14.02.2018 Views

Bachelor – Mediedesign NTNU Gjøvik

Min bachelor i mediedesign ved NTNU Gjøvik.

Min bachelor i mediedesign ved NTNU Gjøvik.

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

PORTEFØLJE


TAKK TIL<br />

Aud Gloppen<br />

Eivind Arnstein Johansen<br />

Jesper Egemar<br />

Ole Christian Bergan<br />

Ole E. Wattne<br />

Ole Lund<br />

Vera Pahle<br />

og Ådne Aalmo<br />

TRYKKERI<br />

Printhouse AS<br />

PAPIR<br />

Munken kristall<br />

INNBINDING<br />

Lupro AS<br />

BOKEN ER SATT MED<br />

Objektiv MK3


01<br />

TIDSSKRIFT<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION<br />

Side 5 - 39<br />

02<br />

AVISDESIGN<br />

NY TID<br />

Side 41 - 57<br />

03<br />

VISUELL IDENTITET<br />

NASJONALMUSEET<br />

Side 59 - 73<br />

04<br />

BOKSERIE<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS<br />

Side 75 - 87<br />

05<br />

LÆRINGSPLATTFORM<br />

BUDDY<br />

Side 89 - 99<br />

06<br />

EMBALLASJE<br />

CHOCOLOCO<br />

Side 101 - 111<br />

07<br />

SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

JANE AUSTEN<br />

Side 113 - 127<br />

08<br />

VIRKSOMHETSSYSTEM<br />

BEVISST<br />

Side 129 - 137<br />

09<br />

PLAKATDESIGN<br />

OXYGENE<br />

Side 139 - 151<br />

10<br />

VEIFINNINGSSYSTEM<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK<br />

Side 153 - 171


01 TIDSSKRIFT<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL<br />

WRITING AND COMMUNICATION


01 TIDSSKRIFT<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION<br />

SEMESTER<br />

Høst 2015<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Gruppe (innmat) og individuell (omslag)<br />

VEILEDER<br />

Ole Lund<br />

FORMAT<br />

Omslag 155×230mm<br />

Innmat 154×230mm<br />

SKRIFT<br />

Objektiv MK1<br />

Calluna<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign<br />

FARGEROM<br />

CMYK<br />

KILDEPROFIL<br />

Coated FOGRA39<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

I denne oppgaven skal dere redesigne innmat og omslag av et<br />

valgfritt tidsskrift. Redesignet av innmat gjøres som gruppearbeid,<br />

omslag designes individuelt.<br />

Designet skal effektivt demonstrere samtlige elementer og<br />

stofftyper som dere mener skal være med i det redesignede<br />

tidsskriftet, og som effektivt demonstrerer variasjon og konsistens<br />

fra nummer til nummer og fra årgang til årgang. Dere skal også<br />

tenke på at bibliografiske referansesystemer spiller en sentral rolle i<br />

vitenskapelige/akademiske publikasjoner<br />

BESVARELSE<br />

«The Journal of Technical Writing and Communication» er et teksttungt<br />

tidsskrift som kan være skremmende for de som ikke tilhører<br />

fagfeltet. Med dette i tankene har vi laget en løsning hvor vi prøvde<br />

å ufarliggjøre stoffet, samtidig som vi har lagt mye vekt på å skape<br />

god oversikt. Fargene på innmaten, som er dratt inn fra omslaget,<br />

skal være med på å bryte opp teksten og gjøre at uttrykket blir mer<br />

spennende.<br />

På omslagene er det benyttet fargekoding for å skille år og<br />

nummer, hvor hvert år får sin egen primære farge, og numrene<br />

innenfor det året vil få ulike nyanser av denne fargen. Dette for å<br />

gjøre det enklere å skille mellom årene. Fargene skal være sterke<br />

og kontrastfylte, og skal gjøre at tidsskriftet skiller seg ut. I tillegg<br />

ønsker vi å gjøre tidsskriftet mer tidssriktig og attraktivt for et<br />

bredere publikum.<br />

C: 0 M: 100 Y: 0 K: 0<br />

C: 0 M: 0 Y: 100 K: 0<br />

C: 100 M: 0 Y: 0 K: 0<br />

C: 78 M: 23 Y: 95 K: 7<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

7


8 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Omslag. Vises i 100%<br />

The Journal of Technical Writing & Communication Industry<br />

Vol. 45 No. 1 2017<br />

371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

Articles<br />

From the Editor’s Desk<br />

Reflections on an Increasingly Long<br />

Career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond<br />

My Experience as a Technical<br />

Communicator<br />

George Hayhoe<br />

In Pursuit of a Rewarding Career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building Identity and Community<br />

Through Research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My Career and the «Rhetoric of»<br />

Technical Writing and Communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to Teach and Do<br />

Thomas L. Warren<br />

The Continuing Evolution of a<br />

Profession... and My Role in it<br />

Roger A. Grice<br />

601<br />

648<br />

673<br />

Book Reviews<br />

Everyday genres: Writing<br />

assignments across the diciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Reviewed by Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and<br />

cyberspace. Rethinking technical<br />

communication for international<br />

environments by Kirk St. Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Reviewed by Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as<br />

rethorical arts by Cheryl Glenn<br />

& Krista Ratcliffe<br />

Reviewed by Emily Loader<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

I N D<br />

U S T<br />

R Y<br />

Vol. 45 No. 1<br />

2017<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

9


371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

Articles<br />

From the Editor’s Desk<br />

Reflections on an Increasingly Long<br />

Career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond<br />

My Experience as a Technical<br />

Communicator<br />

George Hayhoe<br />

In Pursuit of a Rewarding Career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building Identity and Community<br />

Through Research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My Career and the «Rhetoric of»<br />

Technical Writing and Communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to Teach and Do<br />

Thomas L. Warren<br />

The Continuing Evolution of a<br />

Profession... and My Role in it<br />

Roger A. Grice<br />

601<br />

648<br />

673<br />

Book Reviews<br />

Everyday genres: Writing<br />

assignments across the diciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Reviewed by Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and<br />

cyberspace. Rethinking technical<br />

communication for international<br />

environments by Kirk St. Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Reviewed by Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as<br />

rethorical arts by Cheryl Glenn<br />

& Krista Ratcliffe<br />

Reviewed by Emily Loader<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

R H E<br />

T O R<br />

I C S<br />

Vol. 45 No. 2<br />

2017<br />

The Journal of Technical Writing & Communication rhetorics<br />

Vol. 45 No. 2 2017<br />

10 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

Articles<br />

From the Editor’s Desk<br />

Reflections on an Increasingly Long<br />

Career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond<br />

My Experience as a Technical<br />

Communicator<br />

George Hayhoe<br />

In Pursuit of a Rewarding Career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building Identity and Community<br />

Through Research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My Career and the «Rhetoric of»<br />

Technical Writing and Communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to Teach and Do<br />

Thomas L. Warren<br />

The Continuing Evolution of a<br />

Profession... and My Role in it<br />

Roger A. Grice<br />

601<br />

648<br />

673<br />

Book Reviews<br />

Everyday genres: Writing<br />

assignments across the diciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Reviewed by Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and<br />

cyberspace. Rethinking technical<br />

communication for international<br />

environments by Kirk St. Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Reviewed by Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as<br />

rethorical arts by Cheryl Glenn<br />

& Krista Ratcliffe<br />

Reviewed by Emily Loader<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

M E T<br />

H O D<br />

S<br />

Vol. 45 No. 3<br />

2017<br />

The Journal of Technical Writing & Communication methods<br />

Vol. 45 No. 3 2017<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

11


371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

Articles<br />

From the Editor’s Desk<br />

Reflections on an Increasingly Long<br />

Career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond<br />

My Experience as a Technical<br />

Communicator<br />

George Hayhoe<br />

In Pursuit of a Rewarding Career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building Identity and Community<br />

Through Research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My Career and the «Rhetoric of»<br />

Technical Writing and Communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to Teach and Do<br />

Thomas L. Warren<br />

The Continuing Evolution of a<br />

Profession... and My Role in it<br />

Roger A. Grice<br />

601<br />

648<br />

673<br />

Book Reviews<br />

Everyday genres: Writing<br />

assignments across the diciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Reviewed by Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and<br />

cyberspace. Rethinking technical<br />

communication for international<br />

environments by Kirk St. Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Reviewed by Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as<br />

rethorical arts by Cheryl Glenn<br />

& Krista Ratcliffe<br />

Reviewed by Emily Loader<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

S O C<br />

I E T<br />

Y<br />

Vol. 45 No. 4<br />

2017<br />

The Journal of Technical Writing & Communication society<br />

Vol. 45 No. 4 2017<br />

12 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


363<br />

365<br />

381<br />

403<br />

425<br />

437<br />

Articles<br />

Book Reviews<br />

From the editor’s desk<br />

Technical Communication<br />

Charles H. Sides<br />

Examining Scientific and Technical<br />

Writing and Strategies in the 11th<br />

Century Chinese Science Book:<br />

Brush Talks from Dream Book<br />

Yuejiao Zhang<br />

Cosmopolitanism: Extending Our<br />

Theoretical Framework for Transcultural<br />

Technical Communication<br />

Research and Teaching<br />

Zsuzsanna Bacsa Palmer<br />

457<br />

648<br />

Rhetorical Strategies and Genre<br />

Conventions in Literary Studies:<br />

Teaching and Writing in the Disciplines,<br />

by Laura Wilder<br />

Reviewed by Mary Jo<br />

Wiatrak-Uhlenkott<br />

Document Design: A Guide for<br />

Technical Communicators, by Felice<br />

C. Frankel and Angela H. DePace<br />

Reviewed by Miles Kimball<br />

Metaphor-Laced Language of<br />

Computer Science and Receptor<br />

Community Users<br />

Abbas Mehrpooya and Negar<br />

Nowroozzadeh<br />

Improving Scientific Voice in the<br />

Science Communication Center at<br />

UX Knoxville<br />

Russel Hirst<br />

The 2010 Citizens Clean Elections<br />

Voter Education Guide: Constructing<br />

the “Illegal Immigrant” in the Arizona<br />

Voter<br />

Justin G. Whitey<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

M A N<br />

A G E<br />

M<br />

E N<br />

T<br />

Vol. 45 No. 2<br />

2017<br />

The Journal of Technical Writing & Communication management Vol. 45 No. 2 2017<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

13


235<br />

237<br />

261<br />

289<br />

317<br />

333<br />

Articles<br />

From the editor’s desk<br />

World War II<br />

Charles H. Sides<br />

The State of Technical Communication<br />

in the Former USSR: A Review of<br />

Literature<br />

Pavel Zemliansky and Kirk St.<br />

Amant<br />

The Rhetorical Construction of Social<br />

Classes in the Reports of Stalin’s<br />

Secret Police<br />

Dmitri Stanchevici<br />

Contained Agency in Corporate<br />

Social Media Policy<br />

Ryan Weber<br />

Online Social Networking Across<br />

Cultures: An Exploration of Divergent<br />

and Common Practices<br />

Michelle Salmona, James Melton,<br />

and Robert Miller<br />

Time Talk: On Small Changes that<br />

Enact Infrastructural Mentoring for<br />

Undergraduate Women in Technical<br />

Fields<br />

Patricia Sullivan and Kristen Moore<br />

355<br />

Book Reviews<br />

Listen, Write. Present. The Elements<br />

for Communicating Science and<br />

Technology, by Stephanie Roberson<br />

Barnard and Deborah St James<br />

Reviewed by Laurel A. Canglose<br />

Medhurst<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

G O V<br />

E R N<br />

M<br />

E N<br />

T<br />

Vol. 45 No. 3<br />

2017<br />

The Journal of Technical Writing & Communication government Vol. 45 No. 3 2017<br />

14 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


119<br />

121<br />

145<br />

165<br />

181<br />

201<br />

Articles<br />

From the Editor’s Desk<br />

The History of our Discipline<br />

Charles H. Sides<br />

Elsie Ray and the Founding of STC<br />

Edward A. Malone<br />

Sixteenth- and Seventeenth-Century<br />

Falconry Manuals: Technical Writing<br />

with a Classical Rhetorical Influence<br />

John T. Battalio<br />

Metonymy and Plain Language<br />

Kim Garwood<br />

A “Virtual” Friendship”: Service Learning<br />

in Distance Education Technical<br />

Writing Courses<br />

Krista M. Soria and Brad Weiner<br />

Moving Towards Ethnorelativism: A<br />

Framework for Measuring and Meeting<br />

Students’ Needs in Cross-Cultural<br />

Business and Technical Communication<br />

Junhua Wang<br />

219<br />

223<br />

227<br />

Book Reviews<br />

The Narcissism Epidemic: Living in<br />

the Age of Entitlement by Jean M.<br />

Twenge and W. Keith Campbell<br />

Reviewed by Bruce Maylath and<br />

Abigail Bakke<br />

Visual Strategies, A Practical Guide<br />

to Graphics for Scientists & Engineers<br />

by Felice C. Frankel and<br />

Angela H. DePace<br />

Reviewed by Miles Kimball<br />

Document Design: A Guide for<br />

Technical Communicators by Miles<br />

A. Kimball and Ann R. Hawkins<br />

Reviewed by John Casey Gooch<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

A C A<br />

D E M<br />

I A<br />

Vol. 45 No. 4<br />

2017<br />

The Journal of Technical Writing & Communication academia Vol. 45 No. 4 2017<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

15


SPESIFIKASJONER<br />

Vises i 70%<br />

VOLUM, NR OG ÅRGANG<br />

Objektiv MK1 Light 9 pkt<br />

2017<br />

BOKSTAVER: TEMANAVN<br />

Objektiv MK1 Bold 60 pkt<br />

TITTEL<br />

Objektiv MK1 Bold og Light<br />

16/19,2 pkt<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

I N D<br />

U S T<br />

R Y<br />

Vol. 45 No. 1<br />

RYGG<br />

Tittel<br />

Objektiv MK1 Bold og Light 11 pkt<br />

The Journal of Technical Writing & Communication Industry<br />

Vol. 45 No. 1 2017<br />

Tema<br />

Objektiv MK1 Medium 11 pkt<br />

BOOK REVIEWS<br />

Tittel og forfatter på bok<br />

Objektiv MK1 Light italic 8/9,6 pkt<br />

Book Reviews<br />

Everyday genres: Writing<br />

assignments across the diciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Reviewed by Elizabeth Robinson<br />

601<br />

Culture, communication, and<br />

cyberspace. Rethinking technical<br />

communication for international<br />

environments by Kirk St. Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Reviewed by Stephen H. Brasher<br />

648<br />

Silence and listening as<br />

rethorical arts by Cheryl Glenn<br />

& Krista Ratcliffe<br />

Reviewed by Emily Loader<br />

673<br />

Anmeldelsesforfatter<br />

Objektiv MK1 Medium 8/9,6 pkt<br />

ARTICLES<br />

Sidetall<br />

Objektiv MK1 Light 8 pkt<br />

Articles<br />

From the Editor’s Desk<br />

Reflections on an Increasingly Long<br />

Career<br />

Charles H. Sides<br />

371<br />

Boom, bust, and beyond<br />

My Experience as a Technical<br />

Communicator<br />

George Hayhoe<br />

394<br />

In Pursuit of a Rewarding Career<br />

Avon J. Murphy<br />

401<br />

Building Identity and Community<br />

Through Research<br />

Carolyn D. Rude<br />

435<br />

My Career and the «Rhetoric of»<br />

Technical Writing and Communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

492<br />

Learning to Teach and Do<br />

Thomas L. Warren<br />

504<br />

The Continuing Evolution of a<br />

Profession... and My Role in it<br />

Roger A. Grice<br />

531<br />

Forfatter<br />

Objektiv MK1 Medium 8/9,6 pkt<br />

16 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

17


ENDELIG<br />

Innmat. Vises i 100%<br />

Charles H. Sides Chair, Department of Communication<br />

Editor<br />

Elizabeth Tebeaux Texas A & M University<br />

Book Review Editor<br />

Paul V. Anderson Master’s Degree Program in Scientific Communication<br />

Frederick T. Kiley Director, National Defense, University Press<br />

Thomas E. Pearsall Chair, Emeritus Department of Rhetoric<br />

David N. Debrin B2B Analysts<br />

Bernard J. McKenna University of Queensland Ipswich<br />

Janice C. Redish President Redish & Associates<br />

Carel J. M. Jansen Department of Business Communication<br />

Frederick C. Mish Editorial Director Merrian Webster<br />

Stuart Selber Department of English, Pennsylvania State University<br />

Executive Board<br />

Brenton Faber Clarkson University<br />

Elizabeth Pass Institute of Technical and Scientific Communication<br />

Jan. H. Spyridakis Human Centered Design & Engineering<br />

Paul M. Dombrowski Department of English, University of Central Florida<br />

Russell Hirst University of Tennessee<br />

Krik St.Amant East Carolina University<br />

Glen Thomas Queensland University of Technology, Australia<br />

Dorota Zietlinska Department of Linguistics<br />

Editorial Board<br />

Print ISSN 0047-2816<br />

Online ISSN 1541-3780<br />

Baywood Publishing Company, Inc., 26 Austin Ave., PO Box 337,<br />

Amityville, NY 11701 <strong>–</strong> Phone (631) 691-1270<br />

Toll-free orderline (800) 638-7819 <strong>–</strong> E-mail: baywood@baywood.com<br />

Web site: http://baywood.com<br />

18 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


The Journal of Technical Writing and Communication a peer-refereed<br />

journal, has served as a major professional and scholarly journal for practitioners<br />

and teachers of most functional forms of communication, here and<br />

abroad. As such the Journal welcomes articles related to functional writing,<br />

both theoretica and practical, on a wide range of subjects: audience analysis,<br />

CAI, CAD/CAM; communication (technical and scientific, organizational,<br />

business, intercultural, visual, multimedia); communication management;<br />

desktop publishing; hardware and software documentation; on-line documentation;<br />

design; pedagogy; research in writing; rhetoric; technical journalism;<br />

theory (visual communication, design, rhetorical, linguistic, information,<br />

textual, ethnographic, reading); user documentation; and word processing.<br />

The Journal has, since inception, welcomed articles from beginning as well<br />

as established authors. Mail manuscripts and written queries to Charles H.<br />

Sides, Editor, P.O. Box 546, Westminster, MA 10473, or e-mail to cdides@<br />

fitchburgstate.edu.<br />

Noted in Academic Search Premier; Current Contents; Current Index to<br />

Journals in Education; Educational Resources Information Center (ERIC); Engineering<br />

Index; Engineering Information Inc.; Information Science Abstracts;<br />

Institut de l’information Scientifique et Technique (INIST); International<br />

Bibliography of Periodical Literature on the Humanitites and Social Sciences<br />

(IBZ); International Bibliography of Book Reviews of Scholarly Literature on<br />

the Humanitites and Social Sciences (IBR); MLA International Bibliography;<br />

Periodica Islamica; Personnel Management Abstracts; Research into Higher<br />

Education Abstracts; and Specials Educational Needs Abstract.<br />

Subscription rate per volume (four issues). Print (includes postage) and<br />

Online Institutional Rate: $457.00. Online Only Istitutional Rate: $434.00.<br />

Print (includes postage) and Online Individual Rate: $123.00; Online Only<br />

Individual Rate: $117.00 (prepaid by personal check or credit card). Back list<br />

volumes are available for 10% above current price. All prices are subject to<br />

change without notice. Subscription is on a volume basis only and must be<br />

prepaid. Copies of single issues are not available. No part of this Journal may<br />

be reproduced in any form without written permission from the publisher.<br />

Copyright © 2013, Baywood Publishing Company, Inc. Printed in the United<br />

States of America on acid-free recycled paper<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

I N D<br />

U S T<br />

R Y<br />

Charles H. Sides Chair, Department of<br />

Communication<br />

Editor<br />

Elizabeth Tebeaux Texas A & M University<br />

Book Review Editor<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

19


371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

601<br />

648<br />

673<br />

Articles<br />

From the Editor’s Desk<br />

Reflections on an Increasingly Long Career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond<br />

My Experience as a Technical<br />

Communicator<br />

George Hayhoe<br />

In Pursuit of a Rewarding Career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building Identity and Community<br />

Through Research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My Career and the «Rhetoric of»<br />

Technical Writing and Communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to Teach and Do<br />

Thomas L. Warren<br />

The Continuing Evolution of a<br />

Profession... and My Role in it<br />

Roger A. Grice<br />

Book Reviews<br />

Everyday genres: Writing assignments across<br />

the diciplines by Mary Soliday<br />

Reviewed by Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and cyberspace.<br />

Rethinking technical communication for international<br />

environments by Kirk St. Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Reviewed by Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as rethorical arts by<br />

Cheryl Glenn & Krista Ratcliffe<br />

Reviewed by Emily Loader<br />

20 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


From the Editor’s Desk:<br />

Reflections on an Increasingly Long Career<br />

Like many of my generation, I entered technical communication<br />

through the side door. In the spring of 1976, I was completing a<br />

master’s degree in English at Clemson University, and I was fairly<br />

certain that my future would be a doctorate in southern literature.<br />

I had been accepted into programs at Vanderbilt, Auburn, and the<br />

University of Tennessee, each of which had offered me teaching fellowships.<br />

I was leaning heavily toward Vanderbilt, a consequence<br />

of its seminal history in my field of study (The New Criticism, John<br />

Crowe Ransom, Allen Tate, Donald Davidson, Robert Penn Warren,<br />

etc.).<br />

One day in early April, I was walking back to married student housing<br />

from teaching a morning class in English 102, Clemson’s composition<br />

and introduction to literature class at that time, required for<br />

all students, and a safe haven for teaching assistants to ply their<br />

pedagogical trade. It occurred to me that I did not want to spend my<br />

life teaching literature, nor counting homoerotic examples in Mark<br />

Twain as my scholarly contribution to the discipline (Fiedler, 1971).<br />

I loved literature and even had been awarded Clemson’s best graduate<br />

student essay in 1975 for a paper I wrote on Chaucer’s Troilus<br />

and Criseyde (2013), an honor which required the medievalist in the<br />

English department to do crash training on me in the pronunciation<br />

of Middle English (albeit with a North Carolina accent), since the<br />

award recipient was expected to read the paper at a university colloquium.<br />

But my experience teaching English 102 led me to realize<br />

I was not a very good teacher of literature.<br />

I was, however, a good teacher of composition. Moreover, the<br />

graduate courses I took in transformational grammar, structural<br />

grammar, and rhetorical style were among my favorites.<br />

When I arrived home, I pulled out a favorite textbook from the<br />

course in structural grammar and style: Styles and Structures, by<br />

Charles Kay Smith (1974). I saw that Professor Smith was in the<br />

English department at the University of Massachusetts in Amherst.<br />

I called the university, and they switched me to Professor Smith’s<br />

office. He happened to be in, and we talked about my evolving career<br />

plans for about an hour. He felt that my interests and their doctoral<br />

program in composition and rhetoric would be a good match, so<br />

he switched me to the department office. Next, I spoke with the<br />

chairperson, and he told me that there was one slot remaining for<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

21


10<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

the fall class of 1976. Based on what we had discussed, he completed<br />

the application and would accept me on the spot for it, provided<br />

that I would return the application signed as soon as possible<br />

(which meant overnight express mail in the mid-1970s). Then, he<br />

said, «By the way, first year doctoral students are not eligible for<br />

teaching assistantships.» With the naivete that only 24-year-olds<br />

can muster, I accepted the offer. When my wife arrived home later<br />

that afternoon, I asked her what she thought about Massachusetts.<br />

Her response was that it was fine, based on the one trip she had<br />

made there. Then, I said, «What do you think about moving there<br />

in the late summer?» The fact that we recently celebrated our 41 st<br />

anniversary says everything that anyone would need to know about<br />

her patience. In late August, we packed a U-haul truck and drove to<br />

Amherst, where we discovered rents that were three times those in<br />

northwestern South Carolina, and the fact that thousands of other<br />

unemployed graduate students and spouses had descended on the<br />

Happy Valley at the same time.<br />

Undaunted, I began looking for a job, as I waited for the semester<br />

to begin. The nadir of that search was when the house manager at<br />

the Lord Jeffrey Inn in Amherst turned me down for a chamberlain’s<br />

position because I «lacked sufficient bed-making experience.» I still<br />

suspect that somehow he obtained a reference from my mother. Just<br />

as I was preparing to apply for a position as assistant donut maker at<br />

the local donut shop, for which I was equally unqualified, I suspect,<br />

the department chairperson called and requested that I stop by his<br />

office the next day. I did. He said that the third-year graduate teaching<br />

assistant who was teaching three sections of technical writing<br />

quit the program. Then he asked, «Can you teach it?» My unhesitant<br />

answer was «Absolutely.» I did not have a clue what technical writing<br />

meant, but the word writing suggested to me that I might be<br />

better suited for it than donut making. So, I filled out various forms<br />

and found myself now with a salary of sorts, instate residency status,<br />

and free tuition and fees.<br />

The department chair told me that I was to meet the former teaching<br />

assistant the next morning at the Student Union and then<br />

accompany him to the classes for the week, so I could get a sense<br />

of what he was doing. The next morning, I went to the appointed<br />

meeting at 7:30 a.m. and found my predecessor. He told me, «I’m<br />

too hung over to do this. Here’s the book; the class is yours. It starts<br />

in 15 minutes.» He told me the location and left. I glanced down at<br />

the book: Technical Reporting by Ulmann and Gould (1972). Fifteen<br />

Sides, Charles H. From the Editor’s Desk: Reflections on an Increasingly Long Career<br />

minutes later, I walked into the class and confronted bewildered<br />

students. I told them that I was their new instructor, and in a moment<br />

of naked honesty, I said that as a result of the suddenness of<br />

this change, I was unprepared, but that by 336 Journal of Technical<br />

Writing and Communication 45(4) the next class I will have a sense<br />

of what we will be doing, and then I dismissed class. I repeated this<br />

two more times that day.<br />

Next, I stopped by the library, found a quiet spot, and read the<br />

entire textbook. And found a perfect fit. Everything I had ever done<br />

academically made sense in technical writing. I had begun my undergraduate<br />

career at Clemson as an architecture major, taking the<br />

same introductory courses as the engineers, until after 2 years the<br />

architecture faculty had pretty well convinced me that I could not<br />

draw. At that point, I switched to English because I was the only<br />

person I knew who was acing the freshman and sophomore English<br />

courses with virtually no effort. Anyone reviewing my college transcript<br />

today would question the masochistic tendencies that would<br />

lead to 12 credits in calculus listed as free electives in the English department,<br />

but in technical writing, everything came together. A high<br />

point came later that semester when I was grading an engineering<br />

student’s report on the Bernoulli effect and why a baseball curves<br />

when pitched. One sentence read: «As the accompanying equation<br />

shows, the baseball will curve down and to the left.» My comment<br />

was: «Your equation suggests that the baseball will curve up and to<br />

the right.» Major credits with the engineers, as a result.<br />

As it turned out, the faculty member responsible for technical<br />

writing in the University of Massachusetts English department was<br />

John Mitchell; he was on sabbatical the semester I took over all the<br />

courses he had developed over the decades there. When he returned,<br />

he greeted me with a gruff, «Well, if you didn’t know what you<br />

were doing, they wouldn’t have asked you to do it.» He was either<br />

giving me much more credit than I deserved or he was poking fun at<br />

me. I never developed the ability to tell the difference. But Professor<br />

Mitchell, whom I would never have called «Jack,» became one of my<br />

most valued mentors as long as he lived, which unfortunately was<br />

far too short. Like most of his generation, he had come to technical<br />

writing with a solid degree in English (Melville in his case) and<br />

World War II experience as a technical writer. And like most of his<br />

generation, at least the ones I met early in my career, he seemed to<br />

have amassed quite a few colorful stories about himself and a lot of<br />

other things that probably would be better left unsaid. My favorite,<br />

11<br />

22 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


12<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

however, was the fact (if it was true) that as a licensed pilot, he and<br />

his wife would rent a small plane during summers and fly loads of<br />

lobsters from New England down to Florida. Don Cunningham can<br />

vouch for this, I think. My studies at UMass provided an excellent foundation<br />

for technical communication as an academic career. In the<br />

late 1970s, the English department still committedly held to its 1960s<br />

liberal tradition and permitted me to do virtually anything I wanted.<br />

The result was that half of my doctoral coursework was one-onone<br />

independent studies with well-known faculty in composition,<br />

rhetoric, and technical writing: Walker Gibson, Charles Kay Smith,<br />

Charles Sides 337 Moran, and John Mitchell. The department even<br />

permitted me to take courses outside the department, and I gladly<br />

took them up on it by enrolling in a graduate linguistics course with<br />

Barbara Hall Partee, a student and protégé of Noam Chomsky. These<br />

course experiences led to many opportunities, including publishing<br />

my first article on technical writing while still a grad student, my<br />

first invitations to speak at cccc, ncte, and stc; and perhaps most<br />

importantly, the first and only psycholinguistic dissertation that the<br />

English department ever approved (and source of a best article award<br />

from stc); wisely, I suppose, the department also decided after I left<br />

that there would be an upper limit on independent studies.<br />

At the end of 3 years, I had completed three of the required five<br />

chapters in my dissertation, co directed by Professors Gibson and<br />

Mitchell, as well as exhausted the time the university would pay me<br />

as a grad teaching assistant. It was time to apply for an academic<br />

job, and the late 1970s were a particularly bad time to do that with<br />

an English abd. Fortunately, Clarkson College of Technology, now<br />

University.<br />

If you have made it this far in my narrative, perhaps you are thinking,<br />

«He has been incredibly lucky,» and I think you would be right.<br />

Over my 40+ year career teaching technical communication, I have<br />

been fortunate to meet and work with amazing people, many of<br />

whom agreed to participate in this unusual issue of jtwc. I have also<br />

seen much that has changed and much that, regrettably, has not.<br />

Pedagogy has evolved from prescription to process, and vast numbers<br />

of women now occupy positions as technical communication<br />

faculty, edit our journals, and lead our discipline (Sides, 1994). The<br />

discipline of technical communication, as does this journal, still seeks<br />

out interesting and important contributions that can be made<br />

from associated disciplines, enriching our students and our field. But<br />

challenges remain, including the ongoing de-valuing of technical<br />

Sides, Charles H. From the Editor’s Desk: Reflections on an Increasingly Long Career<br />

communication within English departments, the challenge for young<br />

scholars to obtain tenure and promotion, and adequate funding for<br />

scholarship, without which academic disciplines are hard-pressed<br />

to thrive.<br />

Charles H. Sides<br />

Executive Editor<br />

References<br />

Chaucer, G. (2013). Troilus and Criseyde. Retrieved from http://www.<br />

gutenberg.org/files/257/257-h/257-h.htm<br />

Fiedler, L. (1971). Come back to the raft again, Huck honey. Collected<br />

essays of Leslie Fiedler. New York, NY: Stein and Day.<br />

Sides, C. H. (1994). Community consensus and change. In Technical<br />

Communication Frontiers: Essays in theory. St. Paul, MN: Association<br />

of Teachers of Technical Communication.<br />

Smith, C. K. (1974). Styles and structures. New York, NY: Norton.<br />

Ulmann, R., & Gould, J. R. (1972). Technical reporting (3rd ed.).<br />

New York, NY: Holt, Rinehart and Winston<br />

13<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

23


Warp and Weft:<br />

Weaving the Discussion Threads of an Online<br />

Community<br />

Lora Arduser<br />

University of Cincinatti, Ohio<br />

Lora.arduser@uc.edu<br />

Dept. of English & Comp. Lit. P.P Box 210069<br />

University of Cincinnati, OH 45202<br />

Abstract<br />

The Pew Internet & American Life Project reports that 86% of Internet<br />

users living with a disability or chronic illness have looked for health<br />

information online (Fox, 2007). And while so-called e-patients often<br />

start this search for information, many find themselves led to commnities<br />

that provide this and more, such as Tu Diabetes, an online social<br />

network site. This pause in what can seem like an endless search for<br />

answers may be one that health professionals can gain insight from.<br />

Such extended pauses may give insightinto the values of this particular<br />

community. This article provides the results and analysis of a<br />

study using ethnographic methods and rhetorical analysis to examine<br />

the texts posted by members of the social networking site Tu Diabetes<br />

in order to discern the values held by this community.<br />

Introduction<br />

The Pew Internet & American Life Project reports that 86% of<br />

Internet users living with disability or chronic illness have looked<br />

online for information compared with 79% of Internet users<br />

with no chronic conditions (Fox, 2007). Those with chronic conditions<br />

are more likely than other e-patients (Internet users who<br />

havelooked online for health information) to report that their<br />

online searches affected treatment decisions, their interactions with<br />

their doctors, their ability to cope with their condition, and their dieting<br />

and fitness regimen (Fox, 2008). And while so-called e-patients<br />

often start this online search for information, many find themselves<br />

led to communities such as Tu Diabetes, an online «community of<br />

people touched by diabetes,» for much more.<br />

A short walk through the profiles of some of the more that 16,000<br />

Keywords<br />

• Tu Diabetes<br />

• Diabetes<br />

24 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


(1) As of September<br />

2010 this number<br />

was over 16,000.<br />

(2) Continuous<br />

glucose monitoring.<br />

16<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

(1) members of Tu Diabetes shows a recurring pattern in the answer<br />

to the questions «How did you find out about us? What were you<br />

searching for?» While many of the newest members mentioned a<br />

specific search for the organization because of a segment on the<br />

television program The View, other members indicated that they<br />

were looking for general information on the disease. Just a few such<br />

answers include: occlusion, searching for Thiamine and Diabetes, and<br />

just surfing the web for issues of diabetes, googled cgm(2).<br />

This pause raises a question: If the people were searching for<br />

information about the disease, what makes them stop long enough<br />

to become and remain a member of this community? From the answers<br />

in members’ profiles about what they expect from Tu Diabetes,<br />

there seems to be a shift in what people expect from what they were<br />

initially searching for when they came across the site; along with<br />

information, members of Tu Diabetes expect what several members<br />

describe as «fellowship.» While such extended pauses may indicate<br />

members trust the site as an information source and a support<br />

system, more interestingly these pause scan give insight into the<br />

values of this particular community. This article provides the results<br />

and analysis of a study using ethnographic methods to examine<br />

the texts posted by members of Tu Diabetes and fantasy theme<br />

analysis to analyze these texts in order to discern the values held by<br />

this community. After placing the role of community, and online<br />

community, in the context of current diabetes care models, the article<br />

describes the Tu Diabetes site and membership and discusses<br />

four discussion threads that appeared on the site during the 2-week<br />

study period: March 16 th to March 30, 2009. In studying the values<br />

of a group not «activated» by the healthcare community but by patients<br />

themselves, I hope to provide a better understanding of the Tu<br />

Diabetes community and other diabetes-related online sites outside<br />

of the context of the healthcare community. With over 24 million<br />

Americans living with diabetes and the estimated cost of treatment<br />

topping $174 billion (Centers for Disease Control and Prevention,<br />

2007), this understanding could play parole in the decision-making<br />

process of health communicators as they consider how to reach out<br />

to populations living with diabetes.<br />

Researching In Online Social networking Health Spaces<br />

Early work into online communities focused on various issues.<br />

Sherry Turkle’s Life on the Screen (1995), for example, examined<br />

the way people interacted in muds and role-playing games on the<br />

Arduser, Lora Warp and Weft: Weaving the Discussion Threads of an Online Community<br />

Internet and in online communities. Rheingold (1993) looked at the<br />

cultural and political implications of virtual communities; other<br />

researchers (Baym, 1997) have used ethnographic methods in the<br />

analysis of the activities of an online soap opera community. More<br />

recently researchers have focused on the online versus offline connection<br />

(Orgad, 2005), immersion into communities that might be<br />

more difficult to access offline (Sanders, 2005) and a continued use of<br />

ethnographic methods in an ever-expanding number of «field sites»<br />

(see, for example, McCabe, 2009; Ruhleder, 2000). Much of the research<br />

that focuses specifically on health-related online communities<br />

has focused on defining how people use these sites of interaction,<br />

drawing a distinction between social and informational uses. Ramos,<br />

Rai-Chaudhuri, and Neill’s study (2004) of two online discussion<br />

lists for patients with chronic myelogenous leukemia concludes<br />

that members of these groups used the sites for emotional support,<br />

treatment discussions, and advocacy. Finn (1999) found that people<br />

with disabilities use online support groups for socio-emotional<br />

and task-oriented helping mechanisms, and Buis (2007) states that<br />

data indicate that there are significant differences in the frequency<br />

of emotional and informational support across online health-related<br />

communities. In diabetes communication research specifically,<br />

Zrebiec (2005) found that while the Joslin Diabetes Center’s Internet<br />

discussion boards were developed to provide emotional support, people<br />

used the boards for information as well. There is also growing<br />

interest in peer-to-peer social networking sites within the medical<br />

community. A 2002 article in the British Medical Journal (Ferguson,<br />

2002) put out a call for attention to the quality of online patient<br />

networks. Eysenbach, Powell, Englesakis, Rizo, and Stern (2004, p.<br />

1166) note that:<br />

No robust evidence exists of consumer led peer to peer communities.<br />

Given the abundance of unmoderated peer to peer groups<br />

on the internet, research is required to evaluate under which conditions<br />

and for whom electronic support groups are effective and<br />

how effectiveness in delivering social support electronically can be<br />

maximised.<br />

This «top-down» approach from the medical community foregrounds<br />

the importance of professional resources in acquiring disease<br />

knowledge (Burrows, Loader, Pleace, Nettleton, & Muncer, 2000),<br />

however, and works against the basic tenants of social network sites.<br />

17<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

25


18<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

Such studies are rife with paternalistic language. Winkelman and<br />

Choo’s (2003) study, for example, suggests that provider-sponsored<br />

virtual communities for patients with chronic illnesses may socialize<br />

them into communities of practice that encourage knowledgeable<br />

patients to become knowledge workers in that particular<br />

community. Lester, Prady, Finegan, and Hoch (2004) expressed<br />

«surprise» at finding «That thousands of patients and their caregivers<br />

had already created an impressive variety of online health<br />

resources.» Because of the growing interest in «partnerships» with<br />

peer-to-peer communities, a community that is currently unmoderated<br />

by any medical entities provides a pristine environment of<br />

sorts to study what the processes of true peer-to-peer interaction,<br />

education, and social support are.<br />

Methods<br />

Internet research is still being defined as a method (Hine, 2008) and<br />

some advocate for an evolving approach to studying this particular<br />

field site: «The hyperlinked, co-produced and evolving characteristics<br />

of the web necessitate reconsideration of traditional research<br />

methods, and the development of new ones» (Schneider & Foot,<br />

2005, p. 157). Within the field of technical communication, Gurak<br />

and Silker (1997) note that ethnography, rhetorical analysis, and surveys<br />

may be useful methods for technical communicators to study<br />

computer-mediated interactions. The research for this study follows<br />

this call combining ethnographic field methods for data collection<br />

and fantasy theme analysis, a type of rhetorical analysis, to analyze<br />

this data.<br />

Upon receiving IRB approval, a total of 3,158 text-based messages<br />

posted on the Introduction forum and Type 2 forum of the Tu<br />

Diabetes website between March 16 th and March 30, 2009, were collected<br />

and analyzed. E-mail interviews also were conducted with the<br />

site organizer, Manny Hernandez, and three active members of the<br />

site. As Moran (2002) notes in his fantasy theme analysis of historical<br />

documents of the first English commercial report of North America,<br />

this type of analysis has been little explored in technical communication<br />

(Moran, 2002). And while researchers have used other types<br />

of narrative analysis on research into online health communities<br />

specifically (Barton, 2008, for an example), there is not an extensive<br />

body of work that employs fantasy theme analysis (see McCabe,<br />

2009, for an example).<br />

This form of rhetorical analysis, however, provides a method that<br />

Arduser, Lora Warp and Weft: Weaving the Discussion Threads of an Online Community<br />

encourages a thicker reading of the community at hand and an emphasison<br />

narratives that construct a group identity seems a natural<br />

cousin to rhetorical common places and the narrative stories of ethnographies.<br />

Fantasy theme analysis was first employed in the 1970s<br />

by speech scholars for analyzing speeches and by Bormann (1972,<br />

1982) in the analysis of smallgroup communication. The method is<br />

based on Symbolic Convergence Theory (sct), which assumes that<br />

through communication «Human beings converge their individual<br />

fantasies, dreams, and meanings into shared symbol systems»(-<br />

Bormann, 1980, p. 189). These shared systems are embodied in the<br />

common themes in the stories members of the group tell. Members<br />

of the group create a shared reality in their interactions when telling<br />

and responding to these narratives. Individual narratives that resonate<br />

with the group’s values converge and chainout into the group<br />

to create the shared reality. The unit for analysis in this method is<br />

the fantasy theme, the «dramatizing message that depicts characters<br />

engaged in action in a setting that accounts for and explains human<br />

experience» (Bormann, Cragan, & Shields, 2001, p. 282).<br />

These narrations, or dramas, are the spaces to learn something<br />

about group values. Like Burke’s dramatic pentad, there are a central<br />

person, characters, a plot, and scene that are expressed in the narratives<br />

of group members. While the content of the theme is expressed<br />

in the message itself, Bormann argues that the difference between<br />

the content of the original message and a fantasy theme is that «the<br />

theme has become part of the group consciousness through the dynamic<br />

communication process of chaining and sharing» (Bormann,<br />

Cragan, & Shields, 1994, p. 281). These themes, in turn, converge into<br />

fantasy types and these types into an overall rhetorical vision for the<br />

community, which «provides a coherent view of what constitutes<br />

the social reality of the particular group» (McCabe, 2009, p. 6).<br />

Analysis<br />

TuDiabetes.com grew out of the Diabetes Hand Foundation, which<br />

was started by Manny Hernandez in 2007. Hernandez says that it<br />

is the first social network focused on diabetes. The name was suggested<br />

by Hernandez’s wife. It made sense because he is Hispanic<br />

and it is a wordplay: «’Tu as in Your’ but also Tu, with a sound similar<br />

to ’Too’ (you too have diabetes) because we are all affected by<br />

it directly or indirectly» (Hernandez, 2009). The site’s logo also has<br />

a dual meaning. Of course, the hand relates to the idea of touched,<br />

19<br />

26 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Table 1. The number<br />

of discussion<br />

threads on each<br />

forum on April 2,<br />

2009<br />

20<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

but the red blotch on the middle finger is a type of signal for people<br />

with diabetes, one they will all recognize as the droplet of blood<br />

used to test your blood sugar levels<strong>–</strong>a daily ritual associated with<br />

the disease. The theme repeats itself in the red dot in the site’s name<br />

(tudiabetes.com) on the homepage. As of April 3 rd , 2009, Tu Diabetes<br />

had 7,894 members from around the world. Members include people<br />

with Type 1, Type 2, Type 1.5, and gestational diabetes as well as<br />

friends and family members of people with the disease. According<br />

to Hernandez’s interview response:<br />

When someone joins, they receive an automatic message describing<br />

the kind of things they can expect to find in the community.<br />

Included in the message is a link to our New Member Guide<br />

and a link to our Terms of Use (which the new member agreed<br />

to during the sign-up process). After the person has joined, our<br />

Welcome Committee typically greets them. This entails, at themost<br />

simple level, a «welcome» message posted on the member’s<br />

profile page (each member has a comment wall on their page)<br />

and typically linksto areas of interest to the person based on the<br />

answers they included ontheir profile questions. For example, if<br />

Table 1.<br />

Forum name Number of discussion threads<br />

Type 3............................................................................ 2604<br />

General..................................................................... 1145<br />

Type 1........................................................................ ..915<br />

New to Diabetes?..................................................... ..554<br />

Insulin Pumpers......................................................... ..472<br />

Diabetes News......................................................... ..247<br />

Food, Recipes, Eating Habits for Diabetics............. ..240<br />

Treatment, Cure........................................................ ..191<br />

Constinouous Glucose Monitoring.......................... ..176<br />

TuDiabetes News..................................................... ..173<br />

Children with Diabetes............................................. ....88<br />

Diabetes, Sports and Fitness................................... ....69<br />

Type 1.5.................................................................... ....58<br />

TuDiabetes Tech Questions..................................... ....56<br />

Alternate Ways of Treating Diabetes...................... ....22<br />

Pre-Diabetes............................................................. ....21<br />

Type 3....................................................................... ....14<br />

Animals and Diabetes................................................ ....11<br />

Gestational Diabetes, Diabetes and Pregnancy.......... ......0<br />

Arduser, Lora Warp and Weft: Weaving the Discussion Threads of an Online Community<br />

someone is exploring insulin pumps of cgms [continuous glucose<br />

monitoring system] as therapy options, the people welcoming<br />

the new member would mention/link the resources inthe<br />

community about these topics.<br />

Table 1 lists the forums on the Tu Diabetes site and the number<br />

of discussion threads on each of these forums as of April 2, 2009. It<br />

is offered as a general characterization of the level of activity on the<br />

site because, obviously, the content of such a social networking site is<br />

dynamic, changing daily if not hourly. The discussion threads work<br />

much like an e-mail exchange in that they represent the interactions<br />

between participants in a discussion on a particular topic (the forum).<br />

Some of these discussions generate little response. As the tables<br />

in Appendix A show, there is a fairly wide variety in the number of<br />

responses, going from 0 to 707. Other discussions pick up traction,<br />

or chain out, in the community that makes up the readers and writers<br />

of the thread texts. Threads that initiate numerous responses<br />

indicate a «chain of reactions» that Bormann calls a fantasy theme<br />

(1985, p. 131). In this study, therefore, I looked at discussion threads<br />

that indicated a shared reaction based on the number of responses<br />

to the original posting (3).<br />

Because most postings seemed to generate numbers in the single<br />

or double digits, I decided that the threads that elicited numbers in<br />

the triple digits would be most likely to contain such themes. Three<br />

discussion threads from the time period of the study fit into this<br />

category:<br />

• You know you’re diabetic when (707 responses)<br />

• What are your worst five diabetic habits? (104 responses)<br />

• Can’t seem to get my levels to normal (135 responses).<br />

The narratives of these threads play out the themes of shared<br />

experience, which include the divide between patient and doctor<br />

and the archetypal image of the patient as willfully noncompliant.<br />

When woven together, these themes help create the community’s<br />

rhetorical vision of their relationship with their disease, their<br />

doctors, and the rest of the world of non-diabetics. The foundation<br />

of thisvision rests in the term control and the various battlegrounds<br />

the struggle for control takes place.<br />

We Don’t Need No Stinking Doctor<br />

While the persona dramatis of the previously mentioned discussion<br />

(3) I should note<br />

that I have not<br />

edited or revised<br />

the language of<br />

these posts.<br />

21<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

27


22<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

thread expresses itself in a collective nature, the initial posts new<br />

members often post to request advice embody the individual tale of<br />

the diagnosis story. The supporting actors now include site members,<br />

who take on mentoring roles and members’ doctors who often<br />

take on a role as villain. Interestingly, the initial diagnosis/request<br />

for help threads that people. This difference appears to be related to<br />

the levelof detail in the post.<br />

Messages written with a great deal of detail, like the above message,<br />

chain out more successfully than posts like the Hello thread<br />

which writes: «I am new here and don’t really know what i am supposed<br />

to do so please bare with me, i would love to chat.» The fact<br />

that these more detailed posts chain out more successfully would<br />

indicate that members are more readily accepted when they express<br />

a particular value held by the group: knowledge of the disease. By<br />

already exhibiting knowledge of the disease, the poster is establishing<br />

his or her legitimacy and the right to take part in the conversation<br />

on the site (Galegher,Sproull, & Kiesler, 1998). Responses to the<br />

more detailed thread generally kept on topic and offered the member<br />

advice. The responses give responders authority in their role as<br />

«advice giver» about medical information and take on two forms:<br />

authority based on experiential knowledge and advice based on the<br />

acceptable standards of care established by the American Diabetes<br />

Association (2008, p. S17).<br />

References<br />

American Diabetes Association (ada). (2008). Standards of Diabetes Care<strong>–</strong><br />

2008. Diabetes Care, 31, S12<strong>–</strong>S54.<br />

Barton, E. (2008). The presence of interlocutors vs. the sites of the Internet: The<br />

restrictedrange of disability narrative. In G. S. Pagnucci & N. Mauriello (Eds.),<br />

Re-mapping narrative: Technology’s impact on the way we write (pp.45<strong>–</strong>72).<br />

Cresskill, NJ:Hampton Press, Inc.<br />

Baym, N. K. (1997). Interpreting soap operas and creating community: Inside an<br />

electronicfan culture. In S. Kiesler (Ed.), Culture of the Internet (pp. 103<strong>–</strong>120).<br />

Mahwah, NJ:Lawrence Erlbaum Associates.<br />

Bormann, E. G. (1980). Communication theory. New York: Holt, Rinehart and<br />

Winston.<br />

Bormann, E. G. (1982). Fantasy and rhetorical vision: Ten years later. Quarterly<br />

Journal of Speech, 68, 288<strong>–</strong>305.<br />

Bormann, E. G. (1972). Fantasy and rhetorical vision: The rhetorical criticism of<br />

socialreality. Quarterly Journal of Speech, 58, 396<strong>–</strong>407.<br />

Bormann, E. G. (1985). Symbolic convergence theory: A communication<br />

Arduser, Lora Warp and Weft: Weaving the Discussion Threads of an Online Community<br />

formulation. Journal of Communication, 35, 128<strong>–</strong>138<br />

Bormann, E. G. (1980). Fantasy and rhetorical vision: The rhetorical criticism of<br />

socialreality. In B. L. Brock, R. L. Scott, & J. W. Chesebrom (Eds.), Methods of<br />

rhetorical criticism: A twentieth-century perspective (pp. 210<strong>–</strong>222). Detroit:<br />

Wayne State University Press<br />

Bormann, E. G., Cragan, J. F., & Shields, D. C.(1994). Indefense of symbolic<br />

convergence theory: A look at the theory and its criticism after two decades.<br />

Communication Theory, 44, 259<strong>–</strong>294.<br />

Bormann, E. G., Cragan, J. F., & Shields, D. C. (2001). Three decades of<br />

developing, grounding, and using symbolic convergence theory (sct). In W. B.<br />

Gudykunst (Ed.), Communication yearbook 25 (pp. 271<strong>–</strong>313). Mahwah, NJ:<br />

Lawrence Erlbaum Associates.<br />

Broom, D., & Whittaker, A. (2004). Controlling diabetes, controlling diabetics:<br />

Morallanguage in the management of diabetes type 2. Social Science &<br />

Medicine, 58, 2372<strong>–</strong>2382.<br />

Buis, L. (2007). Social support provision within online health-focused support<br />

groups. Paper presented at the annual meeting of the International<br />

Communication Association, tba, San Francisco, ca, May 23, 2007.<br />

Retrieved from: http://www.allacademic.com/meta/p172039_index.html<br />

Burrows, R., Loader, B. D., Pleace, N. Nettleton, S., & Muncer, S. (2000). Virtual<br />

community care? Social policy and the emergence of computer mediated social<br />

support. Information, Communication & Society, 3 (1), 95<strong>–</strong>120.<br />

Centers for Disease Control. (2007). Diabetes data & trends. Retrieved March<br />

2009 from the cdc Website: http://www.cdc.gov/diabetes/statistics/prev/<br />

national/fig persons.htm<br />

Cragan, J. F., & Shields, D. C. (1995). Symbolic theories in applied communication<br />

research: Bormann, Burke, and Fisher. Cresskill, NJ: Hampton.<br />

Eysenbach, G., Powell, J., Englesakis, M., Rizo, C., & Stern, A. (2004). Health<br />

related virtual communities and electronic support groups: Systematic review of<br />

the effects of online peer to peer interactions. British Medical Journal, 328<br />

(7449),1166.<br />

Ferguson, T. (2002). From patients to end users. British Medical Journal,<br />

324, 555<strong>–</strong>556.<br />

Finn, J. (1999). An exploration of helping processes in an online self-help group<br />

focusingon the issues of disability. Health and Social Work, 24 (3),220<strong>–</strong>231.<br />

Fox, S. (2007). E-patients with a disability or chronic disease. Retrieved March 16,<br />

2009, from the Pew Internet & American Life Project Website: http://www.<br />

pewinternet.org/Reports/2007/Epatients-With-a-Disability-or-Chronic-<br />

Disease.aspx<br />

Fox, S. (2008). The engaged e-patient population: People turn to the internet for<br />

health information when the stakes are high and the connection fast. Retrieved<br />

23<br />

28 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


24<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

March 16,2009, from the Pew Internet & American Life Project Website:<br />

http://www. pewinternet.org/Reports/2008/The-Engaged-Epatient-<br />

Population.aspx<br />

Galegher, J., Sproull, L., & Kiesler, S. (1998). Legitimacy, authority, and<br />

community in electronic support groups. Written Communication, 15 (4),<br />

493<strong>–</strong>530.<br />

Gurak, L. J., & Silker, C. M. (1997). Technical communication research: From<br />

traditional to virtual. Technical Communication Quarterly, 6(4), 403<strong>–</strong>418.<br />

Hernandez, M. (2009). What is Tu Diabetes? Retrieved March 2009 from the Tu<br />

Diabetes Website: http://tudiabetes.com/notes/index/show?noteKey=<br />

What_is_TuDiabetes%3F<br />

Hine, C. (2008). Internet research as emergent practice. In S. N. Hesse-Biber &P.<br />

Leavy (Eds), Handbook of emergent methods (pp. 525<strong>–</strong>542). New York: The<br />

Guilford Press.<br />

Howard, T. W. (1994). A rhetoric of electronic communities. Greenwich, ct:<br />

Ablex.<br />

Lester, J., Prady, S., Finegan, Y., & Hoch, D. (2004). Learning from e-patients at<br />

Massachusetts general hospital. British Medical Journal, 328 (7449), 1188<strong>–</strong>1190.<br />

Moran, M. G. (2002). A fantasy-theme analysis of Arthur Barlowe’s 1584<br />

Discourseon Virginia: The first English commercial report written about North<br />

America from direct experience. Technical Communication Quarterly, 11 (1),<br />

31<strong>–</strong>59.<br />

McCabe, J. (2009). Resisting alienation: The social construction of Internet<br />

communties supporting eating disorders. Communication Studies, 60 (1), 1<strong>–</strong>16.<br />

Naemiratch, B., & Manderson, L. (2006). Control and adherence: living with<br />

diabetes in Bangkok, Thailand, Social Science & Medicine, 63 (5), 1147<strong>–</strong>1157.<br />

Orgad, S. (2005). From online to offline and back: Moving from online to offline<br />

relationships with research informants. In C. Hines (Ed.),Virtual methods:<br />

Issues in social research on the Internet (pp. 51<strong>–</strong>66). Oxford: Berg.<br />

Peel, E., Parry, O., Douglas, M., & Lawton, J. (2005). Taking the biscuit? A<br />

discursive approach to managing diet in type 2 diabetes. Journal of Health<br />

Psychology, 10, 779-791.<br />

Pendry, D. A. (2003). Control, compliance, and common sense power relations in<br />

diabetescare for Mexican Americans. Ph.D. dissertation, University of Texas at<br />

Austin.<br />

Ramos, J. D., Rai-Chaudhuri, A., & Neill, R. W. (2004). International online<br />

discussion lists on chronic myelogenous leukaemia. British Medical Journal, 328<br />

(7449),1177<strong>–</strong>1178.<br />

Rheingold, H. (1993).The virtual community: Finding connection in a<br />

computerized world. Boston, MA: Addison-Wesley Longman<br />

Ruhleder, K.(2000).The virtual ethnographer: Field work indistributed electronic<br />

Arduser, Lora Warp and Weft: Weaving the Discussion Threads of an Online Community<br />

environments. Field Methods, 12 (1), 3<strong>–</strong>17.<br />

Sanders, T. (2005). Researching the online sex work community. In C. Hines<br />

(Ed.),Virtual methods: Issues in social research on the Internet (pp. 67<strong>–</strong>80).<br />

Oxford: Berg.<br />

Schneider, S. M., & Foot, K. A. (2005). Web sphere analysis: An approach to<br />

studying online action. In C. Hines (Ed.),Virtual methods: Issues in special<br />

research on the Internet (pp. 157<strong>–</strong>170). Oxford: Berg.<br />

Segal, J. (1993). Patient compliance, the rhetoric ofrhetoric, and the rhetoric of<br />

persuasion. Rhetoric Society Quarterly, 23, 90<strong>–</strong>102.<br />

Turkle, S. (1995). Life on the screen: Identity in the age of the Internet. New York:<br />

Simon& Schuster.<br />

Wallhagan, M. I. (1999). Social support in diabetes. Diabetes Spectrum, 12 (4),<br />

254<strong>–</strong>256.<br />

Willson, M. A. (2006). Technically together: Rethinking community within<br />

techno-society. New York: Peter Lang.<br />

Winkelman, W. J., & Choo, C. W. (2003). Provider-sponsored virtual communities<br />

for chronic patients: Improving health outcomes through organizational<br />

patient-centered knowledge management. Health Expectations, 6 (4), 352<strong>–</strong>358.<br />

Zrebiec, J. F. (2005). Internet communities: Do they improve coping with diabetes?<br />

The Diabetes Educator, 31,825<strong>–</strong>836.<br />

Other Articles On Communication By This Author<br />

Arduser, L., Rentz, K., Meloncon, L., & Debs, M. B. (2008). Designing a successful<br />

group-report experience. Business Communication Quarterly, 71 (1), 79<strong>–</strong>84.<br />

Arduser, L. (2008). Book review, Communication in Medical Car by John Heritage<br />

and Douglas W. Maynard. Business Communication Quarterly, 71 (4),<br />

511<strong>–</strong>514.<br />

25<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

29


BOOK REVIEWS<br />

Brasher, Stephen H. Book Review: Culture, Communication, and Cyberspace<br />

Culture, Communication, and Cyberspace. Rethinking Technical<br />

Communication for International Environments,<br />

edited by Kirk St.Amant and Fillipp Sapienza, Amityville,<br />

NY: Baywood Publishing Company, 2011<br />

Introduction<br />

In the recent anthology, Culture, Communication and<br />

Cyberspace: Rethinking Technological Communication<br />

for International Environments, some of the most contemporary<br />

writing in the field of technical communication<br />

has been collected on the subject of electronically<br />

mediated intercultural communication. As Kirk St.Amant<br />

rightly notes in his introduction, «It was not until the global diffusion<br />

of online media that a significant number of individuals could interact<br />

on a truly international level« (p.1), and with that diffusion technical<br />

communication became more than the exclusive province of an elite,<br />

travelling business class or the engineer set, but a fundamental fact<br />

of any professional existence, especially now in the 21 st century. The<br />

10 essays that comprise this anthology thoughtfully attempt to meet<br />

some of these challenges by addressing the collision between cultural<br />

factors and online media (p. 5). The book is divided into three distinct,<br />

useful sections: the first concerns theoretical approaches to technical<br />

communication in cyberspace; the next with online interaction between<br />

cultures; and the final addresses related to cross-cultural collaboratons<br />

that occur in the specific learning environments.<br />

I. Theoretical approaches to technical communication in<br />

cyberspace<br />

This first section of Culture, Communication and Cyberspace consists<br />

of four articles that specifically address key theoretical issues<br />

surrounding the development and distribution of online content<br />

in international contexts, as well as an array of complex issues related<br />

to usability and intellectual property law in cyberspace. R. Peter<br />

Hunsinger considers how to use global contexts to localize online<br />

content for international audiences, arguing that<br />

Culture tends to become a guiding term for online localization efforts when<br />

it serves to define a target audience and name the audience’s salient perspe-<br />

27<br />

30 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


28<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

ctives and practices, in other words, when the target audience’s culture is<br />

the primary characteristic that web authors and designers rely on to localize<br />

content. (p. 14).<br />

Hunsinger contends that technical communicators and web developers<br />

need to be careful about using a monolithic idea of culture<br />

as their orienting principle in developing online content for specific<br />

local communities. Culture is a concept that is both unreliable and<br />

unstable in online environments, and so Hunsinger further insists<br />

that «cultural concerns must be contextualized as a specific element<br />

among the contexts of the globalizing world» (p. 19), hence cultural<br />

elements must be considered along with «non-cultural contexts,»<br />

such as the legal, the economic, and the technological.<br />

In chapter two, Clinton Lanier emphasizes how to make the user<br />

the localization expert in customizing online content for global environments.<br />

Lanier begins by providing an overview of the research<br />

in this area and then moves into his discussion of «user-customizable»<br />

online content<strong>–</strong>the term user customizable denoting «the ability<br />

of a web site to be changed or modified by the site’s users rather<br />

than by the designers» (p. 45). Lanier contends that shifting control<br />

from the technical communicator to the user will help to mitigate<br />

stereotypical representations and generalizations that might potentially<br />

be made about a given set of people in a particular culture. An<br />

important aspect of Lanier’s argument is his discussion of xml and<br />

server side scripting, which he integrates into a discussion of how<br />

specific cultural values influence rhetorical strategies (p. 51). xml<br />

rather that html empowers the user to determine how the elements<br />

of content are displayed on a web page through both link personalization<br />

and content personalization (such as that found on My Yahoo!<br />

or My Excite!). Lanier contends that technical communicators must<br />

begin to familiarize themselves both with how information is constructed<br />

rhetorically for different audiences, by learning how to design<br />

culturally appropriate user interfaces (pp. 58-59).<br />

In chapter 3, Matthew McCool’s essay concerns how to optimize<br />

international information systems, arguing that developers need to<br />

be less concerned about currency, translation, and time, and more<br />

informed about their target audience. For such optimization to occur,<br />

McCool contends that an «intercultural theory of mind« must<br />

be developed and that such a theory is important because «international<br />

information systems is based on the assumption that culture<br />

informs language and linguistic classification» (p. 64). Thus, McCool<br />

Brasher, Stephen H. Book Review: Culture, Communication, and Cyberspace<br />

asserts a threepronged approach that involves:<br />

• computational theory of mind;<br />

• culture; and<br />

• optimizing international information systems.<br />

He argues that developing an intercultural theory of mind along<br />

these lines will allow technical communicators and systems designers<br />

to more effectively meet the communication demands of their<br />

respective international and intercultural target audience(s).<br />

In chapter 4, Martine Courant Rife addresses the important issue<br />

of rhetoric and international intellectual property (IP) law in<br />

cyberspace, arguing that «cyberspace challenges our traditional understanding<br />

of geographically-based place and ties to geographically-based<br />

law» (p. 79). In her argument, Rife considers several legal<br />

cases, international definitions of what constitutes «originality,»<br />

and a set of pertinent issues concerning geographical indicators, to<br />

conclude that technical communicators should develop some expertise<br />

in international intellectual property law, «using rhetoric to do<br />

so» (p. 99), thus enabling technical communicators to add strategic<br />

value to their respective organizations.<br />

II. Online interactions between cultures<br />

The second section of the book consists of three essays that move<br />

the focus from the theoretical, to the more directly practical and<br />

rhetorical. Each of the authors in this portion of the book provides<br />

a series of case studies that demonstrate how various socio-cultural<br />

factors affect both online interaction and communication strategies.<br />

Daniel Ding begins this section with one of the most interesting<br />

of the essays in this anthology. Here he considers the influence of<br />

traditional Chinese agrarian cultural influence on modern Chinese<br />

cyberspace communication. He pays particular attention to the<br />

Confucian concept of naming as a way of uncovering patterns in<br />

Chinese web design, particularly with respect to displays of verbal<br />

information. Ding provides a comparative analysis of the visa application<br />

process as presented respectively on China’s Foreign Ministry<br />

website (cfm) and the u.s. Department of State (usds) website, analyzing<br />

the differing rhetorical means through which each site seeks<br />

to achieve its objective for the user.<br />

Carol M. Barnum, in chapter 6, is concerned with how cultural<br />

factors affect East/West online communication. She offers rhetorical<br />

analysis of the communication differences that are obtained bet-<br />

29<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

31


30<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

ween Asian and North American writers via a series of examples of<br />

business correspondence, specifically letters sent by e-mail, primarily<br />

from Chinese students to her in the United States. Chapter 7 is<br />

a collaboratively authored piece by a group of international scholars<br />

that concerns, in a fashion similar to Barnum’s piece, how professional<br />

writers prepare for writing in international settings.<br />

III. Cross-cultural collaborations and learning environments<br />

In the final three chapters of the book, an emphasis is placed upon<br />

the pedagogical. These last essays concentrate on the multiple ways<br />

in which learning occurs through cross-cultural, electronically mediated<br />

communication in a diverse set of learning-intensive environments.<br />

The authors in this final section attempt to connect their<br />

research to both teachers of technical communication and practitioners<br />

in the field.<br />

Chapter 8 is another group-authored essay that analyzes, through<br />

the lenses of three disciplinary perspectives<strong>–</strong>visual communication,<br />

anthropology, and computer science<strong>–</strong>the various ways in which existing<br />

instructional design and communication technologies «bridge<br />

geographic, digital, and cultural divides» (p. 185) thus helping to facilitate<br />

international collaboration. In Chapter 9, Judith Strother is<br />

concerned with how cultural implications should be considered with<br />

regard to the cultural adaptation of a cyber-education program. She<br />

presents a case study of a web-based «aviation English» course to<br />

«illustrate the complex and multifaceted aspects of culture<strong>–</strong>national,<br />

professional, and pedagogical» (p. 207) that potentially influence<br />

and shape how training is conceptualized, designed, and ultimately<br />

delivered, as well as how the trainees interact with the course materials<br />

in the cyber environment.<br />

In the final chapter of this anthology, Sipai Klien and Sharon<br />

Trujillo Lalla focus on «digital ecologies» and the intercultural interaction<br />

that occurs in learning management systems. The authors<br />

are speaking primarily to technical communicators and «provide<br />

observations» (p. 229) for those who facilitate and design training<br />

and curriculum for a diverse set of people in multicultural online<br />

learning environments. The authors are speaking primarily to technical<br />

communicators and «provide observations» (p. 229) for those<br />

who facilitate and design training and curriculum for a diverse set<br />

of people in multicultural online learning environments. By highlighting<br />

both the pros and cons of learning managements systems,<br />

the authors argue for the importance of making clear to future re-<br />

Brasher, Stephen H. Book Review: Culture, Communication, and Cyberspace<br />

searches in the field of technical communication the importance<br />

of bridging the gap (p. 229) in online intercultural communication.<br />

Conclusion<br />

It is vital that teachers and practitioners of technical communication<br />

consider<strong>–</strong>with the ever increasing globalization of the marketplace<br />

and the collapse of space and time effected by electronic media<strong>–</strong>the<br />

importance of intercultural communication (factoring the intercultural<br />

into the technical writing classroom), as well as the ethical implications<br />

associated with such complex discourse. The essays that<br />

comprise Culture, Communication, and Cyberspace are learned and<br />

do help navigate some of the increasingly complex territory between<br />

media and culture. However, more specific attention could be paid<br />

by the authors to the ethical and ideological issues associated with<br />

intercultural communication<strong>–</strong> how does one resist the pull toward<br />

an objectivist epistemology, for example, as the standard to mediate<br />

between competing cultural values<strong>–</strong> particularly if research or<br />

site design is being corporately funded? There is insufficient attention<br />

paid to how ideological differences are to be negotiated in these<br />

cross-cultural communication contexts. The book is ultimately<br />

thoughtful, especially if you’re a practitioner working in a global or<br />

intercultural context, but there is scant pedagogical advice offered<br />

(save for chapters 6 and 7) that can be readily used by teachers of technical<br />

communication in the classroom. Culture, Communication<br />

and Cyberspace is an important and relevant collection of essays<br />

on global communication, but more directed at practitioners than<br />

teachers.<br />

Stephen H. Brasher<br />

University of Minnesota<br />

31<br />

32 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


SPESIFIKASJONER<br />

Vises i 100%<br />

Warp and Weft:<br />

Weaving the Discussion Threads of an Online<br />

Community<br />

TITTEL<br />

Objektiv MK1 Bold 12/15 pkt<br />

UNDERTITTEL<br />

Objektiv MK1 Regular 12/15 pkt<br />

Lora Arduser<br />

University of Cincinatti, Ohio<br />

Lora.arduser@uc.edu<br />

Dept. of English & Comp. Lit. P.P Box 210069<br />

University of Cincinnati, OH 45202<br />

FORFATTER<br />

Navn<br />

Objektiv MK1 Regular 9/12 pkt<br />

Øvrig informasjon<br />

Objektiv MK1 Light 7/10 pkt<br />

Abstract<br />

The Pew Internet & American Life Project reports that 86% of Internet<br />

users living with a disability or chronic illness have looked for health<br />

information online (Fox, 2007). And while so-called e-patients often<br />

start this search for information, many find themselves led to commnities<br />

that provide this and more, such as Tu Diabetes, an online social<br />

network site. This pause in what can seem like an endless search for<br />

answers may be one that health professionals can gain insight from.<br />

Such extended pauses may give insightinto the values of this particular<br />

community. This article provides the results and analysis of a<br />

study using ethnographic methods and rhetorical analysis to examine<br />

the texts posted by members of the social networking site Tu Diabetes<br />

in order to discern the values held by this community.<br />

Keywords<br />

• Tu Diabetes<br />

• Diabetes<br />

BRØDTEKST «ABSTRACT»<br />

Objektiv MK1 Light 8/12 pkt<br />

Introduction<br />

The Pew Internet & American Life Project reports that 86% of<br />

Internet users living with disability or chronic illness have looked<br />

online for information compared with 79% of Internet users<br />

with no chronic conditions (Fox, 2007). Those with chronic conditions<br />

are more likely than other e-patients (Internet users who<br />

havelooked online for health information) to report that their<br />

online searches affected treatment decisions, their interactions with<br />

their doctors, their ability to cope with their condition, and their dieting<br />

and fitness regimen (Fox, 2008). And while so-called e-patients<br />

often start this online search for information, many find themselves<br />

led to communities such as Tu Diabetes, an online «community of<br />

people touched by diabetes,» for much more.<br />

A short walk through the profiles of some of the more that 16,000<br />

TITTELNIVÅ 1<br />

Objektiv MK1 Medium 10/12 pkt<br />

BRØDTEKST<br />

Calluna Regular<br />

Skriftstørrelse: 9,5 pkt<br />

Linjeavstand: 12 pkt<br />

Innrykk: 4mm<br />

Ordmellomrom: 70%, 90%, 115%<br />

Bokstavmellomrom: 0%, 0%, 0%<br />

Tegnskalering: 98%, 100%, 102%<br />

Orddelingssone:12,7mm<br />

Ord med minst bokstaver: 5<br />

Første ord:2<br />

Før siste bokstav: 2<br />

Bindestreksbegrensning: 4<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

33


KOLUMNETITTEL<br />

Objektiv MK1 Regular 6 pkt<br />

Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

FOTNOTE<br />

Objektiv MK1 Lght 7/9 pkt<br />

(1) As of September<br />

2010 this number<br />

was over 16,000.<br />

(2) Continuous<br />

glucose monitoring.<br />

(1) members of Tu Diabetes shows a recurring pattern in the answer<br />

to the questions «How did you find out about us? What were you<br />

searching for?» While many of the newest members mentioned a<br />

specific search for the organization because of a segment on the<br />

television program The View, other members indicated that they<br />

were looking for general information on the disease. Just a few such<br />

answers include: occlusion, searching for Thiamine and Diabetes, and<br />

just surfing the web for issues of diabetes, googled cgm(2).<br />

This pause raises a question: If the people were searching for<br />

information about the disease, what makes them stop long enough<br />

to become and remain a member of this community? From the answers<br />

in members’ profiles about what they expect from Tu Diabetes,<br />

there seems to be a shift in what people expect from what they were<br />

initially searching for when they came across the site; along with<br />

information, members of Tu Diabetes expect what several members<br />

describe as «fellowship.» While such extended pauses may indicate<br />

members trust the site as an information source and a support<br />

system, more interestingly these pause scan give insight into the<br />

values of this particular community. This article provides the results<br />

and analysis of a study using ethnographic methods to examine<br />

the texts posted by members of Tu Diabetes and fantasy theme<br />

analysis to analyze these texts in order to discern the values held by<br />

this community. After placing the role of community, and online<br />

community, in the context of current diabetes care models, the article<br />

describes the Tu Diabetes site and membership and discusses<br />

four discussion threads that appeared on the site during the 2-week<br />

study period: March 16 th to March 30, 2009. In studying the values<br />

of a group not «activated» by the healthcare community but by patients<br />

themselves, I hope to provide a better understanding of the Tu<br />

Diabetes community and other diabetes-related online sites outside<br />

of the context of the healthcare community. With over 24 million<br />

Americans living with diabetes and the estimated cost of treatment<br />

topping $174 billion (Centers for Disease Control and Prevention,<br />

2007), this understanding could play parole in the decision-making<br />

process of health communicators as they consider how to reach out<br />

to populations living with diabetes.<br />

Researching In Online Social networking Health Spaces<br />

Early work into online communities focused on various issues.<br />

Sherry Turkle’s Life on the Screen (1995), for example, examined<br />

the way people interacted in muds and role-playing games on the<br />

SIDETALL<br />

Objektiv MK1 Regular 6 pkt<br />

16<br />

34 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

Such studies are rife with paternalistic language. Winkelman and<br />

Choo’s (2003) study, for example, suggests that provider-sponsored<br />

virtual communities for patients with chronic illnesses may socialize<br />

them into communities of practice that encourage knowledgeable<br />

patients to become knowledge workers in that particular<br />

community. Lester, Prady, Finegan, and Hoch (2004) expressed<br />

«surprise» at finding «That thousands of patients and their caregivers<br />

had already created an impressive variety of online health<br />

resources.» Because of the growing interest in «partnerships» with<br />

peer-to-peer communities, a community that is currently unmoderated<br />

by any medical entities provides a pristine environment of<br />

sorts to study what the processes of true peer-to-peer interaction,<br />

education, and social support are.<br />

Methods<br />

Internet research is still being defined as a method (Hine, 2008) and<br />

some advocate for an evolving approach to studying this particular<br />

field site: «The hyperlinked, co-produced and evolving characteristics<br />

of the web necessitate reconsideration of traditional research<br />

methods, and the development of new ones» (Schneider & Foot,<br />

2005, p. 157). Within the field of technical communication, Gurak<br />

and Silker (1997) note that ethnography, rhetorical analysis, and surveys<br />

may be useful methods for technical communicators to study<br />

computer-mediated interactions. The research for this study follows<br />

this call combining ethnographic field methods for data collection<br />

and fantasy theme analysis, a type of rhetorical analysis, to analyze<br />

this data.<br />

Upon receiving IRB approval, a total of 3,158 text-based messages<br />

posted on the Introduction forum and Type 2 forum of the Tu<br />

Diabetes website between March 16 th and March 30, 2009, were collected<br />

and analyzed. E-mail interviews also were conducted with the<br />

site organizer, Manny Hernandez, and three active members of the<br />

site. As Moran (2002) notes in his fantasy theme analysis of historical<br />

documents of the first English commercial report of North America,<br />

this type of analysis has been little explored in technical communication<br />

(Moran, 2002). And while researchers have used other types<br />

of narrative analysis on research into online health communities<br />

specifically (Barton, 2008, for an example), there is not an extensive<br />

body of work that employs fantasy theme analysis (see McCabe,<br />

2009, for an example).<br />

This form of rhetorical analysis, however, provides a method that<br />

TITTELNIVÅ 2<br />

Objektiv MK1 Regular 9/12,5 pkt<br />

18<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

35


Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

but the red blotch on the middle finger is a type of signal for people<br />

with diabetes, one they will all recognize as the droplet of blood<br />

used to test your blood sugar levels<strong>–</strong>a daily ritual associated with<br />

the disease. The theme repeats itself in the red dot in the site’s name<br />

(tudiabetes.com) on the homepage. As of April 3 rd , 2009, Tu Diabetes<br />

had 7,894 members from around the world. Members include people<br />

with Type 1, Type 2, Type 1.5, and gestational diabetes as well as<br />

friends and family members of people with the disease. According<br />

to Hernandez’s interview response:<br />

SITAT<br />

Calluna Regular 9/12 pkt<br />

Venstreinnrykk: 7mm<br />

When someone joins, they receive an automatic message describing<br />

the kind of things they can expect to find in the community.<br />

Included in the message is a link to our New Member Guide<br />

and a link to our Terms of Use (which the new member agreed<br />

to during the sign-up process). After the person has joined, our<br />

Welcome Committee typically greets them. This entails, at themost<br />

simple level, a «welcome» message posted on the member’s<br />

profile page (each member has a comment wall on their page)<br />

and typically linksto areas of interest to the person based on the<br />

answers they included ontheir profile questions. For example, if<br />

TABELL<br />

Overskrift<br />

Objektiv MK1 Regular 7/10 pkt<br />

Tabellen<br />

Objektiv MK1 Light 7/10 pkt<br />

Table 1. The number<br />

of discussion<br />

threads on each<br />

forum on April 2,<br />

2009<br />

Table 1.<br />

Forum name<br />

Number of discussion threads<br />

Type 3............................................................................ 2604<br />

General..................................................................... 1145<br />

Type 1........................................................................ ..915<br />

New to Diabetes?..................................................... ..554<br />

Insulin Pumpers......................................................... ..472<br />

Diabetes News......................................................... ..247<br />

Food, Recipes, Eating Habits for Diabetics............. ..240<br />

Treatment, Cure........................................................ ..191<br />

Constinouous Glucose Monitoring.......................... ..176<br />

TuDiabetes News..................................................... ..173<br />

Children with Diabetes............................................. ....88<br />

Diabetes, Sports and Fitness................................... ....69<br />

Type 1.5.................................................................... ....58<br />

TuDiabetes Tech Questions..................................... ....56<br />

Alternate Ways of Treating Diabetes...................... ....22<br />

Pre-Diabetes............................................................. ....21<br />

Type 3....................................................................... ....14<br />

Animals and Diabetes................................................ ....11<br />

Gestational Diabetes, Diabetes and Pregnancy.......... ......0<br />

20<br />

36 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Journal of Technical Writing and Communication Vol. 45 No. 1 2015<br />

March 16,2009, from the Pew Internet & American Life Project Website:<br />

http://www. pewinternet.org/Reports/2008/The-Engaged-Epatient-<br />

Population.aspx<br />

Galegher, J., Sproull, L., & Kiesler, S. (1998). Legitimacy, authority, and<br />

community in electronic support groups. Written Communication, 15 (4),<br />

493<strong>–</strong>530.<br />

Gurak, L. J., & Silker, C. M. (1997). Technical communication research: From<br />

traditional to virtual. Technical Communication Quarterly, 6(4), 403<strong>–</strong>418.<br />

Hernandez, M. (2009). What is Tu Diabetes? Retrieved March 2009 from the Tu<br />

Diabetes Website: http://tudiabetes.com/notes/index/show?noteKey=<br />

What_is_TuDiabetes%3F<br />

Hine, C. (2008). Internet research as emergent practice. In S. N. Hesse-Biber &P.<br />

Leavy (Eds), Handbook of emergent methods (pp. 525<strong>–</strong>542). New York: The<br />

Guilford Press.<br />

Howard, T. W. (1994). A rhetoric of electronic communities. Greenwich, ct:<br />

Ablex.<br />

Lester, J., Prady, S., Finegan, Y., & Hoch, D. (2004). Learning from e-patients at<br />

Massachusetts general hospital. British Medical Journal, 328 (7449), 1188<strong>–</strong>1190.<br />

Moran, M. G. (2002). A fantasy-theme analysis of Arthur Barlowe’s 1584<br />

Discourseon Virginia: The first English commercial report written about North<br />

America from direct experience. Technical Communication Quarterly, 11 (1),<br />

31<strong>–</strong>59.<br />

McCabe, J. (2009). Resisting alienation: The social construction of Internet<br />

communties supporting eating disorders. Communication Studies, 60 (1), 1<strong>–</strong>16.<br />

Naemiratch, B., & Manderson, L. (2006). Control and adherence: living with<br />

diabetes in Bangkok, Thailand, Social Science & Medicine, 63 (5), 1147<strong>–</strong>1157.<br />

Orgad, S. (2005). From online to offline and back: Moving from online to offline<br />

relationships with research informants. In C. Hines (Ed.),Virtual methods:<br />

Issues in social research on the Internet (pp. 51<strong>–</strong>66). Oxford: Berg.<br />

Peel, E., Parry, O., Douglas, M., & Lawton, J. (2005). Taking the biscuit? A<br />

discursive approach to managing diet in type 2 diabetes. Journal of Health<br />

Psychology, 10, 779-791.<br />

Pendry, D. A. (2003). Control, compliance, and common sense power relations in<br />

diabetescare for Mexican Americans. Ph.D. dissertation, University of Texas at<br />

Austin.<br />

Ramos, J. D., Rai-Chaudhuri, A., & Neill, R. W. (2004). International online<br />

discussion lists on chronic myelogenous leukaemia. British Medical Journal, 328<br />

(7449),1177<strong>–</strong>1178.<br />

Rheingold, H. (1993).The virtual community: Finding connection in a<br />

computerized world. Boston, MA: Addison-Wesley Longman<br />

Ruhleder, K.(2000).The virtual ethnographer: Field work indistributed electronic<br />

KILDER<br />

Forfatter<br />

Calluna Semibold 8/12,5 pkt<br />

Tittel<br />

Calluna Italic 8/12,5 pkt<br />

Resten<br />

Calluna Regular 8/12,5 pkt<br />

24<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

37


ROSESS<br />

Håndskisser<br />

PROSESS<br />

Første utkast<br />

the journal of<br />

371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

601<br />

648<br />

673<br />

articles<br />

From the editor’s desk: reflections on an<br />

increasingly long career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond: my experience as a<br />

technical communicator<br />

George Hayhoe<br />

In pursuit of a rewarding career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building identity and community through<br />

research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My career and the ”rhetoric of” technical<br />

writing and communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to teach and do<br />

Thomas L. Warren<br />

The continuing evolution of a<br />

profession... and my role in it<br />

Roger A. Grice<br />

book reviews<br />

Everyday genres: writing<br />

assignments across the disciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and cyberspace.<br />

rethinking technical communication for<br />

international environments by Kirk St.Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as rethorical arts by<br />

Cheryl Glenn & Krista Ratcliffe<br />

Emily Loader<br />

The Journal of Technical Writing & Communication aestethics Vol.45 No.1 2015<br />

technical writing<br />

& communication<br />

Vol. 45 No. 1 2015<br />

a e s t e t h i c s<br />

De tidligere utkastene bærer preg av<br />

det klassiske. Bildene er private og<br />

forteller ikke mye om tematittelen.<br />

Jeg følte etter dette utkastet at jeg<br />

ville prøve noe helt nytt, noe som jeg<br />

ikke kunne se på tidsskrifter, og gikk<br />

derfor helt bort fra dette utkastet og<br />

startet på «nytt».<br />

the journal of<br />

371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

601<br />

648<br />

673<br />

articles<br />

From the editor’s desk: reflections on an increasingly<br />

long career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond: my experience as a<br />

technical communicator<br />

George Hayhoe<br />

In pursuit of a rewarding career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building identity and community through<br />

research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My career and the ”rhetoric of” technical writing<br />

and communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to teach and do<br />

Thomas L. Warren<br />

The continuing evolution of a<br />

profession... and my role in it<br />

Roger A. Grice<br />

book reviews<br />

Everyday genres: writing<br />

assignments across the disciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and cyberspace. rethinking<br />

technical communication for international<br />

environments by Kirk St.Amant & Fillipp<br />

Sapienza<br />

Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as rethorical arts by Cheryl<br />

Glenn & Krista Ratcliffe<br />

Emily Loader<br />

The Journal of Technical Writing & Communication communication Vol.45 No.2 2015<br />

technical writing<br />

& communication<br />

c o m m u n i c a t i o n<br />

Vol. 45 No. 2 2015<br />

38 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


PROSESS<br />

Senere utkast<br />

371<br />

394<br />

401<br />

435<br />

492<br />

504<br />

531<br />

Articles<br />

From the editor’s desk<br />

Reflections on an increasingly long<br />

career<br />

Charles H. Sides<br />

Boom, bust, and beyond<br />

My experience as a technical<br />

communicator<br />

George Hayhoe<br />

In pursuit of a rewarding career<br />

Avon J. Murphy<br />

Building identity and community<br />

through research<br />

Carolyn D. Rude<br />

My career and the «rhetoric of»<br />

technical writing and communication<br />

Mary Lay Schuster<br />

Learning to teach and do<br />

Thomas L. Warren<br />

The continuing evolution of a<br />

profession... and my role in it<br />

Roger A. Grice<br />

601<br />

648<br />

673<br />

Book Reviews<br />

Everyday genres: Writing<br />

assignments across the diciplines<br />

by Mary Soliday<br />

Reviewed by Elizabeth Robinson<br />

Culture, communication, and<br />

cyberspace. Rethinking technical<br />

communication for international<br />

environments by Kirk St. Amant &<br />

Fillipp Sapienza<br />

Reviewed by Stephen H. Brasher<br />

Silence and listening as<br />

rethorical arts by Cheryl Glenn<br />

& Krista Ratcliffe<br />

Reviewed by Emily Loader<br />

The Journal of Technical Writing & Communication indistry Vol. 45 No. 1 2015<br />

The Journal of<br />

Technical Writing & Communication<br />

I N D<br />

U S T<br />

R<br />

Y<br />

Vol. 45 No. 1<br />

2015<br />

THE JOURNAL OF TECHNICAL WRITING AND COMMUNICATION TIDSSKRIFT<br />

39


02 AVISDESIGN<br />

NY TID


02 AVISDESIGN<br />

NY TID<br />

SEMESTER<br />

Vår 2017<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Individuell<br />

VEILEDER<br />

Aud Gloppen<br />

FORMAT<br />

Trykk 280×400mm<br />

Mobile medier iPhone 6<br />

SKRIFT<br />

Soleto<br />

FreightText Pro<br />

BILDER<br />

Ikke egne<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign og Adobe Illustrator<br />

FARGEROM<br />

CMYK og RGB<br />

KILDEPROFIL<br />

iso Newspaper og sRGB<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Redesign en valgfri avis, inkluder<br />

a) logo<br />

b)forsiden<br />

c) 1-2 sider med leder, kommentar etc.<br />

d) nyhetsoppslag med hovedsak og flere<br />

undersaker<br />

e) oppslag med et eller flere tema.<br />

BESVARELSE<br />

I 2016 ble «Ny Tid» relansert i tabloidformatet, og avisen kommer<br />

ut en gang i måneden. Innholdet er rettet mot internasjonalt og<br />

nasjonalt stoff, samt film og bok anmeldelser.<br />

I dag bærer avisen preg av å være en slags hybrid mellom<br />

tabloidavisen og magasinet. Avisen har mange gode dybdesaker og<br />

spennende anmeldelser som jeg mener er viktig å få bedre frem. I<br />

tillegg har avisen lite farger og det er lite som skiller ulikt stoff fra<br />

hverandre, noe som gjør leseflyten noe vanskelig.<br />

Målet med redesignet var at navnet «Ny Tid» og designet skulle<br />

få et bedre samspill. Fargepaletten er utviklet med tanken om at<br />

avisen skal få bedre skille mellom seksjonene, samtidig som den er<br />

frisk og moderne. Fargepaletten er også utviklet for å kunne fungere<br />

godt på avispapir og på web.<br />

Brødteksten er satt i FreightText Pro, som er en klassisk og<br />

lett-leselig skrifttype, som også har mange vekter og ekte kapiteler.<br />

Overskrifter og ingresser er satt i Soleto som er en god kontrast fra<br />

brødteksten, og som har et moderne og spennende preg. Soleto<br />

har også ulike vekter, men den har ikke ekte kapiteler og versaler er<br />

derfor brukt hvor dette er nødvendig.<br />

Jeg har lagt mye vekt på bildebruk, og det å ha store og sterke<br />

bilder som skal trekke lesere til avisen. Forsiden bærer derfor<br />

stort preg av dette. Siden det er en månedsavis har jeg også tatt<br />

beslutningen om at den skulle få et mer tilnærmet magasin-preg<br />

foran tabloidavis.<br />

C: 7 M: 77 Y: 98 K: 1<br />

R: 207 G: 82 B: 53<br />

C: 70 M: 100 Y: 9 K: 2<br />

R: 98 G: 42 B: 141<br />

C: 59 M: 22 Y: 8 K: 1<br />

R: 84 G: 163 B: 204<br />

C: 7 M: 82 Y: 45 K: 1<br />

R: 230 G: 73 B: 104<br />

C: 42 M: 7 Y: 100 K: 0<br />

R: 137 G: 190 B: 18<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

43


44 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


FERDIG RESULTAT<br />

Vises i 80%<br />

ISIS utgjør få av<br />

ekstremistene i Syria<br />

Fire sivile ble drept av<br />

artelleri i bilkø<br />

Vegetarianerens<br />

hemmelige liv<br />

Side 12<br />

PERSPEKTIV<br />

Side 10<br />

AKTUELT INTERNASJONALT<br />

Side 18<br />

KRITIKK FILM<br />

April 2017 (17.03 <strong>–</strong> 16.04.17) Årgang 65 nr. 3 Løssalg kr 59 www.nytid.no<br />

FOTO: WIRED<br />

Snowden<br />

«USAs verste fiende»<br />

Side 4<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

45


2 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

AKTUELT INTERNASJONALT<br />

Samuel Shaw og Richard<br />

Marven avslørte tortur av<br />

britiske krigsfanger. Det<br />

førte til at Kongressen<br />

enstemmig vedtok<br />

den første loven som<br />

beskyttet varslere.<br />

1777<br />

1872<br />

Julius Chambers infiltrerte<br />

New Yorks Bloomingdale<br />

mentalsykehus og skrev<br />

artikler som beviste<br />

pasientmisbruk.<br />

Norge svikter Snowden<br />

Edward Snowden har saksøkt den norske stat for å få fritt leide til å motta<br />

Ossietzkyprisen i November. Det er duket for et rettslig oppgjør som vil<br />

få betydning langt utover kravet i stevningen.<br />

TORI AARSETH<br />

Statsviter, og fast journalist i Ny Tid<br />

nowdens eksil i Russland er allerede en<br />

S geopolitisk betent sak, og søksmålet mot<br />

Norge kan få betydning både for hans rettslige<br />

status, for varslerinstituttet som sådan og for<br />

overvåkningsstatens makt. Ny Tid har snakket<br />

med William Nygaard, styreleder i Norsk<br />

pen, om bakgrunnen for at Edward Snowden<br />

fikk tildelt Ossietzkyprisen. «Vi ønsker å hedre<br />

ham for hans uavhengighet og integritet, og<br />

hans vilje til å gjøre noe som koster ham mye<br />

uten noen annen agenda enn å følge sin egen<br />

samvittighet,» sier Nygaard. «Hans klarsyn, det<br />

at han ser konsekvensen av hva en slik utøylet<br />

overvåkning kan gjøre med samfunnene våre,<br />

er svært viktig, og det må synliggjøres.»<br />

pen er partshjelp i Snowdens søksmål, og<br />

har fått tilslutning fra norske presseorganisasjoner.<br />

«Anklagene mot ham er at han har forrådt<br />

sitt land <strong>–</strong> men dersom lovbruddene han<br />

søkes utlevert for, har et politisk innhold, kan<br />

han ikke utleveres i henhold til utleveringsloven,»<br />

forklarer Nygaard.<br />

Den norske staten forsøker på sin side å få<br />

Oslo tingrett til å avvise søksmålet på grunnlag<br />

av prosessuelle krav. «Vi argumenterer for<br />

at en sak om utlevering må behandles etter<br />

reglene i utlevringsloven,» sier advokat Christian<br />

Reusch fra Regjeringsadvokaten. «Det<br />

innebærer blant annet at personen må befinne<br />

seg i Norge og at saken etter utleveringsloven<br />

skal følge saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven,»<br />

fortsetter han. Staten anfører også<br />

at det ikke foreligger noen begjæring om utlevering<br />

til usa, slik Snowdens stevning hevder.<br />

Prosessfullmektig Halvard Helle, som fører<br />

saken på vegne av Snowden, er uenig i Statens<br />

tilnærming. «Stevningen retter seg mot Justisdepartementets<br />

myndighetsutøvelse, og vi<br />

mener det er full anledning til å gå til søksmål<br />

på det grunnlaget. Dette handler om kontroll<br />

med forvaltnings-vedtak, og det har ingenting<br />

med påtalemyndigheten eller straffeprosess å<br />

gjøre i det hele tatt,» forklarer Helle til Ny Tid.<br />

Han mener også det er feil at det ikke foreligger<br />

en begjæring om utlevering fra usa. «Det foreligger<br />

en konkret note fra amerikanerne der<br />

de ber om pågripelse og fengsling med sikte<br />

på utlevering til usa,» sier han. En slik note er<br />

å regne som en begjæring om utlevering etter<br />

utleveringsloven, ifølge Helle.<br />

Krigsrettslig lovparagraf. Snowdens bekymringer<br />

over å bli utlevert til usa er etter alt å<br />

dømme velfundert. Andre amerikanske varslere<br />

har de siste årene blitt utsatt for harde<br />

sanksjoner. Et eksempel er Chelsea Manning,<br />

som ble utsatt for sterkt nedverdigende forhold<br />

i forvaring, og som for øyeblikket soner en<br />

35 års dom for påstått lekkasje av dokumenter<br />

om krigene i Afghanistan og Irak, samt amerikanske<br />

ambassadedokumenter. Presidentkandidat<br />

Hillary Clinton er en av flere sentrale<br />

amerikanske politikere som har omtalt<br />

Snowden som skyldig etter siktelsen, til tross<br />

for at det ikke finnes noen rettskraftig dom i<br />

saken. «Den amerikanske regjeringen og Obamas<br />

regime forholder seg til den såkalte Espionage<br />

Act, som stammer fra så langt tilbake<br />

som første verdenskrig,» forklarer Nygaard.<br />

«Dette er en krigsrettslig lovparagraf som ikke<br />

gir rett til normal juridisk bistand eller forsvar.<br />

Denne loven er alvorlig, fordi den gir fengselsopphold<br />

nær sagt livet ut i et høyrisikofengsel<br />

med soningsforhold som vi i Norge neppe kan<br />

forestille oss.»<br />

Dette er andre gang Snowden ber om fritt<br />

leide til Norge for å motta en pris. I fjor ble<br />

han tildelt Bjørnson-prisen, men uten de<br />

nødvendige garantiene fra den norske staten,<br />

ble prisen delt ut med en tom stol i salen og<br />

Snowden på video fra Moskva. Også i fjor unnlot<br />

den norske stat å ta stilling til spørsmålet.<br />

«Advokatfirmaet Schjødt utarbeidet den gangen<br />

en betenkning som klart konkluderte med<br />

at det her er tale om politiske lovbrudd, og<br />

at utlevering av den grunn er utelukket både<br />

etter den norske utleveringsloven og etter<br />

utleveringstraktaten mellom Norge og usa,»<br />

sier Helle. Nygaard mener Snowdens søksmål<br />

følger av departementets holdning i fjorårets<br />

sak. «Svaret som ble gitt i fjor, var at dette må<br />

prøves i retten, og det er det vi nå gjør,» sier<br />

Nygaard. «Når staten nå prøver å umuliggjøre<br />

en rettslig prosess ved å ta de grepene de gjør<br />

i tilsvaret, er det like mye en politisk som en<br />

rettslig unnamanøver. Det er alvorlig.»<br />

Politisk betent. Norsk pen har som mål at<br />

prisutdelingen og søksmålet skal bidra til å<br />

sette varsling på agendaen, og på sikt bedre<br />

kårene også for norske varslere. «Det vil være<br />

en viktig presedens om Snowdens søksmål vinner<br />

frem,» sier Nygaard. «Det vil være en ivaretakelse<br />

av rammene for varslere i sin alminnelighet,<br />

og vil virke inn på både praksis og<br />

utforming av norsk som internasjonal lovgiv-<br />

46 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

3<br />

AKTUELT INTERNASJONALT<br />

Varslere gjennom historien<br />

GAP (Government Accountability Prosjektet) <strong>–</strong> www.whisteblower.org/timeline-us-whistleblowers<br />

Democracy Now - www.democracy-now.org/2016/5/23/exclusive-source-reveals-how-pentagon-ruined<br />

Mark Hertsgaard, Bravehearts - Whistleblowing in the age of Snowden, 2016<br />

G. Glen Greenwald, No Place To Hide - Edward Snowden, the NSA and the Surveillance State, 2014<br />

The New Yorker, 30. Mai 2016 - «The Bank Robber» s. 37-47<br />

Ron Ridenhour skrev<br />

et brev til Kongressen<br />

og Pentagon om tortur,<br />

seksuelle overgrep,<br />

kjønnslemlestelse og<br />

massemord på hundrevis<br />

av sivile.<br />

Jorgen Johansen samlet<br />

systematisk opplysninger<br />

i offentlige kilder<br />

og analyserte dem for å<br />

identifisere irregulære,<br />

amerikanske militærbaser<br />

på norsk jord.<br />

Cynthia Cooper ved<br />

internrevisjonen World-<br />

Com avslørte en svindel<br />

på 3,8 milliarder dollar på<br />

WorldCom <strong>–</strong> den største<br />

regnskapssvindelen i USAs<br />

historie inntil da.<br />

David Graham vitnet i senathøringer<br />

om at Mercks<br />

Vioxx-medisin drepte like<br />

mange amerikanere som<br />

Vietnam-krigen.<br />

Hervé Falciani ga fransk<br />

politi 60 000 datafiler som<br />

avslørte titusenvis av<br />

skattesvikere fra nesten<br />

alle land i verden.<br />

John Crane avslørte<br />

lovbrudd mot varslere <strong>–</strong><br />

spesielt at Thomas Drakes<br />

hemmelige vitneutsagn<br />

ble ulovlig brukt mot ham.<br />

1969<br />

1983<br />

2002<br />

2004<br />

2008<br />

2013<br />

1971<br />

2001<br />

2003<br />

2005<br />

2010<br />

2014<br />

Daniel Ellsberg offentliggjorde<br />

regjeringsdokumenter<br />

som viste at flere<br />

administrasjoner hadde<br />

løyet til Kongressen om<br />

krigen i Vietnam. Dette bidro<br />

til avkorting av krigen<br />

og til Nixons fall.<br />

William Binney og Kirk<br />

Wiebe ble sparket da de<br />

avslørte NSAs vanstyre og<br />

sløsing i det mislykkede<br />

datainnsamlings-programmet<br />

«Trailblazer».<br />

Katharine Gun lekket en<br />

epost om ulovlige aktiviteter<br />

fra USA og Storbritannia<br />

i Irak.<br />

Thomas Drake avslørte<br />

NSA-programmer som<br />

svekker folks sikkerhet og<br />

vern.<br />

Samy Kamkar avslørte<br />

ulovlig global<br />

mobilovervåkning av alle<br />

brukere, uavhengig av<br />

GPS eller andre valgte<br />

innstillinger på telefonen,<br />

enten det var Apple iPhone,<br />

Google Android eller<br />

Microsoft Windows.<br />

John Parsons avdekket<br />

at opptil to tredjedeler av<br />

globale fonds tilskudd kan<br />

ha gått tapt til korrupsjon.<br />

ning når det gjelder varslere.» Nygaard håper<br />

også at prisen vil føre til fornyet debatt om<br />

overvåkning nasjonalt og internasjonalt. «Det<br />

er et tydelig behov for å få løftet dette frem<br />

som en internasjonal debatt. Her burde partene<br />

ha felles interesser,» sier Nygaard. Temaet<br />

er spesielt aktuelt etter Regjeringens forslag<br />

om å gi politiet tillatelse til å ta i bruk nye og<br />

sterkt inngripende overvåkningsmetoder.<br />

Bård Vegard Solhjell (sv) støtter kravet<br />

om å gi Snowden fritt leide til Norge for å<br />

motta Ossietzy-prisen. «Norske myndigheter<br />

må sikre at Snowden kan komme til Norge<br />

og motta prisen som en trygg mann, og reise<br />

fra landet som en fri mann,» sier Solhjell til<br />

Ny Tid. «Det vil bryte med det beste i norsk<br />

tradisjon å nekte en person å motta en viktig<br />

pris her, fordi vi er redd for reaksjonene til en<br />

stormakt.»<br />

Potensielt sett kan Snowdens søksmål bli<br />

en betent sak i Norges forhold til usa. Norge<br />

er nemlig også medlem av den nest innerste<br />

«Det vil bryte med det<br />

beste i norsk tradisjon<br />

å nekte en person å<br />

motta en viktig pris<br />

her, fordi vi er redd for<br />

reaksjonene til en<br />

stormakt.»<br />

Vegard Solhjell (SV)<br />

sirkelen av informasjonsutveksling mellom<br />

etterretningstjenestene, de såkalte ni øynene.<br />

Ny Tid spør Helle om justisdepartementet har<br />

anledning til dette. Nygaard mener Snowdens<br />

søksmål følger av departementets holdning i<br />

fjorårets sak. Svaret som ble gitt i fjor, var at<br />

dette må prøves i retten. Et eksempel er Chelsea<br />

Manning, som ble utsatt for sterkt nedverdigende<br />

forhold i forvaring, og som for øyeblikket<br />

soner en 35 års dom for påstått lekkasje av<br />

dokumenter om krigene i Afghanistan og Irak,<br />

samt amerikanske ambassadedokumenter.<br />

FOTO: ALCHETRON<br />

Overvåkningsapparatet er<br />

ute av kontroll<br />

usas etterretningsorganisasjon National Security Agency (nsa) bør<br />

bruke kreftene sine på å reformere masseovervåkningsoperasjonene,<br />

som nå er totalt ute av kontroll. Dette gjelder også total- lagringen<br />

av telefonsamtaler som både en dommer og den uavhengige<br />

Privacy and Civil Liberties Board har erklært ulovlig. I stedet bruker<br />

nsa utallige timer på å finne ut hvordan offentligheten oppdaget<br />

lovbruddene, de driver svertekampanjer mot varslere som Edward<br />

Snowden som avslørte sannheten for offentligheten, og de legger <strong>–</strong><br />

i klassisk nsa-ånd <strong>–</strong> skylden for varslingen på tjenestemenn lenger<br />

nede i systemet. I stedet bruker nsa utallige timer på å finne ut<br />

hvordan offentligheten oppdaget lovbruddene. «Edward Snowden<br />

gjentar avvisningen han kom med den 23. januar.<br />

Selv kringkastingsselskapet nbc har beskrevet svertingen av<br />

Snowden som ugrei. nbc rapporterer likevel at Snowden «til en<br />

Edward Snowden er min helt!<br />

Han er den ultimate amerikanske varsler. Lekkasjer er livgivende blod i et samfunns<br />

årer. På grunn av Snowden har det amerikanske folk begynt og åpent diskutere hva usas<br />

etterretningsorganisasjons masseovervåkningsprogram går ut på. Ansvarsfull og grundig<br />

journalistikk kan ikke utøves uten modige handlinger som det Snowden gjorde. Vi trenger<br />

flere som ham.<br />

Hemmelighetskremmeriet i dette landet har blitt avslørt. Ingen har blitt straffet for å ha<br />

skjult farlig politikk, løgner eller regelrett kriminalitet bak uberettiget hemmeligstempling <strong>–</strong><br />

mens ærlige ansatte som informerer nasjonen om hva regjeringen gjør i deres navn, behandles<br />

som spioner. Systemer som er ment å holde myndighetene ansvarlige, har blitt et ensidig,<br />

hemmelig rettsapparat som blindt godkjenner all etterretning. Kongressens komité, som<br />

skal føre tilsyn med de hemmelige tjenestene, har blitt etterretningstjenestens pr-avdeling.<br />

Edward Snowden hadde ingen andre muligheter enn å gå til pressen med informasjonen.<br />

Snowdens avsløringer viser ekte mot. Og der andre organer sviktet, brukte pressen sin<br />

grunnlovsfestede pressefrihet og holdt myndighetene ansvarlig.<br />

DANIEL ELLSBERG<br />

viss grad kan ha brukt lureri» for å få tilgang til informasjonen. I<br />

stedet for å straffe de høye tjenestemennene som lot både sløsing<br />

og ulovlig spionasje foregå, skryter nå nsa til Kongressen av at de<br />

skal straffe en av Snowdens med- arbeidere. Denne Snowden-kollegaen<br />

vil som følge av dette få sikkerhetsklareringen sin opphevet.<br />

Mainstream-mediene sikler etter å publisere og gjenta hvert eneste<br />

lille fragment av anti-Snowden-stoff. (Dette er jo mye enklere enn<br />

å sette seg inn i hvordan etterretningsmiljøets ledere, en hemmelig<br />

domstol samt flere presidenter har sluppet løs et overvåkningsapparat<br />

som krenker personvernet til hundrevis av millioner uskyldige<br />

amerikanere.)<br />

I stedet bruker nsa utallige timer på å finne ut hvordan offentligheten<br />

oppdaget lovbruddene, de driver svertekampanjer mot<br />

varslere som Edward Snowden som avslørte sannheten for offentligheten,<br />

og de legger <strong>–</strong> i klassisk nsa-ånd <strong>–</strong> skylden for varslingen<br />

på tjenestemenn lenger nede i systemet. I stedet bruker nsa utallige<br />

timer på å finne ut hvordan offentligheten oppdaget lovbruddene.<br />

«Edward Snowden gjentar avvisningen han kom med den 23. januar.<br />

Edward Snowden som avslørte sannheten for offentligheten, og<br />

de legger <strong>–</strong> i klassisk nsa-ånd <strong>–</strong> skylden for varslingen på tjenestemenn<br />

lenger nede i systemet. I stedet bruker nsa utallige timer på<br />

å finne ut hvordan offentligheten oppdaget lovbruddene. «Edward<br />

Snowden gjentar avvisningen han kom med den 23. januar. I stedet<br />

bruker nsa utallige timer på å finne ut hvordan offentligheten<br />

oppdaget lovbruddene. «Edward Snowden gjentar avvisningen han<br />

kom med den 23. januar.<br />

JESSELYN RADACK<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

47


4 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

PERSPEKTIV PALESTINA<br />

Det fortapte Palestina<br />

Under Ramallahs pulserende og velstående overflate ulmer<br />

virkeligheten. Den består av nød, frustrasjon og fattigdom.<br />

FRANCESCA BORRI<br />

Krigskorrespondt og italiensk<br />

journalist.<br />

ellom buskene skimter du plutselig<br />

noe svart: et geværløp. Du skjønner<br />

Mhva det dreier seg om. Du sitter i en bil, strandet<br />

i trafikken, men røyken til høyre for deg<br />

stammer ikke fra bråtebrannen på jordet <strong>–</strong> det<br />

er tåregass. Inne i tåken be nner det seg 13-åringer,<br />

tynne og raske, med steinslynger i hendene<br />

og kefijer rundt hodet. Det er ikke trafikk du<br />

hører, det er harde sammenstøt. Men du er den<br />

eneste som følger med. I de andre bilene sitter<br />

de med hodetelefoner på, uten å ytte blikket<br />

fra mobilen. «Flytt deg!» roper drosjesjåføren<br />

<strong>–</strong> ikke til en soldat, men til et barn. Palestinerne<br />

tuter utålmodig. De vil forbi, det er sent.<br />

På det nyeste kartet over Ramallah er<br />

Muren listet som severdighet. «Trist, men fascinerende,»<br />

sier bildeteksten. Sånn er Ramallah.<br />

Det første bildet jeg tok her da jeg kom<br />

for første gang i 2007, var av et nedstøvet barn<br />

som drakk oppsamlet regnvann fra en tank.<br />

Den samme tanken er nå blitt basseng på Hotel<br />

Mövenpick, som koster 200 dollar natten.<br />

Bygge staten. Under Salam Fayyad <strong>–</strong> som ble<br />

utnevnt til statsminister midt i ødeleggelsene<br />

under den andre intifadaen i 2007 <strong>–</strong> bestemte<br />

man at det ikke ga mening å fortsette forhandlingene<br />

eller vente på at okkupasjonen skulle<br />

ta slutt. Det ble avgjort at det eneste reelle<br />

valget var i mellomtiden å starte byggingen<br />

av den uavhengige staten <strong>–</strong> bokstavelig talt<br />

én murstein av gangen <strong>–</strong> for deretter å oppnå<br />

anerkjennelse fra fn. Siden da er det også<br />

blitt kjempelett å få lån her. Alle har kjøpt seg<br />

hus, bil, vaskemaskin, folk har åpnet butikker.<br />

I Ramallah merker man ikke okkupasjonen<br />

lenger. Herfra til Jerusalem er det tolv kilometer,<br />

og reisen dit tar fremdeles to<strong>–</strong>tre timer<br />

<strong>–</strong> avhengig av humøret til soldatene som er på<br />

skift, og forutsatt at man har Israels autorisasjon,<br />

selvfølgelig. Midt mellom Ramallah og<br />

Jerusalem finnes nemlig fremdeles kontrollpunktet<br />

Qalandya. Muren er der fremdeles.<br />

Men nå har israelerne på seg selvlysende vester<br />

som om de arbeidet med vedlikehold av motorveien<br />

<strong>–</strong> en av dem plukker opp en mynt fra<br />

Droner på himmelen.<br />

Strategien er gammel<br />

og alltid den samme:<br />

splitt og hersk.<br />

Francesca Borri<br />

48 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

5<br />

PERSPEKTIV KOMMENTAR<br />

Den internasjonale oppmerksomheten<br />

er forståelig nok rettet mot Gaza <strong>–</strong><br />

mot blodet, ruinene, de døde, mot<br />

fortvilelsen.<br />

67%<br />

av dødstallene i Gaza er sivile.<br />

7398<br />

1537<br />

palestinere er drept av<br />

Israelske styrker<br />

av de drepte er mindreårige<br />

1483 israelere er drept av Palestinere<br />

138 av de drepte er mindreårige<br />

basert på statistikk lagt frem av menneskerettighetsorganisasjonen<br />

B’Tselem.<br />

bakken for en eldre dame som har mistet den<br />

ut av vesken. Rute 18 er ikke lenger en gammel,<br />

skranglete varebil, men en ekspressbuss med<br />

luftkondisjonering, og man tar den ikke lenger<br />

fra en forfallen lomme ved en hullete vei, men<br />

fra en stasjon med perronger og kjørefelt og<br />

trådløst internett. På skiltet står det: Bus stop<br />

Qalandya. Sånn er det i Ramallah. Normalt.<br />

Motsetninger. Men går man inn i en hvilken<br />

som helst butikk, et hvilket som helst supermarked,<br />

er alt «made in Israel». Det finnes<br />

ingenting palestinsk her, ikke så mye som et<br />

egg. Går man rundt i Al-Masoyoun, det elegante<br />

strøket med banker, kontorer i stein og<br />

glass, hus med 15 etasjer, dørmenn i uniform<br />

<strong>–</strong> da stanger man plutselig i en vegg. Bak veggen<br />

ligger flyktningleiren Al-Amari, der det bor<br />

10 000 mennesker uten vann eller strøm, en<br />

fikk av Afrika. Nedslitte hus i fuktige smug,<br />

barføtte og uflidde barn uten tenner, geiter<br />

som romsterer i søpla som råtner i sola. Hvis<br />

jeg stopper opp for å skrive ned to ord, dekkes<br />

hånden min av fluer. Det er ofte dødsfall<br />

her, ofre for israelske kuler. Nesten daglig skjer<br />

det razziaer mot udefinerte «terrorister». Men<br />

butikkene stenger ikke lenger for å sørge når<br />

en ny martyr forlater verden. Bildene av martyrene<br />

er dessuten erstattet av reklamer med<br />

blonde barn og amerikanske frokostblandinger.<br />

Sånn er Palestina i dag: motsetningsfylt og<br />

komplisert. Og fortapt.<br />

I virkeligheten har ikke okkupasjonen forandret<br />

seg i det hele tatt. Den har ikke avtatt.<br />

Snarere tvert imot: Dersom makt, som Hannah<br />

Arendt sa, er det motsatte av vold, er den israelske<br />

dominansen her sterkere enn noen gang<br />

<strong>–</strong> for den trenger ikke våpen lenger. Den er<br />

internalisert. I Qalandya forekommer det ofte<br />

håndgemeng, men ikke for å rive ned gitre eller<br />

rekkverk, det er snarere for å opprettholde<br />

orden i køen.<br />

Gammel strategi. Den internasjonale oppmerksomheten<br />

er forståelig nok rettet mot<br />

Gaza <strong>–</strong> mot blodet, ruinene, de døde, mot fortvilelsen.<br />

Gaza har vært under beleiring i åtte<br />

år nå, det finnes ikke engang vann lenger, kun<br />

saltvann fra havet. Men Israels viktigste våpen<br />

er i realiteten mye mer avanserte enn det store<br />

FOTO: AHMAD GHARABLI<br />

beredskapslageret av våpen som ligger klart til<br />

å angripe barn <strong>–</strong> ja, for når alt kommer til alt<br />

er 43,5 prosent av befolkningen i Gaza under<br />

14 år. Israels viktigste våpen er nemlig ikke fly<br />

og tanks. Israels våpen er lover og prosedyrer.<br />

«Det er færre kontrollpunkter nå, og kontrollen<br />

er minimal,» forklarer Shir Ever. Han<br />

er økonom, og begynte å studere Vestbredden<br />

da han ble oppmerksom på det merkelige<br />

prisnivået: over 30 prosent høyere enn i Israel,<br />

selv om inntektene per innbygger er 20 ganger<br />

høyere i Israel enn i Palestina. Prisnivået er et<br />

resultat av transportkostnader og byråkratiske<br />

avgifter <strong>–</strong> omveier for å kjøre rundt bosettingene,<br />

matvarer som går ut på dato i påvente av<br />

ørten autorisasjoner, rett og slett effekten av<br />

usynlige hindringer. «Det virkelige målet deres<br />

er uforutsigbarhet,» sier Ever. «Ikke å forby<br />

bevegelsesfriheten, men gjøre den uforutsigbar,<br />

gjøre den til noe du ikke kan planlegge. På<br />

den måten er tilsynelatende alt normalt,» sier<br />

han. «Men så kan man plutselig bli stoppet,<br />

kanskje arrestert, når som helst. Med hvilket<br />

påskudd som helst. Dette gjør at palestinerne<br />

isolerer seg inne i byen. Det er ikke bare Gaza<br />

som er separert fra Vestbredden <strong>–</strong> Ramallah<br />

er skilt fra Nablus, fra Hebron og fra Jenin.<br />

Bosettingen er<br />

fordoblet og dekker<br />

i dag 40 prosent av<br />

Vestbredden.<br />

Francesca Borri<br />

Fra Jerusalem. Du vet aldri om du kommer til<br />

å nå frem eller ikke, eller når, og til slutt ytter<br />

man ikke på seg lenger, man blir hjemme.»<br />

Inne i sin egen lille verden. Våpnene her kan<br />

være splitter nye som dronene på himmelen,<br />

men strategien er gammel og alltid den samme:<br />

Splitt og hersk.<br />

Den doble okkupasjonen. Og alt dette, understreker<br />

Shir Ever, er fredsprosessens fullbyrdelse,<br />

ikke nederlag. Det er fullbyrdelsen av<br />

Oslo-avtalen. For gradvis å oppnå palestinsk<br />

selvstyre delte Osloavtalen i 1993 Vestbredden<br />

inn i sone a, b og c, som igjen ble ytterligere<br />

fragmentert av over 120 øyer med bosettinger<br />

uten forbindelse med hverandre.<br />

Bare sone a er under den palestinske selvstyremyndighetens<br />

kontroll. Den utgjør 18 prosent<br />

av Vestbredden.<br />

Sone c utgjør 61 prosent, og er under Israels<br />

kontroll. Det er her den virkelige kampen<br />

nner sted, i de rurale områdene <strong>–</strong> områder der<br />

okkupasjonen ikke har forandret seg. «Israel<br />

tar nemlig sikte på landområdene på Vestbredden,<br />

ikke på Gaza,» sier Mustafa Barghouti,<br />

som er en av de mest kjente palestinske forhan-<br />

dlerne. «Overhodet ikke på Gaza, faktisk<br />

<strong>–</strong> snarere er det sånn at hvis de kvitter seg med<br />

Gaza, kvitter de seg også med 1,8 millioner<br />

arabere. Og så kan de annektere Vestbredden,<br />

eller rettere sagt byene på Vestbredden, der<br />

de kan opprettholde en jødisk majoritet. Da<br />

kan de beholde Ramallah og Nablus på samme<br />

måte som de gjør med Haifa i dag. Om kort tid<br />

vil vi palestinere være bosettere på et helisraelsk<br />

Vestbredden,» sier han.<br />

Men det er år siden Mustafa Barghouti har<br />

forhandlet med israelerne. Forhandlingene<br />

har stoppet opp, og det eneste som går fremover,<br />

er bosettingene. Siden Oslo-avtalen og<br />

frem til i dag har bosettingen fordoblet seg, og<br />

dekker 40 prosent av Vestbredden. Barghoutis<br />

hovedoppgave er å mekle mellom Fatah og<br />

Hamas. Målet til Hamas er å tvinge Israel til å<br />

gå med på en avtale, og det gjør de ikke ved å<br />

bygge opp en stat og henvende seg til fn. De<br />

gjør det definitivt heller ikke ved å henvende<br />

seg til Den internasjonale straffedomstolen,<br />

der de sannsynligvis bare ender opp med å bli<br />

tiltalt for krigsforbrytelser. Nei, Hamas forsøker<br />

å oppnå målet sitt ved å spre frykt. Skyte<br />

raketter, fange soldater, angripe bosettere. For<br />

de unge palestinerne har lite uansett forandret<br />

seg, og de omtaler dagens situasjon som «den<br />

doble okkupasjonen».<br />

Renneløkke. Det eneste egentlige øyeblikket<br />

av nasjonal enhet fant sted i 2011, da de unge<br />

palestinerne lot seg inspirere av opprørene i<br />

Tunisia og Egypt, og ble slått ned av Hamas i<br />

Gaza og av Fatah i Ramallah. 25 år gamle Linah<br />

al-Saafin var med på opprøret. «En tredjedel av<br />

budsjettet går til politistyrkene,» forteller hun.<br />

«Dette handler mer om ettergivenhet enn det<br />

er en fredsprosess, og ettergivenheten bygger<br />

den palestinske selvstyremyndigheten opp<br />

under. Denne ‘myndigheten’ har ingen autoritet<br />

<strong>–</strong> men autoritær, det er den,» sier hun.<br />

Som så mange andre unge har al-Saafin forlatt<br />

Ramallah, og bor nå i London. I Ramallah har<br />

hun ingen fremtid.<br />

Men disse er bare ensomme ulver. De er<br />

unge menn i tjueårene år uten noe politisk<br />

prosjekt uten noe velfungerende samfunn.<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

49


6 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

KOMMENTAR & DEBATT<br />

FANATIKERE OG<br />

TERRORISTER<br />

N<br />

Truls Lie<br />

Redaktør Ny Tid.<br />

år man tenker på hvordan aktører i den nyetablerte<br />

Islamske staten (IS) halshugger mennesker,<br />

eller brenner dem i bur og gjengir disse henrettelsene<br />

på video, er vel det første ordet som faller en inn,<br />

fanatisme. Ekstrem tro <strong>–</strong> og således fanatisme. Etter<br />

hvert har vi lært at mange av disse aktørene ikke<br />

nødvendigvis bare er muslimer, som mange skal ha<br />

oss til å tro, men gjerne også forvirrede sjeler som i sin<br />

menings<strong>–</strong> eller retningsløshet i det nihilistiske Vesten<br />

trenger noe å kjempe for, noe å tro på.<br />

Hva det enn skal være, bare det handler om kalifatet,<br />

og man er mørk og tøff nok til å være kalifatets<br />

lydige kriger. En mann eller kvinne fra Norge, Danmark<br />

eller Storbritannia kan verve seg som fremmedkriger<br />

og siden se seg selv skyte ned bakbundne på bakken<br />

for fote. Eller stå fram med en dryppende kniv og et<br />

avskåret hode hengende fra hånden <strong>–</strong> nærmest som<br />

«indianerne» en gang triumferte med skalpen til en<br />

gringo. Indianerne ble aldri filmet, men dette husker vi<br />

fra fiksjonsfilmene. IS har derimot videofilmet virkeligheten,<br />

virkelige drap, lyssatte, dramatiserte, med<br />

Fanatismen betegner en framferd som<br />

er radikalt kompromissløs, radikalt<br />

uforsonlig og uregjerlig.<br />

Redaktør Truls Lie<br />

korte narrativer tillagt lydspor med syngende mannsstemmer.<br />

Propagandavideoer med «seierherrer» som<br />

skal provosere og verve flere til kampen for et islamsk<br />

herredømme. Kalifatet strekker seg nå utover et område<br />

på størrelse med Storbritannia. Ordet fanatisme<br />

stammer fra «fanum», som betyr «tempel». Det har<br />

samme rot som «profanering», som betyr «skjending».<br />

Dette er nettopp hva IS holdt på med nylig, da IS-soldater<br />

rev ned og ødela uerstattelige gamle kunstgjenstander<br />

og skulpturer.Kalifatet strekker seg nå utover<br />

et område på størrelse med Storbritannia. Ordet<br />

fanatisme stammer fra «fanum», som betyr «tempel».<br />

Det har samme rot som «profanering». Det har samme<br />

rot som «profanering», som betyr «skjending».<br />

Tenke globalt og<br />

handle lokalt, igjen<br />

For en kollektivrevolusjon på norske fylkesting. Vi må<br />

tenke globalt, men handle lokalt. Det var slagordet som<br />

ljomet ut av toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio i<br />

1992. På den tiden var jeg knapt fylt ett år, men setningen<br />

står seg like godt når vi nå nærmer oss lokalvalget i høst.<br />

I en tid hvor klimakamp i større og større grad handler<br />

om kjøp av tvilsomme klimakvoter i andre land, har det<br />

aldri vært viktigere at hvert enkelt land, hver enkelt<br />

kommune og hvert enkelt lokalsamfunn går foran på veien<br />

mot nullutslippssamfunnet.<br />

Like sikkert som det er at Norges klimagassutslipp ikke<br />

kommer fra en stor pipe plassert på toppen av Stortinget,<br />

er det at utallige viktige beslutninger for hvordan Norges<br />

Svart gull og ingen<br />

grønne skoger<br />

Det amerikanske oljeselskapet Kosmos Energy, med utstyr<br />

levert fra norske Aker Solutions, starter snart sin oljeutvinning<br />

utenfor Vest-Sahara. Med dette skrives enda et svart<br />

kapittel inn i en mørk historie om kolonialisering, undertrykkelse<br />

og ressurstyveri.<br />

I disse dager kommer en oljerigg fra Sør-Korea til<br />

kysten utenfor Vest-Sahara. Den er produsert av et amerikansk<br />

oljeselskap ved navn Kosmos Energy, hvor det<br />

norske selskapet Aker Solutions har bidratt med å selge<br />

produksjonsmidler verd utallige millioner. Oljeutvinning<br />

utenfor Vest-Sahara har vært en plan i flere år, men det er<br />

kun veldig nylig at det har blitt en realitet.<br />

Marokko okkuperte Vest-Sahara i 1975. Siden den tid har<br />

Marokko stjålet de rike ressursene fra området. Utvinning<br />

og produksjon av naturressurser i okkupert område uten<br />

lokalbefolkningens tillatelse, er klart og entydig ulovlig<br />

ifølge folkeretten.<br />

Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale<br />

konvensjoner som forplikter landet til å respektere<br />

menneskerettigheter.<br />

Afrikas siste koloni. Vest-Sahara har alltid vært rikt på<br />

naturressurser. Akkurat som vestlige kolonimakter som<br />

Belgia og Storbritannia erobret og ødela landområder i<br />

Afrika for deretter å utvinne ressursene som fantes der,<br />

gjør Marokko akkurat det samme i dag. Vest-Sahara er<br />

utslipp utvikler seg tas hver eneste dag i landets kommunestyresaler.<br />

Må kollektivtilbudet i alle landets fylker være<br />

billig, forutsigbart og effektivt.<br />

Bedre kollektivtilbud. Transportsektoren står for en<br />

tredel av Norges samlede klimagassutslipp. For å gjøre<br />

det enkelt å velge miljøvennlig når du skal på jobb, skole<br />

eller fotballtrening, må kollektivtilbudet i alle landets<br />

fylker være billig, forutsigbart og effektivt. Dersom man<br />

skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen<br />

eller toget, må det bli både det enkleste og billigste<br />

alternativet. Å få til dette er en makt norske fylkespolitikere<br />

sitter på. Bilen i veien. Bilen er i veien <strong>–</strong> for norske klimamål.<br />

Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på<br />

bussen eller toget. Dersom man skal klare å flytte folk ut av<br />

bilene og over på bussen eller toget.<br />

Arnstein Vestre<br />

Afrikas siste koloni. Den rike tilgangen på ressurser var trolig<br />

en hovedmotivasjon for Marokkos okkupasjon av området<br />

i 1975.<br />

Vest-Sahara er et skattekammer. Landet innehar rike ressurser<br />

på fisk, salt, olje, jern, kobber, i tillegg har Vest-Sahara<br />

et av verdens største ansamlinger av fosfat.<br />

Utallige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner<br />

som Amnesty International og Human Rights Watch har pekt<br />

på en rekke alvorlige overgrep overfor Saharawier, lokalbefolkningen<br />

i Vest-Sahara.<br />

Fra Marokkanske politi foregår det jevnlig arrestasjoner<br />

for politisk arbeid, tortur, overgrep, skjulte bortføringer og<br />

en lang rekke andre menneskerettighetsbrudd. Saharawier<br />

opplever ingen rettssikkerhet i møte med Marokkanske<br />

myndigheter, som holder sin jernhånd over Vest-Sahara.<br />

Utenfor kysten av Vest-Sahara har europeiske båter fisket<br />

i flere tiår. Spania har vært en pådriver for en lang rekke<br />

avtaler med eu. Den er produsert av et amerikansk oljeselskap<br />

ved navn Kosmos Energy, hvor det norske selskapet.<br />

Det norske Utenriksdepartementet fraråder alle selskaper<br />

å drive næringsvirksomhet i Vest-Sahara, på grunn av okkupasjonen.<br />

Saharawier opplever ingen rettssikkerhet i møte<br />

med Marokkanske myndigheter, som holder.<br />

Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale<br />

konvensjoner som forplikter landet til å respektere<br />

menneskerettigheter. Konvensjoner som forplikter landet<br />

til å respektere menneskerettigheter.<br />

Magnus Utseth Christoffersen<br />

Kampen mot IS:<br />

Iran utnytter at USA<br />

holder seg tilbake<br />

Kaiwan Bahroz<br />

Universitetet i Nordland.<br />

I begynnelsen av mars innledet irakiske sikkerhetsstyrker<br />

en storstilt offensiv mot den<br />

islamske stat i landets Salahudinprovins. Innsatsen<br />

ble støttet av Iran-støttede sjiamilitser,<br />

og kampene fant sted i byen Tikrit, 180 kilometer<br />

fra den irakiske hovedstaden Bagdad.<br />

Angrepets hensikt er i teorien også et amerikansk<br />

mål: ødeleggelsen av Den islamske stat og<br />

restaurering av Iraks territorielle integritet og<br />

politiske suverenitet.<br />

Dette indikerer imidlertid at det er en annen<br />

og mer dyster fremtid i vente for Tikrit og<br />

Irak. Selv om offensiven nord for Bagdad kan<br />

svekke den islamske staten på kort sikt, er det<br />

en reell fare for at sekteriske spenninger etter<br />

hvert vil øke og til slutt skade usas posisjon<br />

og interesser i regionen. Dette igjen plasserer<br />

Washington overfor det vanskelige spørsmålet:<br />

Hva skal amerikanerne gjøre i Irak <strong>–</strong> og hva gjør<br />

de egentlig?<br />

usas forsvarssjef, general Martin Dempsey,<br />

sa i forrige uke at Iran-støtte de sjiamuslimske<br />

militser er velkomne i kampen for å gjenerobre<br />

den sunnidominerte provinsen Tikrit. Forsvarets<br />

sjef mente at militsens tilstedeværelse<br />

ikke ville føre til sekteriske spenninger. Men<br />

Irak er allerede i stor grad karakterisert av slike<br />

spenninger, og det er svært å forestille seg at<br />

en iransk nansiert og ledet offensiv i et sunnimuslimsk<br />

område ikke vil bidra til det eksisterende<br />

sekteriske hatet. Det finnes også indikasjoner<br />

på at Iraks regjering ser Washington<br />

som en viktig partner i landets krig mot Den<br />

islamske stat. Forsvarets sjef mente at militsens<br />

tilstedeværelse ikke ville føre til.<br />

Dempsey har teoretisk sett rett i at det<br />

ikke er viktig hvem som frigjør Tikrit, så lenge<br />

is beseires. Realiteten i Irak er imidlertid en<br />

annen: Sjiamilitser har tidligere vist seg å være<br />

frontrunners i etnisk rensning og overgrep<br />

mot Iraks sunnimuslimske minoritet. Iran<br />

og deres stedfortrederes økte rolle i kampen<br />

mot is tegner et bilde av i hvilken retning<br />

Irak beveger seg. Man kan derfor vurdere<br />

offensiven i Tikrit som en annen kamp i en<br />

lang og pågående intensiv-sekterisk krig,<br />

der den primære vinneren er Iran og landets<br />

stedfortredende militser <strong>–</strong> ikke Iraks suverene<br />

statlige institusjoner.<br />

Irans eskalerende rolle og sjiamuslimske<br />

militsers forpliktelser til å bekjempe is er forbundet<br />

med flere alvorlige farer. Spesielt er det<br />

fare for angrep på sunnimuslimer. Sunnimuslimene<br />

blir sett på som opprørets støttespillere.<br />

En sjiakommandør har selv lovet at hans styrker<br />

skal ta hevn for henrettelsen av hundrevis<br />

av sjiamuslimer ved en militærbase nær Tikrit,<br />

og understreket at sunniklanene i området<br />

som støtter is, vil bli straffet mer brutalt enn<br />

is selv. Iraks «moderate» statsminister Haider<br />

al-Abadis oss-eller-dem-holdning overfor<br />

medlemmer av Den islamske stat gir umiddelbart<br />

også grunn til bekymring.<br />

50 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

7<br />

KRITIKK FILM<br />

Økodokumentar om ran av land<br />

Ny økodokumentar gir et globalt blikk på vår tids matproduksjon.<br />

Filmen viser hvordan skjebnen til landsbybeboere i Kambodsja er<br />

tettere sammenvevd med norske forbrukere enn man skulle tro.<br />

Torbjørn Tumyr Nilsen<br />

Skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.<br />

Tittel: Land Grabbing<br />

Regi: Kurt Langbein<br />

Tema: Matproduksjon<br />

Hoppingen i geografi gjør oss<br />

bevisste på de mange usynlige<br />

trådene som dominerer våre<br />

handlevogner og matfat.<br />

Torbjørn Tumyr Nilsen<br />

e for deg en 85 år gammel bestemor<br />

S på landsbygda i Kambodsja. Med barn,<br />

barnebarn og oldebarn er hun representanten<br />

for generasjon på generasjon med småbønder<br />

som har dyrket bananer, mango og melon i Koh<br />

Kong-provinsen sørvest i Kambodsja. Men nå<br />

er det slutt.<br />

«Kanskje folk som spiser sukkeret blir bitre<br />

også?» Spørsmålet stilles retorisk av en eldre<br />

kvinne, rettet mot buddhistmunken Luon<br />

Sovath, som dokumenterer hvordan familier<br />

blir tvangs flyttet fra landsbyene sine av landets<br />

sukker-gigant Phnom Penh Sugar. Sovath<br />

er en av hovedpersonene i tyske Kurt Langbeins<br />

dokumentar Land grabbing.<br />

Her på bygda har mennesker livnært seg av<br />

småskaladyrking. Overskuddsmaten har blitt<br />

solgt til det lokale markedet, slik at de igjen<br />

kan kjøpe ris og andre nødvendige matvarer.<br />

Men ikke nå lenger. Sukkerprodusenten har<br />

med hjelp fra lokale politistyrker kastet storfamilier<br />

ut av husene sine, for så å sette fyr på<br />

dem. Ikke engang jerngrytene fikk de ta med<br />

overskuddsmaten har blitt seg.<br />

Og relevant for norske forbrukere: Sukkeret<br />

som nå skal produseres der småskalabøndene<br />

før levde livene sine, sendes tollfritt til europeiske<br />

land, til tross for at eu har blitt advart<br />

om de sosiale kostnadene ved sukkerproduksjonen<br />

i Kambodsja.<br />

Klassisk imperialisme på nytt. Scenen fra<br />

Langbeins dokumentar er dessverre velkjent.<br />

Landran har vært et fenomen lenge. På<br />

2000-tallet var landran et viktig begrep for den<br />

som ville rette et kritisk lys mot global turbokapitalisme<br />

og urettferdighet. Det nye er kanskje<br />

at så lite har forandret seg. Mye kan også<br />

tyde på at det bare har blitt verre. Beregninger<br />

viser at over to millioner kvadratkilometer<br />

matjord har blitt leid ut til globale investorer<br />

siden 2000.<br />

Dette er mer enn Europas samlede areal av<br />

matjord. Internasjonale matvareprodusenter<br />

erverver hektar på hektar matjord i land med<br />

god jord, lave produksjonskostnader og billig<br />

kvadratmeterpris. Selskapene ønskes velkommen<br />

av korrupte regimer og lokale eliter som<br />

ønsker utenlandske investeringer. Det hele<br />

skjer ofte på bekostning av lokalbefolkning,<br />

småbønder og miljø. Dernest går det langsiktig<br />

utover et folks evne til selvberging, overlevelse<br />

og ødelegging av kultur. Det hele kalles ofte<br />

nykolonialisme eller kolonialisme 2.0.<br />

Etiopisk paprika i Dubai. Det er med andre<br />

ord en gammel tematikk den tyske dokumentaristveteranen<br />

Langbein tar opp. Det fascinerende<br />

nye Langbein tilfører, er imidlertid hans<br />

globale og mangesidige vinkling på problematikken.<br />

Dette er ikke en dvelende lang antropologisk<br />

lm fra ett område om ett folk. Filmen<br />

hopper fra den ene verdenen til den andre.<br />

Vi får ikke engang vite navnet på bestemoren<br />

eller mange av de andre deltakerne.<br />

Men denne overfladiskheten kan også være et<br />

gode. I løpet av de 56 korte minuttene besøker<br />

vi alle sider av bordet <strong>–</strong> i flere ulike verdenshjørner.<br />

Vi er i Romania og snakker med<br />

tyske storbønder som har kjøpt opp enorme<br />

mengder (700 000 hektar) matjord etter den<br />

kalde krigens slutt. De ser på seg selv som<br />

velkomne redningsmenn for en jord som ellers<br />

lå brakk. De lokale småbøndene får vi imidlertid<br />

også møte. De fortrenges én etter én <strong>–</strong> men<br />

akkurat det ser ikke ut til å påvirke de tyske<br />

stor-driftsentusiastene.<br />

Vi er i London på en internasjonal landbrukskonferanse,<br />

og får vite hvordan investeringer<br />

i landbruk har tatt av etter nanskrisen i<br />

2008. Det er den nye vinen for investorene, og<br />

Afrika sør for Sahara er selve årgangsvinen av<br />

investeringsobjekter. Deretter besøker vi Etiopia,<br />

hvor paprika og tomater plukkes flittig av<br />

hardtarbeidende lokale kvinner, som blir sjekket<br />

ved utgangsporten hver dag for å avverge<br />

at de smugler med seg grønnsaker ut. «Jeg har<br />

aldri smakt på grønnsakene vi plukker,» forteller<br />

en av kvinnene. Etiopia omtales som det<br />

perfekte landet for grønnsaksproduksjon. Her<br />

er det «perfekt klima, god jord og store vannressurser».<br />

Her er målet at grønnsakene når de rikeste<br />

markedene i Afrika og Midtøsten. På femstjernershotellet<br />

Burj Al Arab i Dubai møter vi<br />

kokken som forteller at alle grønnsakene de får<br />

inn legges i store kar med desin serende veske,<br />

for som kokken sier «grønnsakene kommer<br />

fra hele verden. Så vi må ha knallharde krav til<br />

hygiene».<br />

Vi er også innom en palmeolje-farm i Indonesia<br />

med halvmilitaristiske, absurde arbeidsmetoder,<br />

eu-parlamentet, et tysk supermarked<br />

og en biodrivstoffprodusent i Sierra Leone<br />

<strong>–</strong> men man kunne like godt ha reist hvor som<br />

helst i verden. Hoppingen i geografi gjør oss<br />

bevisste på de mange usynlige trådene som<br />

dominerer våre handle-vogner og matfat. Og at<br />

nordmenn er like innviklet i landranproblematikken<br />

som resten av verden.<br />

Det er likevel forfriskende å høre de andre<br />

stemmene i debatten. At mange av de mektige<br />

aktørene virker overbeviste om at de gjør en<br />

viktig jobb både lokalt, nasjonalt og globalt,<br />

mens intervjuene med lokalbefolkning ofte<br />

viser det motsatte.<br />

Vi får ikke engang vite navnet på bestemoren<br />

eller mange av de andre deltakerne.<br />

At mange av de mektige aktørene. Men denne<br />

overfladiskheten kan også være et gode.<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

51


SPESIFIKASJONER<br />

Vises i 60%<br />

KOLUMNE<br />

Soleto Regular 6 pkt.<br />

2 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

AKTUELT INTERNASJONALT<br />

Logoen er også satt inn.<br />

Samuel Shaw og Richard<br />

Marven avslørte tortur av<br />

britiske krigsfanger. Det<br />

førte til at Kongressen<br />

enstemmig vedtok<br />

den første loven som<br />

beskyttet varslere.<br />

1777<br />

1872<br />

Julius Chambers infiltrerte<br />

New Yorks Bloomingdale<br />

mentalsykehus og skrev<br />

artikler som beviste<br />

pasientmisbruk.<br />

TITTEL<br />

Soleto Medium 38 pkt<br />

INGRESS<br />

Soleto Thin 13/17 pkt<br />

BRØDTEKST<br />

FreightText Pro<br />

Skriftstørrelse: 9 pkt<br />

Linjeavstand: 12 pkt<br />

Innrykk: 4mm<br />

Ordmellomrom: 80%, 100%, 133%<br />

Bokstavmellomrom: 0%, 0%, 0%<br />

Tegnskalering: 100%, 100%, 100%<br />

Orddelingssone: 12,7mm<br />

Ord med minst bokstaver: 6<br />

Første ord: 3<br />

Før siste bokstav: 3<br />

Bindestreksbegrensning: 3<br />

Norge svikter Snowden<br />

Edward Snowden har saksøkt den norske stat for å få fritt leide til å motta<br />

Ossietzkyprisen i November. Det er duket for et rettslig oppgjør som vil<br />

få betydning langt utover kravet i stevningen.<br />

TORI AARSETH<br />

Statsviter, og fast journalist i Ny Tid<br />

nowdens eksil i Russland er allerede en<br />

geopolitisk betent sak, og søksmålet mot<br />

SNorge kan få betydning både for hans rettslige<br />

status, for varslerinstituttet som sådan og for<br />

overvåkningsstatens makt. Ny Tid har snakket<br />

med William Nygaard, styreleder i Norsk<br />

pen, om bakgrunnen for at Edward Snowden<br />

fikk tildelt Ossietzkyprisen. «Vi ønsker å hedre<br />

ham for hans uavhengighet og integritet, og<br />

hans vilje til å gjøre noe som koster ham mye<br />

uten noen annen agenda enn å følge sin egen<br />

samvittighet,» sier Nygaard. «Hans klarsyn, det<br />

at han ser konsekvensen av hva en slik utøylet<br />

overvåkning kan gjøre med samfunnene våre,<br />

er svært viktig, og det må synliggjøres.»<br />

pen er partshjelp i Snowdens søksmål, og<br />

har fått tilslutning fra norske presseorganisasjoner.<br />

«Anklagene mot ham er at han har forrådt<br />

sitt land <strong>–</strong> men dersom lovbruddene han<br />

søkes utlevert for, har et politisk innhold, kan<br />

han ikke utleveres i henhold til utleveringsloven,»<br />

forklarer Nygaard.<br />

Den norske staten forsøker på sin side å få<br />

Oslo tingrett til å avvise søksmålet på grunnlag<br />

av prosessuelle krav. «Vi argumenterer for<br />

at en sak om utlevering må behandles etter<br />

reglene i utlevringsloven,» sier advokat Christian<br />

Reusch fra Regjeringsadvokaten. «Det<br />

innebærer blant annet at personen må befinne<br />

seg i Norge og at saken etter utleveringsloven<br />

skal følge saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven,»<br />

fortsetter han. Staten anfører også<br />

at det ikke foreligger noen begjæring om utlevering<br />

til usa, slik Snowdens stevning hevder.<br />

Prosessfullmektig Halvard Helle, som fører<br />

saken på vegne av Snowden, er uenig i Statens<br />

tilnærming. «Stevningen retter seg mot Justisdepartementets<br />

myndighetsutøvelse, og vi<br />

mener det er full anledning til å gå til søksmål<br />

på det grunnlaget. Dette handler om kontroll<br />

med forvaltnings-vedtak, og det har ingenting<br />

med påtalemyndigheten eller straffeprosess å<br />

gjøre i det hele tatt,» forklarer Helle til Ny Tid.<br />

Han mener også det er feil at det ikke foreligger<br />

en begjæring om utlevering fra usa. «Det foreligger<br />

en konkret note fra amerikanerne der<br />

de ber om pågripelse og fengsling med sikte<br />

på utlevering til usa,» sier han. En slik note er<br />

å regne som en begjæring om utlevering etter<br />

utleveringsloven, ifølge Helle.<br />

Krigsrettslig lovparagraf. Snowdens bekymringer<br />

over å bli utlevert til usa er etter alt å<br />

dømme velfundert. Andre amerikanske varslere<br />

har de siste årene blitt utsatt for harde<br />

sanksjoner. Et eksempel er Chelsea Manning,<br />

som ble utsatt for sterkt nedverdigende forhold<br />

i forvaring, og som for øyeblikket soner en<br />

35 års dom for påstått lekkasje av dokumenter<br />

om krigene i Afghanistan og Irak, samt amerikanske<br />

ambassadedokumenter. Presidentkandidat<br />

Hillary Clinton er en av flere sentrale<br />

amerikanske politikere som har omtalt<br />

Snowden som skyldig etter siktelsen, til tross<br />

for at det ikke finnes noen rettskraftig dom i<br />

saken. «Den amerikanske regjeringen og Obamas<br />

regime forholder seg til den såkalte Espionage<br />

Act, som stammer fra så langt tilbake<br />

som første verdenskrig,» forklarer Nygaard.<br />

«Dette er en krigsrettslig lovparagraf som ikke<br />

gir rett til normal juridisk bistand eller forsvar.<br />

Denne loven er alvorlig, fordi den gir fengselsopphold<br />

nær sagt livet ut i et høyrisikofengsel<br />

med soningsforhold som vi i Norge neppe kan<br />

forestille oss.»<br />

Dette er andre gang Snowden ber om fritt<br />

leide til Norge for å motta en pris. I fjor ble<br />

han tildelt Bjørnson-prisen, men uten de<br />

nødvendige garantiene fra den norske staten,<br />

ble prisen delt ut med en tom stol i salen og<br />

Snowden på video fra Moskva. Også i fjor unnlot<br />

den norske stat å ta stilling til spørsmålet.<br />

«Advokatfirmaet Schjødt utarbeidet den gangen<br />

en betenkning som klart konkluderte med<br />

at det her er tale om politiske lovbrudd, og<br />

at utlevering av den grunn er utelukket både<br />

etter den norske utleveringsloven og etter<br />

utleveringstraktaten mellom Norge og usa,»<br />

sier Helle. Nygaard mener Snowdens søksmål<br />

følger av departementets holdning i fjorårets<br />

sak. «Svaret som ble gitt i fjor, var at dette må<br />

prøves i retten, og det er det vi nå gjør,» sier<br />

Nygaard. «Når staten nå prøver å umuliggjøre<br />

en rettslig prosess ved å ta de grepene de gjør<br />

i tilsvaret, er det like mye en politisk som en<br />

rettslig unnamanøver. Det er alvorlig.»<br />

Politisk betent. Norsk pen har som mål at<br />

prisutdelingen og søksmålet skal bidra til å<br />

sette varsling på agendaen, og på sikt bedre<br />

kårene også for norske varslere. «Det vil være<br />

en viktig presedens om Snowdens søksmål vinner<br />

frem,» sier Nygaard. «Det vil være en ivaretakelse<br />

av rammene for varslere i sin alminnelighet,<br />

og vil virke inn på både praksis og<br />

utforming av norsk som internasjonal lovgiv-<br />

52 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


6 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

KOMMENTAR & DEBATT<br />

TEMANAVN<br />

Soleto Bold 12 pkt<br />

FANATIKERE OG<br />

TERRORISTER<br />

N<br />

Truls Lie<br />

Redaktør Ny Tid.<br />

år man tenker på hvordan aktører i den nyetablerte<br />

Islamske staten (IS) halshugger mennesker,<br />

eller brenner dem i bur og gjengir disse henrettelsene<br />

på video, er vel det første ordet som faller en inn,<br />

fanatisme. Ekstrem tro <strong>–</strong> og således fanatisme. Etter<br />

hvert har vi lært at mange av disse aktørene ikke<br />

nødvendigvis bare er muslimer, som mange skal ha<br />

oss til å tro, men gjerne også forvirrede sjeler som i sin<br />

menings<strong>–</strong> eller retningsløshet i det nihilistiske Vesten<br />

trenger noe å kjempe for, noe å tro på.<br />

Hva det enn skal være, bare det handler om kalifatet,<br />

og man er mørk og tøff nok til å være kalifatets<br />

lydige kriger. En mann eller kvinne fra Norge, Danmark<br />

eller Storbritannia kan verve seg som fremmedkriger<br />

og siden se seg selv skyte ned bakbundne på bakken<br />

for fote. Eller stå fram med en dryppende kniv og et<br />

avskåret hode hengende fra hånden <strong>–</strong> nærmest som<br />

«indianerne» en gang triumferte med skalpen til en<br />

gringo. Indianerne ble aldri filmet, men dette husker vi<br />

fra fiksjonsfilmene. IS har derimot videofilmet virkeligheten,<br />

virkelige drap, lyssatte, dramatiserte, med<br />

Fanatismen betegner en framferd som<br />

er radikalt kompromissløs, radikalt<br />

uforsonlig og uregjerlig.<br />

Redaktør Truls Lie<br />

korte narrativer tillagt lydspor med syngende mannsstemmer.<br />

Propagandavideoer med «seierherrer» som<br />

skal provosere og verve flere til kampen for et islamsk<br />

herredømme. Kalifatet strekker seg nå utover et område<br />

på størrelse med Storbritannia. Ordet fanatisme<br />

stammer fra «fanum», som betyr «tempel». Det har<br />

samme rot som «profanering», som betyr «skjending».<br />

Dette er nettopp hva IS holdt på med nylig, da IS-soldater<br />

rev ned og ødela uerstattelige gamle kunstgjenstander<br />

og skulpturer.Kalifatet strekker seg nå utover<br />

et område på størrelse med Storbritannia. Ordet<br />

fanatisme stammer fra «fanum», som betyr «tempel».<br />

Det har samme rot som «profanering». Det har samme<br />

rot som «profanering», som betyr «skjending».<br />

Tenke globalt og<br />

handle lokalt, igjen<br />

For en kollektivrevolusjon på norske fylkesting. Vi må<br />

tenke globalt, men handle lokalt. Det var slagordet som<br />

ljomet ut av toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio i<br />

1992. På den tiden var jeg knapt fylt ett år, men setningen<br />

står seg like godt når vi nå nærmer oss lokalvalget i høst.<br />

I en tid hvor klimakamp i større og større grad handler<br />

om kjøp av tvilsomme klimakvoter i andre land, har det<br />

aldri vært viktigere at hvert enkelt land, hver enkelt<br />

kommune og hvert enkelt lokalsamfunn går foran på veien<br />

mot nullutslippssamfunnet.<br />

Like sikkert som det er at Norges klimagassutslipp ikke<br />

kommer fra en stor pipe plassert på toppen av Stortinget,<br />

er det at utallige viktige beslutninger for hvordan Norges<br />

Svart gull og ingen<br />

grønne skoger<br />

Det amerikanske oljeselskapet Kosmos Energy, med utstyr<br />

levert fra norske Aker Solutions, starter snart sin oljeutvinning<br />

utenfor Vest-Sahara. Med dette skrives enda et svart<br />

kapittel inn i en mørk historie om kolonialisering, undertrykkelse<br />

og ressurstyveri.<br />

I disse dager kommer en oljerigg fra Sør-Korea til<br />

kysten utenfor Vest-Sahara. Den er produsert av et amerikansk<br />

oljeselskap ved navn Kosmos Energy, hvor det<br />

norske selskapet Aker Solutions har bidratt med å selge<br />

produksjonsmidler verd utallige millioner. Oljeutvinning<br />

utenfor Vest-Sahara har vært en plan i flere år, men det er<br />

kun veldig nylig at det har blitt en realitet.<br />

Marokko okkuperte Vest-Sahara i 1975. Siden den tid har<br />

Marokko stjålet de rike ressursene fra området. Utvinning<br />

og produksjon av naturressurser i okkupert område uten<br />

lokalbefolkningens tillatelse, er klart og entydig ulovlig<br />

ifølge folkeretten.<br />

Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale<br />

konvensjoner som forplikter landet til å respektere<br />

menneskerettigheter.<br />

Afrikas siste koloni. Vest-Sahara har alltid vært rikt på<br />

naturressurser. Akkurat som vestlige kolonimakter som<br />

Belgia og Storbritannia erobret og ødela landområder i<br />

Afrika for deretter å utvinne ressursene som fantes der,<br />

gjør Marokko akkurat det samme i dag. Vest-Sahara er<br />

utslipp utvikler seg tas hver eneste dag i landets kommunestyresaler.<br />

Må kollektivtilbudet i alle landets fylker være<br />

billig, forutsigbart og effektivt.<br />

Bedre kollektivtilbud. Transportsektoren står for en<br />

tredel av Norges samlede klimagassutslipp. For å gjøre<br />

det enkelt å velge miljøvennlig når du skal på jobb, skole<br />

eller fotballtrening, må kollektivtilbudet i alle landets<br />

fylker være billig, forutsigbart og effektivt. Dersom man<br />

skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen<br />

eller toget, må det bli både det enkleste og billigste<br />

alternativet. Å få til dette er en makt norske fylkespolitikere<br />

sitter på. Bilen i veien. Bilen er i veien <strong>–</strong> for norske klimamål.<br />

Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på<br />

bussen eller toget. Dersom man skal klare å flytte folk ut av<br />

bilene og over på bussen eller toget.<br />

Arnstein Vestre<br />

Afrikas siste koloni. Den rike tilgangen på ressurser var trolig<br />

en hovedmotivasjon for Marokkos okkupasjon av området<br />

i 1975.<br />

Vest-Sahara er et skattekammer. Landet innehar rike ressurser<br />

på fisk, salt, olje, jern, kobber, i tillegg har Vest-Sahara<br />

et av verdens største ansamlinger av fosfat.<br />

Utallige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner<br />

som Amnesty International og Human Rights Watch har pekt<br />

på en rekke alvorlige overgrep overfor Saharawier, lokalbefolkningen<br />

i Vest-Sahara.<br />

Fra Marokkanske politi foregår det jevnlig arrestasjoner<br />

for politisk arbeid, tortur, overgrep, skjulte bortføringer og<br />

en lang rekke andre menneskerettighetsbrudd. Saharawier<br />

opplever ingen rettssikkerhet i møte med Marokkanske<br />

myndigheter, som holder sin jernhånd over Vest-Sahara.<br />

Utenfor kysten av Vest-Sahara har europeiske båter fisket<br />

i flere tiår. Spania har vært en pådriver for en lang rekke<br />

avtaler med eu. Den er produsert av et amerikansk oljeselskap<br />

ved navn Kosmos Energy, hvor det norske selskapet.<br />

Det norske Utenriksdepartementet fraråder alle selskaper<br />

å drive næringsvirksomhet i Vest-Sahara, på grunn av okkupasjonen.<br />

Saharawier opplever ingen rettssikkerhet i møte<br />

med Marokkanske myndigheter, som holder.<br />

Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale<br />

konvensjoner som forplikter landet til å respektere<br />

menneskerettigheter. Konvensjoner som forplikter landet<br />

til å respektere menneskerettigheter.<br />

Magnus Utseth Christoffersen<br />

TITTEL<br />

Soleto Medium16/19,2 pkt<br />

SITAT<br />

Soleto Bold 11/15 pkt<br />

Kampen mot IS:<br />

Iran utnytter at USA<br />

holder seg tilbake<br />

Kaiwan Bahroz<br />

Universitetet i Nordland.<br />

I begynnelsen av mars innledet irakiske sikkerhetsstyrker<br />

en storstilt offensiv mot den<br />

islamske stat i landets Salahudinprovins. Innsatsen<br />

ble støttet av Iran-støttede sjiamilitser,<br />

og kampene fant sted i byen Tikrit, 180 kilometer<br />

fra den irakiske hovedstaden Bagdad.<br />

Angrepets hensikt er i teorien også et amerikansk<br />

mål: ødeleggelsen av Den islamske stat og<br />

restaurering av Iraks territorielle integritet og<br />

politiske suverenitet.<br />

Dette indikerer imidlertid at det er en annen<br />

og mer dyster fremtid i vente for Tikrit og<br />

Irak. Selv om offensiven nord for Bagdad kan<br />

svekke den islamske staten på kort sikt, er det<br />

en reell fare for at sekteriske spenninger etter<br />

hvert vil øke og til slutt skade usas posisjon<br />

og interesser i regionen. Dette igjen plasserer<br />

Washington overfor det vanskelige spørsmålet:<br />

Hva skal amerikanerne gjøre i Irak <strong>–</strong> og hva gjør<br />

de egentlig?<br />

usas forsvarssjef, general Martin Dempsey,<br />

sa i forrige uke at Iran-støtte de sjiamuslimske<br />

militser er velkomne i kampen for å gjenerobre<br />

den sunnidominerte provinsen Tikrit. Forsvarets<br />

sjef mente at militsens tilstedeværelse<br />

ikke ville føre til sekteriske spenninger. Men<br />

Irak er allerede i stor grad karakterisert av slike<br />

spenninger, og det er svært å forestille seg at<br />

en iransk nansiert og ledet offensiv i et sunnimuslimsk<br />

område ikke vil bidra til det eksisterende<br />

sekteriske hatet. Det finnes også indikasjoner<br />

på at Iraks regjering ser Washington<br />

som en viktig partner i landets krig mot Den<br />

islamske stat. Forsvarets sjef mente at militsens<br />

tilstedeværelse ikke ville føre til.<br />

Dempsey har teoretisk sett rett i at det<br />

ikke er viktig hvem som frigjør Tikrit, så lenge<br />

is beseires. Realiteten i Irak er imidlertid en<br />

annen: Sjiamilitser har tidligere vist seg å være<br />

frontrunners i etnisk rensning og overgrep<br />

mot Iraks sunnimuslimske minoritet. Iran<br />

og deres stedfortrederes økte rolle i kampen<br />

mot is tegner et bilde av i hvilken retning<br />

Irak beveger seg. Man kan derfor vurdere<br />

offensiven i Tikrit som en annen kamp i en<br />

lang og pågående intensiv-sekterisk krig,<br />

der den primære vinneren er Iran og landets<br />

stedfortredende militser <strong>–</strong> ikke Iraks suverene<br />

statlige institusjoner.<br />

Irans eskalerende rolle og sjiamuslimske<br />

militsers forpliktelser til å bekjempe is er forbundet<br />

med flere alvorlige farer. Spesielt er det<br />

fare for angrep på sunnimuslimer. Sunnimuslimene<br />

blir sett på som opprørets støttespillere.<br />

En sjiakommandør har selv lovet at hans styrker<br />

skal ta hevn for henrettelsen av hundrevis<br />

av sjiamuslimer ved en militærbase nær Tikrit,<br />

og understreket at sunniklanene i området<br />

som støtter is, vil bli straffet mer brutalt enn<br />

is selv. Iraks «moderate» statsminister Haider<br />

al-Abadis oss-eller-dem-holdning overfor<br />

medlemmer av Den islamske stat gir umiddelbart<br />

også grunn til bekymring.<br />

SPALTER<br />

MELLOMROM<br />

8 (evt. 3 spalter) 4,5mm<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

53


MOBILUTGAVE<br />

TIPS<br />

450 20 044<br />

TIPS<br />

450 20 044<br />

Det fortapte Palestina<br />

Den internasjonale oppmerksomheten er forståelig nok rettet mot Gaza <strong>–</strong> mot blodet,<br />

ruinene, de døde, mot fortvilelsen.<br />

Det fortapte Palestina<br />

Under Ramallahs pulserende og velstående<br />

overflate ulmer virkeligheten. Den består av<br />

nød, frustrasjon og fattigdom.<br />

Norge har blitt passive<br />

Atomvåpenforbudet<br />

Økodokumentar om ran<br />

av land<br />

Filmen «Landgrabbing» viser sannheten i<br />

Kambodsja<br />

Flyktningene fra Syria<br />

Mellom buskene skimter du plutselig noe svart: et geværløp.<br />

Du skjønner hva det dreier seg om. Du sitter i en bil, strandet<br />

i trafikken, men røyken til høyre for deg stammer ikke fra bråtebrannen<br />

på jordet <strong>–</strong> det er tåregass. Inne i tåken be nner det<br />

seg 13-åringer, tynne og raske, med steinslynger i hendene og<br />

kefijer rundt hodet. Det er ikke trafikk du hører, det er harde<br />

sammenstøt. Men du er den eneste som følger med. I de andre<br />

bilene sitter de med hodetelefoner på, uten å ytte blikket fra<br />

mobilen. «Flytt deg!» roper drosjesjåføren <strong>–</strong> ikke til en soldat,<br />

men til et barn. Palestinerne tuter utålmodig. De vil forbi, det<br />

er sent.<br />

På det nyeste kartet over Ramallah er Muren listet som severdighet.<br />

«Trist, men fascinerende,» sier bildeteksten. Sånn er<br />

Ramallah. Det første bildet jeg tok her da jeg kom for første<br />

gang i 2007, var av et nedstøvet barn som drakk oppsamlet<br />

regnvann fra en tank. Den samme tanken er nå blitt basseng<br />

på Hotel Mövenpick, som koster 200 dollar natten.<br />

Bygge staten. Under Salam Fayyad <strong>–</strong> som ble utnevnt til statsminister<br />

midt i ødeleggelsene under den andre intifadaen i<br />

2007 <strong>–</strong> bestemte man at det ikke ga mening å fortsette for-<br />

Nettavisen har fått et rent og ryddig design, med et gridsystem<br />

hvor man kan 1 eller 2 bilder i bredden. Også her<br />

konsentrerer man seg om gode bilder, og det brukes små<br />

tynne streker for å skille mellom sakene.<br />

Hvis man går inn på en sak får man et ganske enkelt<br />

oppsett, og skriften fra den trykte avisen kommer inn i<br />

mobilutgaven. Bildetekster blir lagt på en hvit transparent<br />

bakgrunn over bildet.<br />

54 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


PROSESS<br />

Overskrift 30pt(?) <strong>–</strong> Soleto<br />

brødtekst 9pt (?) <strong>–</strong>FreightText Pro Medium<br />

Sitat Soleto Bold italic <strong>–</strong> 11pt(?)<br />

AKTUELT INTERNASJONALT Soleto Bold Versaler <strong>–</strong> 11pt(?)<br />

Primærfarge<br />

Aktuelt Internasjonalt (sekundærfarge)<br />

Aktuelt Nasjonalt (sekundærfarge)<br />

Perspektiv (sekundærfarge)<br />

Kritikk (sekundærfarge)<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

55


4 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

PERSPEKTIV PALESTINA<br />

Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

5<br />

AKTUELT INTERNASJONALT<br />

Våpnene her kan være splitter nye som<br />

dronene på himmelen, men strategien er<br />

gammel og alltid den samme: splitt og<br />

hersk.<br />

Mindre empati for hodeløs gris<br />

Kjøttforbruk. Vi spiser store mengder kjøtt, og<br />

liker det <strong>–</strong> men vi liker ikke å tenke på at det er<br />

dyr vi spiser. Nå har forskere sett på hvordan vi<br />

Francesca Borri<br />

takler dilemmaet.<br />

I et forskningsprosjekt ble testpersonene<br />

presentert for bilder av dyr og kjøtt i ulike<br />

situasjoner for å se hvordan de følelsesmessig<br />

reagerer når de skal skille mellom de to.<br />

Halvparten ble presentert for bildet av stekt gris<br />

med hode, liggende på et fat. Halvparten skulle<br />

ta stilling til utsagn om den samme grisen <strong>–</strong> men<br />

«Det virkelige målet deres er uforutsigbarhet,»<br />

sier Ever. «Ikke å forby bevegelsesfriheten, men<br />

gjøre den uforutsigbar, gjøre den til noe du ikke<br />

mer om ettergivenhet enn det er en fredsprosess,<br />

og ettergivenheten bygger den palestinske<br />

selvstyremyndigheten opp under. Denne ‘myn-<br />

nå uten hode.<br />

I gruppen som fikk presentert gris med hode,<br />

sa 47 prosent seg enig i følgende: «Når jeg ser<br />

Vi har større problemer med å<br />

spise kjøtt dersom vi ser dyret det<br />

kommer fra, viser ny forskning.Her<br />

er en svensk grisemor med et<br />

nyføtt kull på 15.God middag!<br />

kan planlegge. På den måten er tilsynelatende alt<br />

digheten’ har ingen autoritet <strong>–</strong> men autoritær,<br />

bildet ovenfor, synes jeg synd på dyret som ble slaktet.» Men bare 18 prosent<br />

normalt,» sier han. «Men så kan man plutselig<br />

det er den,» sier hun. Som så mange andre unge<br />

i hodeløs gris-gruppen sa seg enig i det samme. Flere andre utsagn viste den<br />

bli stoppet, kanskje arrestert, når som helst. Med<br />

har al-Saafin forlatt Ramallah, og bor nå i Lon-<br />

samme forskjellen: Empatien folk følte overfor grisen, ble sterkt redusert i<br />

hvilket påskudd som helst. Dette gjør at palesti-<br />

don. I Ramallah har hun ingen fremtid.<br />

gruppen som så bilde av hodeløs stekt gris, og deres vilje til å spise kjøtt økte<br />

nerne isolerer seg inne i byen. Det er ikke bare<br />

Nidal Abu Maria (26) gikk ut av universitetet<br />

sammenliknet med den andre gruppen. Psykologene kaller det for kognitiv<br />

Gaza som er separert fra Vestbredden <strong>–</strong> Ramallah<br />

med toppkarakterer, er utdannet økonom og<br />

dissonans, og det er en ubehagelig tilstand å leve med: Man liker det ene,<br />

er skilt fra Nablus, fra Hebron og fra Jenin. Fra Je-<br />

snakker flytende engelsk. Han klarer seg så vidt<br />

men ikke det andre <strong>–</strong> og de to kan ikke skilles fra hverandre. «Det er én<br />

rusalem. Du vet aldri om du kommer til å nå frem<br />

økonomisk ved å jobbe som turistguide i okku-<br />

løsning på problemet, og det er å spise mindre kjøtt. Men de fleste gjør ikke<br />

eller ikke, eller når, og til slutt ytter man ikke på<br />

pasjonsområdene. Dette er tilfellet for mange<br />

det, og fortsetter i stedet med et høyt kjøttforbruk,» sier forsker og postdok-<br />

seg lenger, man blir hjemme.» Inne i sin egen lille<br />

av de flinkeste nyutdannede <strong>–</strong> noen organiserer<br />

tor Jonas R. Kunst ved Psykologisk institutt ved UiO.<br />

verden. Våpnene her kan være splitter nye som<br />

rundturer til kontrollpunktene, andre viser frem<br />

dronene på himmelen, men strategien er gammel<br />

hus i ruiner. «Det er vanskelig,» sier Nidal Abu<br />

og alltid den samme: Splitt og hersk.<br />

Maria. «Jeg vet at det er nødvendig, jeg vet at<br />

det er viktig å vise utlendingene virkeligheten.<br />

Den doble okkupasjonen. Og alt dette, un-<br />

Vi trenger solidaritet, og vi trenger internasjo-<br />

derstreker Shir Ever, er fredsprosessens full-<br />

nalt press mot Israel. Men det er vanskelig, for<br />

byrdelse, ikke nederlag. Det er fullbyrdelsen av<br />

det er ganske ydmykende,» sier han. Spasere<br />

Oslo-avtalen. For gradvis å oppnå palestinsk<br />

gjennom flyktningleiren som om det var en dyre-<br />

Mellom buskene skimter du plutselig noe<br />

svart: et geværløp. Du skjønner hva det dreier<br />

av Francesca Borri<br />

Det fortapte Palestina<br />

Under Ramallahs pulserende og velstående over flate ulmer<br />

virkeligheten. Den består av nød, frustrasjon og fattigdom.<br />

utnevnt til statsminister midt i ødeleggelsene<br />

under den andre intifadaen i 2007 <strong>–</strong> bestemte<br />

Borri er krigskorrespondt og italiensk journalist. Hun skriver jevnlig i Ny Tid.<br />

Bus stop Qalandya. Sånn er det i Ramallah. Normalt.<br />

I Qalandya forekommer det ofte håndgemeng,<br />

men ikke for å rive ned gitre eller rekkverk, det er<br />

FOTO: KJETIL RØED<br />

selvstyre delte Osloavtalen i 1993 Vestbredden<br />

inn i sone A, B og C, som igjen ble ytterligere fragmentert<br />

av over 120 øyer med bosettinger uten<br />

forbindelse med hverandre.<br />

Bare sone A er under den palestinske selvstyremyndighetens<br />

kontroll. Den utgjør 18 prosent av<br />

Vestbredden.<br />

Sone C utgjør 61 prosent, og er under Israels<br />

kontroll. Det er her den virkelige kampen nner<br />

sted, i de rurale områdene <strong>–</strong> områder der okkupasjonen<br />

ikke har forandret seg. «Israel tar<br />

nemlig sikte på landområdene på Vestbredden,<br />

ikke på Gaza,» sier Mustafa Barghouti, som er<br />

en av de mest kjente palestinske forhan- dlerne.<br />

«Overhodet ikke på Gaza, faktisk <strong>–</strong> snarere er det<br />

sånn at hvis de kvitter seg med Gaza, kvitter de<br />

seg også med 1,8 millioner arabere. Og så kan de<br />

annektere Vestbredden, eller rettere sagt byene<br />

på Vestbredden, der de kan opprettholde en jødisk<br />

majoritet. Da kan de beholde Ramallah og<br />

Nablus på samme måte som de gjør med Haifa i<br />

dag. Om kort tid vil vi palestinere være bosettere<br />

på et helisraelsk Vestbredden,» sier han.<br />

Men det er år siden Mustafa Barghouti har<br />

forhandlet med israelerne. Forhandlingene har<br />

hage. «Velstanden du ser her, er en illusjon <strong>–</strong> en<br />

Siden Oslo avtalen og frem til i<br />

dag har bosettingen fordoblet<br />

seg og dekket over 40% av<br />

Vestbredden.<br />

Francesca Borri<br />

illusjon og en felle,» fortsetter Maria. «Den palestinske<br />

økonomien avhenger av den israelske.<br />

Israel kontrollerer grensen, infrastrukturen og<br />

avgjørende ressurser som vann <strong>–</strong> og de dirigerer<br />

vår økonomi mot sektorer som utfyller deres. De<br />

opprettholder økonomien vår, men under strenge<br />

begrensninger. Man kan jobbe som kelner i Ramallah,<br />

men ikke som bioteknolog. Det er som å<br />

holdes i bånd. Velstand, men ikke for mye.»<br />

Nok velstand til at man smittes av forbrukskulturen.<br />

Men for å kjøpe en iphone må man godta<br />

et lån det vil ta 30 år å betale tilbake. «Det er<br />

Mange mot ulvejakt<br />

Dyrevern. Over 57 000 personer har sluttet seg til en underskriftskampanje<br />

mot felling av opptil 47 ulver i Norge. De regionale rovviltnemndene<br />

besluttet i september at inntil 47 ulver kan felles på såkalt lisensfelling i<br />

Norge i løpet av høsten og vinteren. Lørdag startet lisensfellingsperioden i<br />

området utenfor ulvesonen. Innenfor ulvesonen, som utgjør hele Oslo og<br />

Østfold og deler av Hedmark og Akershus, starter lisensfellingsperioden 1.<br />

januar.<br />

WWFs generalsekretær Nina Jensen er sterkt imot ulvejakten: «Dette er<br />

en regelrett masseslakt. Noe liknende har vi ikke sett på nesten hundre år,<br />

den gangen gjeldende politikk var at alle store rovdyr skulle utryddes. Å<br />

skyte 70 prosent av ulvebestanden er ikke en miljønasjon verdig. Nå<br />

reagerer folk både over hele landet og langt utover Norges grenser,» sa<br />

Jensen i en pressemelding i september.<br />

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX<br />

seg om. Du sitter i en bil, strandet i trafikken,<br />

man at det ikke ga mening å fortsette forhand-<br />

snarere for å opprettholde orden i køen.<br />

stoppet opp, og det eneste som går fremover, er<br />

egentlig en renneløkke mer enn det er et bånd,»<br />

men røyken til høyre for deg stammer ikke fra<br />

lingene eller vente på at okkupasjonen skulle ta<br />

Motsetninger. Men går man inn i en hvilken<br />

bosettingene. Siden Oslo-avtalen og frem til i dag<br />

fortsetter Maria. «For overhodet å ha sjanse til å<br />

bråtebrannen på jordet <strong>–</strong> det er tåregass. Inne i<br />

tåken be nner det seg 13-åringer, tynne og raske,<br />

slutt. Det ble avgjort at det eneste reelle valget<br />

var i mellomtiden å starte byggingen av den uav-<br />

som helst butikk, et hvilket som helst supermarked,<br />

er alt «made in Israel». Det finnes ingenting<br />

Gammel strategi. Den internasjonale oppmerksomheten<br />

er forståelig nok rettet mot Gaza <strong>–</strong> mot<br />

har bosettingen fordoblet seg, og dekker 40 prosent<br />

av Vestbredden. Barghoutis hovedoppgave<br />

komme gjennom den endeløse rekken av tillatelser<br />

man trenger bare for å plante et tre i hagen,<br />

Ikke grønt, men grått skatteskifte<br />

med steinslynger i hendene og kefijer rundt hodet.<br />

Det er ikke trafikk du hører, det er harde sammenstøt.<br />

Men du er den eneste som følger med.<br />

I de andre bilene sitter de med hodetelefoner på,<br />

uten å flytte blikket fra mobilen. «Flytt deg!» roper<br />

drosjesjåføren <strong>–</strong> ikke til en soldat, men til et<br />

barn. Palestinerne tuter utålmodig. De vil forbi,<br />

det er sent.<br />

På det nyeste kartet over Ramallah er Muren<br />

listet som severdighet. «Trist, men fascinerende,»<br />

sier bildeteksten. Sånn er Ramallah. Det<br />

første bildet jeg tok her da jeg kom for første<br />

hengige staten <strong>–</strong> bokstavelig talt én murstein av<br />

gangen <strong>–</strong> for deretter å oppnå anerkjennelse fra<br />

FN. Siden da er det også blitt kjempelett å få lån<br />

her. Alle har kjøpt seg hus, bil, vaskemaskin, folk<br />

har åpnet butikker. I Ramallah merker man ikke<br />

okkupasjonen lenger. Herfra til Jerusalem er det<br />

tolv kilometer, og reisen dit tar fremdeles to<strong>–</strong>tre<br />

timer <strong>–</strong> avhengig av humøret til soldatene som er<br />

på skift, og forutsatt at man har Israels autorisasjon,<br />

selvfølgelig. Midt mellom Ramallah og Jerusalem<br />

finnes nemlig fremdeles kontrollpunktet<br />

Qalandya. Muren er der fremdeles. Men nå har<br />

palestinsk her, ikke så mye som et egg. Bak veggen<br />

ligger flyktningleiren Al-Amari, der det bor 10<br />

000 mennesker uten vann eller strøm, en fikk av<br />

Afrika. Nedslitte hus i fuktige smug, barføtte og<br />

uflidde barn uten tenner, geiter som romsterer i<br />

søpla som råtner i sola. Hvis jeg stopper opp for<br />

å skrive ned to ord, dekkes hånden min av fluer.<br />

Det er ofte dødsfall her, ofre for israelske kuler.<br />

Nesten daglig skjer det razziaer mot udefinerte<br />

«terrorister». Men butikkene stenger ikke lenger<br />

for å sørge når en ny martyr forlater verden.<br />

Bildene av martyrene er dessuten erstattet av<br />

blodet, ruinene, de døde, mot fortvilelsen. Gaza<br />

har vært under beleiring i åtte år nå, det nnes ikke<br />

engang vann lenger, kun saltvann fra havet. Men<br />

Israels viktigste våpen er i realiteten mye mer avanserte<br />

enn det store beredskapslageret av våpen<br />

som ligger klart til å angripe barn <strong>–</strong> ja, for når alt<br />

kommer til alt er 43,5 prosent av befolkningen i<br />

Gaza under 14 år. Israels viktigste våpen er nemlig<br />

ikke fly og tanks. Israels våpen er lover og prosedyrer.<br />

«Det er færre kontrollpunkter nå, og kontrollen<br />

er minimal,» forklarer Shir Ever. Han er<br />

er å mekle mellom Fatah og Hamas. Målet til Hamas<br />

er å tvinge Israel til å gå med på en avtale, og<br />

det gjør de ikke ved å bygge opp en stat og henvende<br />

seg til FN. De gjør det definitivt heller ikke<br />

ved å henvende seg til Den internasjonale straffedomstolen,<br />

der de sannsynligvis bare ender opp<br />

med å bli tiltalt for krigsforbrytelser. Nei, Hamas<br />

forsøker å oppnå målet sitt ved å spre frykt. Skyte<br />

raketter, fange soldater, angripe bosettere. For de<br />

unge palestinerne har lite uansett forandret seg,<br />

og de omtaler dagens situasjon som «den doble<br />

okkupasjonen».<br />

må man avstå fra politisk aktivisme. Det samme<br />

gjelder hvis man skal skaffe deg tillatelse til å jobbe<br />

i den offentlige administrasjonen eller i Israel,<br />

de to eneste stillingene man kan håpe på her.»<br />

Man kan med andre ord velge: enten kritisere<br />

Fatah og Hamas, eller betale avdragene på lånet.<br />

Det er ikke tilfeldig at det eneste øde området<br />

i Ramallah er der den lovgivende rådsforsamlingen<br />

hører til. Forsamlingen har ikke vært samlet<br />

siden 2007. Mahmoud Abbas regjerer praktisk<br />

talt alene fra sitt presidentpalass, og han styrer<br />

gjennom dekreter. Mandatet hans løp ut i 2010.<br />

Klima. Støttepartiene KrF og (særlig) Venstre har lenge raslet med sablene<br />

mot Regjeringen for å få til høyere avgifter på klima endtlig atferd. Og med<br />

tanke på Paris-avtalen i fjor, der også Norge har forpliktet seg til å kutte 40<br />

prosent klimautslipp innen 2030, haster det enda mer å få til en mer ambisiøs<br />

klimapolitikk. Dette er bakgrunnen for det Regjeringen har kalt et «grønt<br />

skatteskifte», og som neste års statsbudsjett skal være en del av. Men hvor<br />

grønt er egentlig neste års statsbudsjett? Ved Cicero senter for klimaforskning,<br />

som regnes som Norges fremste i sitt slag, har flere forskere sett nærmere<br />

på statsbudsjettet. Steffen Kallbekken ved senteret er ikke fornøyd:<br />

«Det er et grått skatteskifte. Det stemmer ikke med hvordan man vanligvis<br />

tenker på et grønt skatteskifte, hvor man skal øke avgifter på det som forurenser,<br />

mens man kutter for eksempel på inntektsskatt,» sier Kallbekken.<br />

gang i 2007, var av et nedstøvet barn som drakk<br />

oppsamlet regnvann fra en tank. Den samme tanken<br />

er nå blitt basseng på Hotel Mövenpick, som<br />

koster 200 dollar natten. Ramallah, midlertidig<br />

palestinsk hovedstad, er full av kafeer og restau-<br />

israelerne på seg selvlysende vester som om de<br />

arbeidet med vedlikehold av motorveien <strong>–</strong> en av<br />

dem plukker opp en mynt fra bakken for en eldre<br />

dame som har mistet den ut av vesken. Rute 18<br />

er ikke lenger en gammel, skranglete varebil, men<br />

reklamer med blonde barn og amerikanske frokostblandinger.<br />

Sånn er Palestina i dag: motsetningsfylt<br />

og komplisert. Og fortapt.<br />

I virkeligheten har ikke okkupasjonen forandret<br />

seg i det hele tatt. Den har ikke avtatt. Snare-<br />

økonom, og begynte å studere Vestbredden da<br />

han ble oppmerksom på det merkelige prisnivået:<br />

over 30 prosent høyere enn i Israel, selv om<br />

inntektene per innbygger er 20 ganger høyere<br />

i Israel enn i Palestina. Prisnivået er et resultat<br />

Renneløkke. Det eneste egentlige øyeblikket<br />

av nasjonal enhet fant sted i 2011, da de unge palestinerne<br />

lot seg inspirere av opprørene i Tunisia<br />

og Egypt, og ble slått ned av Hamas i Gaza og av<br />

Fatah i Ramallah. 25 år gamle Linah al-Saafin var<br />

Stillstand. Jamal Jouma er 53 år gammel, og<br />

var en av de mest sentrale aktørene under motstandsbevegelsen<br />

som bokstavelig talt reiste seg<br />

fra asken etter den andre intifadaen med over<br />

5000 døde. Palestinere som hadde sett seg grun-<br />

Han viser til at Regjeringen øker avgiften på drivstoff, og at det vil kunne<br />

føre til kutt i klimautslippene: «Men nesten alle de økte skatteinntektene<br />

blir brukt til å gi lettelser til tiltak som kan øke utslipp. For eksempel kutt<br />

i årsavgift for bil, økning av pendlerfradraget og å redusere bompenger i<br />

distriktene,» sier Kalbekken.<br />

ranter, full av butikker, lys, blomster og brosteins-<br />

en ekspressbuss med luftkondisjonering, og man<br />

re tvert imot: Dersom makt, som Hannah Arendt<br />

av transportkostnader og byråkratiske avgifter <strong>–</strong><br />

med på opprøret. «En tredjedel av budsjettet går<br />

dig lei av både Fatah og Hamas, organiserte seg i<br />

fortau, og musikken til Justin Bieber står på full<br />

tar den ikke lenger fra en forfallen lomme ved en<br />

sa, er det motsatte av vold, er den israelske do-<br />

omveier for å kjøre rundt bosettingene, matvarer<br />

til politistyrkene,» forteller hun. «Dette handler<br />

et nettverk av folkekomiteer.<br />

guffe til solen står opp.<br />

hullete vei, men fra en stasjon med perronger og<br />

minansen her sterkere enn noen gang <strong>–</strong> for den<br />

som går ut på dato i påvente av ørten autorisasjo-<br />

Bygge staten. Under Salam Fayyad <strong>–</strong> som ble<br />

kjørefelt og trådløst internett. På skiltet står det:<br />

trenger ikke våpen lenger. Den er internalisert.<br />

ner, rett og slett effekten av usynlige hindringer.<br />

6 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

KRITIKK FILM<br />

Et portrett av mot<br />

Kan det sies mer om Snowden nå, etter at Laura Poitras vant det<br />

som kunne vinnes med sin fi lm Citizenfour?<br />

av John Y. Jones<br />

Hollywood og Oscar-ikonet Oliver Stone<br />

ward Snowden. Stone har tegnet patriotene<br />

runder 70 år den 15. september, og mener at ja<br />

tidligere. Men han har også turt å se USA i<br />

«Snowden»<br />

<strong>–</strong> det er mer å si. Dagen etter bursdagsfeirin-<br />

hvitøyet. Hans gigantiske dokumentar serie<br />

Regi: Oliver Stone<br />

gen lanserer han sin egen film «Snowden».<br />

«The Untold History of the US» fra 2012 er<br />

Tema: Biografi<br />

Den er godt timet for norske kinoer denne<br />

et dokument over den kritiske kjærligheten<br />

høsten. Og spesielt aktuell hos oss <strong>–</strong> med<br />

han nærer til landet sitt. Spekket med fakta,<br />

PENs ytringsfrihetspris, Ossietzky-prisutde-<br />

slik at en seer ofte må ty til pauseknappen<br />

ling 18. november og en mulig Nobels fred-<br />

for å få med seg detaljer. Mannen har radar<br />

Stone står oppreist, slik han også har gjort<br />

spris til Snowden i månedene som kommer.<br />

for stormaktens sårbare og uhyggelige sider:<br />

etter narkotikadommer og økonomiske ned-<br />

Nobelkomiteen er som kjent aldri redd for å<br />

JFK-drapet, Chávez, Cuba, blodig imperie-<br />

turer.<br />

kritisere USA siden den torde å gi «the ne-<br />

historie, Castro, Hiroshima, alkoholiserte og<br />

Snowdens undertittel er «The most want-<br />

«Land Grabbing»<br />

Regi: Kurt Langbein<br />

Tema: Matproduksjon<br />

gro» Martin Luther King prisen i 1964. Nei<br />

<strong>–</strong> ingen trenger nok å frykte at en vestlig opposisjonell<br />

skal få fredsprisen.<br />

rasistiske presidenter eller fascisme i forkledning.<br />

Det ligger faktasjekk opp, ned og i<br />

mente bak arbeidene hans. Dette betyr ikke<br />

ed man in the world». Og vi minnes om<br />

varslerforbildet Daniel Ellsberg, som Henry<br />

Kissinger kalte «The most dangerous man i<br />

Snowden vil mer enn å tegne bildet av Ed-<br />

at han unngår kritikk og kontroverser. Men<br />

America» fordi han avslørte løgnene om Vietnam<br />

og beviselig forkortet krigen. Makt hater<br />

sannhet. Alle institusjoner er i sitt vesen demoniske,<br />

sier teologen Paul Tillich, fordi de<br />

Økodokumentar om<br />

ran av land<br />

blir mer opptatt av egen overlevelse enn av<br />

sine formål <strong>–</strong> det inkluderer stater som kirker.<br />

Ny økodokumentar gir et globalt blikk på vår tids matproduksjon. Filmen viser<br />

hvordan skjebnen til landsbybeboere i Kambodsja er tettere sammenvevd med norske<br />

forbrukere enn man skulle tro.<br />

av Torbjørn Tumyr Nilsen<br />

dustrijordbruk og gjorde selv sin 500 år gam-<br />

er også et av temaene i denne filmen, hvor<br />

Se for deg en 85 år gammel bestemor på lands-<br />

er kanskje at så lite har forandret seg. Mye kan<br />

tyske storbønder som har kjøpt opp enorme<br />

donesia med halvmilitaristiske, absurde<br />

le familiedrevne gård økologisk i 1985. Dette<br />

lokale landsbyer i Sierra Leone blir fortrengt<br />

bygda i Kambodsja. Med barn, barnebarn og<br />

også tyde på at det bare har blitt verre. Bereg-<br />

mengder (700 000 hektar) matjord etter den<br />

arbeidsmetoder, EU-parlamentet, et tysk<br />

er hans perspektiv: «Folk tror at vi trenger<br />

til fordel for sukkerroedyrking til biodrivstoff.<br />

oldebarn er hun representanten for gener-<br />

ninger viser at over to millioner kvadratkilo-<br />

kalde krigens slutt. De ser på seg selv som<br />

supermarked og en biodrivstoffprodusent i<br />

industrielt jordbruk for å gi mat til verden,<br />

De mister de rene vannressursene sine, og<br />

asjon på generasjon med småbønder som<br />

har dyrket bananer, mango og melon i Koh<br />

Kong-provinsen sørvest i Kambodsja. Men nå<br />

er det slutt.<br />

«Kanskje folk som spiser sukkeret blir bitre<br />

også?» Spørsmålet stilles retorisk av en eldre<br />

kvinne, rettet mot buddhistmunken Luon Sovath,<br />

som dokumenterer hvordan familier blir<br />

tvangs flyttet fra landsbyene sine av landets<br />

sukker-gigant Phnom Penh Sugar. Sovath er<br />

en av hovedpersonene i tyske Kurt Langbeins<br />

meter matjord har blitt leid ut til globale investorer<br />

siden 2000.<br />

Dette er mer enn Europas samlede areal av<br />

matjord. Internasjonale matvareprodusenter<br />

erverver hektar på hektar matjord i land med<br />

god jord, lave produksjonskostnader og billig<br />

kvadratmeterpris. Selskapene ønskes velkommen<br />

av korrupte regimer og lokale eliter som<br />

ønsker utenlandske investeringer. Det hele<br />

skjer ofte på bekostning av lokalbefolkning,<br />

småbønder og miljø. Dernest går det langsik-<br />

velkomne redningsmenn for en jord som<br />

ellers lå brakk. De lokale småbøndene får vi<br />

imidlertid også møte. De fortrenges én etter<br />

én <strong>–</strong> men akkurat det ser ikke ut til å påvirke<br />

de tyske stor-driftsentusiastene.<br />

Vi er i London på en internasjonal landbrukskonferanse,<br />

og får vite hvordan investeringer<br />

i landbruk har tatt av etter nanskrisen<br />

i 2008. Det er den nye vinen for investorene,<br />

og Afrika sør for Sahara er selve årgangsvinen<br />

av investeringsobjekter. Deretter besøker<br />

Sierra Leone <strong>–</strong> men man kunne like godt ha<br />

reist hvor som helst i verden. Hoppingen i geografi<br />

gjør oss bevisste på de mange usynlige<br />

trådene som dominerer våre handle-vogner<br />

og matfat. Og at nordmenn er like innviklet i<br />

landranproblematikken som resten av verden.<br />

Det er likevel forfriskende å høre de andre<br />

stemmene i debatten. At mange av de mektige<br />

aktørene virker overbeviste om at de gjør en<br />

viktig jobb både lokalt, nasjonalt og globalt,<br />

mens intervjuene med lokalbefolkning ofte<br />

men glemmer at 70 prosent av all mat som<br />

produseres, ikke er produsert slik.» Han<br />

besøker små-bønder i Etiopia som sammen<br />

med forskere har utviklet nye metoder innen<br />

småskalaproduksjon av mat.<br />

For økoagronomen er det derfor «småbønder,<br />

urbant landbruk og fiskeri» som er løsningen<br />

på fremtidens matproblem. Et av hans<br />

hovedpoenger er at småbønder produserer<br />

ti ganger den energien de forbruker, mens<br />

for industrielt landbruk brukes ti prosent<br />

av den energien de produserer. Dermed er<br />

lokale håndverkstradisjoner og kunnskaper<br />

om jordbruk forsvinner. Alt dette til tross for<br />

uendelige rekker med gode intensjoner fra<br />

utbyggere og miljøpolitikere i Europa.<br />

Vi vet også av elbilsuksessen at norske forbruksvaner<br />

kan snu fort, og at Norge kan gå<br />

foran som trendsetter i nytt bærekraftig forbruk.<br />

Spørsmålet er hvilke politiske avgjørelser<br />

som skal til for at vi kan være garantert at<br />

maten vi spiser <strong>–</strong> enten det er dansk sukker,<br />

soya- foret laks og svin eller pakistansk mango<br />

<strong>–</strong> ikke fører til folkerettsstridige hendelser<br />

dokumentar Land grabbing.<br />

tig utover et folks evne til selvberging, over-<br />

vi Etiopia, hvor paprika og tomater plukkes<br />

viser det motsatte.<br />

også klima-og energibudsjettet bedre sett fra<br />

i produksjonsforløpet.<br />

Her på bygda har mennesker livnært seg av<br />

levelse og ødelegging<br />

flittig av hardtarbei-<br />

Det er også interessant i dagens multipo-<br />

småbøndenes side.<br />

For den eldre kvinnen i Kambodsja ble det<br />

småskaladyrking. Overskuddsmaten har blitt<br />

av kultur. Det hele<br />

dende lokale kvin-<br />

lare verdensorden at det ikke er så enkelt å<br />

til slutt rettferdighet. Vi får vite at etter knall-<br />

solgt til det lokale markedet, slik at de igjen<br />

kan kjøpe ris og andre nødvendige matvarer.<br />

Men ikke nå lenger. Sukkerprodusenten har<br />

med hjelp fra lokale politistyrker kastet storfamilier<br />

ut av husene sine, for så å sette fyr på<br />

dem. Ikke engang jerngrytene fikk de ta med<br />

seg.<br />

Og relevant for norske forbrukere: Sukkeret<br />

som nå skal produseres der småskalabøndene<br />

før levde livene sine, sendes tollfritt<br />

til europeiske land, til tross for at EU har blitt<br />

advart om de sosiale kostnadene ved sukkerproduksjonen<br />

i Kambodsja.<br />

Klassisk imperialisme på nytt. Scenen fra<br />

kalles ofte nykolonialisme<br />

ner, som blir sjekket<br />

Hoppingen i geografi gjør oss<br />

eller kolonial-<br />

ved utgangsporten<br />

isme 2.0.<br />

Etiopisk paprika i<br />

bevisste på de mange usynlige<br />

trådene som dominerer våre<br />

hver dag for å avverge<br />

at de smugler<br />

med seg grønnsaker<br />

handlevogner og matfat.<br />

Dubai. Det er med<br />

ut. «Jeg har aldri<br />

andre ord en gam-<br />

smakt på grønnsakene<br />

mel tematikk den tyske dokumentaristveteranen<br />

vi plukker,» forteller en av kvinnene.<br />

Langbein tar opp. Det fascinerende nye Etiopia omtales som det perfekte landet for<br />

Langbein tilfører, er imidlertid hans globale grønnsaksproduksjon. Her er det «perfekt klima,<br />

og mangesidige vinkling på problematikken.<br />

god jord og store vannressurser».<br />

Dette er ikke en dvelende lang antropologisk Her er målet at grønnsakene når de rikeste<br />

lm fra ett område om ett folk. Filmen hopper markedene i Afrika og Midtøsten. På femstjernershotellet<br />

fra den ene verdenen til den andre.<br />

Burj Al Arab i Dubai møter vi<br />

Vi får ikke engang vite navnet på beste-<br />

kokken som forteller at alle grønnsakene de<br />

vise hvor vi finner de gode og onde kreftene i<br />

dette spillet. Det er danske og tyske investorer<br />

i Romania, det er vietnamesere i Kambodsja,<br />

og det er rikfolk i Midtøsten og Afrika som er<br />

kundegruppen for paprikaprodusenten i Etiopia.<br />

Vi vet også at Kina er en ekstremt sterk<br />

aktør i dette spillet om global matjord.<br />

Løsning i det små. Likevel er hovedperspektivet<br />

i Landgrabbing kritisk. For en av de mest<br />

seiglivede mytene er ifølge en av lmens hovedinformanter,<br />

agronom og bonde Felix zu<br />

Löwenstein, at folkeveksten i verden krever<br />

industrielle storskalaløsninger innen matproduksjon.<br />

I dag tikker befolkningsviseren<br />

Krav om ny norsk politikk? Den norske<br />

regjeringen har lovet å bruke inntil tre milliarder<br />

kroner årlig på avskogingstiltak i<br />

regnskogland. Dette har vært kjernepunktet<br />

i norsk klimapolitikk de siste årene. Den norske<br />

klimasatsingen går rett inn i diskusjonen<br />

rundt matjord. Avskoging henger tett sammen<br />

med landranproblematikken.<br />

Det er uklart hvordan de norske midlene<br />

klarer å skape noen form for sikkerhet for at<br />

landran ikke skal skje. Det ville være interessant<br />

å se hvordan en progressiv norsk forbruks-og<br />

maktpolitikk ville sett ut dersom<br />

hovedmålet var at landran ikke skulle forekomme.<br />

Et grelt eksempel på manglende bevissthet så<br />

harde kamper og forhandlinger fikk landsbybefolkningen<br />

flytte hjem. Kamp, aktivisme<br />

og kunnskapsinnhenting nytter, med andre<br />

ord. Dokumentarer, bøker og forskning som<br />

følger globale forbindelseslinjer, er derfor et<br />

viktig gode. De synliggjør det usynlige, og gjør<br />

oss alle bevisste på nye og gamle urettferdige<br />

maktforhold. Det er likevel viktig at slike filmer<br />

ikke blir ensidig kritiske til alt som handler<br />

om investeringer i fremvoksende økonomier<br />

i Afrika og Asia. En paprika fra Etiopia må og<br />

kan være et gode, men måten den produseres<br />

på samt de menneskelige og miljømessige kostnadene<br />

bør være kjent.<br />

Langbeins dokumentar er dessverre velkjent.<br />

moren eller mange av de andre deltakerne.<br />

får inn legges i store kar med desin seren-<br />

godt forbi 7,4 milliarder mennesker.<br />

vi tidligere i år, da problematiske aspekter ved<br />

Landran har vært et fenomen lenge. På<br />

Men denne overfladiskheten kan også være et<br />

de veske, for som kokken sier «grønnsakene<br />

Ifølge FN vil vi kunne nå 10 milliarder en<br />

global biodrivstoffproduksjon ble kjent. Dette<br />

2000-tallet var landran et viktig begrep for<br />

gode. I løpet av de 56 korte minuttene besøker<br />

kommer fra hele verden. Så vi må ha knallhar-<br />

gang rund 2050.<br />

den som ville rette et kritisk lys mot global<br />

vi alle sider av bordet <strong>–</strong> i flere ulike verden-<br />

de krav til hygiene».<br />

Löwenstein er en profilert kritiker av in-<br />

turbokapitalisme og urettferdighet. Det nye<br />

shjørner. Vi er i Romania og snakker med<br />

Vi er også innom en palmeolje-farm i In-<br />

dustrijordbruk og gjorde selv sin 500 år gamle<br />

56 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Torbjørn Tumyr Nilsen<br />

Skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.<br />

Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

3<br />

2 Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

AKTUELT INTERNASJONALT<br />

AKTUELT INTERNASJONALT<br />

«Det vil bryte med det beste i<br />

norsk tradisjon å nekte en<br />

person å motta en viktig pris<br />

her, fordi vi er redd for<br />

reaksjonene til en stormakt.»<br />

Varslere gjennom historien<br />

Vegard Solhjell (SV)<br />

Norge svikter Snowden<br />

Edward Snowden har saksøkt den norske stat for å få fritt<br />

leide til å motta Ossietzkyprisen i november. Det er duket for<br />

et rettslig oppgjør som vil få betydning langt utover kravet i<br />

stevningen.<br />

varslere har de siste årene blitt utsatt for harde<br />

sanksjoner. Et eksempel er Chelsea Manning,<br />

som ble utsatt for sterkt nedverdigende forhold<br />

i forvaring, og som for øyeblikket soner en<br />

35 års dom for påstått lekkasje av dokumenter<br />

om krigene i Afghanistan og Irak, samt amerikanske<br />

ambassadedokumenter.<br />

Presidentkandidat Hillary Clinton er en av<br />

flere sentrale amerikanske politikere som har<br />

omtalt Snowden som skyldig etter siktelsen,<br />

til tross for at det ikke finnes noen rettskraftig<br />

dom i saken. «Den amerikanske regjeringen og<br />

Obamas regime forholder seg til den såkalte<br />

Espionage Act, som stammer fra så langt tilbake<br />

som første verdenskrig,» forklarer Nygaard.<br />

«Dette er en krigsrettslig lovparagraf som ikke<br />

gir rett til normal juridisk bistand eller forsvar.<br />

Denne loven er alvorlig, fordi den gir fengselsopphold<br />

nær sagt livet ut i et høyrisikofengsel<br />

med soningsforhold som vi i Norge neppe kan<br />

forestille oss.»<br />

Dette er andre gang Snowden ber om fritt<br />

leide til Norge for å motta en pris. I fjor ble<br />

han tildelt Bjørnson-prisen, men uten de<br />

nødvendige garantiene fra den norske staten,<br />

ble prisen delt ut med en tom stol i salen og<br />

Snowden på video fra Moskva. Også i fjor unnlot<br />

den norske stat å ta stilling til spørsmålet.<br />

«Advokatfirmaet Schjødt utarbeidet den gangen<br />

en betenkning som klart konkluderte med<br />

at det her er tale om politiske lovbrudd, og<br />

at utlevering av den grunn er utelukket både<br />

etter den norske utleveringsloven og etter utleveringstraktaten<br />

mellom Norge og USA,»<br />

sier Helle. Nygaard mener Snowdens søksmål<br />

følger av departementets holdning i fjorårets<br />

sak. «Svaret som ble gitt i fjor, var at dette må<br />

prøves i retten, og det er det vi nå gjør,» sier<br />

Nygaard. «Når staten nå prøver å umuliggjøre<br />

en rettslig prosess ved å ta de grepene de gjør<br />

i tilsvaret, er det like mye en politisk som en<br />

rettslig unnamanøver. Det er alvorlig.»<br />

Politisk betent. Norsk PEN har som mål at prisutdelingen<br />

og søksmålet skal bidra til å sette<br />

varsling på agendaen, og på sikt bedre kårene<br />

også for norske varslere. «Det vil være en viktig<br />

presedens om Snowdens søksmål vinner frem,»<br />

sier Nygaard. «Det vil være en ivaretakelse av<br />

rammene for varslere i sin alminnelighet, og<br />

vil virke inn på både praksis og utforming av<br />

norsk som internasjonal lovgivning når det<br />

gjelder varslere.» Nygaard håper også at prisen<br />

vil føre til forny et debatt om overvåkning<br />

nasjonalt og internasjonalt. «Det er et tydelig<br />

behov for å få løftet dette frem som en internasjonal<br />

debatt. Her burde partene ha felles<br />

interesser,» sier Nygaard. Temaet er spesielt<br />

aktuelt etter Regjeringens forslag om å gi politiet<br />

tillatelse til å ta i bruk nye og sterkt inngripende<br />

overvåkningsmetoder.<br />

Bård Vegard Solhjell (SV) støtter kravet om<br />

å gi Snowden fritt leide til Norge for å motta<br />

Ossietzy-prisen. «Norske myndigheter må sikre<br />

at Snowden kan komme til Norge og motta<br />

prisen som en trygg mann, og reise fra landet<br />

som en fri mann,» sier Solhjell til Ny Tid. «Det<br />

vil bryte med det beste i norsk tradisjon å nekte<br />

en person å motta en viktig pris her, fordi vi er<br />

redd for reaksjonene til en stormakt.» Potenav<br />

Tori Aarseth<br />

Statsviter, og fast journalist i Ny Tid.<br />

Snowdens eksil i Russland er allerede en geopolitisk<br />

betent sak, og søksmålet mot Norge<br />

kan få betydning både for hans rettslige status,<br />

for varslerinstituttet som sådan og for overvåkningsstatens<br />

makt. Ny Tid har snakket med<br />

William Nygaard, styreleder i Norsk PEN, om<br />

bakgrunnen for at Edward Snowden fikk tildelt<br />

Ossietzkyprisen. «Vi ønsker å hedre ham for<br />

hans uavhengighet og integritet, og hans vilje<br />

til å gjøre noe som koster ham mye uten noen<br />

annen agenda enn å følge sin egen samvittighet,»<br />

sier Nygaard. «Hans klarsyn, det at han<br />

ser konsekvensen av hva en slik utøylet overvåkning<br />

kan gjøre med samfunnene våre, er<br />

svært viktig, og det må synliggjøres.»<br />

PEN er partshjelp i Snowdens søksmål, og<br />

har fått tilslutning fra norske presseorganisasjoner.<br />

«Anklagene mot ham er at han har forrådt<br />

sitt land <strong>–</strong> men dersom lovbruddene han<br />

søkes utlevert for, har et politisk innhold, kan<br />

han ikke utleveres i henhold til utleveringsloven,»<br />

forklarer Nygaard.<br />

Den norske staten forsøker på sin side å få<br />

Oslo tingrett til å avvise søksmålet på grunnlag<br />

av prosessuelle krav. «Vi argumenterer for<br />

at en sak om utlevering må behandles etter<br />

reglene i utlevringsloven,» sier advokat Christian<br />

Reusch fra Regjeringsadvokaten. «Det<br />

innebærer blant annet at personen må befinne<br />

seg i Norge og at saken etter utleveringsloven<br />

skal følge saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven,»<br />

fortsetter han. Staten anfører også<br />

at det ikke foreligger noen begjæring om utlevering<br />

til USA, slik Snowdens stevning hevder.<br />

Prosessfullmektig Halvard Helle, som fører saken<br />

på vegne av Snowden, er uenig i Statens<br />

tilnærming. «Stevningen retter seg mot Justisdepartementets<br />

myndighetsutøvelse, og vi<br />

mener det er full anledning til å gå til søksmål<br />

på det grunnlaget. Dette handler om kontroll<br />

med forvaltnings-vedtak, og det har ingenting<br />

med påtalemyndigheten eller straffeprosess å<br />

gjøre i det hele tatt,» forklarer Helle til Ny Tid.<br />

Han mener også det er feil at det ikke foreligger<br />

en begjæring om utlevering fra USA. «Det foreligger<br />

en konkret note fra amerikanerne der de<br />

ber om pågripelse og fengsling med sikte på<br />

utlevering til USA,» sier han. En slik note er å<br />

regne som en begjæring om utlevering etter utleveringsloven,<br />

ifølge Helle.<br />

«Krigsrettslig lovparagraf.» Snowdens bekymringer<br />

over å bli utlevert til USA er etter<br />

alt å dømme velfundert. Andre amerikanske<br />

sielt sett kan Snowdens søksmål bli en betent<br />

sak i Norges forhold til USA. Norge er nemlig<br />

også medlem av den nest innerste sirkelen av<br />

informasjonsutveksling mellom etterretningstjenestene,<br />

de såkalte ni øynene. Ny Tid spør<br />

Helle om justisdepartementet har anledning til<br />

å tilsidesette beskyttelsen for varslere som ligger<br />

i lovverket, dersom det står grunnleggende<br />

nasjonale eller utenrikspolitiske interesser på<br />

spill. «Overhodet ikke. Grunnlaget for søksmålet<br />

er bestemmelsene i utleveringsloven §5,<br />

som utelukker ulevering til andre stater så lenge<br />

det er tale om påståtte lovbrudd av politisk<br />

karakter,» slår Helle fast.<br />

Kan Snowden stole på Norge? I en spørretime<br />

i stortinget høsten 2013 avviste statsminister<br />

Erna Solberg at Snowden kan kalles en<br />

varsler. Ifølge Solberg burde Snowden ha brukt<br />

interne kanaler for varsling. Det er de samme<br />

kanalene tidligere assisterende generalinspektør<br />

i Pentagon John Crane nylig har avslørt<br />

store problemer med. Ifølge Crane, som sto<br />

frem på nyhetsprogrammet Democracy Now! i<br />

slutten av mai, har det amerikanske forsvarets<br />

egen avdeling for å ivareta varslere en historie<br />

med å straffe interne varslere, avsløre identiteten<br />

deres og dysse ned de kritikk-verdige forholdene<br />

det blir varslet om.<br />

Regjeringsadvokaten argumenterer for at<br />

Snowden må befinne seg i Norge før det kan<br />

avgjøres rettslig om utlevering kan finne sted.<br />

Ifølge Nygaard er ikke dette godt nok for<br />

Snowden. «Det er åpenbart at staten vil fare<br />

med resolutt hånd i denne saken, så det må<br />

fremkomme grunnleggende garantier for at<br />

utlevering ikke skjer. Derfor behøves en fastsettelsesdom,»<br />

sier Nygaard. «Regjeringen vil<br />

mobilisere med juridiske grep for å avverge<br />

at dette blir en rettsak. Dessverre var ikke det<br />

overraskende. Men vi mener det vil være demokratisk<br />

selvsensurerende og svært uheldig<br />

om denne saken ikke blir prøvd i retten.»<br />

Samuel Shaw og Richard Marven avslørte<br />

1777<br />

tortur av britiske krigsfanger. Det førte til at<br />

1872 Julius Chambers, en av USAs første gravejournalister,<br />

infiltrerte New Yorks Bloomingdale<br />

Kongressen enstemmig vedtok den første<br />

loven som beskyttet varslere.<br />

mentalsykehus og skrev artikler som beviste<br />

pasientmisbruk.<br />

Ron Ridenhour, helikopter-soldat i Vietnam,<br />

1969<br />

skrev et brev til Kongressen og Pentagon om<br />

1971 Daniel Ellsberg, militæranalytiker, offentliggjorde<br />

regjerings-dokumenter (Pentagon<br />

tortur, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse<br />

og massemord på hundrevis av sivile.<br />

Papers) som viste at flere administrasjoner<br />

hadde løyet til Kongressen om krigen i<br />

Peter Buxton, avslørte at US Public Health<br />

1972<br />

Vietnam. Dette bidro til avkorting av krigen og<br />

Service studerte effekten av syfilis på 399<br />

til Nixons fall.<br />

afroamerikanske menn som hverken ble<br />

fortalt at de hadde sykdommen eller at de ble<br />

1983 Jorgen Johansen, norsk journalist, samlet<br />

behandlet for den.<br />

systematisk opplysninger i offentlige kilder og<br />

analyserte dem for å identifisere irregulære,<br />

William Binney og Kirk Wiebe, (hhv. teknisk<br />

2001 amerikanske militærbaser på norsk jord. Han<br />

direktør og senioranalytiker ved NSA) ble<br />

ble anklaget for spionasje, men endelig frikjent<br />

sparket da de avslørte NSAs vanstyre og<br />

av Høyesterett.<br />

sløsing i det mislykkede datainnsamlingsprogrammet<br />

«Trailblazer».<br />

Kathryn Bolkovac, menneskerettighetsetterforsker<br />

i Bosnia, avslørte forbrytelser mot<br />

Cynthia Cooper ved internrevisjonen WorldCom 2002 unge jenter som ble tvunget til prostitusjon og<br />

avslørte en svindel på 3,8 milliarder dollar på<br />

brukt som sexslaver av USA-militære og FNrelaterte<br />

internasjonale organisasjoner.<br />

WorldCom <strong>–</strong> den største regnskapssvindelen i<br />

USAs historie inntil da.<br />

Coleen Rowley, FBI-spesialagent, avdekket<br />

etatens tragisk sene respons på rapporter<br />

2003 Katharine Gun lekket en epost om ulovlige<br />

om mistenkelig aktivitet før angrepene den<br />

aktiviteter fra USA og Storbritannia i Irak.<br />

11. september 2001. Hun delte tittelen Årets<br />

Ledere i NSA ba om britisk hjelp til å spionere på<br />

Navn av Times Magazine for 2002 med Sherron<br />

FN-diplomater. Gun ble arrestert for «forbrytelser»,<br />

men saken ble henlagt i 2004.<br />

Watkins og Cynthia Cooper.<br />

David Graham, Food and Drug Administrations 2004<br />

sikkerhetsoffiser, brøt med sin arbeidsgiver og<br />

2005<br />

vitnet i senathøringer om at Mercks Vioxxmedisin<br />

drepte like mange amerikanere som<br />

Thomas Drake ved NSA avslørte NSA-programmer<br />

som svekker folks sikkerhet og vern. Drake<br />

Vietnam-krigen.<br />

tok forgjeves i bruk alle lovlige interne kanaler.<br />

Han gikk til slutt til pressen i 2005, og ble den<br />

første etter Ellsberg som ble tiltalt etter USAs<br />

James Hansen, klimaforsker, offentliggjorde<br />

2006<br />

spionlov. Saken mot ham kollapset i juni 2011.<br />

at NASA-ansatte og Bush-administrasjonen<br />

Likevel var han tvunget til å drive en ødeleggende<br />

juridisk kamp i re år og få karrieren<br />

la press for å hindre ham i å snakke om farene<br />

ved global oppvarming.<br />

ødelagt.<br />

Hervé Falciani i den sveitsiske storbanken<br />

2008<br />

HSBC ga fransk politi 60 000 datafiler som<br />

2010<br />

avslørte titusenvis av skattesvikere fra nesten<br />

Samy Kamkar, data-hacker, avslørte ulovlig<br />

alle land i verden. Falciani er etterlyst i Sveits,<br />

global mobilovervåkning av alle brukere, uavhengig<br />

av GPS eller andre valgte innstillinger på<br />

men er gitt amnesti i Frankrike. En senatshøring<br />

i USA fastslo at HSBC hjalp terrorregimer,<br />

telefonen, enten det var Apple iPhone, Google<br />

narkotikabaroner og kriminelle, og ila banken<br />

Android eller Microsoft Windows.<br />

en bot på 1,9 milliarder dollar. Ingen i HSBCledelsen<br />

er straffet. Sveitsiske myndigheter<br />

Wilma Subra, beviste alvorlig helserisiko for<br />

droppet anklagene mot banken. Falciani ble<br />

opprydningsarbeidere etter Gulfkyst-forurensingene<br />

etter BPs Deepwater Horizon-ulykken<br />

dømt in absentia i 2015 til fem års fengsel for<br />

industrispionasje.<br />

i april 2010.<br />

Chelsea Manning, amerikansk etterretningsanalytiker,<br />

ble arrestert for å ha overført 91<br />

2012 John Parsons, generalinspektør for Global<br />

731 hemmelige amerikanske militære rapporter<br />

om krigen i Afghanistan og 251 287 State<br />

globale fonds tilskudd kan ha gått tapt til<br />

Fund, avdekket at opptil to tredjedeler av<br />

Department-kabler til WikiLeaks. Hun avslørte<br />

korrupsjon. Styret avsluttet Parsons ansettelse<br />

blant annet en luftangrepsvideo der ni sivile og<br />

i november 2012.<br />

to Reuters-journalister i Bagdad blir drept. Hun<br />

ble dømt til maksimal sikkerhetssoning i 35 år.<br />

John Crane, ved Pentagons Inspector Generals 2013<br />

kontor med ansvar for å sikre varslere mot<br />

overgrep, avslørte lovbrudd mot varslere <strong>–</strong><br />

spesielt at Thomas Drakes hemmelige vitneutsagn<br />

ble ulovlig brukt mot ham. Crane ble sagt<br />

opp med umiddelbar virkning.<br />

GAP (Government Accountability Prosjektet) www.whistleblower.org/timeline-us-whistleblowers<br />

Democracy Now www.democracy-now.org/2016/5/23/exclusive-source-reveals-how-pentagon-ruined<br />

Mark Hertsgaard, Bravehearts Whistleblowing in the age of Snowden, 2016<br />

G. Glen Greenwald, No Place To Hide<br />

Edward Snowden, the NSA and the Surveillance State, 2014<br />

The New Yorker, 30. Mai 2016<br />

«The Bank Robber» s. 37-47<br />

Nr. 5 27. januar <strong>–</strong> 27. februar 2017<br />

7<br />

KRITIKK FILM<br />

Vampyr på nye veier<br />

Et portrett av mot<br />

Kan det sies mer om Snowden nå, etter at Laura Poitras<br />

vant det som kunne vinnes med sin film Citizenfour?<br />

John Y. Jones<br />

Leder for Networkers North/South og<br />

Dag Hammarskiöld-programmet.<br />

Styreleder i Ny Tid.<br />

Hollywood og Oscar-ikonet Oliver Stone runder<br />

70 år den 15. september, og mener at ja <strong>–</strong> det er<br />

mer å si. Dagen etter bursdagsfeiringen lanserer<br />

han sin egen film «Snowden». Den er godt<br />

timet for norske kinoer denne høsten. Og spesielt<br />

aktuell hos oss <strong>–</strong> med PENs ytringsfrihetspris,<br />

Ossietzky-prisutdeling 18. november og en<br />

mulig Nobels fredspris til Snowden i månedene<br />

som kommer. Nobelkomiteen er som kjent aldri<br />

redd for å kritisere USA siden den torde å gi<br />

«the negro» Martin Luther King prisen i 1964.<br />

Nei <strong>–</strong> ingen trenger nok å frykte at en vestlig opposisjonell<br />

skal få fredsprisen.<br />

Snowden vil mer enn å tegne bildet av Edward<br />

Snowden. Stone har tegnet patriotene tidligere.<br />

Men han har også turt å se USA i hvitøyet.<br />

Hans gigantiske dokumentar serie «The Untold<br />

History of the US» fra 2012 er et dokument over<br />

den kritiske kjærligheten han nærer til landet<br />

sitt. Spekket med fakta, slik at en seer ofte må<br />

ty til pauseknappen for å få med seg detaljer.<br />

Mannen har radar for stormaktens sårbare og<br />

uhyggelige sider: JFK-drapet, Chávez, Cuba,<br />

blodig imperiehistorie, Castro, Hiroshima, alkoholiserte<br />

og rasistiske presidenter eller fascisme<br />

i forkledning. Det ligger faktasjekk opp, ned og<br />

i mente bak arbeidene hans. Dette betyr ikke at<br />

han unngår kritikk og kontroverser. Men Stone<br />

står oppreist, slik han også har gjort etter narkotikadommer<br />

og økonomiske nedturer.<br />

Snowdens undertittel er «The most wanted<br />

man in the world». Og vi minnes om varslerforbildet<br />

Daniel Ellsberg, som Henry Kissinger kalte<br />

«The most dangerous man i America» fordi<br />

han avslørte løgnene om Vietnam og beviselig<br />

forkortet krigen. Makt hater sannhet. Alle institusjoner<br />

er i sitt vesen demoniske, sier teologen<br />

Paul Tillich, fordi de blir mer opptatt av egen<br />

overlevelse enn av sine formål <strong>–</strong> det inkluderer<br />

stater som kirker.<br />

Overbevisende. Mange undertemaer krysses<br />

i Snowden. Dronedrap, masseovervåkning,<br />

menneskerettighetsbrudd, krigsforbrytelser,<br />

ytringsfrihet, pressens feighet, politikernes<br />

unnfallenhet, fascinerende og truende dataprogrammer,<br />

militæret som stat i staten og epilepsimedisinenes<br />

sløvende effekt på en som bare<br />

«må» være våken hvis han skal gjøre det som<br />

Tittel:<br />

Regi:<br />

Tema:<br />

Snowden<br />

Oliver Stone<br />

Biografi<br />

er hans kall. Men Stone må velge sine kamper.<br />

New York Times' og The Guardians roller er<br />

mer kompliserte, ikke bare heltemodige som i<br />

filmen. WikiLeaks’ rolle reduseres. Familiebakgrunnen<br />

er nesten ikke dekket. Men seleksjon<br />

og reduksjon vil alltid være filmskaperens største<br />

utfordring og ansvar.<br />

Nei, det blir ikke for mye. Det som er utvalgt,<br />

kommer sammen til et meningsfullt univers der<br />

mennesket Snowden tar form. «Jeg har kommet<br />

på et spor,» sier han, «som jeg ikke kan forlate.»<br />

Den enkle barnesangen .«Dette lille lyset mitt.<br />

Det skal skinne fritt» blir sangen som setter en<br />

enkel grunntone. Og Peter Gabriels «Veil» fjerner<br />

til slutt mysteriet rundt mannen. Han får<br />

fred når han følger sin samvittighet.<br />

Hele to timer og fjorten minutter har Stone<br />

gitt seg selv til å tegne modningen av Snowden.<br />

Veien fra nasjonalistisk patriot til stats- ende<br />

nummer én er plausibel, og føles ikke lang.<br />

«Landsforræderen» Snowden som blir stående<br />

som det moralske forbildet. Og er du ikke<br />

overbevist fra før, så blir du det når Oliver Stone<br />

er ferdig med deg. Det er Obama som sviker<br />

sine idealer og bryter sine uni- ke valgløfter om<br />

åpenhet, og som forfølger ere varslere enn alle<br />

presidenter til sammen før ham i USAs historie.<br />

For et fall! NSA-sjef Clapper lyver for Kongressen<br />

(og du ser at han lyver der han sitter i dokumentarklippet)<br />

uten at det reises sak mot ham.<br />

For et institu- sjonelt svik! Kunne det overhodet<br />

vært verre med et republikansk regime i Det<br />

hvite hus?<br />

Enten det er Erna Solberg, Barack Obama eller<br />

Hillary Clinton som beskriver sirkus Snowden,<br />

ser vi i beste fall hvor kunnskaps- løse de<br />

er. Får de sett denne filmen? Tør de legge ned<br />

guarden et øyeblikk og se? Vil det snart komme<br />

mer opplyste kommentarer derfra enn at «det<br />

er bare å komme hjem til rettsstaten USA og ta<br />

et oppgjør» eller «varslere nyter stor beskyttelse<br />

under Obama, og har et eget varslerombud»?<br />

Har de fått med seg at John Crane, som skulle<br />

forsvare varslere i administrasjonen, umiddelbart<br />

mistet jobben da han begynte å avsløre<br />

overgrep? Se nyhetsprogrammet Democracy<br />

Now, eller les Mark Hertzgaards bok om John<br />

Crane og Thomas Drake. Skulle ikke Hillary<br />

Clinton ha forståelse for privatliv.<br />

Vampyr på nye veier<br />

Ana Lily Amirpours første spille lm er et strålende eksempel<br />

på vampyrfilmens evne til stadig å fornye seg <strong>–</strong> og kanskje<br />

dermed leve evig.<br />

av Aleksander Huser<br />

Tittel:<br />

Regi:<br />

Tema:<br />

Fast filmkritiker i Ny Tid.<br />

A Girl Walks Home Alone At Night<br />

Ana Lily Amirpour<br />

Fiksjon<br />

Ingen annen undergruppe av skrekksjangeren har avstedkommet så<br />

forskjelligartede historier og uttrykk som vampyrfilmen. Blant de<br />

beste eksemplene i de siste årene er Tomas Alfredson «La den rette<br />

komme inn» (2008), basert på romanen av John Ajvide Lindqvist. Denne<br />

svenske filmen var vel så mye en poetisk-realistisk oppvekstskildring fra en<br />

forstad til Stockholm tidlig på åttitallet, som den var en skrekkfilm. Men<br />

ikke desto mindre var den en vampyrfilm. Tidligere i år viste norske<br />

kinoer den new zealandske «What We Do in the Shadows» (2014),<br />

som er en svært morsom og forfriskende liksomdokumentar om et<br />

bofellesskap av nettopp vampyrer. Verdt å nevne er dessuten den greske filmen<br />

«Norway» (2014); en raritet med stort kultfilmpotensial som utspiller seg<br />

på Athens alternative utelivsscene på åttitallet, og som handler om en<br />

vampyr som må danse så ikke hjertet hans stopper <strong>–</strong> og hans møte med<br />

noen come- back-klare nazister.<br />

«Save the cat.» Ana Lily Amirpours mørkt humoristiske spillefilmdebut<br />

«A Girl Walks Home Alone At Night», som for tiden er Månedens film<br />

på Cinemateket, føyer seg med stilsikker eleganse inn i denne rekka av<br />

nyskapende vampyrfilmer. Samtidig har den et visst slektskap nettopp til<br />

nevnte Jarmusch, men det skal vi komme tilbake til om litt.<br />

Selv om handlingen utspiller seg i den fiktive iranske byen Bad<br />

City, er filmen en amerikansk produksjon, innspilt i California med<br />

eksiliranere i rollene. Vi introduseres for den James Dean-aktige Arash,<br />

idet han i filmens anslag tar seg av en katt han kommer over <strong>–</strong> muligens<br />

som en tongue in cheek-referanse til hollywooddramaturgiens mantra om<br />

å la hovedkarakteren redde en katt for å vinne publikums sympati.<br />

Skateboard og chador. Både Arash og faren lever under den strenge<br />

pisken til langeren og halliken Saeed, som tidlig i filmen tar Arash’<br />

lekre 50-tallsbil i betaling for narkogjeld faren har opparbeidet. Andre<br />

fremtredende karakterer er en nysgjerrig gutt i Arash’ nabolag, samt en av<br />

Saeeds prostituerte og ikke minst en mystisk, ung kvinne som beveger seg<br />

rundt i skyggene <strong>–</strong> og som skal vise seg å være en vampyr.<br />

Under det religiøse sjalet har jenta for øvrig en stripete hipstergenser,<br />

som hinter om hennes lidenskapelige forhold til musikk <strong>–</strong> som karakteren<br />

åpenbart deler med filmskaperen selv.<br />

De sensuelle rovdyrene. At vampyrfilmer har vist seg å være mer<br />

mangfoldige enn andre horror-subsjangre, har trolig en sammenheng<br />

med at de eviglevende blodsugerne kan symbolisere og<br />

tematisere så mye mellom himmel og jord. Vampyrer er sensuelle, sanselige<br />

og sofistikerte, samtidig som de er monstre. Mytologien dreier seg<br />

selvfølgelig om menneskets drøm om evig liv <strong>–</strong> både på godt og ondt.<br />

A Girl Walks Home Alone At Night er ikke like opptatt av alle disse<br />

elementene, og godt er sannsynligvis dét. Tydeligst tematiserer den<br />

ensomheten, som til en viss grad preger alle filmens karakterer <strong>–</strong> ikke<br />

minst vampyren selv, som er den som står utenfor og betrakter.<br />

Flyktningane Norge ikkje vil hjelpe<br />

der dei er<br />

Å bygge fred<br />

Indisk politikk: De<br />

vanlige menneskers<br />

parti<br />

Donald Trumps<br />

norske løpegutter i<br />

Afghanistan<br />

Kunsten å lide for kunsten<br />

Tittel: A Girl Walks Home<br />

Alone At Night<br />

Regi: Ana Lily Amirpour<br />

Tema: Fiksjon<br />

Ana Lily Amirpours første spillefi lm<br />

er et strålende eksempel på<br />

vampyrfi lmens evne til stadig å<br />

fornye seg <strong>–</strong> og kanskje dermed<br />

leve evig.<br />

Ingen annen undergruppe av skrekksjangeren har<br />

avstedkommet så forskjelligartede historier og uttrykk<br />

som vampyrfi lmen. Blant de beste eksemplene i de siste<br />

årene er Tomas Alfredson «La den rette komme inn»<br />

(2008), basert på romanen av John Ajvide Lindqvist.<br />

Denne svenske fi lmen var vel så mye en poetisk-realistisk<br />

oppvekstskildring fra en forstad til Stockholm tidlig på<br />

åttitallet, som den var en skrekkfi lm. Men ikke desto<br />

mindre var den en vampyrfi lm.<br />

Tidligere i år viste norske kinoer den new zealandske<br />

«What We Do in the Shadows» (2014), som er en<br />

NY TID AVISDESIGN<br />

57


03<br />

VISUELL IDENTITET<br />

NASJONALMUSEET


03 VISUELL IDENTITET<br />

NASJONALMUSEET<br />

SEMESTER<br />

Vår 2016<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Individuell<br />

VEILEDER<br />

Vera Pahle<br />

SKRIFT<br />

Niveau Grotesk<br />

Marion<br />

BILDER<br />

Ikke egne<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign og Adobe Illustrator<br />

FARGEROM<br />

CMYK og RGB<br />

KILDEPROFIL<br />

Coated FOGRA39 og sRGB<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Nasjonalmuseet skal i løpet av 2020 samles til et bygg på<br />

Vestbanen, og det skal derfor lages en visuell identitet til det «nye»<br />

Nasjonalmuseet. Du skal utforme en verdier og visjon, og utvikle en<br />

visuell identitet på ulike kontaklflater<br />

a) logo<br />

b) skrift<br />

c) fargepalett<br />

d) visittkort<br />

e) nettsted<br />

f) app (ikon)<br />

g) tenker over hvordan sosiale medier skal implementeres i<br />

løsningen.<br />

h) magasin<br />

i) plakat og/eller bannere.<br />

C: 7 M: 88 Y: 100 K: 1<br />

R: 203 G: 71 B: 52<br />

Pantone: 173C<br />

C: 67 M: 9 Y: 22 K: 0<br />

R: 81 G: 166 B: 173<br />

Pantone: 2985C<br />

C: 0 M: 21 Y: 83 K: 0<br />

R: 249 G: 181 B: 62<br />

Pantone: 1225C<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 40<br />

R: 169 G: 168 B: 166<br />

Pantone: 423C<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 71<br />

R: 105 G: 101 B: 97<br />

Pantone: 425C<br />

NASJONALMUSEET VISUELL IDENTIET<br />

61


BESVARELSE<br />

STRATEGI<br />

Målgruppe<br />

Unge mennesker som har lyst til å ta initiativ til å finne ut mer om kunst og<br />

arkitektur.<br />

Verdiord<br />

Kunnskap<br />

Engasjement<br />

Åpenhet<br />

Visjon<br />

«Å dele, nasjonalt og internasjonalt, kunnskap om og engasjement for<br />

billednunst, arkitektur, kunsthåndverk og design.»<br />

VISUELL IDENTITET<br />

Konsept<br />

Logoen er designets grunnelement, og konseptet går ut på at rammen skal<br />

virke som et åpent rom, og at betrakteren skal føle seg velkommen. I tillegg<br />

er logoelementet en assosiasjon til rammen rundt et bilde. Designet skal<br />

også skape engasjement for kunst, og vise at kunst kan være spennende.<br />

Det skal også bidra til kunnskap på de flatene det passer seg.<br />

I forhold til sosiale medier er instagram implementert på nettsiden.<br />

Bilder med emneknaggen #nasjonalmuseet vil dukke opp på forsiden av<br />

nasjonalmuseets nettside. Instagram er en fin måte å vise frem museet<br />

fra besøkedes synspunkt, og kan være med å lokke til seg nye besøkede. I<br />

tillegg er instagram et sosialt medie som brukes mye i målgruppen.<br />

Facebook, twitter og linkedIn er også implementert hvor man kan dele<br />

utstillinger.<br />

Fargepalett<br />

Fargene skal gjenspeile det moderne og spennende. Hver avdeling i museet<br />

har fått sin egen farge for å gi tilhørighet og en fargerik profil.<br />

Fargen rød har fått tilhørighet til arkitektur fordi fargen stimulerer sterke<br />

følelsesmessige forbindelser og kreativitet, og er en signalfarge som øyet<br />

lett registrerer.<br />

Den gule fargen har fått tilhørighet til samtidskunst fordi gult virker<br />

oppløftende, og er en generelt lys og glad farge som forbindes med sol. Gult<br />

skal også ha den funksjonen at den skal skjerpe konsentrasjonen.<br />

Den blå fargen har fått tilhørighet til kunsthåndverk og design fordi<br />

fargen er beroligende samtidig som at blått skal øke læringskapasiteten og<br />

øke evnen til å ta inn ny lærdom.<br />

Til slutt er grått brukt i forbindelse med administrasjon, men fargen er<br />

også brukt fordi det er en nøytral farge og som står i kontrast til resten av de<br />

sterke fargene i profilen.<br />

Formelementer<br />

Gjennom profilen er rammen rundt «N» fra logoen brukt mye. Dette er for<br />

å skape en tilhørighet, men også fordi det er viktig å ha en gjennomgående<br />

profil som er lett gjenkjennelig.<br />

Logo og gjennomgående profil<br />

Gjennom profilen er som nevnt rammen brukt mye. Tilhørighet og<br />

gjenkjennelse er viktig for museet, men også det å skape den åpne følelsen<br />

av at hvem som helst er velkommen. Fargene fra elementene brukes også på<br />

ulike flater for å skille avdelingene, men også fordi avdelingene enklere skal<br />

gjenkjennes. Fargene vil også være gjennomgående i veifinningssystemet på<br />

innsiden av museet.<br />

62 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


LOGO<br />

NASJONALMUSEET<br />

VISITTKORT<br />

Vises i 100%<br />

NASJONALMUSEET<br />

WIDAR HALÉN<br />

Avdelingsdirektør kunsthåndverk og design<br />

+47 412 91 849<br />

widar.halen@nasjonalmuseet.no<br />

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<br />

Pb.7014 St. Olavs plass, N-0130 Oslo<br />

NASJONALMUSEET<br />

NINA BERRE<br />

Avdelingsdirektør arkitektur<br />

+47 901 07 912<br />

nina.berre@nasjonalmuseet.no<br />

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<br />

Pb.7014 St. Olavs plass, N-0130 Oslo<br />

NASJONALMUSEET<br />

SABRINA VAN DER LEY<br />

Avdelingsdirektør samtidskunst<br />

+47 219 82 000<br />

sabrina.vd.ley@nasjonalmuseet.no<br />

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<br />

Pb.7014 St. Olavs plass, N-0130 Oslo<br />

NASJONALMUSEET VISUELL IDENTIET<br />

63


BANNERE<br />

Virkelige proposjoner: 2 meter ×1,4 meter<br />

BILLEDKUNST<br />

ARKITEKTUR<br />

DESIGN<br />

NASJONALMUSEET<br />

NASJONALMUSEET<br />

NASJONALMUSEET<br />

BILLEDKUNST<br />

ARKITEKTUR<br />

DESIGN<br />

Arne<br />

Ekeland<br />

Maleri<br />

Billedkunstsamlingene<br />

Michelle<br />

Peterson-Albandoz<br />

Mixed Media Wood Art<br />

Arktiektursamlingene<br />

Lotta<br />

Kühlhorn<br />

Bokdesign<br />

Designsamlingene<br />

NASJONALMUSEET<br />

NASJONALMUSEET<br />

NASJONALMUSEET<br />

64 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


MAGASIN<br />

Vises i 70%<br />

KUNSTHÅNDVERK OG<br />

DESIGN<br />

NASJONALMUSEET<br />

NASJONALMUSEET VISUELL IDENTIET<br />

65


THE FAULT SERIES<br />

OLAFUR ELIASSON<br />

Datering 2010<br />

Materiale Fotopapir<br />

Teknikk Positiv farge<br />

Mål 255×355 cm<br />

Olafur Eliasson (født 1967 i København, Danmark) er en<br />

islandsk-dansk billedkunstner. Fra 1989 til 1995 studerte han ved<br />

Det Kongelige Danske Kunstakademi. Hans arbeid er representert<br />

i mange private og offentlige samlinger, inkludert i Guggenheim<br />

Museum i New York og Los Angeles Museum of Contemporary<br />

Art. Han har laget relieffvegger ved toalettene i Operahuset i Oslo,<br />

av Lars Elton vurdert til 5 på VGs terning. Han har også tegna<br />

den karakteristiske fasaden til konsert<strong>–</strong> og operahuset Harpa i<br />

Reykjavík som åpna i 2011.<br />

Med sin utstilling The Weather Project i Tate Modern, London, i<br />

2003 markerte han nordisk kunst på De britiske øyer. Det samme<br />

året representerte han Danmark på Veneziabiennalen (italiensk<br />

Biennale di Venezia). For øyeblikket jobber og bor han i den<br />

tyske hovedstaden Berlin. I 2008 fikk installasjonen New York<br />

City Waterfalls bred omtale, blant annet i tidsskriftet Newsweek.<br />

Installasjonen bestod av fire fosser i New York City og varte fra 26.<br />

juni til 13. oktober 2008.<br />

Finn utstillingen i Billedkunstsamlingen.<br />

2<br />

66 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


NETTSIDE<br />

Vises i 70%<br />

meny utstillinger program samlingen venner 20 20<br />

NASJONALMUSEET<br />

«Selvportrett», du finner det i samtidskunstsamlingen «Mixed Media Wood», du finner de i Arkitektursamlingene.<br />

«Brodierier», disse finner du i Japomania ustillingen.<br />

kommende utstillinger Instagram #nasjonalmuseet<br />

Tekstiler laget av Arne Malmedal. Bildene finnes<br />

i samtidskunstsamlingen.<br />

Bokdesign laget av Lotta Kühlhorn, Månpocket<br />

(Produsent) 2002. Finnes i samlingen for<br />

billedkunst<br />

Maleri laget av Arne Ekeland, 1998. Finnes i<br />

samlingen billedkunstsamlingene.<br />

NASJONALMUSEET VISUELL IDENTIET<br />

67


meny utstillinger program samlingen venner 20 20<br />

NASJONALMUSEET<br />

Eventyrrommet<br />

Bestill privat omvisning<br />

Fast utstilling<br />

Møt nøkken, prinsesser, troll og andre smakebiter av eventyrmotiver fra museets rikholdige<br />

samlinger.<br />

Kontakt<br />

Sentralbord<br />

info@nasjonalmuseet.no<br />

tlf: 21 98 20 00<br />

Scenografert eventyrunivers<br />

I Eventyrrommet gis publikum en ny opplevelse av våre tradisjonelle eventyrfortellinger.<br />

Scenograf Milja Salovaara har skapt et eventyrunivers med vegger kledd<br />

i blå fløyel og gulv dekket med tepper <strong>–</strong> kun verkene lyser mot betrakterne i det<br />

dunkle rommet. Selve inngangsportalen til rommet er en tilnærmet kopi av Theodor<br />

Kittelsens egenproduserte ramme til det utstilte selvportrettet. Portalen er utført av<br />

treskjærer Boni Wiik ved Senter for bygdekultur.<br />

Pressekontakt<br />

Eva Amine Wold Engeset<br />

tlf: 469 59 102<br />

Utstillingskurator<br />

Ulf Grønvold<br />

tlf: 991 09 864<br />

Formidlingskurator<br />

Ole Gaudernack<br />

tlf: 418 06 472<br />

Vannliljekikkhull<br />

Scenografien gjenspeiler Nøkkens sentrale rolle i rommet. Eventyrskikkelsene finnes<br />

både på veggene og andre, kanskje mer overraskende steder. Publikum kan se<br />

reproduksjoner av noen av de mest kjente eventyrfigurene ved å titte ned i vannliljekikkhull<br />

i gulvet. Originaltegningene er så skjøre og lysømfintlige at de svært<br />

sjelden stilles ut.<br />

Prosjektleiar<br />

Eva Madshus<br />

tlf: 916 07 526<br />

68 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


APP-IKON<br />

Vises i 100%<br />

App-ikonet består av logoelementet og den røde<br />

fargen fra fargepaletten for at den skal mer frem<br />

blant andre apper.<br />

SPESIFIKASJONER<br />

90mm<br />

50mm<br />

25×10,8mm<br />

NASJONALMUSEET<br />

WIDAR HALÉN<br />

Avdelingsdirektør kunsthåndverk og design<br />

+47 412 91 849<br />

widar.halen@nasjonalmuseet.no<br />

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design<br />

Pb.7014 St. Olavs plass, N-0130 Oslo<br />

TEKST<br />

Niveau Grotesk Black 12 pkt<br />

TEKST<br />

Niveau Grotesk Light 8 pkt<br />

Visittkortet er enkelt og elegant. Med å bruke<br />

fargen til avdelingen hvor personen jobber, og enkel<br />

kontaktinformasjon har man et stilfult visittkort.<br />

Baksiden av visittkortet skal alltid ha et utsnitt av<br />

logoen til nasjonalmuseet.<br />

NASJONALMUSEET VISUELL IDENTIET<br />

69


1,4 meter<br />

1,78 meter<br />

BILLEDKUNST<br />

22,5 mm<br />

Leseavstand: 11,2m<br />

BILLEDKUNST<br />

11,3 mm<br />

Leseavstand: 5,6m<br />

Arne<br />

Ekeland<br />

Maleri<br />

Billedkunstsamlingene<br />

0,22 meter<br />

NASJONALMUSEET<br />

NASJONALMUSEET<br />

Jeg har valgt å lage to typer bannere, det ene<br />

viser et utsnitt av et kunstverk man kan se i en<br />

utstilling, og den helfargede viser informasjon om<br />

kunstverket. Tanken er at disse to bannerne skal<br />

henge oppe samtidig og ikke langt fra hverandre.<br />

Gulfargen indikerer i hvilken samling man finner<br />

kunstverket i, og forteller hvem som er kunstneren<br />

og hvilken type kunst det er. Den hvite rammen<br />

som kommer inn fra venstre skal være konstant, og<br />

skal alltid være 80% transparent. Nasjonalmuseets<br />

logo skal alltid stå nederst sentrert, og skal ha<br />

minimum 0,22 meter plass på en 2 meter høy<br />

banner. Dette gir logoen ca. 7 cm luft opp fra<br />

bunnen og 10 cm over logoen.<br />

SPESIFIKASJONER<br />

Vises i 70%<br />

35,5mm marg over<br />

bildet.<br />

27,8mm marg ved siden<br />

av bildet.<br />

TITTEL<br />

Niveau Grotesk Black 33 pkt<br />

Optisk kernet<br />

KUNSTHÅNDVERK OG<br />

DESIGN<br />

FARGE<br />

Igjen blir fargen til avdelingen<br />

brukt aktivt på forsiden.<br />

BILDE<br />

Et utsnitt fra et av<br />

kunstverkene som finnes i<br />

magasinet settes på utsiden<br />

på samme måte som ved<br />

bannerne. Dette for å gi en<br />

liten smakebit på hva man<br />

finner i utstillingen.<br />

LOGO<br />

Logoen får sin faste<br />

plass sentrert nederst på<br />

formatet. Dimensjonene er<br />

34,6×15mm<br />

NASJONALMUSEET<br />

70 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


BILDE<br />

Et bilde velges ut fra<br />

utstillingen og blir alltid<br />

presentert på høyre side av<br />

oppslaget.<br />

KUNSTNER<br />

Kunstnerens navn settes i<br />

Niveau Grotesk Black 24 pkt<br />

med optisk kerning.<br />

TITTEL<br />

Tittelen er satt i Niveau<br />

Grotesk Black 48 pkt med<br />

optisk kerning.<br />

THE FAULT SERIES<br />

OLAFUR ELIASSON<br />

Datering 2010<br />

Materiale Fotopapir<br />

Teknikk Positiv farge<br />

Mål 255×355 cm<br />

Olafur Eliasson (født 1967 i København, Danmark) er en<br />

islandsk-dansk billedkunstner. Fra 1989 til 1995 studerte han ved<br />

Det Kongelige Danske Kunstakademi. Hans arbeid er representert<br />

i mange private og offentlige samlinger, inkludert i Guggenheim<br />

Museum i New York og Los Angeles Museum of Contemporary<br />

Art. Han har laget relieffvegger ved toalettene i Operahuset i Oslo,<br />

av Lars Elton vurdert til 5 på VGs terning. Han har også tegna<br />

den karakteristiske fasaden til konsert<strong>–</strong> og operahuset Harpa i<br />

Reykjavík som åpna i 2011.<br />

Med sin utstilling The Weather Project i Tate Modern, London, i<br />

2003 markerte han nordisk kunst på De britiske øyer. Det samme<br />

året representerte han Danmark på Veneziabiennalen (italiensk<br />

Biennale di Venezia). For øyeblikket jobber og bor han i den<br />

tyske hovedstaden Berlin. I 2008 fikk installasjonen New York<br />

City Waterfalls bred omtale, blant annet i tidsskriftet Newsweek.<br />

Installasjonen bestod av fire fosser i New York City og varte fra 26.<br />

juni til 13. oktober 2008.<br />

Finn utstillingen i Billedkunstsamlingen.<br />

2<br />

RAMME<br />

Rammen fra logoen får også<br />

plass inne i magasinet og vil<br />

fungere som en slags ramme<br />

rundt et av kunstverkene<br />

som blir presentert<br />

BRØDTEKST<br />

Brødteksten om<br />

samlingen og<br />

kunstneren blir satt i<br />

Marion 12/14,4 pkt<br />

med veksling mellom<br />

bold og regular.<br />

NASJONALMUSEET VISUELL IDENTIET<br />

71


SPESIFIKASJONER<br />

Vises i 60%<br />

meny utstillinger program samlingen venner 20 20<br />

NASJONALMUSEET<br />

«Selvportrett», du finner det i samtidskunstsamlingen<br />

«Mixed Media Wood», du finner de i Arkitektursamlingene.<br />

«Brodierier», disse finner du i Japomania ustillingen.<br />

Jeg har beholdt de eksisterende menyelementene<br />

som Nasjonalmuseet har i dag, men jeg har<br />

også gitt logoen mer plass slik at denne kommer<br />

bedre frem i designet. Den grå fargen er hentet<br />

inn i nettsiden for å gi den et tonet ned uttrykk<br />

slik at kunsten og utstillingene skal komme bedre<br />

frem.<br />

Jeg har også beholdt slideshowet, men gjort<br />

dette mer oversiktelig, og enklere å navigere seg<br />

gjennom.<br />

Kommende utstillinger gir besøkende på<br />

hjemmesiden en kjapp oversikt over hvilke<br />

utstillinger som vil være tilgjengelige snart.<br />

Instagram er en fin måte å gi besøkende<br />

en mulighet til å dele sin opplevelse på<br />

Nasjonalmuseet. Ved å gi bildet emneknaggen<br />

«nasjonalmuseet» vil bildet dukke opp på<br />

nasjonalmuseets hjemmesider. Disse bildene blir<br />

selvfølgelig gjennomgått før de blir postet her.<br />

Instagram er også en fin måte å lokke besøkende<br />

til museet.<br />

kommende utstillinger<br />

Instagram #nasjonalmuseet<br />

Tekstiler laget av Arne Malmedal. Bildene finnes<br />

i samtidskunstsamlingen.<br />

Bokdesign laget av Lotta Kühlhorn, Månpocket<br />

(Produsent) 2002. Finnes i samlingen<br />

for billedkunst<br />

Maleri laget av Arne Ekeland, 1998. Finnes i<br />

samlingen billedkunstsamlingene.<br />

meny utstillinger program samlingen venner 20 20<br />

NASJONALMUSEET<br />

Hvis man går inn på en underside vil man få et<br />

slideshow fra denne spesifikke utstillingen.<br />

Utstillingen vil også få sin farge i henhold til<br />

fargepaletten. Her får man også beskjed om<br />

når utstillingen er, men i dette tilfellet er det en<br />

fast utstilling. Man kan bestille privat omvisning<br />

som vil ta deg videre til et skjema. Man får også<br />

generell informasjon om denne utstillingen.<br />

Man kan dele utstillingen på sosiale medier<br />

ved å trykke på ikonene, og man får generell<br />

kontaktinformasjon for ustillingen.<br />

Eventyrrommet<br />

Bestill privat omvisning<br />

Fast utstilling<br />

Møt nøkken, prinsesser, troll og andre smakebiter av eventyrmotiver fra museets<br />

rikholdige samlinger.<br />

Scenografert eventyrunivers<br />

I Eventyrrommet gis publikum en ny opplevelse av våre tradisjonelle eventyrfortellinger.<br />

Scenograf Milja Salovaara har skapt et eventyrunivers med vegger kledd<br />

i blå fløyel og gulv dekket med tepper <strong>–</strong> kun verkene lyser mot betrakterne i det<br />

dunkle rommet. Selve inngangsportalen til rommet er en tilnærmet kopi av Theodor<br />

Kittelsens egenproduserte ramme til det utstilte selvportrettet. Portalen er utført av<br />

treskjærer Boni Wiik ved Senter for bygdekultur.<br />

Vannliljekikkhull<br />

Scenografien gjenspeiler Nøkkens sentrale rolle i rommet. Eventyrskikkelsene finnes<br />

både på veggene og andre, kanskje mer overraskende steder. Publikum kan se<br />

reproduksjoner av noen av de mest kjente eventyrfigurene ved å titte ned i vannliljekikkhull<br />

i gulvet. Originaltegningene er så skjøre og lysømfintlige at de svært<br />

sjelden stilles ut.<br />

Kontakt<br />

Sentralbord<br />

info@nasjonalmuseet.no<br />

tlf: 21 98 20 00<br />

Pressekontakt<br />

Eva Amine Wold Engeset<br />

tlf: 469 59 102<br />

Utstillingskurator<br />

Ulf Grønvold<br />

tlf: 991 09 864<br />

Formidlingskurator<br />

Ole Gaudernack<br />

tlf: 418 06 472<br />

Prosjektleiar<br />

Eva Madshus<br />

tlf: 916 07 526<br />

72 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


PROSESS<br />

Moodboard<br />

PROSESS<br />

N<br />

NASJONALMUSEET VISUELL IDENTIET<br />

73


04 BOKSERIE<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE<br />

EVENTS


04 BOKSERIE<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS<br />

SEMESTER<br />

Vår 2017<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Individuell<br />

VEILEDER<br />

Aud Gloppen<br />

SKRIFT<br />

Adele Sans<br />

DK Ambrosine<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign og Adobe Illustrator<br />

FORMAT<br />

The Bad Beginning 184,3×285×16,9mm<br />

The Reptile Room 184,3×285×22,8mm<br />

The Wide Window 184,3×285×18,7mm<br />

FARGEROM<br />

CMYK<br />

KILDEPROFIL<br />

Uncoated FOGRA29<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Formgi en bokserie på minimum 3 bind. Velg format og papir til<br />

omslag. Lag forside, rygg, bakside og eventuelt klaffer. Du kan også<br />

lage design til perm og forsats.<br />

BESVARELSE<br />

Jeg valgte å formgi de tre første bøkene i serien «A Series of<br />

Unfortunate Events» av Lemony Snicket. Bøkene har en målgruppe<br />

på jenter og gutter mellom 9-12 år, og med dette som bakgrunn har<br />

jeg designet en bokserie som skal være kjønnsnøytral samtidig som<br />

at den kan friste for lesere fra 9 år og oppover.<br />

Fargene jeg har valgt er valgt på bakgrunn av å stå i stor kontrast<br />

til den sorte base-fargen, samtidig som at fargene ikke skulle være<br />

«typisk» kjønnsbasert. Fargene har fått en gradient for å skape mer<br />

dynamikk, og selve uttrykket er basert på det litt skumle og mørke<br />

innhodet i bøkene, samtidig som at den ikke blir for «tung» for et<br />

9-år gammelt barn.<br />

Jeg ønsket å lage en bokserie hvor jeg kunne eksperimentere<br />

litt i forhold til format og materialer. Jeg valgte å gå for formatet<br />

på bøkene som jeg allerede hadde i bokhyllen min hjemme, og<br />

endte opp med å trekke bøkene i lin. Trykket ble gjort hos Vektor<br />

Prosjekter AS. Jeg har også valgt å gjøre synopsisen som et slags<br />

brev fra forfatteren til leseren. Dette er litt fordi jeg ønsket å bevare<br />

litt av det spesielle med bokserien og forfatterens deltakelse i<br />

innholdet, samtidig som at det skapte rom for å eksperimentere<br />

med hvordan innholdet ble presentert på boken. Brevet som man<br />

finner i konvolutten på baksiden av boken skal vekke interessen til<br />

leseren.<br />

Siden jeg har valgt å bruke HarperCollins som forlag, har jeg<br />

derfor tatt utgangspunkt i deres retningslinjer i forhold til logo<br />

plassering og utgivelsesinformasjon på omslaget.<br />

C: 31 M: 0 Y: 22 K: 0<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100<br />

C: 88 M: 32 Y: 70 K: 23<br />

C: 28 M: 37 Y: 12 K: 0<br />

C: 51 M: 0 Y: 11 K: 0<br />

C: 65 M: 98 Y: 31 K: 30<br />

C: 96 M: 70 Y: 6 K: 0<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS BOKSERIE<br />

77


78 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Vises i 100%<br />

THE BAD BEGINNING<br />

Cover design @ HarperCollins Publishers Ltd 2017<br />

Illustration @ Marlene A. Sjonsti-Bjørnsen 2017<br />

1<br />

USA: $13.99<br />

CAN:$17.50<br />

ISBN: 978-0-06-44066-3<br />

9 7 8 8 2 0 2 3 3 4 3 1 4<br />

THE BAD<br />

BEGINNING<br />

Lemony Snicket<br />

Lemony Snicket<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS BOKSERIE<br />

79


THE REPTILE ROOM<br />

Cover design @ HarperCollins Publishers Ltd 2017<br />

Illustration @ Marlene A. Sjonsti-Bjørnsen 2017<br />

ISBN: 978-0-06-44067-0<br />

USA: $13.99<br />

CAN:$17.50<br />

9 7 8 8 2 0 2 3 3 4 3 1 4<br />

THE REPTILE<br />

ROOM<br />

Lemony Snicket<br />

2<br />

Lemony Snicket<br />

80 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


THE WIDE WINDOW<br />

Cover design @ HarperCollins Publishers Ltd 2017<br />

Illustration @ Marlene A. Sjonsti-Bjørnsen 2017<br />

ISBN: 978-0-06-440768-7<br />

w<br />

9 7 8 8 2 0 2 3 3 4 3 1 4<br />

THE WIDE<br />

WINDOW<br />

Lemony Snicket<br />

3<br />

Lemony Snicket<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS BOKSERIE<br />

81


BREV<br />

Etter at de ble printet har jeg revet de opp, og brent<br />

kantene litt. Dette for å få de til å se gamle ut og litt<br />

«glemt».<br />

Dear Reader,<br />

I’m sorry to say that the book you are holding in<br />

your hands is extremely unpleasant.<br />

The Baudelaire siblings encounter a greedy and<br />

repulsive villain and worse, itchy clothing, a<br />

disastrous fire, and a plot to steal their fortun<br />

They are even served cold porridge for breakfast.<br />

You can put this book down if you like happier<br />

things.<br />

With all due respect,<br />

Lemony Snicket<br />

Dear Reader,<br />

If you have picked up this book with the hope of<br />

finding a simple and cheery tale, I’m afraid you<br />

have picked up the wrong book.<br />

The Baudelaire siblings in this book alone<br />

encounter a terrible car accident, a foul odor, a<br />

deadly snake, and the re-appearance of a person<br />

they hoped they would never see again.<br />

You are free to put down this book to seek<br />

something lighter.<br />

With all due respect,<br />

Lemony Snicket<br />

Dear Reader,<br />

If you haven’t stopped reading the story of the<br />

Baudelaire siblings yet, I think it is too late to stop<br />

you now.<br />

This story has a hurricane, hungry leeches, cold<br />

cucumber soup, a horrible villain and a doll named<br />

pretty penny.<br />

You should, however, decide for yourself whether<br />

you can possibly endure this miserable story.<br />

With all due respect,<br />

Lemony Snicket<br />

82 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


SPESIFIKASJONER<br />

Vises i 100%<br />

FORSIDE<br />

Trærne<br />

Serien er mørke barnebøker, og jeg ønsket<br />

derfor å gjøre omslaget mørkt, men samtidig<br />

tilpasset målgruppen på jenter og<br />

gutter i alderne 9-12 år. De ulike fargene<br />

er valgt på bakgrunn av at de ikke skal<br />

være kjønnsbaserte. Trærne skal minne om<br />

nakne trær som man ofte forbinder med<br />

skumle filmer, men de kan også minne om<br />

lynnedslag.<br />

Tekst<br />

Tittelen er satt i DK Ambrosine i 43 pkt.<br />

Forfatteren er satt i DK Ambrosine i 17<br />

pkt.<br />

THE REPTILE ROOM<br />

THE REPTILE<br />

ROOM<br />

RYGG<br />

Øyet<br />

Øyet som er plassert på ryggen er et element<br />

som brukes gjennom alle bøkene og<br />

er tilknyttet den onde karakterens organisasjon.<br />

Jeg ønsket derfor å få dette med<br />

på en eller annen måte, og følte at det passet<br />

godt på ryggen, akkurat som at det ser<br />

ned på nummeret.<br />

Nummer på boken<br />

Bøkenes rekkefølge står også på ryggen.<br />

Tekst<br />

Tittelen er satt i DK Ambrosine i 26 pkt,<br />

og forfatteren er satt i DK Ambrosine i 18<br />

pkt.<br />

2<br />

Lemony Snicket<br />

Lemony Snicket<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS BOKSERIE<br />

83


BAKSIDE<br />

Det tomme rommet<br />

Jeg har valgt å la det være et ganske stort tomt rom på<br />

baksiden i forhold til trykk fordi jeg måtte ha plass til en<br />

konvolutt på baksiden. Konvolutten inneholder synopsisen<br />

til boken i «brev-form» fra forfatteren. Brevet skulle<br />

fungere som en interessevekker; og skulle skape noen<br />

hemmeligheter som leseren kunne oppdage.<br />

Slangen<br />

Jeg har valgt å ha ikoner på baksiden av bøkene, disse<br />

skal gi små hint til hva man finner i boken. Jeg har valgt å<br />

bruke «øyet» på bok 1 som er sammenkoblet til den onde<br />

karakteren. «Slangen» på bok 2 er tilknyttet tittelen, men<br />

også en stor dødelig slange inni boka. Slangen har fått et litt<br />

annerledes utseende enn de andre, rett og slett fordi den<br />

virket litt mindre skummel ved å gjøre den slik. Til slutt er<br />

det et vindu, som tar igjen øyet fra ryggen; dette vinduet er<br />

viktig i bok 3.<br />

Informasjon<br />

Delen med ISBN og andre opplysninger er gjort i<br />

henhold til HarperCollins sinde retningslinjer. På trykk ble<br />

informasjonen i grenseland på størrelse, og teksten skulle<br />

derfor vært satt opp et par pkt.<br />

Cover design @ HarperCollins Publishers Ltd 2017<br />

Illustration @ Marlene A. Sjonsti-Bjørnsen 2017<br />

ISBN: 978-0-06-44067-0<br />

INFORMASJON<br />

Cover Design og Illustrasjon er satt i Adele Sans 6/7,2 pkt<br />

Informasjon om pris er satt i Adele Sans 5/6 pkt<br />

USA: $13.99<br />

CAN:$17.50<br />

9 7 8 8 2 0 2 3 3 4 3 1 4<br />

84 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


TEKST<br />

American Typewriter 12/14,4 pkt<br />

Dear Reader,<br />

I’m sorry to say that the book you are holding in<br />

your hands is extremely unpleasant.<br />

The Baudelaire siblings encounter a greedy and<br />

repulsive villain and worse, itchy clothing, a<br />

disastrous fire, and a plot to steal their fortun<br />

They are even served cold porridge for breakfast.<br />

You can put this book down if you like happier<br />

things.<br />

With all due respect,<br />

Lemony Snicket<br />

Brevet har blitt skrevet ut på 70 grams papir, som er veldig tynt. Etter dette<br />

er det blitt krøllet litt, før jeg har revet det opp litt rundt sidene, og siden<br />

brent sidene. Teksten er tatt fra synopsisen som finnes på bøkene fra før,<br />

men kortet ned.<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS BOKSERIE<br />

85


PROSESS<br />

86 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Dear Reader,<br />

I’m sorry to say that the book you are holding in your hands is extremely unpleasant.<br />

It tells an unhappy tale about three very unlucky children. Even though<br />

they are charming and clever, the Baudelaire siblings lead lives filled with<br />

misery and woe.<br />

From the very first page of this book when the children are at the beach and<br />

receive terrible news, continuing on through the entire story, disaster lurks at<br />

their heels.<br />

One might say they are magnets for misfortune.<br />

In this short book alone, the three youngsters encounter a greedy and repulsive villain,<br />

itchy clothing, a disastrous fire, a plot to steal their fortune, and cold porrige for breakfast.<br />

It is my sad duty to write down these unpleasant tales, but there is nothing stopping you<br />

from putting this book down at once and reading something happy, if you prefer that sort<br />

of thing.<br />

THE BAD BEGINNING LEMONY SNICKET<br />

With all due respect,<br />

Lemony Snicket<br />

1<br />

THE BAD BEGINNING<br />

LEMONY SNICKET<br />

Dear Reader,<br />

I’m sorry to say that the book you are holding in<br />

your hands is extremely unpleasant.<br />

It tells an unhappy tale about three very unlucky<br />

children. Even though they are charming and<br />

clever, the Baudelaire siblings lead lives filled<br />

with misery and woe.<br />

From the very first page of this book when the<br />

children are at the beach and receive terrible<br />

news, continuing on through the entire story,<br />

disaster lurks at their heels.<br />

One might say they are magnets for misfortune.<br />

In this short book alone, the three youngsters<br />

encounter a greedy and repulsive villain, itchy<br />

clothing, a disastrous fire, a plot to steal their<br />

fortune, and cold porrige for breakfast.<br />

It is my sad duty to write down these unpleasant<br />

tales, but there is nothing stopping you from<br />

putting this book down at once and reading something<br />

happy, if you prefer that sort of thing.<br />

THE BAD BEGINNING LEMONY SNICKET<br />

With all due respect,<br />

Lemony Snicket<br />

1<br />

THE BAD BEGINNING<br />

LEMONY SNICKET<br />

THE BAD BEGINNING Lemony Snicket<br />

THE BAD BEGINNING<br />

Lemony Snicket<br />

Cover design @ HarperCollins Publishers Ltd 2017<br />

Illustration @ Marlene A. Sjonsti-Bjørnsen 2017<br />

UK: £6.99<br />

US: $10.99<br />

ISBN: 978-8-20-233431-4<br />

9 7 8 8 2 0 2 3 3 4 3 1 4<br />

Cover design @ HarperCollins Publishers Ltd 2017<br />

Illustration @ Marlene A. Sjonsti-Bjørnsen 2017<br />

ISBN: 978-0-06-44066-3<br />

THE BAD BEGINNING Lemony Snicket<br />

1<br />

THE BAD BEGINNING<br />

Lemony Snicket<br />

USA: $13.99<br />

CAN:$17.50<br />

9 7 8 8 2 0 2 3 3 4 3 1 4<br />

A SERIES OF UNFORTUNATE EVENTS BOKSERIE<br />

87


05 LÆRINGSPLATTFORM<br />

BUDDY


05 LÆRINGSPLATTFORM<br />

BUDDY<br />

SEMESTER<br />

Høst 2017<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Gruppeoppgave<br />

VEILEDER<br />

Ole Wattne<br />

SKRIFT<br />

Helvetica Neue<br />

VERKTØY<br />

Adobe Illustrator<br />

FORMAT<br />

Mobile enheter iPhone 6<br />

Desktop MacBook Pro<br />

FARGEROM<br />

RGB<br />

KILDEPROFIL<br />

sRGB<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Lag forslag til en ny, digital læringsplattform ved hjelp av prinsipper<br />

fra brukersentrert systemutvikling og informasjonsarkitektur.<br />

Prototypen skal inneholde: navn og profil, overordnende layout på<br />

mobil enhet og desktop. Benytt farger og fargebruk, visualisering av<br />

sidens navigasjonssystem(er), visualisering av konsept og funksjoner<br />

og typografi. I tillegg skal dere benytte dere av ikonografi og bruk<br />

av grafikk. Systemet skal støtte, oppfordre, inspirere <strong>–</strong> og kanskje<br />

utfordre brukerne til læring.<br />

BESVARELSE<br />

Vårt mål med «Buddy» har vært å lage et LMS-system som skal<br />

være attraktivt for studenter. Vi har derfor valgt å legge fokus på<br />

samarbeid og sosialisering innad i klassemiljøet. Dette tror vi kan<br />

skape et godt og samkjørt klassemiljø, hvor elevene selv er med på å<br />

motivere hverandre til å yte sitt beste gjennom hele studiet.<br />

Vi opplever at noen av dagens løsninger tenderer i å være innviklet,<br />

noe vi ikke ønsket skulle være tilfelle i vårt system. Vi har derfor<br />

valgt å legge mye arbeid i systemets infrastruktur, navigasjon og<br />

funksjonalitet. I tillegg har vi implementert et notifikasjonssystem.<br />

Dette gjør at elever og studenter har mulighet for hyppig varsling<br />

på web og mobiltelefon. Konseptet vårt er å skape en læringsplattform<br />

som er vennen («buddy») til brukeren.<br />

R: 38 G: 168 B: 174<br />

R: 239 G: 240 B: 237<br />

R: 88 G: 102 B: 98<br />

R: 0 G: 0 B: 0<br />

BUDDY LÆRINGSPLATTFORM<br />

91


ENDELIG<br />

Del noe med dine buddies...<br />

Tor Kristiansen<br />

I dag 11:25<br />

Husker ikke helt :P<br />

Sandra Lensvik<br />

Hvilken dag skulle vi ha etikk eksamen?<br />

I dag 11:23<br />

Vilde Thon<br />

I dag 11:45<br />

1<br />

Det er den 6.desember :)<br />

2 1<br />

Skriv en kommentar...<br />

Tor Kristiansen<br />

I dag 11:25<br />

Husker ikke helt :P<br />

Se mer...<br />

Vilde Thon<br />

I dag 11:45<br />

Det er den 6.desember :)<br />

1<br />

Skriv en kommentar...<br />

STUDIEPLAN<br />

INNLEVERINGER<br />

Se mer...<br />

OPPGAVER<br />

NOTAT<br />

STUDIEPLAN<br />

INNLEVERINGER<br />

KALENDER<br />

FAG<br />

Dette er fremsiden vi kommer inn på når vi har<br />

logget inn med studentnummer og passord. Her<br />

kan medstudenter og lærere poste innlegg og legge<br />

igjen kommentarer. Vi kan også trykke på «se mer»<br />

for å se tidligere oppdateringer. I den faste menyen<br />

nederst kan vi navigere oss enkelt i systemet. Helt<br />

øverst er det et konstant søkefelt der vi kan søke i<br />

hele systemet.<br />

Vi skal dele et notat med «Etikkgruppen» og scroller<br />

derfor ned til sekundærmenyen som er fast på<br />

fremsiden og velger «Notat».<br />

NOTATER<br />

5<br />

Forelesning etikk<br />

17.10.2016<br />

Notat veiledning 14.10.2016<br />

Gruppeprosjekt 14.10.2016<br />

Forelesning Filosofi 10.10.2016<br />

Oblig 2 Filosofi 06.10.2016<br />

Rediger<br />

Vi kommer inn på «Notater» og ser en liste over<br />

alle notatene som er skrevet, og som er sortert<br />

etter den dagen de ble opprettet. Vi kan trykke på<br />

pluss-tegnet for å opprette et nytt notat. Dersom<br />

vi vil slette eller redigere navnet på notatet, trykker<br />

vi på «Rediger». Vi kan når som helst gå tilbake til<br />

fremsiden ved å trykke på hus-ikonet. Vi skal dele<br />

«Forelesning etikk».<br />

92 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


NOTATER 5<br />

Forelesning etikk 17.10.2016<br />

Notat veiledning 14.10.2016<br />

Gruppeprosjekt 14.10.2016<br />

Forelesning Filosofi 10.10.2016<br />

Oblig 2 Filosofi 06.10.2016<br />

Rediger<br />

Forelesning etikk<br />

Saken strekker seg ca 100 år tilbake i tid. I<br />

straffeloven av 1902 var fosterfordrivelsei<br />

hovedsak straffbart.<br />

Aborter ble likevel foretatt i det skjulte.<br />

kvinner vendte seg til såkalte "kloke<br />

koner", eller de gjorde det selv. Enkelte<br />

fikk betennelse, og noen døde.<br />

Denne delen av historien handler om bl.a.<br />

undertrykking, fattigdom og nød.<br />

I 13 foreslo kvinnesakskvinne Katti Anker<br />

Møller at loven skulle endres slik at kvinner<br />

ikke skulle straffes for å ha fått utført<br />

svangerskapsavbrudd.<br />

Hun gikk inn for fødselsregulering ved prevensjon<br />

og lettere adgang til abort.<br />

På 30-tallet ble forslag om å myke opp forbudet<br />

mot provosert abort heftig debattert<br />

- bl.a. i Medisinsk Selskab. Debatten stil-<br />

Vi trykker på «Forelesning etikk».<br />

Inne på notatet «Forelesning etikk» kan vi trykke<br />

direkte på teksten for å skrive, slette notatet ved å<br />

trykke på søppelbøtta, eller dele det. Vi kan også gå<br />

tilbake et steg ved å trykke på tilbake-pilen.<br />

Forelesning etikk<br />

Saken strekker seg ca 100 år tilbake i tid. I<br />

straffeloven av 1902 var fosterfordrivelsei<br />

hovedsak straffbart.<br />

Aborter ble likevel foretatt i det skjulte.<br />

kvinner vendte seg til såkalte "kloke<br />

koner", eller de gjorde det selv. Enkelte<br />

fikk betennelse, og noen døde.<br />

Denne delen av historien handler om bl.a.<br />

undertrykking, fattigdom og nød.<br />

I 13 foreslo kvinnesakskvinne Katti Anker<br />

Møller at loven skulle endres slik at kvinner<br />

ikke skulle straffes for å ha fått utført<br />

svangerskapsavbrudd.<br />

Hun gikk inn for fødselsregulering ved prevensjon<br />

og lettere adgang til abort.<br />

På 30-tallet ble forslag om å myke opp forbudet<br />

mot provosert abort heftig debattert<br />

CHAT MAIL KOPIERE SKRIV UT<br />

- bl.a. i Medisinsk Selskab. Debatten stil-<br />

Vi trykker på dele-knappen og får opp ulike<br />

muligheter. Vi trykker på chat-ikonet siden vi vil dele<br />

notatet med etikkgruppen.<br />

BUDDY LÆRINGSPLATTFORM<br />

93


Legg ved tekst.....<br />

Legg ved tekst.....<br />

Søk etter personer eller grupper<br />

Etikk<br />

Kristine Halbu Kristoffersen<br />

Håkon Jansen<br />

Etikkgruppa<br />

Kristine, Håkon og Benjamin<br />

Benjamin Stokke Raustad<br />

Thea Halvorsen<br />

Ina Syvertsen<br />

Vi har muligheten til å legge ved tekst og søke på<br />

personer og grupper. De vi nylig har snakket med på<br />

chatten vil dukke opp under søkefeltet.<br />

Vi skriver inn «etikk» og «etikkgruppa» dukker opp.<br />

Dersom vi vil angre kan vi trykke på krysset oppe til<br />

høyre.<br />

Legg ved tekst.....<br />

Legg ved tekst.....<br />

Etikkgruppa<br />

Send<br />

Etikkgruppa<br />

Sendt!<br />

Etikk<br />

Etikk<br />

Etikkgruppa<br />

Kristine, Håkon og Benjamin<br />

Etikkgruppa<br />

Kristine, Håkon og Benjamin<br />

«Etikkgruppa» blir markert i en grønn boks,<br />

slik at man kan sende til flere personer eller<br />

grupper.<br />

Når vi har trykt på «send» får vi feedback om at<br />

notatet er sendt og vi kommer så tilbake til notater.<br />

94 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


00:00 / 00:00<br />

ENDELIG<br />

Desktop<br />

Vi kan trykke på «Buddy» ikonet<br />

for å komme tilbake til buddyfeed.<br />

Vi kan trykke på søkefeltet<br />

for å søke i hele «Buddy».<br />

Buddy Feed er en chat-vegg<br />

der medstudenter og lærere<br />

kan poste innlegg. Vi har også<br />

mulighet til å legge til bilder,<br />

filer og en egen funksjon som<br />

heter «egne mål».<br />

Fast toppmeny slik at brukeren<br />

lett kan navigere seg<br />

rundt i systemet.<br />

Knappen med bilde og<br />

navnet til brukeren er<br />

profilsiden, her kan brukeren<br />

finne innstillinger som blant<br />

annet tekst-størrelse og<br />

språk.<br />

Search<br />

Buddy MAIL SUBJECTS GOALS NOTES CHAT DEADLINES TASKS STUDY PLAN<br />

Ben Yuan Liu<br />

Sign out<br />

Calendar<br />

BUDDY FEED<br />

Students<br />

MONDAY<br />

11.12.2016<br />

Share something with your buddies...<br />

Publish<br />

Amanda Mat...<br />

Peter Black<br />

M T W T F S S<br />

1 2 3<br />

Petra Trulsen<br />

4<br />

11<br />

18<br />

25<br />

5 6 7 8 9 10<br />

12<br />

19<br />

26<br />

13 14 15 16 17<br />

20 21 22 23 24<br />

27 28 29 30 31<br />

Assignments<br />

Society mandatory 1<br />

Petra Trulsen:<br />

10 hours ago<br />

Peter Black:<br />

5 hours ago<br />

Hello! Who is taking the bus to the exhibition<br />

next monday?<br />

I am! 10:23 o’clock :)<br />

3<br />

1<br />

Cameron Blo...<br />

Daniel McMa...<br />

Molly Michand<br />

Tor Kristiansen<br />

Published: 01.12.16<br />

Echonomy paper<br />

Published: 06.12.16<br />

Petra Trulsen: Nice! See you guys at the bus stop :D<br />

37 minutes ago<br />

1<br />

Vilde Thon<br />

Deadlines<br />

Write a comment...<br />

Publish<br />

William Rest<br />

Society mandatory 1<br />

mon. 11.12.16 3 h 5 min<br />

Echonomy paper<br />

fri. 18.12.16 7 d 22 h<br />

Last published video<br />

Molly Michand:<br />

Yesterday 13:47<br />

How many of you are coming to the<br />

work exhibition on Tuesday? I need to<br />

know this by Sunday.<br />

View 13 more comments<br />

3<br />

Teachers<br />

Camille Tie<br />

Geir Landås<br />

Innovation lecture 22.11.16<br />

90:01<br />

William Rest:<br />

11 hours ago<br />

Count me in as well.<br />

Katharina Wels<br />

Write a comment...<br />

Publish<br />

Raphael Zaqno<br />

Trond Fiskmo<br />

Amanda<br />

Mattison:<br />

Friday 11:00<br />

Here are my notes from previous lecture. You’re<br />

welcome!<br />

Vi kan trykke på videoen og<br />

komme rett til siden videoen<br />

er publisert på. Her finner man<br />

resten av de publiserte videoene.<br />

Sidemenyene er konstante<br />

og følger brukeren mens<br />

han navigerer seg rundt i<br />

systemet. Oversikten over<br />

de du kan chatte med, gjør<br />

det mulig for brukeren å<br />

trykke på et navn og starte<br />

en chat. Grønn prikk betyr at<br />

brukeren er aktiv.<br />

BUDDY LÆRINGSPLATTFORM<br />

95


00:00 / 00:00<br />

Dersom vi trykker på «New<br />

Happening» oppretter vi et<br />

nytt arrangement. Her kan<br />

vi sette opp navn på arrangementet,<br />

hvilken dato det<br />

er, klokkeslett og hvor lenge<br />

det varer.<br />

EVENT NAME<br />

FROM<br />

DATE<br />

NEW HAPPENING<br />

Family visit!<br />

Saturday, 16.12.2016<br />

ALL DAY<br />

TIME<br />

17:00<br />

REPEAT<br />

TO<br />

NOTIFICATION<br />

DATE<br />

TIME<br />

Saturday, 30.12.2016<br />

14:00<br />

COLOUR<br />

SAVE<br />

Search<br />

Buddy MAIL SUBJECTS GOALS NOTES CHAT DEADLINES TASKS STUDY PLAN<br />

Ben Yuan Liu<br />

Sign out<br />

Calendar<br />

CALENDAR<br />

Students<br />

MONDAY<br />

11.12.2016<br />

M T W T F S S<br />

1 2 3<br />

2016 December<br />

Week 51<br />

DECEMBER 2016 WEEK 51<br />

Search<br />

New happening<br />

MON 11 TUE 12 WED 13 THU 14 FRI 15 SAT 16 SUN 17<br />

Edit<br />

Amanda Mat...<br />

Peter Black<br />

Petra Trulsen<br />

4<br />

11<br />

18<br />

25<br />

5 6 7 8 9 10<br />

12<br />

19<br />

26<br />

13 14 15 16 17<br />

20 21 22 23 24<br />

27 28 29 30 31<br />

Assignments<br />

Society mandatory 1<br />

Published: 01.12.16<br />

06:00<br />

07:00<br />

08:00<br />

09:00<br />

10:00<br />

11:00<br />

12:00<br />

TØL4200, Scientific<br />

Methodology,<br />

B205, Sam Callaham,<br />

15MSUMA<br />

TØL 4081,<br />

Project Work,<br />

B205, Jonas<br />

Karlsen,<br />

15MSUMA<br />

TØL 4041, Sustainable<br />

development,<br />

K105, Mike Tottenham,<br />

15MSUMA<br />

TØL4200, Scientific<br />

Methodology, B205,<br />

Sam Callaham,<br />

15MSUMA<br />

Final exam:<br />

Subject: Finance<br />

Cameron Blo...<br />

Daniel McMa...<br />

Molly Michand<br />

Tor Kristiansen<br />

Echonomy paper<br />

Published: 06.12.16<br />

13:00<br />

14:00<br />

Chess meeting<br />

TØL4902, Master<br />

Thesis, B102, Sam<br />

Callaham,<br />

15MSUMA<br />

Vilde Thon<br />

Deadlines<br />

15:00<br />

William Rest<br />

Society mandatory 1<br />

mon. 11.12.16 3 h 5 min<br />

Echonomy paper<br />

16:00<br />

17:00<br />

18:00<br />

Chess meeting<br />

Teachers<br />

fri. 18.12.16<br />

7 d 22 h<br />

Last published video<br />

19:00<br />

20.00<br />

21.00<br />

Movie night<br />

PARTYYY!<br />

Camille Tie<br />

Geir Landås<br />

Innovation lecture 22.11.16<br />

90:01<br />

22.00<br />

23.00<br />

Katharina Wels<br />

00.00<br />

01:00<br />

Raphael Zaqno<br />

02:00<br />

03:00<br />

Trond Fiskmo<br />

04:00<br />

05:00<br />

Klassens timeplan og vår<br />

egen private kalender er<br />

samlet til en. De ulike fargene<br />

skiller kategorier, noe vi<br />

selv bestemmer.<br />

96 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


SKISSER<br />

BUDDY LÆRINGSPLATTFORM<br />

97


98 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


uddy<br />

Search<br />

Notification<br />

Settings<br />

Chat<br />

My goals<br />

Grades<br />

My page<br />

ASSIGNMENTS<br />

Society mandatory 1<br />

Economy paper<br />

Published: 01.12.16<br />

Published: 06.12.16<br />

DEADLINES<br />

Society mandatory 1 mon 11.12.16 3 h 5 min<br />

Economy paper fre 09.12.16 2 d 8 h<br />

Innovation lecture 11.11.16<br />

44:56<br />

00:00 / 00:00<br />

MONDAY<br />

11.12.2016<br />

M T W T F S S<br />

4 5 6 7<br />

1<br />

8<br />

2<br />

9<br />

3<br />

10<br />

11<br />

18<br />

25<br />

12<br />

19<br />

26<br />

13<br />

20<br />

27<br />

14<br />

21<br />

28<br />

15<br />

22<br />

29<br />

16 17<br />

23 24<br />

30 31<br />

ADD ATTACHMENTS:<br />

Buddies<br />

Type something to your studdy buddies...<br />

PUBLISH<br />

Ben Yuan Liu (me)<br />

MY GOALS IMAGE FILES<br />

You are online<br />

Petra Smith<br />

YESTERDAY 13:48<br />

Hello! Who is taking the bus to the exhibition tomorrow?<br />

Amanda Mattis...<br />

Peter Black<br />

Raphael Zaqno: I am! 10:23 o’clock :)<br />

Petra Smith: Ok, see you there :D<br />

2<br />

5<br />

1<br />

Raphael Zaqno<br />

Cameron Bloo...<br />

Reply your buddies...<br />

Mike Wellmou...<br />

Molly Michand<br />

FRIDAY 08:06<br />

Does somebody know in which room the lecture is<br />

going to be on monday?<br />

Molly Michand<br />

Raphael Zaqno: B 231<br />

1<br />

Petra Smith<br />

Petra Smith:<br />

Haha you always forget xD


06 EMBALLASJE<br />

CHOCOLOCO


06 EMBALLASJE<br />

CHOCOLOCO<br />

SEMESTER<br />

Høst 2017<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Individuell<br />

VEILEDER<br />

Ole Christian Bergan<br />

SKRIFT<br />

Objektiv MK3<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign<br />

FORMAT<br />

Dark Ecstacy 18×3×3cm<br />

Dark Euphoria 7×7×7cm<br />

Dark Flow 19×7×5cm<br />

Dark Trip 24×10×3cm<br />

FARGEROM<br />

CMYK<br />

KILDEPROFIL<br />

Coated FOGRA39<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Utform en identitet til «Dark», en serie med moderne og eksklusive<br />

sjokoladeprodukter. Produsenten, «Chocoloco» har en lang tradisjon<br />

bak seg og er kjent for sin høye kvalitet og nytenkning i utvikling av<br />

sjokoladeprodukter. Målgruppen trekkes av sanselige opplevelser<br />

som kan utfordre og utvide normer for kvalitet, estetikk og nytelse.<br />

Du står fritt til å bruke form, farger, størrelse, valører, retning,<br />

tekstur og posisjon.<br />

BESVARELSE<br />

Målgruppen jeg endte på var kvinner mellom 25-40 år som ønsker<br />

en eksklusiv sjokolade. Jeg har eksperimentert med informasjonen<br />

og hvor mye eller hvor lite informasjon som må være på sjokoladen.<br />

Jeg ønsket at den skulle være interessant og litt mystisk, og at den<br />

skulle byde på litt nysgjerrighet.<br />

Sjokoladen skulle minne om sjokoladebiten du finner på<br />

hotellputen og skulle derfor føles spesiell og eksklusiv. Fargene jeg<br />

har valgt er få, og jeg spiller mye på fargen sort for å skille seg ut fra<br />

resten av sjokoladene man finner i butikken.<br />

Logoen er satt i negativt, og har fått mindre plass på emballasjen<br />

som et støtteelement. Smakene har også fått egne farger. «Dark» er<br />

satt i en hakeparentes for å skille «Dark» og «Flow». Hakeparentesen<br />

er også brukt i sitater for å putte inn ord som er viktige for å få frem<br />

meningen med sitatet.<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100<br />

C: 25 M: 100 Y: 88 K: 26<br />

C: 100 M: 100 Y: 25 K: 13<br />

C: 41 M: 27 Y: 4 K: 0<br />

C: 45 M: 100 Y: 58 K: 46<br />

C: 29 M: 72 Y: 82 K: 24<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0<br />

C: 13 M: 57 Y: 92 K: 2<br />

CHOCOLOCO EMBALLASJE<br />

103


104 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Vises i 100%<br />

cherries<br />

dried blueberries<br />

[DARK]TRIP<br />

cherries<br />

dried blueberries<br />

TRIP<br />

cherries<br />

dried blueberries<br />

ingredients<br />

cocoa mass 70%<br />

milk 11%<br />

sugar 10%<br />

soy 5%<br />

cherries 2%<br />

blueberries 2%<br />

may contain nuts and wheat<br />

TRIP<br />

cherries<br />

dried blueberries<br />

cherries<br />

dried blueberries<br />

CHOCOLOCO EMBALLASJE<br />

105


oasted pecans<br />

[DARK] ECSTASY maple syrup<br />

roasted pecans<br />

ECSTASY maple syrup<br />

roasted pecans<br />

maple syrup<br />

ingredients<br />

cocoa mass 70%<br />

milk 11%<br />

sugar 10%<br />

soy 5%<br />

roasted pecans 2%<br />

maple syrup 2%<br />

may contain nuts and wheat<br />

ECSTASY maple syrup<br />

roasted pecans<br />

roasted pecans<br />

maple syrup<br />

106 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


salted hazelnuts<br />

hazelnut butter<br />

FLOW hazelnut butter<br />

salted hazelnuts<br />

[DARK]FLOW hazelnut<br />

salted hazelnuts<br />

butter<br />

FLOW<br />

salted hazelnuts<br />

hazelnut butter<br />

ingredients<br />

cocoa mass 70%<br />

milk 11%<br />

sugar 10%<br />

soy 5%<br />

hazelnut butter 2%<br />

salted hazelnuts 2%<br />

may contain nuts and wheat<br />

salted hazelnuts<br />

hazelnut butter<br />

CHOCOLOCO EMBALLASJE<br />

107


EUPHORIA<br />

sea salt<br />

toffee<br />

sea salt<br />

toffee<br />

[DARK] EUPHORIA<br />

sea salt<br />

toffee<br />

sea salt<br />

toffee<br />

EUPHORIA<br />

sea salt<br />

toffee<br />

ingredients<br />

cocoa mass 70%<br />

milk 11%<br />

sugar 10%<br />

soy 5%<br />

sea salt 2%<br />

toffee 2%<br />

may contain nuts and wheat<br />

108 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


SPESIFIKASJONER<br />

Vises i 60%<br />

SMAKEN<br />

Smaken er representert på fem flater<br />

i ulike størrelser. Grunnen til at jeg har<br />

valgt sirkler til smaks-fargene er fordi<br />

dette bryter med det kvadratiske og blir<br />

et element som fanger øyet til kjøperen.<br />

PLASSERING AV LOGO<br />

Logoen til «Chocoloco» blir satt på tre<br />

ulike flater. Den blir alltid plassert til<br />

høyre basert på hvor resten av teksten<br />

er, med unntak på den kvadratiske<br />

pakningen.<br />

salted hazelnuts<br />

hazelnut butter<br />

FLOW hazelnut butter<br />

salted hazelnuts<br />

salted hazelnuts<br />

butter<br />

[DARK]FLOW hazelnut<br />

salted hazelnuts<br />

FLOW hazelnut butter<br />

may contain nuts and wheat<br />

ingredients<br />

cocoa mass 70%<br />

milk 11%<br />

sugar 10%<br />

soy 5%<br />

hazelnut butter 2%<br />

salted hazelnuts 2%<br />

INGREDIENSLISTEN<br />

Ingredienslisten er satt på baksiden med<br />

Objektiv MK3 Light i 4,1 pkt.<br />

salted hazelnuts<br />

hazelnut butter<br />

SJOKOLADE-NAVNET<br />

«Dark»<br />

Objektiv MK3 Light i 36 pkt<br />

«Flow»<br />

Objektiv MK3 medium i 37 pkt.<br />

Teksten på sidene er satt i vekten<br />

medium i 26,6 pkt.<br />

CHOCOLOCO EMBALLASJE<br />

109


PROSESS<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate with dried<br />

blueberries and cherries<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate with dried<br />

blueberries and cherries<br />

Ingredients: Sugar, vegetable oil, hazelnuts<br />

(13%), cocoa powder (7.4%), non-fat milk solids,<br />

emulsifier (soy lecithin), flavour (vanillin)<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate<br />

with dried<br />

blueberries and<br />

cherries<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate<br />

with dried<br />

blueberries and<br />

cherries<br />

Ingredients: Sugar, vegetable oil, hazelnuts<br />

(13%), cocoa powder (7.4%), non-fat milk solids,<br />

emulsifier (soy lecithin), flavour (vanillin)<br />

110 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate<br />

with dried<br />

blueberries and<br />

cherries<br />

Ingredients: Sugar, vegetable oil, hazelnuts<br />

(13%), cocoa powder (7.4%), non-fat milk solids,<br />

emulsifier (soy lecithin), flavour (vanillin)<br />

Dark chocolate<br />

with dried<br />

blueberries and<br />

cherries<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate with dried<br />

blueberries and cherries<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate with dried<br />

blueberries and cherries<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate with dried<br />

blueberries and cherries<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark<br />

chocolate with dried<br />

blueberries and cherries<br />

Ingredients: Sugar, vegetable oil, hazelnuts<br />

(13%), cocoa powder (7.4%), non-fat milk solids,<br />

emulsifier (soy lecithin), flavour (vanillin)<br />

roasted pecans<br />

maple syrup<br />

[DARK]<br />

EXTACY<br />

[DARK]<br />

TRIP<br />

Dark chocolate with dried<br />

blueberries and cherries<br />

[DARK] FLOW<br />

hazelnut butter<br />

hazelnuts<br />

Ingredients: Sugar, vegetable oil,<br />

hazelnuts (13%), cocoa powder<br />

(7.4%), non-fat milk solids, emulsifier<br />

(soy lecithin), flavour (vanillin)<br />

FLOW<br />

hazelnut butter<br />

hazelnuts<br />

ingredients<br />

cocoa mass 70%<br />

milk 11%<br />

sugar 10%<br />

soy 5%<br />

cherries 2%<br />

blueberries 2%<br />

may contain nuts and wheat<br />

FLOW hazelnuts<br />

hazelnut butter<br />

hazelnut butter<br />

hazelnuts<br />

hazelnut butter<br />

hazelnuts<br />

CHOCOLOCO EMBALLASJE<br />

111


07<br />

SMUSSOMSLAG TIL<br />

BOKSERIE<br />

JANE AUSTEN


07 SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

JANE AUSTEN<br />

SEMESTER<br />

Vår 2017<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Individuell<br />

VEILEDER<br />

Jesper Egemar<br />

SKRIFT<br />

Baskerville<br />

BILDER<br />

Ikke egne<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign og Adobe Photoshop<br />

FORMAT<br />

Emma 144,2×144,2×24,8mm<br />

Mansfield Park 144,5×144,5×30,7mm<br />

Northanger Abbey 144,7×144,7×30,7mm<br />

Persuasion 144,3×144,3×25mm<br />

Pride and Prejudice 144,5×144,5×20,7mm<br />

Sense and Sensibility 144,9×144,9×20,3mm<br />

FARGEROM<br />

CMYK<br />

KILDEPROFIL<br />

Coated FOGRA39<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Forlaget «Penguin Books» ønsker å lage et nytt design til Jane<br />

Austens noveller i et seriedesign som skal tiltrekke seg et nytt<br />

publikum. Målgruppen er ungdom i alderne 15-25 år. Bokserien skal<br />

selges separat, men skal kunne stå som en serie i bokhyllen. Den<br />

skal være kostnadseffektiv, og den skal være enkel å kjenne igjen i<br />

hyllene.<br />

BESVARELSE<br />

Oppgaven er løst ved å ta innholdet i boken ut på forsiden med<br />

et mer moderne preg. Ved å bruke de bildene som finnes fra<br />

filmatiseringer og ellers tidsriktige bilder vil karakterene som<br />

er dratt ut på forsiden også lett å kjenne igjen for det yngre<br />

publikumet.<br />

Smussomslagene er designet med bakgrunn i «Young Adult»<br />

sjangeren innenfor bøker, og som gjenspeiler unge voksne. Det<br />

er sprekt og fargerikt, samtidig som at det beholder litt av det<br />

klassiske ved Jane Austens noveller. Jeg ønsket å vise at Jane<br />

Austen ikke bare er kjedelige kjærlighetsnoveller for middelaldrede<br />

kvinner, men også spennende noveller med komplekse karakterer<br />

som vil treffe det yngre publikumet.<br />

Selve utførelsen er gjort ved å bruke egne bøker, og ved å<br />

ta fargene fra de allerede eksisterende bøkene ut på omslaget,<br />

samtidig som at fargepaletten virker harmonisk. Alle bøkene har<br />

også fått klaffer på 9,5cm.<br />

C: 59 M: 9 Y: 69 K: 0 C: 25 M: 88 Y: 69 K: 17<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100 C: 45 M: 38 Y: 31 K: 1<br />

C: 60 M: 36 Y: 21 K: 0<br />

C: 65 M: 86 Y: 24 K: 9<br />

JANE AUSTEN SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

115


116 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Vises i 65%<br />

JANE<br />

AUSTEN<br />

Austen lived her entire life as part of a closeknit<br />

family located on the lower fringes of<br />

the English landed gentry. She was educated<br />

primarily by her father and older brothers as<br />

well as through her own reading. The steadfast<br />

support of her family was critical to her<br />

development as a professional writer. Her artistic<br />

apprenticeship lasted from her teenage<br />

years until she was about 35 years old. During<br />

this period, she experimented with various<br />

literary forms, including the epistolary novel<br />

which she tried then abandoned, and wrote<br />

and extensively revised three major novels<br />

and began a fourth.<br />

Austen’s works critique the novels of sensibility<br />

of the second half of the 18th century<br />

and are part of the transition to 19th-century<br />

realism. Her plots, though fundamentally<br />

comic, highlight the dependence of women<br />

on marriage to secure social standing and<br />

economic security.<br />

“I never have been in love; it is not my way,<br />

or my nature; and I do not think I ever<br />

shall.”<br />

Jane Austen was an English novelist whose works of romantic<br />

fiction, set among the landed gentry, earned her a place as one of the<br />

most widely read writers in English literature, her realism and biting<br />

social commentary cementing her historical importance among<br />

scholars and critics.<br />

ISBN: 978-1-593-08264-2 U.S. $16.00<br />

CAN. $17<br />

www.penguin.com<br />

Jane Austen<br />

EMMA<br />

EMMA<br />

WOODHOUSE<br />

Emma Woodhouse is perfectly content<br />

with her life and sees no need for either<br />

love or marriage. Nothing, however, delights<br />

her more than interfering in the<br />

romantic lives of others. But when she<br />

ignores the warnings of her good friend<br />

Mr. Knightley and attempts to arrange<br />

a suitable match for her protegee Harriet<br />

Smith, her carefully laid plans soon unravel<br />

and have consequences that she never<br />

expected.<br />

EMMA<br />

Jane Austen<br />

JANE AUSTEN<br />

SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

117


JANE<br />

AUSTEN<br />

Austen lived her entire life as part of a closeknit<br />

family located on the lower fringes of<br />

the English landed gentry. She was educated<br />

primarily by her father and older brothers as<br />

well as through her own reading. The steadfast<br />

support of her family was critical to her<br />

development as a professional writer. Her artistic<br />

apprenticeship lasted from her teenage<br />

years until she was about 35 years old. During<br />

this period, she experimented with various<br />

literary forms, including the epistolary<br />

novel which she tried then abandoned, and<br />

wrote and extensively revised three major<br />

novels and began a fourth.<br />

Austen’s works critique the novels of sensibility<br />

of the second half of the 18th century<br />

and are part of the transition to 19th-century<br />

realism. Her plots, though fundamentally<br />

comic, highlight the dependence of women<br />

on marriage to secure social standing and<br />

economic security.<br />

“Selfi shness must always be forgiven you<br />

know, because there is no hope for a cure.”<br />

Jane Austen was an English novelist whose works of romantic<br />

fiction, set among the landed gentry, earned her a place as one of the<br />

most widely read writers in English literature, her realism and biting<br />

social commentary cementing her historical importance among<br />

scholars and critics.<br />

ISBN: 978-1-593-08264-2 U.S. $16.00<br />

CAN. $17<br />

www.penguin.com<br />

Jane Austen<br />

MANSFIELD PARK<br />

FANNY<br />

PRICE<br />

Taken from the poverty of her parents’<br />

home, Fanny Price is brought up with her<br />

rich cousins at Mansfield Park, acutely<br />

aware of her humble rank and with only<br />

her cousin Edmund as an ally.<br />

When Fanny’s uncle is absent in Antigua,<br />

Mary Crawford and her brother<br />

Henry arrive in the neighbourhood,<br />

bringing with them London glamour and<br />

a reckless taste for fl irtation. As her female<br />

cousins vie for Henry’s attention, and even<br />

Edmund falls for Mary’s dazzling charms,<br />

only Fanny remains doubtful about the<br />

Crawfords’ influence and fi nds herself<br />

more isolated than ever.<br />

A subtle examination of social position<br />

and moral integrity, Mansfield Park is one<br />

of Jane Austen’s most profound works.<br />

MANSFIELD PARK<br />

Jane Austen<br />

118 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


JANE<br />

AUSTEN<br />

Austen lived her entire life as part of a closeknit<br />

family located on the lower fringes of<br />

the English landed gentry. She was educated<br />

primarily by her father and older brothers as<br />

well as through her own reading. The steadfast<br />

support of her family was critical to her<br />

development as a professional writer. Her artistic<br />

apprenticeship lasted from her teenage<br />

years until she was about 35 years old. During<br />

this period, she experimented with various<br />

literary forms, including the epistolary<br />

novel which she tried then abandoned, and<br />

wrote and extensively revised three major<br />

novels and began a fourth.<br />

Austen’s works critique the novels of sensibility<br />

of the second half of the 18th century<br />

and are part of the transition to 19th-century<br />

realism. Her plots, though fundamentally<br />

comic, highlight the dependence of women<br />

on marriage to secure social standing and<br />

economic security.<br />

“If adventures will not befall a young lady in<br />

her own village, she must seek them abroad.”<br />

Jane Austen was an English novelist whose works of romantic<br />

fiction, set among the landed gentry, earned her a place as one of the<br />

most widely read writers in English literature, her realism and biting<br />

social commentary cementing her historical importance among<br />

scholars and critics.<br />

ISBN: 978-1-593-08264-2 U.S. $16.00<br />

CAN. $17<br />

www.penguin.com<br />

Jane Austen<br />

NORTHANGER ABBEY<br />

CATHERINE<br />

MORLAND<br />

The story’s heroine is Catherine Morland,<br />

an innocent seventeen-year-old woman<br />

from a country parsonage. While spending<br />

a few weeks in Bath with a family<br />

friend, Catherine meets and falls in love<br />

with Henry Tilney, who invites her to visit<br />

his family estate, Northanger Abbey.<br />

Once there, Catherine, a great reader<br />

of Gothic thrillers, lets the shadowy atmosphere<br />

of the old mansion fi ll her mind<br />

with terrible suspicions.<br />

What is the mystery surrounding the<br />

death of Henry’s mother? Is the family<br />

concealing a terrible secret within the elegant<br />

rooms of the Abbey? Can she trust<br />

Henry, or is he part of an evil conspiracy?<br />

Catherine fi nds dreadful portents in<br />

the most prosaic events, until Henry persuades<br />

her to see the peril in confusing life<br />

with art.<br />

NORTHANGER ABBEY<br />

Jane Austen<br />

JANE AUSTEN SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

119


JANE<br />

AUSTEN<br />

Austen lived her entire life as part of a closeknit<br />

family located on the lower fringes of<br />

the English landed gentry. She was educated<br />

primarily by her father and older brothers as<br />

well as through her own reading. The steadfast<br />

support of her family was critical to her<br />

development as a professional writer. Her artistic<br />

apprenticeship lasted from her teenage<br />

years until she was about 35 years old. During<br />

this period, she experimented with various<br />

literary forms, including the epistolary<br />

novel which she tried then abandoned, and<br />

wrote and extensively revised three major<br />

novels and began a fourth.<br />

Austen’s works critique the novels of sensibility<br />

of the second half of the 18th century<br />

and are part of the transition to 19th-century<br />

realism. Her plots, though fundamentally<br />

comic, highlight the dependence of women<br />

on marriage to secure social standing and<br />

economic security.<br />

“You pierce my soul. I am half agony, half<br />

hope. I have loved none but you.”<br />

Jane Austen was an English novelist whose works of romantic<br />

fiction, set among the landed gentry, earned her a place as one of the<br />

most widely read writers in English literature, her realism and biting<br />

social commentary cementing her historical importance among<br />

scholars and critics.<br />

ISBN: 978-1-593-08264-2 U.S. $16.00<br />

CAN. $17<br />

www.penguin.com<br />

Jane Austen<br />

PERSUASION<br />

ANNE<br />

ELLIOT<br />

Twenty-seven-year old Anne Elliot is Austen’s<br />

most adult heroine.<br />

Eight years before the story proper begins,<br />

she is happily betrothed to a naval<br />

officer, Frederick Wentworth, but she precipitously<br />

breaks off the engagement when<br />

persuaded by her friend Lady Russell that<br />

such a match is unworthy. The breakup<br />

produces in Anne a deep and long-lasting<br />

regret.<br />

When later Wentworth returns from<br />

sea a rich and successful captain, he fi nds<br />

Anne’s family on the brink of fi nancial<br />

ruin and his own sister a tenant in Kellynch<br />

Hall, the Elliot estate.<br />

All the tension of the novel revolves<br />

around one question: Will Anne and<br />

Wentworth be reunited in their love?<br />

PERSUASION<br />

Jane Austen<br />

120 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


JANE<br />

AUSTEN<br />

Austen lived her entire life as part of a closeknit<br />

family located on the lower fringes of<br />

the English landed gentry. She was educated<br />

primarily by her father and older brothers as<br />

well as through her own reading. The steadfast<br />

support of her family was critical to her<br />

development as a professional writer. Her artistic<br />

apprenticeship lasted from her teenage<br />

years until she was about 35 years old. During<br />

this period, she experimented with various<br />

literary forms, including the epistolary novel<br />

which she tried then abandoned, and wrote<br />

and extensively revised three major novels<br />

and began a fourth.<br />

Austen’s works critique the novels of sensibility<br />

of the second half of the 18th century<br />

and are part of the transition to 19th-century<br />

realism. Her plots, though fundamentally<br />

comic, highlight the dependence of women<br />

on marriage to secure social standing and<br />

economic security.<br />

“It is a truth universally acknowledged, that<br />

a single man in possession of a good fortune<br />

must be in want of a wife.”<br />

Jane Austen was an English novelist whose works of romantic fiction,<br />

set among the landed gentry, earned her a place as one of the most<br />

widely read writers in English literature, her realism and biting social<br />

commentary cementing her historical importance among scholars<br />

and critics.<br />

ISBN: 978-1-593-08264-2 U.S. $16.00<br />

CAN. $17<br />

www.penguin.com<br />

Jane Austen<br />

PRIDE AND PREJUDICE<br />

ELIZABETH &<br />

MR. DARCY<br />

Jane Austen’s witty comedy of manners<strong>–</strong><br />

one of the most popular novels of all time<strong>–</strong><br />

that features splendidly civilized sparring<br />

between the proud Mr. Darcy and the prejudiced<br />

Elizabeth Bennet as they play out<br />

their spirited courtship in a series of eighteenth-century<br />

drawing-room intrigues.<br />

PRIDE AND PREJUDICE<br />

Jane Austen<br />

JANE AUSTEN SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

121


JANE<br />

AUSTEN<br />

Austen lived her entire life as part of a closeknit<br />

family located on the lower fringes of<br />

the English landed gentry. She was educated<br />

primarily by her father and older brothers as<br />

well as through her own reading. The steadfast<br />

support of her family was critical to her<br />

development as a professional writer. Her artistic<br />

apprenticeship lasted from her teenage<br />

years until she was about 35 years old. During<br />

this period, she experimented with various<br />

literary forms, including the epistolary<br />

novel which she tried then abandoned, and<br />

wrote and extensively revised three major<br />

novels and began a fourth.<br />

Austen’s works critique the novels of sensibility<br />

of the second half of the 18th century<br />

and are part of the transition to 19th-century<br />

realism. Her plots, though fundamentally<br />

comic, highlight the dependence of women<br />

on marriage to secure social standing and<br />

economic security.<br />

“I wish, as well as everybody else,<br />

to be perfectly happy; but, like everybody else,<br />

it must be in my own way.”<br />

Jane Austen was an English novelist whose works of romantic<br />

fiction, set among the landed gentry, earned her a place as one of the<br />

most widely read writers in English literature, her realism and biting<br />

social commentary cementing her historical importance among<br />

scholars and critics.<br />

ISBN: 978-1-593-08264-2 U.S. $16.00<br />

CAN. $17<br />

www.penguin.com<br />

Jane Austen<br />

SENSE AND SENSIBILITY<br />

MARIANNE &<br />

ELLINOR<br />

Marianne Dashwood wears her<br />

heart on her sleeve, and when she<br />

falls in love with the dashing but<br />

unsuitable John Willoughby she ignores<br />

her sister Elinor’s warning that her impulsive<br />

behaviour leaves her open to gossip<br />

and innuendo.<br />

Meanwhile Elinor, always sensitive to<br />

social convention, is struggling to conceal<br />

her own romantic disappointment, even<br />

from those closest to her.<br />

Through their parallel experience of<br />

love<strong>–</strong>and its threatened loss<strong>–</strong>the sisters<br />

learn that sense must mix with sensibility<br />

if they are to fi nd personal happiness in a<br />

society where status and money govern the<br />

rules of love.<br />

SENSE AND SENSIBILITY<br />

Jane Austen<br />

122 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


TITTEL OG FORFATTER<br />

Tittelen er satt i Baskerville og er<br />

optisk kernet med 24 pkt.<br />

Jane Austen er igjen en kopi av<br />

Jane Austens signatur.<br />

HEROINNE<br />

Jeg har valgt å sette<br />

heroinnens navn på<br />

klaffen over synopsisen.<br />

På samme måte har jeg<br />

plassert Jane Austen på<br />

den andre klaffen.<br />

Jane Austen<br />

TITTEL<br />

Baskerville 18 pkt<br />

FORFATTER<br />

En «kopi» av Jane Austens<br />

signatur.<br />

PERSUASION Jane Austen<br />

PERSUASION<br />

ANNE<br />

ELLIOT<br />

Twenty-seven-year old Anne Elliot is Austen’s<br />

most adult heroine.<br />

Eight years before the story proper begins,<br />

she is happily betrothed to a naval<br />

officer, Frederick Wentworth, but she precipitously<br />

breaks off the engagement when<br />

persuaded by her friend Lady Russell that<br />

such a match is unworthy. The breakup<br />

produces in Anne a deep and long-lasting<br />

regret.<br />

When later Wentworth returns from<br />

sea a rich and successful captain, he fi nds<br />

Anne’s family on the brink of fi nancial<br />

ruin and his own sister a tenant in Kellynch<br />

Hall, the Elliot estate.<br />

All the tension of the novel revolves<br />

around one question: Will Anne and<br />

Wentworth be reunited in their love?<br />

FORLAG<br />

Siden forlaget er Penguin har jeg<br />

gått etter deres regler i forhold til<br />

profilen.<br />

JANE AUSTEN SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

123


BRØDTEKST<br />

Baskerville Regular 10/14 pkt med<br />

4mm venstreinnrykk.<br />

«SYNOPSIS»<br />

Jeg har valgt å bruke de mest kjente<br />

sitatene fra hver bok som en slags synopsis<br />

på utsiden av boken. Disse er satt i<br />

Baskerville italic 18/29 pkt.<br />

INFORMASJON OM FORFATTER<br />

En kort introduksjon til Jane Austen er<br />

plassert på baksiden fordi flere av de<br />

jeg snakket med som ikke hadde lest<br />

Jane Austen følte at de ikke visste noe<br />

særlig om henne. Derfor har jeg en kort<br />

tekst på baksiden som skal gi en kjapp<br />

introduksjon til henne. Denne teksten er<br />

satt i Baskerville 10/14 pkt.<br />

På klaffen får man mer dybde om Jane<br />

Austens liv.<br />

JANE<br />

AUSTEN<br />

Austen lived her entire life as part of a closeknit<br />

family located on the lower fringes of<br />

the English landed gentry. She was educated<br />

primarily by her father and older brothers as<br />

well as through her own reading. The steadfast<br />

support of her family was critical to her<br />

development as a professional writer. Her artistic<br />

apprenticeship lasted from her teenage<br />

years until she was about 35 years old. During<br />

this period, she experimented with various<br />

literary forms, including the epistolary<br />

novel which she tried then abandoned, and<br />

wrote and extensively revised three major<br />

novels and began a fourth.<br />

Austen’s works critique the novels of sensibility<br />

of the second half of the 18th century<br />

and are part of the transition to 19th-century<br />

realism. Her plots, though fundamentally<br />

comic, highlight the dependence of women<br />

on marriage to secure social standing and<br />

economic security.<br />

“You pierce my soul. I am half agony, half<br />

hope. I have loved none but you.”<br />

Jane Austen was an English novelist whose works of romantic<br />

fiction, set among the landed gentry, earned her a place as one of the<br />

most widely read writers in English literature, her realism and biting<br />

social commentary cementing her historical importance among<br />

scholars and critics.<br />

ISBN: 978-1-593-08264-2 U.S. $16.00<br />

CAN. $17<br />

www.penguin.com<br />

ORNAMENTER<br />

Ornamentene jeg har valgt å bruke skal<br />

høre til tidsepoken når bøkene kom ut. De<br />

er også ganske lite dekorative og stramme,<br />

og skal tone ned hele uttrykket.<br />

124 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


SKISSER<br />

Pride and Prejudice<br />

Sense and Sensibility<br />

Emma<br />

Northanger Abbey<br />

Mansfield Park<br />

Persuasion<br />

Jane Austen<br />

Pride and Prejudice<br />

Sense and Sensibility<br />

Emma<br />

Northanger Abbey<br />

Mansfield Park<br />

Persuasion<br />

Pride and Prejudice<br />

Sense and Sensibility<br />

Emma<br />

Northanger Abbey<br />

Mansfield Park<br />

Persuasion<br />

Pride and Prejudice<br />

Sense and Sensibility<br />

Emma<br />

Northanger Abbey<br />

Mansfield Park<br />

Persuasion<br />

Pride and Prejudice<br />

Sense and Sensibility<br />

Emma<br />

Northanger Abbey<br />

Mansfield Park<br />

Persuasion<br />

JANE AUSTEN SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

125


Jeg tok en liten spørreundersøkelse blant jenter fra 15-25 år, og<br />

fikk til sammen 25 svar.<br />

126 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Beautiful, clever, rich and<br />

single <strong>–</strong> Emma Woodhouse<br />

is perfectly content with<br />

her life and sees no need<br />

for either love or marriage.<br />

Nothing, however, delights<br />

her more than interfering in<br />

the romantic lives of others.<br />

But when she ignores the<br />

warnings of her good friend<br />

Mr. Knightley and attempts<br />

to arrange a suitable match<br />

for her protegee Harriet<br />

Smith, her carefully laid<br />

plans soon unravel and have<br />

consequences that she never<br />

expected.<br />

‘I never have been in love;<br />

it is not my way, or my nature;<br />

and I do not think I ever shall.’<br />

EMMA Jane Austen<br />

EMMA<br />

With its imperfect but<br />

charming heroine and its<br />

witty and subtle exploration<br />

of relationships, Emma is<br />

often seen as Jane Austen’s<br />

most flawless work.<br />

Jane Austen was an English<br />

novelist whose works<br />

of romantic fiction, set<br />

among the landed gentry,<br />

earned her a place as one of<br />

the most widely read writers<br />

in English literature,<br />

her realism and biting social<br />

commentary cementing her<br />

historical importance among<br />

scholars and critics.<br />

Jane Austen<br />

Jane Austen was an<br />

English novelist whose<br />

works of romantic fiction,<br />

set among the landed<br />

gentry, earned her a<br />

place as one of the most<br />

widely read writers in<br />

English literature, her<br />

realism and biting social<br />

commentary cementing<br />

her historical importance<br />

among scholars and<br />

critics.<br />

‘I never have been in love;<br />

it is not my way, or my nature;<br />

and I do not think I ever shall.’<br />

EMMA<br />

EMMA<br />

Emma Woodhouse is<br />

perfectly content with<br />

her life and sees no<br />

need for either love or<br />

marriage. Nothing,<br />

however, delights her<br />

more than interfering<br />

in the romantic lives of<br />

others. But when she<br />

ignores the warnings<br />

of her good friend Mr.<br />

Knightley and attempts to<br />

arrange a suitable match<br />

for her protegee Harriet<br />

Smith, her carefully laid<br />

plans soon unravel and<br />

have consequences that<br />

she never expected.<br />

Jane Austen<br />

Jane Austen<br />

JANE AUSTEN SMUSSOMSLAG TIL BOKSERIE<br />

127


08 VIRKSOMHETSSYSTEM<br />

BEVISST


08 VIRKSOMHETSSYSTEM<br />

BEVISST<br />

SEMESTER<br />

Vår 2016<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Gruppeoppgave<br />

VEILEDER<br />

Eivind Arnstein Johansen<br />

SKRIFT<br />

Objektiv MK1<br />

VERKTØY<br />

Sketch, Flinot og Adobe InDesign<br />

FORMAT<br />

iPad Pro<br />

FARGEROM<br />

RGB<br />

KILDEPROFIL<br />

sRGB<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Bevisst er et egenutviklet virksomhetsstyringssystem for ledere<br />

ved <strong>NTNU</strong>. Systemet skal hjelpe ledere med å få bedre innsikt i<br />

virksomhetsområder som utdanning, forskning, økonomi og HR.<br />

Det skal designes en løsning som hjelper målgruppen med visuelt å<br />

få oversikt over relevant informasjon.<br />

BESVARELSE<br />

Vi valge å lage et system som skulle gjøre det enklere for de<br />

ansatte ved <strong>NTNU</strong> i å finne informasjonen de trenger på kjappest<br />

mulig tid. Den skal personifiseres til hver enkelt bruker slik at<br />

stillingsbeskrivelsen din skal kartlegge hva som er viktigst for deg å<br />

ha lett tilgjengelig. Med stillingsbeskrivelse menes det at en person<br />

som jobber på økonomi ikke nødvendigvis vil ha samme tilgang som<br />

for eksempel en universitetsprofessor.<br />

Vi fikk inntrykk under prosessen at problemene med dagens<br />

løsning har vært at informasjon ikke er enkel å håndtere, og at<br />

de ansatte savner et sted hvor de kan samle filer og generell<br />

informasjon. Vi fikk også inntrykket av at man også ønsket et<br />

system som var mer personlig og som passet til alle aldersgrupper<br />

med et enklere brukergrensesnitt.<br />

Fargepaletten er også valgt på bakgrunn av at brukerne er<br />

mennesker i alle aldre, og vi ville derfor at den skulle være rolig. Den<br />

åpne formen til skriften gjør det også enkelt å lese, samtidig som at<br />

det gir et rent uttrykk.<br />

R: 51 G: 60 B: 80<br />

R: 202 G: 207 B: 215<br />

R: 243 G: 243 B: 234<br />

R: 50 G: 132 B: 155<br />

BEVISST VIRKSOMHETSSYSTEM<br />

131


meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

Mine dokumenter<br />

Min historikk<br />

Presentasjon seksjonsmøte mars 2016<br />

Sist redigert: 10.03.2016<br />

Opprettet av: Astrid Olsen<br />

Statistikk medieproduksjon studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 01.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Samlet lønn for medieteknologi<br />

Sist redigert: 04.03.2016<br />

Opprettet av: Gina Olsen<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 03.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Presentasjon studieprogressjon februar 2016<br />

Sist redigert: 24.02.2016<br />

Opprettet av: Paul Holmebust<br />

Statistikker tilknyttet medieproduksjon<br />

Sist redigert: 14.02.2016<br />

Opprettet av: Mia Danielsen<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 04.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Se mer...<br />

Statistikker tilknyttet sykefravær<br />

Sist redigert: 02.02.2016<br />

Opprettet av: Ole Bang<br />

Neste bursdager<br />

All statistikk tilknyttet medieteknikk<br />

Sist redigert: 16.01.2016<br />

Opprettet av: Karl Tungslett<br />

Kitty Hansen<br />

11. Mai, 42 år<br />

Johan Paulsen<br />

11. Mai, 54 år<br />

Dette er forsiden man kommer til når man har logget inn i systemet.<br />

Man får opp «mine dokumenter» som inneholder dokumentene<br />

som var sist redigert. Dette er både dokumenter som man selv har<br />

opprettet, men også dokumenter som er delt med brukeren. «Min<br />

historikk» viser de tre siste stedene man var sist innom i systemet.<br />

«Neste bursdager» er en del av systemet som tilføyer litt ekstra<br />

personifisering. Her får man opp et bilde, navn og alder på de som snart<br />

har bursdag. Øverst har man et konstant søkefelt, en «hjelp» knapp, og<br />

noe som heter «arbeidsplass», som vil forklares litt mer nøye senere.<br />

Vi skal finne ut om det er behov for å finne vikarer i nærmeste<br />

fremtid, og skal derfor undersøke sykemeldingene.<br />

meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

Forside<br />

Økonomi<br />

Student<br />

Mine dokumenter<br />

Presentasjon seksjonsmøte mars 2016<br />

Sist redigert: 10.03.2016<br />

Opprettet av: Astrid Olsen<br />

Min historikk<br />

Statistikk medieproduksjon studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 01.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Forskning<br />

Personal<br />

Samlet lønn for medieteknologi<br />

Sist redigert: 04.03.2016<br />

Opprettet av: Gina Olsen<br />

Presentasjon studieprogressjon februar 2016<br />

Sist redigert: 24.02.2016<br />

Opprettet av: Paul Holmebust<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 03.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 04.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Statistikker tilknyttet medieproduksjon<br />

Sist redigert: 14.02.2016<br />

Opprettet av: Mia Danielsen<br />

Se mer...<br />

Statistikker tilknyttet sykefravær<br />

Sist redigert: 02.02.2016<br />

Opprettet av: Ole Bang<br />

Neste bursdager<br />

All statistikk tilknyttet medieteknikk<br />

Sist redigert: 16.01.2016<br />

Opprettet av: Karl Tungslett<br />

Kitty Hansen<br />

11. Mai, 42 år<br />

Johan Paulsen<br />

11. Mai, 54 år<br />

Vi går inn i menyen og trykker så på «Personal».<br />

132 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

Forside<br />

Økonomi<br />

Student<br />

Mine dokumenter<br />

Presentasjon seksjonsmøte mars 2016<br />

Sist redigert: 10.03.2016<br />

Opprettet av: Astrid Olsen<br />

Min historikk<br />

Statistikk medieproduksjon studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 01.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Forskning<br />

Personal<br />

Samlet lønn for medieteknologi<br />

Sist redigert: 04.03.2016<br />

Opprettet av: Gina Olsen<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 03.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Ansatte<br />

Pensjon<br />

Presentasjon studieprogressjon februar 2016<br />

Sist redigert: 24.02.2016<br />

Opprettet av: Paul Holmebust<br />

Statistikker tilknyttet medieproduksjon<br />

Sykemeldinger<br />

Sist redigert: 14.02.2016<br />

Opprettet av: Mia Danielsen<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 04.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Se mer...<br />

Statistikker tilknyttet sykefravær<br />

Sist redigert: 02.02.2016<br />

Opprettet av: Ole Bang<br />

Neste bursdager<br />

All statistikk tilknyttet medieteknikk<br />

Sist redigert: 16.01.2016<br />

Opprettet av: Karl Tungslett<br />

Kitty Hansen<br />

11. Mai, 42 år<br />

Johan Paulsen<br />

11. Mai, 54 år<br />

Vi finner «sykemeldinger» og trykker så på dette. Undermenyen kommer<br />

under den allerede trykte knappen, og kommer i litt mindre tekst enn<br />

resten for å gi et godt skille.<br />

meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

1-2 sykemeldt 3-5 sykemeldt 6+ sykemeldt<br />

Sykemeldinger<br />

M<br />

T<br />

April 2017<br />

O<br />

T<br />

F<br />

L<br />

S<br />

1<br />

2<br />

Bertil Johansen<br />

Universitetslektor, Institutt for Design<br />

Sykemeldt 20%, 10. April - 17. April<br />

3<br />

10<br />

4<br />

11<br />

5<br />

12<br />

6<br />

13<br />

7<br />

14<br />

8<br />

15<br />

9<br />

16<br />

17<br />

18<br />

19<br />

20<br />

21<br />

22<br />

23<br />

Per Morten Hansen<br />

Førstekonsulent, <strong>NTNU</strong> Universitetsbibliotek<br />

Sykemeldt 40%, 04. Januar - 15. Mai<br />

24<br />

M<br />

25<br />

T<br />

26 27<br />

Mai 2017<br />

O T<br />

28<br />

F<br />

29<br />

L<br />

30<br />

S<br />

Gunilla Martinsen<br />

Seniorrådgiver, Seksjon for utdanning i <strong>Gjøvik</strong><br />

1<br />

8<br />

2<br />

9<br />

3<br />

10<br />

4<br />

11<br />

5<br />

12<br />

6<br />

13<br />

7<br />

14<br />

Sykemeldt 35%, 11. Februar - 25. April<br />

15<br />

16<br />

17<br />

18<br />

19<br />

20<br />

21<br />

Kristian Bertelsen<br />

Universitetslektor, <strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong><br />

22<br />

29<br />

23<br />

24<br />

30 31<br />

25<br />

26<br />

27<br />

28<br />

Sykemeldt 80%, 22. April - 06. Mai<br />

M<br />

T<br />

Juni 2017<br />

O T<br />

F<br />

L<br />

S<br />

Paul Ottesen<br />

Sekretær, <strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong><br />

5<br />

6<br />

7<br />

1<br />

8<br />

2<br />

9<br />

3<br />

10<br />

4<br />

11<br />

Sykemeldt 15%, 22. Juli - 09. Desember<br />

12<br />

13<br />

14<br />

15<br />

16<br />

17<br />

18<br />

Petra Janson<br />

Universitetslektor, Institutt for Design<br />

19<br />

26<br />

20<br />

27<br />

21<br />

28<br />

22<br />

29<br />

23<br />

30<br />

24<br />

25<br />

Sykemeldt 23%, 09. Oktober - 23. November<br />

Juli 2017<br />

Inne på sykemeldinger får man opp en liste over alle som er sykemeldt,<br />

hvilken stilling de har og hvor mye og hvor lenge de er sykemeldt. Dette<br />

gir en kjapp oversikt. Til høyre har man en kaldender som man kan scrolle<br />

på som ved bruk av tykkelse på streken forklarer hvor mange som er<br />

sykemeldt i de gitte periodene.<br />

BEVISST VIRKSOMHETSSYSTEM<br />

133


Det humanistiske fakultet<br />

Fakultet for arkitektur og design<br />

Fakultet for informasjonsteknologi<br />

og elektroteknikk<br />

Fakultet for ingeniørvitenskap<br />

2012 2013 2014 2015 2016 2017<br />

Opptatt Opptatt Opptatt Opptatt Opptatt Opptatt<br />

2 823 2 997<br />

3 033<br />

3 177 3 184 711<br />

288<br />

253<br />

285 340 307 14<br />

1 261 1 352 1 508 1 490 1 563<br />

546<br />

1 919<br />

Fakultet for medisin og helsevitenskap 475<br />

Fakultet for naturvitenskap 886<br />

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap<br />

3 941<br />

Kunsthøyskoler<br />

Private høyskoler<br />

Private vitenskapelig høyskoler<br />

Statlige høyskoler<br />

1. Primærbrukere pr.<br />

biblioteksårverk<br />

2 003<br />

537<br />

935<br />

3 936<br />

2 060<br />

701<br />

889<br />

3 814<br />

2. Utlån og nedlastninger<br />

per primærbruker<br />

2 140<br />

778<br />

979<br />

3 770<br />

118.17 181.34<br />

347.00<br />

2 157<br />

963<br />

1 001<br />

4 024<br />

3. Innkjøpskostnad per<br />

primærbruker<br />

495<br />

542<br />

78<br />

522<br />

1 689.30<br />

49.20 602.23<br />

343.59 92.32 1 031.00<br />

316.75<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler 297.30<br />

Universiteter<br />

Sum<br />

Det humanistiske fakultet<br />

Fakultet for arkitektur og design<br />

Fakultet for informasjonsteknologi<br />

og elektroteknikk<br />

Fakultet for ingeniørvitenskap<br />

179.38<br />

234.80<br />

2015<br />

48.70<br />

151.00<br />

157.35<br />

872.72<br />

1 910.00<br />

3 015.33<br />

105.54 1 885.88<br />

2012 2013 2014 2015 2016<br />

2017<br />

Opptatt Opptatt Opptatt Opptatt Opptatt<br />

Opptatt<br />

2 823 2 997<br />

3 033<br />

3 177 3 184 711<br />

288<br />

253<br />

285 340 307 14<br />

1 261 1 352 1 508 1 490 1 563<br />

546<br />

1 919<br />

Fakultet for medisin og helsevitenskap 475<br />

Fakultet for naturvitenskap 886<br />

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap<br />

3 941<br />

Kunsthøyskoler<br />

Private høyskoler<br />

Private vitenskapelig høyskoler<br />

Statlige høyskoler<br />

1. Primærbrukere pr.<br />

biblioteksårverk<br />

2 003<br />

537<br />

935<br />

3 936<br />

2 060<br />

701<br />

889<br />

3 814<br />

2. Utlån og nedlastninger<br />

per primærbruker<br />

2 140<br />

778<br />

979<br />

3 770<br />

118.17 181.34<br />

347.00<br />

2 157<br />

963<br />

1 001<br />

4 024<br />

3. Innkjøpskostnad per<br />

primærbruker<br />

495<br />

542<br />

78<br />

522<br />

1 689.30<br />

49.20 602.23<br />

343.59 92.32 1 031.00<br />

316.75<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler 297.30<br />

Universiteter<br />

Sum<br />

179.38<br />

234.80<br />

2015<br />

48.70<br />

151.00<br />

157.35<br />

872.72<br />

1 910.00<br />

3 015.33<br />

105.54 1 885.88<br />

Universiteter<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler<br />

Statlige høyskoler<br />

Kunsthøyskoler<br />

Private vitenskapelige høyskoler<br />

Private høyskoler<br />

Sum<br />

Kunsthøyskoler<br />

Private høyskoler<br />

Private vitenskapelig høyskoler<br />

Statlige høyskoler<br />

2012 2013 2014 2015 2016<br />

Snittalder Snittalder Snittalder Snittalder Snittalder<br />

45<br />

46<br />

49<br />

49<br />

46<br />

45 45 45 44<br />

46 46 45<br />

49 49 48<br />

49 49 49<br />

46 46 42 43<br />

49 49 49<br />

46 46 46<br />

45<br />

48<br />

48<br />

48 47<br />

45 45<br />

2015 2016<br />

Faglige<br />

Studenter / faglige Faglige<br />

Studenter / faglige<br />

Studenter<br />

Studenter<br />

årsverk<br />

årsverk<br />

årsverk<br />

årsverk<br />

125.81 857.00 6.81<br />

132.91<br />

891.00<br />

6.70<br />

13 786.00<br />

544.24<br />

22 257.00 51.28<br />

577.38<br />

100 697.00<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler 737.48 8 500.00<br />

Universiteter<br />

Sum<br />

Universiteter<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler<br />

Statlige høyskoler<br />

Kunsthøyskoler<br />

Private vitenskapelige høyskoler<br />

Private høyskoler<br />

Sum<br />

Kunsthøyskoler<br />

Private høyskoler<br />

Private vitenskapelig høyskoler<br />

Statlige høyskoler<br />

651.72<br />

434.04<br />

5 612.19<br />

13 154.51<br />

20 715.76<br />

Faglige<br />

årsverk<br />

114 465.00<br />

260 559.00<br />

21.15<br />

17.94<br />

11.53<br />

8.70<br />

12.58<br />

4 414.83<br />

731.98<br />

15 273.46<br />

21 674.80<br />

14 609.00<br />

25 387.00<br />

78 456.00<br />

8 448<br />

141 303.00<br />

269 094.00<br />

2012 2013 2014 2015 2016<br />

26.84<br />

43.97<br />

17.77<br />

11.54<br />

9.25<br />

12.42<br />

Snittalder Snittalder Snittalder Snittalder Snittalder<br />

45<br />

46<br />

49<br />

Studenter<br />

45 45 45 44<br />

46 46 45 45<br />

49 49 48 48<br />

49 49 49 49<br />

46 46 46 42 43<br />

49 49 49<br />

46 46 46<br />

Studenter / faglige<br />

årsverk<br />

857.00 6.81<br />

132.91<br />

13 786.00<br />

544.24<br />

22 257.00 51.28<br />

577.38<br />

100 697.00<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler 737.48 8 500.00<br />

Universiteter<br />

Sum<br />

125.81<br />

651.72<br />

434.04<br />

5 612.19<br />

13 154.51<br />

20 715.76<br />

114 465.00<br />

260 559.00<br />

2015 2016<br />

21.15<br />

17.94<br />

11.53<br />

8.70<br />

12.58<br />

Faglige<br />

årsverk<br />

4 414.83<br />

731.98<br />

15 273.46<br />

21 674.80<br />

Studenter<br />

891.00<br />

14 609.00<br />

25 387.00<br />

78 456.00<br />

8 448<br />

141 303.00<br />

269 094.00<br />

48<br />

48 47<br />

45 45<br />

Studenter / faglige<br />

årsverk<br />

6.70<br />

26.84<br />

43.97<br />

17.77<br />

11.54<br />

9.25<br />

12.42<br />

Institusjonstype<br />

Enhet<br />

Fakultet for miljøvitenskap og teknologi<br />

Administrasjonsdirektør<br />

Fakultet for veterinærmedisin og<br />

biovitenskap<br />

Fakultet for samfunnsvitenskap<br />

Kvalitetsnivå<br />

Antall Nivå 1<br />

Nivå 2<br />

Periodika<br />

artikler<br />

Publikasjonsform<br />

Antalogi<br />

artikler<br />

Monografier<br />

398 316 76 378 14 0<br />

2<br />

484<br />

238<br />

Opptakspoeng<br />

(1 karakter)<br />

Kunsthøyskoler<br />

0.00<br />

0.00 0.00<br />

24.65<br />

Private høyskoler<br />

42.10<br />

0.04<br />

0.00<br />

6.58<br />

Private vitenskapelig høyskoler<br />

32.87<br />

0.01 0.00<br />

33.21<br />

Statlige høyskoler<br />

34.79<br />

0.43<br />

0.00<br />

8.04<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler 32.49<br />

0.31<br />

0.00<br />

15.74<br />

Universiteter<br />

35.90<br />

0.37<br />

0.00<br />

8.69<br />

Sum<br />

Institusjonstype<br />

Enhet<br />

Fakultet for miljøvitenskap og teknologi<br />

Administrasjonsdirektør<br />

Fakultet for veterinærmedisin og<br />

biovitenskap<br />

Fakultet for samfunnsvitenskap<br />

35.29<br />

2<br />

383<br />

191<br />

Antall Nivå 1<br />

0<br />

101<br />

47<br />

2<br />

462<br />

187<br />

2017<br />

Opptakspoeng Opptakspoeng Opptakspoeng Opptakspoeng<br />

(2 realfag (3 fordypning) (4 andre)<br />

(totalt)<br />

0.36<br />

Kvalitetsnivå<br />

Nivå 2<br />

0.00<br />

Periodika<br />

artikler<br />

0<br />

22<br />

48<br />

9.78<br />

Publikasjonsform<br />

Antalogi<br />

artikler<br />

0<br />

0<br />

3<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

Monografier<br />

398 316 76 378 14 0<br />

2<br />

484<br />

238<br />

Opptakspoeng<br />

(1 karakter)<br />

Kunsthøyskoler<br />

0.00<br />

0.00 0.00<br />

24.65<br />

Private høyskoler<br />

42.10<br />

0.04<br />

0.00<br />

6.58<br />

Private vitenskapelig høyskoler<br />

32.87<br />

0.01 0.00<br />

33.21<br />

Statlige høyskoler<br />

34.79<br />

0.43<br />

0.00<br />

8.04<br />

Statlige vitenskapelige høyskoler 32.49<br />

0.31<br />

0.00<br />

15.74<br />

Universiteter<br />

35.90<br />

0.37<br />

0.00<br />

8.69<br />

Sum<br />

35.29<br />

2<br />

383<br />

191<br />

0<br />

101<br />

47<br />

2<br />

462<br />

187<br />

2017<br />

Opptakspoeng<br />

Opptakspoeng Opptakspoeng<br />

Opptakspoeng<br />

(2 realfag<br />

(3 fordypning)<br />

(4 andre)<br />

(totalt)<br />

0.36<br />

0.00<br />

0<br />

22<br />

48<br />

9.78<br />

0<br />

0<br />

3<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

0.00<br />

meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

Statistikk «Opptakstall<br />

(f.o.m. 2012)»<br />

Hentet: 10. Mai 2017<br />

Statistikk «Snittsalder<br />

tilsatte»<br />

Hentet: 29. April 2017<br />

Statistikk «Antall<br />

publikasjoner <strong>NTNU</strong> 2016»<br />

Statistikk Hentet: 26. medieproduksjon April 2017<br />

studentproduksjon<br />

Fakultet<br />

Institusjonstype<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Statistikk «Nasjonale indikatorer<br />

for UH-bibliotekene»<br />

Fakultet<br />

Hentet: 20. Mars 2017<br />

Statistikk «Studenter per<br />

faglige årsverk»<br />

Institusjonstype<br />

Hentet: 14. Mars 2017<br />

Statistikk «Gjennomsnittlig<br />

opptakspoeng for søkere»<br />

Hentet: 02. Februar 2017<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Institusjonstype<br />

Sist redigert: 14.02.2016<br />

Opprettet av: Mia Danielsen<br />

Statistikker tilknyttet sykefravær<br />

Sist redigert: 02.02.2016<br />

Opprettet av: Ole Bang<br />

Neste bursdager<br />

All statistikk tilknyttet medieteknikk<br />

Sist redigert: 16.01.2016<br />

Opprettet av: Karl Tungslett<br />

Kitty Hansen<br />

11. Mai, 42 år<br />

Johan Paulsen<br />

11. Mai, 54 år<br />

«Arbeidsplass» er en funksjon som skal gjøre det enklere for brukeren å<br />

behandle informasjon inne i systemet. Ved å bruke «arbeidsplassen» kan<br />

man enkelt dra inn filer og tekst inn i arbeidsplassen en plass, og enkelt<br />

dra det ut der man vil. Her ser man hvordan ikonene ser ut. Man får også<br />

informasjon om hva dokumentet eller filen heter og når den ble lagt inn<br />

eller «hentet».<br />

meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

Statistikk «Opptakstall<br />

(f.o.m. 2012)»<br />

Hentet: 10. Mai 2017<br />

Statistikk «Snittsalder<br />

tilsatte»<br />

Hentet: 29. April 2017<br />

Statistikk «Antall<br />

publikasjoner <strong>NTNU</strong> 2016»<br />

Statistikk Hentet: 26. medieproduksjon April 2017<br />

studentproduksjon<br />

Fakultet<br />

Fakultet<br />

Statistikk «Nasjonale indikatorer<br />

for UH-bibliotekene»<br />

Fakultet<br />

Institusjonstype<br />

Institusjonstype<br />

Fakultet for arkitektur og design<br />

Statistikk «Opptakstall (f.o.m. 2012)»<br />

Hentet: 10. Mai 2017<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

2012 2013 2014 2015 2016 2017<br />

Statistikk Opptatt «Studenter Opptatt per Opptatt Statistikk Opptatt «Gjennomsnittlig Opptatt Opptatt<br />

faglige årsverk»<br />

opptakspoeng for søkere»<br />

Hentet: 20. Mars 2017 Det humanistiske fakultet<br />

Hentet: 14. Mars 2 823 2017<br />

2 997<br />

3 033<br />

Hentet: 02. Februar 3 177 2017 3 184 711<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

288<br />

253<br />

Institusjonstype<br />

285 340 307 14<br />

Fakultet for informasjonsteknologi<br />

og elektroteknikk<br />

Fakultet for ingeniørvitenskap<br />

1 261 1 352 1 508 1 490 1 563<br />

1 919<br />

2 003<br />

2 060<br />

2 140<br />

2 157<br />

546<br />

495<br />

Fakultet for medisin og helsevitenskap 475<br />

Sist redigert: 14.02.2016<br />

Opprettet av: Mia Fakultet Danielsen for naturvitenskap 886<br />

537<br />

935<br />

701<br />

889<br />

778<br />

979<br />

963<br />

1 001<br />

542<br />

78<br />

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap<br />

Statistikker tilknyttet sykefravær<br />

3 941<br />

3 936<br />

3 814<br />

3 770<br />

Neste bursdager<br />

4 024<br />

522<br />

Sist redigert: 02.02.2016<br />

Opprettet av: Ole Bang<br />

All statistikk tilknyttet medieteknikk<br />

Sist redigert: 16.01.2016<br />

Opprettet av: Karl Tungslett<br />

Kitty Hansen<br />

11. Mai, 42 år<br />

Johan Paulsen<br />

11. Mai, 54 år<br />

Hvis vi trykker ned på en av ikonene og holder fingeren der i 3-4 sekunder<br />

dukker en forhåndsvisning opp som gjør det mulig for oss å se akkurat hva<br />

det er vi skal dra ut.<br />

134 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


SPESIFIKASJONER<br />

HJELP<br />

Hvis man trykker på hjelp vil man få opp<br />

små bokser som hjelper deg å finne frem i<br />

systemet. Denne kan man ha på hele tiden for<br />

å konstant få hjelp, eller bare trykke på den og<br />

slå den av like kjapt for å få rask hjelp.<br />

ARBEIDSPLASS<br />

Arbeidsplassen er innenfor rekkevidde for<br />

tommelen hvis man sitter med iPaden i<br />

hendene. Arbeidsplassen er også med uansett<br />

hvor du er i systemet, noe som gjør det til et<br />

konstant hjelpemiddel.<br />

SØK<br />

I «søk» kan man søke på ord eller<br />

setninger for å finne det man<br />

leter etter.<br />

meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

Mine dokumenter<br />

Min historikk<br />

Presentasjon seksjonsmøte mars 2016<br />

Sist redigert: 10.03.2016<br />

Opprettet av: Astrid Olsen<br />

Statistikk medieproduksjon studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 01.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Samlet lønn for medieteknologi<br />

Sist redigert: 04.03.2016<br />

Opprettet av: Gina Olsen<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 03.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Presentasjon studieprogressjon februar 2016<br />

Sist redigert: 24.02.2016<br />

Opprettet av: Paul Holmebust<br />

Statistikker tilknyttet medieproduksjon<br />

Sist redigert: 14.02.2016<br />

Opprettet av: Mia Danielsen<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 04.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Se mer...<br />

Statistikker tilknyttet sykefravær<br />

Sist redigert: 02.02.2016<br />

Opprettet av: Ole Bang<br />

Neste bursdager<br />

All statistikk tilknyttet medieteknikk<br />

Sist redigert: 16.01.2016<br />

Opprettet av: Karl Tungslett<br />

Kitty Hansen<br />

11. Mai, 42 år<br />

Johan Paulsen<br />

11. Mai, 54 år<br />

DOKUMENTER<br />

Dokumentene som ligger her vil alltid lligge her<br />

med mindre man sletter dokumentet eller at<br />

dokumentet fjernes. Den oppdateres også etterhvert<br />

som man oppretter nye dokumenter<br />

eller får nye dokumenter tilsendt.<br />

NESTE BURSDAGER<br />

Denne funksjonen var en mulighet for brukerne<br />

å kunne få et mer personlig preg på<br />

systemet. Funksjonen gjør det også mulig for<br />

brukeren å trykke på navnet for å kunne sende<br />

en gratuleringsmail til personen. Mailen vil<br />

være en standard mail, men man kan redigere<br />

på den om man ønsker.<br />

BEVISST VIRKSOMHETSSYSTEM<br />

135


PROSESS<br />

Hovedside<br />

Navn, Navnavnnavn<br />

søk<br />

Dokumenter<br />

Workbox<br />

Økonomi<br />

Student<br />

Formidling<br />

Sist lukket<br />

Neste bursdag<br />

År<br />

Navn, navnnavn<br />

RAPPORT «BEVISST»<br />

RAPPORT «BEVISST»<br />

Personal<br />

RAPPORT «BEVISST»<br />

VEDLEGG 3<br />

Skisser<br />

RAPPORT «BEVISST»<br />

20 21<br />

23<br />

136 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


søk<br />

BEVISST<br />

Hjelp Ole Bang (Logg ut)<br />

Dine dokumenter<br />

(redigert de siste 2 månedene)<br />

Sist lukket<br />

Presentasjon seksjonsmøte 11.01.2016<br />

Sist redigert: 10.03.2016<br />

Opprettet av: Astrid Olsen<br />

Samlet lønn for medieteknologi 08.02.2016<br />

Sist redigert: 08.02.2016<br />

Opprettet av: Gina Olsen<br />

Statistikk medieproduksjon studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 01.01.2016<br />

Hentet fra: http//dbh.nsd.uib.no/<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 03.01.2016<br />

Hentet fra: http//dbh.nsd.uib.no/<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 04.01.2016<br />

Hentet fra: http//dbh.nsd.uib.no/<br />

Din arbeidsplass<br />

(dra inn elementer inn i arbeidsplassen din og lagre dem midlertidig)<br />

Neste bursdag<br />

11. mai 2016<br />

lagre<br />

slett<br />

Kitty Hansen<br />

(42 år)<br />

Johan Paulsen<br />

(54 år)<br />

BEVISST søk Hjelp<br />

Ole Bang<br />

Dine dokumenter<br />

Presentasjon seksjonsmøte 11.01.2016<br />

Sist redigert: 10.03.2016<br />

Opprettet av: Astrid Olsen<br />

Min historikk<br />

Statistikk medieproduksjon studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 01.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Samlet lønn for medieteknologi 08.02.2016<br />

Sist redigert: 08.02.2016<br />

Opprettet av: Gina Olsen<br />

Se mer...<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 03.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 04.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Se mer...<br />

Neste bursdager<br />

11. mai 2016<br />

Kitty Hansen<br />

(42 år)<br />

Johan Paulsen<br />

(54 år)<br />

meny<br />

arbeidsplass<br />

BEVISST<br />

Hjelp<br />

Ole Bang<br />

søk<br />

Mine dokumenter<br />

Min historikk<br />

Presentasjon seksjonsmøte mars 2016<br />

Sist redigert: 10.03.2016<br />

Opprettet av: Astrid Olsen<br />

Statistikk medieproduksjon studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 01.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Samlet lønn for medieteknologi<br />

Sist redigert: 04.03.2016<br />

Opprettet av: Gina Olsen<br />

Statistikk mediedesign studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 03.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Presentasjon studieprogressjon februar 2016<br />

Sist redigert: 24.02.2016<br />

Opprettet av: Paul Holmebust<br />

Statistikker tilknyttet medieproduksjon<br />

Sist redigert: 14.02.2016<br />

Opprettet av: Mia Danielsen<br />

Statistikk medieledelse studentproduksjon<br />

Sist oppdatert: 04.01.2016<br />

Hentet fra: http://dbh.nsd.uib.no/<br />

Se mer...<br />

Statistikker tilknyttet sykefravær<br />

Sist redigert: 02.02.2016<br />

Opprettet av: Ole Bang<br />

Neste bursdager<br />

11. mai 2016<br />

All statistikk tilknyttet medieteknikk<br />

Sist redigert: 16.01.2016<br />

Opprettet av: Karl Tungslett<br />

Kitty Hansen<br />

(42 år)<br />

Johan Paulsen<br />

(54 år)<br />

BEVISST VIRKSOMHETSSYSTEM<br />

137


09 PLAKATDESIGN<br />

OXYGENE


09 PLAKATDESIGN<br />

OXYGENE<br />

SEMESTER<br />

Vår 2015<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Individuell<br />

VEILEDER<br />

Jesper Egemar<br />

SKRIFT<br />

Helvetica Neue<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign og Adobe Illustrator<br />

FORMAT<br />

Plakat 400×400mm<br />

Vinyl-omslag 316×310mm<br />

Flyer 148,5×105mm<br />

FARGEROM<br />

CMYK<br />

KILDEPROFIL<br />

Uncoated FOGRA29<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Lag en plakat til relansering av albumet «Oxygene» av Jean Michel<br />

Jarre. Plakatens formelementer skal utelukkende bestå av sirkler.<br />

Målet med oppgaven er å illustrere musikken med abstrakt bruk<br />

av form og farge. Plakatens tekstelementer skal bestå av ordene<br />

«Jean Michel Jarre» og «Oxygene», ikke noe annet. Teksten settes i<br />

Helvetica Neue Bold med majuskler og minuskler.<br />

BESVARELSE<br />

I denne oppgaven har jeg valgt å tenke minimalistisk samtidig som<br />

at jeg prøvde å få frem hva jeg opplevde da jeg hørte på musikken.<br />

Musikken ga meg en følelse av ubehag og «pulserende» var et<br />

nøkkelord. I tillegg hadde musikken lyse og mørke sider ved seg,<br />

men den var også veldig abstrakt og kunne tolkes på ulike måter.<br />

Jeg følte etter første utkast av oppgaven at jeg ønsket å gjøre<br />

dette uttrykket enda mer tydelig og kom frem til en plakat som jeg<br />

føler uttrykker hva jeg følte gjennom musikken. I tillegg til å lage en<br />

plakat har jeg også valgt å presentere plakaten som vinyl-cover og<br />

flyer i forbindelse med en relansering av albumet.<br />

Vinyl-coveret har likt utseende som plakaten på forsiden,<br />

men jeg har gitt baksiden en litt annerledes form. På grunn av det<br />

ubehagelige ved musikken, og følelsen av at den også var rotete og<br />

vanskelig å plassere.<br />

Flyeret har fått en slags blanding av både plakaten og vinylcoveret,<br />

og har fått litt tilleggsinformasjon.<br />

C: 37 M: 0 Y: 18 K: 0<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100<br />

OXYGENE PLAKATDESIGN<br />

141


ENDELIG<br />

Plakat, vises i 60%<br />

142 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Vinyl 12 tommers, vises i 50%<br />

OXYGENE PT.1<br />

7:40<br />

SIDE A<br />

OXYGENE PT.2<br />

8:08<br />

OXYGENE PT.3<br />

2:54<br />

SIDE B<br />

OXYGENE PT.4<br />

4:14<br />

OXYGENE PT.5<br />

10:23<br />

OXYGENE PT.6<br />

6:20<br />

Composed and produced by<br />

Jean-Michel Jarre. Published<br />

by Francis Dreyfus music/<br />

Jean-Michael Jarre<br />

OXYGENE PLAKATDESIGN<br />

143


ENDELIG<br />

Flyer, vises i 100%<br />

20<br />

05<br />

17<br />

watch out on spotify, apple music and other streaming services<br />

SPESIFIKASJONER<br />

Flyer<br />

148,5mm<br />

«OXYGENE»<br />

Helvetica Neue Bold 55 pkt<br />

Optisk kernet<br />

105mm<br />

JEAN MICHEL JARRE<br />

Helvetica Neue Bold 28 pkt<br />

DATO<br />

Helvetica Neue Bold 39 pkt<br />

20<br />

05<br />

17<br />

DATO<br />

Helvetica Neue Bold 5 pkt<br />

watch out on spotify, apple music and other streaming services<br />

Flyeren har fått samme farge som plakaten, men bare et utsnitt<br />

av den rasteristerte sirkelen som finnes på plakaten. «Oxygene»<br />

og «jean michel jarre» har fått samme vinkel som på plakaten. I<br />

tillegg har jeg lagt til en dato helt til venstre i samme effekt som<br />

på baksiden av vinyl-coveret. I tillegg er det lagt ved informasjon<br />

om hvor man kan finne musikken på den gitte datoen.<br />

144 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


SPESIFIKASJONER<br />

Plakat<br />

400mm<br />

400mm<br />

«OXYGENE»<br />

Helvetica Neue Bold 130 pkt<br />

Optisk kernet<br />

JEAN MICHEL JARRE<br />

Helvetica Neue Bold 63 pkt<br />

Plakaten består av en rasterisert sirkel i sort som har fått<br />

en gradient i sort og ut til hvitt. Sirkelen skal representere<br />

oksygen og skal uttrykke et ubehag samtidig som at den<br />

skal vise dynamikken i sangen. Tittelen på albumet er satt i<br />

en skrå vinkel i versaler, og artisten er satt i minuskler under<br />

i samme vinkel. Fargen skal også representere oksygen,<br />

men også den mer «lyse» siden av musikken.<br />

OXYGENE PLAKATDESIGN<br />

145


Composed and produced by<br />

Jean-Michel Jarre. Published<br />

by Francis Dreyfus music/<br />

Jean-Michael Jarre<br />

SPESIFIKASJONER<br />

Vinyl omslag<br />

316mm<br />

315mm<br />

«OXYGENE»<br />

Helvetica Neue Bold 134 pkt<br />

Optisk kernet<br />

JEAN MICHEL JARRE<br />

Helvetica Neue Bold 60 pkt<br />

OXYGENE PT.1<br />

7:40<br />

SIDE A<br />

OXYGENE PT.2<br />

8:08<br />

SANGER<br />

Sangene er satt i Helvetica Neue Bold fra<br />

19 pkt til 79 pkt.<br />

OXYGENE PT.3<br />

2:54<br />

SIDE B<br />

OXYGENE PT.4<br />

4:14<br />

OXYGENE PT.5<br />

10:23<br />

OXYGENE PT.6<br />

6:20<br />

Vinyl omslaget er laget på en slik måte at det har helt lik<br />

forside som plakaten, dette for å skape et gjennomført<br />

uttrykk. Baksiden er laget med tanke om å skape kaos<br />

og ubehag, og en følelse av å ikke helt vite hvor man skal<br />

se. Det er brukt en 3D-farge effekt på sangene, en litt<br />

annerledes effekt fra forsiden, men tanken er lik; det skal<br />

være ubehagelig å se for lenge.<br />

146 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


PROSESS<br />

OXYGENE PLAKATDESIGN<br />

147


Oxygene<br />

Oxygene<br />

Jean Michel<br />

Jarre<br />

Jean Michel<br />

Jarre<br />

Oxygene<br />

Oxygene<br />

Jean Michel<br />

Jarre<br />

Jean Michel<br />

Jarre<br />

Oxygene<br />

Jean Michel<br />

Jarre<br />

148 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


OXYGENE PLAKATDESIGN<br />

149


150 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


OXYGENE PLAKATDESIGN<br />

151


10 VEIFINNINGSSYSTEM<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK


10 VEIFINNINGSSYSTEM<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK<br />

SEMESTER<br />

Vår 2017<br />

PROSJEKTTYPE<br />

Gruppeoppgave<br />

VEILEDER<br />

Ole Wattne<br />

SKRIFT<br />

<strong>NTNU</strong> DIN<br />

VERKTØY<br />

Adobe InDesign, Adobe Illustrator og Adobe Photoshop<br />

FARGEROM<br />

CMYK og RGB<br />

KILDEPROFIL<br />

Coated FOGRA39 og sRGB<br />

UTRDAG AV BRIEF<br />

Dere skal produsere et navngivingssystem som kan tas i bruk for<br />

hele <strong>NTNU</strong> i tre byer. Et system for å organisere bygninger og<br />

destinasjoner på <strong>NTNU</strong> <strong>Gjøvik</strong>, samt plan for hvor det trengs skilt<br />

og/eller andre hjelpemidler. Dette skal inneholde:<br />

a) Kart<br />

b) Oversiktsskilt<br />

c) Retningsangivende skilt/grafikk<br />

d) Lokasjonsskilt/Grafikk<br />

e) Eventuelle andre hjelpemidler for veifinning<br />

f) Eventuell støtteinformasjon til brukerne i form av brosjyre,<br />

håndholdte kart, digital veifinning på touchscreens og web.<br />

I tillegg er det et ønske at Campus <strong>Gjøvik</strong>/<strong>NTNU</strong> <strong>Gjøvik</strong> skal knyttes<br />

bedre til sentrum av <strong>Gjøvik</strong>.<br />

BESVARELSE<br />

Løsningen vi har presentert er et helhetlig veifinningssystem<br />

som skal stå godt på alle campus-områder under <strong>NTNU</strong>. Vi har<br />

valgt å bruke samme skrifttype som <strong>NTNU</strong> bruker i sin profil,<br />

og har brukt samme skrifttype på alle flater som er tilknyttet<br />

veifinningssystemet.<br />

Fargepaletten består av sterke farger med god kontrast.<br />

Primærfargene er gult og sort, men andre farger brukes på skilt o.l.<br />

Dette fordi sterke kontraster skaper en god helhet, men også fordi<br />

det skal bære en universell utforming som skal fungere godt for de<br />

med nedsatt fargesyn.<br />

Navnesystemet er utviklet med tanke om alfabetet, men<br />

med et spesifikt tema. Siden <strong>NTNU</strong> står for Norges teknisknaturvitenskapelige<br />

universitet, har vi valgt å bruke navn på<br />

vitenskapsmenn og-kvinner.<br />

Brosjyren inneholder informasjon for brukerne om hvordan<br />

man kommer seg fra det mest «sentrale» punktet i sentrum;<br />

skysstasjonen som tilbyr transport eller et sentralt punkt å gå fra.<br />

App-en dekker campusområdene, dette fordi det allerede finnes<br />

gode løsninger som feks kart på mobil, men på campusområdet<br />

finnes det per dags dato ingen måte å finne frem på utenom<br />

mazemap, som ikke tilbyr veibeskrivelse.<br />

C: 15 M: 100 Y: 100 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 0<br />

R: 196 G: 47 B: 41 R: 255 G: 255 B: 255<br />

Pantone: DE 78-1C<br />

Pantone: White<br />

C: 0 M: 0 Y: 100 K: 0 C: 0 M: 0 Y: 0 K: 41<br />

R: 255 G: 232 B: 0 R: 178 G: 177 B: 177<br />

Pantone: DE 1-3C<br />

Pantone: DE 325-6C<br />

C: 0 M: 0 Y: 0 K: 100 C: 89 M: 55 Y: 0 K: 0<br />

R: 0 G: 0 B: 0<br />

R: 13 G: 104 B: 177<br />

Pantone: DE 325-1C<br />

Pantone: DE 208-1C<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

155


SKRIFT<br />

<strong>NTNU</strong> DIN BOLD<br />

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo<br />

Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå<br />

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo<br />

Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå<br />

<strong>NTNU</strong> DIN LIGHT<br />

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo<br />

Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå<br />

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo<br />

Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå<br />

Vi valgte å bruke <strong>NTNU</strong> DIN fordi den er brukt av <strong>NTNU</strong> generelt<br />

i deres profil. Fonten blir brukt på alle flater som er tilknyttet veifinningssystemet<br />

fordi vi mener at det er viktig faktor for å skape<br />

en helhet. Vi har valgt å bruke «light» og «bold» fordi de skaper<br />

stor nok variasjon til å uttrykke det hierarkiet vi ønsker. <strong>NTNU</strong><br />

DIN har også høy x-høyde som gjør at den egner seg godt i veifinning,<br />

den har også minimal strekkontrast og at den er smal gjør at<br />

den er plassbesparende.<br />

PIKTOGRAMMER<br />

Piktogrammene blir brukt i både negativ og positiv form. Dette er<br />

for at kontrasten skulle være god nok til å kunne skille piktogrammene<br />

fra andre bakgrunner.<br />

156 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


KART<br />

A <strong>–</strong> Aristoteles B <strong>–</strong> Borelli C <strong>–</strong> Curie D <strong>–</strong> Darwin E <strong>–</strong> Edison<br />

Bibliotek<br />

Kantine<br />

Lesesal<br />

SiT bokhandel<br />

SiT helse<br />

SiT kontoret<br />

Studentparlamentet<br />

Studenttorget<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

Fotostudio<br />

Multimediestudio<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Kopisentralen<br />

Bygglab<br />

Elektrolab<br />

Geomatikklab<br />

Maskinlab<br />

Robotlab<br />

Auditorium<br />

Kafé<br />

Verksted<br />

FLØY1<br />

Datalab<br />

FLØY2<br />

Arbeidstilsynet<br />

Ferdighetslab<br />

Simulering og<br />

pasientsikkerhet<br />

Datalab<br />

FLØY3<br />

Klinikklab<br />

Simuleringslab<br />

Prehospital-lab<br />

FLØY4<br />

Eureka<br />

A <strong>–</strong> Aristoteles B <strong>–</strong> Borelli C <strong>–</strong> Curie D <strong>–</strong> Darwin<br />

Bibliotek<br />

Kantine<br />

Lesesal<br />

SiT bokhandel<br />

Bibliotek<br />

Kantine<br />

Lesesal<br />

SiT bokhandel<br />

SiT helse<br />

SiT kontoret<br />

Studentparlamentet<br />

Studenttorget<br />

A <strong>–</strong> Aristoteles Campus består av ganske mange bygninger B og <strong>–</strong> vi har Borelli derfor valgt å lage<br />

et forenklet kart hvor vi utelater bygninger som Mustad og Fagskolen på<br />

hovedkartet. Ved sort bakgrunn og gule bygninger er de tydelige og klare.<br />

Øyet fokuserer først på lyse deler, og man vil derfor oppfatte bygningene<br />

Vi har også plassert ulike C <strong>–</strong> piktogrammer Curie på kartet for å gi en antydning til<br />

hva man finner i de ulike byggene. Vinkelen på kartet vil variere etter hvor<br />

du står, slik at man får riktig betraktningsvinkel. Dette vil også si at kartet<br />

blir zoomet inn på gjeldende område for å lettere få oversikt.<br />

D <strong>–</strong> Darwin<br />

og deretter se hvor man skal gå.<br />

SiT helse<br />

SiT kontoret<br />

Studentparlamentet<br />

Studenttorget<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

Fotostudio<br />

Multimediestudio<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

Fotostudio<br />

Multimediestudio<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Kopisentralen<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Kopisentralen<br />

Bygglab<br />

Elektrolab<br />

Geomatikklab<br />

Maskinlab<br />

Bygglab<br />

Elektrolab<br />

Geomatikklab<br />

Maskinlab<br />

Robotlab<br />

Robotlab<br />

Auditorium<br />

Kafé<br />

Verksted<br />

Auditorium<br />

Kafé<br />

Verksted<br />

FL F<br />

Da D<br />

FL F<br />

Ar A<br />

Fe<br />

Sim<br />

pa p<br />

Da D<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

157<br />

B <strong>–</strong> Borelli C <strong>–</strong> Curie D <strong>–</strong> Darwin E <strong>–</strong> Edison<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Bygglab<br />

Robotlab<br />

Auditorium<br />

FLØY1<br />

Datalab<br />

FLØY3<br />

Klinikklab


MATERIALER<br />

Dører<br />

Materiale å dører kan variere ut fra byggningsteknikk og funksjon.<br />

Symbolene på dørene skal være påklistrede dekaler. Dette fordi<br />

romfunksjoner kan endres over tid og dette gir mulighet for enkel endring i<br />

tillegg til at foliedekaler vil sitte uansett dørmateriale.<br />

Utendørs<br />

Ute har vi valgt akrylskilt med aluminiumsramme. Uteskiltene har indre<br />

belysning, og dette skal plasseres mellom to akrylplater.<br />

Innendørs<br />

Inne har vi valgt å ikke bruke belysning på skiltene, slik at de ikke visuelt<br />

skal konkurrere med nødutgangs-skilt. Inne har vi valgt å bruke akryl.<br />

Bygningsbokstaver<br />

Bygningsbokstavene skal være i akryl med aluminiumsramme og disse skal<br />

også være belyst innenfra.<br />

ENDELIG<br />

Navnesystem<br />

A<br />

Aristotoles<br />

P<br />

Pascal<br />

B<br />

Borelli<br />

Q<br />

Quimby<br />

C<br />

Curie<br />

R<br />

Rutherford<br />

D<br />

Darwin<br />

S<br />

Schrödinger<br />

E<br />

Edison<br />

T<br />

Tesla<br />

F<br />

Faraday<br />

U<br />

Urey<br />

G<br />

Galilei<br />

V<br />

Volta<br />

H<br />

Higgs<br />

W<br />

Wright<br />

I<br />

Ising<br />

X<br />

Xueson<br />

J<br />

Joule<br />

Y<br />

Yamanaka<br />

K<br />

Kopernikus<br />

Z<br />

Zhenyi<br />

L<br />

Lamarck<br />

M<br />

Mach<br />

N<br />

Newton<br />

O<br />

Oppenheimer<br />

Navnene på bygningene følger et alfabetisk system. Systemet<br />

består av navn på vitenskapsmenn og-kvinner. Hovedbygningen<br />

er alltid «A». Byggene rundt får navn etter plassering. Det nærmest<br />

«A» får «B» osv.<br />

Innleide bygg<br />

Ved innleide bygg som ikke er en direkte del av campus, følger<br />

man inndelingen på leid område i forhold til navn/romnummer,<br />

evt. med prefiks i internt system hos <strong>NTNU</strong>.<br />

Flere campus<br />

Der det er flere campus som ligger i nærheten av hverandre<br />

under samme administrasjon, som i Trondheim, bruker vi prefiks<br />

foran navn på bygg. Dette gjøres etter formatet TY-Aristoteles i<br />

Tyholt og MO-Aristoteles i Moholt.<br />

158 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Oversiktskart<br />

200 cm<br />

300 cm<br />

A <strong>–</strong> Aristoteles B <strong>–</strong> Borelli C <strong>–</strong> Curie D <strong>–</strong> Darwin E <strong>–</strong> Edison<br />

Bibliotek<br />

Kantine<br />

Lesesal<br />

SiT bokhandel<br />

SiT helse<br />

SiT kontoret<br />

Studentparlamentet<br />

Studenttorget<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

Fotostudio<br />

Multimediestudio<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Kopisentralen<br />

Bygglab<br />

Elektrolab<br />

Geomatikklab<br />

Maskinlab<br />

Robotlab<br />

Auditorium<br />

Kafé<br />

Verksted<br />

FLØY1<br />

Datalab<br />

FLØY2<br />

Arbeidstilsynet<br />

Ferdighetslab<br />

Simulering og<br />

pasientsikkerhet<br />

Datalab<br />

FLØY3<br />

Klinikklab<br />

Simuleringslab<br />

Prehospital-lab<br />

FLØY4<br />

Eureka<br />

50 cm<br />

22mm x-høyde<br />

Leseavstand 11 m<br />

A <strong>–</strong> Aristoteles B <strong>–</strong> Borelli C <strong>–</strong> Curie D <strong>–</strong> Darwin<br />

20mm x-høyde<br />

Leseavstand 10 m<br />

17mm x-høyde<br />

Leseavstand 8,5 m<br />

Bibliotek<br />

Kantine<br />

Lesesal<br />

SiT bokhandel<br />

SiT helse<br />

SiT kontoret<br />

Studentparlamentet<br />

Studenttorget<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

Fotostudio<br />

Multimediestudio<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Kopisentralen<br />

Bygglab<br />

Elektrolab<br />

Geomatikklab<br />

Maskinlab<br />

Robotlab<br />

Auditorium<br />

Kafé<br />

Verksted<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

159


205 cm<br />

250 cm<br />

A <strong>–</strong> Aristoteles<br />

Bibliotek<br />

Kantine<br />

Lesesal<br />

SiT bokhandel<br />

SiT helse<br />

SiT kontoret<br />

Studentparlamentet<br />

Studenttorget<br />

B <strong>–</strong> Borelli<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

Fotostudio<br />

Multimediestudio<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Kopisentralen<br />

C <strong>–</strong> Curie<br />

Bygglab<br />

Elektrolab<br />

Geomatikklab<br />

Maskinlab<br />

Robotlab<br />

D <strong>–</strong> Darwin<br />

Auditorium<br />

Kafé<br />

Verksted<br />

E <strong>–</strong> Edison<br />

FLØY1<br />

Datalab<br />

FLØY2<br />

Arbeidstilsynet<br />

Ferdighetslab<br />

Simulering og<br />

pasientsikkerhet<br />

Datalab<br />

FLØY3<br />

Klinikklab<br />

Simuleringslab<br />

Prehospital-lab<br />

FLØY4<br />

Eureka<br />

50 cm<br />

160 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Retningsskilt<br />

156 cm<br />

78 cm<br />

40 cm<br />

Toaletter<br />

Datalab<br />

Bibliotek<br />

Grupperom<br />

A201 <strong>–</strong> A206<br />

32 mm x-høyde<br />

Leseavstand 16 m<br />

Toaletter<br />

Bibliotek<br />

12 mm x-høyde<br />

Leseavstand 6 m<br />

Datalab<br />

Grupperom<br />

A201 <strong>–</strong> A206<br />

Innendørs retningsskilt skal alltid ha hvit skrift og alltid inneholde<br />

symboler for de rommene som det eksisterer symboler til. Skiltet<br />

henger i taket og har piler som viser retning høyre, venstre og rett frem.<br />

Skiltet skal også henge ned fra taket, og skal ikke gå lengre ned enn<br />

200 cm målt fra bakken og opp.<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

161


ENDELIG<br />

Innendørs hybridskilt<br />

60 cm 10 cm<br />

Edison<br />

130 cm<br />

FLØY 1<br />

Helse E1-202 <strong>–</strong> E1-236<br />

Undervisningsrom E1-201<br />

2. etasje<br />

FLØY 2<br />

Arbeidstilsynet E2-251, E2-252<br />

Kontor E2-224 <strong>–</strong> E2-263<br />

FLØY 3<br />

Helse E3-203 <strong>–</strong> E3-230<br />

FLØY 4<br />

Helse E4-214, E4-222, E4-224<br />

FLØY 1<br />

Kontor E1-104, E1-108 <strong>–</strong> E1-132<br />

Møterom E1-124<br />

Undervisningsrom E1-101<br />

1. etasje<br />

FLØY 2<br />

Ferdighetslab E2-105<br />

Kontor E2-114 <strong>–</strong> E2-136<br />

Møterom E2-137<br />

Simulering og pasientsikkerhet E2-104 <strong>–</strong> E2-108<br />

FLØY 3<br />

Klinikklab E3-112<br />

Simuleringslab E3-102<br />

FLØY 4<br />

Eureka E4-Eureka 1/3, E4-Eureka 2/3<br />

Kontor E4-115 <strong>–</strong> E4-126<br />

FLØY 2<br />

Auditorium E2-006<br />

Datalab E2-005<br />

Undervisningsrom E2-020, E2-024 <strong>–</strong> E2-026<br />

0. etasje<br />

FLØY 3<br />

Prehospital lab E3-004 <strong>–</strong> E3-021<br />

70 cm<br />

162 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


Edison<br />

FLØY 1<br />

Helse E1-202 <strong>–</strong> E1-236<br />

Undervisningsrom E1-201<br />

2. etasje<br />

FLØY 2<br />

Arbeidstilsynet E2-251, E2-252<br />

Kontor E2-224 <strong>–</strong> E2-263<br />

32 mm x-høyde<br />

Leseavstand 16 m<br />

FLØY 3<br />

Helse E3-203 <strong>–</strong> E3-230<br />

Edison<br />

FLØY 4 1<br />

Helse Helse E4-214, E1-202 E4-222, <strong>–</strong> E1-236 E4-224<br />

Undervisningsrom E1-201<br />

2. etasje<br />

25 mm x-høyde<br />

Leseavstand 12,5 m<br />

25 mm x-høyde<br />

Leseavstand 12,5 m<br />

12 mm x-høyde<br />

Leseavstand 6 m<br />

FLØY 2<br />

Arbeidstilsynet E2-251, E2-252<br />

FLØY Kontor 1 E2-224 <strong>–</strong> E2-263<br />

Kontor E1-104, E1-108 <strong>–</strong> E1-132<br />

Møterom E1-124<br />

Undervisningsrom E1-101<br />

FLØY 3<br />

Helse E3-203 <strong>–</strong> E3-230<br />

FLØY 2<br />

FLØY 4<br />

Ferdighetslab E2-105<br />

Kontor E2-114 <strong>–</strong> E2-136<br />

Helse E4-214, E4-222, E4-224<br />

Møterom E2-137<br />

Simulering og pasientsikkerhet E2-104 <strong>–</strong> E2-108<br />

1. etasje<br />

Alle innendørs hybridskilt skal ha bygningsnavn på toppen. Gul brukes<br />

for å vise hvor du er. Det markeres kun fløy i etasjen du er hvis bygget<br />

har fløyer. Etasjeflapp i den etasjen du er i skal også utheves med gult.<br />

Fløy skal alltid stå i lett sperrede versaler med optisk kerning. Etasje<br />

skal stå i kun minuskler og «etasje» skal aldri forkortes.<br />

Skiltet skal vøre minimum 60 cm bredt, og maksimum 200 cm i<br />

høyden. Tekst skal også alltid avslutten minimum 70 cm over bakken.<br />

FLØY 3<br />

FLØY 1<br />

Klinikklab E3-112<br />

Simuleringslab E3-102<br />

Kontor E1-104, E1-108 <strong>–</strong> E1-132<br />

Møterom E1-124<br />

Undervisningsrom E1-101<br />

FLØY 4<br />

Eureka E4-Eureka 1/3, E4-Eureka 2/3<br />

Kontor E4-115 <strong>–</strong> E4-126<br />

ENDELIG<br />

Retningsskilt utenfor campus<br />

FLØY 3<br />

FLØY 4<br />

80 cm<br />

FLØY 2<br />

Ferdighetslab E2-105<br />

Kontor E2-114 <strong>–</strong> E2-136<br />

Møterom E2-137<br />

Simulering og pasientsikkerhet E2-104 <strong>–</strong> E2-108<br />

FLØY 2<br />

Auditorium<br />

FLØY 3E2-006<br />

Datalab E2-005<br />

Klinikklab E3-112<br />

Undervisningsrom E2-020, E2-024 <strong>–</strong> E2-026<br />

Simuleringslab E3-102<br />

Prehospital lab E3-004 <strong>–</strong> E3-021<br />

Eureka E4-Eureka 1/3, E4-Eureka 2/3<br />

Kontor E4-115 <strong>–</strong> E4-126<br />

0. etasje<br />

1. etasje<br />

15 cm<br />

FLØY 2<br />

Auditorium E2-006<br />

Datalab E2-005<br />

Undervisningsrom E2-020, E2-024 <strong>–</strong> E2-026<br />

<strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong><br />

0. etasje<br />

FLØY 3<br />

Prehospital lab E3-004 <strong>–</strong> E3-021<br />

<strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong><br />

47 mm x-høyde<br />

Leseavstand 23,5 m<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

163


ENDELIG<br />

Informasjonsskilt i sentrum<br />

90 cm<br />

160 cm<br />

<strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong><br />

Du er her<br />

Gårute<br />

37<br />

8 min<br />

1,3 km<br />

ca. 20 min<br />

1,7 km<br />

ca. 6 min<br />

70 cm<br />

<strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong><br />

45 mm x-høyde<br />

Leseavstand 22,5 m<br />

<strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong><br />

Du er her<br />

Gårute<br />

37<br />

17 mm x-høyde<br />

Leseavstand 8,5 m<br />

8 min<br />

1,3 km<br />

ca. 20 min<br />

1,7 km<br />

ca. 6 min<br />

Du er her<br />

Gårute<br />

164 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR 37 MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK<br />

8 min<br />

1,3 km<br />

ca. 20 min<br />

1,7 km<br />

ca. 6 min


ENDELIG<br />

Skilt over inngangsparti<br />

30 cm<br />

Skiltstørrelse vil variere etter ytre forhold. Skiltet skal være minimum<br />

30 cm høyt så sant det er mulig, og teksten skal dekke minst 55% av<br />

skiltet. Størrelse på teksten vil være ca. 174 mm, som gir leseavstand<br />

på 87 meter.<br />

ENDELIG<br />

Bokstav på bygning<br />

35 cm<br />

395 cm<br />

Høyden og dybden er fast, mens bokstavbredden vil variere på grunn<br />

av at alle bokstavene ikke alltid er like brede. Bokstaven skal alltid ha<br />

riktige proposjoner i forhold til skriften. Bokstaven skal være i akryl.<br />

Oppheng er laget av stålvaier og stålfeste. Vaier er skrudd i taket med<br />

feste.<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

165


ENDELIG<br />

App<br />

<strong>NTNU</strong><br />

<strong>NTNU</strong><br />

<strong>NTNU</strong><br />

Hvis man trykker på dette ikonet vil man kunne finne<br />

veibeskrivelse fra et sted til et annet.<br />

Choose route<br />

FROM<br />

my location<br />

TO<br />

choose location<br />

Choose<br />

Hvis man trykker på «choose location» vil man kunne<br />

skrive inn navnet på et rom.<br />

166 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


| Cancel<br />

Find room or building<br />

Done<br />

Man trykker så på søkefeltet som dukker opp, og<br />

begynner å skrive romnummer.<br />

C1|<br />

Cancel<br />

C105 Building C<br />

C106 Building C<br />

C107 Building C<br />

C108 Building C<br />

Done<br />

Når man starter å skrive finner den automatisk<br />

frem romnummer som kan stemme med det som er<br />

skrevet inn. Siden man er på et campus vil appen vite<br />

at du skal en annen plass på samme campus, og rom<br />

nummer på dette campuset dukker derfor opp.<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

167


A104<br />

A103<br />

A102<br />

Choose route<br />

A105<br />

A106<br />

A107<br />

FROM<br />

my location<br />

A108<br />

A109<br />

A110<br />

A113<br />

A101<br />

A111<br />

A112<br />

A114<br />

A115<br />

TO<br />

choose location<br />

A116<br />

You are here<br />

Aristoteles<br />

A117<br />

A122<br />

A121<br />

Choose<br />

A123<br />

A120<br />

A119<br />

You are in Aristoteles<br />

A118<br />

Når man har skrevet inn lokasjonen trykker man på<br />

«choose», og appen vil da vise hvor man skal gå.<br />

Appen vil skifte betraktningsvinkel etterhvert<br />

som man går. Man vil alltid få beskjed om hvilket<br />

bygg man er i helt nederst i appen, i tillegg til at<br />

romnummer kommer opp på rommene rundt deg.<br />

C105<br />

C106<br />

C104<br />

C103<br />

C107<br />

C114<br />

C108<br />

C109<br />

C113<br />

C102<br />

C110<br />

Destination<br />

C101<br />

C111<br />

C112<br />

You are in Curie<br />

Til slutt kommer man frem til målet.<br />

168 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


ENDELIG<br />

Brosjyre, vises i 100%<br />

HVORDAN<br />

KOMMER DU<br />

TIL CAMPUS? du kan også ta ...<br />

31<br />

med buss ... 37<br />

MAN <strong>–</strong> FRE LØR<br />

faste minutt faste minutt<br />

tidsrom 06:56 <strong>–</strong> 15:56 10:15 <strong>–</strong> 14:56<br />

<strong>Gjøvik</strong> skysstasjon 15 15<br />

<strong>Gjøvik</strong> gård 16 16<br />

Østre-Vestre Totenveg 18 18<br />

Kaspergården 18 18<br />

Kirkeby 18 18<br />

Jonas Lies gate 19 19<br />

Lunds gate <strong>–</strong> Jonas Lies gate 20 20<br />

H.B.Falks gate 21 21<br />

J.Castbergs gt <strong>–</strong> F.Hennigs gt 22 22<br />

Høgskolen i <strong>Gjøvik</strong> 23 23<br />

med bil ...<br />

MAN <strong>–</strong> FRE<br />

faste minutt<br />

tidsrom 06:29-16:29<br />

<strong>Gjøvik</strong> skysstasjon 45<br />

<strong>Gjøvik</strong> gård 47<br />

Østre-Vestre Totenveg 47<br />

Kaspergården 48<br />

Grobøl 50<br />

Energihuset Kallerud 51<br />

32<br />

MAN <strong>–</strong> FRE<br />

faste minutt<br />

tidsrom 06:55-16:55<br />

<strong>Gjøvik</strong> skysstasjon 55<br />

Fahlstrøms plass 56<br />

Øvre Torvgate 58<br />

Nybrua 59<br />

Mustad fabrikker 00<br />

Energihuset Kallerud 02<br />

36<br />

MAN <strong>–</strong> FRE<br />

faste minutt<br />

tidsrom 06:57-16:57<br />

<strong>Gjøvik</strong> skysstasjon 15<br />

<strong>Gjøvik</strong> gård 17<br />

Østre-Vestre Totenveg 17<br />

Kaspergården 18<br />

Grobøl 20<br />

Energihuset Kallerud 21<br />

Velkommen til<br />

<strong>NTNU</strong> i <strong>Gjøvik</strong>!<br />

La oss hjelpe deg å<br />

finne frem ...<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

169


A <strong>–</strong> Aristoteles B <strong>–</strong> Borelli C <strong>–</strong> Curie D <strong>–</strong> Darwin E <strong>–</strong> Edison<br />

Bibliotek<br />

Kantine<br />

Lesesal<br />

SiT bokhandel<br />

SiT helse<br />

SiT kontoret<br />

Studentparlamentet<br />

Studenttorget<br />

FLØY1<br />

Fargelab<br />

Fotostudio<br />

Multimediestudio<br />

FLØY2<br />

IT-tjenesten<br />

Kopisentralen<br />

Bygglab<br />

Elektrolab<br />

Geomatikklab<br />

Maskinlab<br />

Robotlab FLØY1<br />

Datalab<br />

Auditorium<br />

Kafé<br />

Verksted<br />

FLØY2<br />

Arbeidstilsynet<br />

Ferdighetslab<br />

Simulering og<br />

pasientsikkerhet<br />

Datalab<br />

FLØY3<br />

Klinikklab<br />

Simuleringslab<br />

Prehospital-lab<br />

FLØY4<br />

Eureka<br />

170 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN <strong>NTNU</strong> I GJØVIK


PROSESS<br />

Sirkulasjonsrute<br />

<strong>NTNU</strong> I GJØVIK VEIFINNINGSSYSTEM<br />

171

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!