18.01.2017 Views

Gods&Golf_2013

Et magasin for Losby Gods

Et magasin for Losby Gods

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

- Et magasin for Losby Gods<br />

Losby-arvingen<br />

Møt Johan Christian Brinch Foss<br />

Losby Gods<br />

En herskapelig historie<br />

Europamester<br />

med handicap<br />

Kokka Gunvors kokebøker<br />

En kulinarisk kulturskatt<br />

20 år med historiske øyeblikk<br />

De Historiske Hotel og Spisesteder<br />

Med verden samlet i Losbydalen<br />

De internasjonale<br />

greenkeeperne tar over


Foto: Richie Arias. Greenkeeper, Losby.<br />

2


Leder<br />

”Den som har foretatt en reise,<br />

har en historie å fortelle”<br />

Utrolig, men sant, dette er vår femte utgave av Gods og <strong>Golf</strong>. Hvert år siden sommeren<br />

2009 har vi gitt ut årlige magasiner fylt til randen med spennende historier, og alle sammen<br />

med en felles rød tråd: Losby.<br />

Men det er først nå etter fem utgaver at man også kan lese<br />

årets, og alle de foregående utgaver på nettet via vår hjemme -<br />

side www.losbygods.no. Slik lever hvert enkelt magasin videre<br />

og kan bli lest av mange flere i lang tid fremover. Å fortelle<br />

Losbys historie er utrolig viktig for oss.<br />

Samtidig vil vår samtid en dag bli historie, og Gods og <strong>Golf</strong><br />

er en svært viktig utvikling i vår historiefortelling. Gjennom<br />

dette magasinet lever historiene fra dagens Losby videre.<br />

Årets utgave er frontet av våre hardtarbeidende greenkeepere<br />

som kommer fra alle verdenshjørner. De har én ting til felles;<br />

de er de som står tidligst opp i Losbydalen hver morgen. Alt for<br />

at gresset skal være grønnere her på Losby enn noe annet sted.<br />

Vi har også et interessant portrett av Johan Christian Brinch<br />

Foss, en av de syv gjenværende arvingene som arvet Losby<br />

da Kathrine Boeck døde i 1958. Han er den eneste av arvingene<br />

som har tatt personlig del i det daglige livet på Losby,<br />

og han sitter i dag som en av dem som har eid bruket lengst<br />

i historien. I tillegg har vi fått en av Norges mest folkekjære<br />

billedhuggere, Skule Waksvik, på besøk for å begynne på et<br />

nytt og spennende prosjekt for godset.<br />

Videre får vi være med på en liten kulinarisk reise tilbake til<br />

godsets storhetstid når vi gjenskaper en meny fra en helt<br />

vanlig dag på godset. Vi har nemlig arvet 14 kokebøker fra<br />

godseierparets kokke, Gunvor Kolstad. Det er en ære å besitte<br />

en slik kulturarv, og nå kan du som leser få muligheten<br />

til å lage nettopp denne menyen! I tillegg til dette skal vi<br />

også møte Fru Boecks tidligere sjåfør, og en person som gir<br />

ordet handicap i golf en helt ny betydning.<br />

Dette er bare noen av de spennende historiene i årets<br />

magasin!<br />

”Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette<br />

magasinet, så håper vi at også du vil ha en<br />

historie å fortelle…”<br />

Med vennlig hilsen<br />

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør<br />

Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

i n n h o l d<br />

PÅ FORSIDEN: Greenkeeperne på Losby<br />

FOTO: Richie Arias<br />

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim<br />

UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as<br />

TRYKK: Interface Media as<br />

Privatsjåfør for godseierinnen . . . . . . . . . 4<br />

20 år med historiske øyeblikk . . . . . . . . . 6<br />

Med naturen som læremester . . . . . . . . . 8<br />

Europamester med handicap . . . . . . . . 10<br />

Bryllupsmesse på Losby Gods . . . . . . 12<br />

Med verden samlet i<br />

Losbydalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />

Multikunstneren på Losby Gods . . . 18<br />

Losby Gods<br />

– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 20<br />

Arvingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26<br />

Ulv, Ulv! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30<br />

Norwegian Challenge <strong>2013</strong> . . . . . . . . . 31<br />

Fra Losby til Europatouren . . . . . . . . . . . . 32<br />

Let the spectacle astound you! . . . . 34<br />

Kokebøkene er hjemme igjen . . . . . . 40<br />

Menyen fra 1932 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42<br />

<strong>Golf</strong>shop og simulatorer<br />

– året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46<br />

3


Privatsjåfør for<br />

godseierinnen<br />

Av alle de gjeve jobbene en ung mann kunne ha på Lørenskog på midten<br />

av 1900-tallet, stakk Asbjørn Olsen av med den aller gjeveste. Han var<br />

nemlig godseierinne Kathrine Boeck sin privatsjåfør.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

- Ja, det var ikke noe småtteri må’n vite!, sier Asbjørn og smiler.<br />

Både han og kona Gerd, som begge er i 80-årene, er spreke og<br />

unge til sinns selv om det er mange år siden de var nyforelskede<br />

i Losbydalen. Begge har vokst opp på husmannsplassene tilknyttet<br />

godset, han fra Stensbråten og hun fra Møllerenga.<br />

- Ja, vi endte jo opp med å jobbe her på godset begge to – jeg som<br />

privatsjåfør og Gerd i hagen. Og ja, du kan tro det var stas å være<br />

sjåfør. Det var jo en flott bil, en Opel Kaptein. Jeg ble kledd opp<br />

i en stram uniform i tillegg, og måtte klippe håret, sier Asbjørn.<br />

SKREDDERSYDD FRAKK<br />

Han begynte som sjåfør i 1956, da godseierinnen var på sine<br />

eldre dager. Hun var da nesten 90 år, men hennes øye for detaljer<br />

var fortsatt skarpt. Så da uniformen og lua til Asbjørn ikke<br />

satt riktig, ble han sendt sporenstreks til den eksklusive konfeksjonsforretningen<br />

Herman Mehren i hovedstaden.<br />

- Der tok de mål av meg, og skreddersydde en dobbeltspent frakk.<br />

I tillegg var det viktig for fruen at sjåførlua satt godt, og da den<br />

var litt for stor ble den sendt avgårde til en luefabrikk for å gjøre<br />

den mindre, sier Asbjørn.<br />

- Å, nei. Vekslepengene fikk jeg beholde, og Fru Boeck ble<br />

fornærmet om jeg ville gi dem tilbake. Dette var fordi hun ikke<br />

ville innse at hun hadde regnet feil, sier Asbjørn og smiler av<br />

minnet.<br />

TRANGE, MEN TRYGGE KÅR<br />

Men Kathrine Boeck var raus med sine ansatte, og da hun skulle<br />

reise bort på feire fikk Asbjørn låne bilen til eget bruk i over en<br />

måned.<br />

- Vi hadde det godt her i Losbydalen. Det var trange kår, men vi<br />

hadde det vi trengte i bytte mot at vi jobbet hardt. Og husmennene<br />

og familiene våre hadde jo et sterkt bånd oss i mellom, og avholdt<br />

alt fra fotballkamper til drakamper. Mannfolka konkurrerte i<br />

hvem som kunne sluke en flaske øl fortest, sier han og legger til<br />

at de følte seg trygge her i Østmarka – selv under krigen.<br />

Asbjørn og Gerd bor fortsatt på Lørenskog, og nyter dagene som<br />

pensjonister med barn og barnebarn. Men å kunne se tilbake på<br />

en karriere som godseierinnens privatsjåfør er ikke alle forunt.<br />

Asbjørn var sjåfør for Kathrine Boeck helt frem til hun gikk bort<br />

nyttårsaften 1958/1959, 89 år gammel.<br />

BEHOLDT VEKSLEPENGENE<br />

Men å være sjåfør for godseierinne Kathrine Boeck var ingen<br />

spøk. Det var streng etikette for hvordan man skulle te seg og<br />

ikke, og Asbjørn lærte seg fort hvordan korrekt oppførsel var. Det<br />

vil si - han lærte av erfaring.<br />

- Å ja da, det lærte jeg fort, sier han og ler. – Tenk at jeg snudde<br />

meg rundt til henne og pratet! Jeg sa at bilen var fin. Hun sa ingenting<br />

da, men jeg fikk streng tilsnakk av «stabssjefen» i etterkant.<br />

For var det en ting man ikke gjorde som Kathrine Boecks sjåfør,<br />

så var det å slå av en prat. Asbjørn husker også godt turene til<br />

Vinmonopolets lokaler på Hasle, der han handlet inn vin og<br />

brennevin til fruens selskaper. Han lærte fort at det ikke var noe<br />

poeng å gi tilbake vekslepengene.<br />

FRA LOSBY: Asbjørn og Gerd Olsen jobbet som henholdsvis sjåfør og<br />

gartner hos Fru Kathrine Boeck.<br />

4


5<br />

STRAM KAR: Både frakk og hatt var skreddersydd til Asbjørn Olsen.<br />

Her står han klar til dyst foran godsets Opel Kaptein.


20 år med<br />

historiske øyeblikk<br />

I <strong>2013</strong> var det 20 år siden De Historiske ble dannet.<br />

Målet var at samlingen av unike hoteller og spise -<br />

steder skulle skape nye historier gjennom spennende<br />

opplevelser – med fortiden som ramme.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Hotel Union Øye Foto: MagnusNordstrand Dalen Hotel Foto: Dalen Hotel<br />

6


HISTORIEN I SENTRUM: Administrerende direktør i De<br />

Historiske, Nils Henrik Geitle, og Losbys direktør Heidi<br />

Elisabeth Fjellheim er begge opptatt av historie formidling.<br />

Her avbildet i Losby Gods’ bibliotek.<br />

Alle foto denne side: Hanne Kristine Fjellheim<br />

EKSKLUSIV MENY: Losby Gods’ kokker sto bak en storslått treretters meny inspirert av Bent<br />

Stiansens vinnermeny fra Bocuse d’Or i 1993. Stiansen var selv tilstede under middagen.<br />

Hovedretten (bilde under) var oksefilet fylt med steinsopp og purre, servert med saltbakt løk,<br />

ratatouille, pommes “Stiansen” med selleripure og portvinssaus.<br />

SAMLET FOR Å FEIRE: Hotelldirektører og eiere av historiske<br />

hoteller fra hele Norge var tilstede under 20-årsjubileet som<br />

ble feiret på Losby Gods.<br />

- Håpet var at disse historiene kunne fortsette å leve i gjestenes<br />

minne lenge etter at de hadde kommet hjem, sier Nils Henrik<br />

Geitle.<br />

Han er administrerende direktør for De Historiske Hotel og Spise -<br />

steder, og 20 år etter kan han med rette si at historie skapes<br />

daglig. Både her til lands og i utlandet har samlingen med historiske<br />

destinasjoner skapt, og skaper, uvurderlige minner hos<br />

gjestene. Gods & <strong>Golf</strong> møter Geitle under 20-årsfeiringen av De<br />

Historiske, som er lagt til nettopp Losby Gods.<br />

- Vi er utrolig stolte av at vi har kommet dit vi<br />

er i dag. Målet vårt har aldri vært å bli størst,<br />

men målet har vært å ha de mest unike og<br />

kvalitetsbevisste destinasjonene. I dag teller vi<br />

tilsammen 47 hoteller og 16 spisesteder, som<br />

vi er stolte av å kalle De Historiske, sier Geitle.<br />

- Vi representerer<br />

mye mer enn en<br />

god hotellseng og<br />

et godt måltid.<br />

STRENGE KRAV TIL MEDLEMMENE<br />

Han er en engasjert mann, og energien hans er til å ta og føle på<br />

mens han forteller om vertskapene rundt om i Norge. Han er<br />

opptatt av at De Historiske på ingen måte er en hotellkjede, kun<br />

et samarbeid. Slik styrer vertskapene i grupperingen selv sine<br />

egne hotell og spisesteder, uten noen involvering fra De Historiske.<br />

- Men vi har selvfølgelig svært strenge krav til de som ønsker å<br />

bli medlem. I 2012 var det 32 søkere, der bare fire fikk være<br />

med. Vi håper naturligvis at mange av de som fikk avslag vil<br />

forsøke igjen til neste år, det var flere som var nære. Men vårt<br />

varemerke står for kvalitet, og da kan vi kun godta det ypperste,<br />

sier Geitle.<br />

jevnt og trutt. I 2005 kom ledelsen frem til det som har ført til<br />

De Historiske slik vi kjenner det i dag:<br />

- Vi bestemte oss for å sette en standard. En standard som går aller<br />

mest på vertskapsrollen. Vi var alle enige om at vi ikke er sterkere<br />

enn vårt svakeste ledd – derfor måtte vi ha noen retningslinjer,<br />

sier direktøren.<br />

For å få tildelt medlemskap kreves det et bevisst forhold til vertskaps -<br />

rollen, der historiefortelling danner rammen for opplevelsene<br />

innen overnatting og gastronomi. I tillegg vil du finne<br />

flere fellestrekk; en varm velkomst, god service, en<br />

vennlig atmosfære og høy standard i alle ledd.<br />

- Vertskapene våre er nøkkelen til den posisjonen vi<br />

har i dag. Hotellene og spisestedene til De Historiske<br />

drives av familier og ildsjeler som driver sine steder<br />

med en helt spesiell varme og gjestfrihet. Her er det<br />

ingenting som skjer på samlebånd, sier Geitle.<br />

MER ENN EN HOTELLSENG<br />

I tillegg har destinasjonene historisk verdi. Mange av dem vokste<br />

frem på 1800-tallet da Norges storslåtte natur lokket både rike<br />

europeere og kunstnere nordover. I dag er mange av disse<br />

restaurert tilbake til sin opprinnelige form, med alt man trenger av<br />

dagens moderne komfort. Derfor finner du mange De Historiske<br />

hotell og spisesteder spredt over det ganske land, mange av dem<br />

i storslått natur.<br />

- Vi representerer mye mer enn en god hotellseng og et godt måltid,<br />

først og fremst representerer vi et mangfold av opplevelser, både<br />

innvendig så vel som utvendig, sier Geitle og fortsetter:<br />

INGENTING PÅ SAMLEBÅND<br />

Det var i 1993 at ni hotelldirektører fra en rekke historiske destinasjoner<br />

møttes. De ønsket å skape et samarbeid blant steder<br />

som hadde en historie å fortelle. Det skulle ikke koste mye, og utgangspunktet<br />

var at de skulle lage en brosjyre sammen. I 1999<br />

fikk også spisesteder innpass, og den lille forsamlingen vokste<br />

- I tillegg til flott natur kan man på De Historiske nyte utsøkte<br />

matretter og årgangsviner, vakker kunst og kultur, design og<br />

utsmykking basert på lange tradisjoner og historie. Herskaplig<br />

behandling, spennende historiefortellinger, romantisk stemning<br />

og mye mer kan oppleves uten å i det hele tatt måtte forlate hotellene.<br />

Velkommen!<br />

7<br />

Til venstre: Solstrand Hotel og Bad. Foto: Solstrand Hotel og Bad


Med naturen som<br />

læremester<br />

8


KLAR FOR LOSBY: Skule Waksvik med en modell av elgen som skal leveres til<br />

Losby Gods i 2014.<br />

MINIMODELLER: I atelieret til Waksvik finner man en rekke<br />

modeller av hans kjente skulpturer. Her er blant annet den lille<br />

modellen av Petter Dass-skulpturen som står i Sandnessjøen.<br />

Skule Waksvik er en av Norges fremste nålevende billedhuggere, og<br />

hans formfulle skulpturer av dyr og mennesker er plassert i både<br />

privat og offentlig eie over hele landet. I Losby finnes det allerede<br />

to skulpturer av ham, og nå står to til på trappene.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

- Dyr er ikke bare vakre å se på, de gir en ro inni deg. Om du<br />

spør meg hva som er grunnen til at mitt kunstnerliv er basert på<br />

utforming av dyr, så kan jeg ikke gi deg noe bedre svar enn det.<br />

Når skulpturen forlater atelieret står de trygt på egne bein, og da<br />

kan de leve sitt eget liv, sier kunstneren selv.<br />

MED ELGEN SOM FAVORITT<br />

Sør-trønderen med tilholdssted i Oslo er blitt 86 år gammel,<br />

men er ikke i nærheten av å pensjonere seg. Han har akkurat<br />

fått et oppdrag av Losby Gods om å lage en<br />

bronseelg i faktisk størrelse. Oppgaven kommer<br />

til å ta ham godt og vel ett år.<br />

Fra før av står en stolt hjort av Waksvik i<br />

skogkanten utenfor restauranten på Losby,<br />

to rådyr ved innkjør ingen til hovedinngangen,<br />

og frem til 2012 hadde godset også en<br />

Gaupe plassert utenfor golfpaviljongen. Da<br />

hotellet åpnet fikk de også låne en skulptur<br />

– Når skulpturen<br />

forlater atelieret står<br />

de trygt på egne bein,<br />

og da kan de leve sitt<br />

eget liv.<br />

av et bjørnepar i et års tid. I <strong>2013</strong> kjøpte Losby Gods en ulv til<br />

å plassere på fjellknausen ved godset. Men elgen som kommer<br />

i 2014 kommer til å skille seg ut fra de andre på grunn av størrelsen.<br />

- Elgen er ett av mine favorittdyr. Da jeg skulle lage min første<br />

elg leide jeg en campingvogn og dro til en dyrepark som i gamle<br />

dager lå omtrent der Tusenfryd ligger nå. Jeg kjente han som<br />

drev dyreparken, og fikk dermed lov å parkere campingvogna<br />

ved innhegningen. Så bodde jeg der noen uker, og studerte elgen<br />

Petra. Hun var for øvrig fullstendig mannevond, sier Waksvik<br />

og smiler av minnet.<br />

i bybildet for Oslo Øst. Også Norges eneste privateide slott,<br />

Fritzøehus, har en elg fra Waksvik i hagen.<br />

Kunstneren har dermed med tiden satt sitt preg på Norges land.<br />

Fra Petter Dass-skulpturen i Sandnessjøen, Ann Magrittmonumentet<br />

i Røros, de nakne kvinneskulpturene med knallfargede<br />

detaljer på Aker Brygge og Fjordingen i Kvinnherad, til<br />

sjøløven som står utenfor Nasjonalgalleriet i Oslo – for å nevne<br />

noen få. Hans iherdige innsats for å forskjønne både by og natur<br />

har blitt behørig satt pris på, og han har følgelig<br />

mottatt både Kongens fortjenestemedalje i gull<br />

og St. Olavs orden.<br />

SEILPRAT MED KONGEN<br />

- St. Olavs orden fikk jeg i 2007, men kongens<br />

fortjenestemedalje i gull fikk jeg den gang da<br />

Kong Olav levde. Da fikk jeg audiens hos kongen!<br />

Jeg fikk nøye instruksjoner om tidsbruken<br />

før jeg gikk inn, og beskjeden var at da kongen<br />

tittet på klokken skulle jeg være rask til å takke for meg, sier 86-<br />

åringen.<br />

Men da Waksvik kom inn til Kongen gikk praten lett. Kunstnerens<br />

favorittbok er nemlig Den siste viking av Johan Bojer – og<br />

i boken er det en scene der en gruppe personer til seilbåt gjør<br />

noen dristige manøvrer for å redde en gruppe kullseilte fiskere.<br />

- Jeg har bestandig vært så nysgjerrig på om denne manøveren<br />

faktisk er gjennomførbar. Med tanke på at kongen var en dreven<br />

seiler følte jeg at han var den rette å spørre. Da fattet kongen interesse<br />

raskt, og vi ble sittende lenge å prate, sier Waksvik med et smil.<br />

LANDEMERKER<br />

Det var der hans fascinasjon for elger begynte, og noen slike<br />

dyr har det deretter blitt opp gjennom årene. Foran Norsk<br />

Skogsmuseum på Elverum står det blant annet hele fire dyr i<br />

full størrelse, og i Lakkegata ved Akerselva i Oslo løper det en<br />

elg med en elghund hakk i hel. Sistnevnte er blitt et landemerke<br />

PLASSERES BLANT SINE ARTSFRENDER<br />

Planen er at elgen fra Waksvik skal være på plass utenfor godset<br />

i løpet i midten av 2014. Også denne skulpturen, i likhet med<br />

de andre i godsets eie, skal settes i nærhet til naturen som omringer<br />

Losby Gods. Slik skal elgen komme til sin rett, blant<br />

mange av dens artsfrender i Østmarkas dype skoger.<br />

9<br />

FORM OG FARGE: Skule Waksvik i atelieret med en av sine mange modeller av elg i forgrunnen. Bak ser man en av «søstrene» til skulpturene som<br />

utsmykker Aker Brygge.


Europamester<br />

med handicap<br />

Etter en dramatisk motorsykkelulykke ble Arne Hugo Berg delvis lam<br />

og avhengig av rullestol. Åtte år senere er han europamester i golf for<br />

handicappede – og har igjen funnet meningen med livet.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Roar Grønstad, Romerikes Blad<br />

- <strong>Golf</strong>en ga livet mitt tilbake, sier Arne Hugo Berg alvorlig.<br />

En maidag i 2005 snudde opp ned på det livet Berg kjente. Han<br />

jobbet på Lillestrøm trafikkstasjon og måtte ta et kurs med motorsykkel<br />

for å kunne ha oppkjøring i alle klasser. Det var en tidlig<br />

maidag som ennå ikke hadde tatt sommeren inn over seg, og det<br />

var kaldt, regn og sludd på kjørebanen i Våler. Før Berg satte seg<br />

på motorsykkelen gjorde han en rask vurdering om hvorvidt han<br />

skulle ta av sideveskene. «Nei», tenkte han, «de kan sitte på, jeg<br />

skal ikke kjøre fort».<br />

- Det ble min bane. Det var veskene som gjorde at smellen ble så<br />

ille som det ble. Jeg fikk skrens på sykkelen, veltet, men sideveskene<br />

førte til at sykkelen ikke fikk lagt seg ordentlig. Derfor<br />

fikk dekkene tak igjen og jeg ble slengt rundt, sier Berg.<br />

FRA DEPRIMERT TIL TOURVINNER<br />

Hardt skadet ble han liggende på asfalten, med knust brystkasse,<br />

knekt skulderblad og ribben, samt ben- og hodeskader. Berg havnet<br />

i rullestol, og livet skulle aldri bli det samme igjen. Med lammelse<br />

i ene foten og med store konsentrasjonsproblemer, ble Berg hundre<br />

prosent uføretrygdet. Livet gikk i en nedadgående spiral.<br />

- Jeg ble sittende hjemme. Borte var jobben, kollegene og det sosiale.<br />

Jeg ble deprimert og fikk etter hvert psykiske problemer, sier han.<br />

Vendepunktet kom da legen hans anbefalte ham å ta turen til<br />

Dovrebygget Ressurssenter, som er et åpent dagsenter i Rælingen.<br />

Her fikk han møte andre i liknende situasjon, og han begynte<br />

etter hvert å komme seg oftere ut. Etter en stund fikk han<br />

tilbud om å være med på prosjektet «<strong>Golf</strong> som terapi», startet av<br />

ildsjelen Olav Markussen. Selv om Berg aldri hadde tatt i en<br />

golfkølle før, bestemte han seg for å bli med.<br />

- Jeg ble hekta momentant. Jeg pleier å si at før, da gråt jeg over<br />

livet mitt. Nå golfer jeg for det! Det ble en fulltidsjobb etter hvert,<br />

og jeg brukte all min tid på golfen. I 2012, noen få år etterpå, ble<br />

jeg europamester på touren for handicappede. Hvem skulle<br />

trodd, sier Berg og smiler.<br />

FORSTÅELSESFULL FAMILIE<br />

Etter mye rehabilitering kan Berg nå gå rundt 2-300 meter av<br />

gangen, men er avhengig av rullestol i det daglige livet. På golfbanen<br />

har han en spesiallaget rullestol som ligner på en liten<br />

golfbil, men Berg klarer fint å stå oppreist for egen maskin mens<br />

han slår golfballen.<br />

- Det nytter ikke å sitte hjemme og vente på at noen skal ordne<br />

opp for deg. Du må bare ta tak i deg selv, og gjøre livet bedre.<br />

Han roser kona Heidi og de tre sønnene deres for tålmodigheten<br />

og ikke minst innsatsen de har gjort for ham, både i de vanskelige<br />

årene etter ulykken og etter at han ble hekta på golf.<br />

- Jeg er veldig, veldig glad for at jeg har den kona jeg har. Hun er<br />

veldig forståelsesfull, hun er positiv og gleder seg med meg over<br />

at jeg har funnet denne hobbyen som gjør livet mitt så mye<br />

bedre, sier han.<br />

SØKER SPONSORER<br />

For det er ikke bare-bare å være gift med Berg. Han reiser nå på<br />

golfturneringer over hele Europa, og det uten en eneste sponsor.<br />

- Jeg pleier å si at dette er fulltidsjobben min, men jeg er forøvrig<br />

den eneste «profesjonelle» golfspilleren med bare utgifter, sier<br />

han og ler.<br />

Nå etterlyser han sponsorer som kan bidra til at det blir ennå<br />

lettere å delta på turneringer i Europa. Til vanlig reiser han og<br />

hans makker Marko Lund fra Fredrikstad sammen rundt på<br />

turneringer, og de reiser med bil. I andre halvdel <strong>2013</strong> deltok de<br />

også i VM i Skottland.<br />

Der ble Berg nummer 12, og beste nordmann.<br />

HJERTEROM PÅ LOSBY<br />

Men selv om verden lokker, er det borte bra, men hjemme best<br />

for Berg. Etter at han ble europamester i fjor fikk han spørsmålet:<br />

«Hva er hva er den største golfopplevelsen du har hatt?». Den<br />

nybakte europamesteren, som har spilt på utallige flotte baner,<br />

var ikke i tvil:<br />

- Første gang jeg kom til Losby. Det måtte jeg svare var min absolutt<br />

største golfopplevelse. Den mottakelsen jeg fikk der, det<br />

unner jeg alle i Norge. Både på banen og godset er det blide,<br />

hyggelige og inkluderende mennesker, og de er et forbilde for alle<br />

golfklubber i landet, sier han.<br />

Han forteller at det er mange golfklubber der handicappede sliter<br />

med å få innpass. På Losby derimot anser Berg alle som venner.<br />

- Det høres kanskje rart ut, men om man ser bort i fra bryllupsdagen<br />

min og når barna ble født, så var det å komme til Losby<br />

den beste opplevelsen i livet mitt. Man må begynne livet sitt fra<br />

scratch, alt man drømmer om er et nytt sosialt liv, og så kom alt<br />

dette til meg her på Losby. Mange handicappede jeg snakker<br />

med er misunnelig på det jeg har her, men jeg sier det til dem<br />

at det bare er å komme hit: det er hjerterom for flere!, sier han<br />

og smiler.<br />

10


11<br />

EUROPAMESTER: På tross av at han<br />

er delvis lam, kan Arne Hugo Berg slå<br />

de fleste ned i støvlene på golfbanen.


Bryllupsmesse på Losby Gods:<br />

En luksuriøs<br />

måte å planlegge<br />

bryllupet<br />

Modeller, frisører, fotografer, salonger og giftelystne<br />

gjester samler seg på godset én gang i året for en<br />

spektakulær bryllupsmesse.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Stine Merethe Eid.<br />

De tre årene bryllupsmessen har blitt arrangert, har den vært<br />

en storslagen suksess. Til sammen har over 2000 personer fått<br />

se brudeshow og stands fra noen av landets flotteste brudesalonger,<br />

smykkebutikker, blomsterdekoratører og fotografer, for å<br />

nevne noen. Messen ble arrangert for tredje gang i september<br />

<strong>2013</strong>, og har på den korte tiden vokst seg til å bli en av Norges<br />

største byllups messer med tanke på antall utstillere og bredden<br />

de representerer.<br />

– Godset tar i mot rundt 80 brylluper i året, og det var i 2011<br />

at vi først fikk ideen om å arrangere en messe som dette. Vi har<br />

den perfekte rammen, og messen blir nærmest en attraksjon<br />

med alt det som foregår på dagen. Det<br />

avholdes danseshow i regi av Trine Delhi<br />

Cleve, kjent fra «Skal vi danse», det er levende<br />

klassisk musikk, nydelig sang, musserende i<br />

glasset og flotte mote show, sier Losby Gods’<br />

bryllupsmessseansvarlige, Elisabeth Fjellheim.<br />

FULLSATT BRYLLUPSSHOW<br />

I <strong>2013</strong> fikk fire brude- salonger ett stort rom hver i andre etasje i<br />

godset, i tillegg til rundt 40 andre utstillere som boltret seg i de<br />

historiske lokalene i første etasje. Alt fra blomsterleverandører,<br />

sminkører, fotografer, konditorer, bryllupsinvitasjonspesialister<br />

til leverandører av undertøy og klokker var til stede på messen.<br />

Også en av Norges mest eksklusive brudekjole designere, Leila<br />

Hafzi, var til stede i <strong>2013</strong>, og hun avholdt et nydelig moteshow<br />

i godsets hage.<br />

– I tillegg har vi to bryllupsshow i løpet av dagen, med 220<br />

sitteplasser på hvert show. Det er bestandig stappfullt på begge<br />

– Det er et show<br />

spekket av vakre kjoler,<br />

nydelig undertøy, lyd,<br />

lys og musikk.<br />

to, og vi har de to siste årene hatt flotte Marian Aas Hansen til<br />

å være konferansier. Det er et show spekket av vakre kjoler,<br />

nydelig undertøy, lyd, lys og musikk, sier Elisabeth.<br />

«GOODY-BAG» TIL GJESTENE<br />

Gjestene, blir møtt med musserende vin og en kvartett av<br />

strykere fra Losbys Dannede Selskab ved ankomst. I tillegg får<br />

de også en innholdsrik «goody-bag», med flotte gaver fra<br />

bedriftene som er representerte på stand på messen.<br />

– Det er så utrolig moro å arrangere noe som gjør at gjestene<br />

virkelig nyter å være tilstede. For de giftelystne er dette en vakker<br />

ramme rundt planleggingen av deres aller største<br />

dag i livet, sier Elisabeth.<br />

BRITISK KONGEBIL TIL GJESTENE<br />

Det er ikke bare utstillerne som får vise seg<br />

frem, for foran godset står Losbys Daimler<br />

Limousine parkert. Bilen har tidligere tilhørt den<br />

britiske ambassaden i Norge, og ble importert<br />

i forbindelse med britiske Prinsesse Annes besøk. Nå kan Losbys<br />

gjester leie den vakre bilen til både bryllup og andre selskapelig -<br />

heter.<br />

– Det er morsomt å få vise frem godset og de unike tingene vi<br />

kan tilby, slik som limousinen vår, på denne måten. Flere får se<br />

at vi kan tilby en helt enestående ramme rundt et bryllup, enten<br />

det er stort eller lite, avslutter Elisabeth.<br />

12


13


Med verden samlet<br />

i Losbydalen<br />

Den internasjonale staben av greenkeepere på Losbys golfbaner følger<br />

en lang tradisjon med å jobbe med jorda i dalen. Og forholdene er like<br />

tøffe nå, som de var for 200 år siden.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

WERNER<br />

• Fullt navn - Werner<br />

Ombudstvedt (64)<br />

• Stilling - Greenkeeper, deltid<br />

• Fødeland - Norge<br />

• Hvorfor Norge? Jeg ble født<br />

her! Da jeg pensjonerte meg<br />

fra jordbruket, var golfbanen<br />

attraktiv på grunn av<br />

likhetene i type arbeid.<br />

MAREK<br />

• Fullt navn - Marek Syczuk (30)<br />

•Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - Polen<br />

• Hvorfor Norge? Jeg ble tilbudt<br />

en jobb på Losby når min<br />

arbeidsgiver i Sverige, Alex<br />

Cawley, fikk jobb som course<br />

manager på Losby. Jeg begynte<br />

å jobbe her i april 2008, og<br />

jeg har tenkt å jobbe her i<br />

minst to år til.<br />

ANNA<br />

• Fullt navn - Anna Syczuk (23)<br />

• Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - Polen<br />

• Hvorfor Norge? Fordi min<br />

forlovede jobbet på Losby , og<br />

jeg trengte en jobb som tillot<br />

meg fri i vinterhalvåret for å<br />

fortsette med mine studier mot<br />

å bli jordmor. Jeg startet å<br />

arbeide på Losby i juni 2009.<br />

ALEX<br />

• Fullt navn - Alex Cawley (34)<br />

• Stilling - <strong>Golf</strong> course manager<br />

• Fødeland - Wales<br />

• Hvorfor Norge? Jeg søkte på<br />

den ledige stillingen som <strong>Golf</strong><br />

Course Manager på Losby og<br />

fikk jobben. Jeg hadde tidligere<br />

jobbet i Sverige som<br />

assisterende course manager<br />

på flere golfbaner. Det var<br />

heller ikke for langt eller for<br />

vanskelig å flytte.<br />

JOHN<br />

• Fullt navn - John Kenny (24)<br />

• Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - Skottland<br />

• Hvorfor Norge? Jeg ble anbefalt<br />

til course manager Alex Cawley<br />

av en felles venn for en<br />

sesongmessig posisjon. Jeg ble<br />

tilbudt en jobb og benyttet<br />

dermed anledningen. Dette er<br />

min andre sesong, og jeg har<br />

tenkt å komme tilbake neste år.<br />

GRAEME<br />

• Fullt navn - Graeme Robison (33)<br />

• Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - Skottland<br />

• Hvorfor Norge? Jeg ble anbefalt<br />

til Alex av samme venn som<br />

anbefalte John Kenny. De tilbød<br />

meg en stilling, og jeg likte ideen<br />

om å jobbe utenlands for første<br />

gang. Norge virket veldig<br />

tiltalende, og det er ikke så langt<br />

hjemmefra.<br />

PAWEL<br />

• Fullt navn - Pawel Lusiak (31)<br />

• Stilling - Senior greenkeeper<br />

• Fødeland - Polen<br />

• Hvorfor Norge? Jeg hadde jobbet<br />

med Alex tidligere i Sverige i<br />

2007 og 2008, og han tilbød<br />

meg en jobb på Losby. Jeg ønsket<br />

å prøve meg i Norge fordi jeg<br />

hadde jobbet i Sverige i 5 år, og<br />

jeg likte det. Dette er min tredje<br />

sesong på Losby.<br />

14


GYULA<br />

• Fullt navn - Gyula Koczor (33)<br />

• Stilling - Verksted- og utstyrs ansvarlig<br />

• Fødeland - Ungarn<br />

• Hvorfor Norge? Jeg liker Skandinavia<br />

og livsstilen man har i<br />

disse landene. Jeg jobbet i<br />

Sverige med Alex, og jeg har hatt<br />

et veldig godt inntrykk av hans<br />

og den skandinaviske arbeidsetiketten.<br />

Dette er min første<br />

sesong på Losby.<br />

ANNA<br />

• Fullt navn - Anna Betlejewicz (45)<br />

• Stilling - Greenkeeper/stuepike på<br />

godset<br />

• Fødeland - Polen<br />

• Hvorfor Norge? Jeg kom på jobb på<br />

Losby fordi min mann var i arbeid<br />

her. Jeg jobber i husøk-avdelingen<br />

på godset og med greenkeeping på<br />

banen. Jeg liker jobben min veldig<br />

godt! Jeg begynte mai 2010.<br />

RICHIE<br />

• Fullt navn - Richard Arias (38)<br />

• Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - El Salvador/Hawaii<br />

• Hvorfor Norge? Jeg flyttet til<br />

Norge fra Hawaii med min<br />

norske kone i 2011. Jeg liker<br />

Norge, men det er for kaldt om<br />

vinteren! Dette er mitt første år<br />

som greenkeeper på Losby.<br />

BARTEK<br />

• Fullt navn - Bartek Syczuk (20)<br />

• Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - Polen<br />

• Hvorfor Norge? Jeg flyttet hit for<br />

å jobbe på Losby, fordi brødrene<br />

mine jobbet her. Jeg ønsket å<br />

jobbe i utlandet og opplevelse<br />

nye ting! Jeg startet å arbeide på<br />

Losby i juli 2012.<br />

KAMIL<br />

• Fullt navn - Kamil Syczuk (28)<br />

• Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - Polen<br />

• Hvorfor Norge? Fordi min bror<br />

Marek S jobbet på Losby. Jeg<br />

liker å arbeide i Norge fordi jeg<br />

er interessert i fotografering, og<br />

det er mye vakkert landskap<br />

her! Jeg startet å arbeide på<br />

Losby i april 2010.<br />

MAREK<br />

• Fullt navn - Marek Betlejewicz (46)<br />

• Stilling - Greenkeeper<br />

• Fødeland - Polen<br />

• Hvorfor Norge? Jeg begynte å<br />

jobbe på Losby i april 2008. Jeg<br />

ble med Alex Cawley på lasset, da<br />

han flyttet fra Sverige for å administrere<br />

banen her. Det beste med å<br />

bo og arbeide her hvor jeg gjør i<br />

Norge, er de unike mulighetene for<br />

å se fugle- og dyreliv.<br />

MARK<br />

• Fullt navn - Mark Allan Mascolo<br />

(51)<br />

• Stilling - Head greenkeeper -<br />

Vestmork<br />

• Fødeland - USA<br />

• Hvorfor Norge? Jeg er i Norge<br />

fordi<br />

jeg kom hit på en ferie for 18 år<br />

siden, møtte min kone, ble forelsket,<br />

stiftet familie - og her er jeg!<br />

Begynte på Losby i 2001.<br />

15<br />

Ikke på bildet: Tadas Burneika


INSPIRASJON: Dette bildet fra århundreskiftet av arbeidere fra Losbydalen inspirerte til denne artikkelen. Arbeidsforholdene har forandret seg,<br />

men Losbydalen er den samme.<br />

Helt siden steinalderen har menneskene jobbet med jorda i Losbydalen,<br />

enten det har vært for landbruk eller skogbruk. Under<br />

storhetstiden til godset på 17- og 1800-tallet var det husmennene<br />

som dyrket jorda og sørget for at vasshjulet gikk rundt.<br />

I dag er det golfbanene som okkuperer store deler av Losby, og<br />

med det har vi fått inn en helt ny stab av mennesker: greenkeeperne.<br />

- Her på banen har vi nå åtte ulike nasjonaliteter som jobber.<br />

Det blir aldri kjedelig å være på jobb når man har så mange<br />

forskjellige kulturer og bakgrunner samlet på ett sted, sier Alex<br />

Cawley, som er <strong>Golf</strong> Course Manager på Losby.<br />

Han er selv innflytter, og kommer opprinnelig<br />

fra Wales i Storbritannia. Han<br />

har ansvaret for en stab på 14 greenkeepere<br />

som holder golfbanen i tipp topp<br />

stand til enhver tid. Staben er en fargerik<br />

gjeng, og banen på Losby er ikke som<br />

norske arbeidsplasser flest:<br />

- Tja, vi har én fyr fra Hawaii. Og en amerikaner. Men han fra<br />

Hawaii vil ikke at jeg skal si at det er to amerikanere her. Det er<br />

visst bedre å være fra Hawaii, sier Cawley og ler før han fortsetter:<br />

- Deretter har vi syv polakker, en nordmann, en ungarer, to skotter,<br />

en fra Litauen, og til slutt meg som er fra Wales.<br />

FÅ NORDMENN<br />

Alle på banen snakker engelsk, og det er arbeidsspråket på banen.<br />

Med så mange nasjonaliteter kan det til tider føre til misforståelser,<br />

og det er innimellom noen kulturkollisjoner.<br />

- Men alt i alt er vi en stor gjeng som trives godt sammen, og<br />

alle kulturene bringer liv til arbeidsplassen vår. Det er aldri<br />

kjedelig å dra på jobb med denne gjengen, sier Cawley.<br />

Ifølge Cawley er det få eller ingen nordmenn som ønsker seg til<br />

greenkeeper-yrket.<br />

– Greenkeeperne jobber ofte<br />

dag og natt gjennom sesongen<br />

for å holde banen på sitt<br />

ypperste nivå.<br />

jobber som er mer komfortable. Det kan jeg jo skjønne, sier<br />

Cawley.<br />

TØFFE FORHOLD<br />

For å jobbe på banen i Losby er ingen enkel jobb. Lørenskog er<br />

kjent for å være et «kuldehull», der det blir svært kaldt på vinteren,<br />

noe som gjør at det er mye arbeid som må til for å få<br />

banene i stand til sommersesongen.<br />

I <strong>2013</strong> hadde Losby tidenes seneste åpning av banen i juni, etter<br />

månedsvis med nitid arbeid for å klare å få banen tilbake til sin<br />

opprinnelige stand. I tillegg er det mange oversvømmelser på<br />

slutten av sesongen, og greenkeeperne<br />

jobber på spreng for å bygge midlertidige<br />

demninger for å opprettholde best<br />

mulig kvalitet på banen.<br />

- Det er ingen enkel jobb vi har her ute.<br />

Det er til tider tøffe værforhold vi har å<br />

jobbe med, men samtidig har banen på<br />

Losby en av de vakreste settingene jeg noensinne har jobbet i.<br />

Banene er krevende, men det gjør jobben vi gjør her ute enda<br />

mer tilfredsstillende når vi får et så godt resultat, sier Cawley.<br />

Greenkeeperne jobber ofte dag og natt gjennom sesongen for å<br />

holde banen på sitt ypperste nivå. Det betyr at de ofte begynner<br />

på jobb klokken 05.00 om morgenen.<br />

- Bortsett fra når det er turneringer og andre ting som foregår på<br />

banen, da pleier vi å begynne på jobb klokken 03.00. Jeg er for<br />

øvrig et B-menneske, og drømmer om en jobb fra 9–17!, sier<br />

Cawley og ler.<br />

EN JORDMOR OG EN MARINEJEGER<br />

Den tøffe jobbingen til tross, for greenkeeperne på Losby er det<br />

en verdifull arbeidsplass å ha. De alle fleste er sesongarbeidere,<br />

ettersom bare tre personer har fast ansettelse. Når sesongen er<br />

over er det mange som drar hjem til familiene sine og tar fri over<br />

vinterhalvåret. De kan leve på de midlene de har spart opp over<br />

sommeren.<br />

- Sannheten er at nordmenn ikke ønsker seg disse jobbene. Det<br />

er tøffe arbeidstider, det krever ekstra innsats på sommerhalvåret<br />

da mange ønsker å ha ferie, og man må jobbe ute i all slags vær.<br />

Vi er avhengige av å importere arbeidskraft til de fleste skandinaviske<br />

baner. Losby er en av banene som betaler godt for våre<br />

sesongarbeidere, men jeg tror at nordmenn heller ønsker seg til<br />

- For mange er det å jobbe i Norge svært bra, ettersom de har<br />

mulighet til å tjene mye bedre enn de kan hjemme. Derfor har vi<br />

også en mengde forskjellige yrker blant våre ansatte. Vi har blant<br />

annet en jordmor, en fotografistudent, en historielærer, en<br />

marinejeger og en it-ingeniør. Jeg sa det aldri blir kjedelig å jobbe<br />

her, avslutter Cawley og smiler.<br />

16


Fra historielærer til greenkeeper<br />

Litauiske Tadas Burneika (30) var bare 21 år gammel da han kom til Losby for første gang – og<br />

da han forlot stedet, sverget at han aldri skulle tilbake hit. 10 år etter kaller han Losby for hjemme.<br />

- Haha, ja det er helt riktig. Min første jobb som ung og uerfaren var å sitte på knærne og plukke gress fra sprekkene<br />

mellom mursteinene ute på terrassen. Det var skikkelig pene jenter som jobbet i restauranten, og jeg skammet meg over<br />

å gjøre jobben. Jeg var ung, dum og mest opptatt av å imponere det motsatte kjønn, sier Tadas Burneika og ler.<br />

FORELSKET I JOBBEN<br />

Han forlot Norge da sesongen var over og tenkte i sitt stille sinn at han ikke ville komme tilbake til en slik jobb. Men<br />

pengene han hadde tjent over sommeren gjorde at han kunne være storkar da han returnerte til Litauen. Dermed ble<br />

fristelsen for stor da han fikk tilbud om å gjøre en sesong til.<br />

- Når jeg kom tilbake begynte jeg å fatte interesse for greenkeeping som fag, og noen av de eldre gutta lærte meg tålmodig opp. Sakte men sikkert begynte<br />

jeg å få forståelse for all den kunnskapen som ligger bak en god bane, og før jeg visste ordet av det hadde jeg blitt forelsket i faget, sier 30-åringen.<br />

Siden har han blitt på Losby, og Tadas vier mye kjærlighet, tid og krefter til banene i dalen. Han har blitt en av de få faste ansatte på banen, noe han er<br />

veldig stolt og ydmyk over.<br />

- Av alle sesongarbeiderne var det jeg som ble spurt om fast ansettelse, og for meg er det en stor ære at ledelsen stoler slik på meg. Jeg setter svært pris<br />

på at det Losby har gitt meg, og ikke minst synes jeg at jeg har møtt på svært mange gode mennesker i de ti årene jeg har vært her, sier han.<br />

HISTORIELÆRER<br />

Nå bor Tadas på Finstad rett ved Losby, sammen med sin Litauiske kone Ruta og deres seks måneder gamle datter Undine Sofija. Ruta lærte seg språket<br />

fort og jobber nå som morsmål- og samfunnsfaglærer på norsk skole.<br />

- Ja, faktisk er vi begge utdannet lærere, jeg er egentlig historielærer. Men jeg får ikke så mye bruk for den kunnskapen som greenkeeper, sier Tadas og<br />

smiler.<br />

Bitt av golf-basillen<br />

Pawel Lusiak (31) ble med Course Manageren Alex Cawley på lasset til Norge, og han har ikke<br />

angret et sekund.<br />

Pawel Lusiak er ute og spiller golf første gang Gods & <strong>Golf</strong> prøver å ringe ham for et intervju. Blir han aldri lei å oppholde<br />

seg på en golfbane?<br />

- Ja, du skulle tro det! Før hadde jeg det sånn. Når arbeidsdagen var over så ville jeg bare hjem. Men ikke her. Det er så<br />

mange trivelige mennesker å spille med, så nå er jeg blitt bitt av basillen, sier 31-åringen.<br />

Han begynte som greenkeeper for cirka syv år siden i Sverige, og møtte Cawley på en av Skandinavias beste baner, Bro<br />

Hof Slott <strong>Golf</strong> Club. Siden har han fulgt sin overordnede.<br />

- Norge er veldig bra, og jeg trives godt her på Losby. Eneste problemet er at det er kaldt. Veldig kaldt! Jeg synes vinteren kan være brutal, så jeg liker å<br />

dra hjem til hjembyen min, Lublin, om vinteren. Det er et mye bedre klima, sier Pawel og smiler.<br />

SMÅBARNSFAR<br />

Temperaturen er ikke den eneste grunnen til at han drar hjem i vinterhalvåret. Hjemme venter nemlig kona Julia, og barna Nicole (6) og Filip (4). De er<br />

flinke til å besøke ham i Norge, og han reiser også ofte hjem for å se familien.<br />

- Om vinteren går min kone tilbake i jobb, så er jeg hjemme med barna i tre til fire måneder. Det er en etterlengtet tid for meg å tilbringe med dem. Og<br />

det er fint å være pappa på heltid, sier Pawel.<br />

Størsteparten av året er han på Losby. Han leier en leilighet på Lørenskog, og fritiden bruker han stort sett med de andre greenkeeperne.<br />

- Ja, vi er en fin gjeng med mye humor. Det er alltid noe morsomt som skjer når vi er sammen. Derfor er det lett at vi også tilbringer fritiden vår med<br />

hverandre. Vi spiller fotball og stikker på puben. Det er også bra at jeg får praktisert engelsken min, sier 31-åringen.<br />

SAVNER HJEMME<br />

Men han planlegger ikke å bli i Norge for evig. Savnet etter familien kan noen ganger bli stort, og Pawel ser for seg at han kan finne seg en tilsvarende<br />

jobb i Polen med tiden.<br />

- En av grunnene til at jeg er her er jo fordi jeg tjener bedre. Men det hadde vært fint å være hjemme etter hvert også. Men jeg vil jo ikke ta jobb hvor<br />

som helst, det må være en svært god bane i så fall. Jeg har sett meg ut noen i nærheten av Lublin, så kanskje med tid kan jeg vende snuta hjemover, sier<br />

han og smiler.<br />

Foto: Richie<br />

17


Multikunstneren<br />

på Losby Gods<br />

Rockemusiker, DJ, skuespiller, radiostemme og<br />

historisk vandrer. Det er bare noen av talentene<br />

til servitør Jørn Kalvik (59).<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Du har sikkert lagt merke til ham. Den lange bergenseren med<br />

den mørke, behagelige stemmen. Han er servitør, og du finner<br />

ham som oftest i restauranten. Der jobber han alt fra frokostvakter<br />

til sene kvelder, noen ganger på samme dag. For er det én<br />

ting man kan si om Jørn Kalvik (59), så er det det at han er glad<br />

i å jobbe. Men så er han også glad i jobben sin.<br />

– Jeg har vært glad i Losby siden jeg først kom hit for 10 år siden.<br />

Det var noe med dette stedet som rørte noe i meg, så jeg<br />

bestemte meg for å bli, sier han.<br />

HISTORISK VANDRER OG SKUESPILLER<br />

Multikunstneren kom til Losby Gods i teaterets ærend. Han<br />

spilte selveste godseier Lorentz Meyer Boeck i utespillet «Fruen<br />

på Losby», en storslått oppsetning som foregikk<br />

utendørs med godset som bakteppe. Hans motspiller<br />

var Inger Lise Rypdal. Under oppsetningen ble Jørn<br />

fascinert av godset og historien, og forelsket seg<br />

umiddelbart i stedet. Bergenseren hadde erfaring<br />

innen servicenæringen, og da han fikk nyss om at<br />

restauranten trengte ekstra servitører slo han til.<br />

– Siden har jeg vært her, sier han og smiler.<br />

Jørns interesse for godsets historie gjorde at han<br />

raskt begynte å gå historiske vandringer. Hans bakgrunn som<br />

skuespiller kommer til sin rett når han får snakke om historien.<br />

– Det er fantastisk å se hvordan publikummet reagerer når de<br />

får høre om alt det spennende som har skjedd her i Losbydalen.<br />

Det er mange som ikke vet hvilken utrolig historie godset har. I<br />

tillegg til historien som er nedskrevet, har jeg også brukt mye tid<br />

på å gjøre egen research. Det gjør at jeg har kommet over mye<br />

spennende ny informasjon!, sier Jørn.<br />

15 KILO PLATESAMLING<br />

Men Jørn vet å bruke sine kunster på andre områder også. Jørn<br />

er fast DJ i julebordstiden, og leies også inn til både private og<br />

firmafester. Han har en platesamling på over 15 kilo som dekker<br />

det meste av den tradisjonelle pop- og rock-historien de siste 50<br />

årene, og han bruker mye tid på å holde seg oppdatert på den<br />

aller siste musikken.<br />

når de er på fest, og jeg er opptatt av å spille det folk vil høre.<br />

Samtidig må jeg vite hva som rører seg i nåtiden – og slikt sett er<br />

det bra at jeg jobber med så mange unge mennesker i restauranten.<br />

De hjelper meg å holde meg oppdatert, sier multikunstneren.<br />

JAMMET MED PRINCE OG TOTO<br />

Jørn er ikke DJ bare fordi det en fin ekstrainntekt å ha på siden.<br />

Så lenge han kan huske har musikk vært en stor del av livet hans,<br />

og i <strong>2013</strong> hadde han 40-årsjubilum som utøvende bandvokalist<br />

innen soul, blues og pop/rock. Jørn har sunget i flere band, men<br />

han har aldri hatt spisse albuer i forhold til å komme seg opp og frem.<br />

– For meg har musikken stått i fokus. At jeg har kunnet gjøre<br />

min greie. Jeg startet en jamsession på Smuget i sin tid med bandet<br />

Moms. Mandagene på Smuget ble etter hvert et av<br />

– Bandet hadde<br />

mange kjente<br />

medlemmer som<br />

Frode Alnæs,<br />

Bjørn Jenssen og<br />

Marius Müller.<br />

de mest berømte jamsessionene i Skandinavia! Vi<br />

ble veldig bortskjemte med internasjonale artister<br />

som besøkte oss når de var i Norge. Lista er ende -<br />

løs, og vi hadde blant annet Nazareth, Prince og<br />

ToTo innom, sier vokalisten.<br />

Bandet hadde mange kjente medlemmer som<br />

Frode Alnæs, Bjørn Jenssen og Marius Müller.<br />

Bandet eksisterer fortsatt i dag, og tar innimellom<br />

oppdrag. Moms består i dag av Jørn Kalvik,<br />

Sveinung Hovensjø og Stein Bull-Hansen.<br />

NORVEGIA-SKUESPILLER<br />

I tillegg til alle hans andre kunster tar Jørn oppdrag som radio -<br />

stemme og reklamefilmskuespiller. Han snakker for tiden i Coop<br />

Hypermarked sin radioreklame, han har vært P5 sin stemme i<br />

Bergen og ikke minst er han reklamestemmen til Losby Gods.<br />

– Også spiller jeg i reklamefilmer. Størst roller har jeg hatt for<br />

Norvegia og Obos, og noen små roller her og der. Men det er<br />

ikke bare-bare å være bergenser, de foretrekker personer med<br />

østlandsdialekt, sier han og smiler.<br />

Året han fyller 60 ser Jørn frem til å trappe litt ned på jobbingen,<br />

og heller ha mer tid til familien. I <strong>2013</strong> tok han turen til Tokyo<br />

med sine to voksne sønner i ferien. Men han er klar på at selv<br />

om han skal trappe ned, så blir han på Losby.<br />

– Jeg har ikke gått digitalt ennå. Jeg holder meg til platesamlingen<br />

min! Jeg har en bredde av musikk av det folk er glade i å høre på<br />

– Å, ja. Her blir jeg til jeg blir pensjonist. Og det er jo faktisk ikke<br />

så gæli lenge til, sier han og ler.<br />

18


19<br />

LOSBYS MULTIKUNSTNER:<br />

Servitør Jørn Kalvik kan spille<br />

på de fleste strenger.


Godseierinnen Kathrine Boeck<br />

nummer tre fra venstre.<br />

LOSBY GODS<br />

– En herskapelig historie<br />

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var<br />

innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.<br />

Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim<br />

20


Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,<br />

holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe<br />

bevis på, men sagnet sier så. I Eddakvadene blir Losbyområder<br />

nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga<br />

i Losby. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen,<br />

er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene.<br />

Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,<br />

Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte<br />

jordbruket som før.<br />

Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.<br />

Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. Navnet Losby kommer<br />

opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård.<br />

En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som<br />

ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbrukseier<br />

i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen<br />

Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog.<br />

Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.<br />

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.<br />

Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.<br />

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN<br />

Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev<br />

Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset<br />

ble det i hvert fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder<br />

som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen<br />

hadde han 16 sager på Strømmen.<br />

Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev<br />

plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.<br />

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene<br />

rundt.<br />

Jacob Meyer jobbet hardt og var kjent som landets største skogbrukseier og<br />

trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.<br />

GODSBYGNINGEN OPPFØRES<br />

Etter noen år som skogseiere ønsket Meyer-familien seg et representabelt sted å<br />

invitere prominente gjester når de reiste den lange veien ut i Losby skogen. I<br />

1850 bygde familien derfor et jaktslott, et 800 kvadratmeter stort praktbygg i<br />

sveitserstil. Huset var ikke ment som et hjem, men heller et sted man kunne feire<br />

høytider, samles til storslåtte fester og nyte gode middager etter endt jakt i Losbyskogen.<br />

Laasby Compagni, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, samt hans<br />

svogere Thomas Heftye og Thomas Sewell, kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen,<br />

Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork i 1856.<br />

De tre unge svogrene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter<br />

der.<br />

Broren til Thorvald Meyer, Lorentz Meyer tok like etter over som eier av bruket<br />

og brukte huset flittig. Hans to døtre, Sophie Meyer og Thea Marie Meyer arvet<br />

godset. Sophie Meyer var gift med politilege Dr. Hakon Cæsar Boeck, og det var<br />

deres eneste sønn, Lorentz Meyer Boeck, som deretter arvet Losby i 1893. Slik<br />

gikk altså eierrekken fra Meyer over til Boeck-slekten.<br />

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK<br />

I januar 1893 giftet Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian<br />

Brinch, Kathrine Brinch. Da de arvet Losby Gods som nygifte, flyttet de inn<br />

som de første fastboende på godset noensinne.<br />

Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til<br />

å se litt mer standsmessig og stilfullt ut måtte han omgjøre litt på arkitekturen.<br />

Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde<br />

forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo<br />

ut vegger. Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terrasse-rabatter,<br />

plener, bjerkealleer, granhekker, lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og<br />

en andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på Østsiden.<br />

Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket, som sto ferdig i 1911.<br />

Hovedhuset målte nå imponerende 1000 m 2 .<br />

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS<br />

Å jobbe på Losby var ansett som forholdsvis bra, til tross for at det var dårlig betalt<br />

på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby<br />

hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner.<br />

Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk<br />

lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene<br />

og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på<br />

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom<br />

fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens<br />

eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret<br />

til Losby Gods i 1893.<br />

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det<br />

var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.<br />

21


husmannsplassene, en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og<br />

hogsttillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de<br />

hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i losbydalen. Dette<br />

var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og mange ble værende<br />

tro til sin godseier gjennom hele livet.<br />

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER<br />

Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første<br />

ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en to års periode<br />

og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann<br />

dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk<br />

Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av<br />

Holland da hun besøkte Norge i 1922.<br />

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS<br />

Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like<br />

ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sagnomsust<br />

selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og<br />

fremstående representanter for diplomatiet. En av de to store selskapssesongene<br />

var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for de<br />

kondisjonerte fra hovedstaden som ville underholdes med litt natur og spenning.<br />

Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på det<br />

enorme skogsområdet til godseieren.<br />

Kong Haakon VII var med på elgjakta flere år på rad, og deltok for første gang i<br />

1907. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og ble etter hvert en hyppig<br />

gjest, og en nær venn av godseierparet.<br />

En annen populær selskapssesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul<br />

og nyttår hvert år. Her ble selve eliten av Christianias borgerskap invitert til<br />

storslåtte feiringer.<br />

De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og når godseierne tok<br />

imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog<br />

stasjon for å hente de eminente gjestene. Hvilket skue det må ha vært! Rekker<br />

av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred<br />

Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby-dalen. Alle sledene<br />

hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme<br />

helt frem til Godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen.<br />

Langs veien samlet det seg ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville<br />

gjerne få et glimt av de fine pelskåpene, de flotte hattene og kanskje til og med få<br />

vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne<br />

i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert<br />

og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Imens bar tjenestefolket all bagasjen<br />

opp til alles gjesteværelser, og arrangerte sirlig alle klærne på sengen, klar til<br />

bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort<br />

seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet<br />

prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran<br />

speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis Fru<br />

Boeck fikk greie på dette.<br />

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.<br />

Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde<br />

tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Mens<br />

herskapet var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet<br />

sengetøy, fylte på ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes<br />

klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur, for å servere<br />

gjestene underveis på ferden.<br />

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene<br />

etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:<br />

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få<br />

stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene.<br />

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”<br />

Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby”, og dette er ikke uten grunn.<br />

Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen<br />

22


n1<br />

n2<br />

n3<br />

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte<br />

godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.<br />

Kanefart for de eminente gjester.<br />

En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.<br />

andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” i Losbydalen. Dette fungerte ganske bra,<br />

helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige,<br />

og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med<br />

på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var<br />

hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle<br />

henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales<br />

Kathrine Boeck som ”Fruen” på folkemunne i Lørenskog.<br />

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz<br />

Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger<br />

inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Fruen selv som styrte skuta. Hun var<br />

veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler og glass og dekorasjoner<br />

mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for<br />

oppdekkingen, forsøkte ofte å spille Fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene<br />

og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på<br />

bordet og måtte stå på helt korrekt sted.<br />

Det sies at Kathrine Boeck hadde en fransk dyr parfyme som luktet sterkt av<br />

vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av godseierinnen å aldri slippe<br />

inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes,<br />

kunne de lukte at hun hadde vært og sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i<br />

selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften var det klar bane.<br />

Den dag i dag, føler vi at Fruens ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Det<br />

hender noen av våre gjester og ansatte fornemmer en svak eim av vanilje i godsets<br />

ballsal av og til. Men foreløpig ser det ut til at hun er fornøyd med hvordan<br />

vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang…<br />

n1<br />

n2<br />

n3<br />

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING<br />

Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var<br />

en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans<br />

venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte Lorentz Meyer Boeck rett som<br />

det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under<br />

noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok<br />

slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk,<br />

en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den<br />

meget produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk ikke fikk nok moderniseringstiltak<br />

eller effektiviseringsforbedringer når tidene forandret seg. Dette<br />

var en tid hvor utviklingen skjøt fart, og resultatet ble at Losby sakte men sikkert<br />

sakket etter.<br />

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken, Kathrine Boeck de fleste<br />

andre eiendommer de eide, som for eksempel ærverdige Munkedammen i Oslo<br />

og Refsnes Gods på Jeløya. Hun samlet alt inventar fra disse eiendommene og<br />

samlet alt av verdi på Losby Gods.<br />

Det var på Losby Gods hun ønsket å tilbringe sine dager som enke.<br />

TIDEN SOM ENKE<br />

Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant<br />

annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen<br />

var på trappene og Fruen valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom<br />

og sine ansatte.<br />

Etter krigen var Fru Boeck både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig<br />

dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig<br />

fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var<br />

fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde<br />

hatt i så mange år når hennes mann hadde levd.<br />

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS<br />

Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg<br />

ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som å gå som<br />

normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var<br />

trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.<br />

Tyskerne fjernet også togsporene på Losby-linja under krigen, sporene som<br />

hadde ligget der siden 1861.<br />

Mange av sagbruksarbeiderne fra Losbydalen ble arrestert av tyskerne og kjørt<br />

bort i lastebiler. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter<br />

23


24


flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne,<br />

og kom med både sigarer og sigaretter og små snaps til stakkarene som måtte<br />

vente på sin skjebne. Når kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe<br />

fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini konsentrasjonsleir.<br />

DEN SISTE HVILE<br />

Kathrine Boeck ble sett på med høy beundring og som et slags bånd mellom gammel<br />

og ny tid. Hun satt selv på Per Christians Asbjørnsens fang og hørte han<br />

fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på<br />

et Soria Moria-slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften<br />

mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel gikk en hel epoke i graven med henne.<br />

Godset ble tømt for inventar og ble låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående<br />

tomt, og ble etter hvert et symbol på den storhetstid som engang hadde vært.<br />

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i ”Vår<br />

frelsers gravlund” i Oslo i en familiegrav. Bautasteinen som står på deres grav er<br />

hentet fra Krokvatn i Losbydalen.<br />

ARVEN LOSBY GODS<br />

Godseierparet Boeck fikk en datter, Ingeborg Sophie Boeck i 1903 som tragisk<br />

døde bare en dag gammel. Det var en evig sorg på godset at det aldri ble født en<br />

arving.<br />

Når så Kathrine Boeck gikk bort i 1958 på nyttårsaften ble hele hennes eiendom<br />

testamentert bort til hennes slektninger, siden hennes mann var enebarn. Hun<br />

var en av fire søsken, og kun to av hennes søsken hadde selv fått barn. Det var<br />

disse to søskene med familie som arvet godset, med skogene og alt inventaret.<br />

Det var totalt 21 personer på arvelisten.<br />

Det er i dag kun syv igjen av disse arvingene som fortsatt eier Losby-skogene og<br />

driver Losby Bruk videre. Det drives fortsatt tømmerhogst i skogene, men sagbruket<br />

ble lagt ned etter Fruens død. Arvingene forvalter også fortsatt alle husmannsplassene<br />

som lå under eiendommen og disse leies ut til boliger den dag i<br />

dag.<br />

Godsbygningen ble kjøpt ut av eiendommen i 1985 for den nette sum av 1,5<br />

millioner kroner. Dette var første gang i historien at eier av godsbygningen var<br />

andre enn eier av skogseiendommen. Det var Olavsgaard Gruppen AS, ved Familien<br />

Fjellheim, som kjøpte godsbygningen med tilhørende 12 mål tomt. Planen<br />

var å bygge et hotell med konferansesenter og to tilhørende golfbaner av høy internasjonal<br />

standard. Denne planen ble stoppet ganske umiddelbart av Lørenskog<br />

kommune som ikke ønsket at godset skulle kommersialiseres på den måten.<br />

De mente innhugget i naturen og kulturarven ville bli for stort.<br />

Etter 12 år med politisk drakamp og mange avisforsider med debatt om for og<br />

imot Losby-prosjektet ble byggetillatelse endelig gitt i 1997, og den store prosessen<br />

med og restaurere den ærverdige stasbygningen satte i gang.<br />

2.oktober 1999, over 40 år etter Kathrine Boecks død, åpnet dørene til det splitter<br />

nye og restaurerte Losby Gods. Et komplett konferansehotell med 70 doble<br />

værelser, restaurant, bar, selskapslokaler, vinkjeller og innendørs golfsenter.<br />

Hotellets drift fokuserer på å levere service, lokaler og mat av høy kvalitet, med<br />

en stilfull atmosfære. Losby Gods er igjen i live og lever i beste velgående etter en<br />

liten pause i selskapslivet på over 40 år. Nå er det igjen lys i lysekronene, fyr i<br />

peisene, musikk i salene og gjester besøker Losbydalen som aldri før.<br />

Historien lever videre på Losby Gods.<br />

n<br />

n1<br />

n2<br />

n3<br />

n4<br />

n1<br />

n2<br />

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte<br />

hele somre ute på godset.<br />

Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter<br />

år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.<br />

n3<br />

n4<br />

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.<br />

Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for<br />

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte<br />

litt ensomt for ”Fruen”.<br />

25


26


Arvingen<br />

Johan Christian Brinch Foss (70) er en av de få<br />

arvingene fra Kathrine og Lorentz Meyer Boeck<br />

som har en nær og personlig tilknytning til Losby.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

En av dem som har fulgt Losby Gods den lange veien fra å være<br />

et slitent restaureringsprosjekt til et gods og golfkompleks som<br />

det fremstår i dag, er Johan Foss. Men tilknytningen han har til<br />

Losby tar han ikke for gitt. Som barn hørte han nemlig svært lite<br />

om stedet, og som bygutt fra Frogner var heller ikke Østmarka et<br />

sted familien benyttet seg av. Dette til tross for at hans grandtante<br />

Kathrine Boeck fortsatt bodde på Losby Gods, og til tross<br />

for at Johan var en av arvingene i hennes testamente.<br />

idyll av en annen verden. Familien reiste inn dit om sommeren<br />

og ble i fire uker – uten omtrent å se snurten av andre folk. Jeg<br />

stortrivdes, sier Foss.<br />

Noen år senere fikk paret tilbud om å leie det litt mer siviliserte<br />

Nordre Tangen i stedet, som ligger innerst ved demningen mellom<br />

Fløyta og Mønevann. Siden har Foss og hans kone Lisbeth<br />

holdt til på Nordre Tangen om somrene, helt frem til i dag.<br />

- Kathrine var min mors tante, og min bestefars søster. Men min<br />

mor var ikke nære henne, og jeg kan bare huske at vi besøkte<br />

Losby én gang som barn – og da var det<br />

fryktelig tåkete. Jeg erindret lite om stedet<br />

da jeg kom tilbake igjen som voksen, sier<br />

Foss.<br />

Godseierparet Kathrine og Lorentz fikk<br />

kun én datter, Ingeborg Sofie, som døde én<br />

dag etter at hun ble født. Derfor var det 21<br />

arvinger som satt igjen med godset og den<br />

enorme skogsdriften som tilhørte Losby<br />

bruk, da Kathrine Boeck døde i nyttårsaften 1958. 18 av disse<br />

arvingene dannet et intressentskap, og det var først da Foss’ mor<br />

Emma Elisabeth Foss gikk bort i 1975 at han begynte å delta på<br />

selskapets årsmøter.<br />

Foss fikk så raskt øynene opp for Losby. Selv sier han at i perioden<br />

fra 1975 til nå har Losby vært en av hovedingrediensene i<br />

hans liv.<br />

BOR PÅ HUSMANNSPLASS<br />

- I 1975 tilbød bruksforvalteren, Trond Bolling, meg å leie<br />

Morterudkoia. Den ligger ved Morterudvann og ganske isolert<br />

langt innenfor Mønevann. For en bygutt som meg var dette en<br />

Da Kathrine Boeck døde<br />

hadde hun fordelt arven<br />

slik at det var to av<br />

hennes søsken og deres<br />

etterkommere som arvet alt.<br />

- Vi har et hus i Florida der vi som pensjonister tilbringer vintrene,<br />

men helt fra 1989 har vi bodd på Nordre Tangen mer eller<br />

mindre fast fra mai til oktober. Det finnes<br />

ikke finere sted på denne jord, sier Foss og<br />

smiler.<br />

ARVEREKKEN<br />

Men Foss’ personlige tilknytning til Losby<br />

er unikt sett i forhold til de andre arvingene.<br />

Med over 18 arvinger, mange som<br />

ikke lenger lever i dag, blir det naturlig at<br />

ikke alle har involvert seg med like stor iver<br />

som Foss. Da Kathrine Boeck døde hadde hun fordelt arven slik<br />

at det var to av hennes søsken og deres etterkommere som arvet<br />

alt. Hun hadde tre søsken, men bare to av dem hadde barn. De<br />

to som hadde barn, arvet så godt som alt, inkludert at barna arvet<br />

sin del også. Det ble to familiegrener, Brinch og Martens, som<br />

hver fikk 47,5 prosent.<br />

De resterende fem prosentene gikk til Maud Krohn, som var datteren<br />

til tremenningen til Lorentz Meyer Boeck, Wilhelm Nicolaysen.<br />

- Nicolaysen og datteren hadde tette bånd til både Kathrine og<br />

Lorentz, og Kathrine ble som en slags tante for lille Maud. Wilhelm<br />

Nicolaysen døde bare åtte år etter Lorentz Meyer Boeck.<br />

27


Kathrine hadde lovet å ta vare på Maud etter farens død, og<br />

hun ble dermed også en arving av henne, forteller Foss.<br />

Losby Bruk ANS eies i dag av 10 personer som alle har<br />

familiær tilknytning til de opprinnelige arvingene. Familiene<br />

har systematisk kjøpt opp alle andeler man eventuelt kunne<br />

miste ved dødsfall eller frasalg. Slik har man klart å beholde<br />

selskapet som et «familieforetak».<br />

- Syv av dagens eiere er faktisk de som har vært eier av Losby<br />

Bruk i den lengste perioden i historien. Vi har eid eiendommen<br />

i 55 år, sier 70-åringen.<br />

BLE TALSMANN FOR HOTELL OG GOLF<br />

Da bruksforvalterstillingen på Losby Bruk i 1989 ble satt bort<br />

til et konsulentselskap, valgte Johan Foss å flytte inn i den gule<br />

boligen som lå ved siden av hovedbygningen (det gule huset<br />

ble revet i 1997 i forbindelse med utbyggingen av Losby<br />

Gods). Ettersom forvalterjobben nå var satt bort til et konsulentselskap,<br />

trengte interessentskapet noen som kunne være<br />

Losby Bruks ansikt utad, både mot kommune og lokalmiljøet.<br />

Losby Bruk utgjør halvparten av kommunens areal, og er derfor<br />

en betydelig aktør i Lørenskog kommune. Det var viktig<br />

å ha en person som gjorde eierne synlige. Brukets daglige<br />

drift er for øvrig i dag satt bort til Norskog. Tømmerdrift er<br />

hovedgeskjeft, og årlig avvirkes omkring 3000 kubikkmeter<br />

tømmer på den 44.000 mål store eiendommen. I tillegg leies<br />

det ut 28 boenheter, der mesteparten er tidligere husmanns -<br />

plasser og arbeiderboliger.<br />

- Mens jeg bodde i det gule huset var jeg svært opptatt av<br />

hvordan vi best kunne ta vare på den gamle hovedbygningen<br />

som bruket ikke hadde økonomisk evne til å vedlikeholde slik<br />

man ønsket. Jeg hadde vært styremedlem i bruket siden 1979,<br />

og jeg fattet tidlig interesse for Fjellheim-brødrenes ønske om<br />

å bygge hotell og golfbane her. Etter hvert ble jeg derfor en<br />

talsmann for dette prosjektet innad i eiergruppen til Losby<br />

Bruk. Jeg er stolt av at jeg bidro til at det var dette forslaget<br />

som til slutt vant igjennom, og at Losby Gods og golf er blitt<br />

det det er i dag – en solskinnshistorie, sier Foss.<br />

EGEN GOLFTURNERING<br />

Med golfbanen kom golfinteressen, og på tross av at Foss og<br />

hans kone Lisbeth hadde slått bort noen baller tidlig på 90-<br />

tallet, var det ikke før banen åpnet i 1999 at interessen tok av.<br />

De har vært svært aktive i klubbmiljøet og har nesten kontinuerlig<br />

hatt tillitsverv i klubben frem til i dag. Det er ikke<br />

for ingenting at en egen golfturnering, Foss Netto, bærer<br />

deres navn. Foss (Johan) var også styreleder da Losby <strong>Golf</strong> -<br />

klubb og Losby <strong>Golf</strong>park AS i en periode hadde felles styre.<br />

I dag er den tidligere legen pensjonert, og nyter dagene enten<br />

på Nordre Tangen eller i Florida. Men som en ekte ildsjel har<br />

han ingen planer om å pensjonere sitt engasjement for Losby<br />

med det første.<br />

SOMMERPARADIS: Johan Foss foran sitt elskede Nordre Tangen.<br />

28


29


VILLDYR: Dette bildet av én av ulvene<br />

ble tatt 3. september <strong>2013</strong> i Østmarka.<br />

Ulv, Ulv!<br />

I Losbydalen er det ingen spøk å rope ulv, ulv. Etter at<br />

ulvene Fenris og Frøya bosatte seg i Østmarka har de<br />

ved flere anledningen tatt Losby Gods i nærmere<br />

øyensyn.<br />

Tekst Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Hanne Kristine Fjellheim/Viltkamera.nina.no<br />

- Det er ikke lenge siden jeg fant fersk ulveavføring mellom godset<br />

og Mønevann. De lever tett på oss, men de er sky dyr og<br />

trekker seg unna når det er folk, sier Ole Kristian Sauge.<br />

Han er rovviltkontakt i Statens naturoppsyn, og hans jobb er å<br />

registrere de fire store: ulv, bjørn, jerv og gaupe. I Østmarka<br />

finner man hverken jerv eller bjørn, men gaupa derimot, kan man<br />

spore helt tilbake til 60-tallet. I 2012 kom ulvene.<br />

- Det blir spennende å se ulvesporene til vinteren. Da blir det er<br />

mer enn to sett med poter som er ute og går, sier Sauge og legger<br />

til:<br />

- Og tenk på det. Å oppleve å se spor etter vill ulv på skitur, det<br />

er det ikke mange hoteller som kan skilte med, sier han med et<br />

smil.<br />

- Det er for første gang på rundt 100 år at vi har registrert ulv i<br />

Østmarka. Vi har funnet ut at den ene av ulvene kommer fra nord<br />

for Stockholm, mens den andre er fra Halden-området. Ulv har<br />

et kraftig vandreinstikt, og det ligger i deres natur å forflytte seg<br />

over store avstander, sier Sauge.<br />

LITE Å FRYKTE AV ULVEN<br />

For en skandinavisk ulv er det ikke en lett sak å finne seg en partner.<br />

Ulvebestanden er liten, spesielt i Norge, og generelt er det<br />

liten sjanse for at ulvene finner hverandre. Derfor er det også ekstra<br />

spennende at det norsk/svenske ulveparet har valgt akkurat<br />

Østmarka å slå seg ned i. Men ikke alle er like begeistret for å ha<br />

rovdyrene i nærområdet. Ulvene har allerede tatt livet av et par<br />

hunder siden de etablerte sitt revir.<br />

- Ulvene ser på hunder som trusler til reviret sitt, og vil derfor<br />

forsvare sitt område. Det betyr ikke at de er aggressive mot folk<br />

av den grunn. Vi har svært lite å frykte av ulven når det kommer<br />

til både barn og voksne mennesker, sier rovviltkontakten.<br />

Ulven beveger seg over hele Østmarka, men at de stadig oppholder<br />

seg i nærheten av Losbydalen er det ikke noe tvil om.<br />

- Nei, vi har observasjoner av ulven helt opp til Losby Gods. Bare<br />

500 meter inn i skogen fra godset er det fullstendig villmark, så<br />

for ulvene er dette deres revir, sier han.<br />

MER ENN TO SETT MED POTER<br />

Det har vært knyttet stor spenning mot om Fenris og Frøya kommer<br />

til å få valper sommeren <strong>2013</strong>. Når Gods og <strong>Golf</strong> går i<br />

trykken har det akkurat kommet nyheter om at tre små ulvenøster<br />

er kommet til verden.<br />

FØLGER SPORENE: Rovviltkontakt Ole Kristian Sauge i<br />

Statens naturoppsyn sier at vi har svært lite å frykte av ulven.<br />

30


GRØNN UTFORDRING: Østmork,<br />

Losbys 18-hulls mesterskapsbane, tok<br />

seg svært godt ut under Norwegian<br />

Challenge tidligere i sommer.<br />

Norwegian<br />

Challenge <strong>2013</strong><br />

Med deltakere fra 25 land og 1,4 millioner på premie -<br />

bordet var Losby <strong>Golf</strong>klubb i august vert for årets<br />

desidert største golfturnering på norsk jord. Og som<br />

navnet tilsier, så sto utfordringene i kø!<br />

Tekst og bilder: Øystein Schille<br />

Etter en svært hard vinter, og en kald vår, var det ikke mye som tilsa<br />

at det skulle kunne arrangeres en internasjonal golfturnering på Losby<br />

i <strong>2013</strong> i det hele tatt. Kravene til baneforhold er svært strenge, og ikke<br />

minst gresskvaliteten på greenene stilles det store krav til. Losbys<br />

banearbeidere tok utfordringen på strak arm, og bestod med glans.<br />

Challenge Tourens representanter fikk seg nok et lite sjokk når de<br />

besøkte Losby i midten av april. Snøen lå fortsatt dyp! For noen<br />

som tilbringer mesteparten av året i varmere strøk, lovet ikke<br />

dette spesielt godt. Sjokket ble ikke særlig mye mindre ved besøk<br />

nummer to i juni, hvor banen fortsatt var sterkt redusert på<br />

grunn av vinterskader. Challenge Touren gikk i krise-modus,<br />

begynte å snakke om å flytte turneringen, og sendte ut e-post til alle<br />

spillere om at de måtte forberede seg på dårlige forhold i Norge.<br />

DET LILLE MIRAKLET PÅ LOSBY<br />

Når august kom, og Course Manager Alex Cawley kunne presentere<br />

Challenge Touren med en bane i perfekt stand, trodde de nesten<br />

ikke sine egne øyne. «The minor miracle at Losby» kunne man lese<br />

om på Challenge Tourens nettsider – en stor fjær i hatten til Alex<br />

og alle banearbeiderne på Losby! Med knallhardt arbeid, og med<br />

god hjelp av godt sommervær, kunne de konstatere at banen<br />

var mer enn god nok til å ta imot et internasjonalt startfelt.<br />

- Det er klart det er morsomt å kunne presentere en bane som<br />

er i så god stand til en slik turnering. Men det viktigste for oss<br />

er jo tross alt at banen blir bra for medlemmene våre!, sier<br />

Course Manager Alex Cawley.<br />

Utfordringene var ikke over for Norwegian Challenge. Turnerings -<br />

uken kom, og innspillsrundene på mandag og tirsdag gikk sin gang.<br />

Onsdagens Pro-Am turnering, hvor sponsorene får være med å<br />

spille med proffene, gikk i flott sommervær og ble en stor suksess.<br />

Flere av spillerne kommenterte til arrangørene hvor fornøyde de<br />

var med banen, og at de ikke forsto hvorfor de hadde mottatt en<br />

mail med advarsler om dårlige forhold to måneder tidligere.<br />

INTERNASJONAL SKRYT TIL GREENKEEPERENE<br />

Så kom torsdag og første turneringsdag, og med den regnet. Det<br />

virket som om alt regnet vi ikke hadde fått denne sommeren var<br />

lagret opp, og nå skulle dumpes ned over turneringen. Det regnet<br />

så mye at spillet måtte stoppes, og banen ble gjennomtrukket av vann.<br />

NY BANEREKORD:<br />

Turneringen ble<br />

vunnet av svenske<br />

Jens Fahrbring, som<br />

blant annet satte<br />

banerekord på tredje -<br />

runden på 62 slag, ti<br />

slag under banens par.<br />

Nok en massiv innsats fra banemannskapet måtte til for å gjøre<br />

banen spillbar, og igjen viste de seg oppgaven verdig. Nettsidene<br />

til Challenge Tour ble nok en gang fylt med godord om banemannskapene<br />

på Losby. «Losby greenkeepers lavished with further<br />

praise» het artikkelen, og ga banemannskap og frivillige fortjent<br />

ros for å ha fått turneringen på rett kjøl etter væravbruddet.<br />

- Det er bemerkelsesverdig hvor gode greenene er etter alt regnet,<br />

sa Ross Kellett som ledet når førsterunden omsider ble ferdig spilt<br />

fredags ettermiddag, et godt døgn bak skjema.<br />

Norwegian Challenge ble nettopp det - en stor ‘Challenge’, men<br />

Losby besto med glans etter å ha gjennomført det Challenge<br />

Touren selv karakteriserte som «one of the European Challenge<br />

Tour’s most superbly-organised tournaments».<br />

Året sesong, som startet så dårlig, har etter hvert utviklet seg til<br />

å bli en av de beste sesongene på Losby på svært lenge. Begge<br />

banene har fremstått som svært gode, og både medlemmer og<br />

gjestespillere har vært svært fornøyde! Norwegian Challenge<br />

<strong>2013</strong> blir stående som en ekstra fjær i hatten for alle medlemmer,<br />

frivillige, og ikke minst banearbeidere!<br />

European Challenge Tour<br />

• Fungerer som andredivisjon i Europa, hvor fremtidens golfstjerner<br />

kan kvalifisere seg til øverste nivå; European Tour.<br />

• Arrangerer turneringer over hele Europa og har også<br />

turneringer i Asia og Afrika i løpet av året.<br />

• Totalt arrangeres 25 turneringer i <strong>2013</strong>, med en samlet<br />

premiepott på nærmere €6 millioner.<br />

• Challenge Tourens rankingliste ble i 2012 vunnet av Losbys<br />

egen Espen Kofstad.<br />

31


Fra Losby til<br />

Europatouren<br />

Espen Kofstad er den høyest rangerte mannlige nordmannen<br />

noensinne innen golf. Men beina hans er godt planta på jorda – og<br />

på Losby.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: <strong>Golf</strong>ern.no.<br />

- Det er jo klart at det er gøy å kunne si at jeg er best. Men det<br />

er jo litt rart også, for jeg føler meg ikke som om jeg er den<br />

høyeste rangerte noensinne, liksom, sier Kofstad ydmykt.<br />

26-åringen fra Slemdal spiller for Losby <strong>Golf</strong>klubb, og har alle<br />

sine treningsfasiliteter her ute sammen med sin trener Mark<br />

Davies. Men etter at han ble rangert som Norges beste mannlige<br />

golfspiller har reisedøgnene blitt mange, og treningsrundene på<br />

Losby færre.<br />

I 2012 avanserte han fra Challenge Tour og<br />

spiller nå med de store gutta i Europatouren.<br />

Det er den viktigste turneringsserien i golf i<br />

Europa, og regnes som den nest viktigste i verden<br />

etter PGA-touren.<br />

- Jeg er på farta hele tiden, bare i år har jeg hatt<br />

over 30 uker på reise. Jeg må si at det er utrolig deilig å komme<br />

hjem og til Losby, om det så bare er for noen dager. Men for all<br />

del, jeg klager ikke. Jeg får spille golf, og det er ikke gærent, sier<br />

Kofstad med et smil.<br />

SPILTE MOT TIGER WOODS<br />

Han forteller at det har vært en bratt vei fra Challenge Touren til<br />

Europatouren. Det er markante forskjeller på nivået fra forrige<br />

tour til denne, og Kofstad sier at på Europatouren er alle er litt<br />

bedre på alt. I tillegg er golfbanene mer krevende.<br />

- Det er noe annet å plutselig spille mot verdensstjerner. Tidligere<br />

i år stod jeg plutselig ved siden av Tiger Woods på driving rangen<br />

før en turnering der vi skulle spille mot hverandre. Det var ganske<br />

kult, og da kjente jeg skikkelig på at nå, nå er jeg virkelig på rett<br />

sted, sier 26-åringen.<br />

Med høy profil kommer også forventningspresset. Men Kofstad<br />

er ikke bekymret for forventningspresset som kommer utenfra,<br />

han tenker mer på presset som kommer fra ham selv.<br />

– Tidligere i år stod<br />

jeg plutselig ved siden<br />

av Tiger Woods på<br />

driving rangen.<br />

- Det er faktisk det verste. Jeg har veldig høye forventninger til<br />

meg selv, og jeg er overbevist at med nok trening kan man spille<br />

seg vanvittig god. Det vil si at jeg er herre over dette, og det er<br />

bare en person som kan bestemme utfallet – det er meg, sier han.<br />

GOLF-KJENDIS<br />

En annen ting som følger med å spille bra, er berømmelsen. Kofstad<br />

er blitt et kjent ansikt både i landets aviser og golftidsskrifter.<br />

- Det er klart det blir et økt oppmerksomhet, og<br />

det er mange som skal ha en bit av deg. Pressen<br />

er veldig på, og det er uvant, sier han.<br />

Men å bli gjenkjent på gata har han fortsatt til<br />

gode.<br />

- Haha, nei. Men det hender jeg blir gjenkjent<br />

på parkeringsplassen ved golfbanen, sier Kofstad og ler.<br />

32


Den lille golfordboken<br />

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få<br />

ballen i hullet på så få slag som mulig.<br />

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum<br />

14 køller i golfbagen når man spiller på banen.<br />

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum<br />

4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige<br />

land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.<br />

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette<br />

gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved<br />

å slå ”hole in one”.<br />

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres<br />

på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen<br />

i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på<br />

par 5-hull.<br />

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan<br />

man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.<br />

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel<br />

ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2<br />

slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.<br />

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.<br />

Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,<br />

med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for<br />

damer.<br />

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter<br />

alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en<br />

turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er<br />

alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går<br />

da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.<br />

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet<br />

mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende<br />

eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.<br />

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.<br />

Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den<br />

vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra<br />

banen.<br />

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,<br />

der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort<br />

og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke<br />

permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det<br />

kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte<br />

– å slå ballen langs bakken.<br />

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem<br />

av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber<br />

og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.<br />

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir<br />

uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De<br />

fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov<br />

å gjestespille på banen.<br />

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles<br />

med utslagsstedet som beskrevet over.<br />

33


Let the spectacle<br />

astound you!<br />

Et utsmykket gods, vakre mennesker, utrolige<br />

masker og uforglemmelige antrekk.<br />

Maskeradeballet <strong>2013</strong> på Losby Gods var en kveld<br />

som gikk inn i historiebøkene.<br />

Tekst Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Wantana Tierney Photography/Hanne Kristine Fjellheim.<br />

Tradisjonen med maskeradeball kan spores helt tilbake til Middelalderen,<br />

og var utbredt blant aristokratiet i Italia og Frankrike.<br />

I de senere år er det kanskje karnevalet i Venezia som er mest<br />

kjent for sine vakre masker. Men selv her til lands holdes tradisjonen<br />

i hevd med årlige maskeradeball i karnevalstiden. Mest<br />

kjent er kanskje Operaballet i Oslo, men også her på Losby Gods<br />

avholdes maskeradeball.<br />

For andre året på rad gikk ballet, som arrangeres av en lokal<br />

søskengjeng, av i den gamle delen av godset. Pyntet med hundre -<br />

vis av lys, overdådige blomsterdekorasjoner og en overflod av<br />

frukt og sjokolade ble Losby Gods for en kveld forvandlet til et<br />

venetiansk herskapshus.<br />

- Vi er veldig opptatt av at vi skaper historie her på Losby. Mens<br />

vi i dag ser på bilder fra 100 år tilbake, og prøver å forestille oss<br />

hvordan livet på godset var da – så håper vi at noen vil se på<br />

disse bildene om noen tiår og fantasere om hvordan det var å<br />

være på maskeradeball på Losby Gods, sier hun og smiler.<br />

Selv servitørene hadde på seg masker mens de serverte den lekre<br />

middagen, som besto av bakt kveite, helstekt kalv med morkelsaus<br />

og en herlig Losby dessertkomposisjon bestående av créme<br />

brûlée, dessertkake og hjemmelaget vaniljeis på nøtter.<br />

- Festen foregikk inn i de små timer, med vakker fiolin- og bratsj -<br />

musikk, før en DJ tok over og maskene falt, avslutter Heidi.<br />

SKAPER HISTORIE PÅ LOSBY<br />

Hotelldirektør Heidi Elisabeth Fjellheim synes det er morsomt at<br />

godset blir brukt til utradisjonelle anledninger som maskeradeball.<br />

34


35


Losbydalen –<br />

Losbydalen er østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser,<br />

Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende<br />

aktiviteter for store og små, året rundt. Her følger et lite utvalg av<br />

aktiviteter som Losbydalen kan tilby.<br />

Losbys<br />

turkart<br />

Skiløyper, turstier, sykkelveier,<br />

rasteplasser, badebrygger og fiskerike<br />

vann frister dersom du tar deg turen<br />

innover Losbydalen.<br />

Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim<br />

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har<br />

laget unike turkart for losbydalen.<br />

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, sier Elisabeth<br />

Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.<br />

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje ikke kjenner<br />

så godt til de fantastiske mulighetene dalen har. Losbydalen har i århundrer<br />

vært et yndet utfartssted for befolkningen i nærområdene, og dalen er en<br />

ekte naturperle med sine dype skoger, vakre innsjøer og utallige turveier. Naturen<br />

inviterer til fysisk fostring året rundt.<br />

FIRE TURKART<br />

Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart<br />

og skikart, for Losby Gods for at så mange som mulig<br />

skal få oppleve den vakre naturen. I Losbydalen er<br />

det utallige muligheter enten du vil ut en kort tur eller<br />

ta beina fatt på en dagstur.<br />

- En og annen elg har<br />

jeg møtt på underveis<br />

også, men det er bare<br />

stas!<br />

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig helt utrolig<br />

at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.<br />

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, løpt og stavet<br />

seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun elsker naturen i Losbydalen<br />

og benytter seg av den så ofte hun kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og<br />

kjenner skogen godt.<br />

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen elg har jeg<br />

møtt på underveis også, men det er bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.<br />

POPULÆRT<br />

Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til gjestene for første<br />

gang i juli 2010. Lokalavisen Romerikes Blad opplyste om at det<br />

var gratis turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene<br />

fikk raskt bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager.<br />

Andre opplag ble trykket bare én måned etter første opplag.<br />

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, har vi delt ut over<br />

4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at flere mennesker får ta del i den<br />

vakre naturen vi har her ute i Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier<br />

Elisabeth fornøyd.<br />

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse kartene, sier<br />

hun.<br />

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons området og er<br />

gratis.<br />

36


året rundt<br />

Akebakke<br />

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken<br />

ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.<br />

Skiløyper<br />

Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i<br />

marka, med utgangs punkt i godset.<br />

Lysløyper<br />

På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar<br />

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.<br />

Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme<br />

strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta<br />

bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.<br />

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.<br />

Foto: Turid Horgtun.<br />

Mønevann<br />

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede<br />

pølser er det som møter deg om du tar turen innover til<br />

Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med<br />

en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.<br />

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen<br />

på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.<br />

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,<br />

eller noen få minutter på sykkel.<br />

Foto: Lørenskog kommune<br />

Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Besøksgården<br />

Losby besøksgård holder til i Losbylåven,<br />

som ligger bare et steinkast unna<br />

selve godset. Her kan du bli kjent med de<br />

vanligste norske husdyrene, besøke den<br />

sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur<br />

med en av de mange hestene som<br />

holder til på gården. Dyrene kan besøkes<br />

både ute og inne, og blir glade for både<br />

kos og stell. Hver søndag tilbys det<br />

barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.<br />

Besøksgården drives av den vernede<br />

bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger<br />

kun noen minutters gange fra Losby Gods.<br />

Åpningstider:<br />

Tir–fre 10.00–15.00<br />

Lør–søn 10.30–15.30<br />

37


<strong>Golf</strong><br />

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken<br />

som er i ferd med å brytes opp. Lyset treffer<br />

buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill<br />

legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en<br />

ny dag for golferne i Losbydalen.<br />

Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i<br />

naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen<br />

er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på<br />

banens bruk av sand, vann og skog.<br />

Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett<br />

kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen<br />

tilbyr en variert og spennende golfopp levelse med sin<br />

kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork<br />

tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når kong<br />

vinter melder sin ankomst.<br />

Foto: Losby <strong>Golf</strong>klubb<br />

For å spille på banen kreves det Grønt kort og<br />

medlemskap i en klubb.<br />

Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter<br />

gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen<br />

og 175 kr for 9-hullbanen).<br />

For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor<br />

på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom<br />

disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i<br />

Proshopen på telefon 930 201 01.<br />

Kanefart<br />

Foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Høvene slår taktfast mot bakken til<br />

lyden av en enkel bjelle. Hestene traver<br />

innover i vintermørket mens faklene på<br />

sledene lyser opp glade ansikter inn -<br />

pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann<br />

kommer gløggen frem, og vinteridyllen<br />

er fullkommen.<br />

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest<br />

populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet<br />

utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover<br />

i Østmarka med skinnfeller og fakler. De<br />

staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på<br />

den snølagte skogsveien, og kuskene stopper<br />

gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.<br />

Kanefart kan være et morsomt innslag som løser<br />

opp stemningen før for eksempel en firmamiddag<br />

eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,<br />

lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde<br />

varmen i vinterkulda.<br />

Hvis man er heldig ligger det også snø, og man<br />

får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke<br />

kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.<br />

Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden<br />

som står for kanefarten på Losby. De tilbyr<br />

kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i<br />

perioden november til mars. Turene kan ta fra en<br />

halvtime til i overkant av en time.<br />

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods<br />

for mer informasjon, telefon: 67923333,<br />

eller e-post: reservations@losbygods.no.<br />

Tennisbanen<br />

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis baner av internasjonal<br />

standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille<br />

”åsen” ved siden av hovedinngangen på Losby Gods.<br />

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.<br />

Sykkelveier<br />

Det finnes mange sykkelveier rundt<br />

Losby. Det er dessverre ikke så mange<br />

gode runder innover i marka, men man<br />

kan sykle frem og tilbake samme vei.<br />

Det finnes også flere fine badevann innover<br />

i skogene.<br />

Losby Gods har fire sykler til utlån for<br />

hotel-lets gjester.<br />

Spør om sykkelkart i resepsjonen.<br />

Kanoutleie<br />

Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde<br />

av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av<br />

lyden av årene som treffer vannflaten.<br />

I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann<br />

som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere.<br />

De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje<br />

bare en dagstur, der man kan returnere til godset og<br />

legge seg i en myk og varm seng om kvelden.<br />

Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård.<br />

Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle.<br />

Kano tral len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet<br />

Mønevann.<br />

For mer informasjon se<br />

www.lorenskog-kultur.no/losby<br />

eller ring 67 97 44 45/46<br />

38


Pay & Play på Losby<br />

- nå kan du spille golf uten grønt kort<br />

9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play!<br />

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for<br />

å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve<br />

hva ekte golf er.<br />

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som<br />

har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet<br />

og etikette på banen.<br />

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,<br />

eller ta kontakt med Losby <strong>Golf</strong>klubb på info@losby.no.


Kokebøkene er<br />

hjemme igjen<br />

Etter over 50 år utenfor godset har kokebøkene til fruens<br />

kokke Gunvor Kolstad endelig vendt tilbake.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim<br />

I <strong>2013</strong> fikk Losby Gods en uventet gave. Jorunn Ihlebæk (71)<br />

har i over 40 år tatt vare på det som kan kalles intet mindre enn<br />

en kulinarisk skatt.<br />

- Jeg synes det var på tide å gi fra meg bøkene tilbake hit de<br />

hørte hjemme. Det var her de ble skrevet, og det var her Gunvor<br />

hadde sitt virke i over 25 år, sier Ihlebæk.<br />

Hun fikk kokebøkene i gave av Gunvor Kolstad, som var hennes<br />

mors kusine, da hun var i midten av 20-årene. Jorunn Ihlebæk<br />

hadde nemlig gått på Statens lærerskole i husstell, og var den<br />

naturlige arvtaker for Gunvors bøker – ettersom den gamle<br />

kokka ikke hadde noen barn selv.<br />

- Det var jo utrolig flott å få disse kokebøkene, og jeg har hatt<br />

mye glede av å se i dem. Men jeg var redd for at den dagen jeg<br />

ikke finnes lenger ville det ikke være noen som forsto viktigheten<br />

av disse bøkene. Derfor ønsket jeg at Losby skulle ha<br />

dem, sier Ihlebæk.<br />

OMSORGSPERSON<br />

Hun tegner et bilde av kokka Gunvor som en samvittighetsfull<br />

og snill dame av den gamle skolen. Gunvor jobbet svært hardt<br />

for fruen, men ble også en av godseierinnens nærmeste.<br />

TO LOSBY-LEGENDER:<br />

To av Fru Boecks mest<br />

betrodde ansatte,<br />

Andreas Tangen og<br />

Gunvor Kolstad<br />

poserer foran godsets<br />

hovedinngang.<br />

EN KLIPPE I LOSBYS HISTORIE<br />

Direktør Heidi Elisabeth Fjellheim ved Losby Gods er over seg<br />

av begeistring for gaven. I bøkene er det nemlig, i tillegg til oppskrifter,<br />

anvisninger i forhold til etikette, hushold, servering og<br />

mattradisjoner.<br />

- Gunvor var en veldig ærlig person som<br />

man kunne stole på. Det tror jeg fruen<br />

satte pris på, og derfor ble hun også en<br />

av fruens mest betrodde. Hun var sosial,<br />

glad i mennesker og dem hun jobbet<br />

sammen med. På mange måter ble hun<br />

nok en omsorgsperson for mange av<br />

dem som jobbet på godset, sier Ihlebæk.<br />

– I bøkene er det i tillegg til<br />

oppskrifter anvisninger<br />

i forhold til etikette, hushold,<br />

servering og mattradisjoner.<br />

Men kokka selv var lite opptatt av å sette fokus på seg selv, og<br />

derfor er 71-åringen nå ekstra glad for at bøkene har kommet<br />

til sin rett på Losby Gods.<br />

- Jeg tror nok ikke Gunvor hadde gjettet at hun noen gang kom<br />

til å havne i et magasin som Gods & <strong>Golf</strong>. Jeg synes det er å ære<br />

henne! Det er på tide at hun får oppmerksom het for den<br />

utrolige innsatsen hun gjorde. Jeg håper hun hadde smilt av<br />

dette dersom hun hadde visst om det, sier Ihlebæk.<br />

- Disse bøkene er for oss en fantastisk kulturskatt.<br />

Vi har bestandig hørt mye om<br />

kokka Gunvor, og hun er på mange måter<br />

en klippe i Losbys historie. Alle snakker så<br />

godt om henne, samtidig som hun var<br />

utrolig nøye og satte sin ære i at alt skulle<br />

være så bra, sier hun.<br />

Gunvor var en lojal tjener og gjorde det meste for Kathrine<br />

Boeck. Hun var også den som var der da fruen gikk bort på<br />

nyttårsaften 1958/59.<br />

- Vi er opptatt av godsets historie. Det er ikke bare godseier innen<br />

og godseierens historier vi vil fortelle, vi vil også vise frem<br />

alle disse enkeltpersonene som har bidratt til historien på Losby.<br />

Gunvor var ikke en dame som krevde mye oppmerksomhet når<br />

hun levde, og fortjener den oppmerksomheten hun får i dag,<br />

sier Heidi.<br />

40


41 KOKEBØKER: En samling bøker spekket med norsk matkultur og tradisjonsrike oppskrifter.


Menyen fra Torsdag<br />

24 November 1932<br />

Denne datoen spiste godseierinne Kathrine Boeck en nøye utvalgt<br />

fireretters middag, tilberedt av sin kokke Gunvor Kolstad. Nå kan<br />

du lage nøyaktig den samme menyen – hjemme.<br />

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim<br />

Hvert år presenterer Gods & <strong>Golf</strong> en meny forberedt av vår<br />

kjøkkensjef som leserne kan lage hjemme. I år er det Losby Gods’<br />

kjøkkensjef gjennom 25 år, kokka Gunvor Kolstad, som står for<br />

menyen. Hun jobbet på godset fra begynnelsen av 1930-tallet og<br />

frem til 1959.<br />

- Det er et privilegium at vi har fått hennes kokebøker, så nå må<br />

vi begynne å bruke dem! Vi kommer til å bruke elementer av<br />

Gunvors matlaging i våre menyer fremover, sier assisterende<br />

direktør på Losby Gods, Geir Harald Opdal Fjellheim, som også<br />

er kokkeutdannet.<br />

HVERDAGSMENY<br />

Da han skulle velge ut en meny til årets Gods & <strong>Golf</strong> ønsket han<br />

seg en hverdagsmeny over en festmeny.<br />

- Vi har laget så mange festmenyer før. Jeg synes faktisk det er<br />

vel så spennende å se hva godseierparet spiste til hverdags. Så<br />

jeg har gått nøye gjennom én av bøkene som dokumenterte<br />

menyene Gunvor hadde servert - gjennom hver eneste dag i hele<br />

1936!, sier Geir.<br />

Til slutt endte han på 24 November 1932. Geir valgte akkurat<br />

den dagen fordi menyen hadde en kombinasjon av smaker som<br />

var spennende. Han var opptatt av at maten skulle lages på gamle -<br />

måten, og ingen snarveier ble tatt da han tilberedte den i ære for<br />

Gods & <strong>Golf</strong>s matfotografering.<br />

- Maten skal være autentisk! Det er viktig for oss. Oppskriftene<br />

er tatt rett fra kokeboka, og det eneste vi gjort er å tilpasse språket<br />

litt. Det var ikke så lett å lese hennes gammeldagse norsk, sier<br />

han og smiler, før han fortsetter:<br />

- Forretten, fisketimbal, hadde jeg ikke lagd siden jeg gikk på<br />

kokkeskolen – og retten ble nydelig med hummersausen. Jeg<br />

synes også det er spennende med grapefrukten som brukes som<br />

hvilerett.<br />

«KJØTT AV SMÅ SVIN FORETREKKES»<br />

I dag bruker Losby ofte en frisk sorbet som hvilerett før hovedretten,<br />

slik at smaksløkene blir renset for for eksempel<br />

fiskesmak. Dette er tydeligvis ikke et moderne fenomen, ettersom<br />

kokka Gunvor gjorde det samme med grapefrukt.<br />

- Det er en flott hvilerett før den tunge svineretten serveres. Siden<br />

den blir servert med svor, samt surkål, svisker og epler, kan den<br />

minne mye om norsk julemat, sier Geir.<br />

Men kokka var nøye på hva slags svin hun brukte: “Godt<br />

svinekjøtt er lyserødt, fettet er hvitt og fast, svoret tynt og glatt.<br />

Kjøtt av små svin foretrekkes. Hos større svin er kjøttet grovere<br />

og ikke like delikat“, skriver hun i kokeboken.<br />

MED INSPIRASJON FRA DRONNING MAUD<br />

Også desserten er en fest både for øye og gane. Dronning Maudfromasj,<br />

eller Haugesundsdessert som den også kalles, ble kreert<br />

til Dronning Maud og Kong Haakons besøk i Haugesund på<br />

deres kroningsferd i 1906.<br />

- En dessert med alt det gode livet har å by på, sjokolade, bringebær<br />

og massevis av fløte, sier Fjellheim og smiler:<br />

- Denne desserten skal definitivt få innpass på våre faste menyer<br />

i restauranten. Det er bare å nyte!<br />

På de neste to sidene finner du bilder og oppskrifter av alle<br />

rettene i menyen. Ta med deg Gods & <strong>Golf</strong> hjem, lykke til og<br />

bon appétit!<br />

HISTORISK: I denne boken fant Geir Harald Opdal Fjellheim<br />

oppskriften som du kan følge på de neste sidene. På forsiden står det<br />

“Boken med det rare i! Alt for mennesker. Dagbok. Gunvor Kolstad.<br />

42


43


Gunvor<br />

Kolstads<br />

hverdagsmeny<br />

Keisersuppe<br />

med eggeboller og knekkebrødkjeks<br />

med smør-ost pyntet med<br />

gulrot<br />

50 g smør<br />

50 g hvetemel<br />

2 l. kraft av fårekjøtt<br />

1 gulrot<br />

1 selerirot<br />

1 peskillerot<br />

1/4 ts karri<br />

3 eggeplommer<br />

1 ss fløte<br />

1 knivsodd kajennepepper<br />

1 ss persille<br />

1 ss sukkerkulør<br />

Salt<br />

Smøret halvbrunes med melet. Spe<br />

litt etter litt med kraften. Tilsett<br />

rensede, finkuttede rotgrønnsakene.<br />

Kokes i ca. 30 min. Suppen siles og<br />

tilsettes den utrørte karri, kajenne,<br />

kulør, eggeplommene og fløten.<br />

Tilsett persillen og salt etter ønske.<br />

EGGEBOLLER<br />

3 hardkokte egg<br />

15 g smør<br />

Salt<br />

Pepper<br />

De hardkokte eggene kjøles ned. Ta<br />

ut plommene og bland med smøret.<br />

Smakes til med salt og pepper. Trilles<br />

til ca. 20 boller.<br />

KNEKKEBRØD<br />

2 dl havregryn<br />

2 dl sammalt rugmel grov<br />

2 dl solsikkekjerner<br />

2 dl sesamfrø<br />

1 dl kruskakli<br />

1 dl gresskarkjerner<br />

1 dl linfrø<br />

2 ts salt<br />

7,5 dl vann<br />

Bland alt det tørre.<br />

Tilsett vann.<br />

La det hvile i 10 minutter.<br />

Fordel på 3 langpanner.<br />

Stek på 150 grader i 30 minutter.<br />

Del i passe stykker.<br />

Stekes videre i 30 minutter.<br />

La hvile i ca. 10 minutter før de<br />

brytes opp.<br />

OSTESMØR<br />

50 g smøreost<br />

25 g smør<br />

Bland ingrediensene godt sammen.<br />

Fisketimbal<br />

med hummersaus og<br />

hummerstuing<br />

700 g hvit fisk<br />

3/4 l melk<br />

1/4 l fløte<br />

1 ts hvetemel<br />

1 toppet ts potetmel<br />

50 g smør<br />

1 ss salt<br />

1/2 ts muskat<br />

Den rensede fisken kjøres i food -<br />

prosessor med salt og smør. Spe med<br />

melk/fløte. Farsen fylles i timbalformer<br />

og stekes i vannbad på 200<br />

grader i ca. 20 minutter.<br />

HUMMERSAUS<br />

1/2 l hvit saus<br />

1 kokt, kald hummer<br />

60 g smør<br />

Sherry<br />

Paprikapulver<br />

Salt<br />

1 dl fløte<br />

Rognen tas ut av hummeren og<br />

blandes med smøret til en fin masse,<br />

som deretter presses gjennom en sil.<br />

HUMMERSTUING<br />

2 kokte hummere<br />

50 g smør<br />

35 g hvetemel<br />

1/2 l fløte<br />

1/2 dl sherry<br />

1 knivsodd kajennepepper<br />

Sukker<br />

Salt<br />

Den kokte hummeren renses og<br />

kuttes i terninger. Smelt smør og mel<br />

i en kjele, spe med melk og sherry.<br />

Kok i 15–20 minutter. Smak til med<br />

kajenne, salt og sukker. Hvis det var<br />

rogn i hummeren bland dette i<br />

sausen. Gi et oppkok. Ta halvparten<br />

av sausen og bland det med hummer -<br />

kjøttet. Resten av sausen brukes som<br />

saus til retten.<br />

Grapefrukt<br />

½ grapefrukt per person<br />

Serveres som den er. Spises med<br />

dessertskje.<br />

44


Skinkestek<br />

med brun saus, svisker, epler<br />

og franske poteter<br />

“Godt svinekjøtt er lyserødt, fettet er<br />

hvitt og fast, svoret tynt og glatt. Kjøtt<br />

av små svin foretrekkes. Hos større<br />

svin er kjøttet grovere og ikke like<br />

delikat.“<br />

1 stek på ca. 3 kg.<br />

3 ts salt<br />

1 ts pepper<br />

1 l vann<br />

Skjær små ruter i svoret med en skarp<br />

kniv. Gni godt inn med salt og pepper.<br />

Sett i stekeovnen på 250 grader i 30<br />

min. Etter dette hell i vannet i langpannen<br />

og sett temperaturen ned til<br />

160 grader og stek videre i ca. 2<br />

timer. For ekstra sprø svor la døren<br />

på stekeovnen stå på gløtt den siste<br />

1/2 timen. Kjøttet bør hvile i ca.<br />

10–15 min før det skjæres opp.<br />

SAUS<br />

50 g smør<br />

30 g hvetemel<br />

1 ts sennep<br />

1/2 dl rødvin<br />

1/4 l stekesjy<br />

Brun smør og mel. Tilsett resten av<br />

ingrediensene. Kok i ca. 15 min.<br />

SURKÅL<br />

1 kålhode<br />

50 g smør<br />

20 g hvetemel<br />

1 ts salt<br />

1 ss karve<br />

1/2 dl vann evt. kraft<br />

1 ss eddik<br />

1 ss sukker<br />

Kålen renses og stilken tas bort.<br />

Kuttes i løvtynne skiver. Legg smøret<br />

i bunnen av en gryte. Legg så kål,<br />

sukker, salt og karve lagvis. Fyll på<br />

væsken til slutt. Kokes på medium<br />

varme i ca. 1 time. Rør ofte.<br />

EPLEBÅTER OG SVISKER<br />

2 epler<br />

100 g stenfrie svisker<br />

50 g sukker<br />

1 l vann<br />

Skrell eplene. Kutt i båter, rens bort<br />

kjernen. Sukker og vann kokes opp,<br />

trekk kjelen til side. Legg i epler og<br />

svisker. La det trekke i 15 min.<br />

FRANSKE POTETER<br />

Høvle skrelte store poteter i så tynne<br />

skiver som mulig. Tørk av i klede.<br />

Legg dem i dampende smult, olje,<br />

matfett eller en blanding. Smult eller<br />

fett med halv delen olje er best. Ved<br />

tilsetting av olje unngås for sterk<br />

bruning. Ta ikke i for mange potetskiver<br />

om gangen. Hold dem i begynnelsen<br />

med en hullsleiv. Når de<br />

starter å bli gule, tas de opp i et<br />

dørslag til smultet blir varmt igjen.<br />

Kok dem da videre til de er gyldne og<br />

sprø, legg potetene på et papir til<br />

smultet er godt avtrukket. Legg<br />

potetene så i et dørslag og strø på<br />

salt, rist de over varmen så saltet blir<br />

fordelt. Kok ikke for mange poteter<br />

om gangen og ikke la dem ligge for<br />

lenge på klede da de fort blir brune.<br />

De kan kokes dagen før så man<br />

slipper smultlukten i huset. Varm<br />

potetene opp igjen på et steke brett<br />

med papir til de blir varme og sprø.<br />

Serveres rykende varme.<br />

Eggefromasj/<br />

Dronning Maudfromasj<br />

med fruktsaus<br />

5 plater gelatin<br />

1 plate dronningsjokolade evt.<br />

annen kokesjokolade<br />

6 dl kremfløte<br />

5 eggeplommer<br />

5 ss sukker<br />

½ dl portvin<br />

Bløtlegg gelatinplatene i kaldt vann i<br />

ca. 5 minutter. Finriv sjokoladen. Visp<br />

fløten til luftig krem. Visp eggedosis<br />

av eggeplommer og sukker. Bland<br />

eggedosis og krem.<br />

Klem vannet av gelatinen og smelt<br />

dem i ½ dl kokende varmt vann.<br />

Tilsett portvin og bland gelatin -<br />

oppløsningen i fromasjkremen.<br />

Legg fromasjkrem og revet sjokolade<br />

lagvis i husets fineste dessertbolle. La<br />

fromasjen stivne i kjøleskap. Strø<br />

revet sjokolade over og server.<br />

FRUKTSAUS<br />

375 g bringebær<br />

2 dl vann<br />

Sukker<br />

10 g sagomel (potetmel kan brukes)<br />

Bærene gnis gjennom en sikt, over en<br />

kjele. Ha i vann og sukker. Kok opp<br />

og la småkoke i ca. 10 min. Tilsett<br />

sagomel/potetmel blandet med 2 ss<br />

vann. Gi et oppkok. Avkjøl.<br />

45


<strong>Golf</strong>shop og<br />

simulatorer<br />

– året rundt!<br />

Proshopen til David Lloyd <strong>Golf</strong> har nå flyttet permanent<br />

ned i innendørssenteret i Losbys underetasje. Der finner<br />

du både shopping og topp moderne simulatorer med baner<br />

fra hele verden – inkludert Losbys Østmork.<br />

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim<br />

- Vi er blant Norges beste når det kommer til utvalg og service<br />

på golfutstyr. Utvilsomt, sier David Lloyd og vet at han<br />

kan si det med rette.<br />

Ikke bare finner du shopping og simulatorer hos David<br />

Lloyd <strong>Golf</strong>, han har også Skandinavias beste kølletilpasning.<br />

<strong>Golf</strong>ere valfarter fra hele landet for å få tilpasset køllene sine<br />

her. Blant Davids ansatte er nemlig Tom Horley, profesjonell<br />

utstyrstilpasser som tidligere har jobbet på Europa-touren<br />

og med flere masters-vinnere.<br />

Horley tilbyr fire spesialtilpassede rom fra Callaway, Taylor-<br />

Made, Nike og Titleist i underetasjen på drivingrangen.<br />

ET KJEMPELØFT FOR SHOPEN<br />

- I tillegg har vi et svært godt utvalg av sports- og fritidsklær<br />

fra de ledende golfmerkene, og vi har et eget rom for barne -<br />

utstyr og -klær, sier David.<br />

Nytt av året er at besøkende kan spille på simulatorene på<br />

sommerstid, dersom været eller andre omstendigheter skulle<br />

påvirke mulighetene til å spille på en av godsets to baner. I<br />

tillegg til å spille på noen av verdens meste kjente baner via<br />

simulatorene, kan golferne også spille Losbys 18-hullsbane<br />

digitalt.<br />

- For tre år siden fikk vi amerikanske simulatoreksperter til<br />

Losby for å GPS-markere hele banen, og deretter spesiallaget<br />

et eget simulatorprogram. Det er ganske unikt i norsk<br />

sammenheng, og om vinteren arrangerer vi egne turneringer<br />

på vår egen digitale bane, sier David.<br />

Proshopen ligger i underetasjen av godset. Inngangen er fra<br />

hotellet, eller via proshopens egen inngang vendt mot driving<br />

rangen.<br />

Tidligere flyttet golfshopen hver sjette måned, ettersom den<br />

holdt til i hotellets bar- og kafélokaler på sommerstid. Nå<br />

har butikken fått sitt faste tilholdssted i underetasjen. Det<br />

synes David er et kjempeløft.<br />

- Før hadde vi matservering, men nå finnes det en godskafé<br />

i de gamle lokalene våre som tar seg av det. Nå har våre<br />

ansatte mer tid til å gjøre det som egentlig er jobben deres<br />

– å sørge for at kundene får tipp topp service når de skal<br />

handle golfutstyr. I tillegg har vi fått bedre avtaler med<br />

leverandørene, vi har pusset opp og lokalene er store og<br />

flotte.<br />

SPILL PÅ NOEN AV VERDENS BESTE BANER<br />

Også putting-green og simulatorer er i umiddelbar nærhet,<br />

slik at kundene kan teste utstyr før de kjøper.<br />

FORNØYD:<br />

David Lloyd<br />

46


SKANDINAVIAS BESTE KØLLETILPASNING:<br />

Det finner du hos David Lloyd <strong>Golf</strong>. Butikken har et<br />

bredt utvalg av golfutstyr samt golf- og fritidsklær.<br />

Her er det Boris som står bak disken.<br />

DAVID LLOYD GOLF ACADEMY tilbyr også private<br />

timer med noen av Norges beste golf-proer. Les mer på<br />

www.losby.no under David Lloyd <strong>Golf</strong>.<br />

47

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!