Hovedprosjekt

Hovedprosjektrapport 2006 Elektronisk tavle for vektløfterstevner Gruppe 17
7 PLS-programmering
7.1 Bakgrunn
PLS er den styreenheten som skal styre hele systemet etter de spesifikasjonene som er oppgitt.
PLS er et effektivt og svært fleksibelt automatiseringsvektøy og ved bruk av den kan man løse
både enkle og kompliserte oppgaver.
Sammenliknet med fastkoblede relestyringer eller logiske styringer oppnår vi en rekke
fordeler ved bruk av PLS, når det gjelder prosjektering, montering, drift og vedlikehold.
Styringsfunksjonene bestemmer vi ved å programmere systemet uten koblingsinngrep. De
ferdige systemene kan tas i bruk uten større arbeid som oppkopling, lodding osv.
PLS består i prinsippet av:
� En sentralenhet (mikroprosessor) som utfører signalbehandlingen for styre- og
kontrollfunksjoner.
� Inngangs- og utgagnsenheter
� Programmeringsenhet, i dag stort sett et PC-program
Sentralenheten samordner inngangssignalene etter styreprogrammet. De ulike utgangene blir
aktivert i samsvar med anvisningene gitt i brukerprogrammet.
Ved hjelp av en programmeringsenhet og et enkelt og lett forståelig programmeringsspråk kan
vi skrive det programmet vi ønsker, inn i programlageret i PLS’en. Et program er en samling
av instruksjoner, hvert enkelt instruksjon er en ordre til sentralenheten om hva den skal gjøre.
Et PLS-program er i prinsippet en forenklet måte for å programmere mikroprosessoren.
I visse applikasjoner kan mikrokontrolleren konkurrere med PLS da denne koster bare en
brøkdel. Ulempen med en mikrokontroller er at den får kjøpt som IC-krets og at det derfor
følger store kostnader med utvikling av program og plasseringen av kontrolleren på et
elektronikkort sammen med periferiutstyr. Mikrokontrolleren mangler også den fleksible
muligheten til omprogrammering som PLS har.
Program for elektro- og datateknikk AFT /HIST 35