FEM TUSEN nye sanitetskvinner - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 

Norske Kvinners Sanitetsforening nr. 3 – mai 2005, årgang 90 

FEM TUSEN nye sanitetskvinner 

Hver fjerde kvinne utsettes for VOLD FRA PARTNEREN 

GI BARN like muligheter – hvilke tiltak fungerer?

Til deg som ennå ikke er medlem: 

Ønsker du å støtte vårt arbeid? 

Bli støttemedlem i Norske Kvinners Sanitetsforening! 

N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon med rundt 95 000 medlemmer over hele 

landet. I løpet av de siste 109 år har vi startet opp helsestasjoner, utdannet sykepleiere, 

opprettet revmatismesykehus, omsorgsberedskapsgrupper, sykehjem, barnehager, 

arrangert Jentekonferanse, Gullriset og finansiert en rekke forskningsprosjekter. 

For fortsatt å være betydningsfulle i helse-Norge, trenger vi din hjelp. Ta oppfordringen 

og fyll ut skjemaet nedenfor for å melde deg inn som støttemedlem i N.K.S. 

Omsorg der du bor 

N.K.S. gir omsorg der du bor. Vi har rundt 1600 lokalforeninger som setter i gang tiltak 

under mottoet «Omsorg i Nærmiljøet». Lokalforeningene har kunnskap om lokalmiljøet, 

og setter inn en innsats der de ser det trengs. 

❑ JA, jeg ønsker å bli støttemedlem i N.K.S. 

Dette koster kr 150,- pr år, og jeg mottar medlemsbladet 

«Fredrikke» fem ganger i året. 

❑ JA, jeg ønsker å gi en gave til N.K.S. 

Pålydende kr ............................. 

Jeg ønsker å motta giro ❑ En gang ❑ Månedlig ❑ Hvert halvår ❑ Årlig 

Navn: ....................................................................................Telefonnr.: ................................................ 

Adresse: .................................................................................................................................................. 

Fødselsdato: ........................................................................................................................................... 

Personnummer ved skattefradrag: .................................................................................................... 

Underskrift: ........................................................................................................................................... 

Husk at du får skattefradrag på inntil kr 12 000 pr år for gaver til frivillige organisasjoner. 

Ønsker du skattefradrag må du oppgi personmmummer. 

Alle foto: Annelise Jackbo 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Svarsending 2279 

0091 Oslo 

5I 2004 fikk Norske Kvinners Sanitetsforening 

5617 nye medlemmer. Hvorfor velger 

kvinner i dag å melde seg inn? 

Vi har møtt noen nye sanitetskvinner. 

10 

flere Jentekonferanser. 

«Våg å velge, våg å være» 

For hvert år arrangerer 

sanitetskvinnene flere og 

Konseptet har også 

spredd seg utenfor N.K.S. 

12 

N.K.S. har tatt initiativ til 

en bok om jenter og seksualitet 

gjennom 100 år. 

Boka kan bestilles i bladet. 

i n n h o l d 

Fem tusen nye medlemmer 5 

Nye engasjerte hoder i N.K.S. 6 

Kvinnehelse 8 

Gullriset – kjenner du en familievennlig bedrift 9 

Jentekonferanser: Våg å velge, våg å være 10 

– En annerledes skoledag i Tinn 11 

– Konseptet sprer seg 11 

Det rare – Jenter og seksualitet i 100 år 12 

Vold – en trussel mot kvinnehelse 14 

– Tilbud til voldtektsofre 15 

Fra forskning til handling 16 

– Når maten styrer livet 16 

– Møte med helsevesenet 17 

– Pakistanske nybakte mødre – aldri alene 17 

Gi barn like muligheter 18 

Kvinners rettigheter 

Fredrikkes rolle for kvinners stemmerett 20 

Mannsstemmer har vi nok av fra før 22 

Arven etter Fredrikke 24 

Æresgjest på kvinnedagen 8. mars 25 

Omsorgsberedskap 

En psykologisk varmestue 26 

– Ny beredskapsavtale 27 

– Godt forberedte ungdommer 28 

Ymse 

Mette Kalve – styreleder i Rådet for psykisk... 30 

Medlemstilbud 30 

Storslått gave til Hospice Sangen 32 

Landsmøte – påmelding på nett 32 

52 organisasjoner 32 

Søk midler fra Hovedstyrets fond 33 

Nytt fra salgskontoret 33 

Sommerkurs i Hurdal 33 

Gratulerer 33 

Omsorg i praksis 34 

m/jubilanter 

5. juni åpner utstillingen om framveksten 

av kvinners rettigheter, «Mannsstemmer 

har vi nok av fra før», på Maihaugen. 

Her er N.K.S. Hovedstyre i 1929. 

Betzy Kjeldsberg i midten. 

s. 22 

Fredrikke 3-2005 2-2005 3

FREDRIKKE 3/05 

Forsiden 

Foto: Regin Hjertholm / Samfoto 

Fredrikke har et opplag på 

90 000 eksemplarer. Dette 

nummeret trykkes og distribueres 

til 20 000 ekstra husstander 

i Vestfold og Nordland. 

Utgiver 


Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Redaktør 

Ingrid Holst Sollie 

Tel: 24 11 56 37 – Mob: 95 21 41 21 

E-post: ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no 

Generalsekretær 

Lillian E.Vilnes 

Medlemsservice 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 32 

E-post: edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Redaksjonskomité 

N.K.S. leder, nestledere, informasjonssjef 

og generalsekretær 

Abonnement 

Kr 120,- pr år 

Layout 

Designerkontoret ved Solfrid Roald 

Repro og trykk 

JMS mediasystem 

Materiellfrist nr. 4/05 

22. august 2005 

Annonser 

HS Media as 

Postboks 80, 2260 Kirkenær 

Tel: 62 94 10 31 

Faks: 62 94 10 35 

E-post: nina.torgersrud@hsmedia.no 

N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for, 

annonsenes innhold 

ISSN 0808-3878 

4 Fredrikke 3-2005 

Vi er mange... 

Norske Kvinners Sanitetsforening er som kjent landets største kvinneorganisasjon. 

Nær 1600 lokalforeninger, med sterk forankring i lokalmiljøet, ønsker på 

frivillig basis å bidra til et bedre og tryggere samfunn. 

Mange nye medlemmer 

For at vi skal kunne påta oss å løse de ulike oppgaver, trengs det så klart medlemmer 

som er villig til å yte frivillig innsats. Selv om medlemsmassen er stor, 

er det alltid behov for rekruttering. Hyggelig er det da å registrere at vi fikk 

godt over 5000 nye medlemmer i 2004. Det er nye sanitetskvinner som 

ønsker å gjøre en innsats innen våre arbeidsområder. 

Arbeidsområdene våre dekker et stort spekter – kvinnehelse og beredskap, 

barn og unge, eldre, forskning og utvikling, revmatisme, kreft, psykiske 

lidelser, osteoporose, for å nevne noen. Organisasjonen sentralt ønsker nå å 

sette fokus på kvinnehelse og omsorgsberedskap, noe du kan lese om i denne 

utgaven av Fredrikke. 

2005 er bl.a. et landsmøteår for Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Landsmøtet, som er organisasjonens høyeste organ, fatter da de nødvendige 

vedtak som skal være retningsgivende for det videre arbeidet. 

Utstillingsåpning på Maihaugen 

Men 2005 er også viktig i en annen forbindelse. Markeringen av unionsoppløsningen 

i 1905 hvor vår stifter Fredrikke Marie Qvam var en svært sentral 

person. Norske Kvinners Sanitetsforening markerer 100-årsjubileet med utstillingen 

«Mannsstemmer har vi nok av fra før». Den åpner på Lillehammer, 

nærmere bestemt på Maihaugen, 5. juni. Jeg håper mange av våre lesere kan 

finne veien dit for å se en utstilling som viser framvekst av borgerrettigheter 

for kvinner. 

Dra lasset sammen 

Skal organisasjonen ta mål av seg til fortsatt å 

være den som bryr seg om sine medmennesker, 

og som tar et tak der det trengs, er det av stor 

betydning at vi er mange som drar lasset sammen. 

Med vårt motto ønsker jeg gamle og nye medlemmer 

lykke til med det viktige arbeidet som 

gjøres i de ulike lokalsamfunn. 

I de små ting frihet 

I de store ting enighet 

I alle ting kjærlighet 

Sølvi Lundgaard 

leder 

Fem tusen nye 

medlemmer 

I 2004 fikk Norske Kvinners 

Sanitetsforening 5 617 splitter nye 

medlemmer. 

Tekst: Ingrid Holst Sollie 

I en tid hvor de store medlemsorganisasjonene 

sliter med svikt i medlemsmassen 

er det ikke verst at N.K.S. rekrutterer 

nye hoder. 

Hva gjør at kvinner melder seg inn i 

N.K.S. i 2005? Vi har møtt Randi, 

Hanne, Nipo, Elin og Tia. De er medlemmer 

i N.K.S. på ulike måter, men 

felles for dem er at det betyr noe at de 

er med i Norges største kvinneorganisasjon 

og at medlemskapet gir dem mulighet 

til å gjøre en innsats for nærmiljøet. 

Den nye frivilligheten 

Mange yngre kvinner stiller andre krav 

når de skal gjøre frivillig arbeid, enn hva 

tidligere generasjoner har gjort. For å 

passe den frivillige innsatsen inn i ellers 

travle liv, ønsker mange å gjøre frivillig 

innsats i en begrenset periode eller kanskje 

delta i en aktivitet. Det er mulig å 

delta kun på de delene av sanitetsarbeidet 

man ønsker, uten å måtte ta «hele 

pakka». 

Forskning på frivillighet viser at yngre 

mennesker i dag gjør en minst like stor 

frivillig innsats som eldre generasjoner, 

de stiller bare andre krav til disponering 

av tid. Den yngre generasjonen ønsker 

sjelden å bruke mye tid på medlemsmøter, 

og er mindre opptatt av det demokratiske 

i organisasjonen. De er i større 

grad opptatt av at innsatsen skal være 

lystbetont. 

Myter om N.K.S. 

«Søren, æ trodd æ skull lær å strikk 

sokka!» Det var den spøkefulle kommentaren 

fra ei ny sanitetskvinne i Nord- 

Trøndelag som ble med i en nystartet 

lokalforening. Det er mange forestillinger 

om sanitetskvinner og N.K.S. En er at 

man må drive med håndarbeid for å 

være med. På de neste sidene møter vi 

noen nye sanitetskvinner. 

▼ 

Foto: John Petter Reinertsen / Samfoto

▼ 

Nye engasjerte hoder i N.K.S. 

– Jeg visste ikke at vi bare kunne starte en lokal sanitetsforening. 

Jeg trodde at når det allerede fantes en sanitetsforening 

i bygda, så måtte man melde seg inn der. 

– Vi melder oss ikke inn for å få 

tida til å gå, sier Randi Flekstad. 

Tekst og foto: Ingrid Holst Sollie 


– At en sanitetsforening ikke må være 

knyttet til en spesiell bygd, grend eller 

bydel, visste jeg heller ikke. Det er lettere 

å skaffe medlemmer når ikke alle må bo 

samme sted. Det sier leder Randi Flekstad 

i den nystartede Spiren sanitetsforening i 

Skogn utenfor Levanger. Medlemmene i 

Spiren er fra 30 til 52 år. Randi er eldst. 

En gruppe som jobber med «Inn-påtunet», 

et alternativt, privat opplegg for 

ungdom, hadde søkt N.K.S. Nord-Trøndelag 

om pengestøtte. Fylkesleder Anne 

P. Husby kom på besøk, og hun foreslo 

at de kunne starte opp sin egen sanitetsforening. 

Fordelen med å starte sin egen forening, 

er at medlemmene kan begynne på 

«skrætsj». De trenger ikke måtte argumentere 

med dem som har vært med 

lenge om hva slags tiltak de skal sette i 

gang. De kan styre selv. Nye sanitetsforeninger 

får også en startpakke med informasjonsmateriell 

og startkapital. 

I startgropa 

– Vi bestemme sjøl korleis vi vil driv. Vi 

må ikke nødvendigvis drive som det er 

gjort før, og vi må legge opp til at det 

ikke krever for mye tid. Vi melder oss 

ikke inn i N.K.S. for å få tida til å gå. 

Nesten alle har små unger, så vi skal 

ikke ha så mange møter, fire i året foreløpig. 

Det kan fort bli at vi gaper over 

for mye. Blir det for mye, slutter jeg, flirer 

Randi, men hun mener det. 

– Jeg synes det er flott å være med i 

Norges største kvinneorganisasjon. Jeg 

har alltid syntes at N.K.S. gjør en god 

jobb, og vi skulle vært flere og yngre, 

sier Randi. 

Mannskroppen som normalen 

– Da jeg studerte sosiologi for et par år 

siden, leste jeg i bladet Fredrikke en 

artikkel om kvinnehelse og mannehelse. 

Artikkelen handlet om hvordan mannens 

kropp er standard både i forskning 

og behandling, men at kvinners helse er 

annerledes og krever derfor å bli forsket 

på og behandlet på egne premisser. Dette 

synes jeg er veldig viktig, og det hadde 

tidligere vært lite fokus på det. Derfor 

meldte jeg meg inn som støttemedlem, 

forteller Hanne Øyen Herland fra Larvik. 

Hun er med andre ord et av de nye 

medlemmene som har meldt seg inn på 

grunn av N.K.S. sitt engasjement innen 

kvinnehelse. 

Senere leste hun i Fredrikke om Jentekonferansen 

i Oslo Spektrum i 2003, og 

ble inspirert til å arrangere noe liknende 

i sin jobb. Herland er ansatt i Larvik 

kommune, i en avdeling som har ansvar 

for barn og unges oppvekstvilkår. Hun er 

primus motor for jentedagene som er 

laget over lesten til N.K.S. sine Jentekonferanser 

(se side 10 og 11). 

– Fokus på kvinnehelse og forskning på kvinners premisser 

gjorde at jeg meldte meg inn i N.K.S., sier 

Hanne Øyen Herland. 

Nettverk 

– Jeg har ikke så mange norske venner, 

og Linderud sanitetsforening er en hyggelig 

gruppe, forteller Nipaporn Khamklum 

(Nipo). Hun og mannen driver 

klesbutikk på Veitvet senter i Oslo. Hun 

kom i snakk med styremedlem Berit 

Det sosiale og 

ønsket om å gjøre 

noe for andre 

gjorde Nipo til 

sanitetskvinne. 

Svea, som jobber like ved. Og det resulterte 

i at Nipo ble sanitetskvinne. 

– Vi har ingen barn og vi jobber lange 

dager i butikken. Jeg synes det er bra å 

bruke noe av tida mi til å hjelpe andre. 

Det betyr også mye at det er en kvinneorganisasjon, 

sier hun. 

Nipo kom fra Thailand til Norge for 11 

år siden. Mannen hennes er fra Irak. I 

Norge mangler de nettverk, så for Nipo 

er medlemskapet i sanitetsforeningen 

også sosialt motivert. 

Mannen min er ikke medlem... ennå, ler 

Nipo når hun hører at også menn kan 

melde seg inn i N.K.S. 

Vervet venninnegjeng 

Elin Lie Andersen er leder av Føynland 

sanitetsforening. Føynland var en 

underavdeling under Nøtterøy sanitetsforening, 

men etter at de ble selvstendig 

forening har det meldt seg inn mange 

nye medlemmer, blant annet en venninnegjeng 

i 30-åra. 

– Vi laget et flygeblad som vi la i postkassene 

der vi inviterte folk til å melde 

seg inn. Etter det fikk vi mange nye, og 

det har nesten blitt moderne å være 

medlem av saniteten her på Føynland. 

Det er litt sånn «Jeg vil også være medlem 

av saniteten», ler Elin. 

Vaffellukta smyger seg inn i nesa i det vi 

besøker Elin. Hun har tatt med seg vaffeljernet 

ut i hagen og har ansvar for å 

steke vafler til møte i sanitetsforeningen 

senere på kvelden. 

– Jeg ble medlem av N.K.S. fordi jeg 

måtte følge moren min på møtene. Hun 

ble så tunghørt at hun hadde behov for 

at jeg var med som en slags tolk, ler Elin. 

Til å begynne med var Elin bare observatør, 

men etter hvert klarte hun ikke å la 

være å engasjere seg. Nå er hun leder og 

aktiv i å arrangere aktivitetene til den 

nye foreningen. 

Nytenkning og tradisjon 

Tia Pettersson på 36 år er en av dem 

som beit på og meldte seg inn etter vervekampanjen 

til Føynland. – Vi var flere 

mødre til barn på barneskolen som 

ønsket å engasjere oss i nærmiljøet, og 

vi skjønte at vi kunne gjøre det gjennom 

sanitetsforeningen. Det er litt rart å være 

med i saniteten, for jeg har jo tenkt at 

det bare er for gamle damer. Men det er 

jo ikke. Det er veldig hyggelig og veldig 

sosialt, og jeg er blitt kjent med mange i 

alle aldre, sier Tia. 

Nå sitter hun i styret i Føynland sammen 

med Elin Lie Andersen og synes 

det er bra å ha den innflytelsen styrearbeidet 

gir. 

– Når det kommer nye folk, kommer det 

nye ideer. På medlemsmøter kan vi servere 

både vafler eller tapas og vin, sier 

Elin. – Vi planlegger blant annet å lage 

en kokebok for salg, fortsetter Tia. 

– I ei lita «grend» som dette kjenner vi 

hverandre, og vi trenger noe å samles 

om. Hvis ikke blir vi jo bare sittende 

inne i hvert vårt hus og se på TV, flirer 

Elin og Tia. 

– Vi beholder de tradisjonene 

vi liker, men vi gjør 

også ting på nye måter, 

sier Elin Lie Andersen og 

Tia Pettersson. 

Fredrikke 3-2005 7

Kvinnehelse Har 

Ulike aldre har ulike utfordringer. God kvinnehelse er knyttet 

til et godt kvinneliv. Grunnlaget for god helse legges i ungdomsårene. 

Derfor er det forebyggende å satse på unge jenter. 

N.K.S. vil jobbe for å bedre kvinners 

helse i forhold til endringer 

knyttet til de ulike livsfaser. Her 

fra Jentekonferansen i Oslo 

Spektrum i 2003. 


Kvinnehelse er et hovedsatsingsområde 

for Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Norske kvinner har mange gode forutsetninger 

for å ha god helse. Likevel 

møter vi en rekke utfordringer på helsefronten. 

Livet og helsa 

Endringer i kvinners liv de siste tiårene, 

som økt deltakelse i arbeidslivet og 

endret familiemønster, påvirker kvinners 

helse. Selv om undersøkelser viser at 

kvinner får bedre helse jo mer de deltar, 

gir også arbeidspress og stress en rekke 

livsstilssykdommer. For å sette fokus på 

spennet arbeidende småbarnsforeldre 

opplever opprettet N.K.S. i fjor Gullriset. 

Jentekonferanser 

N.K.S. arrangerte den første Jentekonferansen 

i Oslo Spektrum i 2003 under 

mottoet «Våg å velge, våg å være». Den 

samlet 2500 9. klassejenter og satte deres 

helse og livssituasjon på dagsorden. 

Tilbakemeldingene var overveldende, og 

nå lager lokalforeningene egne, mindre 

jentekonferanser. 

Integrering og kvinnenettverk 

Integrering av kvinner med minoritets- 

bakgrunn er et satsingsområde innen 

kvinnehelse. Å bli en integrert del av det 

samfunnet man kommer til, motvirker 

isolasjon og depresjon. Flere sanitetsforeninger 

har tatt utfordringen med å danne 

nettverk med norske kvinner og flyktningekvinner, 

møteplasser der kvinner 

kan møte hverandre og snakke norsk. 

Som kvinneorganisasjon står N.K.S. i en 

særstilling og har gode muligheter til å 

skape kvinnenettverk på tvers av kulturene. 

Forskning 

Kvinners og menns kropper er ulike, 

menn og kvinner får ulike symptomer 

og reagerer forskjellig på behandling. 

Likevel har mannskroppen tradisjonelt 

vært det «normale» utgangspunktet for 

mye av den medisinske forskningen. Det 

har ikke vært vanlig å presentere 

kjønnsforskjeller når forskningsresultater 

legges fram. 

N.K.S. bevilger 8 til 10 millioner kroner 

til forskning hvert år, blant annet 

gjennom fond for kvinnemedisinsk 

forskning. Det er et betydelig bidrag i et 

land som Norge, som bevilger forholdsvis 

lite til forskning. 

Gullriset - kjenner du en 

familievennlig bedrift? 

vi full jobb, tilbringer vi nesten halvparten 

av den tida vi er våken på jobben. Det er ikke 

rart arbeidetsmiljøet påvirker helsen. 

Arbeidslivforskere slår fast at arbeidsforhold, miljø, 

hardt fysisk arbeid, konflikter, mobbing, umyndiggjøring, 

usynliggjøring, påvirkningsmuligheter påvirker 

helsen. 

Dette er utgangspunket for at N.K.S. har opprettet 

Gullriset. Gullriset er N.K.S.´ pris for Norges mest familievennlige 

arbeidsplass. Da hedrer vi arbeidsgivere som 

viser fleksibilitet og kreativitet i møtet med ansatte som 

har barn. Tilretteleggingen på arbeidsplassen skal ikke 

gå ut over bedriftens økonomi. 

Arbeidsgivere har varierende grad av forståelse for 

stengte barnehager og syke barn, og prisen skal sette 

fokus på det spennet arbeidende småbarnsforeldre opplever. 

Det stilles stadig høyere krav til arbeidstakere, og 

mange småbarnsforeldre føler seg utilstrekkelige, både i 

forhold til jobb, barn og partner. Det påvirker helsen, 

og derfor er Gullriset et tiltak knyttet til kvinnehelse. 

Bestemme arbeidstiden selv 

I år gikk Gullriset til produksjonsbedriften Ullkorga i 

Møre og Romsdal. De ansatte i Ullkorga kan selv 

bestemme når de kommer og går, så lenge stillingsandelen 

fylles opp i løpet av uka. Dermed kan de som har 

barn legge opp dagene etter skole- og barnehagetider. 

(se www.sanitetskvinnene.no) 

Gullriset deles ut i forbindelse med fastelavnsaksjonen i 

februar, og alle som vil, kan sende inn forslag til gode 

kandidater. 

Leder av Ullkorga Bodil Korshamn mottar Gullriset av 

generalsekretær i N.K.S. Lillian Vilnes. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fredrikke 3-2005 9

Våg å velge, våg å være 

Ha mot til å være deg selv og ta dine egne valg. 

Det er tanken bak Jentekonferansene og mottoet 

«Våg å velge, våg å være». 

Etter at den første Jentekonferansen ble 

arrangert i Oslo i 2003, har N.K.S.’ lokalforeninger 

tatt opp tråden. Tre lokale 

jentekonferanser ble arrangert i fjor, og 

fem går av stabelen i år. 

Jentekonferansen er basert på tanken 

om å bygge oppunder jentenes selvtillit. 

Jenter i ungdomsskolealderen møter 

mange utfordringer, og det stilles krav 

fra alle kanter. Det er forventet at de skal 

være skoleflinke, gode i sport, kule, pene 

og slanke, noe som gjør at mange føler 

Flere Jentekonferanser på trappene 

I 2004 var det Jentekonferanser i Steinkjer,Verdal og 

Inderøy. I år er det arrangert Jentekonferanse i Tinn i Telemark. 

Nye konferanser er planlagt i blant annet Øyer, Lier 

og Molde i løpet av året. Alle disse arrangeres av sanitetsforeninger 

og under mottoet Våg å velge, våg å være. I Larvik 

har kommunen latt seg inspirere til å lage minikonferanser 

med de samme mål og emner som N.K.S. sine Jentekonferanser. 

Her har N.K.S.Vestfold vært «tungt» inne som 

konsulenter. 


at det blir vanskelig å strekke til. Jentekonferansen 

er en annerledes skoledag. 

Målet er ikke å moralisere, men å inspirere 

unge kvinner til å ta sine egne valg 

og gi dem mot til å være seg selv. Ved å 

spre mottoet «Våg å velge, våg å være» 

oppfordrer sanitetskvinnene unge jenter 

til å lytte til seg selv. 

Forebyggende 

Å satse på unge kvinners helse er forebyggende 

siden grunnlaget for god helse 

senere i livet legges i ungdomsårene. 

Undersøkelser viser at unge jenter med 

lav selvtillitt og et dårlig forhold til egen 

kropp er en utsatt gruppe når det gjelder 

utvikling av depresjoner, rusproblemer 

og spiseforstyrrelser. 

Unge jenter på dagsorden 

Sommeren 2003 arrangerte N.K.S. den 

første jentekonferansen for 2500 9. klassejenter 

fra Oslo og Akershus under 

mottoet «Våg å velge, våg å være». Med 

denne konferansen satte N.K.S. unge 

kvinners helse og livssituasjon på dagsorden. 

Jentene fikk prøve seg på ulike 

aktiviteter som sang, dans, rugby, landhockey, 

tegning. De fikk møte kjente 

idrettsstjerner, skrive dikt eller prøve seg 

som diskjockey. På helsetorget kunne 

jentene treffe organisasjoner og instanser 

som jobber med unge jenters helse og 

livssituasjon. 

En annerledes 

skoledag i Tinn 

Onsdag 16. februar var det duket for 

Jentekonferanse i Tinn kommune. 

– Etter at jeg hadde lest om Jentekonferansen 

i Fredrikke jeg ble veldig inspirert. 

Dette var noe jeg hadde fryktelig 

lyst å gjøre. Siden jeg er klassekontakt 

for 7. klasse var det naturlig for meg å 

lage noe for disse jentene. Målet var å få 

til noe med enkle midler, og det har vi 

greid, forteller en strålende fornøyd primus-motor 

Grete Fagerholt i Rollag 

sanitetsforening. 

«Våg å velge» 

Det ble sendt ut invitasjon til alle 7. 

klassejenter i Tinn, og en onsdag i 

februar deltok jenter fra Rjukan, Miland, 

Atrå, Bøen, Haukås, Luras og Hovin på 

Jentekonferanse som vanlig med mottoet 

«Våg å velge, våg å være». – Vi ville 

at dagen skulle være sosial og hyggelig, 

samtidig som vi ville formidle viktige 

budskap, men på ungdommenes egne 

premisser, understreker Fagerholt. 

På «timeplanen» var det både sam- 

Konseptet sprer seg 

I Larvik kaller de det jentedager. 40 

jenter deltar av gangen, og i løpet 

funnskunnskap, økonomi og gymnastikk. 

Blant annet kom en fysioterapeut 

på besøk og fikk jentene med seg i klatreveggen. 

– Dette frister til gjentakelse. Vi begynte 

litt i det små – kanskje vi kan få med 

enda flere jenter neste gang, sier initiativtakeren. 

20 jenter sitter på to rekker. Foran dem står Knut Ole Myrberg 

og snakker om valg. – Vi vet at dere gjør som dere vil, men hvis 

dere velger å drikke, må dere også være klar over at dere gjør 

det vanskeligere for dere selv å ta riktige valg senere på kvelden, 

sier han. 

Foto: Bjørg W. Johansen, Rjukan Arbeiderblad 

av åtte ganger er alle 9. klassejenter 

i Larvik innom opplegget. I helse- 

Under konferansen kom lensmann 

i Tinn, Berit Dahle og ambulansesjåfør 

Nina Solberg og svarte på 

spørsmål fra jentene. 

hjørnet snakker helsesøstre bl.a. om 

prevensjon og kosthold, i litteraturhjørnet 

leser en fra biblioteket en 

bok som de diskuterer etterpå. I 

kulturhjørnet lager jentene tekst og 

illustrasjon til en melodi. Halvparten 

av dagen lærer de selvforsvar og 

konflikthåndtering. Av Knut Ole 

Myrberg får jentene på en direkte 

måte høre om hvordan livet kan 

arte seg. – Målet er å lære jentene 

å ta valg og sette egne grenser, og 

jeg vil gi dem verktøy slik at de blir 

i stand til det, sier Myrberg som har 

erfaring fra arbeid med overgripere 

og rusmisbrukere i fengsel. 

Jentedagene i Larvik arrangeres av 

kommunen. Nina Ambjørnsen og 

Hanne Øyen Herland fra Larvik 

kommune fikk ideen til jentedag fra 

å lese om Jentekonferansen i 

Fredrikke og på www.sanitetskvinnene.no. 

Representanter for N.K.S. 

Vestfold har bidratt under planleggingen 

og de har også vært til stede 

med informasjon på jentedagene. 

Fredrikke 3-2005 11


Utdrag fra boka 


– Selv om unge jenter i dag framstår som 

erfarne i forhold til deres formødre, er de 

like usikre. Det å være ung og stå på terskelen 

til en gryende seksualitet er en historie 

alle kvinner deler. Derfor håper jeg 

kvinner og jenter i alle aldre skal finne 

noe de kjenner seg igjen i i denne boka, 

sier forfatter Kari Telste som på oppdrag 

av Norske Kvinners Sanitetsforening har 

skrevet en kulturhistorisk framstilling av 

seksualopplysning, kropp og kjærlighet i 

hundre år. 

Ustyrlige drifter 

I boka starter Telste med striden om jenter 

i det hele tatt skulle få seksualopplysning. 

De som mente seksualopplysning 

«Den store skrekken var å få barn utenfor ekteskap. 

Pass deg for å komme i «uløkka!», gikk igjen i formaninger 

fra mødre og bestemødre. Pass deg for mannfolk! 

Advarslene kom med en stemme som forbød flere 

spørsmål: «så fikk livet selv lære meg hva det betydde». 

(…) 

Det er ikke rart at misforståelsene ble mange. Hva 

mente nå egentlig mor med å si at «ein gong saman 

med ein mann kunne det bli barn av»? Ei jente som var 

russ i Oslo i slutten av 1930-årene trodde at hun ville 

Blir jeg gravid av å kysse? 

Helt opp til 80-tallet var 

dette et vanlig spørsmål 

fra unge jenter. Nå lurer 

de mer på hvordan de blir 

kvitt jomfrudommen. Det 

er store forskjeller på 

unge jenters kunnskap 

om seksualitet før og nå, 

men følelsene er de 

samme. N.K.S. har tatt 

initiativet til en bok om 

jenter og seksualitet 

gjennom 100 år. 

trengtes, slo fast at jenter kunne for lite. 

Opplysning ville beskytte jentene og 

gjøre guttene mer ansvarlige ved at de 

forsto sin egen rolle i forplantningen. 

I Sverige mente man derimot at seksualopplysning 

både var farlig og skadelig. 

«Hvorfor vekke bjørnen som sover», var 

holdningen der. Forestillingen i begge 

landene var at guttene var i besittelse av 

ustyrlige drifter, og at det var jentas 

ansvar å holde igjen. 

Uforståelige plansjer 

Seksualundervisningen de første årene 

var preget av hentydinger og uforståelige 

plansjer. De som vokste opp på gård 

få barn av å bli kysset av en gutt: «da så skjedde, skrubbet 

jeg meg til blods med en neglebørste jeg fant». Hun 

var ikke den eneste. I årenes løp var det mange tenåringsjenter 

som henvendte seg til Sandra i Romantikk: 

«Er det farlig å kysse? Jeg vet jo at vi ikke kommer med 

storken, men kan et kyss få følger?» Selv om slike 

spørsmål ble mindre vanlig omkring 1980, måtte Sandra 

nok en gang avkrefte det. I dag er tenåringsjenter mer 

opptatt av å få vite hvordan de skal kysse. De vil jo 

helst ikke røpe hvor uerfarne de egentlig er!» 

Plansje over kvinnens anatomi brukt i seksualundervisning. 

og så hvordan dyrene gjorde det, hadde en fordel 

framfor bybarna, som stort sett ikke ble særlig klokere 

av seksualundervisningen. 

Jenters historier 

I boka forteller kvinner i alle aldre om hvordan de 

fant ut av seksualiteten, hva omgivelsene lærte 

dem og hva de fant ut selv. Den eldste som forteller 

om egne erfaringer er født i 1890. I løpet av 100 år 

lurer jentene på mange av de samme tingene angående 

seksualitet, selv om det selvsagt også er en del 

ulikheter. Opp til 80-tallet var det f.eks. mange jenter 

som var redd man ble gravid av å kysse. 

Mellom kjærlighet og lyst 

– Det har vært og er fortsatt til dels et strengt 

skille mellom «hellig og ren kjærlighet» på den 

ene siden og erotikk og sex på den andre. En forestilling 

om at sex før ekteskapet var å dra kjærligheten 

ned i søla var sterk på begynnelsen av forrige 

århundre, men renhetsidealet gjennomsyrer 

fortsatt kulturen. Alt er lov i dag, sier vi, men jenter 

opplever fortsatt begrensninger som har røtter 

i denne forestillingen, sier Telste. 

– Jentene balanserer mellom å være «lett på tråden» 

og å være «prippen.» Hore og madonnaforestillingen 

lever i beste velgående, balansegangen 

er vanskelig, men jentene har tross alt 

større spillerom i dag enn før. Jeg håper denne 

boka kan bidra til å øke forståelsen mellom generasjonene, 

avslutter Kari Telste. 

Boka: 

Ja, jeg ønsker å bestille ___ utgaver av «Det rare – jenter og seksualitet gjennom 100 år» 

Boka koster kr 249,-, Porto kommer i tillegg 

Navn: ....................................................................................................................................................... 

Adresse: .................................................................................................................................................. 

Postnummer: ..................................................Sted:.............................................................................. 

Telefon: .................................................................................................................................................... 

Underskrift: ............................................................................................................................................ 

Foto: Skolemuseet 

Boka er skrevet i en lettlest form med mange bilder. Den 

er delt opp i fem temakapitler. Et innledningskapittel, et 

om striden som førte til at jenter fikk seksualopplysning, 

et kapittel om rettigheter og viktige temaer som prevensjon, 

selvbestemt abort, osv. Et kapittel med jentenes egne 

historier og til slutt et kapittel som heter «Unge jenter 

mellom kjærlighet og lyst» hvor forfatteren tar for seg 

flirting, forestillinger om kjærlighet og lykke, sexpress 

m.m. 

Kilder:Telste har blant annet brukt Norsk folkeminnesamling 

og Norsk etnologisk granskning og «Sandra», som 

svarte på spørsmål fra unge jenter i bladet Romantikk. 

Sandra ga midt på 80-tallet ut en bok med spørsmål hun 

hadde fått fra jentene som skrev inn til bladet. På nettstedet 

Klara Klok har Telste blant annet funnet historier og 

spørsmål fra jenter som er unge i dag. Hun har også sett 

på lærebøker i forplantningslære, seksualitet og samliv fra 

de siste hundre år. 

Boka er gitt ut av Schibsted forlag og skrevet på oppdrag 

fra N.K.S. 

Forfatteren: 

Kari Telste er etnolog og underviser i kulturhistorie 

ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet mye med 

spørsmål knyttet til kjærlighet og seksualitet på et historisk 

grunnlag. Doktorgraden hennes har tittelen 

«Brutte løfter. En kulturhistorisk studie av kjønn og 

ære 1700-1900». Hun har holdt foredrag, skrevet artikler 

og bidratt i bøker om ungdom og seksualitet, familiemønstre 

og ungdomskultur i historisk perspektiv. 

Bl.a. boka «I gode og 

onde dager – en familiehistorie 

fra reformasjonen 

til i dag» som handler om 

familien som et følelsesfellesskap. 

– Det å være ung og stå på terskelen 

til en gryende seksualitet er en 

historie alle kvinner deler. Derfor 

håper jeg kvinner og jenter i alle 

aldre skal finne noe de kjenner i 

denne boka, sier forfatter Kari Telste. 


Svarsending 2279 

0091 Oslo

Vold – en trussel for kvinnehelse Tilbud til 

voldtektsofre 

• 1 av 3 kvinner i verden har blitt utsatt for vold. 

• Ca hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem. 

• Kvinner i etableringsfasen er mest utsatt. 

• Voldtekt er den mest underrapporterte forbrytelse som 

begås, og de faktiske tallene på begåtte voldtekter kan være 

opptil 50 ganger høyere enn det som rapporteres. 

• Hvert år blir mellom 8000 og 9000 kvinner voldtatt i 

Norge.Av de anmeldte voldtekter ble kun 6,5 % dømt i 2001. 

• 19% av kvinners helseplager og skader i industriland er på 

grunn av menns vold. 

• FNs Befolkningsrapport 2000 anslår at ca 2 millioner jenter 

står i fare for å bli kjønnslemlestet hvert år. Kjønnslemlestelse 

forekommer også i Norge. 



Vold mot kvinner handler om kvinners 

helse i vid forstand. Å bekjempe vold 

mot kvinner er derfor viktig å engasjere 

seg i for en organisasjon som har kvinnehelse 

som hovedsatsingsområde. 

I FNs Handlingsplan fra Beijing i 1995 

(Platform for Action) står det: «...Vold 

mot kvinner er et hinder på veien mot 

målene om likhet, utvikling og fred. 

Vold mot kvinner både krenker, svekker 

og opphever kvinners mulighet til å 

bruke sine menneskerettigheter og fundamentale 

friheter...» Der erkjennes 

vold mot kvinner som et utrykk for 

ulike maktforhold mellom kjønnene og 

som et stort hinder for likestilling. 

I Norge, som ellers i verden, er vold mot 

kvinner et problem som er nedarvet i 

kulturen. Det kan vi lese ut fra kriminalstatistikken. 

Vi vet også at seksualisert 

vold er underrapportert. 85 % av 

voldtektene blir utført av en offeret 

kjenner. Det er ofte grunnen til at 

mange ikke blir anmeldt eller dømt. Se 

under. 

I Norge blir hver 4. kvinne utsatt for vold av partner. Det viser en ny undersøkelse fra 

NIBR, finansiert av Norsk forskningsråd og Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Foto: Karin Smeds / Gorilla / Samfoto 

Vold mot kvinner er så utbredt at 

det utgjør et globalt helseproblem 

på nivå med kreft og aids, uttaler 

Verdens Helseorganisasjon (WHO). 

• Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til skader og død 

blant kvinner i hele verden. 

• 5000 jenter og kvinner blir hvert år utsatt for æresdrap av 

medlemmer av egen familie. 

• Fire millioner kvinner og jenter blir kjøpt og solgt verden 

over – enten inn i ekteskap, prostitusjon eller slaveri. 

• 700 000 kvinner blir solgt til lokale prostitusjonsmarkeder i 

Europa. Mange av kvinnene blir trafikkert inn i prostitusjonen 

i Norge. 

• Kvinner med funksjonshemming blir lettere utsatt for vold og 

overgrep enn kvinner uten funksjonshemming. 

(Kilder: www.unifem.org / www.unfpa.org / www.krisesenter.com og Norsk institutt 

for by og regionforskning, NIBR.) 

Mennesker som er utsatt for seksuelle 

overgrep har fått et eget tilbud i Vestfold. 

De 49 sanitetsforeningene i fylket 

har bevilget 70 000 kroner øremerket 

prosjektet. 

Tekst: Kristin Reiten og Ingrid Holst Sollie 

Et eget ambulerende team med 11 spesialutdannede 

sykepleiere er nå på plass for å 

tilby støtte og hjelp i akuttfasen etter et 

overgrep. Målet er å gi et lavterskeltilbud, 

uavhengig av om man vil anmelde forholdet 

til politiet eller ei. Slik håper man å få 

frem i dagen noen av mørketallene, forteller 

prosjektleder for teamet, Linda Mølgaard 

Gustavsen til Tønsbergs Blad. 

Biologiske spor 

Etter en voldtekt er det viktig å sikre spor. 

Blant annet blir kvinner som har vært 

utsatt for voldtekt oppfordret til ikke å 

dusje eller vaske klærne de hadde på seg 

før sporene er sikret. – Pengene fra 

sanitetsforeningene i Vestfold skal gå bl.a. 

til skap og fryseskap for oppbevaring av 

bevismateriell, forteller hun. 

Skyldfølelse 

– Å bli utsatt for et overgrep, er en stor 

krise i et menneskes liv. Noen greier å 

bearbeide dette selv, men de fleste trenger 

profesjonell hjelp. Det er knyttet mye 

skyldfølelse til voldtekt. Det viktigste vi kan 

gjøre, er å fortelle at den utsatte ikke selv 

er skyld i overgrepet, sier Mølgaard Gustavsen 

til Sandefjords Blad. 

Sammen for kvinnehelse 

Tilbudet er finansiert av kommuner i Vestfold 

og statlige midler. Sandefjord kommune 

har det administrative ansvaret, og 

de 49 sanitetsforeningene i Vestfold har 

øremerket 70 000 kroner til prosjektet. 

– Det er et spennende prosjekt. Og siden 

N.K.S. har kvinnehelse som ett av sine 

hovedsatsingsområder, hadde vi i Vestfold 

lyst til å gjøre noe på akkurat dette feltet, 

forteller fylkesleder i N.K.S.’ Vestfold Anne 

Grethe Bugge. 

Ved respektfull bruk og riktig oppbevaring 

kan en bunad gå i arv i generasjoner. 

Skaff deg en pen og praktisk bunadpose i 

ren bomull med brodert emblem og «sølje». 

Løs pose til sko, lue, belte eller smykker 

følger med. 

Bunadposene har sidelukking og leveres 

ensfarget svart, rød, grønn eller blå, med 

bånd i kontrastfarge. Det fargede stoffet 

gjør at bunaden oppbevares mørkt og støvfritt, 

og gjør også posen praktisk på reise. 

Bunadposene måler ca. 80 x 160 cm. 

Priser: 

Bunadpose inkl. skopose: kr 700,- 

Till. ekstra vidde (beltestakk): kr 100,- 

I tillegg kommer porto for Norgespakke. 

Portofritt ved bestilling av 3 eller flere poser. 

PuttiposeSystue 

Torunn B. Lundemo, Høgåsveien 37, 1352 Kolsås 

Tlf.: 907 92 447 E-mail: tblundem@online.no 

Jeg bestiller ..... stk. bunadpose m/skopose ..... stk. smokingpose 

❒ Blå ❒ Sort ❒ Rød ❒ Grønn ❒ Mod. herre (kortere utgave) ❒ Tillegg vidde 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tlf: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnummer/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Fredrikke 3-2005 15

Fra forskning til handling 

De siste årene har N.K.S. delt ut mellom seks og åtte millioner kroner årlig 

til forsknings- og utviklingsprosjekter. Svarene forskningen kommer med, gir oss ny 

kunnskap og velfunderte grunnlag for tiltakene sanitetskvinnene setter i gang. 


Norske Kvinners Sanitetsforening har flere fond det 

hvert år bevilges fra. Takket være de mange sanitetsforeningene 

som hvert år sender penger til fondene, har 

Når maten styrer livet 

– Det verste er å være mor og ikke greie å gi barnet mitt oppmerksomhet 

fordi det eneste som står i hodet mitt er trening 

og spising. 

– Jeg trodde jeg hadde kontroll, men 

gradvis tok maten mer og mer styringen, 

sier Lise-Lotte. 


Det forteller Lise-Lotte Lund 

Martens. Hun fikk spiseforstyrrelser 

da hun gikk gravid for fire 

år siden og er nå pasient på 

Modum bad. 

– Maten ble mer og mer viktig. 

Jeg tenkte på mat og drømte 

om mat. Jeg la meg tidlig fordi 

jeg var sulten, og jeg trente to 

timer om dagen. Som sykepleier 

og aktiv idrettsutøver hadde jeg 

mye kunnskap om hvordan 

kroppen fungerer, men likevel 

klarte jeg ikke å gjøre noe med 

det, sier hun. 

Lise-Lotte var ei aktiv idrettsjente, 

og som gravid ville leve 

som vanlig. Hun trente mye, og 

etter hvert spiste hun mindre og 

mindre. Hun forteller at hun 

trodde hun hadde kontroll, men 

gradvis tok maten mer og mer 

styringen. Hun oppdaget ikke 

hva som skjedde før det var for 

sent. Under graviditeten gikk 

hun ned 10 kilo, men ingen slo 

alarm. 

Uhelbredelige? 

Holdningen i hjelpeapparatet har vært at 

de som har hatt spiseforstyrrelser i 

mange år er uhelbredelige. På Modum 

Bad er det gjort erfaringer som sier at 

organisasjonen en unik mulighet til å støtte forskningsprosjekter 

innen våre arbeidsområder. Her er noen 

eksempler på forskning støttet av N.K.S. 

dette ikke er riktig. Der forteller studier 

at 3/4 av pasientene er friske eller merkbart 

bedre to år etter utskriving. Nå skal 

overlege Øyvind Rø på Modum Bad og 

stipendiat og psykolog Karianne Rasmussen 

Vrabel følge denne pasientgruppen 

videre i fem år. Det er tidligere aldri 

gjort en tilsvarende studie i Norge. Studien 

har fått kr. 490 000,- fra N.K.S. 

– Spiseforstyrrelser over mange år har 

konsekvenser for det sosiale livet. Et liv 

med spiseforstyrrelser kan medføre ulike 

kroppslige problemer som beinskjørhet, 

tannskader, magesmerter, hjerteproblemer, 

skade på nervesystemet og hormonlidelser. 

Mange får depresjoner, 

sosial fobi, de kan bli engstelige, unnvikende 

og ustabile, forteller Rø. 

Døyve uro 

– Mange med anoreksi eller bulimi har 

en ubestemmelig uro som skal døyves. 

Spiseforstyrrelser er en slags mestringsstrategi 

når noe oppleves vanskelig. 

Utgangspunktet kan være en følelse av å 

være lite verdt, og det er vondt å ha den 

følelsen. Da kan det å dressere kroppen 

være en måte å håndtere disse følelsene, 

sier Karianne Rasmussen Vrabel. 

– Det er et samspill av mange ulike faktorer 

som kan være årsak til at noen 

utvikler spiseforstyrrelser. For å forebygge 

spiseforstyrrelser er det viktig å 

hjelpe barn til å ha det bra. Øke selvfølelsen 

deres. Det er viktigere enn å 

informere om spiseforstyrrelser i skolen, 

mener Øyvind Rø. 

Møte med helsevesenet 

Et økende antall kvinner overlever underlivskreft. Derfor er det flere og 

flere kvinner som har hatt kontakt med helsevesenet. Hvordan har denne 

kontakten vært? 

Det ønsker Liv Helene Bekkeli, lektor 

ved Høgskolen i Hedmark å finne ut i sin 

studie «Kvinner og gynekologisk kreft». 

Hun har fått 113 000 kroner fra N.K.S. 

til en doktorgradsstudie av kvinner med 

gynekologisk kreft og deres møte med 

norsk helsevesen. 

Men hva er et godt møte? Studier fra 

Sverige viser at god kommunikasjon, 

best mulig behandling, tilgang på personell 

med høy kompetanse og lydhørhet 

Det er mindre fødselsdepresjon blant nybakte 

pakistanske mødre enn blant norske. Det viser 

Den pakistanske mor og barnundersøkelsen etter 

at den kliniske delen er ferdig. 

Yap Soen Eng Bjerke har intervjuet 207 pakistanske 

kvinner like før og like etter fødsel. Det er førstegangsfødende 

og det er åttendegangsfødende. Pakistanske 

kvinner som får barn kommer aldri fra fødeavdelingen 

og hjem til tomt hus. Der stiller mor, søstre, svigermor, 

tanter og svigerinner og ellers et stort sosialt nettverk 

opp for den nybakte både med avlastning, erfaring og 

gode råd. – Det kan heller bli for mye sosialt liv. De 

nybakte foreldrene får sjelden være for seg selv, og privatliv 

blir det mindre av. Likevel ser det ut til at fødselsdepresjoner 

har dårlige kår under slike forhold, sier 

Yap Soen Eng Bjerke som fikk 180 000 kroner fra 

Hovedstyrets fond i 2005. Forskningsprosjektet Den 

pakistanske innvandrer mor og barnundersøkelsen er 

støttet av N.K.S. siden starten i 1998. 

Yap Soen Eng Bjerke er fastlege i Nesbyen i Hallingdal 

samtidig som hun er et godt stykke på vei i et forskningsprosjekt 

der hun undersøker helsen rundt fødsel 

hos pakistanske mødre. Hun bygger på Den norske mor 

og barnundersøkelsen som gjøres av Nasjonalt folkehelseinstitutt 

og Medisinsk Fødselsregister, en studie 

som kun inkluderer etnisk norske kvinner selv om den 

skal være representativ for kvinner i Norge. Dette er 

grunnen til at Yap Soen Eng Bjerke ville gjøre en tilsvarende 

undersøkelse med innvandrerkvinner, og hun 

valgte å konsentrere seg om den største innvandrergruppa, 

nemlig pakistanerne. 

og åpenhet omkring selvbilde og seksualitet 

var de temaene som viste seg å være 

viktigst for kvinner som var rammet av 

gynekologisk kreft for første gang. 

– Studien min er foreløpig på planleggingsstadiet, 

men jeg vil beskrive det 

gode møtet, intervjue kvinner for å få 

forståelse for hvilke erfaringer de har 

med norsk helsevesen. Studien håper jeg 

skal bidra til kunnskapsheving blant helsepersonell, 

sier Bekkeli. 

Pakistanske nybakte mødre – aldri alene 

– Pakistanske nybakte mødre kommer sjelden hjem til tomt hus, og de 

har sjeldnere fødselsdepresjon enn sine noske medsøstre, sier forsker Yap 

Soen Eng Bjerke. 

Fredrikke 3-2005 17

Gi barn like muligheter 

Hele dagen går «Kari» omkring på kjøpesenteret. Klassen 

hennes er på tur. De skal på kino og siden diskutere 

filmen i samfunnsfagtimen. «Kari» har ikke fortalt 

om klasseturen hjemme, for hun vet at mamma ikke 

har råd til de 50 kronene kinobilletten koster. 


Foreldrene skåner barna sine for 

konsekvensene av dårlig økonomi, 

Det er likevel sentrale mangler 

barn i inntektsfattige familier må 

leve med, og de er knyttet til ferie 

og fritidsaktiviteter. 

Sammen med gode generelle velferdsordninger, 

er gratis fritidsaktivitet, ferietilbud 

og gratis skole de viktigste tiltakene 

for barn i inntektsfattige familier. 

Det mener forskerne bak levekårsundersøkelsen. 

I 2000 inngikk Norske Kvinners Sanitetsforening 

og NOVA (Norsk institutt 

for forskning om oppvekst, velferd og 

aldring) samarbeidet om en levekårsundersøkelse 

som skal gå over en tiårsperiode. 

Undersøkelsen er unik i Norge, 

og det er første gang her i landet at det 

gjøres en undersøkelse av dette 

omfanget med så langt tidsperspektiv. 

Det er også første gang at barna selv blir 

spurt i en slik omfattende undersøkelse. 

Levekårsundersøkelsen kan gi mye 

kunnskap om vilkårene for familier med 

lave inntekter. 

Problemstillingene 

– Hvilke konsekvenser har det for barn å 

leve med vedvarende lavinntekt når 

det gjelder deres forhold til venner, fritidsaktiviteter, 

skole og utdanning 

– Hvordan endrer barnas situasjon seg 

over tid 

– Hvordan håndterer og mestrer foreldre 

og barn sin livssituasjon 

– Hvilke hjelpetiltak kan være hensiktsmessige 

Undersøkelsen bygger på registerdata og 

intervjuer med foreldre og barn i fami- 

Foto: Kerstin Mertens / Samfoto 

lier der inntekten er opp til 112 000 

kroner i året. I undersøkelsen er foreldre 

og barn i lavinntektsfamilier sammenlignet 

med foreldre og barn i et kontrollutvalg 

(familier med alle slags inntekter). 

Nesten 800 barn og 2000 foreldre intervjues. 

Med hodet i vannflaten 

De første resultatene, som ble presentert 

sist høst, viser at familier med årlig inntekt 

under 112 000 kroner klarer å 

holde hodet over vannet en periode, 

men faller sosiale støtteordninger bort, 

viser levekårsundersøkelsen at den dårlige 

økonomien vil gjøre barnas hverdag 

vanskeligere. De første resultatene viser 

at foreldre strekker seg langt for at barna 

ikke skal føle fattigdom. Foreldrene 

ønsker å skåne barna sine, og argumenterer 

på beste måte for at barna skal 

velge «rimelige» alternativ for klær, 

leker, fritidstilbud og ferie. Det er allikevel 

mangler som barn i inntektsfattige 

familier må leve med, og de er knyttet 

til fritidsaktiviteter og ferie. 

Fra forskning til handling 

Levekårsundersøkelsen er en investering 

som gir oss kunnskap om barns levekår. 

På grunnlag av den faktiske kunnskapen 

denne forskningen gir, vil vi kunne sette 

i gang tiltak som forskningen viser vil 

imøtekomme barnas behov. 

Hindre stigmatisering 

Sosiolog Anne Skevik på NOVA lister 

opp tiltak slik: 

– Det er viktig at barna ikke blir stigmatisert, 

derfor er generelle velferdsordninger 

viktig. Tiltakene må kombineres 

med stønader familien kan leve av. 

Sosialpolitikken må planlegges ut fra et 

barneperspektiv. Skolen må være gratis. 

I dag er mange aktiviteter i skolens regi 

avhengig av at foreldre betaler inn til 

klassekasser osv. En valgfri gratis fritidsaktivitet 

vil hjelpe barn i inntektsfattige 

familier til å kunne delta i aktiviteter 

uten å bli stigmatisert, sier Skevik. 

Det offentlige har ansvar for å sørge for 

velferdstjenester til alle. På tross av at 

Norge er kåret til verdens beste land å 

bo i, ser vi at det er økende materielle 

forskjeller blant folk. 

N.K.S. har i alle år engasjert seg for barn 

og unge. Organisasjonens posisjon og 

størrelse tilsier at N.K.S. er i stand til å 

gjennomføre nyttige tiltak som kan gjøre 

en forskjell for disse barna. Ut fra resul- 

tatene av levekårsundersøkelsen anbefaler 

forskerne noen tiltak, men for å 

unngå stigmatisering må etiske problemstillinger 

og metoder vurderes nøye. 

Hjelp med fritidsutstyr 

Undersøkelsen viste at barn i lavinntektsfamilier 

deltar i mindre grad i organiserte 

fritidsaktiviteter enn barn i familier 

flest. Fritidsaktiviteter som ski, skøyter, 

snowboard, håndball og fotball krever 

utstyr som koster. Sanitetsforeningene 

kan gi økonomisk støtte til å delta 

på aktiviteter som allerede finnes, eller 

de kan støtte aktiviteter for alle barna i 

lokalmiljøet. 

Arrangere ferier/utflukter 

For en familie som lever med en husholdningsinntekt 

betydelig lavere enn 

gjennomsnittet, viser det seg ofte at 

ferien prioriteres vekk. N.K.S. har i tidligere 

tider arrangert feriekolonier for 

tuberkuløse barn. I Akershus arrangerer 

dagens sanitetsforeninger feriekoloni for 

barn av enslige forsørgere. Å arrangere 

ferier for barn i inntektsfattige familier 

trenger ikke by på for store utfordringer, 

men det krever noe ressurser. Et alternativt 

tilbud er å arrangere ulike dagsturer 

til badeland, museum, bowling, klatrehall 

eller fisketurer. Orkdal sanitetsforening 

finansierer i samarbeid med kommunen 

ulike utflukter for barn hver tirsdag 

i skoleferien. Tilbudet er for alle 

barna i kommunen, slik at man unngår 

stigmatisering. 

– Det er viktig at barna ikke blir 

stigmatisert, derfor er generelle velferdsordninger 

viktig, sa sosiolog 

Anne Skevik fra NOVA da hun presenterte 

levekårsundersøkelsen i 

N.K.S. sekretariat. 

Fredrikke 3-2005 19

Fredrikkes rolle for 

kvinners stemmerett 

Kvinnenes underskriftskampanje i 1905, var en maktdemonstrasjon 

som viste at kvinner engasjerte seg i politikk og var 

modne for å få stemmerett. Det ble et vendepunkt i stemmerettskampen. 


1905. Det er spent stemning mellom 

nabolandene. Norge vil løsrive seg fra 

Sverige. Noen tror det kan bli krig. I 

Norge går forberedelsene til en folkeavstemning 

sin gang. Det knytter seg stor 

spenning til om kvinnene får delta i folkeavstemningen. 

Motstanderne av at kvinner skulle delta, 

bl.a. Dagbladet, mente at en agitasjon 

rettet mot kvinner ville redusere arbeidet 

med å få flest mulig menn til stemmeurnene. 

Det ville svekket valget. 

Underskriftsaksjonen klarte å samle inn 279 878 

underskrifter fra kvinner til støtte for unionsoppløsningen. 

Postkortmotiv fra 1905. 

Fredrikke Marie Qvam argumenterte for 

at siden beslutningen om en oppløsning 

av unionen lå utenfor statsforfatningen, 

og siden dette var en ekstraordinær 

situasjon, måtte kvinnene tas med. 

Denne henvendelsen ble rettet telegrafisk 

til Stortinget 28. juli. 

En egen folkeavstemning 

Folkeavstemningen om unionsoppløsningen 

ble kvinnene utelukket fra, men 

de laget sin egen. Gjennom en innsamlingsaksjon 

kunne de overrekke nesten 

300 000 underskrifter til Stortingets president 

22. august til støtte for unionsoppløsningen. 

Underskriftsaksjonen hadde til hensikt å 

synliggjøre kvinner i forhold til viktige 

nasjonale spørsmål, og vise at kvinner 

også var beredt til å dele det ansvar som 

7. junibeslutningen ville medføre. Fredrikke 

Marie Qvam organiserte og var en 

av initiativtakerne til underskriftskampanjen, 

også kalt kvinnenes adresse. 

Rundt 1905 var hun leder for ikke mindre 

enn tre store kvinneorganisasjoner 

samtidig. Norske Kvinners Sanitetsforening, 

Landsstemmerettsforeningen og 

Norsk kvinnesaksforening. 

Har vi tid til dette? 

Flere oppfordret Norske Kvinners Nasjonalråd 

(NKN), en sammenslutning av 

norske kvinneorganisasjoner, til å sette i 

gang en underskriftskampanje. NKN 

svarte først nei – tiden var for knapp 

fram til folkeavstemningen 13. august, 

det ville ikke la seg gjøre å samle mange 

nok underskrifter. Men Landskvindestemmeretsforeningen, 

ledet av Fredrikke 

Qvam, tente på ideen og satte i 

gang arbeidet. Qvam hadde i kraft av at 

hun ledet tre landsomfattende kvinneorganisasjoner 

et stort nettverk over hele 

landet. 

Underskriftskampanjen var på mange 

måter et sjansespill. Det var et enormt 

prosjekt å skulle samle alle Norges 

voksne kvinner til en slik felles markering, 

og det uten at det fantes manntallslister 

eller noe etablert apparat til å 

organisere arbeidet. Mange fryktet at 

aksjonen ville være mer til skade enn til 

gagn fordi de mente at bare en liten del 

av den kvinnelige befolkningen ville 

skrive under på listene. Det ville skade 

landets sak hvis det så ut som om bare 

noen få kvinner støttet unionsoppløsningen. 

Derfor mente flere at kvinnene 

heller burde konsentrere seg om å få 

sine menn til å stemme. Ett argument 

var at en underskriftskampanje med 

dårlig oppslutning ville skade kvinnesaken: 

Hvis det viste seg at det bare var et 

lite mindretall av kvinnene som følte 

behov for å engasjere seg i dette viktige 

nasjonale spørsmålet, ville det undergrave 

arbeidet for å skaffe kvinner statsborgerlig 

stemmerett. 

Landskvindestemmeretsforeningens 

styre var klar over risikoen, men mente 

at saken var så viktig at man var nødt til 

å forsøke. Underskriftsaksjonene ble satt 

i gang 2. august. Landskvindestemmeretsforeningen 

satte inn et opprop i aviser 

og henvendte seg til alle lokalledd av 

foreningen: 

«Det gjelder kun at det er en eller flere 

på hvert sted som tar saken i sin hånd. Gå 

med liste fra hus til hus, legg dessuten ned 

liste på lett tilgjengelige steder, i butikker, 

poståpnerier, hoteller, losjihus o.s.v. I byene er 

det ingen vanskelighet, men på landet skal det 

god vilje til.» 

Listene som ble levert til Stortinget 22. 

august inneholdt 244 765 navn, og med 

de listene som kom noe forsinket var 

tallet oppe i 279 878. 

Et enormt arbeid 

Qvam beskrev aksjonen som et enormt 

arbeid for Landskvindestemmeretsforeningens 

hovedstyre og de tilsluttede 

ledd. Selve navneinnsamlingen kostet 

foreningen 228 kroner, et ikke ubetydelig 

beløp for foreningen som til sammen 

det året hadde 1043 kroner i utgifter. 

Foreningens økonomi var en viktig faktor 

som styrte mange avgjørelser. Det 

var derfor viktig å sette inn ressursene 

der hvor man fikk best uttelling. 

Underskriftsaksjonen var en fantastisk 

suksess for foreningen og for Fredrikke 

Qvam personlig. Det er usannsynlig at 

noen andre ville klart å gjennomføre 

aksjonen, fordi det var så praktisk vanskelig. 

Det var midt i ferietiden, og det 

krevde stor kjennskap til enkeltpersoner 

rundt om i landet, ikke bare i Landskvindestemmeretsforeningen, 

men også 

i de andre kvinneorganisasjonene. Dette 

var en kunnskap Qvam hadde på grunn 

av sin spesielle rolle i de tre store kvinnesaksforeningene. 

Kvinner er verdig ansvaret 

Underskriftsaksjonen ble i ettertid brukt 

for ytterligere å legitimere kravet om 

stemmerett for kvinner. Det var mulig å 

vise til at stemmerettskravet nå støttet 

seg på nesten 300 000 underskrifter fra 

kvinner. Argumentet fra stemmerettsmotstandere 

om at stemmerett for 

kvinner bare ble krevd av en liten krets 

av kvinner i Kristiania var gjendrevet. 

Underskriftsaksjonen var uttrykk for 

ønsket om å stå sammen med menn og 

bli oppfattet som en del av folket. Fredrikke 

Marie Qvam understreket betydningen 

av å gripe de historiske øyeblikk. 

Og øyeblikket var etter hennes vurdering 

svært gunstig i tiden etter unionsoppløsningen. 

N.K.S. grunnlegger og 

«korridorenes dronning»: 

Fredrikke Marie Qvam var en radikal 

kvinne som kjempet for kvinners 

rettigheter, og hun vant fram 

blant annet fordi hun kjente spillereglene 

og tenkte strategisk og 

langsiktig. 

• 1885: F.M. Qvam stifter Kvinnestemmerettsforeningen 

• 1896: F.M. Qvam starter Norske 

Kvinners Sanitetsforening 

• 1898: F.M. Qvam blir leder for 

Landskvinnestemmerettsforeningen. 

• Fra 1899 til 1903 var hun formann 

i Norsk kvinnesaksforening, 

og hun var aktiv i Norske 

Kvinners Nasjonalråd helt fra 

starten i 1904. 

Teksten er hentet fra Anne Gammes hovedfagsoppgave «Mandstemmer har vi saa evigt nok af 

fra før». Perspektiver på stemmerettsdebatt for kvinner i Norge i perioden 1898 – 1913, og 

artikkelen «Da kvinnene gikk mann av huse» i historiemagasinet Levende historie 1/2005. 

Tilrettelagt for Fredrikkes lesere av Ingrid Holst Sollie 

Fredrikke 3-2005 21

Mannsstemmer har vi nok av fra før 

Søndag 5. juni åpner utstillingen om framveksten av borgerrettigheter 

for kvinner på Maihaugen. Utstillingen er Norske Kvinners 

Sanitetsforenings bidrag til 100-årsjubileet for unionsoppløsningen. 

Norske Kvinners Sanitetsforenings 

landsmøte 

i Bergen i 1925. Fredrikke 

Marie Qvam foran 

i midten med blomster. 


I tillegg til å være et viktig år for Norge 

som nasjon, representerte også året 1905 

et gjennombrudd for kvinners deltakelse 

i politiske aktiviteter. Til sammen 

279 878 norske kvinner samlet seg om 

Utstillingens gang 

Åpning 5. juni Maihaugen, Lillehammer 

26. juli til 19. august Egge museum, Steinkjer 

5. til 11. september Rinnleire, Verdal 

21. til 25. september Grieghallen, Bergen 

8. oktober til 9. november Molde 

13. til 22. november Trondenes, Harstad 

et felles mål; nemlig å skrive under på 

lister til støtte for unionsoppløsningen. 

Underskriftsaksjonen ble i ettertid brukt 

for å legitimere kravet om stemmerett 

for kvinner. 

I 2006 ender utstillingen opp der den startet, på Maihaugen. 

Før det skal den også innom Teknisk museum i Oslo. Noen av 

datoene er ikke 100% fastlagt, så det kan bli noen små endringer. 

I 1902 arrangerte Norsk Kvinnesaksforening den inntil da største nordiske kvinnesakskonferanse. 

Fredrikke Qvam, som ledet kvinnesaksforeningen, står på talerstolen. 

Utstillingen er laget av Anne Gamme, 

opplæringsansvarlig i N.K.S. i samarbeid 

med Helge Pedersen, som også er 

historiker. 

Utstillingen består av 15 bannere 

1 x 1,70 meter, intervjuer på video og 

plakater. 

Fredrikke 3-2005 23

Arven etter Fredrikke 


Åse og Bjørn Arild Gram med bilder 

fra fotografiets barndom. De 

har samlet bilder fra Fredrikkes 

barndom og blant annet interiørbilder 

fra By bruk, Fredrikkes barndomshjem. 


Da Åse Gram i 1934 var 17 år og nyforlovet med Einar, 

traff hun Fredrikke Marie Qvam. Da var Fredrikke 91 år. 

Vi møter Åse Gram og barnebarnet 

Bjørn Arild i kårstua på Øvre Skjefte 

gård i Steinkjer. Fredrikke Marie Qvam, 

som het Gram før hun giftet seg, var 

tippolde-grandtante til Bjørn Arild. 

Arven etter damen som har blitt kalt 

«korridorenes dronning» og en «politiker 

av verdensformat» har gjort ham 

interessert i historie, og særlig slektshistorie. 

Bjørn Arild Gram er 32 år og medlem av 

N.K.S. – Jeg er sympatisør. Det er ikke 

en familiegreie, poengterer han. – Jeg 

har sans for sanitetsforeningen som gjør 

så mye uten å lage noe særlig oppstyr. 

Det er så mange som snakker uten å 

gjøre noe. Med saniteten er det 

omvendt. Jeg mener ikke at man skal 

være usynlig, men i N.K.S. er det handlekraft. 

Farmor Åse Gram meldte seg inn i 

N.K.S. som 17-åring i 1933. Da var hun 

med på å stifte Ida-foreningen, oppkalt 

etter ... nettopp Ida. 

Fredrikke Marie Qvam døde i 1938. Hun 

etterlot seg ett barn, Louise, som var en 

av de første kvinner som ble utdannet 

lege. Louise døde i 1944. Hun 

hadde ingen til å overta gården 

og Gjevran gård og alt 

innboet gikk på auksjon. Tidligere 

hadde nesten alt innboet 

fra By bruk, som var 

Fredrikke og Gram-slektens 

hjemgård blitt flyttet over til 

Gjevran, som Fredrikke og 

mannen Ole Anton kjøpte da 

de giftet seg, så det er mye 

som etter auksjonen er blitt 

spredt utover landet. 

– Far brukte 10 000 kroner 

på innbo fra Gjevran, sier Åse 

og viser fram stoler, et skatoll, 

et skap fullt av porselen, 

malerier og andre ting som 

fremdeles preger stua. 

– På loftet fant vi blant annet 

karakterboka til Fredrikke. 

Hun hadde topp karakterer i 

alle fag utenom oppførsel, 

smiler Åse. 

Det sier Astrid Galstad på Eidsvoll 1814. 

Sammen med Eidsvoll kvinnesaksforening 

har de i fire år på rad markert 8. 

mars med engasjerte kvinner i Rikssalen 

i Eidsvollsbygningen. I år har turen 

kommet til Fredrikke Marie Qvam. 

Eidsvoll 1814 hadde invitert til møte der 

Anne Gamme – opplæringsansvarlig i 

N.K.S. så tilbake på historien og informerte 

om hva Norske Kvinners Sanitetsforening 

gjør og står for i dag. Samtidig 

ble Fredrikke Marie Qvam, som ledet tre 

kvinneforeninger på en gang – Norsk 

kvinnesaksforening, Landskvindestemmeretsforeningen 

og N.K.S., spilt av 

skuespiller Ragnhild Owe: 

«God kveld og gratulerer med dagen. Jeg 

er fra gården By i Steinkjer, og tidlig ble 

jeg gift med jurist Ole Anton Qvam. Jeg 

skal ikke dvele lenge ved mitt familieliv 

– det dreide seg om kvinnelige sysler og 

ansvar for barn og hjem. Min mann 

gjorde karriere på denne tiden. Selv fikk 

jeg ingen høyere utdannelse, fordi 

kvinner ikke hadde adgang til studier. 

Det var en stor sorg for meg. Trøsten var 

– Vi tror at engasjerte mennesker forandrer verden, derfor 

setter vi i jubileumsåret fokuset på kvinner og engasjement 

i 1905 – 2005. Fredrikke Marie Qvam representerer dette 

engasjementet. 

Æresgjest på 8. mars 

at min mann betraktet meg som sin likeverdige 

og jeg var hans nærmeste rådgiver. 

Først etter fylte 50 år, ble jeg en 

offentlig person som deltok aktivt i samfunnsdebatten. 

Mine kampsaker var et 

fritt Norge og kvinners stemmerett. Jeg 

hadde selv opplevd hvordan samfunnet 

satte stengsler for kvinners muligheter til 

egenutvikling og arbeid, og jeg mente 

stemmeretten var et redskap for å rive 

ned disse stengslene.» 

– At engasjerte mennesker forandrer verden 

er ikke minst en sannhet i kvinnenes 

kamp for likestilling og likeverd. Kvinner 

har sagt fra, krevd noe og vunnet fram 

med sine krav. Organisasjonslivet var en 

arena hvor kvinnene kunne engasjere seg; 

kvinnesaksforening, kvinnestemmerettsforeninger 

og sanitetsforeninger. Saniteten 

har fokus på enkeltmennesket, det å bry 

seg. Når tusener av kvinner binder fastelavnsris 

og får inn 7 millioner kroner som 

de bruker på samfunnsnyttig arbeid, så 

viser det at det nytter, sa Astrid Galstad til 

70 kvinner og noen menn som hadde 

møtt opp til arrangementet i Eidsvollsbygningen. 

– Jeg mente stemmeretten var et 

redskap for å rive ned stengslene 

for kvinners muligheter til egenutvikling 

og arbeid,, sa Fredrikke 

Marie Qvam spilt av Ragnhild Owe 

under 8. marsarrangementet i 

Eidsvollsbygningen. 

Fredrikke 3-2005 25

Omsorgsberedskap 

– Trygghet, varme, mat og omsorg er det som betyr mest for 

mennesker i krise. Det Sanitetsforeningens omsorgsbredskap 

kan skape, er en psykologsk varmestue. 



– en psykologisk varmestue 

Det var spesialist på katastrofepsykiatri Pål 

Herlofsens klare melding til sanitetskvinnene 

sist høst, og han mente Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskap bør ha en 

rolle i kommunenes kriseplaner. 

– Sunn fornuft og lydhørhet er en forutsetning 

for å bemanne en psykologisk 

varmestue på en god måte. En støttende 

atmosfære med omsorgsfulle sanitetskvinner 

er mye bedre enn en time med 

psykiater, sa han. 

På motivasjonsmøte 

Fagkonsulent med beredskap som 

hovedområde Jorunn Sjølie i N.K.S. reiser 

land og strand rundt for å holde 

motivasjonsmøter med lokale sanitetsforeninger. 

I april besøkte hun fire steder 

i Nord-Trøndelag og fortalte om 

hvordan sanitetskvinner kan danne 

grupper innen Sanitetsforeningens 

omsorgsbredskap. Sanitetskvinnene i 

Steinkjer lytter interessert når Jorunn 

forteller at nettverket og nærmiljøet er 

viktig når ulykken er ute. Hun bruker 

flodbølgekatastrofen i Asia som eksempel. 

– Hvis så mange nordmenn som vi 

trodde hadde vært berørt av flodbølgen. 

Hadde dere ikke stilt opp for de pårørende 

i nærmiljøet?, spør hun forsamlingen. 

Nesten alle rekker opp hånden. 

– Omsorgsberedskap er å sette dette i et 

system – ha klare planer og definerte 

oppgaver i samarbeid med kommunens 

beredskapsansvarlige, sier Jorunn. 

Lydhøre sanitetskvinner i 

Egge ved Steinkjer på motivasjonsmøte 

om omsorgsberedskap. 

Omsorgen mangler i beredskapsplaner 

– Når et lokalsamfunn utsettes for 

påkjenninger føler mange behov for å 

prate sammen, støtte hverandre, få 

informasjon. Sanitetskvinnene er 

voksne kvinner som innehar mange av 

de ressurser som etterspørres ved slike 

ulykker. Vi har sanitetshus, vi kan by 

på mat og kaffe, gi omsorg og plass til 

de som trenger å snakke sammen. 

Denne dimensjonen mangler i mange 

offentlige beredskapsplaner, forteller 

Jorunn. 

Klart ansvar 

Når det skjer en katastrofe eller ulykke, 

har kommunen ansvar for beredskapen. 

Det er hjemlet i lover og forskrifter, men 

kommunene har ulike ressurser og varierende 

behov for frivillig bistand. Mange 

kommuner trenger sanitetskvinnene. 

Derfor er de fleste kommuner interessert 

i å gå inn i samarbeid med lokale 

sanitetsforeninger. For å bli en del av 

den offentlige beredskapsplanen må 

Sanitetsforeningens omsorgsberedskap 

lokalt forplikte seg ved å inngå egen 

avtale med sin kommune. Jorunn Sjølie 

har maler for slike avtaler. 

I dag har N.K.S. 10 omsorgsberedskapsgrupper 

fordelt på fem fylker: Rogaland, 

Nordland, Østfold, Buskerud og Møre og 

Romsdal. Disse 10 gruppene samarbeider 

nært med kommunens beredskapsteam. 

Hva er omsorgsberedskap? 

Med Sanitetsforeningens omsorgsberedskap menes beredskap til å yte 

omsorg i forbindelse med ulykker, kriser og katastrofer, «på kommando». 

Sanitetsforeningens omsorgsberedskap går inn i forpliktende 

samarbeid med kommunene og knyttes til deres kriseberedskapsplaner. 

Sanitetskvinnene skal ikke gjøre jobben i stedet for psykiatere og andre 

fagfolk. Sanitetskvinnene skal være et supplement og gå inn med det 

sanitetskvinnene kan best: hus, mat og omsorg. Sanitetskvinnenes fremste 

kvalifikasjoner er erfaring innen omsorgsarbeid, menneskekunnskap 

og lokalkunnskap. Sanitetsforeningens omsorgsberedskap vil da kunne 

være et verdifullt supplement til kommunenes planer. 

Ny beredskapsavtale 

Norske Kvinners Sanitetsforening inngikk 13. april en rammeavtale 

med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

for å fremme og utvikle et samarbeid. Avtalen er en videreføring 

av intensjonsavtalen som ble inngått i september 2002. 

Tekst: Kristin Reiten, Foto: Jorunn Sjølie 

– Vi håper avtalen skal være en døråpner for ytterligere samarbeid med 

de offentlige beredskapsmyndighetene i fylker og kommuner, sier 

Jorunn Sjølie. Avtalen ble underskrevet av direktør for DSB, Halvor Lea, 

og leder for N.K.S., Sølvi Lundgaard, i DSBs lokaler i Tønsberg. 

Når ulykken er ute… 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap jobber både med overvåking 

av risiko og sårbarhet i samfunnet, så vel som med forebygging 

av ulykker og kriser. Når ulykken er ute, skal DSB sørge for god beredskap 

og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Dette gjør de blant annet 

gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner, private og offentlige 

aktører. 

Ofte stilte 

spørsmål: 

Hvordan kommer vi i gang? 

Diskuter i egen forening og 

med de andre foreningene i 

kommunen om muligheten 

og viljen til å danne en 

gruppe. I kommuner med 

flere lokalforeninger, vil alle 

foreningene kunne samarbeide 

i en slik gruppe. De 

foreninger som allerede har 

en beredskapsavtale med sin 

kommune, skal også organisere 

seg som Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskap. 

Ta kontakt med kommunen 

og med fagkonsulent Jorunn 

Sjølie i N.K.S. Hun har 

maler for samarbeidsavtaler 

og gir råd for hvordan man 

går fram. 

Hvorfor skal vi inn i kommunens 

planer? Kommunen 

greier seg jo selv. 

Det er kommunen som har 

ansvar for beredskap når 

ulykken er ute. Det er varierende 

behov for ressurser i 

kommunene, og mange 

kommuner har behov for 

frivillige ressurser som et 

supplement. Derfor er det 

viktig at Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskap går inn i 

forpliktende samarbeid med 

kommunene og knyttes til 

deres kriseberedskapsplaner. 

Uten forpliktelsen vil ikke 

N.K.S. bli regnet med som 

en seriøs partner når noe 

skjer. Kommunen må vite at 

sanitetskvinnene stiller opp 

når det gjelder. 

Er ikke alt vi gjør i N.K.S. 

beredskap? 

Vi må skille mellom forebyggende 

arbeid og omsorgsberedskap. 

Sanitetsforeningens 

omsorgsberedskap skal tre i 

kraft når ulykken eller krisen 

inntreffer «på kommando» 

og må ikke blandes 

sammen med sanitetskvinnenes 

andre forebyggende 

tiltak. 

Fredrikke 3-2005 27

Godt forberedte ungdommer 

Tenk om noen brekker beinet på klassetur. Tenk om bestevennen 

tryner på sykkel og besvimer. Hva gjør du? 


Beredskapsdagen skal bevisstgjøre ungdommene 

og lære dem å tenke 

gjennom hva som kan gjøres hvis noe 

skulle skje. Beredskapsdagen arrangeres 

over hele landet og er et samarbeid 

mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap, sivilforsvaret, fylkesmannen 

og N.K.S. I år ble beredskapsdagen 

arrangert 19. april. 

N.K.S. i beredskaps-Norge 

Som beredskapsorganisasjon er N.K.S. 

representert i Landsrådet for Heimevernet, 

Folk og Forsvar og Norsk Førstehjelpsråd. 

Fagkonsulent Jorunn Sjølie og medlem av 

beredskapskomiteen Randi Aasenhuus er 

N.K.S. representanter i disse rådene. 

Landsrådet for Heimevernet arbeider 

spesielt for å fremme samarbeidet 

mellom Heimevernet og det 

sivile samfunn. Rådet bistår med 

uttalelser og råd i alle viktige 

spørsmål som angår Heimevernet. 

Mål for beredskapsdagen er å øke bevisstheten 

om samfunnssikkerhet, ved å øke 

ungdomsskoleelevenes kunnskap og stimulere 

til offentlig debatt om risiko, sårbarhet 

og samfunnssikkerhet. Fylkesmannen 

velger ut en skoleklasse i sitt 

fylke og koordinerer Beredskapsdagen 

lokalt i samarbeid med skolen, kommunen, 

Sivilforsvaret og sanitetskvinnene. 

Folk og Forsvar er en paraplyorganisasjon 

med 75 medlemsorganisasjoner. 

Folk og Forsvars 

oppgave er å drive informasjonsarbeid 

om norsk forsvars- 

og sikkerhetspolitikk. 

BNavn: 

Adr.: 

Redaktør: 

Eli Nistov 

Hovedfotograf: 

Lasse Berre 

Faglig konsulent: 

Bjørn Sverre Hol Haugen 

Postnr.: Poststed: 

Tlf. dagtid: Dato: 

Vi 

Vi bestiller følgende antall 

Over 80 sider fylt med mange 

flotte fargebilder og nyttig 

informasjon. Vakker design av 

den prisbelønte Kathinka 

Eckhoff hos Grafisk Form. 

BESTILLINGSKUPONG 

stk. Bunadhefter, á kr 50,- Anbefalt utsalgspris: kr 75,- 

Ved bestilling av 20 stk får du/dere ett hefte gratis! 

Porto kommer i tillegg. Returrett. 

Lurer du på hvilke bunader du ser 

i 17. mai-toget? Skaff deg Det Lille Bunadheftet! 

For første gang utgis et bunadhefte i lommeformat (10x10 cm). Med vakre 

bilder av våre mest tradisjonsrike bunader er heftet selvskreven i enhver 

bunadveske. Heftet inneholder også nyttig informasjon om draktsølv, 

material valg, broderier og hodeplagg, samt en praktisk litteraturliste. 

Det Lille Bunadheftet utgis av Forretningskontoret for Nasjonalforeningen 

og Sanitetsforeningen, og inntektene av salget går uavkortet til det frivillige 

arbeidet begge foreningene 

driver. 

Vennligst returner bestillingen så snart du kan per e-post: fkontor@start.no eller per faks: 22 44 76 21 

Forretningskontoret for Nasjonalforeningen og Sanitetsforeningen, Munthes gate 33, 0260 Oslo. 

Telefon 24 11 56 31, faks 22 44 76 21, fkontor@start.no 

PS! Det Lille Bunadheftet er 

den perfekte gave!

Mette Kalve ny styreleder 

i Rådet for psykisk helse 

Direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner 

as Mette Kalve (51) er valgt til ny 

styreleder i Rådet for psykisk helse. 

Hun overtar etter Ole Danbolt Mjøs som 

har prioritert arbeidet i Nobelkomiteen. 

– Rådet for psykisk helse bør være en 

viktig samarbeidspartner for myndighetene 

og alle andre som vil gjøre psykiske 

helsetjenester i Norge bedre. Det viktigste 

vi kan gjøre er å være talerør for de 

som ikke selv har en stemme som blir 

hørt, de som er så svakt stillet at de nesten 

har sluttet å rope, sier Mette Kalve 

til www.psykiskhelse.no. 

Mette Kalve er utdannet psykiatrisk 

sykepleier og har mastergrad i helseadministrasjon. 

Hun har i mange år arbei- 

Medlemstilbud fra Chess 

Nå kan sanitetskvinnene velge mellom 3 ulike abonnementer fra Chess. 

Chess Union er spesialdesignet for medlemmer av N.K.S. 

❑ Chess Union ❑ Chess Knockout* ❑ Chess King 

Ringepris pr minutt 99,- øre 69,- øre 89,- øre 

Oppstartsavgift 54,- øre 69,- øre 54,- øre 

SMS 54,- øre 69,- øre 44,- øre 

Månedsavgift 9,- kr 0,- kr 0,- kr 

Årsavgift 0,- kr 0,- kr 460,- kr** 

*Gjelder kun med epostfaktura ** 469 første og andre år, kr 0,- tredje år. 

det ved Dikemark sykehus, Ullevål sykehus 

og Sykehuset Buskerud. Fra 1991- 

97 var hun leder av Norsk Sykepleierforbunds 

landsgruppe for psykiatriske sykepleiere, 

hun har vært leder for en nordisk 

sammenslutning for psykiatriske 

sykepleieres samarbeid. I mer enn ti år 

har hun sittet i en rekke utvalg og komiteer 

i Rådet for psykisk helse og som styremedlem 

siden 2001. 

N.K.S. Kløverinstitusjoner as er et utviklingsselskap 

for institusjoner som eies av 

Norske Kvinners Sanitetsforening. Av de 

21 institusjonene som er i N.K.S. Kløverinstitusjoner 

as, er 10 psykiatriske institusjoner 

for barn, ungdom, voksne og 

eldre. 

Ringer du lite, bør du velge Chess Union eller Knockout, mens Chess King passer for deg som ringer mye. 

For hvert medlem som blir Chessabonnement for Norske Kvinners Sanitetsforening en godtgjørelse 

på mellom 75 og 200 kroner. 

Fyll ut slippen og send den inn, eller meld deg inn på www.saniteskvinnene.no 

Navn: .................................................Telefonnr.: ........................... 

Adresse: ...................................................................................... 

Personnummer (11 siffer): ................................................................ 

E-postaresse: ................................................................................ 

Ønsket abonnement: ❑ Chess Union ❑ Chess Knockout ❑ Chess King 

Ønsker du å beholde ditt gamle nr?...................................................... 


Munthesgate 33 

0260 Oslo 

Annonse side

53 organisasjoner 

med alternativ 

7. juni-markering 

I år markeres 100-års dagen for Norges 

uavhengighet. Denne anledningen vil 

vi i Norske Kvinners Sanitetsforening 

sammen med mer enn 50 andre organisasjoner 

markere på en litt annerledes 

måte. 

7. juni klokken 13 vil vi innta Eidsvolls 

plass foran Stortinget i Oslo for sammen å 

markere hvor organisasjons-Norge står, 

hvor vi går og hva vi synes er viktig framover 

- i de neste 100 år. Statsminister Kjell- 

Magne Bondevik vil være til stede og være 

med på en helt spesiell lansering i anledning 

dagen. Fram til dagen er oppdraget 

hemmelig, men vi vil oppfordre så mange 

som mulig til å møte opp på Eidsvolls plass 

for å være med på denne historiske begivenheten. 

Følg med... 


Landsmøtet 2005 

Påmelding på nett 

Norske Kvinners Sanitetsforenings 44. Landsmøte holdes i 

Bergen 23.–25. september. Invitasjon og påmeldingsskjema 

er sendt ut til alle landets sanitetsforeninger. Dersom 

du ønsker kan du nå melde deg på Landsmøtet på 

nettsidene www.sanitetskvinnene.no. 

Selve Landsmøtet 

2005 er lagt til 

Grieghallen, og 

starter formellt 

lørdag 24. september 

klokken 

9. Overnatting er 

lagt til Hotell 

Norge og SAS 

Bryggen, som 

begge ligger i 

gangavstand til 

Grieghallen. 

Det er maksimalt plass til 500 deltakere på landsmøtet, og 

frist for påmelding er 15. juni. Plasser vil bli reservert i 

den rekkefølge påmeldingene mottas. Ved skjev fordeling 

av antall påmeldte fra fylkene vil dette bli fraveket. 

Stemmerett 

Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet og 

holdes hvert tredje år. På landsmøtet er det de valgte 

delegatene fra fylkene og Hovedstyrets medlemmer som 

har stemmerett. Med Hovedstyrets 23 stemmer blir stemmeantallet 

totalt 147 på Landsmøtet i 2005. 

Invitasjon/rundskriv med priser, programskisse og praktiske 

opplysninger er sendt alle lokalforeninger. 

Storslått gave til Hospice Sangen 

Hamar sanitetsforening har mottatt en gave på 300 

000 kroner fra givere som håper pengene kan være 

med på å finansiere en døgnenhet ved Hospice 

Sangen. 

Hospice-tilbudet gir alvorlig syke og døende mennesker 

lindrende behandling, omsorg og støtte. I dag jobber ni 

ulike fagprofesjoner sammen på Hospice Sangen om å gi 

et helhetlig behandlingstilbud. Senteret gir foreløpig kun 

dagbehandling, men planen er å få etablert en døgnenhet 

på sikt. Det er nå ni måneder siden Hospice Sangen 

åpnet dørene på Hamar, og i dag benytter bortimot 70 

personer med ulike sykdommer seg av behandlingstilbudet. 

Hamar sanitetsforening eier lokalene til Hospice 

Sangen som drives av Lovisenberg Diakonale Sykehus. 

– Behovet for en døgnenhet er tydelig til stede. Vi får 

mange forespørsler om et slikt tilbud, forteller tidligere 

leder i Hamar sanitetsforening, Ragna Frisvold. 

Nytt fra Salgskontoret 

Sommerkurs i Hurdal 

Siden 80-tallet har Omsorgskomiteen i N.K.S. Akershus arrangert 

sommerkurs i samarbeid med Hurdal Verk folkehøgskole. I 

fem dager samles sanitetskvinner og andre til dager med variert 

kursprogram, med alt fra trim og formingsaktiviteter til foredrag. 

Dette er dager med mye sosialt liv, god mat, latter, sang og 

anledning til å koble av i fine omgivelser på Hurdal Verk. I år 

starter kurset mandag 6. juni og avsluttes fredag 10. juni. 

Mange kursdeltakere kommer tilbake år etter år, og opplever at 

dette er dager som gir påfyll i et meningsfullt fellesskap. 

Hurdal Verk folkehøgskole ligger 8 mil nord for Oslo og 4 mil fra 

Gardermoen. Kurset er for alle. 

For mer informasjon, ta kontakt med Hurdal Verk folkehøgskole, 

2090 Hurdal, tel. 63 98 71 08. 

Hilsen kursleder Bodil Irene Lotterud 

Vi vil gratulere… 

En forglemmelse gjorde at vi i forrige nummer av 

Fredrikke ikke fikk med at Ringebu sanitetsforening 

fylte 100 år 5. mai. Gratulerer litt ekstra til 

Ringebu! Her er andre jubilanter. 

100 år 

Halden sanitetsforening Østfold 7.6 

100 år 

Idd sanitetsforening Østfold 8.6 

Fredrikstad sanitetsforening Østfold 9.6 

Mandal sanitetsforening Vest-Agder 16.6 

Tynset sanitetsforening Hedmark 29.8 

90 år 

90 år 

Foldereid sanitetsforening Nord-Trøndelag 25.6 

Sannidal sanitetsforening Telemark 28.8 

50 år 

50 år 

Minnesund sanitetsforening Akershus 1.7 

Omslagsmapper/kursmapper 

Salgskontoret kan nå tilby omslagsmapper/kursmapper i stiv papp med logo og 

fargerike illustrasjoner av Svein Størksen. Illustrasjonene vil kanskje sanitetskvinnene 

kjenne igjen, siden de er en del av N.K.S. sin grafiske profil. 

Mappene benyttes i dag blant annet på N.K.S. sine konferanser. De er fine til 

bruk på kurs og seminarer, eller til å samle papirer, brosjyrer og lignende i. 

Pris per stk. kr. 15,- 

Bestilling på salgskontoret, tel 24 11 56 30 eller 

e-post sigfrid.oksnes@sanitetskvinnene.no 

Søk midler fra 

Hovedstyrets fond 

I løpet av de siste 10 årene har N.K.S. bevilget mer enn 

80 millioner kroner til forskning og utviklingsprosjekter 

i Norge. Disse midlene er betalt inn til organisasjonens 

sentrale fond fra lokalforeningene over hele landet. 

For å søke midler fra Hovedstyrets fond må prosjektet 

være innenfor områdene kvinnemedisin, psykiske 

lidelser, kreft, revmatisme, osteoporose, barn, unge, 

eldre og N.K.S. egne institusjoner. 

Søknader til Hovedstyrets fond utføres på fritt grunnlag, 

med en prosjektbeskrivelse, budsjett og fremdriftsplan. 

Fristen for å søke om støtte fra Hovedstyrets 

bevilgninger er 1. juni. 

For informasjon eller veiledning, ta kontakt med 

prosjektkoordinator i N.K.S. Janne Teodora Jørgensen, 

tel. 24 11 56 47 eller 

e-post: janne.jorgensen@sanitetskvinnene.no 

Fredrikke 3-2005 33

Takk for sist damer! 

En hilsen til alle dere 152 sanitetskvinner og menn 

som var med oss den 17. mars 2005, på Den Nationale 

Scene hvor vi sammen koste oss under forestillingen 

Fanny Girl. Det går nå rykter i Bergen 

om alle de flotte sanitetsdamene som inntok Wesselstuen 

for et bedre måltid før de gikk sammen til 

teateret. Det å bli «invadert» av nesten 100 sanitetskvinner 

er ikke hverdagskost på noe utested i 

vår by. 

N.K.S. sponser fotballjenter 

– Korsvoll IL fotballjenter J92 underholdt på et møte som takk for 

sponsorstøtte fra N.K.S. Oslo. På selveste kvinnedagen møttes eldre 

jenter fra sanitetsforeningen og yngre damer fra Korsvoll IL for en 

liten markering. Jentene viste at de behersker mer enn fotball og 

håndball. Det var dans, sang, saksofon, kor og kamprop. Konferansierene 

fra idrettslaget viste også fram årets og fjorårets keeperdraktmodeller, 

et resultat av pengestøtten fra sanitetsforeningen, skriver 

Tone Berild Kristiansen (håndballmor), og Ole Duus Jespersen, (trener, 

pappa og institusjonssjef på Solbu ettervernshjem som eies av 

Oslo sanitetsforening). 

Omsorg i praksis 

Takk for alle fine bidrag. Innlegg som er kommet til redaksjonen før 15. april er kommet med i dette bladet. 


Teaterbesøket var også en flott opplevelse og Herborg 

Kråkevik er en dame som gjør en hver sanitetskvinne 

glad. Vi var også glad over å ha flere kjekke 

sanitetsmenn med oss. Vi skal nok gjenta dette. 

Nå gleder vi oss til september og inntog i Bergen av 

flere hundre sanitetskvinner på Landsmøte. Gled 

dere damer og hjertelig velkommen. 

Hilsen fra Hild og Bjørg, N.K.S. Hordaland 

Sunne sjeler i sunne legemer: Trener Ole Duus 

Jespersen (foran) ble lagt i bakken av jentene, N.K.S. 

leder og fylkesleder i Oslo på kvinnedagen. 

Visdommen og ungdommen: Else Bjørge, mangeårig 

aktiv og dynamisk sanitetskvinne sammen med 

en av fotballjentene, Stine Linnerud Jespersen. De er 

gode venner og 71-års aldersforskjell merkes ikke. 

Begge foto:Tone Berild Kristiansen 

Annonseside

Foto: iStavern.no 

Sammen for ungdommen 

– Vi har lenge hatt et samarbeid med flere foreninger 

og lag her i den lille byen. Vi jobber alle 

for det samme mål: At Stavern skal være et godt 

sted for barn, unge og eldre, skriver Sol Nielsen i 

Fredriksvern sanitetsforening. 

Sol Nielsen legger fram for årsmøtet hva Fredriksvern sanitetsforening kan 

bruke pengene til i 2005. 

Arrangørene og foredragsholderen f.v. Berit Sundve fra Saltveit, Anne 

Thorsen fra Røvær, Astrid Johnsen fra Solvang, Grete Nernes fra Håvåsen, 

Inger Torhild Gram,Turid Stray fra Haugesund, Gunvor Skogland fra 

Skåre og Marit Børseth fra Skåredalen. 

Tobakk og kvinnehelse 

– Sanitetsforeningene i Haugesund; Håvåsen, Røvær, 

Skåre, Skåredalen, Solvang, Saltveit og 

Haugesund inviterte til stormøte 

omkring temaet tobakk og kvinnehelse. 

Professor i forebyggende medisin Inger 

Torhild Gram fra Universitetet i Tromsø 

holdt foredrag om tobakk og skadevirkninger. 

Hun har tidligere fått midler fra 

N.K.S.’ forskningsfond til doktorgradsarbeidet 

sitt, skriver Reidun Vikebø i Haugesund 

sanitetsforening. 


Takk for alle fine bidrag. Innlegg som er kommet til redaksjonen før 15. april er kommet med i dette bladet. 


– Guttelaget i idrettsforeningen Stag skal til Norway 

Cup og trengte en dugnadsjobb for å tjene penger. Da 

fant vi ut at vi kunne støtte dem mot at de hjalp oss 

med riset. Det var en vellykket aksjon, alle ris ble 

utsolgt og gutta syntes det var kjekt å kunne hjelpe 

damene som hadde kjøpt fotballskoa til Beckham. Det 

ble mye smil og latter rundt fotballgutta. Et spørsmål 

kom fra guttene: Er det mulig i forbindelse med Norway 

Cup å få se på skoene? 

Videre samarbeider vi med skolen og ungdomsklubben. 

Redningsselskapet, ungdomsskolen, Trygg oppvekst og 

mange av lagene i Stavern er sammen om prosjektet 

Stavern Maritim, der ca 100 ungdommer er med. Redningsselskapet 

underviser gratis til båtførerprøven og 

sanitetskvinnene har kjøpt lærebøkene. Redningsselskapet 

synes det er en spennende ide med et samarbeid 

med sanitetsdamene. Kanskje det også er noe for andre 

kystområder? 

– Jeg opplever det som veldig positivt av vi kan samarbeide 

med andre som har samme mål som oss. Det er 

også en flott mulighet til å få kontakt med fremtidige 

yngre medlemmer, skriver leder i Fredriksvern sanitetsforening 

Sol Nielsen. 

Risaksjonen i Vestby 

– De siste årene har noen bønder fra Hvitsten- og Vestbyområdet 

gitt oss bjørkekvister. Vi deler oss i to grupper 

– en gruppe jobber ute med kvistene og en gruppe 

jobber inne med fjær, og mange menn stiller opp år 

etter år og hjelper oss. Mye av salget skjer utenfor 

Rema i Vestby. Høydepunktet er et stort bjørketre som 

vi pynter med fjær. De som ønsker tipper hvor mange 

fjær det er på treet. DFDS Seaways og Quality Hotel 

Fagernes ga oss to flotte premier til dem som tippet riktig. 

Trekningen ble foretatt av kultursjef i Vestby, Birger 

Hekkelstrand. Takk til alle som var med å bidra til en 

vellykket risaksjon for Vestby sanitetsforening, skriver 

leder Berit Helleve Asdal. 

– Etter trekningen fra venstre 

kultursjef Birger Hekkelstrand, 

leder i Vestby 

sanitetsforening Berit Helleve 

Asdal, Anne Marie Stubberud, 

Astrid Karlstad, Anne 

Sofie Solli og Else Ausland. 

Skolefrokost hver måned 

Sigrid Nygård (t.v.) er en av sanitetskvinnene som har 

gjort skolefrokosten mulig og gleder seg over at elevene 

fra Bindalseidet skole liker maten 

– Dette synes jeg er godt, sa en 7-årig 

gutt og smurte på en brødskive. Oppå 

den la han to skiver salami og gikk og 

satte seg ved et av bordene. Nye grupper 

av elever kom inn i rommet, forsynte 

seg med mat og satte seg ved bordene. 

– Jeg synes det er viktig at elevene får 

vite hva som er sunn mat og også oppdager 

at sunn mat kan smake godt, sier 

Sigrid Nygård fra Bindalseidet sanitetsforening 

til Anders K. Botn, som har 

sendt tekst og bilder til Fredrikke. 

MERÅKER 

SANITETSFORENINGS KURBAD 

Opptreningsinstitusjon gruppe 1 

Adr. 7530 Meråker • Tlf: 74 81 24 00 • Faks 74 81 24 95 

www.meraker-kurbad.no 

Sentral beliggenhet i Midt-Norge nær Værnes flyplass. Vi tar imot 

pasienter med ulike slags lidelser med behov for opptrening og behandling. 

Pasienter med reumatiske og nevrologiske lidelser, og pasienter som legges 

inn direkte fra sykehus etter større operasjoner i hofte, rygg, kne, hjerte o.l. 

• Vi har døgnbemannet sykepleiertjeneste 

• 6 fysioterapeuter og 2 ergoterapeuter 

• Tre legedager pr. uke, hvor alle med spesialist 

• Basseng 34 grader 

Velkommen med søknad gjennom din lege! 

VEGEBOM 

Natursalve 

Dette er ikke 

mirakelsalver 

- det bare 

virker sånn! 

Vegebom Natursalve ble utforsket og skapt 

av Dr. Miot (som forsket sammen med 

Louis Pasteur). Universalmiddelet har bevist 

sine lindrende og helende egenskaper i 

over 60 år. Salven er basert kun på planteekstrakter 

og har mange ulike bruksområder. 

Vegebom-salvene fremstilles etter 

regelverket til franske myndigheter og er 

godkjent for salg i EU og EØS. Det er bare 

en måte å bli overbevist om egenskapene: 

PRØV SELV! 

VEGEBOM Natursalve virker mot: 

• Tørr, sår og sprukken hud 

• Muskel- og leddsmerter 

• Insektstikk og kløe 

• Ømme føtter 

• Kutt og sår, inkl. brannsår 

• Solbrenthet 

- og en lang rekke andre 

plager og småskader! 

VEGEBOM Hudkrem for å bevare 

hudens mykhet og vitalitet 

Importør: Importør: EIK AS,Boks EIK A.S. 6578 Beddingen Heistad, 8, 0250 0607 Oslo Tlf.: • Telefon 21 30 60 23 80 37 Fax: 88 21 73 30 / Faks 60 6123 

37 88 71 

En gang i måneden får elevene ved Bindalseidet skole sunn, 

god og gratis skolefrokost. Det er kvinnene i Bindalseidet sanitetsforening 

som baker brød og ordner til måltidet. Selve 

maten er delvis sponset av produsentene eller betalt av midler 

skolen har fått. 

Selges gjennom 

Selges gjennom helsekostforretninger 

helsekostforretninger. 

Det er mye godt å velge mellom for disse jentene. 

Foto:Anders K. Botn

Prisdryss til Vadsø sanitetsforening 

Først fikk de Dagbladet Finnmarkens julestjerne etter forslag fra Vadsø helsestasjon. 

Så fikk de Solprisen som deles ut av Vadsø trekkspillklubb og Dagbladet Finnmarken. 

– De har gjort så mye bra for oss. Vi ønsker å takke skikkelig, sa helsesøster Marwell 

Jormonen da sanitetskvinnene i Vadsø kom til helsestasjonen for å levere fem 

nye bilstoler til spedbarn og ble overrasket med en julestjerne. Helsestasjonen har 

fått bilstoler før som de leier ut til nybakte foreldre. 

Solprisen ble delt ut under den årlige solfesten i januar. – Solprisen tildeles personer, lag 

eller foreninger som bidrar med noe spesielt, og som sprer litt solskinn til folk flest i hverdagen. 

Årets prisvinner oppfyller med overveldende margin alle disse kriteriene, skriver 

Dagbladet Finnmarken. 

– Her er et bilde av Margit 

Evenby som har vært medlem 

i Lund sanitetsforening 

i 60 år. Hun har vært kasserer 

i 18 år, leder 

i 25 år, og i 

tillegg har 

hun hatt 

verv på fylkesplan. Margit fyller 

snart 87 år, og hun har vært en 

trofast sliter i alle år, skriver 

Grethe L. Simonsen. 

Kleshengere 

til gutta 


Medlem i 60 år 

– Nå skal dere få se noe annet enn fastelavnsris 

og bunader. Her er tre staute 

gutter som gjør store dugnader for 

sanitetsforeningen vår. Arne Flatmo 

(f.v.), Bjarne Andersen og Arild Molstad 

fikk hver sin kleshenger som takk for 

hjelpen, skriver Berit Aulie i Ihle sanitetsforening. 

Vadsø sanitetsforening fikk Dagbladet Finnmarkens julestjerne 

etter forslag fra de ansatte på helsestasjonen da 

de stakk innom med fem nye bilstoler til spedbarna. F.v. 

helsesøster Kiss Anita Sørensen, Nelly Iversen, Ingrid Johnsen, 

Irmgard Gallavara, Eva Rushfeldt, helsesøster Marwell 

Jormonen og helsesøster Anita Hermansen. 

Ut med øks og sag 

– Her er en glad gjeng fra Stathelle sanitetsforening etter en skogstur 

for å skaffe bjørkeris. Sanitetskvinner og ektemenn tar med øks 

og sag, klipper kvister og har en fin dag sammen. Dagen avsluttes 

med mat og kaffe hos kasserer Mary. Senere møtes de i speiderhuset 

for å bunte og pynte risene, skriver Gull Rembar. 

Fastelavnskomité 

– Her er komiteen for fastelavnsriset 

2005. Foran f.v. 

Borghild Ertsgård, Karin 

Håve, Kari Mæhlen. Andre rekke Edith Lerfald, Ingrid Alseth, 

Esther Slungaard. På bildet er vi ferdig med risene og skal ut på 

bygda for å selge . Vi har hatt en trivelig og hektisk dag med mye 

latter og prat, skriver Edith Lerfald i Stjørdal sanitetslag krets D-E 

Øfsti. 

Foto:Trine Hamran Dagbladet Finnmarken 

Farsund sanitetsforening 90 år 

Farsund sanitetsforening har i dag 120 medlemmer, hvor et stort 

antall var møtt fram til feiringen. Leder Åse Onarheim benyttet anledningen 

til å belyse sentrale deler av virksomhetens historie, skriver 

Farsund Avis. 

Fra boka «Farsund bys historie», av Olav Arild Abrahamsen, leste 

hun om N.K.S. som ble stiftet som beredskapsorganisasjon. – Første 

verdenskrig var sannsynligvis den direkte foranledningen til dannelsen 

av Farsund sanitetsforening. Å skaffe «sykemateriell for felt» 

var den oppgaven som ble nevnt først i foreningens formålsparagraf, 

fortalte Onarheim fra boka. 

Æresmedlemmer i Aulie 

Tur til glassverk 

– Vikersund sanitetsforening arrangerte 

før jul tur til Hadeland glassverk. Der var 

det omvisning, handling av julegaver og 

servering. Maia Vinje (t.v.) fant mandelen 

i grøten og fikk en liten engel og en 

N.K.S.-almanakk av leder Ragnhild 

Orsten, skriver sekretær i Vikersund 

sanitetsforening Aslaug Jahren. 

Stas på 95-åring 

Her er Aulie sanitetsforenings nye 

æresmedlemmer som ble utnevnt 

i forbindelse med foreningens 

90-års jubileum. Begge har 

gjort en mangeårig innsats for 

foreningen. 

Fra venstre: Elna Evensen, leder Else Hartmann 

og Magnhild Isaksen. Foran æresmedlem 

og tidligere leder Ruth Arntzen. 

Birketvedt og Fevik sanitetsforening 

feiret sitt eldste medlem 

Alida Ridola 14. februar. – Alida 

er en sprek dame som møter 

opp på trim og hyggetreff i foreningen, 

skriver Berit Hagnar. 

Bildet viser styret med jubilanten 

bak f.v. Eva Nordø, Ingrid 

Klemmetsen, Irene Westberg, 

Anne-Marie Eimhjellen. Foran 

f.v. leder Berit Hagnar, Alida 

Ridola og Ellen Olsen. 

Farsund sanitetsforening fra venstre Åse Onarheim, Kari 

Westmoen, fylkesleder Åse Grøstad, Rannveig Dragvik og 

Anni Egeland, æresmedlem Julla Jåtog og Alvhild Knudsen, 

Odda Egeland og Reidun Corneliussen. 

Æresmedlemmer 

i Sørfold 

Johanna Johansen, Jentine Larsen, Ingvalda 

Pedersen, Karen Hjelvik, Herny Åsheim og 

Reidun Magnussen er utnevnt til æresmedlemmer 

i Tørfjorden sanitetsforening for sitt 

arbeid gjennom mange år. Gratulerer! 

Borge sanitetsforening 

90 år 

Tre æresmedlemmer ble utnevnt da 

Borge sanitetsforening feiret sitt 90årsjubileum 

i januar med 50 gjester 

til stede. Her er æresmedlemmene 

Bodil Bjørklund, Inger Kviserud og 

Marit Stenbeck. 


Avisutklipp kan ikke brukes i bladet uten at avisbildene blir sendt på e-post. Snakk med journalisten. Red. 

Fredrikke 3-2005 39 

Foto Bjørn Hoel, Farsunds Avis

FEM TUSEN nye sanitetskvinner - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?