PERSONER SECTION 1 Samad Behrangi Forfatteren Bestemor <strong>Den</strong> <strong>lille</strong> <strong>svarte</strong> <strong>fisken</strong> Mor NaboNabo 2 Nabo 3 Venner Rumpetroll Frosk Firfisle Kreps Gjetergutt Rådyr Blekksprut Skilpadder Småfisk i elva Månen Pelikan Sagskate Fisk i havet Måke Bitteliten fisk Barnebarnfisk 3 apple iBooks Author
(Det er mørkt på scenen. Lyden av en skrivemaskin. Lys på. Helt fremme på scenen i et hjørne sitter forfatteren bak en skrivemaskin. Hun skriver ferdig før hun leser opp det hun har skrevet.) Forfatteren: Det var midt på vinteren, den førtiandre vinternatten. I sjøens dyp hadde den gamle <strong>fisken</strong> samlet de tolv tusen barna og barnebarna sine for å fortelle dem et eventyr. Bestemor: (sitter i en gyngestol i det motsatte hjørnet og snakker til publikum) Det var en gang en liten svart fisk som levde sammen med mammaen sin i en liten bekk som sprang ut fra fjellveggen og rant ned i dalen. Huset deres lå bak en stor svart sten, og de sov under et teppe av alger om natten. <strong>Den</strong> <strong>lille</strong> <strong>svarte</strong> <strong>fisken</strong> ønsket av hele sitt hjerte at månen kunne skinne inn i det mørke huset deres, om det så bare var en eneste gang. Fra morgen til kveld pilte den <strong>lille</strong> <strong>svarte</strong> <strong>fisken</strong> frem og tilbake i den trange bekken sammen med mammaen sin. Av og til svømte de sammen med de andre <strong>fisken</strong>e også. <strong>Den</strong> <strong>lille</strong> <strong>svarte</strong> <strong>fisken</strong> var enebarn. Av de ti tusen eggene som mammaen hans hadde lagt, var han den eneste som hadde overlevd. De siste dagene hadde den <strong>lille</strong> <strong>svarte</strong> <strong>fisken</strong> vært helt annerledes enn ellers. Han snakket veldig lite, og var liksom helt i sin egen verden. Matt og likeglad fløt ha av sted, og ble ofte hengende etter de andre. Mammaen begynte å bli litt bekymret for ham. Var han blitt syk? Nåja, han ville vel snart bli frisk igjen, tenkte hun. Men den <strong>lille</strong> <strong>svarte</strong> <strong>fisken</strong> var ikke syk. Det var noe helt annet som feilte ham. Tidlig en morgen, før solen var oppe, vekket han mammaen sin. (Mammaen holder en pute mot hodet mens hun sover. <strong>Den</strong> <strong>lille</strong> <strong>svarte</strong> <strong>fisken</strong> kommer inn og vekker henne.) SF: Mamma, jeg må snakke med deg. Mamma: (trøtt) Ditt forbanna barn! Det haster vel ikke så veldig? Vi tar en forbaska svømmetur først! SF: Nei, mamma. Jeg kan ikke svømme flere turer. Jeg må vekk herfra! Mamma: Må du vekk? SF: Ja, det må jeg. Mamma: Men hvor søren vil du hen, på denne tiden av døgnet? SF: Jeg må finne ut hvor denne bekken ender. Det har jeg lurt på i flere måneder, skjønner du, og enda har jeg ikke funnet noe svar. Jeg har ikke fått sove i hele natt, for jeg har tenkt og tenkt, frem og tilbake. Nå vil jeg komme meg avgårde for å finne utløpet. Jeg vil vite hva som foregår andre steder enn her. Mamma: (ler) Da jeg var på din alder, hadde jeg også sånne tanker, barnet mitt. Men denne bekken har selvfølgelig verken noen begynnelse eller ende! Det er som det er. Bekken flyter og flyter, og ender ingen steder. SF: Men mamma, da! Er det ikke slik at alt har en ende? Natten ender, dagen ender, ukene, månedene, året - Mamma: (avbryter) Slutt å gjøre deg til! Stå heller opp! Nå skal vi svømme en tur, og ikke tulle sånn! SF: Nei, mamma! Jeg har ikke lyst til å bare svømme frem og 4 apple iBooks Author