang sto en staselig port.

Tormod ser forbauset ut.

– Er du sikker? Det var jo absolutt interessant…,

sier han og klør seg på haka

mens et smil brer seg om munnen.

MYE Å PRATE OM

De to har akkurat møttes for aller første

gang, på toppen av det lille vannfallet ved

innkjøringen til hovedinngangen. Planen

er at de skal fotograferes ved det lille vannet

der oppe, men før man vet ordet av det har

de to forvunnet inn i et buskas, og man kan

høre dem skravle hjertelig der inne.

– Her var det masse iris, blå iris. Åh, de var

så vakre! Jeg husker det som det var i går.

– Hva med her, var det her gressgangen

gikk?

– Nei, det var lenger bort. Det var roser

langs hele veien.

– Her tenker jeg at vi skal plante peoner.

Den barlinden på pynten, den må være

ganske gammel, eller hva?

– Spireaen har jo spredd seg over alt.

Også liljekonvall da!

Det er ikke tvil om at de to allerede koser

seg i hverandres selskap, og de har mye å

prate om. Tormod jobber for tiden med å

restaurere den gamle hagen på kollen

tilbake til fordums storhet. I Losby Gods’

glansdager, på begynnelsen av 1900-tallet,

anla godseierparet en engelsk landskapshagehage

på toppen - komplett med

et lite fossefall som rant ned mot østfløyen

av bygget. I mange år ble denne

hagen holdt i nydelig og perfekt stand,

blant annet av Gerd.

BEGYNTE SOM KONFIRMANT

For 65 år siden, i 1950, begynte Gerd å

jobbe i hagen for godseierinnen Kathrine

Boeck. Da hadde hun akkurat konfirmert

seg, og voksenlivet kunne begynne. Gerd

var fra husmannsplassen Møllerenga rett

nede i veien, og sammen med tre andre

jenter begynte hun å jobbe i hagen.

– Men vi kjente jo hagen godt selv før jeg

ble konfirmert. Vi hadde hjulpet til

allerede som barn med å rake og lignende.

Så fikk vi en slant lommepenger

for hjelpen, sier Gerd og smiler av minnet.

Vår, sommer og høst i nesten 30 år ble

Gerd værende ved godset, bare avløst av

tre barnefødsler. Det vil si at hun ble

værende også i mange år etter at fruen

hadde gått bort, ettersom arvingene til

godseierinnen sørget for at området ble

holdt i hevd. Men at hun var en gartner,

det vil hun ikke høre på:

- Nei, jeg var hjelp i hagen. Jeg hadde ikke

noen gartnertittel på den tiden, sier Gerd.

Selv om det nå har gått like mange år

siden hun jobbet på godset, er 79-åringen

sprek som få. Hun husker godt hvilke

blomster og busker som var plantet i

hagen, noe Tormod sier er til stor glede:

– Da vi bestemte oss for å anlegge den

engelske hagen på nytt igjen har vi gjort

det litt steg for steg. Vi har ikke noen

bilder av hagen, så jeg har improvisert underveis.

Det å treffe Gerd er jo fantastisk!

RODODENDRON: Gerd Olsen og Tormod Gustavsen deler erfaringer over rododendronen

som har vært i hagen siden Kathrine Boecks tid.

10


11

BROBYGGER: Gerd Olsens kunnskap om hagen

fra Kathrine Boecks tid har fungert som en

brobygger fra gamle til nye dager. Her er de på

broen over vannspeilet som Tormod Gustavsen

har vært primus motor for å skape.


SPENNENDE NYKOMLINGER: Også mange

nye blomsterarter har funnet sin plass på Losby Gods

siden fruens tid.

UTVEKSLER ERFARINGER: Tormod Gustavsen jobber for tiden med å restaurere den

gamle hagen på kollen tilbake til fordums storhet, og Gerd Olsen husker godt slik det var

da fruen fortsatt levde.

ENGELSK HAGE: Dette bildet er tatt av den engelske landsapshagen mens fruen fortsatt levde. Det lille stabburet ligger fortsatt på kollen, men har nå på

ny fått selskap av et vannfall. Det gamle vannfallet lå ikke der hvor det nye er anlagt, men rant ned mot østfløyen av godset.

På grunn av hennes gode hukommelse kan vi få et riktigere bilde

av hvordan hagen så ut i gamle dager, sier Tormod.

GERIATRILEGE VED ULLEVÅL

Også Tormod har en spennende historie. 58-åringen har nemlig

ikke alltid jobbet som gartner. Han arbeidet mange år som

geriatrilege ved Ullevål sykehus, før trangen om å komme seg ut

i frisk luft ble for sterk. Han tok agronomutdannelse, og de siste

12 årene har han vært på Losby. For dem som er her ofte er

pickupen til Tormod et kjent syn. I sommerhalvåret liker han

seg aller best når han er på jobb, og du ser ham ofte sent på

kveld mens han jobber i hagen.

– Jeg har så langt holdt på i seks sesonger med den engelske

hagen og det lille fossefallet. Det har vært spesielt viktig å få til

et naturlig løp for vannet ned fjellsiden, og en naturlig avgrensning

av vannspeilet på toppen. Atskillige kubikkmeter jord og

stein er gravd ut, og det har kommet til nytte som jordsmonn for

ny beplantning og byggestein for murene som avgrenser dam

og vannfall. Graveredskapene har vært alt fra minigraver til skje,

sier Tormod.

I 2014 ble dammen endelig fylt opp, og Losbys gjester kan nyte

synet av fossefallet.

– Det var en stor glede og lettelse å ha kommet så langt. Tunge

tak og verkende rygg og muskler, det går fort i glemmeboka da,

sier han.

EN ATTRAKSJON

Planen er at den engelske hagen med tid skal bli en attraksjon

på Losby. En landskapshage med vannspeil, vannfall, en gressgang

med roser til den hvitmalte broen og nydelige blomster vil

skape en fargerik oase ved siden av godset.

– Men nå som jeg har truffet Gerd kan det nok hende at jeg må

ringe henne med jevne mellomrom for å spørre og grave litt.

Hun er jo mitt nye leksikon, smiler Tormod og skotter bort på

sin forgjenger.

12


Stamgjesten

Ikke alle stamgjester er som Anne Hedquist – med julegaver fra selveste godseierinne Kathrine Boeck stående på hylla hjemme.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Anne Hedquist og hennes familie er fast inventar på Losby Gods flere ganger

i året. Hver 17. mai stiller de mannsterke og fyller en hel spisesal med familien

– i et aldersspenn fra 3 år til 92. Annes datter Kristin giftet seg på Losby, konfirmasjonen

for hennes eldste barnebarn ble holdt her, og svigersønnen holder

jevnlig golfarrangementer på banen. I tillegg kommer feiringer av bryllupsdager,

julelunsjer og en gåtur med innlagt besøk i golfkafeen i ny og ne.

- Ja, jeg var jo egentlig svært uenig i at de skulle bygge ut godset og lage golfbane

her ute. Jeg er jo herfra og synes Losbydalen var vakker som den var. Men

man kan forandre mening - kan man ikke?, sier Anne og ler.

BEKYMRINGSLØST LIV

Anne jobbet i administrasjonen til Norsk Medisinaldepot i mange år, og brukte

Losby Gods og søsterhotellet Quality Hotel Olavsgaard mye til kurs og konferanser.

Nå er hun pensjonert – og bruker godset flittig som privatperson.

- Jeg har vel et litt spesielt forhold til godset, ettersom jeg tilbrakte de 20 første

årene av livet mitt bare et steinkast herfra, sier hun.

Hun vokste opp i det første huset på venstre hånd før man kommer til stallen, i

funksjonærboligen. Hennes far kom til Losby som skogsarbeider da han var 18 år

og jobbet seg opp til å bli gårdsbestyrer. Sammen med mor, far, tvillingbror og to eldre

søsken hadde Anne en lykkelig barndom i Losbydalen på førti- og femtitallet.

- Å vokse opp her med en så fri barndom, det var helt fantastisk. Vi var mange unger

som fant på mye moro sammen, vi var på tur i skog og mark, gikk på ski og skøyter,

spilte ball og kastet på stikka. Det var en bekymringsløs tid, sier hun.

STASELIG GODSEIERINNE

I likhet med så mange andre som vokste opp i Losbydalen under godseierinnen

Kathrine Boeck, forteller Anne at det var et enkelt liv, men at alle, både de som

administrerte gården og husmennene, fikk det de trengte. Tre liter melk hver

dag, kjøtt fra jakta om høsten, poteter og en liten jordlapp. I tillegg hadde Annes

familie noen høner og en gris.

- Det var ikke overflod av noe, men det var nok til oss alle, og det var et trygt

og godt sted å bo. Godseierinnen Fru Boeck husker jeg for øvrig svært godt.

Som liten jente synes jeg hun var utrolig staselig å se på, selv om hun var gammel.

Alltid uklanderlig kledd i lange, nydelige kjoler, med snirklete hår og lange

perleøredobber, sier Anne.

OFTE PÅ BESØK: Anne Hedquist vokste opp i nærområdet til godset.

Til jul delte godseierinnen rundhåndet ut gaver til barna og Anne har til den dag i

dag tatt godt vare på gavene. Hun viser frem en liten porselenshund og en kaninvase.

Også til 17. mai ble det gjort stas på de små. På slutten av barnetoget, foran hoved -

inngangen til det gamle huset, fikk barna synge til fru Boeck som sto på trappen.

- Jeg husker det så godt. Hun kom gående ned trappen i sin lange kjole, og sto

der mens vi sang nasjonalsangen. Åh, hun var så flott! Etterpå fikk vi boller og

brus av kokka, frøken Kolstad, sier Anne.

LAGER NYE MINNER MED BARN OG BARNEBARN

60 år senere ser Losbydalen ganske annerledes ut, men Anne og familien har

funnet en ny kjærlighet for dalen og godset. Og naturen, som hun synes var perfekt

i utgangspunktet – den er fortsatt perfekt, bare på en annen måte.

- Når du kommer gående fra Sørlihavna og du ser Losbydalen åpner seg, da må

jeg si jeg synes det er spesielt vakkert. Både natur og bygninger blir så godt tatt

vare på, og det flotteste er at stedet utvikler seg. Akkurat som med oss som er

født og oppvokst her, og lager nye minner i Losbydalen med våre barn og

barnebarn, avslutter Anne.

PORSELEN: De vakre porselensgjenstandene fra godseierinne Kathrine Boeck var

flotte gaver å få for ei lita jente.

13


HUSØK PÅ LOSBY GODS:

Et fargerikt

fellesskap

14


Da husøkavdelingen på Losby Gods skulle arrangere julebordet for resten av hotellet var de

ikke i tvil om hva temaet skulle være – en reise jorda rundt!

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.

18 medarbeiderne i avdelingen

er nemlig bare tre av dem norske.

-Avde

Resten har bakgrunn fra hele verden,

med det resultat at det er mange språk, kulturer og

religioner som skal jobbe side om side. Det gjør arbeidsplassen

ekstra spennende, for tel ler hus økonom

Berit Rimstad.

- Vi er utrolig heldige som har så mange nasjonaliteter

samlet på en plass. Vi lærer av hverandre hver eneste

dag, sier hun.

Totalt 11 land er representert i avdelingen hennes;

Pakistan, Sri Lanka, Filippinene, Vietnam, Irak,

Romania, Bulgaria, Finland, Litauen, Albania og

Norge.

- Jobben min er naturligvis å få alle til å samarbeide

så knirkefritt som mulig. Det er klart det er annerledes

enn om det skulle vært 20 etniske nordmenn. Vi må

rett og slett respektere hverandre på en litt annen måte

når vi ikke har samme språk og kulturelle bakgrunn.

Det er ikke enklere eller vanskeligere, men annerledes,

sier hun.

SOSIALE SAMMENKOMSTER

For at det skal gå så lett som mulig har Rimstad innført

noen kjøreregler, og spesielt temaet språk har vært

viktig:

- Jeg har satt det som et stort ønske for avdelingen at

alle skal snakke norsk seg i mellom, siden flere av

våre medarbeidere ikke snakker engelsk. Selv om det

er to fra samme land som sitter ved siden av hverandre

i pausen, så oppfordrer jeg dem til å snakke norsk.

Det har med fellesskapet å gjøre at alle skal føle seg

inkludert, sier hun.

Det er ikke alltid lett, men medarbeiderne selv sier at

de setter pris på den uskrevne regelen. Også fordi

gjestene på Losby stort sett snakker norsk, og det er

en god språkøvelse for de som ikke har så stort norsk

vokabular. Og fellesskapsfølelsen har også kommet

med, ikke bare som følge av dette, men også på grunn

av alle de sosiale sammenkomstene avdelingen har

utenfor jobb.

- Det er nok spesielt viktig i vår avdeling at vi kjenner

hverandre godt, nettopp på grunn av at vi har mange

ulikheter. Samtidig er vi kanskje veldig like, likevel. Så

vi møtes titt og ofte utenfor jobb, og spiser god mat

og finner på ting sammen, sier Rimstad.

FOKUS PÅ KVALITET

Husøkavdelingen er ansvarlig for alt renhold, fra hotellrom

og oppvask i restauranten, i tillegg til alle planter

og blomster du ser på godset. Det er omfattende arbeid.

Spesielt fordi Losby Gods har rundt 1000 kvadratmeter

med antikviteter og interiør som må tas spesielt

godt hånd om. To av medarbeiderne, Lena fra Finland

og Le fra Vietnam, jobber 100 prosent med å ta vare

på fellesarealene.

SMIL OG LATTER: Denne glade gjengen sørger

for at rommene og fellesarealene på Losby Gods

holder en høy standard av renslighet.

- De siste seks-syv årene har Lena tatt seg av kun den

gamle delen. Hun har en utrolig viktig jobb med mye

ansvar. Det krever mye spesialkunnskap for å holde

alle de forskjellige blomstene og plantene i perfekt

stand, og det kreves mye «attention to detail» med så

mange forskjellige dekorasjons -

elementer, sier Rimstad.

For er det noe medarbeiderne

i husøk setter høyt, er det

kvalitet. Avdelingen har brukt

mye tid sammen på å finne løsninger

som gjør opplevelsen av

hotellet best mulig for gjesten.

I tillegg er Rimstad opptatt av

å fortelle avdelingen at de gjør

en av de viktigste jobbene på Losby.

- Vi må rett og slett

respektere hverandre på

en litt annen måte når

vi ikke har samme språk

og kulturelle bakgrunn.

- Hva skulle Losby gjort uten husøk? Dersom rommene

ikke er rene er det ingen som har lyst til å besøke oss.

Da er det ingen i restauranten heller, eller i konferanse -

fasilitetene våre. Husøk er ekstremt viktig – og det

snakker vi om ofte, sier hun og legger til at alle er

veldig bevisste på at de jobber mot et felles mål:

- At gjesten skal bli fornøyd, det er det aller viktigste

for oss. Kanskje det er derfor at vi får det til, vi har alltid

øynene på målet, sier husøkonomen.

HUSØK HENTET INN MUSIKKORPS TIL

JULEBORDET

Tilbake til julebordet som ble nevnt innledningsvis - der

temaet var en reise jorden rundt. Hvert år får en avdeling

oppgaven med å arrangere julebordet for hele hotellet.

Det er hard kniving om å komme opp med den beste

temafesten, men festen som husøk arrangerte har levd

lenge i minnet til de hotell ansatte.

- Festen startet i ‘Norge’, der vi hadde på oss bunader

og Lørenskog musikkorps spilte. Her fikk man utdelt

pass, og da vi åpnet dørene til Meyersalen var alle

bordene dekorert i stilen til alle de forskjellige landene

husøk-gjengen kommer fra. Det var oppgaver underveis

der man fikk stempel i passet

for alle «landene» du besøkte, sier

Rimstad.

I midten var det en stor buffet med

en jordklode – der all maten hadde

blitt tilberedt av husøk-avdelingen

selv. Det ble servert sushi, kurdisk,

thai, norsk spekemat med flatbrød

og mye mer.

- Noen hevdet at det var den beste julebordsmaten de

noen gang hadde fått. Alle i avdelingen hadde på seg sine

respektive nasjonaldrakter, og de øvrige medarbeiderne

ble også oppfordret til å komme i nasjonaldrakt. Det

var en fantastisk fest, og en fest som definitivt viste

hvor mye glede man kan få ut av å være et fargerikt

felleskap, avslutter Rimstad med et smil.

ANSVARLIG: Husøkonom Berit Rimstad.

15


FINESSE: Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo (25) fra Filippinene synes det er ekstra gøy å varte opp suitene til romantiske anledninger.

TO GODE VENNINNER MED SVÆRT

FORSKJELLIG BAKGRUNN

Claudia Mircescu (25) fra Romania og Elaine Tiempo

(25) fra Filippinene har vært i Norge i henholdsvis to

og tre år, og begynte i husøk-avdelingen på Losby

Gods med bare to ukers mellomrom for to år siden.

Claudia studerte i Romania, men hadde sommerjobber

på hoteller i USA og Romania før hun kom til

Norge. Nå bor hun på Fjellhamar i Lørenskog, nære

Losby, og jobben på godset stortrives hun med.

- Losby Gods er veldig annerledes enn de andre stedene

jeg har jobbet på. Jeg tror det beste med stedet

er at det er så mye sosialt, og at vi gjør så mye sammen.

Det er en bra atmosfære, hvor jeg kjenner alle.

I tillegg liker jeg kontakten vi har med gjestene. Faktisk

synes jeg det er noe av det beste med jobben, så

nå har både jeg og Elaine begynt å jobbe ekstra som

servitører i helgene. Da får man en helt annen kontakt

med gjestene, sier Claudia.

NAOMI CAMPELL SOM GJEST

De to jentene har blitt gode venninner etter at de

begynte på Losby, og sees ofte på fritiden også. Elaine

bor ikke langt unna Claudia og begge har lært seg

norsk på rekordtid. Også Elaine stortrives med en

jobb som skiller seg en del fra hennes tidligere

arbeids plass.

- Jeg jobbet på en svært luksuriøs cruisebåt som stort

sett tok i mot russiske gjester. De betalte over en million

kroner for å leie båten en uke! Blant annet var en

av gjestene mine Naomi Campell, og til tross for

skriveriene om henne så synes jeg hun var veldig snill.

I seks år reiste jeg rundt i verden med denne båten,

før jeg traff min norske ektemann i Asia og flyttet hit,

sier hun og fortsetter:

- Jeg synes Losby er et flott sted å jobbe, fordi det er

interessant med mye historie. Og så setter jeg veldig

pris på sjefene mine her, de er alle fine mennesker.

LÆRER STADIG MER NORSK

Claudia har også ambisjoner om å søke seg til

hotellfagskolen med tid, så snart hun mestrer norsken

helt perfekt.

- Jeg snakker norsk hver dag på jobb, både med kolleger

og gjester. Så jeg lærer hele tiden, avslutter hun

med et smil.

16


FRA SRI LANKA TIL HAMMERFEST

“Yoga” Nallammah Mathiyaparanam (57)

har jobbet på Losby Gods i nesten syv år,

men kom fra Sri Lanka til Norge for over

20 år siden.

- Det første stedet vi kom til var Hammerfest

i Finnmark. Der fikk vi jobb i fiskeindustrien,

og det var en ganske stor overgang fra

Sri Lanka kan du si, sier Yoga og ler.

Hun mimrer om hvordan det var å ankom -

me Hammerfest en vinterdag på nittitallet.

- Det var mange tamiler som fikk jobb i

Finnmark, men det var fryktelig, fryktelig

kaldt for oss. Det husker jeg godt, sier hun.

DISKER OPP MED BIRYANI

Etter godt og vel tolv år i Finnmark flyttet

hun og familien ned til Lørenskog. Hun har

to barn, en sønn på 35 år og en datter på

16 år.

- Mannen min fikk jobb på Losby Gods, og

ikke lenge etter fikk også jeg en stilling her.

Nå har jeg vært her i mange år, og stortrives

fortsatt. Jeg liker å være sammen med kollegene

mine, og jeg synes det er bra at vi er

så mange forskjellige nasjonaliteter, sier hun.

Yoga setter pris på det sosiale livet husøkgjengen

har på Losby, og de andre gleder

seg når det er Yogas tur til å svinge seg ved

grytene. Hun disker støtt og stadig opp den

srilankiske retten Biryani.

- Jeg er glad i å lage mat. Det setter både

familien og kollegene pris på. Det går ofte i

Biryani, vårruller og trekantsamosa, sier

Yoga og smiler.

MATMESTER: Yoga Mathiyaparamam (57)

kom fra Sri Lanka for 20 år siden – og elsker

å diske opp med fantastiske matretter fra

hjemlandet for både kolleger og familie.

VETERAN: Sivaneswaran Veeravagu fra

Sri Lanka er en av de som har jobber

lengst på Losby Gods.

FRISKE BLOMSTER: Thanh Thi Bui fra

Vietnam holder en rose som skal plasseres

på rommet når det er ferdig rengjort.

GAMLEGODSET: Lena Wikstrøm fra

Finland er ansvarlig for renhold i hele den

historiske delen.

DETALJORIENTERT: Asta Grauslyte kommer fra

Litauen og er opptatt av at alle detaljer blir tatt vare

på.

DREVEN: Farkhanda Jabeen fra Pakistan

rer opp sengene på 1-2-3.

17


Battle of the

Winemakers

Fire vinmakere, 120 gjester, og nesten 1500 glass med vin. Battle of the Winemakers er en kveld der vinfantaster får sine

drømmer oppfylt.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Jeg har aldri hørt om at dette konseptet har blitt gjennomført før. Vi bare

fikk en idé, også gjorde vi det! I tillegg ble det kanskje vårt mest vellykkede

arrangement noensinne. Helt utrolig, sier Hege Svensson og ler hjertelig.

Under apéritifen hadde alle vinmakerne sine egne «stands», der man kunne prøve -

smake en rekke utvalgte viner, og diskutere dem med produsentene selv. I tillegg

ble det servert aperitivo, med nydelige italienske skinker, salamier og tilbehør.

Hun er sommelier og vinhandler hos importøren Palmer Group, som Losby

Gods bestiller vinene sine gjennom. Svensson var på møte med Losby Gods’

direktører Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir Harald Opdal Fjellheim da ideen

dukket opp.

- En winemakers dinner er når en vinprodusent inviterer

til middag for å demonstrere vinene sine, og gi bedre

kjennskap til dem. Men så tenkte vi - hvorfor ikke ha en

Battle of the Winemakers? Slik kunne vi presentere tre til

fire forskjellige viner til alle rettene, i tillegg til en cognacprodusent.

Vi visste ikke om dette var en arrangement som

noen ville være med på, men vi satte oss som mål at om

vi klarte å få med 30 påmeldte skulle vi gjennomføre, sier

Svensson.

Men bekymringen viste seg fullstendig grunnløs. I løpet av

kort tid var 120 personer påmeldt, og Losby Gods måtte sette opp venteliste.

Interessen var over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers

er en drøm for ganen.

UNIKE SAMARBEID

Produsentene som deltok på middagen var blitt fløyet inn fra henholdsvis

Italia, Frankrike og Spania. Fra Italia var det Piemonte-produsenten Negro

Angelo (les stort intervju med familieoverhodet Giovanni Negro på side 26)

som er Losby Gods’ private label. Det vil si at Losby Gods får lov å sette sitt

navn på etiketten deres, som en del av et unikt samarbeid. I tillegg kom produsenten

Monte del Fra’ fra Veneto. Fra Spania kom representanter fra Losbys

private label-cava, Castillo Perelada, og fra Frankrike kom familien fra

cognac-huset Chateau de Montifaud.

- Disse fire ble valgt ut på grunn av deres forhold til Losby, tre av dem har private

labels her, og den siste Monte del Fra, har vi i Palmer samarbeidet tett

med i mange år. Felles for dem er at de er høykvalitetsprodusenter – noe som

virkelig kom til sin rett under denne middagen, sier Svensson.

Denne vinen er 15 år

gammel og er av en

sort som du aldri

kommer til å se på

Vinmonopolet.

Middagen besto av lettrøkt skrei med ertepuré og ponzu-saus, oksefilet med

urtecrust, kraftkar fra Tingvollost med blåbærkompott, og en herlig sjokoladefest

med tre forskjellige sjokoladevarianter til dessert. I tillegg ble det

servert Petit Fours til kaffen og Cognac-en.

Blant vinene som ble servert fant vi blant annet Negro Sudisfa Roero Nebbiolo

fra Negro Angelo, en Amarone fra Monte del Fra

og 5 Fincas Reserva fra Castillo Perelada.

EKSKLUSIV VIN SENDT MED FLY FRA SPANIA

Alle vinene ble under middagen presentert på rad og rekke

av produsentene etter hvert som de ble servert.

- Dessertvinen Castillo de Perelada Garnacha Blanca ble

faktisk sendt via fly kvelden før. Denne vinen er 15 år

gammel og er av en sort som du aldri kommer til å se på

Vinmonopolet. Den er svært eksklusiv, men vi klarte å få

alle de 48 resterende flaskene de hadde hit til Losby. Det er vel unødvendig

å si hvor nydelig den er, sier Svensson med et smil.

INVITERER LOSBYS GJESTER

Nå oppfordrer hun Losbys gjester til å komme på det som etter hvert vil bli

en tradisjon på godset. Men det er to forutsetninger som må ligge til grunn

for at det skal bli en vellykket kveld under Battle of the Winemakers, sier hun.

- Først og fremst må du som gjest være veldig glad i mat og vin – for det er

det denne kvelden handler om. Men du må også være glad i å være sosial, for

på denne kvelden vil du antakeligvis bli satt til bords med mennesker du ikke

kjenner, og her prater alle med alle. Men det er jo akkurat det som gjør denne

kvelden så vellykket, det at folk prater sammen og knytter nye vennskap over

mat og vin, avslutter Svensson.

Følg med på Losbys opplevelsesbrosjyre på Losbygods.no for å se når neste

Battle of the Winemakers arrangeres, eller meld deg opp for å motta nyhetsbrev

ved å sende en e-post til m.matthews@losbygods.no

18


19

EDLE DRÅPER: Interessen for «The Battle of the Winemakers har vært

over all forventning, og ikke uten grunn. En Battle of the Winemakers

er en drøm for ganen. Nydelige viner i kombinasjon med mat i særklasse

gjør kvelden uforglemmelig.


Godseierinnen Kathrine Boeck

nummer tre fra venstre.

LOSBY GODS

– En herskapelig historie

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var

innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.

Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

20


Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,

holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe

bevis på, men sagnet sier så. I Eddakvadene blir Losbyområder

nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga

i Losby. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen,

er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene.

Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,

Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte

jordbruket som før.

Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.

Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. Navnet Losby kommer

opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård.

En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som

ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbrukseier

i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen

Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog.

Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.

Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN

Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev

Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset

ble det i hvert fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder

som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen

hadde han 16 sager på Strømmen.

Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev

plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene

rundt.

Jacob Meyer jobbet hardt og var kjent som landets største skogbrukseier og

trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

GODSBYGNINGEN OPPFØRES

Etter noen år som skogseiere ønsket Meyer-familien seg et representabelt sted å

invitere prominente gjester når de reiste den lange veien ut i Losby skogen. I

1850 bygde familien derfor et jaktslott, et 800 kvadratmeter stort praktbygg i

sveitserstil. Huset var ikke ment som et hjem, men heller et sted man kunne feire

høytider, samles til storslåtte fester og nyte gode middager etter endt jakt i Losbyskogen.

Laasby Compagni, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, samt hans

svogere Thomas Heftye og Thomas Sewell, kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen,

Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork i 1856.

De tre unge svogerene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapeligheter

der.

Broren til Thorvald Meyer, Lorentz Meyer tok like etter over som eier av bruket

og brukte huset flittig. Hans to døtre, Sophie Meyer og Thea Marie Meyer arvet

godset. Sophie Meyer var gift med politilege Dr. Hakon Cæsar Boeck, og det var

deres eneste sønn, Lorentz Meyer Boeck, som deretter arvet Losby i 1893. Slik

gikk altså eierrekken fra Meyer over til Boeck-slekten.

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK

I januar 1893 giftet Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian

Brinch, Kathrine Brinch. Da de arvet Losby Gods som nygifte, flyttet de inn

som de første fastboende på godset noensinne.

Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til

å se litt mer standsmessig og stilfullt ut måtte han omgjøre litt på arkitekturen.

Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde

forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo

ut vegger. Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terrasse-rabatter,

plener, bjerkealleer, granhekker, lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og

en andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på Østsiden.

Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket, som sto ferdig i 1911.

Hovedhuset målte nå imponerende 1000 m 2 .

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS

Å jobbe på Losby var ansett som forholdsvis bra, til tross for at det var dårlig betalt

på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby

hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner.

Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk

lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene

og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom

fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens

eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet det unge nygifte paret

til Losby Gods i 1893.

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det

var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.

21


husmannsplassene, en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og

hogsttillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de

hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette

var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og mange ble værende

tro til sin godseier gjennom hele livet.

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER

Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første

ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en to års periode

og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann

dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk

Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av

Holland da hun besøkte Norge i 1922.

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS

Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like

ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sagnomsust

selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og

fremstående representanter for diplomatiet. En av de to store selskapssesongene

var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for de

kondisjonerte fra hovedstaden som ville underholdes med litt natur og spenning.

Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på det

enorme skogsområdet til godseieren.

Kong Haakon VII var med på elgjakta flere år på rad, og deltok for første gang i

1907. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og ble etter hvert en hyppig

gjest, og en nær venn av godseierparet.

En annen populær selskapssesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul

og nyttår hvert år. Her ble selve eliten av Christianias borgerskap invitert til

storslåtte feiringer.

De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og når godseierne tok

imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog

stasjon for å hente de eminente gjestene. Hvilket skue det må ha vært! Rekker

av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred

Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby-dalen. Alle sledene

hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme

helt frem til Godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen.

Langs veien samlet det seg ofte folk. De visste det kom fintfolk til bygda og ville

gjerne få et glimt av de fine pelskåpene, de flotte hattene og kanskje til og med få

vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne

i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert

og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Imens bar tjenestefolket all bagasjen

opp til alles gjesteværelser, og arrangerte sirlig alle klærne på sengen, klar til

bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort

seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet

prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran

speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis Fru

Boeck fikk greie på dette.

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.

Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde

tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Mens

herskapet var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet

sengetøy, fylte på ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes

klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur, for å servere

gjestene underveis på ferden.

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene

etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få

stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene.

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”

Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby”, og dette er ikke uten grunn.

Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen

22


■1

■2

■3

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte

godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

Kanefart for de eminente gjester.

En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” i Losbydalen. Dette fungerte ganske bra,

helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige,

og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med

på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var

hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle

henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales

Kathrine Boeck som ”Fruen” på folkemunne i Lørenskog.

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz

Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger

inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Fruen selv som styrte skuta. Hun var

veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler og glass og dekorasjoner

mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for

oppdekkingen, forsøkte ofte å spille Fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene

og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på

bordet og måtte stå på helt korrekt sted.

Det sies at Kathrine Boeck hadde en fransk, dyr parfyme som luktet sterkt av

vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av godseierinnen å aldri slippe

inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes,

kunne de lukte at hun hadde vært og sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i

selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften var det klar bane.

Den dag i dag, føler vi at Fruens ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Det

hender noen av våre gjester og ansatte fornemmer en svak eim av vanilje i godsets

ballsal av og til. Men foreløpig ser det ut til at hun er fornøyd med hvordan

vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang…

■1

■2

■3

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING

Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var

en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans

venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte Lorentz Meyer Boeck rett som

det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under

noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok

slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk,

en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget

produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk ikke fikk nok moderniserings -

tiltak eller effektiviseringsforbedringer når tidene forandret seg. Dette var en tid

hvor utviklingen skjøt fart, og resultatet ble at Losby sakte men sikkert sakket

etter.

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken, Kathrine Boeck de fleste

andre eiendommer de eide, som for eksempel ærverdige Munkedammen i Oslo

og Refsnes Gods på Jeløya. Hun samlet alt inventar fra disse eiendommene og

samlet alt av verdi på Losby Gods.

Det var på Losby Gods hun ønsket å tilbringe sine dager som enke.

TIDEN SOM ENKE

Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant

annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen

var på trappene og Fruen valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom og

sine ansatte.

Etter krigen var Fru Boeck både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig

dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig

fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var

fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde

hatt i så mange år når hennes mann hadde levd.

ANDRE VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS

Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg

ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som å gå som

normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var

trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.

Tyskerne fjernet også togsporene på Losby-linja under krigen, sporene som

hadde ligget der siden 1861.

Mange av sagbruksarbeiderne fra Losbydalen ble arrestert av tyskerne og kjørt

bort i lastebiler. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter

23


24


flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne,

og kom med både sigarer og sigaretter og små snaps til stakkarene som måtte

vente på sin skjebne. Når kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe

fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini konsentrasjonsleir.

DEN SISTE HVILE

Kathrine Boeck ble sett på med høy beundring og som et slags bånd mellom gammel

og ny tid. Hun satt selv på Per Christians Asbjørnsens fang og hørte han

fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på

et Soria Moria-slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften

mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel gikk en hel epoke i graven med henne.

Godset ble tømt for inventar og ble låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående

tomt, og ble etter hvert et symbol på den storhetstid som engang hadde vært.

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i ”Vår

frelsers gravlund” i Oslo i en familiegrav. Bautasteinen som står på deres grav er

hentet fra Krokvatn i Losbydalen.

ARVEN LOSBY GODS

Godseierparet Boeck fikk en datter, Ingeborg Sophie Boeck i 1903 som tragisk

døde bare en dag gammel. Det var en evig sorg på godset at det aldri ble født en

arving.

Når så Kathrine Boeck gikk bort i 1958 på nyttårsaften ble hele hennes eiendom

testamentert bort til hennes slektninger, siden hennes mann var enebarn. Hun

var en av fire søsken, og kun to av hennes søsken hadde selv fått barn. Det var

disse to søskene med familie som arvet godset, med skogene og alt inventaret.

Det var totalt 21 personer på arvelisten.

Det er i dag kun syv igjen av disse arvingene som fortsatt eier Losby-skogene og

driver Losby Bruk videre. Det drives fortsatt tømmerhogst i skogene, men sagbruket

ble lagt ned etter Fruens død. Arvingene forvalter også fortsatt alle husmannsplassene

som lå under eiendommen og disse leies ut til boliger den dag i

dag.

Godsbygningen ble kjøpt ut av eiendommen i 1985 for den nette sum av 1,5

millioner kroner. Dette var første gang i historien at eier av godsbygningen var

andre enn eier av skogseiendommen. Det var Olavsgaard Gruppen AS, ved Familien

Fjellheim, som kjøpte godsbygningen med tilhørende 12 mål tomt. Planen

var å bygge et hotell med konferansesenter og to tilhørende golfbaner av høy internasjonal

standard. Denne planen ble stoppet ganske umiddelbart av Lørenskog

kommune som ikke ønsket at godset skulle kommersialiseres på den måten.

De mente innhugget i naturen og kulturarven ville bli for stort.

Etter 12 år med politisk drakamp og mange avisforsider med debatt for og imot

Losby-prosjektet ble byggetillatelse endelig gitt i 1997, og den store prosessen

med å restaurere den ærverdige stasbygningen satte i gang.

2.oktober 1999, over 40 år etter Kathrine Boecks død, åpnet dørene til det splitter

nye og restaurerte Losby Gods. Et komplett konferansehotell med 70 doble

værelser, restaurant, bar, selskapslokaler, vinkjeller og innendørs golfsenter.

Hotellets drift fokuserer på å levere service, lokaler og mat av høy kvalitet, med

en stilfull atmosfære. Losby Gods er igjen i live og lever i beste velgående etter en

liten pause i selskapslivet på over 40 år. Nå er det igjen lys i lysekronene, fyr i

peisene, musikk i salene og gjester besøker Losbydalen som aldri før.

Historien lever videre på Losby Gods.


■1

■2

■3

■4

■1

■2

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte

hele somre ute på godset.

Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter

år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

■3

■4

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.

Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte

litt ensomt for ”Fruen”.

25


26


GIOVANNI NEGRO:

Med vin i hjertet

Med livsfilosofien tradisjon, lidenskap og historie, har

familieoverhodet Giovanni Negro bygget opp en

100 hektar stor vingård i Piemonte, utviklet en ny

vindruetype for regionen, samtidig som han har vært

borgermester og minister. Den driftige 66-åringen

ligger med andre ord sjelden på latsiden.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Gods og Golf møter den hjertelige 66-åringen på vingården

Negro i Sant Anna i Monteu Roero – en vakker bygning med

bueganger typisk for italienske hus, omringet av vinranker så

langt øyet kan se.

- Velkommen til oss, sier han varmt på italiensk og gir meg en

lang klem.

- Jeg var alltid opptatt av vinproduksjon, og i 1970, da jeg var 21

år, foreslo min far at jeg skulle bygge et hus på stedet der Negrovingården

ligger i dag. Det var det største landområdet vårt, og

min far mente at jeg hadde mulighet til å ekspandere herfra. Så

jeg begynte å kjøpe opp små landområder i nærmiljøet når de lå

ute til salg, og slik begynte vingården Negro å bli til, sier Giovanni.

Han er akkompagnert av sin datter Emanuela, som vil fungere

som tolk for dagen.

Vi på Losby Gods har et spesielt forhold til Negro-familien. Vinmerket

har kun tillatt ett såkalt «private

label» (at en restaurant/hotell får spesialimportere

og sette sin egen logo på

etiketten), og det er Losby Gods. I den anledning

har familien Negro ofte vært på

besøk på Losby, og de kjenner både stedet

og våre medarbeidere godt. Mange av godsets

servitører har også besøkt familien på

deres vingård i Piemonte.

Men hvor godt kjenner vi egentlig Giovanni

Negro, annet enn at han lager utsøkt vin?

Det er på tide å bli bedre kjent med mannen

som blant annet står bak utviklingen av den mest populære

hvitvinsdruetypen fra Piemonte. Vi slår oss ned på kjøkkenet til

den hjertelige familien, får et glass hvitvin i hånden, og Giovanni

begynner å fortelle – helt fra begynnelsen av.

ENKELT LIV PÅ BYGDA

Giovanni Negro ble født i 1949, og vokste opp sammen med

sin tvillingbror Dondino på en gård ikke langt fra stedet der

vingården til familien ligger i dag. På gården bodde hele fem familier,

og Giovannis familie levde et enkelt, men godt liv. Hans

foreldre Angelo og Dina holdt husdyr, og hadde tre hektar jord

der de dyrket vinranker, grønnsaker og frukt.

I 1974 giftet Giovanni seg med Maria Elisa. Samtidig som deres

førstefødte Gabriele kom i 1975, jobbet Giovanni på spreng for

å øke størrelsen på vingården. Både han og Maria Elisa jobbet

med vinproduksjonen, samtidig som de solgte frukt og grønt på

markedet for å tjene nok penger

til å få ferdig familiens hus og

- Jeg begynte å kjøpe opp

små landområder i

nærmiljøet når de lå ute

til salg, og slik begynte

vingården Negro å bli til.

vingård. I tillegg hadde han begynt

å snuse på lokalpolitikken,

og han jobbet lange dager med

en gruppe unge vinmakere med

å implementere Roerno Arneis

som en egen hvitvinsdrue fra

området (se egen sak på side 31).

- Jeg tror vi fikk rundt tre timer

søvn om natten i snitt. Det var

det eneste det var tid til. Men jeg

var en ung mann, og hadde mer energi den gangen, ler Giovanni

og rister på hodet av minnet.

STOR ARBEIDSMENGDE

Sakte, men sikkert bygde gården seg opp, og i løpet av de neste

åtte årene fikk paret tre barn til. I 1976 kom Angelo til verden,

før Emanuela i 1979, og til slutt Guiseppe i 1983. Det var med

andre ord en hektisk tid for familien Negro. I 1981 begynte Giovanni

også å eksportere vinen sin til Storbritannia, og måtte reise

mye frem og tilbake mellom landene. Giovanni Negro hadde et

stort politisk engasjement, og i 1985 ble han ordfører for landsbyen

Monteu Roero – og arbeidsmengden hopet seg opp.

27


STOLT FAMILIEOVERHODE: Giovanni Negro er svært stolt

av familien sin. Her er han sammen med sin kone Maria Elisa

og deres fire barn Gabriele, Emanuela, Guiseppe og Angelo.

UNG OG LOVENDE: Giovanni Negro var

fra tidlig alder opptatt av vin, og bare 21 år

gammel, i 1970, begynte han å kjøpe opp

områder for å dyrke vindruer. Deretter har

det gått slag i slag for den driftige italieneren,

som i dag produserer over 250 000 flasker

vin i året.

28


29

ROMANTISK: Etter over 40 års ekteskap blomstrer

fortsatt romantikken mellom Giovanni og Maria Elisa.

Her tar de seg en liten dans til tonene av den lokale

trekkspilleren.


Han hadde også stadig hjelp av sin tvillingbror Dondino som

var mye hjemme hos dem og hjalp til. På tross av at brødrene er

svært nære hverandre har de valgt ganske forskjellige yrker;

Dondino er nemlig prest i katedralen i Alba.

VOKST KRAFTIG

I dag er barna til Giovanni mellom 31 og 39 år, og alle har en viktig

rolle i familiebedriften. Eldstemann Gabriele er vinbonden av de

fire, som trives best blant vinrankene. Sønn nummer to, Angelo,

har en doktorgrad i ønologi (læren om vin), og tar seg av vinifika -

sjonen og prosessen som foregår fra druene er høstet til ferdig

vin. 35 år gamle Emanuela jobber med mye av det administrative

ved gården, og er også ansvarlig for all eksport ut av landet, mens

yngstemann Guiseppe (31) er ansvarlig for alt salg innenriks.

- Jeg er stolt av barna mine og at vi jobber sammen. Stolt av at de

tar vare på familietradisjonene og at de setter kvalitet og liden -

skap for det de driver med høyere enn alt annet, sier Giovanni.

I løpet av én generasjon har Negros vingård vokst fra 3 til 100

hektar, og per dags dato har de 65 felter med vinranker. De

produserer 250 000 flasker vin i året, men har kapasitet til opp

til 500 000. Giovanni er likevel klar på hvorfor de ikke kjører full

produksjon.

VESPA: På vingården står de gamle

italienske skuterne klare til en tur.

- Det var bare så mye jeg kunne gjøre alene. Vingården vokste seg

større og større, men jeg var bare én mann. Derfor, i 1994, satte

jeg meg ned med de fire barna mine som da var mellom 11 og

19 år, og spurte dem: «Har dere lidenskap for vin? Er dette noe

dere vil fortsette med i deres liv? Om dere sier ja, da skal jeg

bygge et nytt hovedhus til vingården, og jeg skal kjøpe enda mer

land», sier Giovanni.

Barna trengte ikke lang tenketid. De var klare på at de ønsket å

drive familiegården videre. Dermed ble byggingen av dagens

hovedhus satt i gang – og eiendommer i de nærliggende byene

Neive, Barbaresco og Canale ble kjøpt inn. Dermed har det gått

slag i slag for vingården Negro.

LANG POLITISK KARRIERE

Før vi går inn på dagens tilstand av vingårdene må vi spørre Giovanni

om hans politiske karriere. Hvordan er det at en mann

som har bygget opp en vingård av Negros størrelse har klart å

sjonglere en karriere som ordfører, og senere minister, samtidig

som han har hatt en stor familie å ta vare på hjemme?

- Det handler om kvalitet. Derfor holder vi produksjonen på det

nivået der vi vet at det vi leverer fra oss er det aller beste, sier han.

Negro jobber kun med de lokale vindruene Arneis, Favorita,

Nebbiolo, Barbera, Dolcetto og Brachetto, og har i dag to linjer

med vin. Det er «The Classic» og «Le Riserve». The Classic er fra

de nyere vinrankene, og er lettdrikkelige viner der man får mye

for pengene. «Le Riserve» er fra de eldste vinrankene familien

har, og er vinranker som ble plantet enten i Giovanni sin fars tid,

eller da Giovanni var tenåring. I dag er vinene til Negro merket

med det høyeste kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha;

DOCG - Denominazione di origine controllata e garantita.

- Da jeg var ung hadde jeg aldri drømt om alt dette. Jeg har blitt

velsignet med en flott familie, en stor vingård, og et produkt som

selges over hele verden. Jeg er en heldig mann. Ikke bare har jeg

har fått reise jorden rundt takket være vinen, men jeg har fått treffe

så mange flotte mennesker på veien. Lidenskap og kjærlighet

til vin og faget gjør at det ikke er jobb, det er en hobby, avslutter

han engasjert.

- Jeg var ordfører for Monteu Roero i nesten 20 år, fra 1985 til

2004. Jeg har bestandig synes at det har vært viktig å sette av

tid for å gjøre noe for andre. Jeg brukte mitt politiske engasjement

til å gjøre en forskjell i lokalmiljøet, sier Giovanni.

Han satt gjennom fire perioder, den lengste tiden man har lov å

sitte som ordfører i Italia. Men selv om han ikke har ledet kommunen

på over ti år kalles han fortsatt «ordføreren av Roero» på

folkemunne. Etter 2004 ble han samferdselsminister i regionen

Cunio for fire år, før han i 2010 ble samferdselsminister for

Piemonte-regionen. I dag har han pensjonert seg fra politikken,

men han er fortsatt rådgiver for de lokale myndighetene.

- Det har vært mye jobb opp igjennom årene, noen ganger for

mye. Med all reisingen vineksporten krevde, så hadde jeg ikke

mye tid til overs når jeg var hjemme. Men jeg løste det ved å sove

lite, og jobbe nesten døgnet rundt. Men jeg er glad jeg ikke har

det presset lenger. Når man er en ung mann klarer man mye, sier

han og smiler.

NEGROS LOGO FRA 1670

Giovanni Negro var svært opptatt av familiehistorien, og som

ung mann gjennomgikk han gamle dokumenter på kommune -

kontoret. Der fant han ut at hans familie gjennom alle

generasjoner har produsert vin. Til Giovannis store overraskelse

kom han over en logo fra 1670, med en engleaktig

gutt som holder et banner der det står navnet Gio Dominico

Negro fu Audino. Det viser seg at logoen ble brukt til datidens

vinproduksjon, og for å hedre sin fortid er dette i dag Negros

emblem utad.

30


ROERO ARNEIS:

Hvitvinsdruen ingen

ville ha

Arneis betyr «lille pøbel» på den lokale dialekten i Piemonte.

Navnet bør dog ikke skjemme noen, for Arneis har de siste 40

årene vokst seg til å bli en svært viktig vindrue fra området,

og Losbys private label Negro Roero Arneis er en av våre

mest populære hvitviner. Men før 1970 hadde pipen

en annen lyd.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim.

- Arneis var en drue ingen ville ha. Den ble plantet innimellom

vinrankene med Nebbiolo for at fuglene skulle ta de hvite druene

i stedet for de røde. Noen brukte den også til søte dessertviner,

men bortsett fra det var det liten eller ingen bruk av Arneis. Det

var en billigdrue som ingen var spesielt interessert i, sier Giovanni

Negro, familieoverhodet til vingården Negro.

Han er mannen som har fått æren for å ha «funnet opp» druen

Arneis fra Roero, eller Roero Arneis, som en ypperlig vindrue. I

dag er det over 300 vinmakere som produserer vin med Arneis,

mye takket være Giovanni.

- Da jeg studerte jordbruk som ung mann, ble jeg del av en politisk

engasjert gruppe som kalte seg 3P: Provare, Produrre, Progredire

(forsøke, produsere, utvikle). Vi ønsket å gjøre vinmarkene

i vårt område enda bedre, og vi kom på ideen om å lage en tørr

hvitvin av Roero Arneis. Druen var lokal for vårt område og hadde

lange røtter og historie herfra, sier Giovanni.

- Det var mange som undret fælt på vår vin i Torino, og mange

av de andre produsentene lo av oss unge guttene som kom med

en tørr Arneis. Det er moro å kunne si at de produsentene alle

som én produserer Arneis i dag, sier Giovanni med et smil.

Negro var så den første vingården som produserte en Roero

Arneis fra egne vinranker. I dag er det strengt kontrollert hvem

som har lov til å produsere Roero Arneis, ettersom vinen skal ha

en lokal tilhørighet. I 1985 fikk vinen kvalitetsstempelet DOC, og

i 2005 ble vinen høynet til DOCG – det aller høyeste

kvalitetsstempelet en italiensk vin kan ha. I dag kaller mange vinjournalister

Giovanni Negro for Mr. Arneis, et tilnavn Giovanni

ikke synes det gjør noe å ha fått.

- Jeg er svært stolt av den reisen vi har gjort med druen. På mange

måter føler jeg at vinen Roero Arneis representerer alt det vingården

Negro står for: tradisjon, lidenskap og historie, sier Giovanni.

TRODDE GIOVANNI VAR BLITT GAL

Til å begynne med var det ham og syv andre i gruppen 3P som

etter den første innhøstingen forsøkte å lage vin av Arneis – i all

hemmelighet. Men det viste seg fort at de ikke hadde klart å produsere

nok druer for en full tank, og frykten for at druene de

allerede hadde samlet i tanken skulle bli ødelagt, vokste. De var

avhengige av å få tak i mer druer fra et annet sted, uten at noen

måtte få vite at druene skulle brukes til vinproduksjon.

- De andre snudde seg mot meg og sa: «Giovanni, du er den av oss

som kan komme unna med å dra et stunt». Så jeg gikk ned til

markedsplassen i landsbyen Canale, stilte meg opp i høyden og

ropte ut over markedet: «Kolleger, bønder! Hvordan kan dere leve

med dere selv? Dere selger en drue som er en del av historien

deres til en spottpris! Det er fryktelig! Så nå sier jeg: Jeg vil gi

denne druen den respekten den fortjener ved å kjøpe alt dere har

av den for dobbel markedspris! Dere hørte riktig! Dobbel pris!”.

Bøndene tok dermed tilbake alle druer de hadde solgt i løpet av

dagen og solgte dem til meg isteden, og hele landsbyen trodde jeg

hadde blitt pine splitter gal, sier Giovanni og ler så han rister.

KALLES MR. ARNEIS

Slik klarte 3P å lage sin første tank med en tørr Roero Arneis.

Men nå kom neste utfordring. Hvor skulle de selge den? Det

hadde kostet mye penger å produsere, og nå var målet å få noen

slanter igjen for strevet. Løsningen ble at Giovanni og hans kompanjonger

dro til en stor og viktig vinmesse i Torino.

EKSKLUSIVT:

Fra Arneisdruen har

Negrofamilien utviklet

en Metodo Classico

(“champagnemetoden”).

Losby Gods har fått

æren av å dele label med

selveste Giovanni Negro.

31


Golfpresident Finn H.Andreassen holdt nok pusten

noen sekunder før ballen som David skulle «skru rundt

ham» eksploderte i en sky av hvitt støv.

Vellykket

jubileumsfeiring!

Søndag 24. august kl. 14.00 gikk startskuddet for Losby Golfklubbs

jubileumsturnering, og nærmere 150 medlemmer feiret jubileum i

både skog og kratt – og noen på fairway av og til.

Tekst og bilder: Øystein Schille.

I 2014 fylte Losby Golfklubb 20 år og banene 15 år. Det måtte

feires! Klubben inviterte medlemmene til jubileumsfeiring med

turnering og påfølgende middag i Meyersalen. Klubbkomiteen,

som var ansvarlig for arrangementet, kom frem til at det ikke

nødvendigvis var selve turneringen som sto i fokus denne dagen,

og det ble lagt opp til en sosial spilleform over ni hull. Det ble delt

opp i tre ni-hulls sløyfer, og hele anlegget ble benyttet.

Dagen startet et par timer tidligere med at Losbys eminente head

pro, David Lloyd, underholdt deltakerne på driving rangen. Her

var det trickshot-show og en samling av alle hjelpemidlene han

(forgjeves?) hadde tatt i bruk opp gjennom årene for å prøve å

lære oss alle å spille golf. Latteren satt løst og stemningen var

veldig god.

Den svært vellykkede jubileumsfeiringen ble rundet av med utnevnelsen

av to nye æresmedlemmer i Losby Golfklubb. Lisbeth

og Johan Foss ble begge tildelt æresmedlemskapet fordi de opp

gjennom årene har jobbet utrettelig for klubbens øvrige medlemmer.

De har utrettelig stått på for å skape et inkluderende og sosialt

miljø på Losby. Under ethvert arrangement har de to vært i fremste

rekke, så også under jubileumsfeiringen. En velfortjent ære!

Gratulerer så mye med 20 flotte år til Losby Golfklubb, og med

et anlegg som fortsatt ser like bra ut som det gjorde ved åpningen

i 1999! Lykke til med de neste 20!

Før startskuddet gikk ble det servert pølser. Her skulle ingen

kunne skylde på lavt blodsukker underveis. Nå var det nok ikke

i selve golf-turneringen at unnskyldningene satt løsest. Den

Losby-relaterte quizen som Jarle Teigland hadde satt sammen,

medførte nok atskillig flere bortforklaringer enn selve golf-spillet,

men så fikk vi alle lært litt denne dagen også. Etter turneringen

var det klart for jubileumsmiddag. Meyersalen var dekket til fest,

og det innleide bandet, med servitør Jørn i spissen, sto klare til

å sørge for at det ikke oppsto noen pinlig taushet underveis. Med

David som toastmaster ble det holdt mer eller mindre kontroll på

de fleste talerne, og stemningen var munter.

Ordfører Åge Tovan stilte opp med både tale, en gavesjekk på

kr.10.000,- fra kommunen, og pyntet det hele med en av sine

sagnomsuste tolkninger av Elvis. Per O. Gudmundsen, klubbens

så langt eneste æresmedlem og uforskammede spreke 90-åring,

kunne dele morsomme detaljer om klubbens spede begynnelse,

og Johan Foss fortalte om Losbys historie. Carl Frode Fjellheim

fortalte om den interessante prosessen og politiske dragkampen

rundt starten av prosjektet, og ble sufflert av flere fra salen.

Nyutnevnte æresmedlemmer

i Losby Golfklubb Johan og

Lisbeth Foss.

32


5

6

1

2

1

2

3

4

5

6

7

God deltakelse og perfekte rammer for en

jubileumsfeiring.

Pølsekø hører med i ethvert arrangement med

respekt for seg selv.

David Lloyd hadde trickshot-show, og leverte

som vanlig varene. Stemningen var god og

latteren satt løst.

Det gikk hardt for seg når deler av publikum skulle

forsøke seg på synkron-trickshot for ufaglærte.

Meyersalen holdt akkurat for de nesten 150

fremmøtte deltakerne.

Servitør Jørn fikk vist frem nye sider av seg selv

for medlemsmassen.

Ordfører Åge Tovan imponerte som Elvis.

3

7

4

33


SPORTY: Leder for Lørenskog Cykleklubb, Lars Kjelling,

og styremedlem i klubben, Erik Liland, synes losbymarka

er verdens beste treningsområde.

34


LØRENSKOG CYKLEKLUBB:

Med Losbydalen

som lekeplass

Lørenskog Cyckleklubb har god boltreplass på

trenings arealene sine – de har nemlig valgt vekk

klubbhus og treningsanlegg for Losby-marka.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Med verdens beste treningsområde i nærmiljøet

fant vi ut at vi ikke hadde behov for noen av delene.

Vi bruker Losby Gods til medlemsmøte to ganger i

året, resten av tiden liker vi å oppholde oss utendørs.

Østmarka er perfekt for intervaller og rundløyper.

Du har utrolig mange valg, sier leder for Lørenskog

Cykleklubb, Lars Kjelling.

Han og styremedlem i klubben, Erik Liland, møter

Gods og Golf en varm høstdag – begge to kledd i

grønne sykkeldrakter godt merket med lokale sponsorer,

blant dem Losby Gods. Klubben har fått en

sterk posisjon i lokalmiljøet, og med sine 400 medlemmer

er den en av Norges største sykkelklubber.

- Det har vært en firedobling av antallet medlemmer

de siste seks årene, og sporten er stadig økende i sin

popularitet. I tillegg ser vi at det er flere og flere unge

som kommer til, og det er svært positivt, sier Kjelling.

Medlemmene i klubben er fra syv år og oppover, og

aldersspennet er stort. Noen av grunnleggerne av

klubben som ble startet i 1959 er fortsatt medlemmer.

TERRENG MEST POPULÆRT

Lørenskog Cykleklubb har tre grener, landeveissykling,

terrengsykling og triatlon. Erik Liland forteller at

mange av medlemmene sykler innenfor flere av

grenene.

- Vi starter på våren med landeveisritt, når veiene begynner

å bli bare. Terreng er bedre å sykle i mot sommer

og høst, når det er tørt og fint i skogen. Men

terreng har nok en spesiell interesse i Norge, og Birkebeinerrittet

er faktisk verdens største terrengritt, sier

han.

Men også Losbydalen har fått sitt eget ritt. De siste to

årene har Østmarksrittet blitt avholdt – et ritt som

går fra Lørenskog via Losby, innom Oslo-siden av

Østmarka, før det går tilbake til Lørenskog igjen.

Liland er rittleder for arrangementet som går av stabelen

siste uken i juni hvert år, og han kan fortelle at

det er et av landets tøffeste terrengritt.

- Tro det eller ei så ender man faktisk på nesten 1000

høydemeter i stigning totalt. Rittet går over 60 kilometer

på begge sider av fylkesgrensa, og i fjor var det

over 400 deltakere, sier han.

VIKTIGST Å KOMME SEG UT

Men sykkelsporten og Lørenskog Cycleklubb er mye

mer enn bare konkurranser. Kjelling presiserer at vi i

Norge er veldig konkurransedrevne. Han skulle gjerne

foretrukket at folk flest kunne være med både i

sykkelklubber og ritt, uten at tidtaking trenger å spille

så stor rolle.

- Vi ønsker å ufarliggjøre det. Mange nordmenn er utstyrsfantaster

og det er ofte alt handler om å være

best. For oss er det ikke så nøye hva slags sykkel du har

eller hva slags tid du sykler på – det viktigste er at folk

kommer seg ut. Det flotte med sykkel er jo nettopp

det at du kommer mye lengre enn om du skulle tatt

beina fatt, sier han.

Nettopp derfor er Lørenskog Cycleklubb opptatt av

at de også gjør mye aktiviteter der hele familien kan

være med. Blant annet har de familiesamlinger på

Mønevann rett innenfor Losby Gods, med grilling og

sosialt samvær. I tillegg er det treningsgrupper for

barna, der mor eller far er med.

- Og jeg kan snakke for oss begge når jeg sier at vi

også privat tar også med familien på sykkelturer i

Losbydalen i helgene. Dette er jo tross alt et av de

flotteste stedene å være utendørs. Losby har et

fantastisk kulturlandskap, sier Liland.

Lars Kjelling og Erik Liland

anbefaler rutene som er

tegnet opp på Losby

Gods’ sykkelkart.

Sykkelkartene kan

du få gratis i

hotellresepsjonen.

35


Losbydalen –

Losbydalen er østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser,

Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende

aktiviteter for store og små, året rundt. Her følger et lite utvalg av

aktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Losbys

turkart

Skiløyper, turstier, sykkelveier,

rasteplasser, badebrygger og fiskerike

vann frister dersom du tar deg turen

innover Losbydalen.

Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har

laget unike turkart for losbydalen.

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, sier Elisabeth

Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje ikke kjenner

så godt til de fantastiske mulighetene dalen har. Losbydalen har i århundrer

vært et yndet utfartssted for befolkningen i nærområdene, og dalen er en

ekte naturperle med sine dype skoger, vakre innsjøer og utallige turveier. Naturen

inviterer til fysisk fostring året rundt.

FIRE TURKART

Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart

og skikart for Losby Gods for at så mange som mulig

skal få oppleve den vakre naturen. I Losbydalen er

det utallige muligheter enten du vil ut en kort tur eller

ta beina fatt på en dagstur.

- En og annen elg har

jeg møtt på underveis

også, men det er bare

stas!

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig helt utrolig

at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, løpt og stavet

seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun elsker naturen i Losbydalen

og benytter seg av den så ofte hun kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og

kjenner skogen godt.

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen elg har jeg

møtt på underveis også, men det er bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.

POPULÆRT

Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til gjestene for første

gang i juli 2010. Lokalavisen Romerikes Blad opplyste om at det

var gratis turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene

fikk raskt bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager.

Andre opplag ble trykket bare én måned etter første opplag.

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, har vi delt ut over

4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at flere mennesker får ta del i den

vakre naturen vi har her ute i Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier

Elisabeth fornøyd.

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse kartene, sier

hun.

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons området og er

gratis.

36


året rundt

Akebakke

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken

ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

Skiløyper

Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i

marka, med utgangs punkt i godset.

Lysløyper

På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.

Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme

strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta

bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

Foto: Turid Horgtun.

Mønevann

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede

pølser er det som møter deg om du tar turen innover til

Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med

en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen

på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,

eller noen få minutter på sykkel.

Foto: Lørenskog kommune

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Besøksgården

Losby besøksgård holder til i Losbylåven,

som ligger bare et steinkast unna

selve godset. Her kan du bli kjent med de

vanligste norske husdyrene, besøke den

sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur

med en av de mange hestene som

holder til på gården. Dyrene kan besøkes

både ute og inne, og blir glade for både

kos og stell. Hver søndag tilbys det

barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Besøksgården drives av den vernede

bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger

kun noen minutters gange fra Losby Gods.

Åpningstider:

Tir–fre 10.00–15.00

Lør–søn 10.30–15.30

37


Golf

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken

som er i ferd med å brytes opp. Lyset treffer

buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill

legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en

ny dag for golferne i Losbydalen.

Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i

naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen

er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på

banens bruk av sand, vann og skog.

Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett

kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen

tilbyr en variert og spennende golfopp levelse med sin

kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork

tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når kong

vinter melder sin ankomst.

Foto: Losby Golfklubb

For å spille på banen kreves det Grønt kort og

medlemskap i en klubb.

Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter

gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen

og 175 kr for 9-hullbanen).

For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor

på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom

disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i

Proshopen på telefon 930 201 01.

Kanefart

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Høvene slår taktfast mot bakken til

lyden av en enkel bjelle. Hestene traver

innover i vintermørket mens faklene på

sledene lyser opp glade ansikter inn -

pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann

kommer gløggen frem, og vinteridyllen

er fullkommen.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest

populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet

utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover

i Østmarka med skinnfeller og fakler. De

staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på

den snølagte skogsveien, og kuskene stopper

gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.

Kanefart kan være et morsomt innslag som løser

opp stemningen før for eksempel en firmamiddag

eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,

lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde

varmen i vinterkulda.

Hvis man er heldig ligger det også snø, og man

får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke

kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.

Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden

som står for kanefarten på Losby. De tilbyr

kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i

perioden november til mars. Turene kan ta fra en

halvtime til i overkant av en time.

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods

for mer informasjon, telefon: 67923333,

eller e-post: reservations@losbygods.no.

Tennisbanen

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis baner av internasjonal

standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille

”åsen” ved siden av hovedinngangen på Losby Gods.

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Sykkelveier

Det finnes mange sykkelveier rundt

Losby. Det er dessverre ikke så mange

gode runder innover i marka, men man

kan sykle frem og tilbake samme vei.

Det finnes også flere fine badevann innover

i skogene.

Losby Gods har fire sykler til utlån for

hotellets gjester.

Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Kanoutleie

Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde

av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av

lyden av årene som treffer vannflaten.

I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann

som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere.

De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje

bare en dagstur, der man kan returnere til godset og

legge seg i en myk og varm seng om kvelden.

Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård.

Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle.

Kano tral len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet

Mønevann.

For mer informasjon se

www.lorenskog-kultur.no/losby

eller ring 67 97 44 45/46

38


Pay & Play på Losby

- nå kan du spille golf uten grønt kort

9-hullsbanen Vestmork er åpen for Pay & Play!

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for

å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve

hva ekte golf er.

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som

har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet

og etikette på banen.

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,

eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.


HJEMKOMST: Den majestetiske rekken av skulpturer

strekker seg fra hagen til Losby Gods og inn i Østmarka.

40


NICO WIDERBERG

Hjemkomst

– en hyllest til

kulturlandskapet

Fra terrassen på gamlegodset åpenbarer de fire skulpturene seg. Som om

de fire skikkelsene sakte, men sikkert beveger seg hjem til godset.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Monika Stø van der Wel, Hanne Kristine Fjellheim, Bjørn PG Thoresen.

Den ikke ukjente Nicolaus (Nico) Widerberg

står bak skulpturene som ble satt

opp fra godset og inn mot marka i 2014.

Verket heter Hjemkomst, og ble laget på

bestilling fra Losby Gods.

- Dette har vært et spennende prosjekt.

Det å få lov å skape en slik opplevelse i

landskapet betyr mye for meg, sier

Widerberg.

Verket ble påbegynt i 2008, og ble avduket

i slutten av 2014 – og ordfører Åge

Tovan var tilstede for å klippe snoren.

EN HYLLEST TIL LANDSKAPET

Nico Widerberg har laget verket etter en

idé av eierne av godset, der naturlandskapet

skulle hylles. Naturlandskap defineres

gjerne som «et landskap påvirket

av mennesker», og da gjerne gjennom

mange generasjoner eller århundrer. Losbydalen

har gjennom minst tusen år blitt

påvirket av menneskene. Landskapet, som

fra tidligere var tilknyttet tre gårder, består

av fire hovedområder: skogen, vannet,

jorda og boplassene.

Felles for dem alle er at menneskene har

hatt én eller flere av disse som sin

økonomiske ryggrad for driften av gårdene.

I dag har hotelldrift, golf og utleievirksomhet

av husmannsplasser tatt

over den tradisjonelle jordbruksrollen, og

skulpturene er tenkt som en hyllest til

landskapet og menneskene som gjennom

utallige generasjoner både har formet og

skapt sitt levebrød på grunn av den.

- Det begynte med et forslag om disse fire

skulpturene. Jeg har jobbet med disse

søylelignende skikkelsene i mange år.

Ønsket var at vi skulle bygge rundt dette

konseptet, og la dem leve side om side

med skogen – der de hadde samme uttrykk

som trestammene rundt dem, sier

Widerberg.

FIRE SKIKKELSER, FIRE UTTRYKK

Skulpturene har alle fått navn, og navnet

skal gjenspeile identiteten

til de fire

skikkelsene, som alle er

laget i forskjellige materialer:

«Faktisk var det

akkurat som jeg følte

meg litt hjemme med

en gang»

Nummer 1 står i hagen

til godset. Den heter

Kvinne Natur, er 195 centimeter høy og

er laget i Diabas. Diabas en vulkansk

bergart som er finkornet, men likevel

hard. Denne skikkelsen har også fått

blader i gull som renner over kroppen.

Nummer 2 heter Spire, er 4,5 meter høy,

og er laget i bronse. Dette er den smaleste

av de fire skulpturene.

Nummer 3 heter Stamme, er 5 meter høy

og er laget i Larkivitt, en bergart som er

kjent for sitt vakre fargespill, og Bohusgranitt.

Nummer 4 står aller lengst inn i skogen,

heter Vokter, og er hele 7,5 meter høy.

Skulpturen er laget av Iddefjordsgranitt.

Det er den samme steinen som har blitt

brukt til store deler av Vigelandsparken,

og er i følge Widerberg som en nasjonalstein

å regne. Basen til skulpturen er laget

av Diabas.

- Arbeidsprosessen og det tekniske har

vært utfordrende, men spennende. For

eksempel det å få opp den siste skulpturen

på syv og en halv meter ute i naturen

krever at man jobber i rammene

man er gitt, sier Widerberg.

FAMILIETILKNYTNING TIL

GODSET

Det er dog ikke første gang den profilerte

kunstneren har hatt utsmykningsprosjekter

ved Losby Gods. I resepsjonen kan man

se hans to torsoer i blått glass, også disse

med et gjenkjennelig Nico

Widerberg-uttrykk.

Underveis i prosjektet

«Hjemkomst» dukket det

likevel en overraskelse opp.

Historikeren som arbeidet

med boken om Losbys

historie (les mer om boken på side 46)

opplyste nemlig at Nico Widerberg har

en familiær tilknytning til godset.

NICOLAUS WIDERBERG

Nicolaus Widerberg, oftest kalt Nico

Widerberg, født 1960 i Oslo, er en norsk

billedkunstner, fortrinnsvis billedhugger

og maler.

Nico er utdannet ved Statens håndverkog

kunstindustriskole og Statens Kunstakademi

i Oslo. Nico Widerberg er sønn av

maleren Frans Widerberg.

Nico Widerberg arbeider med skulptur i

stein, bronse og glass, med olje maleri og

med grafikk. Sentralt i Widerbergs kunst

står avpersonifiserte menneskeframstillinger,

hoder og torsoer. Han arbeider

innenfor den klassiske, figurative tradisjon.

Han har uttalt at det han prøver å formidle

med sitt kunstuttrykk, er en stemning,

en opplevelse av tilstedeværelse.

41


Nicolai Widerberg, en av Nicos tipp-tippoldeforeldre,

giftet seg med Helga Sewell

(f. 1844), som var datter av Cathrine

Nathalie Sewell (f. Meyer). Sistnevnte var

datter av Jacob Meyer, mannen som

kjøpte Losby i 1830 og beholdt det i slekten

helt frem til dagens arvinger. Widerberg

forteller at han ikke var klar over

dette slektskapet før han begynte å jobbe

med verket.

Statue nr. 4

“Vokter” installeres

i 2014.

- Dette gjorde at jeg fikk et litt annet

forhold til dette prosjektet. Faktisk var det

akkurat som jeg følte meg litt hjemme

med en gang, avslutter Widerberg.

Hjemkomst sees best fra terrassen til den

gamle delen av godset, der den legger seg

som en rett linje inn mot skogen.

FEM ÅR: Nico Widerberg har skapt skulpturene gjennom de siste fem årene. Den første

skulpturen ble installert i godshagen i 2011.

KUNSTNEREN: Nico Widerberg tar seg

en pust i bakken på en del av skulpturen

«Vokter». Den ferdige skulpuren er hele

750 centimeter høy, og er den bakerste i rekken

dersom du ser skulpturene fra godset.

ORDFØRER: Offisiell åpning ved ordfører Åge Tovan

i november 2014.

42


Den

perfekte

gaven?

Nå kan du gi bort en uforglemmelig opplevelse på Losby Gods. Kanskje en romantisk aften eller

en avslappende weekend til noen du er glad i? Dette er den perfekte gaveideen!

Kjøp våre flotte gavekort i resepsjonen på godset eller på www.losbygods.no

43

www.losbygods.no


Endelig elg!

Etter godt og vel ett år i skulptørens Skule Waksviks (88) atelier kom

Losby Gods’ elg endelig på plass i 2014.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

- Elgen er et av mine favorittdyr. Da jeg skulle lage min første elg leide jeg en campingvogn

og dro til en dyrepark som i gamle dager lå omtrent der Tusenfryd ligger nå.

Jeg kjente han som drev dyreparken, og fikk dermed lov å parkere campingvogna ved

innhegningen. Så bodde jeg der noen uker, og studerte elgen Petra. Hun var for øvrig

fullstendig mannevold, sier Skule Waksvik og smiler av minnet.

Han er en av Norges mest folkekjære kunstnere, og hans dyre- og menneskeskulpturer

er plassert over hele Norges land. Men elgen er dyret i hans hjerte. Mange

kjenner kanskje igjen den løpende elgen med en ilter elghund i hælene som er

plassert i nærheten av Akerselva – eller den staselige elgen som Fritzøehus, Norges

eneste privateide slott, har i sin hage. I 2014 var det altså Losby Gods’ tur å få en

Waksvik-elg på tunet. Fra før av har godset en ulende ulv, to nysgjerrige rådyr og en

staselig hjort plassert i den omringende naturen, alle signert Waksvik.

EN ATTRAKSJON

Losby Gods’ direktør Heidi Elisabeth Fjellheim sier at det er en berikelse å være

omringet av kunst:

- Vårt ønske er at områdene rundt Losby Gods skal være en glede for turgåere,

golfere, hotellgjester og andre som besøker oss. Vi tror at de flotte skulpturene bidrar

til å gjøre nærområdet til en attraksjon, sier hun.

Da elgen ble heist på plass var kunstneren selv med for å sørge for at den ble plassert

riktig i forhold til hans visjon – og det var en tydelig fornøyd og glad Waksvik som

kunne fastslå at nok en elg har funnet sitt hjem ute i naturen, blant mange av sine

mer varmblodige artsfrender.

MODELLEN: Waksvik med en modell av

den ferdige elgen – før arbeidet med den

endelige skulpturen ble satt i gang.

ABLEGØYER: Kunstneren selv

var med på å plassere elgen i hans

nye omgivelser. Litt ablegøyer ble

det også tid til!

44


Den lille golfordboken

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få

ballen i hullet på så få slag som mulig.

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum

14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum

4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige

land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette

gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved

å slå ”hole in one”.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres

på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen

i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på

par 5-hull.

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan

man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel

ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2

slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.

Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,

med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for

damer.

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter

alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en

turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er

alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går

da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet

mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende

eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.

Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den

vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra

banen.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,

der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort

og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke

permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det

kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte

– å slå ballen langs bakken.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem

av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber

og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir

uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De

fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov

å gjestespille på banen.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles

med utslagsstedet som beskrevet over.

45


BOKA OM LOSBY

Historien endelig

samlet mellom to

permer

I fjor kom boken som på nesten 400 sider skildrer historien om

Losbydalen – fra eierrekken som begynte på 1500-tallet, til veien

inn i et nytt årtusen.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Mercedes Sagredo/Bjørn PG Thoresen

- Det er en glede å se denne boka ferdig. Jeg er stolt av at vi har

klart å samle historien mellom to permer. Det er en historie -

fortelling som vil stå for fremtidige generasjoner, sier Per Harald

Fjellheim.

Han er en av eierne av Losby Gods, og oppdragsgiveren bak

boka som journalist og forfatter Rune Andersen har skrevet. Boka

«Losby: Menneskene, næringene, kampene, gledene, tragediene,

festene og hverdagene gjennom 500 år» ble påbegynt i 2008, da

Andersen tok kontakt med Fjellheim-familien. Lørenskauingen

Andersen hadde lenge hatt lyst til å samle Losbys historie, og tok

kontakt for å høre om dette var noe godset kunne tenke seg å

finansiere.

- Vi hadde allerede gått svanger med en idé om å lage bok lenge.

Vi har mottatt Olavsrosa-prisen fra Norsk Kulturarv for restaurering

av hovedbygningen, og vi er medlem av De historiske

hoteller. Historien til stedet er svært viktig for oss, og det er et

viktig ansvar å videreformidle den. Da Andersen tok kontakt

trengte vi derfor ikke lang tid på å bestemme oss, sier Fjellheim.

TENKTE Å LAGE EN LITEN BOK

I 2008 satte Andersen i gang med et langsiktig prosjekt. Han

hadde allerede samlet inn mye informasjon i forbindelse med en

bok han hadde skrevet tidligere, og han forteller at han i utgangs -

punktet hadde sett for seg å skrive en liten bok:

- Jeg hadde nylig laget en bok som het «Bilder fra Lørenskog»,

der jeg hadde innhentet mye stoff og bilder fra Losby som jeg

ikke fikk plass til. Jeg har et spesielt forhold til Losby, og ville

gjerne bruke det et sted. Jeg tok derfor kontakt med Fjellheim,

for å høre om de kunne være interessert i en liten bok på 50-60

sider. Jeg tenkte at jeg kunne lage den i full fart på et par, tre

uker, sier Andersen.

Men Fjellheim sine ambisjoner var litt større enn det.

- Per sa: Gjerne, men vi vil ikke ha en liten bok, vi vil ha selve

historien. Min idé var liten. Pers idé var stor. Og resultatet ser

du her i dag, en stor tykk bok på nesten 400 sider! Jeg hadde

aldri trodd at prosjektet skulle vokse seg så stort. Men det har

vært et morsomt bokprosjekt, sier Andersen med et smil.

SPENNENDE STORHETSTID

Han har spesielt satt pris på å skrive om storhetstiden til godset

– fra tiden rundt 1890 til 1918. Det finnes mye dokumentasjon

og bilder fra elgjaktene, nyttårsfeiringene, festene, celebritetene

og besøkene av rikfolket fra Kristiania.

- Jeg synes det var spennende å skrive om denne tiden på grunn

av hvor storslått det var. Kongen som var her støtt og stadig, og

prosesjonene av hester som gikk mellom Lørenskog stasjon og

godset når aristokratiet kom til selskap. Da sto lokalbefolkningen

langs veien og så på mens de prustende hestene dundret forbi

med finfolket bak i sleder eller vogner, sier Andersen.

46


Men han var også opptatt av perioden på 1980- og 1990-tallet, da kampen

for å få gjøre Losby Gods om til hotell og golfbane sto på som verst.

- Det å ha alle kildene tilgjengelig var morsomt. Her kunne jeg spørre og få

svar på alt jeg lurte på. Det var en intens kamp for å få bygge om godset, og

det var mange tøffe tak på den tiden. Det har blitt et spennende kapittel, sier

han.

I tillegg til Andersen ble også historiker Torkel Rønhold Bråthen koblet på

bokprosjektet, for å skrive kapitlet «Slektshistoriske nedtegnelser om Losbys

eiere», et kapittel som tar for seg eierne fra 1500-tallet og frem til nå.

Boken selges i Norli bokhandel på Triaden, Lørenskog. Den kan også kjøpes

i resepsjonen på Losby Gods eller Quality Hotel Olavsgaard, via losbygods.no

eller ved å sende en epost til losby.gods@losbygods.no.

FORFATTEREN: Rune Andersen har arbeidet

som journalist og redaksjonell leder i blant annet

NRK, Dagbladet, Arbeiderbladet og Akershus

Arbeiderblad/Romerikes Blad. Som frilanser har

han vært redaktør for flere fagblader og skrevet

15 bøker. Er kåret til Årets frilanser. Født og

oppvokst i Lørenskog. Mer om Rune Andersen

på www.ordbua.no

47

More magazines by this user
Similar magazines