FNkonvensjonene

– 18 –
- Den europeiske menneskerettskonvensjon
- FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
- FNs konvensjon om barnets rettigheter
- FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for
diskriminering av kvinner
Etter menneskerettsloven § 3 skal bestemmelser i disse
konvensjonene med angitte tilleggsprotokoller “ved motstrid
gå foran bestemmelser i annen lovgivning“.
Det følger av menneskerettsloven § 2 at inkorporasjonen av de
konvensjoner som omfattes av loven, gjelder “i den
utstrekning de er bindende for Norge“ – det vil si like langt
som Norges folkerettslige forpliktelser. Inkorporasjonen er
altså ikke begrenset til konvensjonsbestemmelsenes ordlyd
eller andre avgrensede kilder, men gjelder konvensjonenes
folkerettslig forpliktende innhold som sådan.
Man kan derfor si at menneskerettslovens innretning er
meget enkel: Komitépraksis skal ha samme betydning når de
inkorporerte konvensjonsreglene anvendes i norsk rett, som
det den har i folkerettslig sammenheng. Det ligger en klar
lovgivervilje bak denne ordningen. 35
I forarbeidene til menneskerettsloven understreket man at
poenget her var å gjøre konvensjonsreglene ”uttrykkjeleg
operative for norske domstoler gjennom lov” for å sikre ”at
menneskerettar fullt ut vert lagde til grunn ved norske
domstolar”. 36 Stortinget fremhevet som ”det overordna mål at
norsk rettspraksis i størst mogeleg grad samsvarar med den
til ei kvar tid gjeldande internasjonale tolkingspraksis”. 37
Høyesterett har fulgt dette opp. I storkammerdommen Rt-
2008-1764 avsnitt 75, som gjaldt konvensjonen om sivile og
politiske rettigheter, uttrykkes det slik:
35
Rt-2008-1764 avsnitt 76.
36
Innst. O nr. 51 (1998–1999) punkt 5.
37 Innst. O nr. 51 (1998–1999) punkt 8.