Hovedprosjekt

More documents

Recommendations

Info

<strong>Hovedprosjekt</strong>rapport 2006 Elektronisk tavle for vektløfterstevner Gruppe 17 7.3.1 Program for kontrollpanelet Programdel for inntasting og styring av tid Inntasting av tid Figur 7.3 Programdel for inntasting tiden Virkemåte: Inngangen X11 på PLS’en re presenterer knappen for å sette tiden til 1 minutt, X12 representerer knappen for 2 minutter og X10 representerer knappen for inkrementering av tiden med 1 minutt på kontrollpanelet. Når en av de knappene blir trykket vil de tilhørende verdiene flyttes til dataregister D1, for tid. Programmet er laget slik at knappene for 1og 2 minutter gir absolutte verdier, mens knappen for inkrementering gir relative verdier. Med dette mener vi at dersom man taster inn 1 minutt vil vi uansett få 1 minutt uavhengig av verdien før, men når det inkrementeres vil den legge 1 minutt på verdien som lå i D1 fra før. Start og stopp av tid Figur 7.4 Programdel for start og stopp av tiden Program for elektro- og datateknikk AFT /HIST 38
<strong>Hovedprosjekt</strong>rapport 2006 Elektronisk tavle for vektløfterstevner Gruppe 17 Virkemåte: Når man starter PLS’en vil tiden være i stopp status. Inngangen X13 på PLS’en representerer knappen for å starte og stoppe tiden med. Når man trykker på start/stoppknappen vil dataregistret, D0 inkrementeres eller nullstilles. Som vi ser av programmet når man trykker på knappen vil D0 inkrementeres til 1. Da vil minnecellen, M60 settes høy. Dette vil føre til at nedtellingen starter. Når D0 er lik 2 vil minnecellen settes lav, tiden stoppes og samtidig som D0 nullstilles. Programmet starter da fra starten igjen. Realiseringen av klokke i PLS’en for tid Figur 7.5 Programdel for realisering av klokken for tid Virkemåte: Fra programmet ser vi at statusen til minnecelle, M60 aktiverer/deaktiverer en spesiell instruksjon (CJ_M i) i PLS’en. Når den aktiveres vil PLS’en hoppe over den programdelen som styrer tiden, tiden vil ”fryses”(stoppes). Idet timeren, TC20 går høy dekrementerer den (minker med 1) innholdet i dataregister, D1 for tid. Så nullstiller timeren seg og begynner på nytt. Dette gir nedtellingen. Timeren stopper helt når den ikke har mer å dekrementere i D1, det vil si når D1 er lik null. Den starter igjen etter at vi har tastet inn en ny verdi for tid og trykket på startknappen. Anvisning av tiden både i sekunder og minutt Figur 7.6 Programdel for å splitte tiden til minutt og sekund Virkemåte: Verdien i dataregistret, D1 for tid divideres med 60 og resultatet blir overført til variabelen TID. Denne variabelen er en tabell som består av to dataregistre. Det første dataregistret inneholder hel tallet på divisjonen mens det andre inneholder resten av divisjonen. Eksempel: Anta at det ligger verdien 130 i D1. Divisjon med 60 gir heltallet 2 og resttallet 10, det vil si 2 minutter og 10 sekunder. Videre overføres de til sitt aktuelle display. Program for elektro- og datateknikk AFT /HIST 39
Page 1 and 2: HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeli
Page 3 and 4: Hovedprosjektrapport 2006 Elektroni
Page 37: Hovedprosjektrapport 2006 Elektroni
Page 55: Hovedprosjektrapport 2006 Elektroni

Hovedprosjekt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?