Gods&Golf_2013

losbygods

Et magasin for Losby Gods

- Et magasin for Losby Gods

Losby-arvingen

Møt Johan Christian Brinch Foss

Losby Gods

En herskapelig historie

Europamester

med handicap

Kokka Gunvors kokebøker

En kulinarisk kulturskatt

20 år med historiske øyeblikk

De Historiske Hotel og Spisesteder

Med verden samlet i Losbydalen

De internasjonale

greenkeeperne tar over


Foto: Richie Arias. Greenkeeper, Losby.

2


Leder

”Den som har foretatt en reise,

har en historie å fortelle”

Utrolig, men sant, dette er vår femte utgave av Gods og Golf. Hvert år siden sommeren

2009 har vi gitt ut årlige magasiner fylt til randen med spennende historier, og alle sammen

med en felles rød tråd: Losby.

Men det er først nå etter fem utgaver at man også kan lese

årets, og alle de foregående utgaver på nettet via vår hjemme -

side www.losbygods.no. Slik lever hvert enkelt magasin videre

og kan bli lest av mange flere i lang tid fremover. Å fortelle

Losbys historie er utrolig viktig for oss.

Samtidig vil vår samtid en dag bli historie, og Gods og Golf

er en svært viktig utvikling i vår historiefortelling. Gjennom

dette magasinet lever historiene fra dagens Losby videre.

Årets utgave er frontet av våre hardtarbeidende greenkeepere

som kommer fra alle verdenshjørner. De har én ting til felles;

de er de som står tidligst opp i Losbydalen hver morgen. Alt for

at gresset skal være grønnere her på Losby enn noe annet sted.

Vi har også et interessant portrett av Johan Christian Brinch

Foss, en av de syv gjenværende arvingene som arvet Losby

da Kathrine Boeck døde i 1958. Han er den eneste av arvingene

som har tatt personlig del i det daglige livet på Losby,

og han sitter i dag som en av dem som har eid bruket lengst

i historien. I tillegg har vi fått en av Norges mest folkekjære

billedhuggere, Skule Waksvik, på besøk for å begynne på et

nytt og spennende prosjekt for godset.

Videre får vi være med på en liten kulinarisk reise tilbake til

godsets storhetstid når vi gjenskaper en meny fra en helt

vanlig dag på godset. Vi har nemlig arvet 14 kokebøker fra

godseierparets kokke, Gunvor Kolstad. Det er en ære å besitte

en slik kulturarv, og nå kan du som leser få muligheten

til å lage nettopp denne menyen! I tillegg til dette skal vi

også møte Fru Boecks tidligere sjåfør, og en person som gir

ordet handicap i golf en helt ny betydning.

Dette er bare noen av de spennende historiene i årets

magasin!

”Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette

magasinet, så håper vi at også du vil ha en

historie å fortelle…”

Med vennlig hilsen

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

i n n h o l d

PÅ FORSIDEN: Greenkeeperne på Losby

FOTO: Richie Arias

REDAKSJON: Hanne Kristine Fjellheim

UTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk as

TRYKK: Interface Media as

Privatsjåfør for godseierinnen . . . . . . . . . 4

20 år med historiske øyeblikk . . . . . . . . . 6

Med naturen som læremester . . . . . . . . . 8

Europamester med handicap . . . . . . . . 10

Bryllupsmesse på Losby Gods . . . . . . 12

Med verden samlet i

Losbydalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Multikunstneren på Losby Gods . . . 18

Losby Gods

– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 20

Arvingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Ulv, Ulv! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Norwegian Challenge 2013 . . . . . . . . . 31

Fra Losby til Europatouren . . . . . . . . . . . . 32

Let the spectacle astound you! . . . . 34

Kokebøkene er hjemme igjen . . . . . . 40

Menyen fra 1932 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Golfshop og simulatorer

– året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

3


Privatsjåfør for

godseierinnen

Av alle de gjeve jobbene en ung mann kunne ha på Lørenskog på midten

av 1900-tallet, stakk Asbjørn Olsen av med den aller gjeveste. Han var

nemlig godseierinne Kathrine Boeck sin privatsjåfør.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Ja, det var ikke noe småtteri må’n vite!, sier Asbjørn og smiler.

Både han og kona Gerd, som begge er i 80-årene, er spreke og

unge til sinns selv om det er mange år siden de var nyforelskede

i Losbydalen. Begge har vokst opp på husmannsplassene tilknyttet

godset, han fra Stensbråten og hun fra Møllerenga.

- Ja, vi endte jo opp med å jobbe her på godset begge to – jeg som

privatsjåfør og Gerd i hagen. Og ja, du kan tro det var stas å være

sjåfør. Det var jo en flott bil, en Opel Kaptein. Jeg ble kledd opp

i en stram uniform i tillegg, og måtte klippe håret, sier Asbjørn.

SKREDDERSYDD FRAKK

Han begynte som sjåfør i 1956, da godseierinnen var på sine

eldre dager. Hun var da nesten 90 år, men hennes øye for detaljer

var fortsatt skarpt. Så da uniformen og lua til Asbjørn ikke

satt riktig, ble han sendt sporenstreks til den eksklusive konfeksjonsforretningen

Herman Mehren i hovedstaden.

- Der tok de mål av meg, og skreddersydde en dobbeltspent frakk.

I tillegg var det viktig for fruen at sjåførlua satt godt, og da den

var litt for stor ble den sendt avgårde til en luefabrikk for å gjøre

den mindre, sier Asbjørn.

- Å, nei. Vekslepengene fikk jeg beholde, og Fru Boeck ble

fornærmet om jeg ville gi dem tilbake. Dette var fordi hun ikke

ville innse at hun hadde regnet feil, sier Asbjørn og smiler av

minnet.

TRANGE, MEN TRYGGE KÅR

Men Kathrine Boeck var raus med sine ansatte, og da hun skulle

reise bort på feire fikk Asbjørn låne bilen til eget bruk i over en

måned.

- Vi hadde det godt her i Losbydalen. Det var trange kår, men vi

hadde det vi trengte i bytte mot at vi jobbet hardt. Og husmennene

og familiene våre hadde jo et sterkt bånd oss i mellom, og avholdt

alt fra fotballkamper til drakamper. Mannfolka konkurrerte i

hvem som kunne sluke en flaske øl fortest, sier han og legger til

at de følte seg trygge her i Østmarka – selv under krigen.

Asbjørn og Gerd bor fortsatt på Lørenskog, og nyter dagene som

pensjonister med barn og barnebarn. Men å kunne se tilbake på

en karriere som godseierinnens privatsjåfør er ikke alle forunt.

Asbjørn var sjåfør for Kathrine Boeck helt frem til hun gikk bort

nyttårsaften 1958/1959, 89 år gammel.

BEHOLDT VEKSLEPENGENE

Men å være sjåfør for godseierinne Kathrine Boeck var ingen

spøk. Det var streng etikette for hvordan man skulle te seg og

ikke, og Asbjørn lærte seg fort hvordan korrekt oppførsel var. Det

vil si - han lærte av erfaring.

- Å ja da, det lærte jeg fort, sier han og ler. – Tenk at jeg snudde

meg rundt til henne og pratet! Jeg sa at bilen var fin. Hun sa ingenting

da, men jeg fikk streng tilsnakk av «stabssjefen» i etterkant.

For var det en ting man ikke gjorde som Kathrine Boecks sjåfør,

så var det å slå av en prat. Asbjørn husker også godt turene til

Vinmonopolets lokaler på Hasle, der han handlet inn vin og

brennevin til fruens selskaper. Han lærte fort at det ikke var noe

poeng å gi tilbake vekslepengene.

FRA LOSBY: Asbjørn og Gerd Olsen jobbet som henholdsvis sjåfør og

gartner hos Fru Kathrine Boeck.

4


5

STRAM KAR: Både frakk og hatt var skreddersydd til Asbjørn Olsen.

Her står han klar til dyst foran godsets Opel Kaptein.


20 år med

historiske øyeblikk

I 2013 var det 20 år siden De Historiske ble dannet.

Målet var at samlingen av unike hoteller og spise -

steder skulle skape nye historier gjennom spennende

opplevelser – med fortiden som ramme.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim

Hotel Union Øye Foto: MagnusNordstrand Dalen Hotel Foto: Dalen Hotel

6


HISTORIEN I SENTRUM: Administrerende direktør i De

Historiske, Nils Henrik Geitle, og Losbys direktør Heidi

Elisabeth Fjellheim er begge opptatt av historie formidling.

Her avbildet i Losby Gods’ bibliotek.

Alle foto denne side: Hanne Kristine Fjellheim

EKSKLUSIV MENY: Losby Gods’ kokker sto bak en storslått treretters meny inspirert av Bent

Stiansens vinnermeny fra Bocuse d’Or i 1993. Stiansen var selv tilstede under middagen.

Hovedretten (bilde under) var oksefilet fylt med steinsopp og purre, servert med saltbakt løk,

ratatouille, pommes “Stiansen” med selleripure og portvinssaus.

SAMLET FOR Å FEIRE: Hotelldirektører og eiere av historiske

hoteller fra hele Norge var tilstede under 20-årsjubileet som

ble feiret på Losby Gods.

- Håpet var at disse historiene kunne fortsette å leve i gjestenes

minne lenge etter at de hadde kommet hjem, sier Nils Henrik

Geitle.

Han er administrerende direktør for De Historiske Hotel og Spise -

steder, og 20 år etter kan han med rette si at historie skapes

daglig. Både her til lands og i utlandet har samlingen med historiske

destinasjoner skapt, og skaper, uvurderlige minner hos

gjestene. Gods & Golf møter Geitle under 20-årsfeiringen av De

Historiske, som er lagt til nettopp Losby Gods.

- Vi er utrolig stolte av at vi har kommet dit vi

er i dag. Målet vårt har aldri vært å bli størst,

men målet har vært å ha de mest unike og

kvalitetsbevisste destinasjonene. I dag teller vi

tilsammen 47 hoteller og 16 spisesteder, som

vi er stolte av å kalle De Historiske, sier Geitle.

- Vi representerer

mye mer enn en

god hotellseng og

et godt måltid.

STRENGE KRAV TIL MEDLEMMENE

Han er en engasjert mann, og energien hans er til å ta og føle på

mens han forteller om vertskapene rundt om i Norge. Han er

opptatt av at De Historiske på ingen måte er en hotellkjede, kun

et samarbeid. Slik styrer vertskapene i grupperingen selv sine

egne hotell og spisesteder, uten noen involvering fra De Historiske.

- Men vi har selvfølgelig svært strenge krav til de som ønsker å

bli medlem. I 2012 var det 32 søkere, der bare fire fikk være

med. Vi håper naturligvis at mange av de som fikk avslag vil

forsøke igjen til neste år, det var flere som var nære. Men vårt

varemerke står for kvalitet, og da kan vi kun godta det ypperste,

sier Geitle.

jevnt og trutt. I 2005 kom ledelsen frem til det som har ført til

De Historiske slik vi kjenner det i dag:

- Vi bestemte oss for å sette en standard. En standard som går aller

mest på vertskapsrollen. Vi var alle enige om at vi ikke er sterkere

enn vårt svakeste ledd – derfor måtte vi ha noen retningslinjer,

sier direktøren.

For å få tildelt medlemskap kreves det et bevisst forhold til vertskaps -

rollen, der historiefortelling danner rammen for opplevelsene

innen overnatting og gastronomi. I tillegg vil du finne

flere fellestrekk; en varm velkomst, god service, en

vennlig atmosfære og høy standard i alle ledd.

- Vertskapene våre er nøkkelen til den posisjonen vi

har i dag. Hotellene og spisestedene til De Historiske

drives av familier og ildsjeler som driver sine steder

med en helt spesiell varme og gjestfrihet. Her er det

ingenting som skjer på samlebånd, sier Geitle.

MER ENN EN HOTELLSENG

I tillegg har destinasjonene historisk verdi. Mange av dem vokste

frem på 1800-tallet da Norges storslåtte natur lokket både rike

europeere og kunstnere nordover. I dag er mange av disse

restaurert tilbake til sin opprinnelige form, med alt man trenger av

dagens moderne komfort. Derfor finner du mange De Historiske

hotell og spisesteder spredt over det ganske land, mange av dem

i storslått natur.

- Vi representerer mye mer enn en god hotellseng og et godt måltid,

først og fremst representerer vi et mangfold av opplevelser, både

innvendig så vel som utvendig, sier Geitle og fortsetter:

INGENTING PÅ SAMLEBÅND

Det var i 1993 at ni hotelldirektører fra en rekke historiske destinasjoner

møttes. De ønsket å skape et samarbeid blant steder

som hadde en historie å fortelle. Det skulle ikke koste mye, og utgangspunktet

var at de skulle lage en brosjyre sammen. I 1999

fikk også spisesteder innpass, og den lille forsamlingen vokste

- I tillegg til flott natur kan man på De Historiske nyte utsøkte

matretter og årgangsviner, vakker kunst og kultur, design og

utsmykking basert på lange tradisjoner og historie. Herskaplig

behandling, spennende historiefortellinger, romantisk stemning

og mye mer kan oppleves uten å i det hele tatt måtte forlate hotellene.

Velkommen!

7

Til venstre: Solstrand Hotel og Bad. Foto: Solstrand Hotel og Bad


Med naturen som

læremester

8


KLAR FOR LOSBY: Skule Waksvik med en modell av elgen som skal leveres til

Losby Gods i 2014.

MINIMODELLER: I atelieret til Waksvik finner man en rekke

modeller av hans kjente skulpturer. Her er blant annet den lille

modellen av Petter Dass-skulpturen som står i Sandnessjøen.

Skule Waksvik er en av Norges fremste nålevende billedhuggere, og

hans formfulle skulpturer av dyr og mennesker er plassert i både

privat og offentlig eie over hele landet. I Losby finnes det allerede

to skulpturer av ham, og nå står to til på trappene.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Dyr er ikke bare vakre å se på, de gir en ro inni deg. Om du

spør meg hva som er grunnen til at mitt kunstnerliv er basert på

utforming av dyr, så kan jeg ikke gi deg noe bedre svar enn det.

Når skulpturen forlater atelieret står de trygt på egne bein, og da

kan de leve sitt eget liv, sier kunstneren selv.

MED ELGEN SOM FAVORITT

Sør-trønderen med tilholdssted i Oslo er blitt 86 år gammel,

men er ikke i nærheten av å pensjonere seg. Han har akkurat

fått et oppdrag av Losby Gods om å lage en

bronseelg i faktisk størrelse. Oppgaven kommer

til å ta ham godt og vel ett år.

Fra før av står en stolt hjort av Waksvik i

skogkanten utenfor restauranten på Losby,

to rådyr ved innkjør ingen til hovedinngangen,

og frem til 2012 hadde godset også en

Gaupe plassert utenfor golfpaviljongen. Da

hotellet åpnet fikk de også låne en skulptur

– Når skulpturen

forlater atelieret står

de trygt på egne bein,

og da kan de leve sitt

eget liv.

av et bjørnepar i et års tid. I 2013 kjøpte Losby Gods en ulv til

å plassere på fjellknausen ved godset. Men elgen som kommer

i 2014 kommer til å skille seg ut fra de andre på grunn av størrelsen.

- Elgen er ett av mine favorittdyr. Da jeg skulle lage min første

elg leide jeg en campingvogn og dro til en dyrepark som i gamle

dager lå omtrent der Tusenfryd ligger nå. Jeg kjente han som

drev dyreparken, og fikk dermed lov å parkere campingvogna

ved innhegningen. Så bodde jeg der noen uker, og studerte elgen

Petra. Hun var for øvrig fullstendig mannevond, sier Waksvik

og smiler av minnet.

i bybildet for Oslo Øst. Også Norges eneste privateide slott,

Fritzøehus, har en elg fra Waksvik i hagen.

Kunstneren har dermed med tiden satt sitt preg på Norges land.

Fra Petter Dass-skulpturen i Sandnessjøen, Ann Magrittmonumentet

i Røros, de nakne kvinneskulpturene med knallfargede

detaljer på Aker Brygge og Fjordingen i Kvinnherad, til

sjøløven som står utenfor Nasjonalgalleriet i Oslo – for å nevne

noen få. Hans iherdige innsats for å forskjønne både by og natur

har blitt behørig satt pris på, og han har følgelig

mottatt både Kongens fortjenestemedalje i gull

og St. Olavs orden.

SEILPRAT MED KONGEN

- St. Olavs orden fikk jeg i 2007, men kongens

fortjenestemedalje i gull fikk jeg den gang da

Kong Olav levde. Da fikk jeg audiens hos kongen!

Jeg fikk nøye instruksjoner om tidsbruken

før jeg gikk inn, og beskjeden var at da kongen

tittet på klokken skulle jeg være rask til å takke for meg, sier 86-

åringen.

Men da Waksvik kom inn til Kongen gikk praten lett. Kunstnerens

favorittbok er nemlig Den siste viking av Johan Bojer – og

i boken er det en scene der en gruppe personer til seilbåt gjør

noen dristige manøvrer for å redde en gruppe kullseilte fiskere.

- Jeg har bestandig vært så nysgjerrig på om denne manøveren

faktisk er gjennomførbar. Med tanke på at kongen var en dreven

seiler følte jeg at han var den rette å spørre. Da fattet kongen interesse

raskt, og vi ble sittende lenge å prate, sier Waksvik med et smil.

LANDEMERKER

Det var der hans fascinasjon for elger begynte, og noen slike

dyr har det deretter blitt opp gjennom årene. Foran Norsk

Skogsmuseum på Elverum står det blant annet hele fire dyr i

full størrelse, og i Lakkegata ved Akerselva i Oslo løper det en

elg med en elghund hakk i hel. Sistnevnte er blitt et landemerke

PLASSERES BLANT SINE ARTSFRENDER

Planen er at elgen fra Waksvik skal være på plass utenfor godset

i løpet i midten av 2014. Også denne skulpturen, i likhet med

de andre i godsets eie, skal settes i nærhet til naturen som omringer

Losby Gods. Slik skal elgen komme til sin rett, blant

mange av dens artsfrender i Østmarkas dype skoger.

9

FORM OG FARGE: Skule Waksvik i atelieret med en av sine mange modeller av elg i forgrunnen. Bak ser man en av «søstrene» til skulpturene som

utsmykker Aker Brygge.


Europamester

med handicap

Etter en dramatisk motorsykkelulykke ble Arne Hugo Berg delvis lam

og avhengig av rullestol. Åtte år senere er han europamester i golf for

handicappede – og har igjen funnet meningen med livet.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Roar Grønstad, Romerikes Blad

- Golfen ga livet mitt tilbake, sier Arne Hugo Berg alvorlig.

En maidag i 2005 snudde opp ned på det livet Berg kjente. Han

jobbet på Lillestrøm trafikkstasjon og måtte ta et kurs med motorsykkel

for å kunne ha oppkjøring i alle klasser. Det var en tidlig

maidag som ennå ikke hadde tatt sommeren inn over seg, og det

var kaldt, regn og sludd på kjørebanen i Våler. Før Berg satte seg

på motorsykkelen gjorde han en rask vurdering om hvorvidt han

skulle ta av sideveskene. «Nei», tenkte han, «de kan sitte på, jeg

skal ikke kjøre fort».

- Det ble min bane. Det var veskene som gjorde at smellen ble så

ille som det ble. Jeg fikk skrens på sykkelen, veltet, men sideveskene

førte til at sykkelen ikke fikk lagt seg ordentlig. Derfor

fikk dekkene tak igjen og jeg ble slengt rundt, sier Berg.

FRA DEPRIMERT TIL TOURVINNER

Hardt skadet ble han liggende på asfalten, med knust brystkasse,

knekt skulderblad og ribben, samt ben- og hodeskader. Berg havnet

i rullestol, og livet skulle aldri bli det samme igjen. Med lammelse

i ene foten og med store konsentrasjonsproblemer, ble Berg hundre

prosent uføretrygdet. Livet gikk i en nedadgående spiral.

- Jeg ble sittende hjemme. Borte var jobben, kollegene og det sosiale.

Jeg ble deprimert og fikk etter hvert psykiske problemer, sier han.

Vendepunktet kom da legen hans anbefalte ham å ta turen til

Dovrebygget Ressurssenter, som er et åpent dagsenter i Rælingen.

Her fikk han møte andre i liknende situasjon, og han begynte

etter hvert å komme seg oftere ut. Etter en stund fikk han

tilbud om å være med på prosjektet «Golf som terapi», startet av

ildsjelen Olav Markussen. Selv om Berg aldri hadde tatt i en

golfkølle før, bestemte han seg for å bli med.

- Jeg ble hekta momentant. Jeg pleier å si at før, da gråt jeg over

livet mitt. Nå golfer jeg for det! Det ble en fulltidsjobb etter hvert,

og jeg brukte all min tid på golfen. I 2012, noen få år etterpå, ble

jeg europamester på touren for handicappede. Hvem skulle

trodd, sier Berg og smiler.

FORSTÅELSESFULL FAMILIE

Etter mye rehabilitering kan Berg nå gå rundt 2-300 meter av

gangen, men er avhengig av rullestol i det daglige livet. På golfbanen

har han en spesiallaget rullestol som ligner på en liten

golfbil, men Berg klarer fint å stå oppreist for egen maskin mens

han slår golfballen.

- Det nytter ikke å sitte hjemme og vente på at noen skal ordne

opp for deg. Du må bare ta tak i deg selv, og gjøre livet bedre.

Han roser kona Heidi og de tre sønnene deres for tålmodigheten

og ikke minst innsatsen de har gjort for ham, både i de vanskelige

årene etter ulykken og etter at han ble hekta på golf.

- Jeg er veldig, veldig glad for at jeg har den kona jeg har. Hun er

veldig forståelsesfull, hun er positiv og gleder seg med meg over

at jeg har funnet denne hobbyen som gjør livet mitt så mye

bedre, sier han.

SØKER SPONSORER

For det er ikke bare-bare å være gift med Berg. Han reiser nå på

golfturneringer over hele Europa, og det uten en eneste sponsor.

- Jeg pleier å si at dette er fulltidsjobben min, men jeg er forøvrig

den eneste «profesjonelle» golfspilleren med bare utgifter, sier

han og ler.

Nå etterlyser han sponsorer som kan bidra til at det blir ennå

lettere å delta på turneringer i Europa. Til vanlig reiser han og

hans makker Marko Lund fra Fredrikstad sammen rundt på

turneringer, og de reiser med bil. I andre halvdel 2013 deltok de

også i VM i Skottland.

Der ble Berg nummer 12, og beste nordmann.

HJERTEROM PÅ LOSBY

Men selv om verden lokker, er det borte bra, men hjemme best

for Berg. Etter at han ble europamester i fjor fikk han spørsmålet:

«Hva er hva er den største golfopplevelsen du har hatt?». Den

nybakte europamesteren, som har spilt på utallige flotte baner,

var ikke i tvil:

- Første gang jeg kom til Losby. Det måtte jeg svare var min absolutt

største golfopplevelse. Den mottakelsen jeg fikk der, det

unner jeg alle i Norge. Både på banen og godset er det blide,

hyggelige og inkluderende mennesker, og de er et forbilde for alle

golfklubber i landet, sier han.

Han forteller at det er mange golfklubber der handicappede sliter

med å få innpass. På Losby derimot anser Berg alle som venner.

- Det høres kanskje rart ut, men om man ser bort i fra bryllupsdagen

min og når barna ble født, så var det å komme til Losby

den beste opplevelsen i livet mitt. Man må begynne livet sitt fra

scratch, alt man drømmer om er et nytt sosialt liv, og så kom alt

dette til meg her på Losby. Mange handicappede jeg snakker

med er misunnelig på det jeg har her, men jeg sier det til dem

at det bare er å komme hit: det er hjerterom for flere!, sier han

og smiler.

10


11

EUROPAMESTER: På tross av at han

er delvis lam, kan Arne Hugo Berg slå

de fleste ned i støvlene på golfbanen.


Bryllupsmesse på Losby Gods:

En luksuriøs

måte å planlegge

bryllupet

Modeller, frisører, fotografer, salonger og giftelystne

gjester samler seg på godset én gang i året for en

spektakulær bryllupsmesse.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Stine Merethe Eid.

De tre årene bryllupsmessen har blitt arrangert, har den vært

en storslagen suksess. Til sammen har over 2000 personer fått

se brudeshow og stands fra noen av landets flotteste brudesalonger,

smykkebutikker, blomsterdekoratører og fotografer, for å

nevne noen. Messen ble arrangert for tredje gang i september

2013, og har på den korte tiden vokst seg til å bli en av Norges

største byllups messer med tanke på antall utstillere og bredden

de representerer.

– Godset tar i mot rundt 80 brylluper i året, og det var i 2011

at vi først fikk ideen om å arrangere en messe som dette. Vi har

den perfekte rammen, og messen blir nærmest en attraksjon

med alt det som foregår på dagen. Det

avholdes danseshow i regi av Trine Delhi

Cleve, kjent fra «Skal vi danse», det er levende

klassisk musikk, nydelig sang, musserende i

glasset og flotte mote show, sier Losby Gods’

bryllupsmessseansvarlige, Elisabeth Fjellheim.

FULLSATT BRYLLUPSSHOW

I 2013 fikk fire brude- salonger ett stort rom hver i andre etasje i

godset, i tillegg til rundt 40 andre utstillere som boltret seg i de

historiske lokalene i første etasje. Alt fra blomsterleverandører,

sminkører, fotografer, konditorer, bryllupsinvitasjonspesialister

til leverandører av undertøy og klokker var til stede på messen.

Også en av Norges mest eksklusive brudekjole designere, Leila

Hafzi, var til stede i 2013, og hun avholdt et nydelig moteshow

i godsets hage.

– I tillegg har vi to bryllupsshow i løpet av dagen, med 220

sitteplasser på hvert show. Det er bestandig stappfullt på begge

– Det er et show

spekket av vakre kjoler,

nydelig undertøy, lyd,

lys og musikk.

to, og vi har de to siste årene hatt flotte Marian Aas Hansen til

å være konferansier. Det er et show spekket av vakre kjoler,

nydelig undertøy, lyd, lys og musikk, sier Elisabeth.

«GOODY-BAG» TIL GJESTENE

Gjestene, blir møtt med musserende vin og en kvartett av

strykere fra Losbys Dannede Selskab ved ankomst. I tillegg får

de også en innholdsrik «goody-bag», med flotte gaver fra

bedriftene som er representerte på stand på messen.

– Det er så utrolig moro å arrangere noe som gjør at gjestene

virkelig nyter å være tilstede. For de giftelystne er dette en vakker

ramme rundt planleggingen av deres aller største

dag i livet, sier Elisabeth.

BRITISK KONGEBIL TIL GJESTENE

Det er ikke bare utstillerne som får vise seg

frem, for foran godset står Losbys Daimler

Limousine parkert. Bilen har tidligere tilhørt den

britiske ambassaden i Norge, og ble importert

i forbindelse med britiske Prinsesse Annes besøk. Nå kan Losbys

gjester leie den vakre bilen til både bryllup og andre selskapelig -

heter.

– Det er morsomt å få vise frem godset og de unike tingene vi

kan tilby, slik som limousinen vår, på denne måten. Flere får se

at vi kan tilby en helt enestående ramme rundt et bryllup, enten

det er stort eller lite, avslutter Elisabeth.

12


13


Med verden samlet

i Losbydalen

Den internasjonale staben av greenkeepere på Losbys golfbaner følger

en lang tradisjon med å jobbe med jorda i dalen. Og forholdene er like

tøffe nå, som de var for 200 år siden.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

WERNER

• Fullt navn - Werner

Ombudstvedt (64)

• Stilling - Greenkeeper, deltid

• Fødeland - Norge

• Hvorfor Norge? Jeg ble født

her! Da jeg pensjonerte meg

fra jordbruket, var golfbanen

attraktiv på grunn av

likhetene i type arbeid.

MAREK

• Fullt navn - Marek Syczuk (30)

•Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - Polen

• Hvorfor Norge? Jeg ble tilbudt

en jobb på Losby når min

arbeidsgiver i Sverige, Alex

Cawley, fikk jobb som course

manager på Losby. Jeg begynte

å jobbe her i april 2008, og

jeg har tenkt å jobbe her i

minst to år til.

ANNA

• Fullt navn - Anna Syczuk (23)

• Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - Polen

• Hvorfor Norge? Fordi min

forlovede jobbet på Losby , og

jeg trengte en jobb som tillot

meg fri i vinterhalvåret for å

fortsette med mine studier mot

å bli jordmor. Jeg startet å

arbeide på Losby i juni 2009.

ALEX

• Fullt navn - Alex Cawley (34)

• Stilling - Golf course manager

• Fødeland - Wales

• Hvorfor Norge? Jeg søkte på

den ledige stillingen som Golf

Course Manager på Losby og

fikk jobben. Jeg hadde tidligere

jobbet i Sverige som

assisterende course manager

på flere golfbaner. Det var

heller ikke for langt eller for

vanskelig å flytte.

JOHN

• Fullt navn - John Kenny (24)

• Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - Skottland

• Hvorfor Norge? Jeg ble anbefalt

til course manager Alex Cawley

av en felles venn for en

sesongmessig posisjon. Jeg ble

tilbudt en jobb og benyttet

dermed anledningen. Dette er

min andre sesong, og jeg har

tenkt å komme tilbake neste år.

GRAEME

• Fullt navn - Graeme Robison (33)

• Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - Skottland

• Hvorfor Norge? Jeg ble anbefalt

til Alex av samme venn som

anbefalte John Kenny. De tilbød

meg en stilling, og jeg likte ideen

om å jobbe utenlands for første

gang. Norge virket veldig

tiltalende, og det er ikke så langt

hjemmefra.

PAWEL

• Fullt navn - Pawel Lusiak (31)

• Stilling - Senior greenkeeper

• Fødeland - Polen

• Hvorfor Norge? Jeg hadde jobbet

med Alex tidligere i Sverige i

2007 og 2008, og han tilbød

meg en jobb på Losby. Jeg ønsket

å prøve meg i Norge fordi jeg

hadde jobbet i Sverige i 5 år, og

jeg likte det. Dette er min tredje

sesong på Losby.

14


GYULA

• Fullt navn - Gyula Koczor (33)

• Stilling - Verksted- og utstyrs ansvarlig

• Fødeland - Ungarn

• Hvorfor Norge? Jeg liker Skandinavia

og livsstilen man har i

disse landene. Jeg jobbet i

Sverige med Alex, og jeg har hatt

et veldig godt inntrykk av hans

og den skandinaviske arbeidsetiketten.

Dette er min første

sesong på Losby.

ANNA

• Fullt navn - Anna Betlejewicz (45)

• Stilling - Greenkeeper/stuepike på

godset

• Fødeland - Polen

• Hvorfor Norge? Jeg kom på jobb på

Losby fordi min mann var i arbeid

her. Jeg jobber i husøk-avdelingen

på godset og med greenkeeping på

banen. Jeg liker jobben min veldig

godt! Jeg begynte mai 2010.

RICHIE

• Fullt navn - Richard Arias (38)

• Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - El Salvador/Hawaii

• Hvorfor Norge? Jeg flyttet til

Norge fra Hawaii med min

norske kone i 2011. Jeg liker

Norge, men det er for kaldt om

vinteren! Dette er mitt første år

som greenkeeper på Losby.

BARTEK

• Fullt navn - Bartek Syczuk (20)

• Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - Polen

• Hvorfor Norge? Jeg flyttet hit for

å jobbe på Losby, fordi brødrene

mine jobbet her. Jeg ønsket å

jobbe i utlandet og opplevelse

nye ting! Jeg startet å arbeide på

Losby i juli 2012.

KAMIL

• Fullt navn - Kamil Syczuk (28)

• Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - Polen

• Hvorfor Norge? Fordi min bror

Marek S jobbet på Losby. Jeg

liker å arbeide i Norge fordi jeg

er interessert i fotografering, og

det er mye vakkert landskap

her! Jeg startet å arbeide på

Losby i april 2010.

MAREK

• Fullt navn - Marek Betlejewicz (46)

• Stilling - Greenkeeper

• Fødeland - Polen

• Hvorfor Norge? Jeg begynte å

jobbe på Losby i april 2008. Jeg

ble med Alex Cawley på lasset, da

han flyttet fra Sverige for å administrere

banen her. Det beste med å

bo og arbeide her hvor jeg gjør i

Norge, er de unike mulighetene for

å se fugle- og dyreliv.

MARK

• Fullt navn - Mark Allan Mascolo

(51)

• Stilling - Head greenkeeper -

Vestmork

• Fødeland - USA

• Hvorfor Norge? Jeg er i Norge

fordi

jeg kom hit på en ferie for 18 år

siden, møtte min kone, ble forelsket,

stiftet familie - og her er jeg!

Begynte på Losby i 2001.

15

Ikke på bildet: Tadas Burneika


INSPIRASJON: Dette bildet fra århundreskiftet av arbeidere fra Losbydalen inspirerte til denne artikkelen. Arbeidsforholdene har forandret seg,

men Losbydalen er den samme.

Helt siden steinalderen har menneskene jobbet med jorda i Losbydalen,

enten det har vært for landbruk eller skogbruk. Under

storhetstiden til godset på 17- og 1800-tallet var det husmennene

som dyrket jorda og sørget for at vasshjulet gikk rundt.

I dag er det golfbanene som okkuperer store deler av Losby, og

med det har vi fått inn en helt ny stab av mennesker: greenkeeperne.

- Her på banen har vi nå åtte ulike nasjonaliteter som jobber.

Det blir aldri kjedelig å være på jobb når man har så mange

forskjellige kulturer og bakgrunner samlet på ett sted, sier Alex

Cawley, som er Golf Course Manager på Losby.

Han er selv innflytter, og kommer opprinnelig

fra Wales i Storbritannia. Han

har ansvaret for en stab på 14 greenkeepere

som holder golfbanen i tipp topp

stand til enhver tid. Staben er en fargerik

gjeng, og banen på Losby er ikke som

norske arbeidsplasser flest:

- Tja, vi har én fyr fra Hawaii. Og en amerikaner. Men han fra

Hawaii vil ikke at jeg skal si at det er to amerikanere her. Det er

visst bedre å være fra Hawaii, sier Cawley og ler før han fortsetter:

- Deretter har vi syv polakker, en nordmann, en ungarer, to skotter,

en fra Litauen, og til slutt meg som er fra Wales.

FÅ NORDMENN

Alle på banen snakker engelsk, og det er arbeidsspråket på banen.

Med så mange nasjonaliteter kan det til tider føre til misforståelser,

og det er innimellom noen kulturkollisjoner.

- Men alt i alt er vi en stor gjeng som trives godt sammen, og

alle kulturene bringer liv til arbeidsplassen vår. Det er aldri

kjedelig å dra på jobb med denne gjengen, sier Cawley.

Ifølge Cawley er det få eller ingen nordmenn som ønsker seg til

greenkeeper-yrket.

– Greenkeeperne jobber ofte

dag og natt gjennom sesongen

for å holde banen på sitt

ypperste nivå.

jobber som er mer komfortable. Det kan jeg jo skjønne, sier

Cawley.

TØFFE FORHOLD

For å jobbe på banen i Losby er ingen enkel jobb. Lørenskog er

kjent for å være et «kuldehull», der det blir svært kaldt på vinteren,

noe som gjør at det er mye arbeid som må til for å få

banene i stand til sommersesongen.

I 2013 hadde Losby tidenes seneste åpning av banen i juni, etter

månedsvis med nitid arbeid for å klare å få banen tilbake til sin

opprinnelige stand. I tillegg er det mange oversvømmelser på

slutten av sesongen, og greenkeeperne

jobber på spreng for å bygge midlertidige

demninger for å opprettholde best

mulig kvalitet på banen.

- Det er ingen enkel jobb vi har her ute.

Det er til tider tøffe værforhold vi har å

jobbe med, men samtidig har banen på

Losby en av de vakreste settingene jeg noensinne har jobbet i.

Banene er krevende, men det gjør jobben vi gjør her ute enda

mer tilfredsstillende når vi får et så godt resultat, sier Cawley.

Greenkeeperne jobber ofte dag og natt gjennom sesongen for å

holde banen på sitt ypperste nivå. Det betyr at de ofte begynner

på jobb klokken 05.00 om morgenen.

- Bortsett fra når det er turneringer og andre ting som foregår på

banen, da pleier vi å begynne på jobb klokken 03.00. Jeg er for

øvrig et B-menneske, og drømmer om en jobb fra 9–17!, sier

Cawley og ler.

EN JORDMOR OG EN MARINEJEGER

Den tøffe jobbingen til tross, for greenkeeperne på Losby er det

en verdifull arbeidsplass å ha. De alle fleste er sesongarbeidere,

ettersom bare tre personer har fast ansettelse. Når sesongen er

over er det mange som drar hjem til familiene sine og tar fri over

vinterhalvåret. De kan leve på de midlene de har spart opp over

sommeren.

- Sannheten er at nordmenn ikke ønsker seg disse jobbene. Det

er tøffe arbeidstider, det krever ekstra innsats på sommerhalvåret

da mange ønsker å ha ferie, og man må jobbe ute i all slags vær.

Vi er avhengige av å importere arbeidskraft til de fleste skandinaviske

baner. Losby er en av banene som betaler godt for våre

sesongarbeidere, men jeg tror at nordmenn heller ønsker seg til

- For mange er det å jobbe i Norge svært bra, ettersom de har

mulighet til å tjene mye bedre enn de kan hjemme. Derfor har vi

også en mengde forskjellige yrker blant våre ansatte. Vi har blant

annet en jordmor, en fotografistudent, en historielærer, en

marinejeger og en it-ingeniør. Jeg sa det aldri blir kjedelig å jobbe

her, avslutter Cawley og smiler.

16


Fra historielærer til greenkeeper

Litauiske Tadas Burneika (30) var bare 21 år gammel da han kom til Losby for første gang – og

da han forlot stedet, sverget at han aldri skulle tilbake hit. 10 år etter kaller han Losby for hjemme.

- Haha, ja det er helt riktig. Min første jobb som ung og uerfaren var å sitte på knærne og plukke gress fra sprekkene

mellom mursteinene ute på terrassen. Det var skikkelig pene jenter som jobbet i restauranten, og jeg skammet meg over

å gjøre jobben. Jeg var ung, dum og mest opptatt av å imponere det motsatte kjønn, sier Tadas Burneika og ler.

FORELSKET I JOBBEN

Han forlot Norge da sesongen var over og tenkte i sitt stille sinn at han ikke ville komme tilbake til en slik jobb. Men

pengene han hadde tjent over sommeren gjorde at han kunne være storkar da han returnerte til Litauen. Dermed ble

fristelsen for stor da han fikk tilbud om å gjøre en sesong til.

- Når jeg kom tilbake begynte jeg å fatte interesse for greenkeeping som fag, og noen av de eldre gutta lærte meg tålmodig opp. Sakte men sikkert begynte

jeg å få forståelse for all den kunnskapen som ligger bak en god bane, og før jeg visste ordet av det hadde jeg blitt forelsket i faget, sier 30-åringen.

Siden har han blitt på Losby, og Tadas vier mye kjærlighet, tid og krefter til banene i dalen. Han har blitt en av de få faste ansatte på banen, noe han er

veldig stolt og ydmyk over.

- Av alle sesongarbeiderne var det jeg som ble spurt om fast ansettelse, og for meg er det en stor ære at ledelsen stoler slik på meg. Jeg setter svært pris

på at det Losby har gitt meg, og ikke minst synes jeg at jeg har møtt på svært mange gode mennesker i de ti årene jeg har vært her, sier han.

HISTORIELÆRER

Nå bor Tadas på Finstad rett ved Losby, sammen med sin Litauiske kone Ruta og deres seks måneder gamle datter Undine Sofija. Ruta lærte seg språket

fort og jobber nå som morsmål- og samfunnsfaglærer på norsk skole.

- Ja, faktisk er vi begge utdannet lærere, jeg er egentlig historielærer. Men jeg får ikke så mye bruk for den kunnskapen som greenkeeper, sier Tadas og

smiler.

Bitt av golf-basillen

Pawel Lusiak (31) ble med Course Manageren Alex Cawley på lasset til Norge, og han har ikke

angret et sekund.

Pawel Lusiak er ute og spiller golf første gang Gods & Golf prøver å ringe ham for et intervju. Blir han aldri lei å oppholde

seg på en golfbane?

- Ja, du skulle tro det! Før hadde jeg det sånn. Når arbeidsdagen var over så ville jeg bare hjem. Men ikke her. Det er så

mange trivelige mennesker å spille med, så nå er jeg blitt bitt av basillen, sier 31-åringen.

Han begynte som greenkeeper for cirka syv år siden i Sverige, og møtte Cawley på en av Skandinavias beste baner, Bro

Hof Slott Golf Club. Siden har han fulgt sin overordnede.

- Norge er veldig bra, og jeg trives godt her på Losby. Eneste problemet er at det er kaldt. Veldig kaldt! Jeg synes vinteren kan være brutal, så jeg liker å

dra hjem til hjembyen min, Lublin, om vinteren. Det er et mye bedre klima, sier Pawel og smiler.

SMÅBARNSFAR

Temperaturen er ikke den eneste grunnen til at han drar hjem i vinterhalvåret. Hjemme venter nemlig kona Julia, og barna Nicole (6) og Filip (4). De er

flinke til å besøke ham i Norge, og han reiser også ofte hjem for å se familien.

- Om vinteren går min kone tilbake i jobb, så er jeg hjemme med barna i tre til fire måneder. Det er en etterlengtet tid for meg å tilbringe med dem. Og

det er fint å være pappa på heltid, sier Pawel.

Størsteparten av året er han på Losby. Han leier en leilighet på Lørenskog, og fritiden bruker han stort sett med de andre greenkeeperne.

- Ja, vi er en fin gjeng med mye humor. Det er alltid noe morsomt som skjer når vi er sammen. Derfor er det lett at vi også tilbringer fritiden vår med

hverandre. Vi spiller fotball og stikker på puben. Det er også bra at jeg får praktisert engelsken min, sier 31-åringen.

SAVNER HJEMME

Men han planlegger ikke å bli i Norge for evig. Savnet etter familien kan noen ganger bli stort, og Pawel ser for seg at han kan finne seg en tilsvarende

jobb i Polen med tiden.

- En av grunnene til at jeg er her er jo fordi jeg tjener bedre. Men det hadde vært fint å være hjemme etter hvert også. Men jeg vil jo ikke ta jobb hvor

som helst, det må være en svært god bane i så fall. Jeg har sett meg ut noen i nærheten av Lublin, så kanskje med tid kan jeg vende snuta hjemover, sier

han og smiler.

Foto: Richie

17


Multikunstneren

på Losby Gods

Rockemusiker, DJ, skuespiller, radiostemme og

historisk vandrer. Det er bare noen av talentene

til servitør Jørn Kalvik (59).

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Du har sikkert lagt merke til ham. Den lange bergenseren med

den mørke, behagelige stemmen. Han er servitør, og du finner

ham som oftest i restauranten. Der jobber han alt fra frokostvakter

til sene kvelder, noen ganger på samme dag. For er det én

ting man kan si om Jørn Kalvik (59), så er det det at han er glad

i å jobbe. Men så er han også glad i jobben sin.

– Jeg har vært glad i Losby siden jeg først kom hit for 10 år siden.

Det var noe med dette stedet som rørte noe i meg, så jeg

bestemte meg for å bli, sier han.

HISTORISK VANDRER OG SKUESPILLER

Multikunstneren kom til Losby Gods i teaterets ærend. Han

spilte selveste godseier Lorentz Meyer Boeck i utespillet «Fruen

på Losby», en storslått oppsetning som foregikk

utendørs med godset som bakteppe. Hans motspiller

var Inger Lise Rypdal. Under oppsetningen ble Jørn

fascinert av godset og historien, og forelsket seg

umiddelbart i stedet. Bergenseren hadde erfaring

innen servicenæringen, og da han fikk nyss om at

restauranten trengte ekstra servitører slo han til.

– Siden har jeg vært her, sier han og smiler.

Jørns interesse for godsets historie gjorde at han

raskt begynte å gå historiske vandringer. Hans bakgrunn som

skuespiller kommer til sin rett når han får snakke om historien.

– Det er fantastisk å se hvordan publikummet reagerer når de

får høre om alt det spennende som har skjedd her i Losbydalen.

Det er mange som ikke vet hvilken utrolig historie godset har. I

tillegg til historien som er nedskrevet, har jeg også brukt mye tid

på å gjøre egen research. Det gjør at jeg har kommet over mye

spennende ny informasjon!, sier Jørn.

15 KILO PLATESAMLING

Men Jørn vet å bruke sine kunster på andre områder også. Jørn

er fast DJ i julebordstiden, og leies også inn til både private og

firmafester. Han har en platesamling på over 15 kilo som dekker

det meste av den tradisjonelle pop- og rock-historien de siste 50

årene, og han bruker mye tid på å holde seg oppdatert på den

aller siste musikken.

når de er på fest, og jeg er opptatt av å spille det folk vil høre.

Samtidig må jeg vite hva som rører seg i nåtiden – og slikt sett er

det bra at jeg jobber med så mange unge mennesker i restauranten.

De hjelper meg å holde meg oppdatert, sier multikunstneren.

JAMMET MED PRINCE OG TOTO

Jørn er ikke DJ bare fordi det en fin ekstrainntekt å ha på siden.

Så lenge han kan huske har musikk vært en stor del av livet hans,

og i 2013 hadde han 40-årsjubilum som utøvende bandvokalist

innen soul, blues og pop/rock. Jørn har sunget i flere band, men

han har aldri hatt spisse albuer i forhold til å komme seg opp og frem.

– For meg har musikken stått i fokus. At jeg har kunnet gjøre

min greie. Jeg startet en jamsession på Smuget i sin tid med bandet

Moms. Mandagene på Smuget ble etter hvert et av

– Bandet hadde

mange kjente

medlemmer som

Frode Alnæs,

Bjørn Jenssen og

Marius Müller.

de mest berømte jamsessionene i Skandinavia! Vi

ble veldig bortskjemte med internasjonale artister

som besøkte oss når de var i Norge. Lista er ende -

løs, og vi hadde blant annet Nazareth, Prince og

ToTo innom, sier vokalisten.

Bandet hadde mange kjente medlemmer som

Frode Alnæs, Bjørn Jenssen og Marius Müller.

Bandet eksisterer fortsatt i dag, og tar innimellom

oppdrag. Moms består i dag av Jørn Kalvik,

Sveinung Hovensjø og Stein Bull-Hansen.

NORVEGIA-SKUESPILLER

I tillegg til alle hans andre kunster tar Jørn oppdrag som radio -

stemme og reklamefilmskuespiller. Han snakker for tiden i Coop

Hypermarked sin radioreklame, han har vært P5 sin stemme i

Bergen og ikke minst er han reklamestemmen til Losby Gods.

– Også spiller jeg i reklamefilmer. Størst roller har jeg hatt for

Norvegia og Obos, og noen små roller her og der. Men det er

ikke bare-bare å være bergenser, de foretrekker personer med

østlandsdialekt, sier han og smiler.

Året han fyller 60 ser Jørn frem til å trappe litt ned på jobbingen,

og heller ha mer tid til familien. I 2013 tok han turen til Tokyo

med sine to voksne sønner i ferien. Men han er klar på at selv

om han skal trappe ned, så blir han på Losby.

– Jeg har ikke gått digitalt ennå. Jeg holder meg til platesamlingen

min! Jeg har en bredde av musikk av det folk er glade i å høre på

– Å, ja. Her blir jeg til jeg blir pensjonist. Og det er jo faktisk ikke

så gæli lenge til, sier han og ler.

18


19

LOSBYS MULTIKUNSTNER:

Servitør Jørn Kalvik kan spille

på de fleste strenger.


Godseierinnen Kathrine Boeck

nummer tre fra venstre.

LOSBY GODS

– En herskapelig historie

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var

innføringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid.

Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

20


Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar,

holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe

bevis på, men sagnet sier så. I Eddakvadene blir Losbyområder

nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga

i Losby. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen,

er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene.

Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,

Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fortsatte

jordbruket som før.

Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk.

Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. Navnet Losby kommer

opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård.

En av de største felleseierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som

ga den nåværende altertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbrukseier

i Losbys eierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen

Cudrio på midten av 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog.

Peder Cudrio døde tidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke.

Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALEN

Jacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drev

Jacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendomskomplekset

ble det i hvert fall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områder

som for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammen

hadde han 16 sager på Strømmen.

Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drev

plankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdene

rundt.

Jacob Meyer jobbet hardt og var kjent som landets største skogbrukseier og

trelasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

GODSBYGNINGEN OPPFØRES

Etter noen år som skogseiere ønsket Meyer-familien seg et representabelt sted å

invitere prominente gjester når de reiste den lange veien ut i Losby skogen. I

1850 bygde familien derfor et jaktslott, et 800 kvadratmeter stort praktbygg i

sveitserstil. Huset var ikke ment som et hjem, men heller et sted man kunne feire

høytider, samles til storslåtte fester og nyte gode middager etter endt jakt i Losbyskogen.

Laasby Compagni, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, samt hans

svogere Thomas Heftye og Thomas Sewell, kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen,

Rælingskogene, Skullerud skog, Nes, Jarstangen og Østmork i 1856.

De tre unge svogrene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter

der.

Broren til Thorvald Meyer, Lorentz Meyer tok like etter over som eier av bruket

og brukte huset flittig. Hans to døtre, Sophie Meyer og Thea Marie Meyer arvet

godset. Sophie Meyer var gift med politilege Dr. Hakon Cæsar Boeck, og det var

deres eneste sønn, Lorentz Meyer Boeck, som deretter arvet Losby i 1893. Slik

gikk altså eierrekken fra Meyer over til Boeck-slekten.

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECK

I januar 1893 giftet Lorentz Meyer Boeck seg med datteren til skipsreder Christian

Brinch, Kathrine Brinch. Da de arvet Losby Gods som nygifte, flyttet de inn

som de første fastboende på godset noensinne.

Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset til

å se litt mer standsmessig og stilfullt ut måtte han omgjøre litt på arkitekturen.

Han tok vekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde

forbindelsen til sidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo

ut vegger. Han bygget også et nytt og større parkanlegg med terrasse-rabatter,

plener, bjerkealleer, granhekker, lysthus, basseng med springvann, tennisbaner og

en andedam med en øy og en robåt. Noen år senere bygget han ut huset på Østsiden.

Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket, som sto ferdig i 1911.

Hovedhuset målte nå imponerende 1000 m 2 .

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODS

Å jobbe på Losby var ansett som forholdsvis bra, til tross for at det var dårlig betalt

på den tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby

hadde en utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner.

Mye av grunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisk

lederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene

og sine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) kom

fra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familiens

eiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret

til Losby Gods i 1893.

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Det

var trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.

21


husmannsplassene, en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og

hogsttillatelse for ved. De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de

hadde en trygghet i hverdagen og var en del av et lite samfunn i losbydalen. Dette

var nok grunnen til at den store verden der ute ikke fristet, og mange ble værende

tro til sin godseier gjennom hele livet.

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRER

Lorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs første

ordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en to års periode

og senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann

dyrevenn. Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk

Kennelklubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av

Holland da hun besøkte Norge i 1922.

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODS

Det unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet like

ved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og sagnomsust

selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap og

fremstående representanter for diplomatiet. En av de to store selskapssesongene

var jakttiden. Jaktterrenget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for de

kondisjonerte fra hovedstaden som ville underholdes med litt natur og spenning.

Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, og ingen andre hadde jakttilgang på det

enorme skogsområdet til godseieren.

Kong Haakon VII var med på elgjakta flere år på rad, og deltok for første gang i

1907. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og ble etter hvert en hyppig

gjest, og en nær venn av godseierparet.

En annen populær selskapssesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul

og nyttår hvert år. Her ble selve eliten av Christianias borgerskap invitert til

storslåtte feiringer.

De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og når godseierne tok

imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys 24 hester med til Lørenskog

stasjon for å hente de eminente gjestene. Hvilket skue det må ha vært! Rekker

av pesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan Alfred

Ericsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby-dalen. Alle sledene

hadde reinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme

helt frem til Godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen.

Langs veien samlet det seg ofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville

gjerne få et glimt av de fine pelskåpene, de flotte hattene og kanskje til og med få

vinket til det fine følget. Når følget ankom det staselig pyntede godset langt inne

i skogen ble alle gjestene tatt imot i herresalongen, der forfriskninger ble servert

og peisen varmet opp den frosne forsamlingen. Imens bar tjenestefolket all bagasjen

opp til alles gjesteværelser, og arrangerte sirlig alle klærne på sengen, klar til

bruk. Deretter bar de opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort

seg klare til kveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighet

prøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran

speilet. Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis Fru

Boeck fikk greie på dette.

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.

Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de hadde

tid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Mens

herskapet var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftet

sengetøy, fylte på ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenes

klær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur, for å servere

gjestene underveis på ferden.

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikene

etter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å få

stukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjenestepikene.

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”

Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby”, og dette er ikke uten grunn.

Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingen

22


n1

n2

n3

Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøkte

godset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

Kanefart for de eminente gjester.

En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

andre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” i Losbydalen. Dette fungerte ganske bra,

helt til kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige,

og hun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med

på Losby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken var

hun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kalle

henne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag omtales

Kathrine Boeck som ”Fruen” på folkemunne i Lørenskog.

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. Lorentz

Meyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelninger

inne mellom Godsets ”fire vegger” var det Fruen selv som styrte skuta. Hun var

veldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler og glass og dekorasjoner

mang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto for

oppdekkingen, forsøkte ofte å spille Fruen et puss ved å flytte på pyntegjenstandene

og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass på

bordet og måtte stå på helt korrekt sted.

Det sies at Kathrine Boeck hadde en fransk dyr parfyme som luktet sterkt av

vanilje. Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av godseierinnen å aldri slippe

inn gjestene før hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes,

kunne de lukte at hun hadde vært og sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i

selskapssalen og dersom det lå en eim av vanilje i luften var det klar bane.

Den dag i dag, føler vi at Fruens ånd er på plass i salene når vi dekker til fest. Det

hender noen av våre gjester og ansatte fornemmer en svak eim av vanilje i godsets

ballsal av og til. Men foreløpig ser det ut til at hun er fornøyd med hvordan

vi dekker til fest. Hun har kun flyttet på smørknivene våre en gang…

n1

n2

n3

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERING

Lorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han var

en mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hans

venner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte Lorentz Meyer Boeck rett som

det var til godset sitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under

noen andre tilstelninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok

slik mange liker å huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk,

en suksessfull bedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den

meget produktive og suksessfulle bedriften Losby Bruk ikke fikk nok moderniseringstiltak

eller effektiviseringsforbedringer når tidene forandret seg. Dette

var en tid hvor utviklingen skjøt fart, og resultatet ble at Losby sakte men sikkert

sakket etter.

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken, Kathrine Boeck de fleste

andre eiendommer de eide, som for eksempel ærverdige Munkedammen i Oslo

og Refsnes Gods på Jeløya. Hun samlet alt inventar fra disse eiendommene og

samlet alt av verdi på Losby Gods.

Det var på Losby Gods hun ønsket å tilbringe sine dager som enke.

TIDEN SOM ENKE

Tiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blant

annet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigen

var på trappene og Fruen valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendom

og sine ansatte.

Etter krigen var Fru Boeck både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentlig

dårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særlig

fordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun var

fullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby hadde

hatt i så mange år når hennes mann hadde levd.

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODS

Kathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde seg

ikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som å gå som

normalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det var

trangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.

Tyskerne fjernet også togsporene på Losby-linja under krigen, sporene som

hadde ligget der siden 1861.

Mange av sagbruksarbeiderne fra Losbydalen ble arrestert av tyskerne og kjørt

bort i lastebiler. De fikk sitte på et lasteplan en hel dag, mens tyskerne lette etter

23


24


flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite om farene ved å trosse tyskerne,

og kom med både sigarer og sigaretter og små snaps til stakkarene som måtte

vente på sin skjebne. Når kvelden kom delte tyskerne gruppen i to, og en gruppe

fikk bli igjen på Losby, mens den andre ble sendt til Grini konsentrasjonsleir.

DEN SISTE HVILE

Kathrine Boeck ble sett på med høy beundring og som et slags bånd mellom gammel

og ny tid. Hun satt selv på Per Christians Asbjørnsens fang og hørte han

fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun bodde på

et Soria Moria-slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaften

mellom 1958-1959, nesten 90 år gammel gikk en hel epoke i graven med henne.

Godset ble tømt for inventar og ble låst av i juni 1959. Deretter ble huset stående

tomt, og ble etter hvert et symbol på den storhetstid som engang hadde vært.

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i ”Vår

frelsers gravlund” i Oslo i en familiegrav. Bautasteinen som står på deres grav er

hentet fra Krokvatn i Losbydalen.

ARVEN LOSBY GODS

Godseierparet Boeck fikk en datter, Ingeborg Sophie Boeck i 1903 som tragisk

døde bare en dag gammel. Det var en evig sorg på godset at det aldri ble født en

arving.

Når så Kathrine Boeck gikk bort i 1958 på nyttårsaften ble hele hennes eiendom

testamentert bort til hennes slektninger, siden hennes mann var enebarn. Hun

var en av fire søsken, og kun to av hennes søsken hadde selv fått barn. Det var

disse to søskene med familie som arvet godset, med skogene og alt inventaret.

Det var totalt 21 personer på arvelisten.

Det er i dag kun syv igjen av disse arvingene som fortsatt eier Losby-skogene og

driver Losby Bruk videre. Det drives fortsatt tømmerhogst i skogene, men sagbruket

ble lagt ned etter Fruens død. Arvingene forvalter også fortsatt alle husmannsplassene

som lå under eiendommen og disse leies ut til boliger den dag i

dag.

Godsbygningen ble kjøpt ut av eiendommen i 1985 for den nette sum av 1,5

millioner kroner. Dette var første gang i historien at eier av godsbygningen var

andre enn eier av skogseiendommen. Det var Olavsgaard Gruppen AS, ved Familien

Fjellheim, som kjøpte godsbygningen med tilhørende 12 mål tomt. Planen

var å bygge et hotell med konferansesenter og to tilhørende golfbaner av høy internasjonal

standard. Denne planen ble stoppet ganske umiddelbart av Lørenskog

kommune som ikke ønsket at godset skulle kommersialiseres på den måten.

De mente innhugget i naturen og kulturarven ville bli for stort.

Etter 12 år med politisk drakamp og mange avisforsider med debatt om for og

imot Losby-prosjektet ble byggetillatelse endelig gitt i 1997, og den store prosessen

med og restaurere den ærverdige stasbygningen satte i gang.

2.oktober 1999, over 40 år etter Kathrine Boecks død, åpnet dørene til det splitter

nye og restaurerte Losby Gods. Et komplett konferansehotell med 70 doble

værelser, restaurant, bar, selskapslokaler, vinkjeller og innendørs golfsenter.

Hotellets drift fokuserer på å levere service, lokaler og mat av høy kvalitet, med

en stilfull atmosfære. Losby Gods er igjen i live og lever i beste velgående etter en

liten pause i selskapslivet på over 40 år. Nå er det igjen lys i lysekronene, fyr i

peisene, musikk i salene og gjester besøker Losbydalen som aldri før.

Historien lever videre på Losby Gods.

n

n1

n2

n3

n4

n1

n2

Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbrakte

hele somre ute på godset.

Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etter

år. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

n3

n4

Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.

Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby ofte

litt ensomt for ”Fruen”.

25


26


Arvingen

Johan Christian Brinch Foss (70) er en av de få

arvingene fra Kathrine og Lorentz Meyer Boeck

som har en nær og personlig tilknytning til Losby.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

En av dem som har fulgt Losby Gods den lange veien fra å være

et slitent restaureringsprosjekt til et gods og golfkompleks som

det fremstår i dag, er Johan Foss. Men tilknytningen han har til

Losby tar han ikke for gitt. Som barn hørte han nemlig svært lite

om stedet, og som bygutt fra Frogner var heller ikke Østmarka et

sted familien benyttet seg av. Dette til tross for at hans grandtante

Kathrine Boeck fortsatt bodde på Losby Gods, og til tross

for at Johan var en av arvingene i hennes testamente.

idyll av en annen verden. Familien reiste inn dit om sommeren

og ble i fire uker – uten omtrent å se snurten av andre folk. Jeg

stortrivdes, sier Foss.

Noen år senere fikk paret tilbud om å leie det litt mer siviliserte

Nordre Tangen i stedet, som ligger innerst ved demningen mellom

Fløyta og Mønevann. Siden har Foss og hans kone Lisbeth

holdt til på Nordre Tangen om somrene, helt frem til i dag.

- Kathrine var min mors tante, og min bestefars søster. Men min

mor var ikke nære henne, og jeg kan bare huske at vi besøkte

Losby én gang som barn – og da var det

fryktelig tåkete. Jeg erindret lite om stedet

da jeg kom tilbake igjen som voksen, sier

Foss.

Godseierparet Kathrine og Lorentz fikk

kun én datter, Ingeborg Sofie, som døde én

dag etter at hun ble født. Derfor var det 21

arvinger som satt igjen med godset og den

enorme skogsdriften som tilhørte Losby

bruk, da Kathrine Boeck døde i nyttårsaften 1958. 18 av disse

arvingene dannet et intressentskap, og det var først da Foss’ mor

Emma Elisabeth Foss gikk bort i 1975 at han begynte å delta på

selskapets årsmøter.

Foss fikk så raskt øynene opp for Losby. Selv sier han at i perioden

fra 1975 til nå har Losby vært en av hovedingrediensene i

hans liv.

BOR PÅ HUSMANNSPLASS

- I 1975 tilbød bruksforvalteren, Trond Bolling, meg å leie

Morterudkoia. Den ligger ved Morterudvann og ganske isolert

langt innenfor Mønevann. For en bygutt som meg var dette en

Da Kathrine Boeck døde

hadde hun fordelt arven

slik at det var to av

hennes søsken og deres

etterkommere som arvet alt.

- Vi har et hus i Florida der vi som pensjonister tilbringer vintrene,

men helt fra 1989 har vi bodd på Nordre Tangen mer eller

mindre fast fra mai til oktober. Det finnes

ikke finere sted på denne jord, sier Foss og

smiler.

ARVEREKKEN

Men Foss’ personlige tilknytning til Losby

er unikt sett i forhold til de andre arvingene.

Med over 18 arvinger, mange som

ikke lenger lever i dag, blir det naturlig at

ikke alle har involvert seg med like stor iver

som Foss. Da Kathrine Boeck døde hadde hun fordelt arven slik

at det var to av hennes søsken og deres etterkommere som arvet

alt. Hun hadde tre søsken, men bare to av dem hadde barn. De

to som hadde barn, arvet så godt som alt, inkludert at barna arvet

sin del også. Det ble to familiegrener, Brinch og Martens, som

hver fikk 47,5 prosent.

De resterende fem prosentene gikk til Maud Krohn, som var datteren

til tremenningen til Lorentz Meyer Boeck, Wilhelm Nicolaysen.

- Nicolaysen og datteren hadde tette bånd til både Kathrine og

Lorentz, og Kathrine ble som en slags tante for lille Maud. Wilhelm

Nicolaysen døde bare åtte år etter Lorentz Meyer Boeck.

27


Kathrine hadde lovet å ta vare på Maud etter farens død, og

hun ble dermed også en arving av henne, forteller Foss.

Losby Bruk ANS eies i dag av 10 personer som alle har

familiær tilknytning til de opprinnelige arvingene. Familiene

har systematisk kjøpt opp alle andeler man eventuelt kunne

miste ved dødsfall eller frasalg. Slik har man klart å beholde

selskapet som et «familieforetak».

- Syv av dagens eiere er faktisk de som har vært eier av Losby

Bruk i den lengste perioden i historien. Vi har eid eiendommen

i 55 år, sier 70-åringen.

BLE TALSMANN FOR HOTELL OG GOLF

Da bruksforvalterstillingen på Losby Bruk i 1989 ble satt bort

til et konsulentselskap, valgte Johan Foss å flytte inn i den gule

boligen som lå ved siden av hovedbygningen (det gule huset

ble revet i 1997 i forbindelse med utbyggingen av Losby

Gods). Ettersom forvalterjobben nå var satt bort til et konsulentselskap,

trengte interessentskapet noen som kunne være

Losby Bruks ansikt utad, både mot kommune og lokalmiljøet.

Losby Bruk utgjør halvparten av kommunens areal, og er derfor

en betydelig aktør i Lørenskog kommune. Det var viktig

å ha en person som gjorde eierne synlige. Brukets daglige

drift er for øvrig i dag satt bort til Norskog. Tømmerdrift er

hovedgeskjeft, og årlig avvirkes omkring 3000 kubikkmeter

tømmer på den 44.000 mål store eiendommen. I tillegg leies

det ut 28 boenheter, der mesteparten er tidligere husmanns -

plasser og arbeiderboliger.

- Mens jeg bodde i det gule huset var jeg svært opptatt av

hvordan vi best kunne ta vare på den gamle hovedbygningen

som bruket ikke hadde økonomisk evne til å vedlikeholde slik

man ønsket. Jeg hadde vært styremedlem i bruket siden 1979,

og jeg fattet tidlig interesse for Fjellheim-brødrenes ønske om

å bygge hotell og golfbane her. Etter hvert ble jeg derfor en

talsmann for dette prosjektet innad i eiergruppen til Losby

Bruk. Jeg er stolt av at jeg bidro til at det var dette forslaget

som til slutt vant igjennom, og at Losby Gods og golf er blitt

det det er i dag – en solskinnshistorie, sier Foss.

EGEN GOLFTURNERING

Med golfbanen kom golfinteressen, og på tross av at Foss og

hans kone Lisbeth hadde slått bort noen baller tidlig på 90-

tallet, var det ikke før banen åpnet i 1999 at interessen tok av.

De har vært svært aktive i klubbmiljøet og har nesten kontinuerlig

hatt tillitsverv i klubben frem til i dag. Det er ikke

for ingenting at en egen golfturnering, Foss Netto, bærer

deres navn. Foss (Johan) var også styreleder da Losby Golf -

klubb og Losby Golfpark AS i en periode hadde felles styre.

I dag er den tidligere legen pensjonert, og nyter dagene enten

på Nordre Tangen eller i Florida. Men som en ekte ildsjel har

han ingen planer om å pensjonere sitt engasjement for Losby

med det første.

SOMMERPARADIS: Johan Foss foran sitt elskede Nordre Tangen.

28


29


VILLDYR: Dette bildet av én av ulvene

ble tatt 3. september 2013 i Østmarka.

Ulv, Ulv!

I Losbydalen er det ingen spøk å rope ulv, ulv. Etter at

ulvene Fenris og Frøya bosatte seg i Østmarka har de

ved flere anledningen tatt Losby Gods i nærmere

øyensyn.

Tekst Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Hanne Kristine Fjellheim/Viltkamera.nina.no

- Det er ikke lenge siden jeg fant fersk ulveavføring mellom godset

og Mønevann. De lever tett på oss, men de er sky dyr og

trekker seg unna når det er folk, sier Ole Kristian Sauge.

Han er rovviltkontakt i Statens naturoppsyn, og hans jobb er å

registrere de fire store: ulv, bjørn, jerv og gaupe. I Østmarka

finner man hverken jerv eller bjørn, men gaupa derimot, kan man

spore helt tilbake til 60-tallet. I 2012 kom ulvene.

- Det blir spennende å se ulvesporene til vinteren. Da blir det er

mer enn to sett med poter som er ute og går, sier Sauge og legger

til:

- Og tenk på det. Å oppleve å se spor etter vill ulv på skitur, det

er det ikke mange hoteller som kan skilte med, sier han med et

smil.

- Det er for første gang på rundt 100 år at vi har registrert ulv i

Østmarka. Vi har funnet ut at den ene av ulvene kommer fra nord

for Stockholm, mens den andre er fra Halden-området. Ulv har

et kraftig vandreinstikt, og det ligger i deres natur å forflytte seg

over store avstander, sier Sauge.

LITE Å FRYKTE AV ULVEN

For en skandinavisk ulv er det ikke en lett sak å finne seg en partner.

Ulvebestanden er liten, spesielt i Norge, og generelt er det

liten sjanse for at ulvene finner hverandre. Derfor er det også ekstra

spennende at det norsk/svenske ulveparet har valgt akkurat

Østmarka å slå seg ned i. Men ikke alle er like begeistret for å ha

rovdyrene i nærområdet. Ulvene har allerede tatt livet av et par

hunder siden de etablerte sitt revir.

- Ulvene ser på hunder som trusler til reviret sitt, og vil derfor

forsvare sitt område. Det betyr ikke at de er aggressive mot folk

av den grunn. Vi har svært lite å frykte av ulven når det kommer

til både barn og voksne mennesker, sier rovviltkontakten.

Ulven beveger seg over hele Østmarka, men at de stadig oppholder

seg i nærheten av Losbydalen er det ikke noe tvil om.

- Nei, vi har observasjoner av ulven helt opp til Losby Gods. Bare

500 meter inn i skogen fra godset er det fullstendig villmark, så

for ulvene er dette deres revir, sier han.

MER ENN TO SETT MED POTER

Det har vært knyttet stor spenning mot om Fenris og Frøya kommer

til å få valper sommeren 2013. Når Gods og Golf går i

trykken har det akkurat kommet nyheter om at tre små ulvenøster

er kommet til verden.

FØLGER SPORENE: Rovviltkontakt Ole Kristian Sauge i

Statens naturoppsyn sier at vi har svært lite å frykte av ulven.

30


GRØNN UTFORDRING: Østmork,

Losbys 18-hulls mesterskapsbane, tok

seg svært godt ut under Norwegian

Challenge tidligere i sommer.

Norwegian

Challenge 2013

Med deltakere fra 25 land og 1,4 millioner på premie -

bordet var Losby Golfklubb i august vert for årets

desidert største golfturnering på norsk jord. Og som

navnet tilsier, så sto utfordringene i kø!

Tekst og bilder: Øystein Schille

Etter en svært hard vinter, og en kald vår, var det ikke mye som tilsa

at det skulle kunne arrangeres en internasjonal golfturnering på Losby

i 2013 i det hele tatt. Kravene til baneforhold er svært strenge, og ikke

minst gresskvaliteten på greenene stilles det store krav til. Losbys

banearbeidere tok utfordringen på strak arm, og bestod med glans.

Challenge Tourens representanter fikk seg nok et lite sjokk når de

besøkte Losby i midten av april. Snøen lå fortsatt dyp! For noen

som tilbringer mesteparten av året i varmere strøk, lovet ikke

dette spesielt godt. Sjokket ble ikke særlig mye mindre ved besøk

nummer to i juni, hvor banen fortsatt var sterkt redusert på

grunn av vinterskader. Challenge Touren gikk i krise-modus,

begynte å snakke om å flytte turneringen, og sendte ut e-post til alle

spillere om at de måtte forberede seg på dårlige forhold i Norge.

DET LILLE MIRAKLET PÅ LOSBY

Når august kom, og Course Manager Alex Cawley kunne presentere

Challenge Touren med en bane i perfekt stand, trodde de nesten

ikke sine egne øyne. «The minor miracle at Losby» kunne man lese

om på Challenge Tourens nettsider – en stor fjær i hatten til Alex

og alle banearbeiderne på Losby! Med knallhardt arbeid, og med

god hjelp av godt sommervær, kunne de konstatere at banen

var mer enn god nok til å ta imot et internasjonalt startfelt.

- Det er klart det er morsomt å kunne presentere en bane som

er i så god stand til en slik turnering. Men det viktigste for oss

er jo tross alt at banen blir bra for medlemmene våre!, sier

Course Manager Alex Cawley.

Utfordringene var ikke over for Norwegian Challenge. Turnerings -

uken kom, og innspillsrundene på mandag og tirsdag gikk sin gang.

Onsdagens Pro-Am turnering, hvor sponsorene får være med å

spille med proffene, gikk i flott sommervær og ble en stor suksess.

Flere av spillerne kommenterte til arrangørene hvor fornøyde de

var med banen, og at de ikke forsto hvorfor de hadde mottatt en

mail med advarsler om dårlige forhold to måneder tidligere.

INTERNASJONAL SKRYT TIL GREENKEEPERENE

Så kom torsdag og første turneringsdag, og med den regnet. Det

virket som om alt regnet vi ikke hadde fått denne sommeren var

lagret opp, og nå skulle dumpes ned over turneringen. Det regnet

så mye at spillet måtte stoppes, og banen ble gjennomtrukket av vann.

NY BANEREKORD:

Turneringen ble

vunnet av svenske

Jens Fahrbring, som

blant annet satte

banerekord på tredje -

runden på 62 slag, ti

slag under banens par.

Nok en massiv innsats fra banemannskapet måtte til for å gjøre

banen spillbar, og igjen viste de seg oppgaven verdig. Nettsidene

til Challenge Tour ble nok en gang fylt med godord om banemannskapene

på Losby. «Losby greenkeepers lavished with further

praise» het artikkelen, og ga banemannskap og frivillige fortjent

ros for å ha fått turneringen på rett kjøl etter væravbruddet.

- Det er bemerkelsesverdig hvor gode greenene er etter alt regnet,

sa Ross Kellett som ledet når førsterunden omsider ble ferdig spilt

fredags ettermiddag, et godt døgn bak skjema.

Norwegian Challenge ble nettopp det - en stor ‘Challenge’, men

Losby besto med glans etter å ha gjennomført det Challenge

Touren selv karakteriserte som «one of the European Challenge

Tour’s most superbly-organised tournaments».

Året sesong, som startet så dårlig, har etter hvert utviklet seg til

å bli en av de beste sesongene på Losby på svært lenge. Begge

banene har fremstått som svært gode, og både medlemmer og

gjestespillere har vært svært fornøyde! Norwegian Challenge

2013 blir stående som en ekstra fjær i hatten for alle medlemmer,

frivillige, og ikke minst banearbeidere!

European Challenge Tour

• Fungerer som andredivisjon i Europa, hvor fremtidens golfstjerner

kan kvalifisere seg til øverste nivå; European Tour.

• Arrangerer turneringer over hele Europa og har også

turneringer i Asia og Afrika i løpet av året.

• Totalt arrangeres 25 turneringer i 2013, med en samlet

premiepott på nærmere €6 millioner.

• Challenge Tourens rankingliste ble i 2012 vunnet av Losbys

egen Espen Kofstad.

31


Fra Losby til

Europatouren

Espen Kofstad er den høyest rangerte mannlige nordmannen

noensinne innen golf. Men beina hans er godt planta på jorda – og

på Losby.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Golfern.no.

- Det er jo klart at det er gøy å kunne si at jeg er best. Men det

er jo litt rart også, for jeg føler meg ikke som om jeg er den

høyeste rangerte noensinne, liksom, sier Kofstad ydmykt.

26-åringen fra Slemdal spiller for Losby Golfklubb, og har alle

sine treningsfasiliteter her ute sammen med sin trener Mark

Davies. Men etter at han ble rangert som Norges beste mannlige

golfspiller har reisedøgnene blitt mange, og treningsrundene på

Losby færre.

I 2012 avanserte han fra Challenge Tour og

spiller nå med de store gutta i Europatouren.

Det er den viktigste turneringsserien i golf i

Europa, og regnes som den nest viktigste i verden

etter PGA-touren.

- Jeg er på farta hele tiden, bare i år har jeg hatt

over 30 uker på reise. Jeg må si at det er utrolig deilig å komme

hjem og til Losby, om det så bare er for noen dager. Men for all

del, jeg klager ikke. Jeg får spille golf, og det er ikke gærent, sier

Kofstad med et smil.

SPILTE MOT TIGER WOODS

Han forteller at det har vært en bratt vei fra Challenge Touren til

Europatouren. Det er markante forskjeller på nivået fra forrige

tour til denne, og Kofstad sier at på Europatouren er alle er litt

bedre på alt. I tillegg er golfbanene mer krevende.

- Det er noe annet å plutselig spille mot verdensstjerner. Tidligere

i år stod jeg plutselig ved siden av Tiger Woods på driving rangen

før en turnering der vi skulle spille mot hverandre. Det var ganske

kult, og da kjente jeg skikkelig på at nå, nå er jeg virkelig på rett

sted, sier 26-åringen.

Med høy profil kommer også forventningspresset. Men Kofstad

er ikke bekymret for forventningspresset som kommer utenfra,

han tenker mer på presset som kommer fra ham selv.

– Tidligere i år stod

jeg plutselig ved siden

av Tiger Woods på

driving rangen.

- Det er faktisk det verste. Jeg har veldig høye forventninger til

meg selv, og jeg er overbevist at med nok trening kan man spille

seg vanvittig god. Det vil si at jeg er herre over dette, og det er

bare en person som kan bestemme utfallet – det er meg, sier han.

GOLF-KJENDIS

En annen ting som følger med å spille bra, er berømmelsen. Kofstad

er blitt et kjent ansikt både i landets aviser og golftidsskrifter.

- Det er klart det blir et økt oppmerksomhet, og

det er mange som skal ha en bit av deg. Pressen

er veldig på, og det er uvant, sier han.

Men å bli gjenkjent på gata har han fortsatt til

gode.

- Haha, nei. Men det hender jeg blir gjenkjent

på parkeringsplassen ved golfbanen, sier Kofstad og ler.

32


Den lille golfordboken

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å få

ballen i hullet på så få slag som mulig.

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum

14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum

4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engelskspråklige

land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dette

gjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull ved

å slå ”hole in one”.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjøres

på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå ballen

i hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst på

par 5-hull.

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kan

man bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksempel

ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2

slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.

Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to utslagsstedstyper,

med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» for

damer.

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starter

alle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere en

turnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da er

alle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne går

da runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdet

mellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhengende

eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.

Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir den

vanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk fra

banen.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,

der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kort

og jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikke

permanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at det

kan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte

– å slå ballen langs bakken.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlem

av for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubber

og kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet gir

uttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. De

fleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lov

å gjestespille på banen.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forveksles

med utslagsstedet som beskrevet over.

33


Let the spectacle

astound you!

Et utsmykket gods, vakre mennesker, utrolige

masker og uforglemmelige antrekk.

Maskeradeballet 2013 på Losby Gods var en kveld

som gikk inn i historiebøkene.

Tekst Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Wantana Tierney Photography/Hanne Kristine Fjellheim.

Tradisjonen med maskeradeball kan spores helt tilbake til Middelalderen,

og var utbredt blant aristokratiet i Italia og Frankrike.

I de senere år er det kanskje karnevalet i Venezia som er mest

kjent for sine vakre masker. Men selv her til lands holdes tradisjonen

i hevd med årlige maskeradeball i karnevalstiden. Mest

kjent er kanskje Operaballet i Oslo, men også her på Losby Gods

avholdes maskeradeball.

For andre året på rad gikk ballet, som arrangeres av en lokal

søskengjeng, av i den gamle delen av godset. Pyntet med hundre -

vis av lys, overdådige blomsterdekorasjoner og en overflod av

frukt og sjokolade ble Losby Gods for en kveld forvandlet til et

venetiansk herskapshus.

- Vi er veldig opptatt av at vi skaper historie her på Losby. Mens

vi i dag ser på bilder fra 100 år tilbake, og prøver å forestille oss

hvordan livet på godset var da – så håper vi at noen vil se på

disse bildene om noen tiår og fantasere om hvordan det var å

være på maskeradeball på Losby Gods, sier hun og smiler.

Selv servitørene hadde på seg masker mens de serverte den lekre

middagen, som besto av bakt kveite, helstekt kalv med morkelsaus

og en herlig Losby dessertkomposisjon bestående av créme

brûlée, dessertkake og hjemmelaget vaniljeis på nøtter.

- Festen foregikk inn i de små timer, med vakker fiolin- og bratsj -

musikk, før en DJ tok over og maskene falt, avslutter Heidi.

SKAPER HISTORIE PÅ LOSBY

Hotelldirektør Heidi Elisabeth Fjellheim synes det er morsomt at

godset blir brukt til utradisjonelle anledninger som maskeradeball.

34


35


Losbydalen –

Losbydalen er østmarkas perle, og strekker seg over tre kommunegrenser,

Lørenskog, Rælingen og Enebakk. De fire årstidene tilbyr spennende

aktiviteter for store og små, året rundt. Her følger et lite utvalg av

aktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Losbys

turkart

Skiløyper, turstier, sykkelveier,

rasteplasser, badebrygger og fiskerike

vann frister dersom du tar deg turen

innover Losbydalen.

Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim har

laget unike turkart for losbydalen.

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!, sier Elisabeth

Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kanskje ikke kjenner

så godt til de fantastiske mulighetene dalen har. Losbydalen har i århundrer

vært et yndet utfartssted for befolkningen i nærområdene, og dalen er en

ekte naturperle med sine dype skoger, vakre innsjøer og utallige turveier. Naturen

inviterer til fysisk fostring året rundt.

FIRE TURKART

Elisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart

og skikart, for Losby Gods for at så mange som mulig

skal få oppleve den vakre naturen. I Losbydalen er

det utallige muligheter enten du vil ut en kort tur eller

ta beina fatt på en dagstur.

- En og annen elg har

jeg møtt på underveis

også, men det er bare

stas!

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlig helt utrolig

at det finnes noe så urørt og spesielt som Losbydalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet, løpt og stavet

seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hun elsker naturen i Losbydalen

og benytter seg av den så ofte hun kan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og

kjenner skogen godt.

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annen elg har jeg

møtt på underveis også, men det er bare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.

POPULÆRT

Kartene ble lagt ut i resepsjonsområdet til gjestene for første

gang i juli 2010. Lokalavisen Romerikes Blad opplyste om at det

var gratis turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene

fikk raskt bein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager.

Andre opplag ble trykket bare én måned etter første opplag.

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene, har vi delt ut over

4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør at flere mennesker får ta del i den

vakre naturen vi har her ute i Losby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier

Elisabeth fornøyd.

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i disse kartene, sier

hun.

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons området og er

gratis.

36


året rundt

Akebakke

Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Akebakken

ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

Skiløyper

Det finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover i

marka, med utgangs punkt i godset.

Lysløyper

På kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbar

nærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørlihavna.

Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på samme

strekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du ta

bilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilometer.

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

Foto: Turid Horgtun.

Mønevann

Vannsprut, barnelatter og lukten av nygrillede

pølser er det som møter deg om du tar turen innover til

Mønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass med

en liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolkningen

på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,

eller noen få minutter på sykkel.

Foto: Lørenskog kommune

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Besøksgården

Losby besøksgård holder til i Losbylåven,

som ligger bare et steinkast unna

selve godset. Her kan du bli kjent med de

vanligste norske husdyrene, besøke den

sjarmerende lille kafeen eller dra på ridetur

med en av de mange hestene som

holder til på gården. Dyrene kan besøkes

både ute og inne, og blir glade for både

kos og stell. Hver søndag tilbys det

barneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Besøksgården drives av den vernede

bedriften Nitor. Losby besøksgård ligger

kun noen minutters gange fra Losby Gods.

Åpningstider:

Tir–fre 10.00–15.00

Lør–søn 10.30–15.30

37


Golf

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken

som er i ferd med å brytes opp. Lyset treffer

buktningene i landskapet og et vakkert skyggespill

legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en

ny dag for golferne i Losbydalen.

Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i

naturskjønne omgivelser øst og syd for godset. Banen

er en utfordring uansett handicapnivå med tanke på

banens bruk av sand, vann og skog.

Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett

kupert terreng vest og nord for godset. Denne banen

tilbyr en variert og spennende golfopp levelse med sin

kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork

tilbyr en lang spillesesong, og stenger først når kong

vinter melder sin ankomst.

Foto: Losby Golfklubb

For å spille på banen kreves det Grønt kort og

medlemskap i en klubb.

Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter

gjennom hotellet til halv pris (350 kr for 18-hullbanen

og 175 kr for 9-hullbanen).

For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor

på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom

disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i

Proshopen på telefon 930 201 01.

Kanefart

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Høvene slår taktfast mot bakken til

lyden av en enkel bjelle. Hestene traver

innover i vintermørket mens faklene på

sledene lyser opp glade ansikter inn -

pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevann

kommer gløggen frem, og vinteridyllen

er fullkommen.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mest

populære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentet

utenfor hovedinngangen på godset, og kjørt innover

i Østmarka med skinnfeller og fakler. De

staute fjordingene leder passasjerene sine trygt på

den snølagte skogsveien, og kuskene stopper

gjerne hestene underveis for båltenning og gløgg.

Kanefart kan være et morsomt innslag som løser

opp stemningen før for eksempel en firmamiddag

eller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,

lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holde

varmen i vinterkulda.

Hvis man er heldig ligger det også snø, og man

får oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikke

kanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.

Det er Losbyveien islandshestsenter og Eventgarden

som står for kanefarten på Losby. De tilbyr

kanefart fra grupper på fem til 150 deltakende i

perioden november til mars. Turene kan ta fra en

halvtime til i overkant av en time.

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods

for mer informasjon, telefon: 67923333,

eller e-post: reservations@losbygods.no.

Tennisbanen

Ut å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis baner av internasjonal

standard i umiddelbar nærhet. Banene er godt gjemt på toppen av den lille

”åsen” ved siden av hovedinngangen på Losby Gods.

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Sykkelveier

Det finnes mange sykkelveier rundt

Losby. Det er dessverre ikke så mange

gode runder innover i marka, men man

kan sykle frem og tilbake samme vei.

Det finnes også flere fine badevann innover

i skogene.

Losby Gods har fire sykler til utlån for

hotel-lets gjester.

Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Kanoutleie

Det ubevegelige vannet lager et perfekt speilbilde

av de høstfargede trærne. Stillheten blir bare brutt av

lyden av årene som treffer vannflaten.

I Losbymarka finnes det en mengde store og små vann

som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere.

De vakre omgivelsene innbyr til telttur, eller kanskje

bare en dagstur, der man kan returnere til godset og

legge seg i en myk og varm seng om kvelden.

Både kano og lavvo kan leies på Losby besøksgård.

Kanoleie inkluderer kano, to flytevester, to årer og kanotralle.

Kano tral len gjør det er enkelt å komme seg til utgangspunktet

Mønevann.

For mer informasjon se

www.lorenskog-kultur.no/losby

eller ring 67 97 44 45/46

38


Pay & Play på Losby

- nå kan du spille golf uten grønt kort

9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play!

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort for

å spille på banen, og at nybegynnere også kan få oppleve

hva ekte golf er.

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en som

har etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhet

og etikette på banen.

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no,

eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.


Kokebøkene er

hjemme igjen

Etter over 50 år utenfor godset har kokebøkene til fruens

kokke Gunvor Kolstad endelig vendt tilbake.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim

I 2013 fikk Losby Gods en uventet gave. Jorunn Ihlebæk (71)

har i over 40 år tatt vare på det som kan kalles intet mindre enn

en kulinarisk skatt.

- Jeg synes det var på tide å gi fra meg bøkene tilbake hit de

hørte hjemme. Det var her de ble skrevet, og det var her Gunvor

hadde sitt virke i over 25 år, sier Ihlebæk.

Hun fikk kokebøkene i gave av Gunvor Kolstad, som var hennes

mors kusine, da hun var i midten av 20-årene. Jorunn Ihlebæk

hadde nemlig gått på Statens lærerskole i husstell, og var den

naturlige arvtaker for Gunvors bøker – ettersom den gamle

kokka ikke hadde noen barn selv.

- Det var jo utrolig flott å få disse kokebøkene, og jeg har hatt

mye glede av å se i dem. Men jeg var redd for at den dagen jeg

ikke finnes lenger ville det ikke være noen som forsto viktigheten

av disse bøkene. Derfor ønsket jeg at Losby skulle ha

dem, sier Ihlebæk.

OMSORGSPERSON

Hun tegner et bilde av kokka Gunvor som en samvittighetsfull

og snill dame av den gamle skolen. Gunvor jobbet svært hardt

for fruen, men ble også en av godseierinnens nærmeste.

TO LOSBY-LEGENDER:

To av Fru Boecks mest

betrodde ansatte,

Andreas Tangen og

Gunvor Kolstad

poserer foran godsets

hovedinngang.

EN KLIPPE I LOSBYS HISTORIE

Direktør Heidi Elisabeth Fjellheim ved Losby Gods er over seg

av begeistring for gaven. I bøkene er det nemlig, i tillegg til oppskrifter,

anvisninger i forhold til etikette, hushold, servering og

mattradisjoner.

- Gunvor var en veldig ærlig person som

man kunne stole på. Det tror jeg fruen

satte pris på, og derfor ble hun også en

av fruens mest betrodde. Hun var sosial,

glad i mennesker og dem hun jobbet

sammen med. På mange måter ble hun

nok en omsorgsperson for mange av

dem som jobbet på godset, sier Ihlebæk.

– I bøkene er det i tillegg til

oppskrifter anvisninger

i forhold til etikette, hushold,

servering og mattradisjoner.

Men kokka selv var lite opptatt av å sette fokus på seg selv, og

derfor er 71-åringen nå ekstra glad for at bøkene har kommet

til sin rett på Losby Gods.

- Jeg tror nok ikke Gunvor hadde gjettet at hun noen gang kom

til å havne i et magasin som Gods & Golf. Jeg synes det er å ære

henne! Det er på tide at hun får oppmerksom het for den

utrolige innsatsen hun gjorde. Jeg håper hun hadde smilt av

dette dersom hun hadde visst om det, sier Ihlebæk.

- Disse bøkene er for oss en fantastisk kulturskatt.

Vi har bestandig hørt mye om

kokka Gunvor, og hun er på mange måter

en klippe i Losbys historie. Alle snakker så

godt om henne, samtidig som hun var

utrolig nøye og satte sin ære i at alt skulle

være så bra, sier hun.

Gunvor var en lojal tjener og gjorde det meste for Kathrine

Boeck. Hun var også den som var der da fruen gikk bort på

nyttårsaften 1958/59.

- Vi er opptatt av godsets historie. Det er ikke bare godseier innen

og godseierens historier vi vil fortelle, vi vil også vise frem

alle disse enkeltpersonene som har bidratt til historien på Losby.

Gunvor var ikke en dame som krevde mye oppmerksomhet når

hun levde, og fortjener den oppmerksomheten hun får i dag,

sier Heidi.

40


41 KOKEBØKER: En samling bøker spekket med norsk matkultur og tradisjonsrike oppskrifter.


Menyen fra Torsdag

24 November 1932

Denne datoen spiste godseierinne Kathrine Boeck en nøye utvalgt

fireretters middag, tilberedt av sin kokke Gunvor Kolstad. Nå kan

du lage nøyaktig den samme menyen – hjemme.

Tekst: Hanne Kristine Fjellheim

Hvert år presenterer Gods & Golf en meny forberedt av vår

kjøkkensjef som leserne kan lage hjemme. I år er det Losby Gods’

kjøkkensjef gjennom 25 år, kokka Gunvor Kolstad, som står for

menyen. Hun jobbet på godset fra begynnelsen av 1930-tallet og

frem til 1959.

- Det er et privilegium at vi har fått hennes kokebøker, så nå må

vi begynne å bruke dem! Vi kommer til å bruke elementer av

Gunvors matlaging i våre menyer fremover, sier assisterende

direktør på Losby Gods, Geir Harald Opdal Fjellheim, som også

er kokkeutdannet.

HVERDAGSMENY

Da han skulle velge ut en meny til årets Gods & Golf ønsket han

seg en hverdagsmeny over en festmeny.

- Vi har laget så mange festmenyer før. Jeg synes faktisk det er

vel så spennende å se hva godseierparet spiste til hverdags. Så

jeg har gått nøye gjennom én av bøkene som dokumenterte

menyene Gunvor hadde servert - gjennom hver eneste dag i hele

1936!, sier Geir.

Til slutt endte han på 24 November 1932. Geir valgte akkurat

den dagen fordi menyen hadde en kombinasjon av smaker som

var spennende. Han var opptatt av at maten skulle lages på gamle -

måten, og ingen snarveier ble tatt da han tilberedte den i ære for

Gods & Golfs matfotografering.

- Maten skal være autentisk! Det er viktig for oss. Oppskriftene

er tatt rett fra kokeboka, og det eneste vi gjort er å tilpasse språket

litt. Det var ikke så lett å lese hennes gammeldagse norsk, sier

han og smiler, før han fortsetter:

- Forretten, fisketimbal, hadde jeg ikke lagd siden jeg gikk på

kokkeskolen – og retten ble nydelig med hummersausen. Jeg

synes også det er spennende med grapefrukten som brukes som

hvilerett.

«KJØTT AV SMÅ SVIN FORETREKKES»

I dag bruker Losby ofte en frisk sorbet som hvilerett før hovedretten,

slik at smaksløkene blir renset for for eksempel

fiskesmak. Dette er tydeligvis ikke et moderne fenomen, ettersom

kokka Gunvor gjorde det samme med grapefrukt.

- Det er en flott hvilerett før den tunge svineretten serveres. Siden

den blir servert med svor, samt surkål, svisker og epler, kan den

minne mye om norsk julemat, sier Geir.

Men kokka var nøye på hva slags svin hun brukte: “Godt

svinekjøtt er lyserødt, fettet er hvitt og fast, svoret tynt og glatt.

Kjøtt av små svin foretrekkes. Hos større svin er kjøttet grovere

og ikke like delikat“, skriver hun i kokeboken.

MED INSPIRASJON FRA DRONNING MAUD

Også desserten er en fest både for øye og gane. Dronning Maudfromasj,

eller Haugesundsdessert som den også kalles, ble kreert

til Dronning Maud og Kong Haakons besøk i Haugesund på

deres kroningsferd i 1906.

- En dessert med alt det gode livet har å by på, sjokolade, bringebær

og massevis av fløte, sier Fjellheim og smiler:

- Denne desserten skal definitivt få innpass på våre faste menyer

i restauranten. Det er bare å nyte!

På de neste to sidene finner du bilder og oppskrifter av alle

rettene i menyen. Ta med deg Gods & Golf hjem, lykke til og

bon appétit!

HISTORISK: I denne boken fant Geir Harald Opdal Fjellheim

oppskriften som du kan følge på de neste sidene. På forsiden står det

“Boken med det rare i! Alt for mennesker. Dagbok. Gunvor Kolstad.

42


43


Gunvor

Kolstads

hverdagsmeny

Keisersuppe

med eggeboller og knekkebrødkjeks

med smør-ost pyntet med

gulrot

50 g smør

50 g hvetemel

2 l. kraft av fårekjøtt

1 gulrot

1 selerirot

1 peskillerot

1/4 ts karri

3 eggeplommer

1 ss fløte

1 knivsodd kajennepepper

1 ss persille

1 ss sukkerkulør

Salt

Smøret halvbrunes med melet. Spe

litt etter litt med kraften. Tilsett

rensede, finkuttede rotgrønnsakene.

Kokes i ca. 30 min. Suppen siles og

tilsettes den utrørte karri, kajenne,

kulør, eggeplommene og fløten.

Tilsett persillen og salt etter ønske.

EGGEBOLLER

3 hardkokte egg

15 g smør

Salt

Pepper

De hardkokte eggene kjøles ned. Ta

ut plommene og bland med smøret.

Smakes til med salt og pepper. Trilles

til ca. 20 boller.

KNEKKEBRØD

2 dl havregryn

2 dl sammalt rugmel grov

2 dl solsikkekjerner

2 dl sesamfrø

1 dl kruskakli

1 dl gresskarkjerner

1 dl linfrø

2 ts salt

7,5 dl vann

Bland alt det tørre.

Tilsett vann.

La det hvile i 10 minutter.

Fordel på 3 langpanner.

Stek på 150 grader i 30 minutter.

Del i passe stykker.

Stekes videre i 30 minutter.

La hvile i ca. 10 minutter før de

brytes opp.

OSTESMØR

50 g smøreost

25 g smør

Bland ingrediensene godt sammen.

Fisketimbal

med hummersaus og

hummerstuing

700 g hvit fisk

3/4 l melk

1/4 l fløte

1 ts hvetemel

1 toppet ts potetmel

50 g smør

1 ss salt

1/2 ts muskat

Den rensede fisken kjøres i food -

prosessor med salt og smør. Spe med

melk/fløte. Farsen fylles i timbalformer

og stekes i vannbad på 200

grader i ca. 20 minutter.

HUMMERSAUS

1/2 l hvit saus

1 kokt, kald hummer

60 g smør

Sherry

Paprikapulver

Salt

1 dl fløte

Rognen tas ut av hummeren og

blandes med smøret til en fin masse,

som deretter presses gjennom en sil.

HUMMERSTUING

2 kokte hummere

50 g smør

35 g hvetemel

1/2 l fløte

1/2 dl sherry

1 knivsodd kajennepepper

Sukker

Salt

Den kokte hummeren renses og

kuttes i terninger. Smelt smør og mel

i en kjele, spe med melk og sherry.

Kok i 15–20 minutter. Smak til med

kajenne, salt og sukker. Hvis det var

rogn i hummeren bland dette i

sausen. Gi et oppkok. Ta halvparten

av sausen og bland det med hummer -

kjøttet. Resten av sausen brukes som

saus til retten.

Grapefrukt

½ grapefrukt per person

Serveres som den er. Spises med

dessertskje.

44


Skinkestek

med brun saus, svisker, epler

og franske poteter

“Godt svinekjøtt er lyserødt, fettet er

hvitt og fast, svoret tynt og glatt. Kjøtt

av små svin foretrekkes. Hos større

svin er kjøttet grovere og ikke like

delikat.“

1 stek på ca. 3 kg.

3 ts salt

1 ts pepper

1 l vann

Skjær små ruter i svoret med en skarp

kniv. Gni godt inn med salt og pepper.

Sett i stekeovnen på 250 grader i 30

min. Etter dette hell i vannet i langpannen

og sett temperaturen ned til

160 grader og stek videre i ca. 2

timer. For ekstra sprø svor la døren

på stekeovnen stå på gløtt den siste

1/2 timen. Kjøttet bør hvile i ca.

10–15 min før det skjæres opp.

SAUS

50 g smør

30 g hvetemel

1 ts sennep

1/2 dl rødvin

1/4 l stekesjy

Brun smør og mel. Tilsett resten av

ingrediensene. Kok i ca. 15 min.

SURKÅL

1 kålhode

50 g smør

20 g hvetemel

1 ts salt

1 ss karve

1/2 dl vann evt. kraft

1 ss eddik

1 ss sukker

Kålen renses og stilken tas bort.

Kuttes i løvtynne skiver. Legg smøret

i bunnen av en gryte. Legg så kål,

sukker, salt og karve lagvis. Fyll på

væsken til slutt. Kokes på medium

varme i ca. 1 time. Rør ofte.

EPLEBÅTER OG SVISKER

2 epler

100 g stenfrie svisker

50 g sukker

1 l vann

Skrell eplene. Kutt i båter, rens bort

kjernen. Sukker og vann kokes opp,

trekk kjelen til side. Legg i epler og

svisker. La det trekke i 15 min.

FRANSKE POTETER

Høvle skrelte store poteter i så tynne

skiver som mulig. Tørk av i klede.

Legg dem i dampende smult, olje,

matfett eller en blanding. Smult eller

fett med halv delen olje er best. Ved

tilsetting av olje unngås for sterk

bruning. Ta ikke i for mange potetskiver

om gangen. Hold dem i begynnelsen

med en hullsleiv. Når de

starter å bli gule, tas de opp i et

dørslag til smultet blir varmt igjen.

Kok dem da videre til de er gyldne og

sprø, legg potetene på et papir til

smultet er godt avtrukket. Legg

potetene så i et dørslag og strø på

salt, rist de over varmen så saltet blir

fordelt. Kok ikke for mange poteter

om gangen og ikke la dem ligge for

lenge på klede da de fort blir brune.

De kan kokes dagen før så man

slipper smultlukten i huset. Varm

potetene opp igjen på et steke brett

med papir til de blir varme og sprø.

Serveres rykende varme.

Eggefromasj/

Dronning Maudfromasj

med fruktsaus

5 plater gelatin

1 plate dronningsjokolade evt.

annen kokesjokolade

6 dl kremfløte

5 eggeplommer

5 ss sukker

½ dl portvin

Bløtlegg gelatinplatene i kaldt vann i

ca. 5 minutter. Finriv sjokoladen. Visp

fløten til luftig krem. Visp eggedosis

av eggeplommer og sukker. Bland

eggedosis og krem.

Klem vannet av gelatinen og smelt

dem i ½ dl kokende varmt vann.

Tilsett portvin og bland gelatin -

oppløsningen i fromasjkremen.

Legg fromasjkrem og revet sjokolade

lagvis i husets fineste dessertbolle. La

fromasjen stivne i kjøleskap. Strø

revet sjokolade over og server.

FRUKTSAUS

375 g bringebær

2 dl vann

Sukker

10 g sagomel (potetmel kan brukes)

Bærene gnis gjennom en sikt, over en

kjele. Ha i vann og sukker. Kok opp

og la småkoke i ca. 10 min. Tilsett

sagomel/potetmel blandet med 2 ss

vann. Gi et oppkok. Avkjøl.

45


Golfshop og

simulatorer

– året rundt!

Proshopen til David Lloyd Golf har nå flyttet permanent

ned i innendørssenteret i Losbys underetasje. Der finner

du både shopping og topp moderne simulatorer med baner

fra hele verden – inkludert Losbys Østmork.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Vi er blant Norges beste når det kommer til utvalg og service

på golfutstyr. Utvilsomt, sier David Lloyd og vet at han

kan si det med rette.

Ikke bare finner du shopping og simulatorer hos David

Lloyd Golf, han har også Skandinavias beste kølletilpasning.

Golfere valfarter fra hele landet for å få tilpasset køllene sine

her. Blant Davids ansatte er nemlig Tom Horley, profesjonell

utstyrstilpasser som tidligere har jobbet på Europa-touren

og med flere masters-vinnere.

Horley tilbyr fire spesialtilpassede rom fra Callaway, Taylor-

Made, Nike og Titleist i underetasjen på drivingrangen.

ET KJEMPELØFT FOR SHOPEN

- I tillegg har vi et svært godt utvalg av sports- og fritidsklær

fra de ledende golfmerkene, og vi har et eget rom for barne -

utstyr og -klær, sier David.

Nytt av året er at besøkende kan spille på simulatorene på

sommerstid, dersom været eller andre omstendigheter skulle

påvirke mulighetene til å spille på en av godsets to baner. I

tillegg til å spille på noen av verdens meste kjente baner via

simulatorene, kan golferne også spille Losbys 18-hullsbane

digitalt.

- For tre år siden fikk vi amerikanske simulatoreksperter til

Losby for å GPS-markere hele banen, og deretter spesiallaget

et eget simulatorprogram. Det er ganske unikt i norsk

sammenheng, og om vinteren arrangerer vi egne turneringer

på vår egen digitale bane, sier David.

Proshopen ligger i underetasjen av godset. Inngangen er fra

hotellet, eller via proshopens egen inngang vendt mot driving

rangen.

Tidligere flyttet golfshopen hver sjette måned, ettersom den

holdt til i hotellets bar- og kafélokaler på sommerstid. Nå

har butikken fått sitt faste tilholdssted i underetasjen. Det

synes David er et kjempeløft.

- Før hadde vi matservering, men nå finnes det en godskafé

i de gamle lokalene våre som tar seg av det. Nå har våre

ansatte mer tid til å gjøre det som egentlig er jobben deres

– å sørge for at kundene får tipp topp service når de skal

handle golfutstyr. I tillegg har vi fått bedre avtaler med

leverandørene, vi har pusset opp og lokalene er store og

flotte.

SPILL PÅ NOEN AV VERDENS BESTE BANER

Også putting-green og simulatorer er i umiddelbar nærhet,

slik at kundene kan teste utstyr før de kjøper.

FORNØYD:

David Lloyd

46


SKANDINAVIAS BESTE KØLLETILPASNING:

Det finner du hos David Lloyd Golf. Butikken har et

bredt utvalg av golfutstyr samt golf- og fritidsklær.

Her er det Boris som står bak disken.

DAVID LLOYD GOLF ACADEMY tilbyr også private

timer med noen av Norges beste golf-proer. Les mer på

www.losby.no under David Lloyd Golf.

47

More magazines by this user
Similar magazines