FNkonvensjonene

More documents

Recommendations

Info

– 30 – menneskerettighetskonvensjonene og praksis knyttet til disse”. Og der konvensjonene går mer detaljert til verks enn Grunnloven, vil konvensjonene ”kaste lys over forståelsen av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser”. Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen er naturligvis helt sentral. Men perspektivet er altså atskillig bredere – man har hatt i tankene materiale i tilknytning til ”samtlige menneskerettsforpliktelser som hviler på Norge”. 67 Også praksis i klagesaker og de generelle kommentarene fra ulike folkerettslige håndhevingsorganene vil dermed ha interesse ved grunnlovstolkingen. Og dette gjelder, som man ser, helt uavhengig av om Norge har sluttet seg til de valgfrie klageordninger som måtte være etablert under angjeldende konvensjon. Høyesterett har i sin praksis fulgt opp Lønning-utvalgets anbefaling om å tolke Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser ”i lys av” det internasjonale tolkingsmaterialet som er knyttet til menneskerettskonvensjonene. I Rt-2014-1292, som gjaldt uskyldspresumsjonen i Grunnloven § 96 andre ledd, sies det slik i avsnitt 14: ”Lønning-utvalget, som utarbeidet det samlede forslaget til grunnlovsreformen, fremholdt at § 96 andre ledd befester ‘et særlig viktig rettsstatsprinsipp’, jf. Dok.nr. 16 (2011–2012) side 130. Og Høyesterett har i sin praksis lagt til grunn at § 96 andre ledd ‘grunnlovsfester innholdet i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 2 og EMK artikkel 6 nr. 2’, jf. Rt. 2014 side 1161 avsnitt 29. Innholdet og rekkevidden må da fastlegges i lys at disse internasjonale parallellene, jf. også Grunnloven § 92.” Uttrykksmåten ”fastlegges i lys av” eller lignende er gjentatt også senere. 68 I HR-2016-2554-P (Holship) avsnitt 81 fremholder førstvoterende, med tilslutning fra samtlige dommere, følgende: 67 Dok. nr. 16 (2010–2011) s. 51, sml. også s. 192 hvor også EUs charter om grunnleggende rettigheter er nevnt i tilknytning til Grunnloven § 104 om barns rettigheter. Charteret er del av det konstitusjonelle grunnlaget for Den Europeiske Union og er ikke bindende for Norge. 68 Jf. Rt-2015-93 avsnitt 57. Sml. Rt-2015-155 avsnitt 40. Se også Rt-2014-702; Rt.- 2014-714; HR-2014-1986-U; Rt-2014-976; Rt-2015-81; Rt-2015-110.
– 31 – ”Ved fastleggelsen av retten til organisasjonsfrihet etter Grunnloven § 101 første ledd er det naturlig å ta utgangspunkt i retten til organisasjonsfrihet etter EMK artikkel 11. På samme måte som Grunnloven § 102 om rett til privatliv er § 101 første ledd utformet med blant annet den tilsvarende rett etter EMK som forbilde, jf. Dokument 16 (2011–2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i grunnloven, side 163 ff., jf. Innst. nr. 186 S (2013–2014), side 26–27. For retten til privatliv har Høyesterett allerede fastslått at Grunnloven § 102 må tolkes med utgangspunkt i den tilsvarende bestemmelse i EMK, se Rt. 2015 side 93 (Maria) avsnitt 57 og 60 og Rt. 2015 side 155 (Rwanda) side 40 og 44. Jeg finner det klart at det samme må gjelde for retten til organisasjonsfrihet.” Rent språklig er vel det å ”ta utgangspunkt” i konvensjonsregelen uttrykk for en sterkere binding enn å tolke Grunnloven ”i lys av” den. Men det er fra et praktisk ståsted neppe noen større forskjell. Høyesterett har iallfall i sin praksis så langt i stor grad – i tråd med det som nå også har fått tilslutning i plenumsdommen – fulgt den linjen at man angriper grunnlovstolkingen og konvensjonstolkingen i en nokså integrert prosess. Praksis trekkes – med harmonisering for øyet – direkte inn ved formuleringen av grunnlovsnormen og ved den konkrete anvendelsen av den, på en måte som minner om håndhevingsorganenes bruk av egen case law ved tolkingen av konvensjonene. 69 Og det ser ut til at Høyesterett også har fulgt Lønningutvalgets anbefaling om at eventuelle avvik fra internasjonal tolkingspraksis bør begrunnes. Her vil det kunne spille inn hvilken type tolkingspraksis det er tale om og hvor solid rettskildemessig og rettspolitisk forankring det er for å tolke Grunnloven på en bestemt måte. 70 Ved anvendelsen av internasjonal tolkingspraksis ved grunnlovstolkingen går det et prinsipielt skille i tid mellom slik tolkingspraksis som forelå da de aktuelle 69 Jf. for eksempel Rt-2014-1045 (kan man dømme de døde?), Rt-2014-1105 (Acta), Rt-2014-1292 (telefonavhør), Rt-2015-385 avsnitt 28 (ansvar for ugrunnet søksmål), Rt-2015-955 avsnitt 19, HR-2016-106-A avsnitt 13 og HR-2016-225-S avsnitt 26 (lang saksbehandlingstid). 70 Rt-2015-921 gir en illustrasjon i tilknytning til straffebegrepet i Grunnloven § 96 første ledd.
Page 1 and 2: Høyesterettsdommer dr. juris Arnfi
Page 3 and 4: - 3 - stater). Det er også her det
Page 5 and 6: - 5 - komiteene er det ikke rom for
Page 7 and 8: - 7 - som en stund hadde fulgt av a
Page 9 and 10: - 9 - en FN-komité. 19 En skjønns
Page 11 and 12: - 11 - Det kan også gi god beslutn
Page 13 and 14: - 13 - Den internasjonale domstolen
Page 15 and 16: - 15 - Også ellers vil det være v
Page 17 and 18: - 17 - Førstvoterende - med tilslu
Page 19 and 20: - 19 - “Selve FN-konvensjonen om
Page 21 and 22: - 21 - (81) På bakgrunn av det jeg
Page 23 and 24: - 23 - overstige 48 timer og bare s
Page 25 and 26: - 25 - Men det vil nok kunne være
Page 27 and 28: - 27 - Loven inneholder ingen beste
Page 29: - 29 - verdenserklæring om mennesk

FNkonvensjonene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?