Bachelor – Mediedesign NTNU Gjøvik

4 Nr. 5 27. januar – 27. februar 2017
PERSPEKTIV PALESTINA
Det fortapte Palestina
Under Ramallahs pulserende og velstående overflate ulmer
virkeligheten. Den består av nød, frustrasjon og fattigdom.
FRANCESCA BORRI
Krigskorrespondt og italiensk
journalist.
ellom buskene skimter du plutselig
noe svart: et geværløp. Du skjønner
Mhva det dreier seg om. Du sitter i en bil, strandet
i trafikken, men røyken til høyre for deg
stammer ikke fra bråtebrannen på jordet – det
er tåregass. Inne i tåken be nner det seg 13-åringer,
tynne og raske, med steinslynger i hendene
og kefijer rundt hodet. Det er ikke trafikk du
hører, det er harde sammenstøt. Men du er den
eneste som følger med. I de andre bilene sitter
de med hodetelefoner på, uten å ytte blikket
fra mobilen. «Flytt deg!» roper drosjesjåføren
– ikke til en soldat, men til et barn. Palestinerne
tuter utålmodig. De vil forbi, det er sent.
På det nyeste kartet over Ramallah er
Muren listet som severdighet. «Trist, men fascinerende,»
sier bildeteksten. Sånn er Ramallah.
Det første bildet jeg tok her da jeg kom
for første gang i 2007, var av et nedstøvet barn
som drakk oppsamlet regnvann fra en tank.
Den samme tanken er nå blitt basseng på Hotel
Mövenpick, som koster 200 dollar natten.
Bygge staten. Under Salam Fayyad – som ble
utnevnt til statsminister midt i ødeleggelsene
under den andre intifadaen i 2007 – bestemte
man at det ikke ga mening å fortsette forhandlingene
eller vente på at okkupasjonen skulle
ta slutt. Det ble avgjort at det eneste reelle
valget var i mellomtiden å starte byggingen
av den uavhengige staten – bokstavelig talt
én murstein av gangen – for deretter å oppnå
anerkjennelse fra fn. Siden da er det også
blitt kjempelett å få lån her. Alle har kjøpt seg
hus, bil, vaskemaskin, folk har åpnet butikker.
I Ramallah merker man ikke okkupasjonen
lenger. Herfra til Jerusalem er det tolv kilometer,
og reisen dit tar fremdeles to–tre timer
– avhengig av humøret til soldatene som er på
skift, og forutsatt at man har Israels autorisasjon,
selvfølgelig. Midt mellom Ramallah og
Jerusalem finnes nemlig fremdeles kontrollpunktet
Qalandya. Muren er der fremdeles.
Men nå har israelerne på seg selvlysende vester
som om de arbeidet med vedlikehold av motorveien
– en av dem plukker opp en mynt fra
Droner på himmelen.
Strategien er gammel
og alltid den samme:
splitt og hersk.
Francesca Borri
48 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN NTNU I GJØVIK