Røntgen i bil sparer liv - Dagens Næringsliv
Røntgen i bil sparer liv - Dagens Næringsliv
Røntgen i bil sparer liv - Dagens Næringsliv
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FORNYELSE AV<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
HELSESEKTOREN<br />
3. UTGAVE - AUGUST 2007<br />
Radiograf Sigmund Oswold foran røntgen<strong>bil</strong>en.<br />
Les mer side 6<br />
Elektronisk samhandling:<br />
ELIN-k savner brukere<br />
Les mer side 13<br />
FOTO: HARALD PORS MUNIZ<br />
<strong>Røntgen</strong> i <strong>bil</strong> <strong>sparer</strong> <strong>liv</strong><br />
LES EKSPERTENES RÅD OM SYSTEMATISK KVALITETSARBEID LES MER SIDE 18<br />
ANNONSE"<br />
Vinn anbudskonkurransen:<br />
Svar på oppgaven!<br />
TRANSPORT TAR LIV: Når syke eldre<br />
trenger spesialisthjelp, må de ofte<br />
kjøres lang vei. Det er en stor påkjenning.<br />
– Man tar <strong>liv</strong>et av dem, sier radiografiprofessor<br />
Frode Lærum.<br />
HJELP DER DE ER: Med mo<strong>bil</strong>e helsetjenester<br />
kan skrøpelige pasienter få<br />
hjelp der de er. I Oslo <strong>sparer</strong> den såkalte<br />
røntgen<strong>bil</strong>en <strong>liv</strong> og penger.<br />
– Nytten er formidabel, mener Lærum.<br />
RE VAR FØRE VAR FØRE VAR<br />
Se side 7<br />
Hjerneslag:<br />
Tredje viktigste<br />
dødsårsak i Norge<br />
Fyrtårnsprosjekt for<br />
kjernejournal:<br />
Trondheim viser vei<br />
eResept kan<br />
redde<br />
titalls<br />
<strong>liv</strong><br />
FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR<br />
” Faktorer<br />
som overvekt, høyt<br />
blodtrykk, diabetes, røyking og<br />
høyt alkoholkonsum gir til<br />
sammen en betydelig økt fare<br />
for hjerneslag.<br />
Jens Reigstad<br />
prosjektleder<br />
Innomeds slagsatsning<br />
Les mer side 22<br />
Les mer side 5<br />
– Kommunene må eie<br />
Norsk Helsenett<br />
For at norske helse- og<br />
omsorgsinstitusjoner<br />
skal samarbeide bedre,<br />
bør kommunene også<br />
eie Norsk Helsenett,<br />
mener underdirektør i<br />
KS Svein Erik Wilthil.<br />
Les mer side 12<br />
I fjor døde minst 136 nordmenn som følge av feil<br />
legemiddelbruk. Med nye eResepter kan tallet reduseres<br />
med rundt 25 prosent, mener Tom Christensen,<br />
medisinsk rådgiver ved eReseptprogrammet.<br />
Les mer side 8 Les mer side 4<br />
!<br />
ANNONSE"
2<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
Leder:<br />
Fornyelse av helsetjenesten<br />
Helsesektoren vil i årene framover stå overfor store omstillinger som følge av<br />
ny teknologi. Papirjournalene er i ferd med å bli erstattet av elektroniske journaler.<br />
Etableringen av norsk helsenett gjør elektronisk samhandling mellom<br />
ulike nivå i helsetjenesten mulig, og vi ser at helsepersonell i økende grad<br />
bruker telemedisin i behandling, veiledning og i forbindelse med kompetanseutvikling.<br />
LEDER: GUNN-HILDE<br />
ROTVOLD<br />
PROGRAMLEDER KOMMUNE-<br />
PROGRAMMET, NASJONALT<br />
SENTER FOR TELEMEDISIN<br />
Norge er ledende i verden på<br />
telemedisin og samtidig er<br />
vi helt i starten av en omfattende<br />
fornyelse av helsesektoren<br />
der teknologi og utvikling av de<br />
organisatoriske sidene er sentrale<br />
faktorer. Helsevesenet i Norge er<br />
oversiktelig, fungerer godt, har god<br />
infrastruktur og høy kompetanse.<br />
Dette gir borgerne gode helsetjenester.<br />
Teknologien gjør det samtidig<br />
mulig å utøve disse tjenestene<br />
på nye måter. De institusjonene<br />
som makter å tilpasse organisasjonen<br />
og arbeidsprosessene i takt<br />
med mulighetene den nye digitale<br />
hverdagen gir, vil få et stort forsprang<br />
i å hente ut gevinster. Utfordringen<br />
i nær framtid blir å sørge<br />
for at alle nivå i helsetjenesten er<br />
med i utviklingen.<br />
De kommunale helsetjenestene<br />
ligger foreløpig langt etter spesialisthelsetjenesten<br />
når det gjelder å<br />
ta i bruk ny teknologi. Ressursinnsatsen<br />
fra sentrale myndigheter har<br />
i hovedsak vært brukt for å styrke<br />
elektronisk samhandling mellom<br />
sykehusene og mellom sykehus<br />
og legekontor. Statlig tiltaksplan<br />
for elektronisk samhandling, S@<br />
mspill 2007, satser på et Kommuneprogram<br />
som skal bidra til at det<br />
MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE<br />
OG FAGBLADETS FOKUS<br />
www.mediaplanet.no<br />
utvikles kunnskap og gode modeller<br />
for hvordan de kommunale helsetjenestene<br />
bør tilpasse seg den<br />
nye teknologiske virkeligheten.<br />
Kommunene opplever en sterk<br />
vekst i antall eldre, samtidig som<br />
flere yngre mennesker mottar omsorgstjenester.<br />
Vi forventer i tillegg<br />
økt etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft.<br />
Når vi samtidig vet at<br />
økt digitalisering vil ha effektiviserende<br />
og rasjonaliserende effekt,<br />
taler det for at det er tidsmessig riktig<br />
med økt digital satsning også for<br />
kommunehelsetjenesten.<br />
Tromsø, Trondheim, Stavanger<br />
og Sandefjord er nasjonale fyrtårnskommuner<br />
på elektronisk<br />
samhandling og har startet tilrettelegging<br />
og tilpasninger i egen organisasjon.<br />
Investeringskostnaden<br />
er vesentlig, men gevinstpotensialet<br />
er stort på sikt. Disse kommunene<br />
har fått et digitalt forsprang i<br />
forhold til andre kommuner og vil<br />
kunne fungere som utstillingsvindu<br />
og gode modeller som andre kan<br />
dra nytte av.<br />
Kompetanse og informasjon om<br />
system og tjenester er viktige faktorer<br />
for økt utbredelse og noe som<br />
vil føre til <strong>bil</strong>ligere tilgang på nett<br />
og tjenester. I magasinet får du presentert<br />
flere sentrale prosjekt i den<br />
digitale utviklingen av helsesektoren.<br />
Jeg skal sammen med andre<br />
forskere ut på en landsomfattende<br />
turné der forskningsresultater og<br />
erfaringer fra fyrtårnskommunene<br />
Gunn-Hilde Rotvold, Programleder<br />
Kommuneprogrammet, Nasjonalt<br />
senter for telemedisin<br />
skal presenteres. Mitt håp er at dette<br />
blir starten på et digitalt løft for<br />
kommunehelsetjenesten.<br />
Gunn-Hilde Rotvold<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
º<br />
INNHOLD:<br />
INFOTEKST:<br />
Norsk helsesektor er gigantisk<br />
uansett om man måler den i<br />
penger, antall årsverk eller betydning<br />
for innbyggerne. Målet<br />
med denne utgivelsen er å sette<br />
fokus på positive tiltak og satsninger<br />
som fører til en kvalitativt<br />
bedre og mer effektiv helsesektor.<br />
Mye positivt skjer i kraft<br />
av ny teknologi, ny forsking og<br />
nysatsninger. Det finnes mange<br />
løsninger på utfordringer i de<br />
aller fleste deler av sektoren og<br />
denne utgivelsen er et forum for<br />
inspirasjon og opplysning for<br />
sektoren og relaterte bransjer.<br />
Leder side 2<br />
eResept - Liv kan reddes side 4<br />
Kjernejournal reduserer feilbehandling side 5<br />
Anbudsguiden side 6<br />
Mo<strong>bil</strong>e helsetjenester side 8<br />
Innkjøpsstategier og logistikkstyring side 10<br />
Operasjonell leie side 11<br />
Kommunene må bli medeiere side 12<br />
Dårlig samhandling side 13<br />
Overtidskutt side 14<br />
God tilrettelegging avgjørende side 16<br />
Trådløs pasient side 17<br />
Ekspertene svarer side 18<br />
IKT-systemer frigir tid til HR side 20<br />
Økt behov for helerettslig bistand side 21<br />
Bedre tilbud etter hjerneslag side 22<br />
Fornyelse av helsesektoren - 3.utgave, en tittel fra Mediaplanet.<br />
Prosjektleder: Karl Olav Grønlund Sørensen, karl.olav.sorensen@mediaplanet.com, +47 22 59 30 21<br />
Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com<br />
Tekst: Jenny Bull Tuhus, Jarle Pettersen og Erlend Lans Pedersen Design: Anette Lillestrand Repro: Ord<strong>bil</strong>d Trykk: Dagblad-Trykk<br />
Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon Kontakt: Mediaplanet: 22 59 30 00<br />
Distribueres med: <strong>Dagens</strong> Nærings<strong>liv</strong>, august 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no<br />
Ser du mulighetene når de er tilstede?<br />
? ?<br />
Medisinsk forskning i verdensklasse<br />
Ett nytt vitenskapelig arbeid publiseres hver dag<br />
Omfattende kompetanse og gjennomføringsevne<br />
Store udekkede behov i samfunn og helsevesen<br />
Fremsynte investorer<br />
Folk med gode idéer<br />
Idépoliklinikken ved Ullevål universitetssykehus er åpen for nye, gode idéer. Vi er overbeviste om at innovative<br />
idéer med vitenskapelig, helsemessig og kommersielt potensiale vil komme pasienten til nytte<br />
og skape verdier for norsk nærings<strong>liv</strong>, sykehus og oppfinnere.<br />
Mer om Idépoliklinikken finner du på www.ulleval.no<br />
Kontakt Forsknings- og Utdanningsdirektør Andreas Moan på: 23 02 70 23 - idepoliklinikken@uus.no
ANNONSE"<br />
������������������������������������������������������������������<br />
������������������������������������������������������������������������<br />
�������������������������������������������������������������<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3<br />
ANNONSE"<br />
����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
���������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
�����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
���������������������������������������������������������������<br />
�������������������������������������<br />
������������������������������������������������������������������<br />
���������������������������������������������������<br />
�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
��������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
�������������������������������������������������������<br />
����������������<br />
�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������<br />
������������������������������������������������������������������������������������<br />
���������������������������������������<br />
������������������������������������������������������������������������������������������<br />
��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
4<br />
�������������������������������������������<br />
��������������������������������������������������<br />
�����������������������������������������������������<br />
����������������������������������������������������������<br />
��������������������������������������������������<br />
���������������������������������������������������<br />
��������������������<br />
����������������������������������������������<br />
����������������������������������������������������<br />
����������������������������������������������������<br />
���������������������������������������������������<br />
������������������������������������������<br />
�������������������������������������������������<br />
��������������������������������������������������<br />
��������������������������������������������������<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
eResept:<br />
- Liv kan reddes<br />
Våren 2008 skal elektronisk resept prøves ut av pasienter, leger og apotek.<br />
- Flere titalls <strong>liv</strong> kan reddes hvert år med et bedre reseptsystem, sier Tom<br />
Christensen, medisinskfaglig rådgiver for rekvirentdelen av eReseptprogrammet.<br />
TEKST: JENNY BULL TUHUS<br />
I<br />
fjor rapporterte Statens legemiddelverk<br />
om 136 dødsfall i<br />
Norge knyttet til feil legemiddelbruk.<br />
Internasjonale studier tyder<br />
på at det reelle tallet er vesentlig<br />
høyere.<br />
- Feildosering, ukontrollert kombinasjon<br />
av medisiner, allergier og<br />
dårlig informasjonsutveksling mellom<br />
ulike behandlende instanser<br />
fører dessverre til mange dødsfall<br />
årlig. Alle disse kan ikke<br />
” Papir-resepter<br />
forhindres. Med eReseptprogrammet<br />
bør det<br />
imidlertid være mulig å<br />
forebygge inntil 25 prosent<br />
av disse tilfellene, sier Christensen<br />
som til daglig er spesialist i<br />
allmenn medisin ved NTNU.<br />
Papir-resepter med mer eller<br />
mindre tydelig legeskrift er snart<br />
historie. Et storstilt program ledet<br />
av Sosial og helsedirektoratet er i<br />
ferd med å bygge opp et system for<br />
elektronisk forsendelse av resept<br />
fra lege til apotek eller bandasjist.<br />
Legen vil motta en utleveringsmelding<br />
når legemidler, medisinsk<br />
utstyr og næringsmidler hentes, og<br />
NAV vil få et nøyaktig grunnlag for<br />
refusjonsberegningene for på blå<br />
resept.<br />
- Innføringen av eResept er et<br />
bidrag til modernisering både av<br />
pasientbehandlingen og av forvaltningen,<br />
sier programdirektør Atle<br />
Sandal i Sosial- og helsedirektoratet.<br />
- Programmet knytter sammen<br />
mange aktører og skal levere en<br />
helhetlig elektronisk løsning for<br />
hele verdikjeden, fra forskrivning<br />
via utlevering til økonomisk oppgjør.<br />
eResept vil bidra til både helse-<br />
messig og økonomisk utvikling, sier<br />
programdirektøren.<br />
Kontinuerlig oppdatering Et av prosjektene<br />
som inngår i programmet<br />
er FEST (forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte)<br />
som utarbeides av<br />
Statens legemiddelverk. FEST er en<br />
database som skal gi oversikt over<br />
alle varer som kan forskrives per<br />
resept i Norge.<br />
- Fordelen med en slik database<br />
er blant annet at den kan oppdate-<br />
med mer eller mindre<br />
tydelig legeskrift er snart historie.<br />
res kontinuerlig. Hver dag kommer<br />
det endringer knyttet til eksisterende<br />
legemidler og nye legemidler<br />
på markedet, sier Tor-Arne Eeg Vilnes<br />
som er prosjektkoordinator for<br />
FEST i Statens legemiddelverk.<br />
- I dag må legen benytte flere informasjonskilder<br />
når resepter skal<br />
skrives ut. Når FEST blir tilgjengelig<br />
på Norsk helsenett vil all informasjon<br />
være samlet: Oppdatert<br />
informasjon om legemiddelet, kriterier<br />
for blå resept, preparatomtale<br />
med bruksområde og anbefalt dosering.<br />
Hensikten er at programmet<br />
skal bidra til god legemiddelbruk<br />
ved at legen får best mulig informasjon<br />
i det øyeblikket han eller<br />
hun trenger den, sier Vilnes.<br />
Tom Christensen, medisinskfaglig<br />
rådgiver for rekvirentdelen av<br />
eReseptprogrammet, mener helsegevinstene<br />
er store dersom man<br />
lykkes i å lage et godt system.<br />
- Det er krevende å bygge opp en<br />
sikker og god ordning. Mange parter<br />
skal samhandle hvilket gir økt<br />
risiko, mens også stort potensial for<br />
gevinst. Feilmedisinering er dessverre<br />
utbredt. I ytterste konsekvens<br />
fører dette til dødsfall. Feil knyttet<br />
til blodfortynnende behandling<br />
krever flest <strong>liv</strong>, cirka 40-50 hvert<br />
år. Et godt eReseptsystem bør kunne<br />
forebygge 20 av disse årlig, sier<br />
han.<br />
Forbedringspunktene i forhold<br />
til dagens papirbaserte ordning er<br />
mange.<br />
- Kvaliteten på varekatalogen vil<br />
åpenbart bli bedre. Både fordi den<br />
kan oppdateres kontinu-<br />
erlig og fordi all relevant<br />
informasjon samles på<br />
et sted. At alle involverte<br />
parter har tilgang på den<br />
samme korrekte og faglig oppdaterte<br />
kilden øker både effektiviteten<br />
og sikkerheten, sier han.<br />
Pasientsikkehet Bedre samhandling<br />
er et annet nøkkelord.<br />
- Mange leger skriver ut legemidler<br />
til samme pasient – fastlegen,<br />
spesialister og sykehusleger.<br />
Fastlegen skal få epikrise fra andre<br />
behandlende instanser, men det tar<br />
ofte uker eller måneder. I eReseptprogrammet<br />
er det til vurdering<br />
om fastlegen kan få kopi av utleveringsmeldinger<br />
umiddlelbart når<br />
legemidler er utlevert på grunnlag<br />
av resepter fra andre leger. Fastlegene<br />
vil dermed få en oppdatert<br />
oversikt over den enkelte pasients<br />
medisinbruk, noe som er avgjørende<br />
for pasientsikkerheten vedrørende<br />
behandling med legemidler,<br />
sier Christensen.<br />
Risikofylte kombinasjoner av legemidler<br />
bør også kunne forebygges<br />
lettere med eResept.<br />
- Det er ønskelig at systemet får<br />
en innebygd interaksjonskontroll.<br />
Risikofylte kombinasjoner av legemidler bør også kunne forebygges lettere med<br />
eResept.<br />
Det vil si at legen får et varsel dersom<br />
han eller hun skriver ut legemidler<br />
som til sammen utgjør en<br />
risiko. Legen må deretter avveie<br />
risiko mot nytteverdi.<br />
Det er lagt opp til at den enkelte<br />
resept ligger inne i systemet til den<br />
hentes ut, maksimalt et år.<br />
- For oss leger hadde det vært<br />
ønskelig at pasientens legemiddelhistorikk<br />
lagres i systemet, i alle<br />
fall for noen uker slik at legen som<br />
rekvirerer ny medisin, kan se hva<br />
pasienten bruker fra før. Erfaring<br />
viser at det er lett å miste oversikt<br />
PERSONVERN<br />
Datatilsynet er bekymret for om personvernet<br />
ivaretas tilstrekkelig med eResept.<br />
����������������������������<br />
når pasienter bruker mange medisiner<br />
samtidig. Dersom dette av<br />
ulike årsaker ikke lar seg gjøre vil<br />
utleveringsmelding til rekvirent og<br />
fastlege gi nyttig informasjon til<br />
behandlende instans, sier Christensen.<br />
eReseptprorammet skal være<br />
ferdig for testing mot slutten av<br />
året og en pilot som skal prøves ut<br />
på brukerne skal være klar våren<br />
2008. Deretter skal systemet bygges<br />
ut gradvis og bli allment tilgjengelig<br />
fra og med 2009. !<br />
- Vi er ikke motstandere av elektroniske resepter i seg selv, men ser<br />
en rekke utfordringer knyttet til dette. Det er en enorm mengde<br />
personer som potensielt kan se dine og mine resepter. Bare tenkt hvor<br />
mange som er ansatt i apotekene. I tillegg er det en risiko for at andre<br />
som henter mine medisiner får kjennskap til mine øvrige resepter.<br />
Derfor er det svært viktig at den som henter legemiddelet legitimerer<br />
seg, i tillegg til at man innfører mulighet til å kode reseptene. Vi er<br />
også opptatt av at alle oppslag i reseptdatabasen må logges slik at<br />
pasienten får en reell mulighet til å vite hvem som har sett på han eller<br />
hennes resept, sier Sverre Engelshiøn, seniorrådgiver i Datatilsynet.<br />
���������������������
Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 5<br />
Fyrtårnsprosjekt i Trondheim:<br />
- Kjernejournal reduserer<br />
feilbehandling<br />
I dag er pasientopplysninger<br />
lagret i en rekke<br />
ulike formater, både papirbaserte<br />
og elektroniske.<br />
Trondheim kommune<br />
er i gang med et prosjekt<br />
som kan bli forløperen til<br />
nasjonal kjernejournal.<br />
TEKST: JENNY BULL TUHUS<br />
Helseminister Sylvia Brustad<br />
har signalisert at nasjonal<br />
kjernejournal er en målsetting.<br />
EU har satt kjernejournal på<br />
sin dagsorden og jobber for styrket<br />
elektronisk samhandling over landegrensene.<br />
Per i dag har norske<br />
sykehus, legekontorer og kommunehelsetjenesten<br />
lagret sentrale<br />
pasientopplysninger i ulike typer<br />
journaler, papirbaserte og i forskjellige<br />
elektroniske formater. I praksis<br />
betyr dette at behandlende instans<br />
ikke alltid får tilgang på de opplysningene<br />
som er nødvendige for å<br />
gi en sikker og god pasientbehandling.<br />
I Trondheim kommune er man<br />
i ferd med å prøve ut samtykkebasert<br />
kjernejournal som ledd i et nasjonalt<br />
fyrtårnsprosjekt.<br />
- Bakgrunnen for prosjektet er de<br />
store problemene knyttet til feilmedisinering.<br />
Vårt arbeid konsentrerer<br />
seg i første rekke om medisinlister.<br />
Det elektroniske systemet vi utvikler<br />
er imidlertid en kjernejournal<br />
som også kan mates med andre<br />
opplysninger, sier Klara Borgen som<br />
er prosjektleder i kommunen.<br />
Utviklingen av kjernejournal<br />
er en kompleks prosess. Kompatible<br />
IT-løsninger, infrastruktur<br />
og tilfredsstillende systemer for<br />
ivaretakelse av personvern er<br />
sentrale stikkord.<br />
- Nøkkelen til suksess er samhandling<br />
mellom de ulike aktørene<br />
i helsevesenet. Prosjektet er et samarbeid<br />
mellom Trondheim kommune,<br />
St. Olavs Hospital og flere<br />
kompetansemiljøer og pågående<br />
prosjekter innenfor IKT og helse,<br />
sier Borgen.<br />
Stor feilprosent Feilmedisinering<br />
er et alvorlig problem. Bedre kommunikasjonssystemer<br />
kan bidra til<br />
å redusere antall feil.<br />
- På landsbasis fører feilmedisinering<br />
til 160 000 utilsiktede<br />
hendelser og om lag 150 dødsfall<br />
årlig. Undersøkelser vi har gjort i<br />
kommunen viser at det er store avvik<br />
mellom medisinlister hos henholdsvis<br />
fastlege og pleie- og omsorgstjenesten.<br />
Hos 70 prosent av<br />
pasientene fant vi feil i listene, sier<br />
Borgen.<br />
Kommunen har satt i gang flere<br />
tiltak for å komme problemet til<br />
<strong>liv</strong>s. Det viktigste er samtykkebasert<br />
kjernejournal.<br />
- Prosjektet skal finne en løsning<br />
for en trygg og sikker utlevering av<br />
legemiddelinformasjon til samarbeidende<br />
helsepersonell. Målet er at<br />
det bare skal være ett medisinkort å<br />
forholde seg til for alle som deltar<br />
i legemiddelbehandlingen, og ikke<br />
mange for hver pasient slik det er i<br />
dag, sier prosjektlederen.<br />
Borgen understreker at kjernejournalen<br />
er samtykkebasert.<br />
- Fastlegen informerer pasienten<br />
om ordningen og dersom samtykke<br />
innhentes avklarer fastlegen<br />
sammen med pasienten hvem som<br />
skal kunne få utlevert legemiddelopplysningene.<br />
I tillegg til fordelene ved at alle<br />
som behandler pasienten forholder<br />
seg til samme medisinliste, er<br />
muligheten for kontinuerlig oppdatering<br />
et vesentlig poeng med<br />
Behovsdrevet innovasjon handler om å utvikle nye løsninger ved å kombinere brukerbehov, marked og teknologi.<br />
InnoMed legger til rette for at nye løsninger utvikles i et samarbeid mellom brukere, forskere, norsk nærings<strong>liv</strong> og internasjonale<br />
partnere.<br />
InnoMed bidrar til å utvikle nye og bedre produkter og tjenester for helsesektoren, med brukernes behov som drivkraft.<br />
Våre mål er økt kvalitet og effektivitet i helsesektoren og nye markedsmuligheter for norske bedrifter.<br />
InnoMed er etablert av Sosial- og helsedirektoratet som helsesektorens apparat for behovsdrevet innovasjon. Vi skal:<br />
� ����� �� ���������� ��� ����������� �� ���� ��������� � �������������<br />
� ����� �� ���������� ��� ����������� ��� �� �������� ����������� �� ������ �� ��������� �� �������������� ����� �� ��<br />
den utnytter den nasjonale kliniske kompetansen.<br />
� ����� �� ������������������� �� ������������� �� ������ �� �� ������ �� ������� �� ������� ������� �� �� �������� �����<br />
er knyttet til ”riktig” teknologi.<br />
InnoMed har innovasjonsrådgivere i alle helseregionene:<br />
Helse Sør-Øst: Christoffer.Ellingsen@medinnova.no og Jan.Solberg@medinnova.no<br />
Helse Vest: Jens.Reigstad@helse-bergen.no<br />
Helse Midt: Espen.H.Aspnes@sintef.no<br />
Helse Nord: Wenche.Poppe@ttonord.no<br />
�� ����� ��� �� ��������������� Bruk oss!<br />
systemet.<br />
- Kjernejournalen vil ha døgnkontinuerlig<br />
tilgang. Samarbeidspartnere,<br />
for eksempel legevaktslegen,<br />
har mulighet til å legge inn<br />
opplysninger om legemiddelendringer.<br />
Disse vil umiddelbart fanges<br />
opp av hjemmehjelpstjenesten eller<br />
andre som er i kontakt med pasienten<br />
før fastlegen får oppdatert journalen.<br />
Apoteket kan sende melding<br />
til kjernejournalen om når resepten<br />
blir utløst, forteller Borgen.<br />
IT-sikkerhet og personvern er<br />
andre viktige sider ved prosjektet.<br />
- Funksjonelt blir kjernejournalen<br />
en del av pasientens journal<br />
hos fastlegen, men er fysisk atskilt i<br />
en egen database for sensitiv informasjon<br />
med en avansert rolle- og<br />
tilgangskontroll. Kjernejournalen<br />
blir et ”speil<strong>bil</strong>de” av de deler av<br />
journalen som det er bestemt skal<br />
kunne utleveres og blir oppdatert<br />
gjennom en sikker meldingsutveksling<br />
gjennom Norsk helsenett.<br />
All kommunikasjon med kjernejournalen<br />
loggføres, sier Borgen.<br />
Datatilsynet er positive til konseptet<br />
til tross for at utfordringene<br />
er mange.<br />
- Potensialet til å utvikle et bedre<br />
journalsystem enn det gamle papirbaserte<br />
er stort. Papirjournaler<br />
hengende på traller er ikke god ivaretakelse<br />
av sensitive personopplysninger,<br />
sier Sverre Engelschiøn,<br />
seniorrådgiver i Datatilsynet.<br />
- En nasjonal kjernejournal stiller<br />
imidlertid meget store krav til<br />
personvern. Det er viktig at bare<br />
de som trenger informasjon skal få<br />
den og at helsepersonell kun skal<br />
ha tilgang på opplysninger som<br />
er nødvendige for behandlingen.<br />
Likeledes er det sentralt å utvikle<br />
gode systemer for logging av oppslag.<br />
Styrket bevissthet hos brukerne<br />
er også viktig. Hvilke opplys-<br />
Ulike virkemidler<br />
Både eResept og kjernejournal har som formål å<br />
redusere feilbehandling ved feilmedisinering.<br />
- eResept er i større rad et effektiviseringsverktøy. Kjernejournal er<br />
mer omfattende og kan i større grad bidra til at ulike behandlende<br />
instanser får tilgang på nødvendige opplysninger om pasientens<br />
medikamentbruk, sier Klara Borgen, prosjektleder i Trondheim<br />
kommune.<br />
Mens eResept skal innføres i hele landet i 2009 er nasjonal<br />
kjernejournal et godt stykke unna realisering.<br />
- Prosjektet skal finne en løsning for en trygg og sikker utlevering av legemiddelinformasjon<br />
til samarbeidende helsepersonell.<br />
ninger hver enkelt av oss ønsker å<br />
dele med andre varierer. Dette bør<br />
det tas hensyn til, sier Engelschiøn.<br />
Prosjektet i Trondheim er et av<br />
flere fyrtårnsprosjekt som jobber<br />
med elektronisk helsekommunikasjon<br />
i kommunene. Kjernejournalen<br />
utviklet i Trondheim er under<br />
testing og skal prøves ut på hel-<br />
sepersonell og pasienter i en pilot<br />
våren 2008.<br />
- Fire legekontor, et sykehjem, tre<br />
soner for hjemmesykepleien er inkludert<br />
i piloten. I tillegg forsøker<br />
vi å få med legevakt og sykehus,<br />
sier Klara Borgen. !<br />
Nasjonalt nettverk for behovsdrevet<br />
innovasjon i helsesektoren<br />
Telefon: 930 08 878<br />
Telefaks: 930 70 800<br />
E-post: merete.rorvik@helse-midt.no<br />
��������� ��������������<br />
Adresse: InnoMed, Helse Midt-Norge<br />
RHF, MTFS, 7489 Trondheim<br />
Møt oss på Technoport 2007<br />
17.-20. oktober i Trondheim.
6<br />
Anbudsguiden:<br />
Troverdighet<br />
avgjørende<br />
Helseforetakene kjøper inn utstyr, forbruksmateriell<br />
og tjenester for mer enn 20 milliarder kroner hvert<br />
år. Konkurransen om oppdragene er stor.<br />
- Posisjonering er avgjørende for å vinne anbud,<br />
sier Kim Hannisdal, fagansvarlig for helse i Burson-Marsteller.<br />
TEKST: JENNY BULL TUHUS<br />
Regelverket knyttet til offentlige<br />
innkjøp er omfattende.<br />
Alle innkjøp over 500 000 kroner<br />
skal legges ut på anbud. I forbindelse<br />
med sykehusreformen i 2002<br />
opprettet helseforetakene et eget<br />
innkjøpsselskap, Helseforetakenes<br />
innkjøpsservice (HINAS). Selskapet<br />
legger ut alt fra flyreiser av pasienter<br />
til rengjøringstjenester på anbud,<br />
og omsetter kontrakter for mer enn<br />
1,5 milliarder i året.<br />
- Å samkjøre innkjøp gir helseforetakene<br />
mange fordeler. Tilbyderne<br />
kan som regel gå ned i pris ved store<br />
leveranser. Det er akkurat den samme<br />
tankegangen som ligger bak<br />
store kjedebutikker som REMA, RIMI<br />
og Elkjøp, sier Terje Skansen, administrerende<br />
direktør i HINAS.<br />
Pris er selvsagt et viktig kriterium<br />
når HINAS velger leverandører til<br />
helseforetakene, men flere faktorer<br />
vurderes.<br />
- Å spare penger er selve hensikten<br />
med anbudskonkurranser.<br />
Utvelgelseskriteriene i det enkelte<br />
anbudet skal imidlertid vektes. Kjøper<br />
vi inn fyringsolje er vi nærmest<br />
utelukkende opptatt av pris. For<br />
andre varegrupper som komplekst<br />
medisinsk materiell kan pris vektes<br />
helt ned til 40 prosent. Kvalitet kan i<br />
slike tilfeller være et like viktig parameter,<br />
sier Skansen.<br />
*connectedthinking<br />
Kommunikasjon Kontraktene HINAS<br />
legger ut på anbud er store, som regel<br />
verdt flere titalls millioner.<br />
- Konkurransen blant norske<br />
aktører er stor hvilket innebærer<br />
at vi oppnår gode priser. Responsen<br />
fra utlandet kunne imidlertid<br />
” -<br />
vært større. Trolig anses det norske<br />
markedet for å være lite. Tross alt<br />
er ikke Norge større enn en bydel i<br />
London hva innbyggertall angår,<br />
sier Skansen.<br />
Innkjøpsrutinene i Helse-Norge<br />
er blitt mer profesjonaliserte og regelstyrte<br />
de siste årene.<br />
- Anskaffelsesprosessen er likevel<br />
mindre byråkratisk og standardisert<br />
enn det man kan få inntrykk av, sier<br />
Kim Hannisdal.<br />
Som helseansvarlig i Burson-<br />
Marsteller bistår han tilbydere i<br />
helsesektoren med tilbud, posisjonering<br />
og profilering. Han mener<br />
leverandører kan gjøre mye for å<br />
posisjonere seg forut for en anbudskonkurranse.<br />
- Når anbudet først er lagt ut på<br />
Doffin (Database for offentlige innkjøp)<br />
gjelder det først og fremst å<br />
levere et tilbud i tråd med det som<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
etterspørres, sier Hannisdal.<br />
Terje Skansen i HINAS understreker<br />
betydningen av ”å svare på<br />
oppgaven”.<br />
- Vi legger mye arbeid i å lage så<br />
gode kravspesifikasjoner og konkurransegrunnlag<br />
som mulig. Stort<br />
sett får vi inn tilbud som er i sam-<br />
Man må aldri glemme at man har med<br />
mennesker å gjøre<br />
svar med det vi etterspør, men ikke<br />
alltid. For eksempel er det liten vits<br />
i å levere åtte sider prosa når vi er<br />
ute etter korte faktaopplysninger<br />
og tall som skal inn i matriser, sier<br />
Skansen.<br />
Det kan imidlertid lønne seg å<br />
lage et tilbud som kommuniserer<br />
godt med leseren, mener Hannisdal.<br />
- I tillegg til at tilbudet skal være<br />
utformet nøyaktig, kort og konsist,<br />
kan det slå positivt ut å legge ved<br />
et sammendrag som gir leseren et<br />
overblikk. Dette kan være nyttig for<br />
folk som sitter høyere i systemet og<br />
som ikke kjenner detaljene i anbudskonkurransen,<br />
sier han.<br />
Mennesker Hva kan man så gjøre<br />
forut for anbudskonkurransen for å<br />
bli attraktiv for innkjøper?<br />
- Man må aldri glemme at man<br />
har med mennesker å gjøre, sier<br />
Et kompetansehus bygget for fremtiden.*<br />
Helsesektoren står overfor kontinuerlige styrings- og omstillingsutfordringer knyttet til krav<br />
om kvalitet og tilgjengelighet, effektivitet, ventetider, brukermedvirkning, konkurranse om<br />
pasienter og medarbeidere, samhandling i hele verdikjeden og teknologiimplementeringer mv.<br />
PricewaterhouseCoopers har bygget opp en omfattende rådgivningsvirksomhet innen<br />
helsesektoren rettet mot bl.a. følgende tjenesteområder:<br />
• Strategi, scenariemodellering og strukturplanlegging<br />
• Prosesseffektivisering, pasientlogistikk og simulering av optimale forløp<br />
• Systematisk kvalitetsarbeid i klinikk og servicefunksjoner<br />
• Økonomi- og virksomhetsstyring<br />
• Supply chain management<br />
• IT-effectiveness<br />
• Samfunnsøkonomiske analyser<br />
Innkjøpsrutinene i Helse-Norge er blitt mer profesjonaliserte og regelstyrte de siste årene.<br />
Hannisdal og utdyper:<br />
- Leverandører må ta hensyn til<br />
at helsevesenet arbeider med pasienter,<br />
mennesker som begynner og<br />
avslutter sine <strong>liv</strong> innenfor helsevesenets<br />
vegger. Dette stiller store<br />
krav til etikk og seriøsitet. Selv i<br />
salgsmodus må man aldri miste pasienten,<br />
legen eller sykepleieren av<br />
syne. Å vise at man tar brukeren på<br />
alvor er derfor sentralt for tilbydere<br />
i denne sektoren.<br />
Hannisdal illustrerer teorien med<br />
følgende eksempel:<br />
- Mange KOLS-pasienter får behandling<br />
hjemme med kunstig oksygentilførsel<br />
store deler av døgnet.<br />
Selskapet som leverte oksygen til<br />
denne pasientgruppen så lenge på<br />
sin egen virksomhet som salg og<br />
frakt av oksygen. Etter hvert erfarte<br />
de at virksomheten i stor grad handlet<br />
om at brukerne følte seg trygge.<br />
Selskapet utvidet kompetansen hos<br />
sjåførene som i tillegg til å frakte<br />
oksygen fungerte som omsorgsarbeidere.<br />
Dette resulterte i at selskapet<br />
påvirket kravene til innkjøper<br />
neste gang jobben ble lagt ut på<br />
anbud. I tillegg til oksygen og frakt<br />
stilte innkjøper krav til kompetanse<br />
og opplæring av sjåfører.<br />
Han mener også mange tilbydere<br />
har noe å lære av legemiddelindustrien.<br />
- Blant legemiddelprodusentene<br />
er det vanlig å forske og drive ut-<br />
Se for øvrig<br />
www.pwc.no eller<br />
www.pwchealth.com<br />
Kontaktperson:<br />
Bjørn Hesthamar<br />
Partner og bransjeansvarlig helse<br />
Tlf: 95 26 14 79,<br />
bjorn.hesthamar@no.pwc.com<br />
prøving i samarbeid med sykehusmiljøene.<br />
Ambassadører innen det<br />
kliniske miljøet er verdifulle for<br />
å påvirke standarder og kravspesifkasjoner<br />
forut for utforming av<br />
anbudene. Troverdigheten må først<br />
og fremst demonstreres i leverandørens<br />
daglige virke. I tillegg er det<br />
viktig å vise omverden hvilke resultater<br />
man oppnår både i faglige fora<br />
og fagpresse.<br />
Hannisdal advarer imidlertid mot<br />
å være for pågående.<br />
- Å selge varer og tjenester til<br />
helsesektoren er krevende. Balansen<br />
mellom å posisjonere seg på<br />
en skikkelig måte og å være pågående<br />
er hårfin. Det er viktig å vise<br />
respekt for fagmiljøenes integritet,<br />
sier han. !<br />
MØTEPLASS<br />
Den 11. til 14.september 2007<br />
arrangerer HINAS messen<br />
Temperatur. Målgruppen er<br />
leverandører og innkjøpere.<br />
På programmet står tilrettelagt<br />
speed-dating mellom<br />
innkjøpere og leverandører,<br />
foredrag, samt utstillinger og<br />
produktpresentasjoner. Det<br />
legges opp til sesjoner med<br />
felles diskusjoner, kunnskaps-<br />
og meningsutveksling, og<br />
anledninger for deltakerne til<br />
å etablere nye kontakter. Messen<br />
arrangeres i Vadsø.<br />
© 2007 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers-organisasjonen. *connectedthinking er<br />
et registrert varemerke for PricewaterhouseCoopers.<br />
DN_Fornyelse av helsesektoren_241 1 07.08.2007 11:27:37
Vi i KLP Skadeforsikring er spesialister på forsikring<br />
av eiendom, både for kommuner, offentlige bedrifter,<br />
borettslag og sameier. Hos oss får du personlig kontakt,<br />
og vi er ikke flere enn at alle kjenner alle. Nettopp det<br />
gjør det enkelt for oss å snu oss kvikt og komme opp<br />
med løsninger som passer hver enkelt kunde. Målet vårt<br />
www.klp.no<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 7<br />
FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR<br />
E VAR FØRE VAR FØRE VAR FØRE VAR<br />
som skadeforsikringsselskap er naturligvis å redusere<br />
både antallet skader og følgene av dem, både for ting<br />
og personer. Gjenom Føre Var, vårt skadeforebyggende<br />
program, skreddersyr vi forslag til lønnsomme tiltak for<br />
kundene våre.<br />
For mer informasjon ring oss på 22 03 78 70.<br />
Kaktus
8<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
Mo<strong>bil</strong>e helsetjenester<br />
– effektivt og humant<br />
Å foreta undersøkelser der pasientene befinner seg<br />
er både kostnadseffektivt og humant. Oslo har allerede<br />
sin røntgen<strong>bil</strong> – og mulighetene er mange.<br />
– Vi trenger en mer fleksibel helsetjeneste, sier<br />
professor Frode Lærum.<br />
TEKST: ERLEND LANS PEDERSEN<br />
Lærum er professor i eksperimentell<br />
radiologi og internasjonalirering,<br />
og mannen<br />
som kom opp med idéen med å få<br />
røntgenapparater ut til sykehjemmene,<br />
slik at man kan utføre konvensjonell<br />
radiografi på pasienter<br />
der, i stedet for å belaste dem med<br />
unødig og dyr transport til medisinske<br />
sentra. Antall sykehjemssenger<br />
i Norge er omtrent 36 000,<br />
og det er tre ganger så mange senger<br />
som vi har i norske sykehus til<br />
sammen. De fleste beboerne har<br />
flere kroniske sykdommer, bruker<br />
gjennomsnittlig flere enn fem medisiner<br />
hver dag og mange av dem<br />
lider av demens. I tillegg ser vi at<br />
andelen eldre i samfunnet øker, og<br />
kravene til helsteforetakene blir<br />
stadig høyere.<br />
– Vi går mot store problemer<br />
når det gjelder aldring av befolkningen.<br />
Og dataene vi har viser at<br />
det både er bedre for pasienten og<br />
<strong>bil</strong>ligere for samfunnet at vi drar<br />
ut og foretar røntgenundersøkelser<br />
og oppfølging av pasientene der de<br />
befinner seg, forklarer Lærum.<br />
Hovedmålgruppen for mo<strong>bil</strong>e<br />
helsetjenester er først og fremst<br />
sykehjem. Men også fengsler og reha<strong>bil</strong>iteringsinstitusjoner<br />
kan være<br />
hensiktsmessig å oppsøke. Tjenesten<br />
skal kunne brukes alle steder<br />
der det er rimeligere å flytte utstyr<br />
enn pasienter.<br />
– Vi skal drive med symptomlindring<br />
og funksjonsforbedring.<br />
Det er snakk om å avklare en situasjon,<br />
særlig i forhold til de gamle.<br />
Fra et pleiemessig synspunkt kan<br />
det være viktig å vite om en alvorlig<br />
syk pasient har en fraktur eller<br />
ikke, i forhold til både stell og mo<strong>bil</strong>isering,<br />
forteller han.<br />
En annen som tror vi kommer til<br />
å se mer og mer av slike tiltak i tiden<br />
som kommer, er forskningsdirektøren<br />
ved Ullevål Universitetssykehus,<br />
Andreas Moan.<br />
– De som blir gamle nå og i årene<br />
som kommer, er kravstore. Vi er<br />
vant til å ha det fett. Så tjenester<br />
som er brukervennlige vil komme<br />
mer og mer, tror han.<br />
Han ser også for seg at dette er et<br />
område privat næringsvirksomhet<br />
vil kunne få betydelige markedsandeler.<br />
På samme måte som man<br />
finner private sykehjem i dag, ser<br />
han for seg private røntgen<strong>bil</strong>er for<br />
eksempel.<br />
– Det som er sikkert er at det er et<br />
stort marked, og store marked finner<br />
sin dekning, forklarer Moan.<br />
Tallenes klare tale Idéen kom til<br />
Frode Lærum under et besøk i New<br />
York i 1990. Der ble han oppmerksom<br />
på et lite firma som reiste rundt<br />
og tok <strong>bil</strong>der på sykehjem, og som<br />
så reiste til et røntgenlaboratorium<br />
for å fremkalle <strong>bil</strong>dene. Han syntes<br />
det var en god måte å spare disse<br />
pasientene for unødige belastninger<br />
på. Dessuten koster det mye å<br />
ta nettopp røntgen av denne gruppen<br />
pasienter, med kostnader både<br />
til ambulansetransport og følge av<br />
pleiepersonale.<br />
– Det er ganske avansert logistikk<br />
når du skal frakte gamle mennesker<br />
ut av et sykehjem og inn på et sykehus.<br />
I snitt bruker man fem timer,<br />
og det er gamle, skrøpelig mennesker<br />
i 70- og 80-åra det er snakk om.<br />
Man tar bokstavelig talt <strong>liv</strong>et av<br />
folk, forklarer han.<br />
Med støtte fra Høykom/Norges<br />
Forskningsråd fikk de gjort en undersøkelse<br />
på seks sykehjem i Oslo<br />
høsten 2004. Over åtte uker ble behovet<br />
for spesialisthelsetjenester<br />
med fokus på røntgenundersøkelser<br />
kartlagt. I tillegg ble total tid<br />
borte fra sykehjemmet, transportmåte<br />
og belastning ved polikliniske<br />
undersøkelser registrert. Og tallene<br />
taler for seg. Hos de 714 beboerne<br />
ble det registrert 453 negative helsemessige<br />
hendelser, og 40 stykker<br />
døde i løpet av perioden. Det sier<br />
noe om hvor alvorlig syke mange<br />
av disse menneskene er. Ved 114<br />
av disse hendelsene var det behov<br />
for spesialistundersøkelse, og i over<br />
halvparten av tilfellene dreide det<br />
seg om røntgenundersøkelser. Belastningen<br />
for beboerne økte i takt<br />
med tiden de var borte fra sykehjemmet.<br />
De som fikk røntgentilbudet<br />
i sykehjemmet, opplevde ingen<br />
ekstra belastning i forbindelse<br />
med undersøkelsen.<br />
Refusjonsordning Siden 2004 har<br />
Ullevål Universitetssykehus hatt<br />
en røntgen<strong>bil</strong> som har rullet rundt<br />
blant Oslos sykehjem og foretatt<br />
undersøkelser på pasienter. Som de<br />
første i Europa, og blant de første i<br />
verden til å gjøre det rutinemessig.<br />
– Bilen drives herifra, og er fullt<br />
implementert i daglig drift. Og nytten<br />
er formidabel stor, forklarer<br />
Andreas Moan.<br />
Foreløpig har det blitt med den<br />
ene <strong>bil</strong>en, men alt ligger til rette for<br />
muligheten til å utvikle et tilbud<br />
på mo<strong>bil</strong>e helsetjenester. Et av de<br />
viktigste stegene på den veien, er<br />
å etablere en refusjonsordning på<br />
tilbudet.<br />
– Beregninger viser at dette er<br />
Initiativtaker til røntgen<strong>bil</strong>en, professor Frode Lærum, mener at med mindre utstyr og moderne telekommunikasjon<br />
vil vi se flere oppsøkende mo<strong>bil</strong>e helsetjenester i fremtiden.<br />
” Med<br />
lønnsomt, men det spretter ikke<br />
opp en byråkrat og bevilger masse<br />
penger til prosjektet for det. Det det<br />
står på er at ingen vil betale for det.<br />
Når det gjelder refusjonsordninger<br />
så har ingen tenkt på dette, at<br />
man skal kunne kjøre rundt med en<br />
<strong>bil</strong> og foreta undersøkelser. Derfor<br />
er det ingen ordning på det ennå.<br />
Men man må vise at det er øknomisk<br />
forsvarlig og man må synliggjøre<br />
og dokumentere effekten, sier<br />
Moan.<br />
Driften av røntgen<strong>bil</strong>den er<br />
samfinansert av sykehuset og Oslo<br />
kommune, og Ullevål fikk støtte fra<br />
InnoMed til å utvikle den. InnoMed<br />
er et nasjonalt nettverk for behovsdrevet<br />
innovasjon i helsesektoren,<br />
etablert av Sosial- og helsedirektoratet.<br />
Har man pengene, så er nem-<br />
300.000 årsverk og 150 milliarder i omsetning<br />
er helsevesenet Norges største utappede kilde<br />
for innovasjon.<br />
lig teknologien til å utvikle et tilbud<br />
her. Innen medisinsk teknologi har<br />
vi i de senere år sett en omfattende<br />
miniatyrisering av utstyr, og muligheter<br />
for bedre kontroll og nye<br />
kommunikasjonsformer gjennom<br />
digitalisering og datanettverk.<br />
– Gjennom digitalisering får<br />
man signalet med en gang man har<br />
foretatt en undersøkelse. Man sjekker<br />
at det er riktig, og så kan man<br />
sende det over nett, som en datapakke<br />
inn til et sykehus eller senter<br />
der det sitter kvalifisert personale<br />
eller en lege som kan se på det, forklarer<br />
Frode Lærum.<br />
Og ser de at pasienten trenger å<br />
oppsøke et sykehus, blir rutinene<br />
rundt dette satt i gang. I tillegg til<br />
røntgenundersøkelser ser han i første<br />
omgang for seg at ultralydun-<br />
Andreas Moan,<br />
Forsknings- og Utdanningsdirektør<br />
– Ullevål Universitetssykehus<br />
dersøkelser kan tilbys som en mo<strong>bil</strong><br />
tjeneste.<br />
– Også har jeg veldig lyst til å få<br />
til et par <strong>bil</strong>er for å undersøke øyne<br />
og hørsel. Mye har skjedd på teknologien<br />
for medisinsk utstyr på<br />
den fronten, slik at man kan gjøre<br />
en avansert sjekk av pasienter ute<br />
av sykehusene, forklarer Lærum.<br />
Ny teknologi og moderne kommunikasjonsteknologi<br />
kan hjelpe<br />
oss til å effektivisere helsetjenesten,<br />
og det er nettopp det som er<br />
målsettingen med mo<strong>bil</strong>e helsetjenester:<br />
å kunne tilby pasientene<br />
diagnostikk og behandling i sitt<br />
nærmiljø – med moderne, tilpasset<br />
utstyr og med tilgang til den ypperste<br />
kompetanse fra det medisinske<br />
miljø. Det er både effektivt og humant.<br />
!
Empowering the patient<br />
Helsesektoren er en av de mest informasjonsintensive<br />
virksomheter samfunnet<br />
forvalter. Både informasjonsmengde,<br />
-omfang og -behov er sterkt økende. Ett<br />
av mange utfordrende og kompliserende<br />
elementer er språkbarrierer, som utgjør<br />
en raskt voksende utfordring. Behovet for<br />
å informere, involvere og engasjere pasienten<br />
sterkere i sin egen behandling, er<br />
en nøkkelfaktor for å lykkes med en god<br />
og effektiv pasientbehandling. For å møte<br />
noen av disse utfordringene trenger helsesektoren<br />
nye verktøy.<br />
Hospitalt IT har løsninger for informasjonsdeling,<br />
- innsamling og kommunikasjon<br />
mellom flere aktører i helsesektoren.<br />
Gjennom flerspråklige digitale dialog- og<br />
formidlingsflater i miljøer hvor pasienter,<br />
pårørende og helsepersonell oppholder<br />
seg, treffer man brukerne der de er.<br />
Ved hjelp av en serie løsninger og tjenester<br />
bidrar vi til å skape en digital helsearena<br />
til formidling av informasjon,<br />
kommunikasjon og dataregistrering, der<br />
brukermedvirkning står i fokus. At dette<br />
gir effektivisering, trygget og komfort har<br />
vi gode eksempler på, gjennom installasjoner<br />
ved flere helseforetak.<br />
Med selvbetjente elektroniske tjenester<br />
på flere språk kan pasienten selv ta større<br />
del i behandlingsløpet, og helsesektoren<br />
får verktøy som sikrer pasienter god informasjon<br />
både før, under og etter behandling.<br />
���������������������������������<br />
�������������������������������������<br />
����� ���� ������������� ���� �� ������<br />
�������� ����������� ��� ������<br />
����������� �������������� ����<br />
�����������������������<br />
�������������� ������<br />
������ ���� ����������� ������<br />
����������<br />
��� ���������� ��������� ���<br />
���� ��� ��� ���� ������ ��������� ����<br />
������� ������������ ���� ���� �� ������<br />
�������������������������������������<br />
�������������������������������������<br />
�������� ��� ����������������������<br />
������������ ���������� ��� ��������<br />
�������������������������������������<br />
����������� �������������� ��� ������<br />
��������������������������������������<br />
����������������������������������������<br />
����������������������������������<br />
�� ������������������� ��� �����<br />
������������� �� ����� ������������� ����<br />
������ ������ ��������� ��� ���������<br />
�������������������������������������<br />
����� ������� ��� ��������� �������� �� ���<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 9<br />
Våre løsninger benyttes i dag på sykehus,<br />
klinikker, legekontor, behandlingssentre,<br />
reha<strong>bil</strong>iteringsinstitusjoner og av<br />
interesseorganisasjoner.<br />
Ta kontakt for en uformell prat eller besøk<br />
vår hjemmeside www.hospitality.no<br />
Nye digitale formidlingsflater som<br />
strategisk verktøy i helsesektoren,<br />
bidrar til å:<br />
�� ��������������<br />
�� ���������������<br />
�� ����������������������<br />
� �������������������������<br />
�� �������������������������<br />
�� ���������������������<br />
Pasientterminal Storskjerm Interaktiv skjerm IPTV Web - løsninger Dialog hjem<br />
Hospital IT AS<br />
Mølleparken 2E<br />
0459 Oslo<br />
Tlf: 99 50 65 65<br />
www.hospitality.no<br />
������������������������������������<br />
���������������������������<br />
�������������������������������������������<br />
�������������������������������������������<br />
��������������������������������������������<br />
���������������������������������������������<br />
��������<br />
�������������������������������������<br />
�������� ������������ ��� ������ ������<br />
����������������������<br />
������� ������� �������� �����<br />
������ ������ ��������� �� �����������<br />
��������������������������������������<br />
��������� ������� ����������������<br />
�����������������������������������<br />
��������������<br />
�� ���� ����� ���������� ����������<br />
�������������������������������������<br />
���������������������������������������<br />
����������� ���� ���� ������ ���������<br />
�������������������������������������<br />
���� ���������� �������� ���� ����<br />
�������������������<br />
�� ������������� ��� �������������<br />
������� ���� ���������� �������� ����<br />
���������������������������������������<br />
�������������������������������������<br />
������������������������������������<br />
���������������������������<br />
�� ������� ��� ������� ��������<br />
���� ��� ����������� ���� ������ �����<br />
�������� ��������������� ���� ��� ���<br />
������ ������ ���������� ����� �����������<br />
���������������������������������������<br />
�������������������������������������<br />
���� ������ ����� �������������� ����<br />
�����������������������������������<br />
�������������������������������������<br />
���� ���� ������ �������� ��� ����������<br />
����������� ��� ����������� ��������<br />
�����������������������<br />
�� ������ ���� ����� ��������� �����<br />
������������������������������������<br />
���������������������������������������<br />
�������������<br />
��� �������� ���� ��������� ����<br />
��� ����� �� ����� ���� �� ��������� ����<br />
������� ��������� ��������������������<br />
����������������������������������������<br />
���������������������������<br />
�� ��� ��� ��� ���������� ������� ����<br />
��������������������������������������<br />
��������� ������� ���� �����������<br />
����������������������������������������<br />
��������������� ������ ���� ���� �����<br />
���������� ���� ���� ������� ����� �� ����<br />
���������������������������<br />
�� ��� ������� ���� ������ ���� ��� �����<br />
������� ����� ���� ���� �������� ���� ����<br />
����������� ������� ���� ��� ��������<br />
������������������������������������<br />
�������������������������<br />
�������������������������������<br />
��������������������������������������<br />
���������������������������������������<br />
��������� �������������� ��������<br />
������������ ������ ����� ��� ���� �����<br />
��������������<br />
������������������<br />
�������������������<br />
����������������������������������<br />
��������������<br />
�������������������������������<br />
���������
10<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
Innkjøpsstrategier og logistikkstyring<br />
Innkjøp og forsyning er en viktig støttefunksjon til kjernevirksomheten for helseforetakene. Med en effektiv<br />
tilførsel av varer og tjenester til rett tid og sted, i rett mengde, og med kvalitet og pris til en faglig<br />
forsvarlig måte, kan foretakene konsentrere seg om pasientene.<br />
TEKST: ERLEND LANS PEDERSEN<br />
vi forsøker å få<br />
til er at pleietjenes-<br />
–Det<br />
ten bruker lite tid på<br />
varebestilling, og mer tid på pleie,<br />
forklarer Bjørn Gunnar Johansen,<br />
innkjøps- og forsyningssjef for<br />
nye Ahus som skal stå klart i løpet<br />
av 2008.<br />
Det nye sykehuset får automatisert<br />
legemiddelforsyning med<br />
pasientspesifikke doser – og det<br />
gjelder hele prosessen, fra rekvirering<br />
av medisiner til pasienten får<br />
sin dosering. Johansen forklarer at<br />
det kommer store endringer innen<br />
innkjøp og forsyning med det nye<br />
sykehuset.<br />
– Hele sykehuset er veldig framtidsrettet<br />
når det gjelder teknologi.<br />
Fra bestilling av varer til hvordan<br />
varene fysisk havner ut til postene<br />
på sykehuset. Det er en stor forbedring<br />
når det gjelder bestillingsrutiner<br />
og hvordan varemottaket<br />
fungerer, sier han.<br />
Bestillings- og etterforsyningssystemet<br />
for alt materiell blir elektronisk,<br />
og det innføres strekkoder<br />
i skapene der materiellet skal oppbevares,<br />
som enkelt kan leses av en<br />
strekkodeleser når man skal bestille<br />
www.ey.no<br />
- Det vi forsøker å få til er at pleietjenesten bruker lite tid på varebestilling, og mer tid på pleie.<br />
Innfelt foto: Anders W. Skumsnes.<br />
mer av varen – og man får en elektronisk<br />
kontroll på varene fra leverandør<br />
til den ender hos pasienten.<br />
Og med moderne logistikk, blant<br />
annet med automatiske vogner og<br />
roboter som tar imot og leverer varene,<br />
skal kostnader kuttes og pasienter<br />
behandles mer effektivt.<br />
Kunnskap er vår styrke<br />
Ernst & Young satser på helsetjenesten<br />
Ernst & Young har et bredt sammensatt team som jobber med utvikling og fornyelse innen helsesektoren. Våre konsulenter har<br />
blant annet kompetanse fra lederfunksjoner i Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseforetak og helseforetak. Vi har også<br />
klinisk personell (leger og sykepleiere) ansatt som sørger for ”to-språklighet”, kulturforståelse og dybdekunnskap fra innsiden av<br />
sektoren i forbindelse med prosjekter og leveranser.<br />
apple<br />
Ernst & Youngs helsegruppe:<br />
apple<br />
apple<br />
apple<br />
– Man slipper å bruke portør,<br />
elektroniske vogner kan kjøre ut<br />
medisinene på natten. Dette skjer i<br />
dag manuelt, forklarer Johansen.<br />
Antall vs kvalitet Helsetjenestens<br />
suksess er dens problem. Stadig<br />
nye medisinske tilbud gjør det mu-<br />
Kjenner utfordringene innen helsesektoren godt, men<br />
bringer samtidig inn nye vinklinger og erfaringer fra andre<br />
sektorer<br />
Har et omfattende internasjonalt bransjenettverk innen<br />
helsesektoren. Dette gir oss tilgang på internasjonale<br />
erfaringer, nettverk, internasjonale studier og rapporter<br />
Har oppdrag i alle fem helseregionene, enten som revisor<br />
eller avtalte konsulentoppdrag<br />
Har mer enn 30 medarbeidere på ulike erfarings- og<br />
kompetansenivå med erfaring fra gjennomføring av<br />
prosjekter og oppdrag innen helsesektoren<br />
lig å behandle flere pasienter og<br />
flere lidelser. Samtidig er Norge er<br />
et rikt land, som prioriterer helse.<br />
Vi bruker mer penger på helse per<br />
innbygger enn alle land i OECD<br />
utenom USA, og i 2007 vil vi bruke<br />
nærmere 40.000 kr. per innbygger.<br />
Det er rundt 60 prosent mer enn<br />
apple<br />
Våre prosjekter spenner bredt og omfatter blant annet:<br />
apple<br />
apple<br />
apple<br />
apple<br />
Sverige. Kvaliteten på sykehusenes<br />
indre <strong>liv</strong> må hele tiden forbedres<br />
gjennom læring, kvalitetskontroll,<br />
god økonomistyring og godt lederskap.<br />
Og behandlingen blir ikke bedre<br />
enn den dårligste leverandøren<br />
man har. Derfor blir operasjonelle<br />
endringer i organisasjon knyttet<br />
til logistikk, effektive systemer på<br />
økonomi og økt tilgang på informasjon<br />
om anbud og tilbydere viktig<br />
for stadig å kunne øke kvaliteten<br />
og møte de kravene som stilles<br />
til helseforetakene i dag.<br />
– Det er viktig med god kontroll<br />
på produkter og tjenester som blir<br />
levert, og økonomisk sett er det en<br />
stor utfordring å finne de beste alternativene<br />
innenfor de økonomiske<br />
rammene man har, sier Anders<br />
W. Skumsnes, avdelingsdirektør<br />
for logistikk og innkjøp i Helse Sør<br />
– Øst.<br />
De som kan hjelpe helseforetakene<br />
med å nå målene sine er leverandører<br />
av innkjøps- og logistikksystemer<br />
og informasjonstilbydere<br />
av anbudstjenester. Og for eksempel<br />
kan gode rutiner for bestillinger,<br />
varemottak, lagerstatus og varelevering<br />
gjøre arbeidet enkelt for<br />
innkjøps- og lagermedarbeiderne.<br />
– Kort sagt gjelder det å få kjøpt<br />
inn varer og tjenester slik at det er<br />
til det beste for organisasjonen,<br />
forklarer han. !<br />
Prosessforbedring av behandlingsforløp i sykehus som<br />
bidrar til økt pasientbehandling, lavere liggetid og reduserte<br />
kostnader<br />
Støtte til implementering og gevinstrealisering i forbindelse<br />
med innføring av ny teknologi (for eksempel EPJ,<br />
talegjenkjenning m.m.)<br />
Bedre økonomisk styring og kontroll i helseforetak -<br />
forankret på avdelingsnivå<br />
Bedre rapportering og økt kvalitet på ledelsesinformasjon i<br />
helseforetak<br />
Internrevisjon og risikostyring som bidrar til å identifisere<br />
risiki og utfordringer i virksomheten og avdekke manglende<br />
oppfølging av lovverk<br />
Kontaktpersoner:<br />
Bjarte Reve: 97109585 eller email: bjarte.reve@no.ey.com, Willy Eidissen: 91863845 eller email: willy.eidissen@no.ey.com
– Helseforetakene må ha gode hjelpemidler for å fungere godt, sier Jon Holst-Larsen, seniorrådgiver i CMA Asset Management AS.<br />
Operasjonell leie<br />
Gamle og utrangerte maskiner gjør arbeidet vanskelig for mange leger og<br />
sykepleiere. Dårlig økonomi i norsk helsevesen krever nye finansielle<br />
virkemidler, for eksempel i form av å leie utstyr.<br />
TEKST: ERLEND LANS PEDERSEN<br />
husene. Ved operasjonell leie er det<br />
utleier som eier utstyret, og betaler<br />
leie er<br />
et virkemiddel som<br />
–Operasjonell<br />
kan sørge for at hel-<br />
alle nødvendige investeringer. Utleier<br />
tar også restverdi på utstyret,<br />
og tar det i retur etter utleieperioseforetakene<br />
får de hjelpemidlene dens utløp. Verdien av utstyret hol-<br />
de trenger for å kunne gjøre en des utenfor balansen i regnskapet,<br />
ordentlig jobb, forklarer Jon Holst- og leiekostnadene bokføres i sin<br />
Larsen, seniorrådgiver i CMA Asset helhet som direkte kostnader knyt-<br />
Management AS.<br />
tet til bruk av utstyret.<br />
Kapital er en knapphetsfaktor i – Helseforetaket har kun fortlø-<br />
helsesektoren her til lands, og helpende utgifter i form av leie, sier<br />
seforetakene er underlagt strenge han.<br />
bestemmelser i fohold til bruk av CMA Asset Management AS er<br />
fremmedkapital. I praksis er det tre et av selskapene som kjøper inn<br />
lovlige kilder til kapital: overførin- og eier forskjellig utstyr, og stiller<br />
ger fra staten, lån fra staten eller det til disposisjon for de som skal<br />
operasjonell leie. Sistnevnte vil si leie det. Holst-Larsen forteller at i<br />
at foretaket i stedet for å kjøpe nytt noen tilfeller kan også de som eier<br />
utstyr, leier det. Operasjonell leie er maskinen ta utgiftene til oppgrade-<br />
altså det eneste finansielle virkeringer underveis, service og oppmiddelet<br />
hospitalitet<br />
som er<br />
246x107<br />
tillatt brukt<br />
15.08.07<br />
i syke-<br />
12:53<br />
læring<br />
Side<br />
av personalet.<br />
1<br />
Alt ettersom<br />
•<br />
•<br />
•<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 11<br />
hvilke avtaler som kommer i stand.<br />
– Men det er ikke det man bør fokusere<br />
på. Har du en MR-maskin er<br />
det viktigere å tenke på hvor mange<br />
pasienter man kan undersøke med<br />
den og kvaliteten på undersøkelsen,<br />
sier seniorrådgiveren.<br />
Dyrt personale Gammelt og dårlig<br />
medisinsk utstyr kan være roten<br />
til mye vondt. Nedetid er kostbart<br />
både i forhold til vedlikehold og<br />
service, og i forhold til dårlig utnyttelse<br />
av personalet. Det er nemlig<br />
her de største utgiftene ligger.<br />
– Personalkostnadene tilsvarer<br />
omtrent 70 prosent av kostnadene<br />
innen helsesektoren, forklarer<br />
Holst-Larsen.<br />
Derfor er det viktig å kunne bruke<br />
dyre medarbeidere på en hensiktsmessig<br />
måte. Ikke minst kan utstyr<br />
som til stadig bryter sammen slik at<br />
man ikke får gjort jobben sin, tære<br />
på arbeidsmiljøet. Nedetid fører<br />
også til dårlig pasientforvaltning,<br />
i og med at pasienter kanskje må<br />
komme tilbake flere ganger for nye<br />
undersøkelser.<br />
– Og til syvende og sist handler det<br />
jo om å skape en best mulig hverdag<br />
for pasientene, påpeker han.<br />
Strategisk virkemiddel Jon Holst-<br />
Larsen forklarer at det ikke er noen<br />
begrensninger for hva man kan få<br />
leieavtaler på. MR- og CT-maskiner<br />
er store og dyre maskiner det<br />
kan være hensiktsmessig å anskaffe<br />
via ordningen, men også lab- og<br />
IKT-utstyr kan leies på denne måten.<br />
Ikke minst kan en del kjøkkenutstyr<br />
kan være lurt å skaffe seg<br />
via operasjonell leie. Kort sagt alt<br />
av teknologi og medisinsk teknisk<br />
utstyr så lenge det har en annenhåndsverdi.<br />
Formelle krav til operasjonell<br />
leie i helseforetak<br />
• Leiestrøm skal ikke være mer enn 80% av investeringens verdi.<br />
• Leietid kan maksimalt tilsvare 70% av produktets økonomiske levetid.<br />
• Operasjonell leie skal ha motiver som går utenpå de rent finansielle, og<br />
skal således inneholde tjenester som understøtter dette.<br />
• Operasjonell leiekostnad aktiveres ikke i balansen. Leien kostnadsføres<br />
direkte.<br />
• Foruten lån fra staten, er operasjonell leie det eneste finansielle<br />
virkemiddel som er tillatt brukt i sykehusene.<br />
Prosjektadministrasjon, organisering, styring og ledelse i prosjekter<br />
Utredning, funksjonsplanlegging, programmering og utstyrsplanlegging<br />
Vurdering av lønnsomhet og driftsøkonomi ved investering i sykehus<br />
Vi har oppdrag innenfor alle regionale helseforetak<br />
Hospitalitet as • Lysaker Torg 25, 1366 Lysaker • Tlf 67 59 99 90 • www.hospitalitet.no<br />
” Gammelt<br />
og dårlig medisinsk utstyr<br />
kan være roten til mye vondt. Nedetid<br />
er kostbart både i forhold til<br />
vedlikehold og service, og i forhold<br />
til dårlig utnyttelse av personalet. Det<br />
er nemlig her de største utgiftene<br />
ligger.<br />
– Har du utstyr som har lang levetid,<br />
ingen nedetid og som går til<br />
det kasseres, er det lurt å eie, forklarer<br />
Holst-Larsen.<br />
Uansett hva slags utstyr man<br />
måtte ha behov for, er operasjonell<br />
leie et finansielt og strategisk<br />
virkemiddel som kan være med på<br />
å optimalisere kapitalbruken i helsevesenet.<br />
Et av problemene knyttet<br />
til operasjonell leie er at mange<br />
ikke helt forstår hva det innebærer.<br />
Dette gjelder blant annet i forhold<br />
til lovlighet, konsekvenser ved<br />
bruk, økonomiske konsekvenser<br />
og kontroll av investeringsrammer.<br />
Dette håper Jon Holst-Larsen<br />
at skal endres i tiden framover, og<br />
han tror mulighetene ved bruk av<br />
operasjonell leie i sykehusene er<br />
store. Det hele koker ned til en ting,<br />
i følge ham:<br />
– Helseforetakene må ha gode hjelpemidler<br />
for å fungere godt. !
12<br />
TEKST: JARLE PETTERSON<br />
Kommunene er svært forskjellige,<br />
men de må ha infrastrukturen<br />
på plass. Elektronisk<br />
samhandling er så mye mer<br />
enn meldingsutveksling, men for<br />
mange er den det mest sentrale.<br />
Det sendes og mottas henvisninger<br />
og epikriser, laboratoriesvar mm<br />
til og fra de ulike instansene. For å<br />
kunne gjøre det, må man ha elektroniske<br />
pasientjournaler (EPJ),<br />
påpeker kommunikasjonssjef Ellen<br />
Appelbom i Norsk Helsenett.<br />
Helse- og sosialenhetene er<br />
svært viktige samhandlingsparter<br />
for for eksempel spesialisthelsetjenesten<br />
og det er viktig å få dem inn<br />
på helsenettet, og da må infrastrukturen<br />
legges opp etter behov. Det er<br />
forskjell på helseforetak og små legekontorer<br />
eller pleie- og omsorgstjenesten<br />
ute i kommunene. Når vi<br />
snakker om kommune, handler det<br />
utelukkende om helse- og sosialdelen.<br />
Andre i kommunene skal ikke<br />
ha tilgang, siden helsenettet kun<br />
er for helse- og sosialsektoren i<br />
Norge.<br />
En del kommuner har alt elektroniske<br />
pasientjournaler, men de<br />
brukes primært som et administrativt<br />
verktøy. Har de infrastrukturen<br />
på plass, gjenstår det nesten bare<br />
opplæring før helsenettet kan tas i<br />
bruk hos dem. Dette vet vi at KS har<br />
stort fokus på, sier Appelbom.<br />
- Vi samarbeider med Norsk Helsenett<br />
om utforming av avtaler og<br />
innføring av tjenester. Vi arbeider<br />
også med å få laget kommunale<br />
identer i helsetjenesteregisteret,<br />
for at det skal bli mulig å sende<br />
elektroniske meldinger til korrekt<br />
adresse i kommunene, sier Svein<br />
Erik Wilthil, underdirektør i KS,<br />
som har ansvar for forbundets IKTpolitikk<br />
og -strategier for kommunesektoren.<br />
Her står blant annet tilgangen<br />
til opplysninger i pasientjournaler<br />
sentralt. Det arbeides nå med utvikling<br />
av en såkalt kjernejournal, og<br />
spørsmålet om eventuelle lov- og<br />
forskriftendringer for å få etablert<br />
en slik løsning er under utredning.<br />
Per i dag er om lag 50 kommuner<br />
knyttet til helsenettet, og det er i<br />
hovedsak legekontorer som benytter<br />
det, ikke pleie- og omsorgstjenesten.<br />
Det skyldes blant annet at<br />
det mangler standardiserte meldingstyper<br />
for pleie og omsorg,<br />
og det er disse som nå må utvikles.<br />
Bruken av helsenettet er med andre<br />
ord ikke godt nok tilrettelagt<br />
for kommunenes behov foreløpig,<br />
fortsetter han.<br />
- Vi etterlyser løsninger i forbindelse<br />
med epikriser og elektroniske<br />
meldinger mellom primærhelsetjenesten,<br />
fastlegene og sykehusene.<br />
Det handler kort fortalt om<br />
en standardisering, som gjør at de<br />
forskjellige systemene ”snakker<br />
med hverandre”. ELIN-k-prosjektet,<br />
som KS driver sammen med<br />
Norsk sykepleierforbund, tar sikte<br />
på å løse dette, i samarbeid med de<br />
forskjellige leverandørene, forteller<br />
Wilthil, som for øvrig er opptatt av<br />
eierskapet i Norsk Helsenett:<br />
- Norsk Helsenett eies i dag av<br />
de regionale helseforetakene. Vår<br />
holdning er at tjenesten må eies av<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
- Kommunene må bli<br />
medeiere av Norsk Helsenett<br />
Norsk Helsenett åpnet for tre år siden, og er eid<br />
av de regionale helseforetakene. Nå samarbeider<br />
de med Kommunenes Sentralforbund (KS) for å gi<br />
helse- og sosialvirksomheten i kommunene et godt<br />
tilbud, men det gjenstår noen utfordringer.<br />
- Norsk Helsenett eies i dag av de regionale helseforetakene. Vår holdning er at tjenesten må eies av de viktigste aktørene,<br />
som tross alt er kommunene, ved siden av helseforetakene.<br />
de viktigste aktørene, som tross alt<br />
er kommunene, ved siden av helseforetakene.<br />
Helse- og omsorgde-<br />
partementet har dette til behandling,<br />
og vi har håp om at det løser<br />
seg. Kommunene må sikres større<br />
Fakta om helsenettet:<br />
innflytelse, og det må etableres likeverdige<br />
forhold mellom de deltagende<br />
instansene, mener han. !<br />
* Time- og reseptbestilling kan gjøres av pasienter over Internet mot leger som har dette.<br />
* Henvisning fra allmennlegen til sykehus, rapporter fra spesialister og sykehus eller ulike prøvesvar<br />
- alle pasientdata flyttes raskt mellom autorisert helsepersonell via helsenettet.<br />
* Gjennom helsenettet får helsepersonell faglig utvikling via videokonferanse, elektronisk<br />
korrespondanse med kollegaer, eller via tilgang til elektroniske fagtidsskrifter og medisinske<br />
databaser i Helsebiblioteket.<br />
* Nasjonalt IKT-system for pasienttransport er tilgjengelig via Norsk Helsenett, og gir mulighet for<br />
elektronisk rekvirering av transport og planlegging for å utnytte kapasiteten best<br />
mulig. Per i dag bruker helseforetakene 1,8 milliarder kroner årlig. Besparelser ved å ta i bruk et<br />
felles pasienttransport basert på åpne standarder (SUTI) er beregnet til å være mellom 29 - 54<br />
millioner kroner årlig per regionale helseforetak.<br />
* Adresseregisteret - HER er det autoritative adresseregisteret i helsenettet. Det er en fundamental<br />
tjeneste for mange-til-mange-kommunikasjon via helsenettet. Det skal eliminerebehovet for<br />
ajourhold av lokale adresseregistere og sørge for at adresseinformasjonen kun skal trenge å oppda<br />
teres ett sted, én gang.
TEKST: JARLE PETTERSON<br />
Helsesektoren er kompleks,<br />
med mangeartede systemer,<br />
som skal understøtte<br />
alle fasetter av medisinsk behandling.<br />
Systemene skal kommunisere<br />
med de helsearbeiderne som er<br />
relevante for pasientforløpet, slik at<br />
nødvendig og relevant informasjon<br />
følger pasienten til neste behandler.<br />
Det er dette som skal utgjøre<br />
grunnlaget for helsefaglig kommunikasjon,<br />
sier Tom Christensen,<br />
prosjektleder ved NESP.<br />
Ulike utfordringer hos ulike helsetjenestetilbydere<br />
- ELIN- k- prosjektet<br />
jeg leder, som har samarbeidet<br />
tett med Standardiserings- og<br />
samordningsprogrammet hos Kompetansesenter<br />
for IT i helse- og sosialsektoren<br />
(KITH), har fått frem<br />
en nasjonal arkitektur for samhandling.<br />
Foretakene har dermed<br />
en definert fremgangsmåte, som<br />
gjør at enhver samhandlingspartner<br />
kan nås, men arkitekturen blir<br />
ikke blir effektiv før alle implementerer<br />
den. Mange kommuner mangler<br />
ordentlige journalsystemer i<br />
pleie- og omsorgssektoren. Undersøkelser<br />
viser at kommunene som<br />
har slike, i varierende grad har tatt<br />
dem i bruk. En av utfordringene er<br />
at mo<strong>bil</strong>e enheter må samhandle<br />
med journalsystemene, og på dette<br />
området mangler en nasjonal standard,<br />
som sikrer at kommunene<br />
enkelt kan velge mellom forskjellige<br />
leverandører av slike enheter,<br />
hvor relevant informasjon er gjort<br />
tilgjengelig.<br />
Videre forteller Christensen at<br />
andelen elektroniske epikriser som<br />
sendes fastlege, allmennlege eller<br />
praktiserende spesialist med kommuniserende<br />
journalsystem vok-<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 13<br />
- Dårlig samhandling dreper gode initiativer<br />
Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) tar sikte på å realisere samhandling<br />
mellom en rekke aktører i norsk helsesektor. Norsk senter for elektronisk pasientjournal<br />
(NESP) ved NTNU tar i sitt forslag til strategi for foretakenes elektroniske<br />
samhandling med kommunene til orde for en rekke spennende tiltak.<br />
ser, men når det gjelder utskrivningsnotater<br />
og kopier av epikriser<br />
til pleie- og omsorgstjenesten, er<br />
tallene betydelig lavere. Ikke alle<br />
kommunale systemer er proporsjonert<br />
for å motta dem, noe det blir<br />
arbeidet med, forsikrer han.<br />
For sykehusene har det å flytte<br />
en papirbasert prosess for vurdering<br />
av henvisninger innebåret<br />
” -<br />
at ansvarlig lege må prioritere og<br />
fordele ressurser på skjerm. Det<br />
krever opplæring og i noen grad at<br />
de administrative prosessene flyttes<br />
til høyere nivåer. I tillegg er det<br />
ikke alle journalsystemer som har<br />
et fullstendig integrert pasientadministrasjonssystem,<br />
noe som gjør<br />
prosessen ekstra krevende.<br />
- Da vi startet med henvisninger<br />
i Helse Nord, brukte vi ett år på å<br />
forberede prosessen ved pilotsykehuset,<br />
men det var ikke de tekniske<br />
utfordringene som var problemet.<br />
Det som tok tid, var opplæring,<br />
motivering og veiledning. Nå er<br />
elektroniske henvisninger blitt<br />
normen i Helse Nord. Det vi savner,<br />
er en større grad av forpliktelse i<br />
forhold til vedtak om den nasjonale<br />
arkitektur for samhandling, sier<br />
Christensen.<br />
Standarder essensielt for samhandlingen<br />
- Det meste av den elektroniske<br />
kommunikasjonen er basert<br />
på standarder som eksakt beskriver<br />
informasjonstypene som skal utveksles.<br />
Når en fastlege henviser til<br />
et sykehus, brukes nettopp en hen-<br />
visningsmelding. Når pasienten er<br />
behandlet, returnerer sykehuset<br />
en epikrisemelding, som beskriver<br />
behandlingsforløpet og videre<br />
behov for oppfølging, forteller<br />
sjefrådgiver Torbjørn Nystadnes<br />
ved KITH, som også mener at antallet<br />
elektroniske henvisninger fra<br />
fastleger er lavt: - Alle kostnadene<br />
ved elektronisk samhandling burde<br />
Alle kostnadene ved elektronisk samhandling<br />
burde dekkes direkte over statsbudsjettet, de<br />
havner jo der uansett, gjennom<br />
kostnadskrevende omveier.<br />
dekkes direkte over statsbudsjettet,<br />
de havner jo der uansett, gjennom<br />
kostnadskrevende omveier.<br />
Videre forteller han at budsjettene<br />
i denne sektoren er begrenset,<br />
og ytterst få kommuner er knyttet<br />
opp mot Norsk Helsenett. Først i det<br />
siste har pleie- og omsorgstjenesten<br />
begynt å implementere elektroniske<br />
meldingssystemer. - Etter<br />
min vurdering er fyrtårnprosjektet<br />
i Trondheim kommune, der kjernejournalprinsippet<br />
prøves ut, svært<br />
viktig. Det de utvikler, vil muliggjøre<br />
kommunikasjon mellom alle<br />
deler av helsevesenet, spesielt i forbindelse<br />
med medisinering og andre<br />
opplysninger legene behøver.<br />
Slik elektronisk samhandling har<br />
sine klare fortrinn når pasienten<br />
kommer til et nytt behandlingssted.<br />
- Prosjektet har fått en fantastisk<br />
respons, de må faktisk si nei<br />
til leger som ønsker å delta. Kommuneoverlegen<br />
i Trondheim, Helge<br />
Garåsen, er ekstremt bevisst på<br />
betydningen av at aktørene samarbeider,<br />
og er villig til å bruke millioner<br />
av kommunens midler til det<br />
Se www.dips.no for å lese mer,<br />
banebrytende prosjektet. Alle journalsystem–leverandørene<br />
er også<br />
med, og får dekket halvparten av<br />
utviklingskostnadene.<br />
Enkeltprosjekter må integreres Implementeringen<br />
starter i løpet av<br />
høsten, og intensjonen er at de første<br />
meldingene skal kunne sendes<br />
like over nyttår, men det avhenger<br />
av eResept-prosjektet. Systemene<br />
må ikke konkurrere, men utfylle<br />
hverandre, understreker Nystadnes,<br />
og tilføyer:<br />
- Et stort problem med slike pro-<br />
eller kontakt oss på marked@dips.no<br />
- Alle kostnadene ved elektronisk samhandling burde dekkes direkte over statsbudsjettet,<br />
de havner jo der uansett, gjennom kostnadskrevende omveier mener<br />
sjefrådgiver Torbjørn Nystadnes ved KITH.<br />
sjekter er at hvert enkelt av dem i<br />
stor grad betraktes isolert. Koordinering<br />
av prosjektene har vært<br />
en utfordring, så når man i kjernejournalprosjektet<br />
i Trondheim<br />
avhenger av at eResept-prosjektet<br />
skal gjøre visse ting, har man ingen<br />
garanti for at så skjer, selv om<br />
man er enig om målet. Hvert prosjekt<br />
har et hovedmål som skal innfris.<br />
Når tid og penger er oppbrukt,<br />
kommer ofte de sekundære målene<br />
i bakgrunnen, og gode initiativer<br />
dør hen. - Det er slikt som vanskeliggjør<br />
samhandling. !<br />
Vi effektiviserer helsevesenet<br />
DIPS leverer velfungerende eHelse-løsninger til norske sykehus. Over<br />
halvparten av norske sykehus bruker vårt system for pasientjournal og<br />
arbeidsflyt. Vi har 20 års erfaring med å effektivisere norske sykehus,<br />
og er de eneste som har realisert det papirløse sykehuset.<br />
Samhandling er en viktig forutsetning for å realisere papirløs EPJ, og<br />
DIPS er det system for sykehus som har flest godkjente meldinger av<br />
KITH.
14<br />
- Vi har en IKT-strategi som gjelder hele sektoren, med to hovedmål: elektronisk<br />
samhandling og bedre beslutningsinformasjon.<br />
Justissektor effektiviseres<br />
med ny IKT-arkitektur<br />
Justissektoren har som oppgave å forebygge og bekjempe<br />
kriminalitet. De fleste av sektorens 17.000<br />
ansatte, arbeider innen straffesakskjeden. Politiet,<br />
påtalemyndighetene, domstolene og kriminalomsorgen<br />
opererer i sine it-siloer, hvor enkelte systemer<br />
er fra slutten av 70-tallet. Målet er sømløs<br />
informasjonsflyt og effektivisering der alle arbeider<br />
på felles plattform og en felles arkitektur.<br />
TEKST: JARLE PETTERSON<br />
Avdelingsdirektør Odd<br />
Storm-Paulsen i Justis- og<br />
politidepartementets seksjon<br />
for administrativ utvikling er<br />
tydelig på målene:<br />
- Vi har en IKT-strategi som gjelder<br />
hele sektoren, med to hovedmål:<br />
elektronisk samhandling og<br />
bedre beslutningsinformasjon,<br />
der informasjon skal forvaltes som<br />
en felles ressurs, og informasjon<br />
registreres én gang og brukerne,<br />
innenfor rammene av gjeldende<br />
regelverk, skal få tilgang til kvalitetssikret<br />
informasjonen når de har<br />
tjenestelige behov. I dag registreres<br />
informasjonen mange ganger i kjeden<br />
og nyttiggjøres sjelden utover<br />
det enkelte system.<br />
- Vi har laget en samhandlingsarkitektur<br />
på virksomhetsnivå, med<br />
utgangspunkt i straffesakskjeden.<br />
Dette er en tung verdikjede, som<br />
vil være tjent med å arbeide i henhold<br />
til en felles arkitektur. Ved å<br />
sette sammen informasjon på tvers<br />
av systemene, vil man i analyse- og<br />
statistikksammenheng få helt nye<br />
muligheter til å hente ut informasjon.<br />
Dette vil gavne den kriminalitetsforebyggendevirksomheten<br />
og bekjempelsen av den, sier<br />
Storm-Paulsen.<br />
- Arkitekturen for straffesakskjeden<br />
er tegnet med utgangspunkt<br />
i informasjon og tjenester. Det skal<br />
bli enklere å endre IT-løsningene<br />
når det oppstår endringer i organisasjon,<br />
regler eller rutiner. Ut fra<br />
detaljerte informasjonsmodeller<br />
kan man konstruere IT-tjenester,<br />
som varetektsbegjæring, tiltale-<br />
beslutning og domslutning. Det er<br />
utarbeidet en felles teknologiplan,<br />
der teknologistandarder er fastsatt<br />
for sentrale områder i samhandlingsarkitekturen.<br />
De berørte virksomhetene<br />
har også inngått felles<br />
rammeavtaler.<br />
Avdelingsdirektøren påpeker<br />
at sikkerhet er en utfordring i en<br />
tjenesteorientert arkitektur, og understreker<br />
at rollebasert tilgang og<br />
individbasert skjerming må suppleres<br />
med sporing av hvem som har<br />
hatt tilgang til hva.<br />
- Vi befinner vi oss i fasen mellom<br />
planlegging og gjennomføring, og<br />
er nok den sektoren som har tatt<br />
sterkest samlet grep og er kommet<br />
lengst på tegnebrettet. Arbeidet<br />
er organisert som et program. Før<br />
utvikling og implementering skal<br />
hele programmet kvalitetssikres,<br />
fortsetter han.<br />
Programmet styres sentralt, men<br />
de enkelte etatene er ansvarlige<br />
for realisering innen sine områder i<br />
henhold til arkitekturen.<br />
- Politiet har testet ut deler av<br />
arkitekturen i forbindelse med<br />
Schengen informasjonssystem, og<br />
er dermed de første som vil vinne<br />
erfaring med de nye mulighetene<br />
og den nye måten å tenke utvikling,<br />
forteller Storm-Paulsen videre.<br />
- Vi har laget en migreringsplan,<br />
som beskriver hvordan virksomhetene<br />
skal bringes over fra dagens<br />
systemportefølje til de målene som<br />
ligger i arkitekturen. Hvor lang tid<br />
det vil ta, og hva som blir de endelige<br />
rammene, avhenger av rundene<br />
med kvalitetssikring og, ikke minst,<br />
av finansieringen. Jeg gjør nok regning<br />
med at det tar noen år.<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
!<br />
Overtidskutt ved<br />
sykehusene kan gi<br />
store besparelser<br />
Ved norske sykehus er lønnsutbetaling den desidert mest kostnadsdrivende<br />
enkeltposten, som per i dag utgjør hele 70-75 prosent av sektorens samlede<br />
budsjetter. Det er derfor også denne posten som har størst besparings-<br />
potensial, uten at det dermed må gå på bekostning av bemanningen –<br />
og de ansattes lønnsvilkår.<br />
TEKST: JARLE PETTERSON<br />
Ved norske sykehus er lønnsutbetaling<br />
den desidert<br />
mest kostnadsdrivende<br />
enkeltposten, som per i dag utgjør<br />
hele 70-75 prosent av sektorens<br />
samlede budsjetter. Det er derfor<br />
også denne posten som har størst<br />
besparingspotensial, uten at det<br />
dermed må gå på bekostning av<br />
bemanningen – og de ansattes<br />
lønnsvilkår.<br />
Samtidig har det i en årrekke<br />
vært meldt om en rekke brudd på<br />
Arbeidsmiljøloven, i form av overdreven<br />
bruk av overtid, som dessuten<br />
faller svært kostbar for sykehusene.<br />
Offisielt ble det i fjor innleid<br />
vikarer for 725millioner kroner ved<br />
landets da fem regionale helseforetak.<br />
I virkeligheten ligger nok<br />
beløpet nærmere to milliarder, ettersom<br />
innleie av arbeidskraft ofte<br />
føres som varekjøp. Det er likevel<br />
grunn til å tro at innleide vikarer<br />
faller rimeligere ut enn varig overtidsbetaling,<br />
som i dag foregår i<br />
stor skala.<br />
- Sykefraværet er svært høyt ved<br />
sykehusene, med ti til 15 prosent i<br />
samtlige helseregioner, og med så<br />
mange ansatte som fins i norsk helsesektor,<br />
gir det seg nesten selv at<br />
dette handler om vanvittig mange<br />
mennesker, som er borte fra jobb<br />
hver dag, sier Bård Kristiansen, direktør<br />
i Adecco Helse.<br />
Bruker halve arbeidsdagen på vaktlister<br />
- En undersøkelse som ble<br />
gjennomført for et par år siden,<br />
viste at en avdelingssykepleier i<br />
gjennomsnitt bruker 50 prosent<br />
av sin arbeidstid til å ringe opp ekstravakter<br />
og til å arbeide med turnusplanlegging.<br />
Personlig syns jeg<br />
det er fryktelig bortkastet at ledere<br />
ved sykehusene skal bruke halvparten<br />
av arbeidstiden sin på slikt.<br />
De skal drive avdelingene, bedrive<br />
personalutvikling, skape trivsel og<br />
arbeide med tiltak som holder sykefraværet<br />
nede.<br />
- Hvordan er det med outsourcing<br />
i slike sammenhenger?<br />
- I helsesektor er det ikke tillatt<br />
å leie arbeidskraft tilbake til arbeidsplassen.<br />
Vi har blant annet en<br />
karanteneperiode på seks måneder,<br />
som skal motvirke slikt, men vi har<br />
sett tilløp til etablering av interne<br />
vikarpooler, som har blitt forsøkt<br />
Bård Kristiansen, direktør i Adecco<br />
Helse.<br />
” Når<br />
med varierende hell. Det strander<br />
ofte på manglende erfaring med<br />
det å drive vikarbyrå. Det har som<br />
regel gått greit å finne ufaglært<br />
bemanning. Vanskene oppstår når<br />
det skal oppbemannes med vikarer<br />
innenfor sykepleie og spesialsykepleie,<br />
forteller Kristiansen.<br />
- Forebygg unødvendige overtidsutgifter<br />
- Sykehusene ville ha spart seg<br />
mye frustrasjon og tidsforbruk om<br />
de kontaktet bemanningsselskapene<br />
i stedet. Når vi tenker på hvor<br />
mye sykehusene bruker på overtidsbetaling<br />
i løpet av året, blir det<br />
fort klart at det er langt rimeligere<br />
å fylle opp behovet ved å leie inn<br />
vikarer. Ser vi videre på hvor mye<br />
tid lederne bruker på å fylle turnuslistene,<br />
må det konkluderes med at<br />
det ville ha lønt seg å inngå samarbeid<br />
med eksterne, både økonomisk,<br />
kvalitativt og med tanke på<br />
arbeidsmiljøet, fastslår Bård Kristiansen.<br />
Yrjan Schaug, avdelingsleder i<br />
Manpowers helseavdeling i Oslo,<br />
er enig:<br />
- Ofte blir bemanningsselskaper<br />
koblet på i forbindelse med avdelinger<br />
som lenge har slitt med bemanningsproblemer,<br />
altså svært<br />
sent i prosessen. Vi har stort fokus<br />
på å være en samarbeidspartner<br />
for sykehusene og den kommunale<br />
helsetjenesten. Dersom sykehusene<br />
hadde koblet oss inn tidligere, kunne<br />
vi ha forebygget mange av problemene<br />
vi ser i helsesektor i dag.<br />
Yrjan Schaug, avdelingsleder i Manpowers<br />
helseavdeling i Oslo.<br />
vi tenker på hvor mye sykehusene bruker<br />
på overtidsbetaling i løpet av året, blir det fort<br />
klart at det er langt rimeligere å fylle opp<br />
behovet ved å leie inn vikarer.<br />
- Kan du si noe om kostnads<strong>bil</strong>det<br />
ved bruk av eksterne vikarer<br />
versus utstrakt bruk av overtid?<br />
- Det vi positivt vet, er at det er<br />
<strong>bil</strong>ligere for sykehusene å leie inn<br />
faste folk fra bemanningsselskap,<br />
som kan gå inn i avdelinger de allerede<br />
kjenner, fremfor å bemanne<br />
opp med overtid, som fort blir en<br />
kostbar affære, sier Schaug.<br />
- Erfaring med å bemanne opp<br />
store løsninger på forholdsvis kort<br />
tid er viktig, og flere kan levere<br />
fast rekruttering i arbeidsmarkedet.<br />
Når det viser seg vanskelig å<br />
rekruttere den rette kompetansen,<br />
sitter vi med et stort nettverk med<br />
kandidater som også ønsker seg<br />
fast ansettelse, forteller Schaug. -<br />
Vi bidrar for øvrig også med oppbemanning<br />
av hele avdelinger i<br />
forbindelse med ferieavvikling om<br />
sommeren, for eksempel. Det gir<br />
avdelingene anledning til å gi sine<br />
ansatte fri når det normalt skal avvikles<br />
ferie.<br />
- Som Kristiansen er inne på, er<br />
helsevesenet hardere rammet av<br />
sykefravær enn andre sektorer,<br />
og nettopp der har bemanningsselskapene<br />
styrke, idet at de kan<br />
bidra med midlertidig bemanning,<br />
og sørge for full drift, upåvirket av<br />
det til enhver tid rådende fraværet.<br />
Men igjen; jo før eksterne kommer<br />
inn i prosessen, desto større<br />
er også sjansene for å forebygge<br />
unødvendige kostnader, sier Yrjan<br />
Schaug. !
����������������������������������������������<br />
����������������������������������������<br />
�����������������������������������������������<br />
������������������������������<br />
���������������������������������������<br />
�����������������������������������������<br />
�������������������������������������������<br />
��������������������������������������������<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 15<br />
Noen stillingsannonser har bedre odds enn andre<br />
������������������������www.sykepleien.no�<br />
��������������������������������������������<br />
����������������������������������<br />
�����������������������������������������<br />
www.sykepleien.no����������������������<br />
���������������������������������������������<br />
�������������������������������<br />
���������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������
16<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
Utfordrende leder-rolle:<br />
God tilrettelegging<br />
avgjørende<br />
Den moderne sykehusleder skal gjøre så vel økonomiske som medisinske avveininger.<br />
Studier viser at opplevelsen av lederansvaret er svært forskjellig i<br />
de ulike helseregionene.<br />
TEKST: JENNY BULL TUHUS<br />
for utøvelse<br />
av ledergjerningen<br />
-Tilrettelegging<br />
er viktigere enn videreutdanning<br />
innen økonomiske og<br />
administrative fag, sier Katarina<br />
Østergren som er førsteamanuensis<br />
ved Handelshøyskolen.<br />
Hun har forsket på helsesektoren<br />
i Sverige og Norge i 15 år. Nå<br />
jobber hun med et forskningsprosjekt<br />
som ser på forskjeller i styring<br />
i de ulike helseforetakene. En<br />
av studiene undersøker i hvilken<br />
grad avdelingslederne ved norske<br />
sykehus har tatt til seg økonomikunnskapen<br />
det nye Helse-Norge<br />
krever.<br />
- Med sykehusreformen som<br />
ble gjennomført i 2001 og 2002<br />
har avdelingslederne fått større<br />
ansvar. Han eller hun skal både ta<br />
økonomiske, administrative og<br />
strategiske beslutninger ved siden<br />
av å være medisinsk ansvarlig. Rollen<br />
er både krevende og vanskelig,<br />
og innebærer en typisk mellomleder-skvis<br />
mellom toppledelsen og<br />
de som jobber ”på gulvet” i tillegg<br />
til pasientene.<br />
Det handler om å drive kostnadseffektivt<br />
uten at det går på<br />
bekostning av pasientbehandlingen.<br />
Hvordan avdelingslederne<br />
opplever den ”nye” virkeligheten<br />
varierer mellom de ulike helseforetakene<br />
viser Østergrens studie.<br />
Foreløpig foreligger resultatene<br />
fra Helse Vest og Helse Øst.<br />
- Da vi kontaktet toppledelsen i de<br />
ANNONSE"<br />
to regionene fikk vi beskjed om<br />
at forskjellene er minimale. Når vi<br />
kom ned på avdelingsledernivå<br />
viste det seg imidlertid at forskjellene<br />
er betydelige. Generelt kan<br />
man si at avdelingslederne i Vest<br />
føler større økonomisk ansvar enn<br />
sine kolleger i Øst, men også større<br />
grad av frihet til å fatte beslutninger,<br />
sier Østergren.<br />
Uvurderlig betydning Mens 78 prosent<br />
av lederne i Helse Vest synes<br />
det ligger personlig prestisje i å<br />
oppfylle budsjettene, er tilsvarende<br />
tall for Helse Øst 33 prosent.<br />
Når det kommer til kompetanse etterspør<br />
lederne i Øst mer kunnskap<br />
om strategi, finansielle spørsmål,<br />
HR og jus, mens lederne i Vest kun<br />
etterspør mer strategikunnskap.<br />
- Samtidig som lederne i Vest<br />
føler et sterkere økonomisk ansvar<br />
enn sine kolleger i Øst, oppgir de<br />
å ha større handlingsrom. 77 prosent<br />
av lederne i Vest mener at de<br />
er gitt tilstrekklig beslutningsmyndighet<br />
til å innfri avdelingsbudsjettet,<br />
mot 45 prosent i Øst,<br />
sier Østergren.<br />
Hun mener forskjellene først og<br />
fremst skriver seg fra ulik organisering.<br />
- I Helse Vest foregår budsjettarbeidet<br />
i større grad i den enkelte<br />
avdeling fremfor i en sentralisert<br />
økonomiavdeling som i Øst. Dette<br />
innebærer blant annet at hver avdeling<br />
i Helse Vest har sin egen<br />
økonomiansvarlig, mens disse<br />
stillingene er tilknyttet økonomiavdelingene<br />
i Helse Øst. Har man<br />
FOTO: COLIN EICK<br />
økonomikompetansen lett tilgjengelig<br />
på nabokontoret har man<br />
kanskje ikke behov for å styrke sin<br />
egen kunnskap på dette området,<br />
sier hun.<br />
Aslak Aslaksen er avdelingsleder<br />
for Radiologisk avdeling ved<br />
Haukeland Universitetssykehus.<br />
Han bekrefter viktigheten av å ha<br />
sin egen administrative stab.<br />
- Det er av uvurderlig betydning<br />
å ha en økonomisk fagperson man<br />
kan snakke med i fortrolighet om<br />
disposisjoner i avdelingen. Jeg har<br />
også en egen HR-ansvarlig i staben.<br />
Derfor føler jeg at kompetansen<br />
på disse områdene er godt ivaretatt<br />
i avdelingen, selv om ikke<br />
jeg har spisskompetanse på verken<br />
HR eller økonomi, sier han.<br />
Inspirerende Størrelsesmessig kan<br />
Radiologisk avdeling sammenliknes<br />
med en middels stor bedrift.<br />
- Jeg har 185 ansatte, mange av<br />
dem med doktogradskompetanse.<br />
Avdelingen omsetter for 170 millioner<br />
kroner i året og foretar utstyrsinvesteringer<br />
for 30 millioner<br />
årlig. I tillegg til de daglige oppgavene,<br />
driver vi forskning. Det er<br />
med andre ord en krevende bedrift<br />
å lede, sier Aslaksen.<br />
Han mener de såkalte hybridlederne<br />
kan karakteriseres som nybrottsledere.<br />
- På Haukeland har vi hatt stor<br />
nytte av gruppebasert coaching.<br />
Jeg mener den følelsesmessige siden<br />
ved avdelingsleder-rollen er<br />
viktig å ta på alvor.<br />
Aslaksen underviser i ledelse<br />
Aslak Aslaksen, avdelingsleder for<br />
Radiologisk avdeling ved Haukeland<br />
Universitetssykehus.<br />
både på et masterstudium i helseledelse<br />
ved Universitetet i Bergen<br />
og på videreutdanningskurs for<br />
assistentleger.<br />
- Utfordringen er først og fremst<br />
å skape engasjement for ledelse.<br />
B<strong>liv</strong>ende leger som har studert i<br />
mange år for å utøve medisin, blir<br />
ikke særlig inspirert når personalsaker<br />
og økonomi står på timeplanen.<br />
Ønsker vi leger som ledere<br />
må medisinutdanningen ta dette<br />
innover seg og skape større engasjement<br />
for ledelse som fag, mener<br />
Aslaksen.<br />
Katarina Østergren er enig i at<br />
kompetanseheving er viktig, men<br />
advarer mot et ensidig fokus på<br />
Vil du bli best i sykehusøkonomi ?<br />
Norske helseforetak er tøffe arbeidsplasser. Politikerne krever at ressursbruken i helsesektoren skal<br />
bremses. Men behovet for helsetjenester øker, og kravet fra opinionen er at flere skal behandles. Moderne<br />
medisinsk teknisk utstyr lar personalet jobbe smartere, men i helseforetakene tøyes levetiden<br />
på utstyret fordi investeringsbudsjettet er tomt.<br />
Vi mener det er på tide å tenke nytt.<br />
CMA Asset Management er markedsledende på forvaltningsverktøy og finansieringsløsninger som synliggjør<br />
kostnad og verdi. Løsninger som skifter fokus fra sprengte rammer, og over på evne til å jobbe smartere. I<br />
helsesektoren i USA og Europa brukes virkemidlene utstrakt, det samme gjelder for privat sektor i Norge.<br />
Ta kontakt for å avtale et uforpliktende møte med en av våre rådgivere. De kan sette opp en analyse over<br />
hvordan ditt helseforetak kan få mest mulig ut av midlene som er til rådighet.<br />
Besøk oss på www.cmaam.no eller kontakt oss på telefon 22 70 70 00.<br />
” -<br />
Katarina Østergren, førsteamanuensis<br />
ved Handelshøyskolen.<br />
På Haukeland har vi hatt stor<br />
nytte av gruppebasert coaching. Jeg<br />
mener den følelsesmessige siden<br />
ved avdelingsleder-rollen er viktig å<br />
ta på alvor.<br />
videreutdanning. Hun mener det<br />
viktigste man kan gjøre for å styrke<br />
hybridlederne er å gi dem en<br />
reell mulighet til å utøve den krevende<br />
rollen.<br />
- Mange avdelingsledere blir<br />
urettmessig fremstilt som dårlige<br />
ledere. Jeg mener bevisstgjøring<br />
av lederrollen, tilrettelegging i<br />
form av organisering og verktøy<br />
er viktigere enn videreutdanning.<br />
Det handler om ha tilgang på den<br />
nødvendige kompetansen i egen<br />
avdeling, ha et godt datagrunnlag<br />
som base for beslutninger, samt<br />
nøyaktige tall å forholde seg til.<br />
Forskningsprosjektet skal ferdigstilles<br />
i løpet av året. !<br />
ANNONSE"
Trådløs pasient<br />
Biomedisinske sensorer<br />
og mikroelektronikk åpner<br />
nye dører for framtidens<br />
helsevesen. – Ut<br />
fra situasjon og lidelse,<br />
vil pasienten kunne ha<br />
en målestasjon i hjemmet<br />
som foretar daglige<br />
kontroller av helsen,<br />
forklarer Dag Ausen.<br />
TEKST: ERLEND LANS PEDERSEN<br />
Ausen er seniorrådgiver ved<br />
avdeling for Instrumentering<br />
og Mikroelektronikk<br />
ved SINTEF IKT, og har ledet det<br />
nordiske foresight prosjektet på<br />
biomedisinske sensorer (FOBIS).<br />
Den raske utviklingen innen mikro-<br />
, nano- og bioteknologi åpner for<br />
stadig nye muligheter. Pasienten<br />
kan i mange tilfeller utføre sin egen<br />
helsesjekk i sitt eget hjem, legen<br />
kan få et mer presist grunnlag for<br />
diagnostikk og sykehusoppholdene<br />
kan bli kortere, alt på grunn av nye<br />
biomedisinske sensorer, sammen<br />
med målestasjoner som mottar og<br />
lagrer informasjonen.<br />
– Med trådløs overføring vil pasienten<br />
kunne bevege seg fritt, og<br />
det kan være aktuelt med løsninger<br />
som kan tilby kontinuerlig måling<br />
mens pasienten er i vanlig aktivitet,<br />
forklarer forskeren.<br />
Det er flere årsaker til denne utviklingen.<br />
Flere og flere rammes<br />
av ulike <strong>liv</strong>sstilsykdommer, for eksempel<br />
knyttet mot fedme, og om<br />
få år vil eldrebølgen i Norge føre til<br />
et underskudd av helsepersonell.<br />
Prognosene viser at vi vil trenge<br />
mer enn 100 000 nye helsearbeidere<br />
i løpet av de neste ti årene. I<br />
samme periode vil det utdannes<br />
kun 20 000. Parallelt med dette er<br />
det en stadig økende forventing til<br />
hva helsevesenet kan bidra med.<br />
Det er derfor et sterkt behov for nye<br />
stillinger i helsesektoren. Samtidig<br />
er det nødvendig å lete etter nye<br />
muligheter for å effektivisere og<br />
begrense belastningen på helsevesenet.<br />
Digitale plastre er et eksempel på<br />
en sensor som kan komme om ikke<br />
lenge. Danske og norske forskere<br />
har kommet langt i arbeidet med et<br />
slik plaster.<br />
– Vi ser på hvordan et mikrosystem<br />
kan puttes inn i plasteret, måle<br />
hjerterate eller puls, og så oversende<br />
dataene til en avlesingsenhet,<br />
forteller Ausen.<br />
Biomedisinske sensorer er ikke<br />
et entydig definert begrep, men<br />
en måte å se det på er at en biomedisinsk<br />
sensor er en enhet som<br />
skaffer informasjon om tilstanden<br />
i kroppen eller om elementer som<br />
påvirker den. Det kan altså være<br />
en sensor som måler fysiologiske<br />
parameter som bevegelse, temperatur,<br />
pust eller hjerterate. En annen<br />
type er sensorer som baserer<br />
seg på biokjemiske reaksjoner og<br />
basert på disse genererer et signal.<br />
For eksempel en sensor som måler<br />
blodsukker og kolesterol. Biomedisinske<br />
sensorer omfatter også<br />
analysesystemer for kroppsvæsker<br />
så lenge analysene skjer raskt.<br />
«Lab-on-a-chip-systemet» er et slik<br />
mikrolaboratorium som SINTEF, i<br />
samarbeid med bedriften Norchip,<br />
er i ferd med å utvikle. En biologisk<br />
prøve blir plassert på en plastbrikke<br />
på størrelse med et kredittkort, som<br />
så blir plassert i en avleserboks.<br />
I stedet for at man må sende slike<br />
prøver til store laboratorier for<br />
analyser – noe som kan ta lang tid<br />
– får man her svar på noen få minutter.<br />
Om noen år ser man også for seg<br />
sensorer som kan foreta direkte<br />
tiltak på pasienten. En blodsukkersensor<br />
kan for eksempel styre<br />
injeksjon av insulin hos diabetikere.<br />
Sensorer plassert på eller implantert<br />
i kroppen vil altså følge<br />
deg over alt hvor du beveger deg,<br />
Økende behov for kunnskap om helsejuss<br />
Det stilles stadig økende krav til helsetjenesten i vårt land, både fra<br />
myndighetenes side og fra pasienter. Dette viser bl.a. utviklingen av lovgivningen<br />
på området. Innenfor helseretten er det et stort mylder av rettsregler. Det er<br />
ikke enkelt for helsepersonell og helseadministratorer å ha oversikten.<br />
� ������� �������� ��� ��� ��� ����� �� ��������� �������� �� �������� ����<br />
koblet inn?<br />
� ������� �������� ��� ��� ������ ������������<br />
� ���������������� ���� � ��� �� ����<br />
� ������ ���� ������� ��� ��������������<br />
� ��� ���� ���� ��� ����� ������������<br />
� ��� �������� ������ ���� ��� ������ � ���� ����� ��������<br />
������������ ��� ���� �� ����� ��������� �� ���������� ��� �������� ����<br />
- å skaffe seg oversikt over den mest sentrale helsejussen,<br />
med linker til oppdatert regelverk<br />
- å kommunisere med erfaren helserettsjurist via nettsiden og på telefon<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 17<br />
og kan detektere sykdommer på et<br />
tidlig stadium. Og dersom kritiske<br />
verdier overskrides, kan sensorene<br />
fjernavleses og alarmere medisinsk<br />
personell. Dette bringer selvfølgelig<br />
inn nye perspektiver på personvern<br />
og sikkerhet. Hvilke konsekvenser<br />
kan det ha at vi omgir<br />
oss med sensorer som er koblet i<br />
nettverk og kan respondere på våre<br />
handlinger? Dette er en av problemstillingene<br />
initiativet Trådløs<br />
Pasient skal jobbe med. Oslo Teknopol<br />
står sammen med MedCoast<br />
Scandinavia bak initiativet, som<br />
skal forsterke satsningen på området.<br />
Dag Ausen er prosjektleder for<br />
satsningen.<br />
Trådløs Pasient er et initiativ som<br />
skal bidra til at applikasjoner og<br />
anvendelser innenfor IKT og medisinsk<br />
teknisk utstyr med fokus på<br />
trådløse systemer og biomedisinske<br />
sensorer utvikles, synliggjøres og<br />
kommersialiseres i helsesektoren.<br />
Initiativet knytter sammen aktører<br />
i Norge og Sverige, og er et nettverk<br />
av leger og forskere ved sykehus<br />
og i primærhelsetjenesten.<br />
Små og store teknologibedrifter<br />
med produkter og tjenester på området<br />
er involvert, samt forsknings-<br />
og utdanningsmiljø og offentlige<br />
instanser. Initiativet skal initiere<br />
ulike forsknings- og utviklingsprosjekter<br />
på området. Et av fokusområdene<br />
for Trådløs Pasient er hvordan<br />
pasienter kan få muligheten til<br />
å bo lenger hjemme, før man eventuelt<br />
flytter på gamle-, syke- eller<br />
pleiehjem.<br />
– Og sensorer vil være viktig for<br />
hjemmebasert omsorg, sier Ausen.<br />
Med sensorer på og i kroppen til<br />
pasienter vil helsepersonell få til-<br />
��� ��� ������������ �� ��� �� ����������������� �� ��� ���� ��������� �� ����������������� �� ��� ��� �� ����<br />
” Digitale plastre er et eksempel på en<br />
sensor som kan komme om ikke lenge.<br />
– Vi ser på hvordan et mikrosystem<br />
kan puttes inn i plasteret, måle<br />
hjerterate eller puls, og så oversende<br />
dataene til en avlesingsenhet...<br />
Elektronisk plaster<br />
gang til data som kontinuerlig lagres<br />
og som gir en historikk. Dette<br />
er viktig for å kunne bedømme et<br />
sykdomsforløp. Og når data leses<br />
direkte inn i en sentral hjemme hos<br />
pasienten, avlastes primærhelsetjenesten,<br />
og det vil også spare mange<br />
arbeidsoperasjoner på et sykehus.<br />
Og med gode datagrunnlag er det<br />
mulig for legen å optimalisere behandlingen,<br />
hjemme i vante omgivelser.<br />
Framtiden er her – snart. !
18<br />
Ekspertene<br />
svarer<br />
1. Hvilke utfordringer har<br />
helsesektoren på systematisk<br />
kvalitetsarbeid i kjernevirksomheten?<br />
2. Hva er viktig for å<br />
få styringsmodellene til å<br />
fungere?<br />
Helen von Quillfeldt<br />
Senior manager,<br />
Deloitte AS<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
1. Helsesektoren utsettes for mange ulike<br />
eksterne og interne krav om ”kvalitet” med<br />
mange innfallsvinkler og parallelle initiativ<br />
til forbedringsarbeidet. Hovedutfordring er<br />
å få det systematiske kvalitetsarbeidet praktisk,<br />
samlet og integrert i helhetlig styring.<br />
Å gå fra tradisjonell forbedring (faglig, enkeltdeler)<br />
til kontinuerlig forbedring (system,<br />
variasjon, erfaringslæring), utfordrer autonome<br />
faggrupper. Ofte er fokus på feil og avvik,<br />
ikke på hva som skaper verdi. Kvalitet<br />
oppfattes ”på siden”, ledere evner ofte ikke<br />
en helhetlig oppfølging av både kvalitet og<br />
kostnader. Manglende risikostyring og tilgang<br />
på relevant, prioritert og reliabel styringsinformasjon,<br />
gjør oppfølging vanskelig.<br />
2. Ledelsen må etterspørre en helhetlig styringsmodell<br />
som integrerer politiske, faglige<br />
og økonomiske styringsbehov. Basis er krav<br />
og behov hos interessenter (eier, myndigheter,<br />
pasienter, leverandører, samarbeidspartnere),<br />
fokus på hvilke prosesser som skaper<br />
verdi for pasientene. Ansvar og dynamikk i<br />
forbedringshjulet må defineres.<br />
Risiko må identifiseres, prioriteres og følges<br />
opp helhetlig innenfor økonomi, kvalitet,<br />
HMS. Enkel tilgang på styringsinformasjon,<br />
medvirkning i beskrivelse av prosesser<br />
og standard pasientforløp, er viktig. Likeledes<br />
opplæring i styring, prosesser, risiko og<br />
systematisk forbedring. Det hele starter og<br />
slutter med lederfokus og ledelsens evne til<br />
å følge opp.<br />
Willy Eidissen<br />
Partner og Bransjeansvarlig for<br />
Helsesektoren i Ernst & Young, Norge<br />
1. Innen helsesektoren har man alltid vært<br />
opptatt av kvalitet. Spesielt å gi best mulige<br />
pasientbehandling. Det er en utfordring å<br />
opprettholde dette kvalitetsfokus med kortsiktig<br />
fokus på økonomisk balanse og innsparinger.<br />
Innføring av ny teknologi og nye<br />
og bedre prosesser vil være virkemidler for<br />
økt kvalitet. Dette krever investeringer, noe<br />
helseforetakene i liten grad har mulighet til<br />
å prioritere i dag. En annen utfordring er å få<br />
til å utnytte hverandres erfaringer og kompetanse.<br />
Det gjennomføres hver dag forbedringsprosjekter,<br />
tilsyn og kvalitetsrevisjoner<br />
i alle sykehus. Mange har mye å hente på<br />
å lære av slike prosjekter på tvers av foretak,<br />
organisatoriske linjer og nivåer.<br />
2. Styring foregår på mange nivåer i et helseforetak.<br />
Det viktigste nivået er ute hos lederne<br />
på avdelinger og poster hvor operative<br />
beslutninger tas hver dag. Det er der god helse,<br />
kostnader og inntekter skapes. Samtidig<br />
er det viktig at eier, styre og toppledelse sikrer<br />
hensiktsmessige og forutsigbare rammebetingelser<br />
gjennom utarbeidelse av langsiktige<br />
og klare strategier for det helsetilbudet<br />
man ønsker å tilby. For å få styringsmodellen<br />
til å fungere må ledere på ulike nivåer jobbe<br />
mot de samme målene og man må ha en felles<br />
forståelse for hvilke virkemidler som skal<br />
benyttes for å nå målene For å lykkes med<br />
dette må gjennomføring av virkemidler og<br />
tiltak det er enighet om måles og følges opp<br />
på alle ledelsesnivåer.<br />
Bjørn Hesthamar<br />
Nasjonal partner og bransjeansvarlig<br />
for helsesektoren i Pricewaterhouse-<br />
Coopers AS<br />
1. Kvalitetsarbeid i helsesektoren handler om<br />
(minst) to dimensjoner; • Kvalitet i ”pasientprosessene”<br />
- dvs organiseringen av tjenesten<br />
rundt den enkelte pasient og hele pasientgrupper<br />
• Klinisk kvalitet - dvs både vår evne til å<br />
prioritere tjenestetilbud med dokumentert effekt,<br />
der dette samtidig har et akseptabelt kost-<br />
/nytteforhold, og til å videreutvikle prosedyrer<br />
og sikre konsistens i hvordan vi behandler de<br />
enkelte diagnoser. Intern organisering har nå<br />
høyere oppmerksomhet enn tidligere, men vår<br />
erfaring er at det gjenstår mye krevende arbeid<br />
før dette er på plass. Prioriteringsevnen vil bedres<br />
etterhvert som det utvikles nasjonale prioriteringskriterier.<br />
Utfordringen blir å internalisere<br />
disse på en konsistent måte i fagmiljøene.<br />
Videre tror jeg aktiv bruk av klinisk revisjon, og<br />
en åpenhet for å lære av løpende revisjonsresultater,<br />
vil bidra til ytterligere kvalitetsforbedring.<br />
2. Dette er et svært åpent spørsmål, men hvis<br />
vi legger grunn styringsmodellenes evne til å<br />
påvirke sykehusenes prioriteringer og arbeid<br />
med kvalitet, mener jeg det er avgjørende at<br />
modellenes uttrykte målsettinger er tydelige,<br />
konsistente over tid, og at de oppleves<br />
som valide i fagmiljøene som i det daglige<br />
forvalter og påvirker den kliniske kvaliteten.<br />
Dernest må styringsmodellene på dette feltet<br />
etterspørre løpende styringsinformasjon<br />
som dokumenterer faktisk praksis. Denne må<br />
være utformet slik at den inviterer til positiv<br />
handling. Til sist er det avgjørende at styringsinformasjonen<br />
faktisk etterspørres og<br />
brukes av ledere på ulike nivåer i organisasjonen,<br />
fra direktør til den enkelte avdelings-<br />
/seksjonsledelse.<br />
���� �� ��� ����� ������ �� ������� �� ����� �<br />
�������� �� �� �� ���� ��������� ������<br />
������� ��� ���� �� ������� �� ������ � ��<br />
����� �������� �� �������� ��� ���� ���� ��<br />
������ ����� ��� �������� �� ��� �����<br />
������������ ������������� ��� � ������� ���<br />
������ ����������� �� ��������<br />
��� �������� ���� ������������ �����<br />
������������� ��� ������ ��� ��� ������<br />
� � � � � � � � � � � � � � �
Helse_CV_DN_MEdiapanet_0807:DN_Mediaplanet_246x365_0807 DENNE TEMAAVISEN 10-08-07 ER 10:13 EN ANNONSE Side 1FRA<br />
MEDIAPLANET 19<br />
Stalljente, NRK’s pikekor,<br />
sykepleier skolen, utleid via<br />
Manpower som avdelingsleder<br />
på sykehjem<br />
Trenger du helsepersonell?<br />
Vi kan hjelpe deg med<br />
dyktige folk som har<br />
gode og varierte CV’er.<br />
Du kan også registere<br />
din CV hvis du jobber<br />
innen helsesektoren i<br />
dag og vil ha friheten og<br />
fleksi<strong>bil</strong>iteten vi kan gi.<br />
www.manpower.no
20<br />
Westnofa Industrier AS er den største leverandøren<br />
av madrasser basert på skumplast<br />
i det norske markedet. Nå har produsenten<br />
utviklet en høykvalitets kolleksjon madrasser<br />
spesielt tilpasset helseforetakenes spesielle<br />
og svært krevende behov.<br />
- Det som kjennetegner god helse, er evnen til<br />
å motstå alle de ytre påkjenningene vi til daglig<br />
utsettes for, uten å reagere med sykdom og andre<br />
symptomer. God søvn og komfortable madrasser<br />
er essensielt for at denne evnen alltid skal være<br />
på topp. I et helseforetak gjelder dette selvfølgelig<br />
enda sterkere enn ellers i hverdagen, sier Gunnar<br />
Nypan i Westnofa Industrier.<br />
Det stilles høye krav til en madrass som skal<br />
brukes i offentlige miljøer og da spesielt i helsesektoren.<br />
For å møte disse kravene har Westnofa<br />
utviklet en kolleksjon ved navn ”Basis® Liggekomfort<br />
for offentlig miljø”. Denne består av<br />
spesialutviklede madrasser og overmadrasser for<br />
bruk innenfor helse, offshore, forsvar og fengsler.<br />
Som en del av denne kolleksjonen finner vi<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
IKT-systemer frigir tid til<br />
strategiske HR-oppgaver<br />
Helsevesenet er en presset sektor, med store logistiske og HR-messige utfordringer. Linjeledere må balansere<br />
hensynet til det medisinsk forsvarlige og til de ansatte, sykepleiere og spesialister med rett kompetanse<br />
må på plass i turnuslistene, det må føres oversikt over ferier og sykefravær – og samtlige skal<br />
lønnes i henhold til nedlagt arbeid. Alt dette fins det systemer for.<br />
TEKST: JARLE PETTERSON<br />
Det fins et bredt tilbud av<br />
HR-systemer på markedet<br />
i dag, hvorav enkelte er<br />
spesielt tilpasset behovene ved sykehus<br />
og andre helseinstitusjoner.<br />
Blant funksjonene finner vi elektroniske<br />
personalmapper, fraværs-<br />
og ferieføring, trygderefusjon,<br />
rekrutteringsmoduler, turnusplanlegging,<br />
kurs- og opplæring, timeregistrering,<br />
reiseadministrasjon –<br />
og en rekke tilsvarende løsninger.<br />
Dyre i innkjøp, langsiktig gevinst<br />
Vigdis Nordal Hansen har,<br />
sammen HR Norge, utarbeidet en<br />
rapport med oversikt over IKTsystemer<br />
for personaladministrasjon.<br />
Hun er overbevist om at gode<br />
HR-systemer vil gi gevinst for helseforetakene.<br />
- Utfordringen for sykehusene<br />
ligger i å utnytte mulighetene som<br />
fins i de IKT-baserte systemene.<br />
De er kostbare i innkjøp, men kan<br />
ANNONSE<br />
"<br />
ivareta administrative rutineoppgaver<br />
gjennom selvbetjening, hvor<br />
det også er enkelt å gjøre nødvendige<br />
oppslag. Det bidrar til å redusere<br />
mengden av mindre henvendelser<br />
til HR-enheten, arbeid som<br />
tradisjonelt har krevd store ressurser.<br />
HR-avdelingen får mer tid til å<br />
arbeide med opplæring, utvikling<br />
og andre strategiske HR-oppgaver.<br />
Samtidig får de ansatte tilgang til<br />
å for eksempel å oppdatere turnusplaner<br />
og informasjon som<br />
vedrører dem selv, påpeker Nordal<br />
Hansen.<br />
HR Norges siste rapport utkom<br />
i 2003. På det tidspunkt var erfaringene<br />
svært delte, men der har<br />
skjedd mye på fronten de senere<br />
årene.<br />
Langdryg implementering - Det<br />
har tatt tid før systemene har<br />
vært operative og integrert med<br />
virksomhetenes øvrige systemer.<br />
I 2003 var det mange som lovte<br />
det meste, men det er først nå vi<br />
begynner å se effekten av den<br />
Puls Comfort Puls Lux Puls Brann<br />
Endelig en madrass-kolleksjon tilpasset helsesektoren<br />
Liggekomfort for offentlig miljø<br />
Med gode systemer blir det lettere å holde fokus på de viktige spørsmålene,<br />
mener Vigdis Nordal Hansen.<br />
Medic-serien, en serie spesialmadrasser tilpasset<br />
en krevende helsesektor.<br />
- Medic er madrasser som skal dekke de mange<br />
behov og krav sykehjem, sykehus og andre helseforetak<br />
setter. Til syvende og sist handler det om<br />
pasientenes velvære og evne til å bli friske.<br />
En solid, gjennomtenkt oppbygning fra grunnen<br />
av, er det som karakteriserer alle madrasser<br />
som kommer ut fra Westnofas produksjonslokaler<br />
på Øysand, rett utenfor Trondheim. Alle<br />
madrassene er bygd av moderne, kompakte<br />
skumplastkjerner i ulike kvaliteter. Ikke minst<br />
når det kommer til trykkutjevning, utlufting,<br />
elastisitet og fukttransport.<br />
- Vår Medic kolleksjon består av madrasser og<br />
overmadrasser med kjerner som er trykktestet og<br />
har dokumenterte trykkavlastende, antidekubitus<br />
egenskaper. De kan leveres med 3 forskjellige<br />
madrasstrekk som fyller spesielle krav til å være<br />
vanntette, pustende, brannhemmende eller er<br />
egnet til sterilisering i autoclave, sier Nypan.<br />
Høy liggekomfort har vært en målsetting i seg selv<br />
under utviklingen av kolleksjonen, i tillegg til de<br />
tekniske egenskapene som kreves av en madrass<br />
som gjerne brukes døgnet rundt. Ikke bare skal<br />
madrassen være trykkavlastende, den skal også<br />
fordele tyngden over hele liggeflaten og dermed gi<br />
støtte til hele kroppen slik at den gir optimal hvile.<br />
- I tilegg til å være behagelig og komfortabel, må<br />
den transportere bort fuktighet. En normal person<br />
svetter ca 0,5 liter i løpet av en natt – denne fukten<br />
må luftes ut og en madrass med åpne celler er<br />
derfor helt avgjørende, sier Nypan.<br />
Westnofa Industrier AS er og har, som produsent<br />
av skumplast, vært opptatt av miljøet og gjennom<br />
en løpende kontroll av sine produksjonsrutiner søker<br />
de til enhver tid å innfri markedets og samfunnets<br />
strengeste krav.<br />
- Som dokumentasjon for våre egne miljøkrav har<br />
vi valgt å sertifisere alle våre kvaliteter mot kravene<br />
i Øko-tex 100 standarden, alle våre madrasser<br />
er dermed også CE-merket, avslutter Nypan.<br />
Westnofa Industrier AS Tlf: +47 72 87 42 00 www.westnofa.com<br />
sømløse integreringen. Når HRavdelingen<br />
eksempelvis får 100<br />
henvendelser, vil gode selvbetjenings-<br />
og oppslagssystemer kunne<br />
håndtere om lag halvparten av<br />
dem. Dermed effektiviseres også<br />
mange prosesser, sier hun.<br />
- Brukerterskelen må ikke være<br />
for høy. Løsningene bør presenteres<br />
i et intuitivt grensesnitt, som<br />
virker kjent fra andre sammenhenger.<br />
- Helsesektor er spesiell på den<br />
måten at institusjonene bemannes<br />
av svært mo<strong>bil</strong>e medarbeidere<br />
uten PC. I Bergen er hjemmehjelpen<br />
i enkelte bydeler utstyrt med<br />
håndholdte enheter, som gjør at<br />
de kan logge seg på ute hos pasientene.<br />
Utover det faglige, vil de<br />
blant annet kunne oppdatere data<br />
om seg selv, også i farta.<br />
- Selv om systemene på sikt gir<br />
økonomisk gevinst, må man ha i<br />
bakhodet at implementeringen<br />
koster. Men det er bare én side ved<br />
saken; man skal huske på at det vil<br />
gi en merkbar forbedring av kvaliteten<br />
på HR-arbeidet. Behovet<br />
for å arbeide med HR forblir stort,<br />
men kreftene kan kanaliseres mot<br />
spørsmål av større verdi for foretaket.<br />
- Det er helt avgjørende at de<br />
administrative HR-oppgavene er<br />
på plass og at de ansatte og ledere<br />
raskt får svar på spørsmålene sine.<br />
Med gode systemer blir det lettere å<br />
holde fokus på de viktige spørsmålene,<br />
mener Vigdis Nordal Hansen.<br />
ANNONSE<br />
!<br />
"
Økt behov for<br />
helserettslig<br />
bistand<br />
- Det er nok en kjensgjerning at det ikke er gode<br />
nok kunnskaper om regelverket ute i helsetjenesten.<br />
Dette gjelder både hos de ansvarlige for virksomhetene<br />
og hos helsepersonellet. Dette kan jeg hevde<br />
etter mange år som helserettsjurist hos tilsynsmyndighetene,<br />
sier Ellinor Wessel Pettersen. Hun driver<br />
nå nettstedet helsejuss.no.<br />
TEKST: JARLE PETTERSON<br />
helsepersonell og<br />
ledere av helsevirksom-<br />
-Både<br />
heter har nok lett for å<br />
tenke at kunnskap om lovgivningen<br />
først og fremst er viktig for<br />
å forebygge et erstatningskrav<br />
mot seg. Men jeg mener at det er<br />
viktig å bli bevisst på at kunnskap<br />
om helselovgivningen kan ha forebyggende<br />
effekt på et bredt område,<br />
for eksempel at det begås feil i<br />
forbindelse med behandlingen av<br />
pasienter. En gjenganger er mangelfull<br />
journalføring, der det ofte<br />
mangler systemer som er gode<br />
nok til å sikre føring av medisinske<br />
data.<br />
Hurtigste vei fra tale til tekst<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 21<br />
Max Manus AS leverer SpeechMagic talegjenkjenning til bruk i helsevesenet. Med talegjenkjenning reduseres<br />
epikrisetiden og pasientsikkerheten bedres. Talegjenkjenning er morgendagens måte å produsere pasientjournaler<br />
på, og vi er stolte av allerede å kunne levere denne løsningen fullintegrert med journalsystemene som brukes ved<br />
norske sykehus.<br />
www.philips.com/speechrecognition<br />
Mangelfull journalføring - Det er<br />
ofte mye involvert helsepersonell<br />
per pasient, derfor må informasjon<br />
om behandling og medisinering<br />
nedfelles skriftlig. Det oppstår<br />
ofte skader fordi personellet ikke<br />
er godt nok kjent med pasientens<br />
sykehistorie, forteller Pettersen,<br />
og tilføyer:<br />
- Det fins faktisk helsepersonell<br />
som ikke er kjent med reglene om<br />
journalføring og hvilke krav som<br />
stilles til dette.<br />
- Jeg ser det som en hovedoppgave<br />
å bevisstgjøre helsepersonellet<br />
og ledere av helsevirksomheter<br />
på regelverket. Ingen kan ha detaljkunnskaper<br />
om reglene i hodet<br />
til enhver tid, men de må skaffe<br />
seg basiskunnskap og kunnskap<br />
om emner de er usikre på, ikke<br />
gamble på at det ordner seg til<br />
slutt. Lederne må sørge for at personalet<br />
får tid til å sette seg inn i<br />
kunnskapene de behøver, både juridisk<br />
og medisinsk.<br />
- Ikke amerikanske tilstander –<br />
ennå - Mange av dem jeg gir råd,<br />
har kontaktet meg for å hindre at<br />
de havner i erstatningssaker. Ettersom<br />
pasientenes kunnskap om<br />
egne rettigheter bedres, gjør de<br />
også krav på dem. Vi har meget<br />
Philips SpeechMagic fra Max Manus AS<br />
BesŒk vår hjemmeside www.maxmanus.no eller kontakt oss på telefon 23 00 74 70<br />
- Det fins faktisk helsepersonell som ikke er kjent med reglene om journalføring og hvilke krav som stilles til dette. sier<br />
Ellinor Wessel Pettersen.<br />
” -<br />
god lovgivning på dette området,<br />
blant annet Pasientrettighetsloven,<br />
som i omfang overgår alt jeg<br />
kjenner til på verdensbasis. Da jeg<br />
arbeidet hos fylkeslegen, som det<br />
da het, så vi en voksende tendens<br />
Det �ns faktisk helsepersonell som ikke er<br />
kjent med reglene om journalføring og hvilke<br />
krav som stilles til dette.<br />
til at pasienter gikk til advokat.<br />
Det er en trend som siden har tiltatt,<br />
uten at det har antatt amerikanske<br />
proporsjoner – men vi er<br />
på god vei. Dersom helsevesenet<br />
ikke er bevisst på å forebygge en<br />
slik utvikling, er det ikke godt å si<br />
hvor vi står om 20-30 år.<br />
Ifølge Pettersen er det heller<br />
dårlig stelt med den juridiske ekspertisen<br />
ved norske sykehus:<br />
- Sykehusene i de fire regionale<br />
helseforetakene har ikke nødvendigvis<br />
egne jurister. I Midt-Norge,<br />
som er min region, har de faktisk<br />
én ansatt advokat, men det sorterer<br />
ganske mange foretak innunder<br />
hvert av RHF-ene, og kun<br />
unntaksvis har de en jurist på<br />
lønningslisten, sier hun.<br />
- Etter mitt skjønn trenger<br />
helseforetakene et uhildet blikk<br />
utenfra, som kan komme med forslag<br />
til juridisk forebyggende tiltak<br />
i forhold til regelverket, mener<br />
Ellinor Wessel Pettersen.<br />
!
22<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
Håp om et bedre tilbud til pasienter<br />
som rammes av hjerneslag<br />
Nærmere 15000 personer rammes av hjerneslag i Norge hvert år. Om vi holder oss til World Health Organisation<br />
(WHO) så er slag og vaskulær hjernesykdom den nest vanligste dødsårsak i de industrialiserte land med ca 10 % av<br />
alle dødsfall (2002). Hjerneslag er den tredje viktigste dødsårssak i Norge og den vanligste årsak til funksjonshemming<br />
hos eldre. Helsemyndighetene er opptatt av å gi et bedre tilbuda til pasientene og ser muligheter for betydelige<br />
forbedringer av behandlingsresultatene. Norske leger og forskere har engasjert seg sterkt for å være med på å<br />
utvikle fremtidens behandlingsløsninger.<br />
TEKST: JENS REIGSTAD,<br />
PROSJEKTLEDER INNOMEDS<br />
SLAGSATSNING<br />
Beregninger viser at hjerneslag<br />
vil ramme ca 15000<br />
personer årlig de nærmeste<br />
årene, og det forventes at tallet vil<br />
stige som følge av en økt andel eldre<br />
i befolkningen. Sykdommen<br />
påfører pasientene store lidelser<br />
og betyr en stor belastning for de<br />
pårørende. Som den tredje viktigste<br />
dødsårssak i Norge og den<br />
vanligste årsak til funksjonshemming<br />
hos eldre, medfører hjerneslag<br />
også enorme samfunnsøkonomiske<br />
kostnader. Frem til i dag<br />
har behandlingstilbudet grovt sagt<br />
handlet om skadebegrensning. Medisinsk<br />
behandling og tiltak etter<br />
slag som inkluderer opptrening og<br />
pleie, kommer ofte så sent i gang at<br />
mange pasienten aldri oppnår full<br />
uavhengighet igjen.<br />
Norske spesialister satser nå offensivt<br />
for å kunne gi et langt bedre<br />
tilbud til slagpasienter. Ny teknologi<br />
skal gjøre det mulig å stille<br />
diagnose raskere og mer nøyaktig.<br />
Dette er avgjørende for behandlingen<br />
av en sykdom der hvert minutt<br />
teller. Både nye medikamenter og<br />
nye behandlingsmetoder er i ferd<br />
med å bli standard tilbud ved flere<br />
sykehus. Dokumentasjonen viser<br />
at medikamenter som løser opp<br />
fortetninger i blodkarene i hjernen<br />
er effektive. En del pasienter får<br />
også gjort inngrep der blodpropper<br />
i hjernen fiskes ut ved hjelp av en<br />
spiralkrok som føres igjennom et<br />
kateter. Det viktigste ved moderne<br />
behandling er å raskest mulig kunne<br />
gjenåpne blodstrømmen til et<br />
hjerneområde som har vært uten<br />
blodsirkulasjonen. Erfaringer fra<br />
nye metoder er svært oppmuntrende<br />
i de tilfeller der pasienten kommer<br />
raskt under behandling, men<br />
tiden er en kritisk faktor i forhold til<br />
behandlingsresultatet. Suksessen<br />
ved en offensiv behandlingsstrategi<br />
er derfor avhengig av at tilbudet<br />
organiseres på en ny måte og ikke<br />
minst at pasientene klassifiseres<br />
som ”øyeblikkelig hjelp tilfeller” i<br />
forbindelse med innleggelse.<br />
For å kunne lykkes med nye behandlingsmetoder<br />
er det nødvendig<br />
å etablere spesialenheter for<br />
slagbehandling som samarbeider<br />
tett med mindre sykehus og kommunal<br />
helsetjeneste, slik kan alle<br />
pasienter sikres tilgang til et best<br />
mulig tilbud. Et viktig virkemiddel<br />
i prosessen er innføring av moderne<br />
kommunikasjonsteknologi.<br />
Slagspesialister må kunne vurdere<br />
alle pasienter i akutt fase. Dermed<br />
vil den mest effektive behandling<br />
kunne gis så raskt som mulig uavhengig<br />
av hvor pasienten måtte befinne<br />
seg. Helse Vest vil etablere et<br />
prosjekt for Teleslag-nettverk der<br />
Helse Bergen, Helse Fonna og Helse<br />
Førde samordner sitt tilbud.<br />
Forskning som inkluderer kliniske<br />
studier på pasienter er viktig for<br />
å komme frem til nye og bedre<br />
behandlingsmetoder. Norske medisinske<br />
forskere er aktive både i<br />
nasjonale og internasjonale fora<br />
og håpet er at dette skal åpne for<br />
nye gjennombrudd i behandlingen.<br />
Omfattende pasientregistre og gode<br />
rutiner for oppfølging og kontroll<br />
av pasienter gir Norge spesielle forutsetninger<br />
for å gjennomføre pasientstudier<br />
av høy kvalitet. Denne<br />
kartleggingen er en viktig basis for<br />
ny diagnostikk og nye behandlingsmetoder.<br />
Faktorer som overvekt, høyt blodtrykk,<br />
diabetes, røyking og høyt<br />
alkoholkonsum gir til sammen en<br />
betydelig økt fare for hjerneslag.<br />
Forskerne går ut fra at en tidlig<br />
risikoanalyse kan avverge mange<br />
tilfelle av sykdommen. Medisin-<br />
Samfunnsnøkkelen<br />
Ditt oppslagsverk innen offentlig sektor<br />
Samfunnsnøkkelen er en nettbasert tjeneste for offentlige og<br />
private virksomheter. Tjenesten gjør det enkelt for deg som<br />
søker beslutningstakere i det offentlige, og annen nyttig<br />
informasjon om bedrifter, organisasjoner og <strong>liv</strong>ssituasjoner.<br />
Alle i o fentlig sektor får gratis tilgang!<br />
Kontakt oss for informasjon og registrering<br />
Argus AS, Drammensveien 126, 0277 Oslo<br />
Tlf: +47 21 51 31 00 - Epost: info@argusgruppen.no<br />
www.samfunnsnokkelen.no<br />
” En<br />
Innfelt <strong>bil</strong>de: Jens Reigstad, prosjektleder på Innomeds slagsatsning.<br />
ske forebyggende tiltak er nøyaktig<br />
blodtrykksregulering, kontroll<br />
av diabetes, behandling av hjerteflimmer<br />
og evt. antikoagulasjonsbehandling.<br />
Pasienter kan også få<br />
tilbud om operasjon der avleiringer<br />
i halspulsåren blir fjernet for dermed<br />
å hindre at fragmenter løsner<br />
og går videre til hjernen. Mer allmenne<br />
forebyggende tiltak går på<br />
rådgiving på allmenn helsetilstand<br />
og endring til en sunnere <strong>liv</strong>sstil.<br />
En forutsetning for å kunne gi tilbud<br />
om forebyggende behandling<br />
er god innsikt i pasientens tilstand<br />
samt en risikovurdering i forhold<br />
til slag. Norske forskere er enga-<br />
forutsetning for å kunne<br />
gi tilbud om forebyggende<br />
behandling er god innsikt<br />
i pasientens tilstand samt en<br />
risikovurdering i forhold til slag.<br />
sjert i prosjekter som er forventet<br />
å gi slagspesialistene bedre verktøy<br />
til bruk ved diagnostikk av<br />
forstadier til hjerneslag. Et norsk<br />
initiativ utvikler instrumenter som<br />
tidlig avdekker svekkelse av pasientens<br />
blodårer, som karakteriserer<br />
usta<strong>bil</strong>e avleiringer i pulsårene<br />
og som kan avsløre sirkulerende<br />
blodpropper i årene. Denne type<br />
instrumenter kan bli svært verdifulle<br />
i arbeidet med å forebygge<br />
slag. Kombinert med løsninger som<br />
overvåker blodsirkulasjonen i pasientens<br />
hjerne under behandling, er<br />
det grunn til å håpe på bedre behandlingsresultater<br />
for denne pasientgruppen<br />
i tiden som kommer. !
www.gyldendal.no/akademisk<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 23<br />
Hold deg faglig oppdatert!<br />
Peter Fredrik Hjort<br />
Uheldige hendelser i helsetjenesten<br />
Boken handler om det som går galt i helsetjenesten, hvor ofte det<br />
skjer, hva det skyldes, hva som kan gjøres for å forebygge det og<br />
hvordan helsetjenesten bør håndtere hendelsene og dem som rammes<br />
av dem.<br />
• Kr 275,-<br />
Lars Weisæth og Ragnar Kjeserud<br />
Ledelse ved kriser - en praktisk veileder<br />
En praktisk og nyttig veileder om hvordan man håndterer en<br />
krisesituasjon som kan ramme bedrifter eller samfunnet<br />
forøvrig.<br />
• Kr 285,-<br />
Hilde Eide og Tom Eide<br />
Kommunikasjon i relasjoner<br />
Boken gir en grunnleggende innføring i kommunikasjon i<br />
helsefagene. Boken har både en praktisk og teoretisk del.<br />
• Kr 499,-<br />
Marit Skivenes og Sissel Trygstad<br />
Varslere<br />
Hvorfor blir noen varslere? Hva er det de reagerer på og hva skjer<br />
når arbeidstakeren varsler? Boken er et viktig bidrag til debatten om<br />
varsling.<br />
• Kr 298,-<br />
Svein Kolstad Hansen og Arve Nergaard<br />
Økonomi på tvers<br />
Grunnleggende økonomistyring for kommunale ledere<br />
Hvordan kan en bedriftsøkonomisk tankegang<br />
overføres til kommunesektoren, samtidig som demokratiske verdier blir<br />
ivaretatt?<br />
Kr 349,-<br />
Kari Killén<br />
Profesjonell utvikling og faglig veiledning<br />
Et fellesfaglig perspektiv<br />
Boken omhandler utviklings- og veiledningsprosesser samt ulike veiledningsmetoder<br />
i helsefaglig, psykososialt og<br />
pedagogisk arbeid.<br />
• Kr 329,-<br />
NORGES STØRSTE FAGBOKFORLAG
24<br />
www.lys.philips.no<br />
DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET<br />
Simplicity er en lyskilde som gir deg energi.<br />
Philips ActiViva belysning. Mørketid og lange dager medfører at man føler seg<br />
trett på jobben. Ny forskning har påvist at dette skyldes mangel på blått lys, som påvirker<br />
vår biologiske klokke og gjør at kroppen vår arbeider saktere. Nå har Philips utviklet en<br />
revolusjonerende lyskilde hvor blåtonene i lyset er optimalt justert. Lyskilden øker<br />
energinivået og gjør at du føler deg våken og konsentrert. De som har testet Philips<br />
ActiViva, indikerer en økning i sin ytelse på 10% eller mer. For mer informasjon, besøk<br />
vår hjemmeside.<br />
1882_00_004_ADV_A4_NO.indd 1 21-02-2007 12:45:33