Views
6 months ago

Bachelor – Mediedesign NTNU Gjøvik

Min bachelor i mediedesign ved NTNU Gjøvik.

SPESIFIKASJONER Vises i

SPESIFIKASJONER Vises i 60% KOLUMNE Soleto Regular 6 pkt. 2 Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 AKTUELT INTERNASJONALT Logoen er også satt inn. Samuel Shaw og Richard Marven avslørte tortur av britiske krigsfanger. Det førte til at Kongressen enstemmig vedtok den første loven som beskyttet varslere. 1777 1872 Julius Chambers infiltrerte New Yorks Bloomingdale mentalsykehus og skrev artikler som beviste pasientmisbruk. TITTEL Soleto Medium 38 pkt INGRESS Soleto Thin 13/17 pkt BRØDTEKST FreightText Pro Skriftstørrelse: 9 pkt Linjeavstand: 12 pkt Innrykk: 4mm Ordmellomrom: 80%, 100%, 133% Bokstavmellomrom: 0%, 0%, 0% Tegnskalering: 100%, 100%, 100% Orddelingssone: 12,7mm Ord med minst bokstaver: 6 Første ord: 3 Før siste bokstav: 3 Bindestreksbegrensning: 3 Norge svikter Snowden Edward Snowden har saksøkt den norske stat for å få fritt leide til å motta Ossietzkyprisen i November. Det er duket for et rettslig oppgjør som vil få betydning langt utover kravet i stevningen. TORI AARSETH Statsviter, og fast journalist i Ny Tid nowdens eksil i Russland er allerede en geopolitisk betent sak, og søksmålet mot SNorge kan få betydning både for hans rettslige status, for varslerinstituttet som sådan og for overvåkningsstatens makt. Ny Tid har snakket med William Nygaard, styreleder i Norsk pen, om bakgrunnen for at Edward Snowden fikk tildelt Ossietzkyprisen. «Vi ønsker å hedre ham for hans uavhengighet og integritet, og hans vilje til å gjøre noe som koster ham mye uten noen annen agenda enn å følge sin egen samvittighet,» sier Nygaard. «Hans klarsyn, det at han ser konsekvensen av hva en slik utøylet overvåkning kan gjøre med samfunnene våre, er svært viktig, og det må synliggjøres.» pen er partshjelp i Snowdens søksmål, og har fått tilslutning fra norske presseorganisasjoner. «Anklagene mot ham er at han har forrådt sitt land men dersom lovbruddene han søkes utlevert for, har et politisk innhold, kan han ikke utleveres i henhold til utleveringsloven,» forklarer Nygaard. Den norske staten forsøker på sin side å få Oslo tingrett til å avvise søksmålet på grunnlag av prosessuelle krav. «Vi argumenterer for at en sak om utlevering må behandles etter reglene i utlevringsloven,» sier advokat Christian Reusch fra Regjeringsadvokaten. «Det innebærer blant annet at personen må befinne seg i Norge og at saken etter utleveringsloven skal følge saksbehandlingsreglene i straffeprosessloven,» fortsetter han. Staten anfører også at det ikke foreligger noen begjæring om utlevering til usa, slik Snowdens stevning hevder. Prosessfullmektig Halvard Helle, som fører saken på vegne av Snowden, er uenig i Statens tilnærming. «Stevningen retter seg mot Justisdepartementets myndighetsutøvelse, og vi mener det er full anledning til å gå til søksmål på det grunnlaget. Dette handler om kontroll med forvaltnings-vedtak, og det har ingenting med påtalemyndigheten eller straffeprosess å gjøre i det hele tatt,» forklarer Helle til Ny Tid. Han mener også det er feil at det ikke foreligger en begjæring om utlevering fra usa. «Det foreligger en konkret note fra amerikanerne der de ber om pågripelse og fengsling med sikte på utlevering til usa,» sier han. En slik note er å regne som en begjæring om utlevering etter utleveringsloven, ifølge Helle. Krigsrettslig lovparagraf. Snowdens bekymringer over å bli utlevert til usa er etter alt å dømme velfundert. Andre amerikanske varslere har de siste årene blitt utsatt for harde sanksjoner. Et eksempel er Chelsea Manning, som ble utsatt for sterkt nedverdigende forhold i forvaring, og som for øyeblikket soner en 35 års dom for påstått lekkasje av dokumenter om krigene i Afghanistan og Irak, samt amerikanske ambassadedokumenter. Presidentkandidat Hillary Clinton er en av flere sentrale amerikanske politikere som har omtalt Snowden som skyldig etter siktelsen, til tross for at det ikke finnes noen rettskraftig dom i saken. «Den amerikanske regjeringen og Obamas regime forholder seg til den såkalte Espionage Act, som stammer fra så langt tilbake som første verdenskrig,» forklarer Nygaard. «Dette er en krigsrettslig lovparagraf som ikke gir rett til normal juridisk bistand eller forsvar. Denne loven er alvorlig, fordi den gir fengselsopphold nær sagt livet ut i et høyrisikofengsel med soningsforhold som vi i Norge neppe kan forestille oss.» Dette er andre gang Snowden ber om fritt leide til Norge for å motta en pris. I fjor ble han tildelt Bjørnson-prisen, men uten de nødvendige garantiene fra den norske staten, ble prisen delt ut med en tom stol i salen og Snowden på video fra Moskva. Også i fjor unnlot den norske stat å ta stilling til spørsmålet. «Advokatfirmaet Schjødt utarbeidet den gangen en betenkning som klart konkluderte med at det her er tale om politiske lovbrudd, og at utlevering av den grunn er utelukket både etter den norske utleveringsloven og etter utleveringstraktaten mellom Norge og usa,» sier Helle. Nygaard mener Snowdens søksmål følger av departementets holdning i fjorårets sak. «Svaret som ble gitt i fjor, var at dette må prøves i retten, og det er det vi nå gjør,» sier Nygaard. «Når staten nå prøver å umuliggjøre en rettslig prosess ved å ta de grepene de gjør i tilsvaret, er det like mye en politisk som en rettslig unnamanøver. Det er alvorlig.» Politisk betent. Norsk pen har som mål at prisutdelingen og søksmålet skal bidra til å sette varsling på agendaen, og på sikt bedre kårene også for norske varslere. «Det vil være en viktig presedens om Snowdens søksmål vinner frem,» sier Nygaard. «Det vil være en ivaretakelse av rammene for varslere i sin alminnelighet, og vil virke inn på både praksis og utforming av norsk som internasjonal lovgiv- 52 MARLENE ANGELICA SJONSTI-BJØRNSEN BACHELOR MEDIEDESIGN NTNU I GJØVIK

6 Nr. 5 27. januar 27. februar 2017 KOMMENTAR & DEBATT TEMANAVN Soleto Bold 12 pkt FANATIKERE OG TERRORISTER N Truls Lie Redaktør Ny Tid. år man tenker på hvordan aktører i den nyetablerte Islamske staten (IS) halshugger mennesker, eller brenner dem i bur og gjengir disse henrettelsene på video, er vel det første ordet som faller en inn, fanatisme. Ekstrem tro og således fanatisme. Etter hvert har vi lært at mange av disse aktørene ikke nødvendigvis bare er muslimer, som mange skal ha oss til å tro, men gjerne også forvirrede sjeler som i sin menings eller retningsløshet i det nihilistiske Vesten trenger noe å kjempe for, noe å tro på. Hva det enn skal være, bare det handler om kalifatet, og man er mørk og tøff nok til å være kalifatets lydige kriger. En mann eller kvinne fra Norge, Danmark eller Storbritannia kan verve seg som fremmedkriger og siden se seg selv skyte ned bakbundne på bakken for fote. Eller stå fram med en dryppende kniv og et avskåret hode hengende fra hånden nærmest som «indianerne» en gang triumferte med skalpen til en gringo. Indianerne ble aldri filmet, men dette husker vi fra fiksjonsfilmene. IS har derimot videofilmet virkeligheten, virkelige drap, lyssatte, dramatiserte, med Fanatismen betegner en framferd som er radikalt kompromissløs, radikalt uforsonlig og uregjerlig. Redaktør Truls Lie korte narrativer tillagt lydspor med syngende mannsstemmer. Propagandavideoer med «seierherrer» som skal provosere og verve flere til kampen for et islamsk herredømme. Kalifatet strekker seg nå utover et område på størrelse med Storbritannia. Ordet fanatisme stammer fra «fanum», som betyr «tempel». Det har samme rot som «profanering», som betyr «skjending». Dette er nettopp hva IS holdt på med nylig, da IS-soldater rev ned og ødela uerstattelige gamle kunstgjenstander og skulpturer.Kalifatet strekker seg nå utover et område på størrelse med Storbritannia. Ordet fanatisme stammer fra «fanum», som betyr «tempel». Det har samme rot som «profanering». Det har samme rot som «profanering», som betyr «skjending». Tenke globalt og handle lokalt, igjen For en kollektivrevolusjon på norske fylkesting. Vi må tenke globalt, men handle lokalt. Det var slagordet som ljomet ut av toppmøtet om bærekraftig utvikling i Rio i 1992. På den tiden var jeg knapt fylt ett år, men setningen står seg like godt når vi nå nærmer oss lokalvalget i høst. I en tid hvor klimakamp i større og større grad handler om kjøp av tvilsomme klimakvoter i andre land, har det aldri vært viktigere at hvert enkelt land, hver enkelt kommune og hvert enkelt lokalsamfunn går foran på veien mot nullutslippssamfunnet. Like sikkert som det er at Norges klimagassutslipp ikke kommer fra en stor pipe plassert på toppen av Stortinget, er det at utallige viktige beslutninger for hvordan Norges Svart gull og ingen grønne skoger Det amerikanske oljeselskapet Kosmos Energy, med utstyr levert fra norske Aker Solutions, starter snart sin oljeutvinning utenfor Vest-Sahara. Med dette skrives enda et svart kapittel inn i en mørk historie om kolonialisering, undertrykkelse og ressurstyveri. I disse dager kommer en oljerigg fra Sør-Korea til kysten utenfor Vest-Sahara. Den er produsert av et amerikansk oljeselskap ved navn Kosmos Energy, hvor det norske selskapet Aker Solutions har bidratt med å selge produksjonsmidler verd utallige millioner. Oljeutvinning utenfor Vest-Sahara har vært en plan i flere år, men det er kun veldig nylig at det har blitt en realitet. Marokko okkuperte Vest-Sahara i 1975. Siden den tid har Marokko stjålet de rike ressursene fra området. Utvinning og produksjon av naturressurser i okkupert område uten lokalbefolkningens tillatelse, er klart og entydig ulovlig ifølge folkeretten. Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale konvensjoner som forplikter landet til å respektere menneskerettigheter. Afrikas siste koloni. Vest-Sahara har alltid vært rikt på naturressurser. Akkurat som vestlige kolonimakter som Belgia og Storbritannia erobret og ødela landområder i Afrika for deretter å utvinne ressursene som fantes der, gjør Marokko akkurat det samme i dag. Vest-Sahara er utslipp utvikler seg tas hver eneste dag i landets kommunestyresaler. Må kollektivtilbudet i alle landets fylker være billig, forutsigbart og effektivt. Bedre kollektivtilbud. Transportsektoren står for en tredel av Norges samlede klimagassutslipp. For å gjøre det enkelt å velge miljøvennlig når du skal på jobb, skole eller fotballtrening, må kollektivtilbudet i alle landets fylker være billig, forutsigbart og effektivt. Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen eller toget, må det bli både det enkleste og billigste alternativet. Å få til dette er en makt norske fylkespolitikere sitter på. Bilen i veien. Bilen er i veien for norske klimamål. Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen eller toget. Dersom man skal klare å flytte folk ut av bilene og over på bussen eller toget. Arnstein Vestre Afrikas siste koloni. Den rike tilgangen på ressurser var trolig en hovedmotivasjon for Marokkos okkupasjon av området i 1975. Vest-Sahara er et skattekammer. Landet innehar rike ressurser på fisk, salt, olje, jern, kobber, i tillegg har Vest-Sahara et av verdens største ansamlinger av fosfat. Utallige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch har pekt på en rekke alvorlige overgrep overfor Saharawier, lokalbefolkningen i Vest-Sahara. Fra Marokkanske politi foregår det jevnlig arrestasjoner for politisk arbeid, tortur, overgrep, skjulte bortføringer og en lang rekke andre menneskerettighetsbrudd. Saharawier opplever ingen rettssikkerhet i møte med Marokkanske myndigheter, som holder sin jernhånd over Vest-Sahara. Utenfor kysten av Vest-Sahara har europeiske båter fisket i flere tiår. Spania har vært en pådriver for en lang rekke avtaler med eu. Den er produsert av et amerikansk oljeselskap ved navn Kosmos Energy, hvor det norske selskapet. Det norske Utenriksdepartementet fraråder alle selskaper å drive næringsvirksomhet i Vest-Sahara, på grunn av okkupasjonen. Saharawier opplever ingen rettssikkerhet i møte med Marokkanske myndigheter, som holder. Marokko har skrevet under på en lang rekke internasjonale konvensjoner som forplikter landet til å respektere menneskerettigheter. Konvensjoner som forplikter landet til å respektere menneskerettigheter. Magnus Utseth Christoffersen TITTEL Soleto Medium16/19,2 pkt SITAT Soleto Bold 11/15 pkt Kampen mot IS: Iran utnytter at USA holder seg tilbake Kaiwan Bahroz Universitetet i Nordland. I begynnelsen av mars innledet irakiske sikkerhetsstyrker en storstilt offensiv mot den islamske stat i landets Salahudinprovins. Innsatsen ble støttet av Iran-støttede sjiamilitser, og kampene fant sted i byen Tikrit, 180 kilometer fra den irakiske hovedstaden Bagdad. Angrepets hensikt er i teorien også et amerikansk mål: ødeleggelsen av Den islamske stat og restaurering av Iraks territorielle integritet og politiske suverenitet. Dette indikerer imidlertid at det er en annen og mer dyster fremtid i vente for Tikrit og Irak. Selv om offensiven nord for Bagdad kan svekke den islamske staten på kort sikt, er det en reell fare for at sekteriske spenninger etter hvert vil øke og til slutt skade usas posisjon og interesser i regionen. Dette igjen plasserer Washington overfor det vanskelige spørsmålet: Hva skal amerikanerne gjøre i Irak og hva gjør de egentlig? usas forsvarssjef, general Martin Dempsey, sa i forrige uke at Iran-støtte de sjiamuslimske militser er velkomne i kampen for å gjenerobre den sunnidominerte provinsen Tikrit. Forsvarets sjef mente at militsens tilstedeværelse ikke ville føre til sekteriske spenninger. Men Irak er allerede i stor grad karakterisert av slike spenninger, og det er svært å forestille seg at en iransk nansiert og ledet offensiv i et sunnimuslimsk område ikke vil bidra til det eksisterende sekteriske hatet. Det finnes også indikasjoner på at Iraks regjering ser Washington som en viktig partner i landets krig mot Den islamske stat. Forsvarets sjef mente at militsens tilstedeværelse ikke ville føre til. Dempsey har teoretisk sett rett i at det ikke er viktig hvem som frigjør Tikrit, så lenge is beseires. Realiteten i Irak er imidlertid en annen: Sjiamilitser har tidligere vist seg å være frontrunners i etnisk rensning og overgrep mot Iraks sunnimuslimske minoritet. Iran og deres stedfortrederes økte rolle i kampen mot is tegner et bilde av i hvilken retning Irak beveger seg. Man kan derfor vurdere offensiven i Tikrit som en annen kamp i en lang og pågående intensiv-sekterisk krig, der den primære vinneren er Iran og landets stedfortredende militser ikke Iraks suverene statlige institusjoner. Irans eskalerende rolle og sjiamuslimske militsers forpliktelser til å bekjempe is er forbundet med flere alvorlige farer. Spesielt er det fare for angrep på sunnimuslimer. Sunnimuslimene blir sett på som opprørets støttespillere. En sjiakommandør har selv lovet at hans styrker skal ta hevn for henrettelsen av hundrevis av sjiamuslimer ved en militærbase nær Tikrit, og understreket at sunniklanene i området som støtter is, vil bli straffet mer brutalt enn is selv. Iraks «moderate» statsminister Haider al-Abadis oss-eller-dem-holdning overfor medlemmer av Den islamske stat gir umiddelbart også grunn til bekymring. SPALTER MELLOMROM 8 (evt. 3 spalter) 4,5mm NY TID AVISDESIGN 53

gemini på pdf - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Norsk spillindustri opp av bølgedalen - NTNU
Prosjekt - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Årsberetning 2007 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Årets prosjektleder - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned dette nummeret - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned hele Lab. og verkstedhåndboka her - NTNU
NTNU studietilbud alt - Institutt for teknisk kybernetikk - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 2 - 2006 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 1 - 2007 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Nr. 1-2004 omslag - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 2 - 2005 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned pdf her... (2,1 Mb) - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
akustikk, musikk teknologi - NTNU
Invitasjon med åpningstider (.pdf) - NTNU
Mulighetsrommet. En studie om ... - Concept - NTNU
Store komplekse prosjekt - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
gemini på pdf - NTNU
Last ned nummeret i pdf - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 1 - 2006 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU
Prosjektledelse, Nr. 2 - 2003 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU