Gods&Golf_2013

Privatsjåfør for
godseierinnen
Av alle de gjeve jobbene en ung mann kunne ha på Lørenskog på midten
av 1900-tallet, stakk Asbjørn Olsen av med den aller gjeveste. Han var
nemlig godseierinne Kathrine Boeck sin privatsjåfør.
Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim
- Ja, det var ikke noe småtteri må’n vite!, sier Asbjørn og smiler.
Både han og kona Gerd, som begge er i 80-årene, er spreke og
unge til sinns selv om det er mange år siden de var nyforelskede
i Losbydalen. Begge har vokst opp på husmannsplassene tilknyttet
godset, han fra Stensbråten og hun fra Møllerenga.
- Ja, vi endte jo opp med å jobbe her på godset begge to – jeg som
privatsjåfør og Gerd i hagen. Og ja, du kan tro det var stas å være
sjåfør. Det var jo en flott bil, en Opel Kaptein. Jeg ble kledd opp
i en stram uniform i tillegg, og måtte klippe håret, sier Asbjørn.
SKREDDERSYDD FRAKK
Han begynte som sjåfør i 1956, da godseierinnen var på sine
eldre dager. Hun var da nesten 90 år, men hennes øye for detaljer
var fortsatt skarpt. Så da uniformen og lua til Asbjørn ikke
satt riktig, ble han sendt sporenstreks til den eksklusive konfeksjonsforretningen
Herman Mehren i hovedstaden.
- Der tok de mål av meg, og skreddersydde en dobbeltspent frakk.
I tillegg var det viktig for fruen at sjåførlua satt godt, og da den
var litt for stor ble den sendt avgårde til en luefabrikk for å gjøre
den mindre, sier Asbjørn.
- Å, nei. Vekslepengene fikk jeg beholde, og Fru Boeck ble
fornærmet om jeg ville gi dem tilbake. Dette var fordi hun ikke
ville innse at hun hadde regnet feil, sier Asbjørn og smiler av
minnet.
TRANGE, MEN TRYGGE KÅR
Men Kathrine Boeck var raus med sine ansatte, og da hun skulle
reise bort på feire fikk Asbjørn låne bilen til eget bruk i over en
måned.
- Vi hadde det godt her i Losbydalen. Det var trange kår, men vi
hadde det vi trengte i bytte mot at vi jobbet hardt. Og husmennene
og familiene våre hadde jo et sterkt bånd oss i mellom, og avholdt
alt fra fotballkamper til drakamper. Mannfolka konkurrerte i
hvem som kunne sluke en flaske øl fortest, sier han og legger til
at de følte seg trygge her i Østmarka – selv under krigen.
Asbjørn og Gerd bor fortsatt på Lørenskog, og nyter dagene som
pensjonister med barn og barnebarn. Men å kunne se tilbake på
en karriere som godseierinnens privatsjåfør er ikke alle forunt.
Asbjørn var sjåfør for Kathrine Boeck helt frem til hun gikk bort
nyttårsaften 1958/1959, 89 år gammel.
BEHOLDT VEKSLEPENGENE
Men å være sjåfør for godseierinne Kathrine Boeck var ingen
spøk. Det var streng etikette for hvordan man skulle te seg og
ikke, og Asbjørn lærte seg fort hvordan korrekt oppførsel var. Det
vil si - han lærte av erfaring.
- Å ja da, det lærte jeg fort, sier han og ler. – Tenk at jeg snudde
meg rundt til henne og pratet! Jeg sa at bilen var fin. Hun sa ingenting
da, men jeg fikk streng tilsnakk av «stabssjefen» i etterkant.
For var det en ting man ikke gjorde som Kathrine Boecks sjåfør,
så var det å slå av en prat. Asbjørn husker også godt turene til
Vinmonopolets lokaler på Hasle, der han handlet inn vin og
brennevin til fruens selskaper. Han lærte fort at det ikke var noe
poeng å gi tilbake vekslepengene.
FRA LOSBY: Asbjørn og Gerd Olsen jobbet som henholdsvis sjåfør og
gartner hos Fru Kathrine Boeck.
4