Hamar kommune (pdf) - Eidsiva Nett AS

Møtereferat
Emne: Energiutredningsmøte, Hamar kommune
Dato og sted: 30.03.2012 Hamar kommune
Til stede: Lise Urset, Ole Martin Pettersen, Per Hirkjølen (pensj.), Hamar kommune
Erik Longva, Gaute Gangås, Energiråd Innlandet
Terje Ruud Karlsen, Eidsiva Bioenergi AS
Kjell Storlykken, Eidsiva Nett AS
Inge Møller, Kommunikasjonssjef Eidsiva Energi (en stund fra starten av)
Referent: Kjell Storlykken, Eidsiva Nett AS
Til: Møtedeltakere, legges dessuten ut på Eidsivas hjemmeside
Kjell Storlykken (KS) åpnet med å ønske velkommen til møtet, og gikk igjennom agendaen for
møtet. KS fortsatte så med innledende informasjon. Først om LEU generelt og videre om
energiutredningsmøtene. Bakgrunnen for LEU og Eidsiva Netts rolle som områdekonsesjonær.
LEU Hamar 2012
Neste punkt var gjennomgang av LEU Hamar 2012, v/KS. Her er det i all hovedsak gjort
oppdateringer fra siste versjon (Leu Hamar 2009). Aktive bidragsytere har vært Hamar kommune,
HIAS, Eidsiva Nett og Eidsiva Bioenergi.
Når det gjelder statistikkene for tidligere energibruk, er det igjen noe uklarheter i statistikken fra
SSB. Det ser denne gangen ut til at all fjernvarme er lagt inn under «Ved, trefall, avlut» i
forbruksgruppen «industri». Det er derfor vanskelig å skille ut fjernvarmen og f.eks. forbruket av
ved. Statistikkene vil bli tatt opp i kontakt med NVE.
Det ble også stilt spørsmål ved bruk av graddagstallet ved temperaturkorrigert forbruk. Variasjonene
blir betydelige når vinteren varierer så mye som den har gjort fra 2009/2010, 2010/2011 ifht.
2011/2012. Det blir vanskelig å lese statistikkene, i og med at variasjonene er så betydelige. Tar
også opp dette med NVE.
Når vi prognoserer energiforbruk, tas det utgangspunkt i el og fjernvarme. I og med usikkert
statistikkgrunnlag for øvrige energikilder, holdes dette på samme nivå som siste oppgitte år. Blir
fjernvarmen i Hamar utbygd som antatt, blir det nesten ingen økning i elforbruk i kommende 10-års
periode. Dette ut fra forventning om en total økning i energibruk pr. innbygger på 0,8 % pr. år. Det
blir fulgt med på utviklingen videre, og prognosene justeres dersom det ses behov for det.
Det ble stilt spørsmål om i hvilken grad borettslag (HOBBL, nå OBOS) faser seg over på fjernvarme
for sine nærvarmeanlegg, når fjernvarme etableres i nærområdene. Her er det stort potensiale, og
vil nok bli fulgt opp i tiden fremover. Det må synliggjøres at nødvendige investeringer vil være
lønnsom på litt lengre sikt.
Hamar kommune har vært aktive i sitt arbeid med energi- og klimapolitikk. Det er gjort mye i egne
bygningsmasser, i barnehage/skoler og ikke minst i landbruket (stort satsingsområde). Biogass er

aktuelt, men koster nok for mye for mindre anlegg.
Det sies mye om energi i kommunens plansystem, både i overordnede kommunale planer og i
miljøplan for Hamar. Det ses på fremtidige utfordringer og tiltak, bl.a. miljøprofil på nye bygg,
informasjonstiltak i skolene, holdningsskapende arbeid ifm. Energi og miljø, miljøsertifiserte
barnehager, naturskolen og «opplevelsesdag» fornybar energi (for hele befolkningen)? Dette siste
punktet spilles over til Eidsiva som et foreslått og godt samarbeidsprosjekt.
Eidsiva Bioenergi, v/Terje Ruud Karlsen
Terje presenterte Eidsiva Bioenergi AS. Og hva som er gjort i Hamar og hva som planlegges videre.
Anlegget på Trehørningen ble presentert, og i den «spenstige» målsettingen til Eidsiva om 1 TWh
produksjon av fornybar energi, oppfyller Trehøringen allerede 1/5 av dette.
Råstoff som er brukt i Eidsivas anlegg er: uforedlet råstoff (flis, bark etc.), foredlet råstoff (pellets og
briketter) og annet (torv, halm, vrak korn, bio olje mm.). Det som er utfordringen er å «etablere
markeder som ikke er der».
Målsettingen er en årlig tilkobling av ny fjernvarme på 8 GWh i 2012, og for hvert år videre i de
kommende år.
På Trehørningen er det installert strømproduksjonsanlegg på 6,2 MW.
Energiråd Innlandet, v/Erik Longva
I EU er det stort fokus på lokalt og regionalt energi- og klimaarbeid. 20-20-20 målene skal nås innen
2020.
Det vil komme ny Klimamelding i juli 2012. Energiutredning er også et NOU-dokument som har
kommet nå.
Næringslivet har også et energi- og klimafokus. Det er etablert et godt samarbeid med Energiråd
Innlandet.
Energiråd Innlandet er opptatt av å trekke frem- og sette fokus på alle de aktørene som har gjort
noe mht. energi- og klimaarbeid.
Det er store globale utfordringer, -og viktig med lokale tiltak og muligheter. Målet er reduserte
kostnader og reduserte utslipp. Her kan både bedrifter, offentlig virksomhet og husholdninger bidra.
Energiråd Innlandet er nå ferdig med etableringsperioden. Har hatt størst satsingsområde på: Bygg,
kommunene (klima- energiplan), skoler/barnehager og jordbruk/skogbruk. I Hamar var det et mål at
kommunen utarbeidet sin energi- og klimaplan. Hva er status på denne i dag?

Kommunen har kommet langt. Vil lage nye mål i 2012, med i oppdatering av planen. Kommunen har
vært flink internt, men ser behov for å få med innbyggerne og næring/industri.
Hva er statusen for energiforsyning til Hamar? Hvordan er tilgangen på energi? Elektrisitet leveres
via sentralnettet og regionalnettet og til slutt fra distribusjonsnettet. Det må være fokus på
forsyningssikkerhet, og utbyggingsbehovet i distribusjonsnettet må planlegges godt. Det som er av
lokal produksjon, er bioenergi.
Det er viktig å ha et effektivt distribusjonsnett for el. Det må settes mer fokus på reduksjon og
styring av energiforbruk og effekt (lasttopper). Tenke SMART-strøm (avanserte målesystemer, AMS).
AMS er bare måling. Hva med styring? Hvem kan komme på banen her? Nettselskapene har ikke
anledning (lov) til å engasjere seg.
Iht. Fornybardirektivet skal 67,5 % av energien være dekket av fornybare energiressurser i 2020 (58
% i 2005).
Det er viktig å sette fokus på energieffektivisering og konvertering ved rehabilitering av eksisterende
bygninger. Potensialet er der.
Kan kommunene mer aktivt bruke PBL? Krav om energimål- og kilde i komm.
Planer/reguleringsplaner? Hvor langt kan kommunen gå?
Det finnes gode eksempler på foregangsprosjekter, Brøset i Trodheim, Løten og Jevnaker.
Fremtidige energikilder? Solenergi, Havenergi, Geotermiske løsninger (grunnvarme og energilagring.
Dyp geometrisk energi). Annet kan være videre utvikling av varmepumper (Mjøsa?), hydrogen,
brenselceller.
Utfordringen blir å få til økonomi i disse prosjektene. Har kommet langt i Hamar med bioenergi. Det
er mye å hente her før andre løsninger blir mer aktualisert.
Avslutning
Møtet ble avsluttet etter ca. 2,5 time. Selv om kravet om oppdatering av neste LEU først kommer i
2014, vil Eidsiva og Hamar kommune se på selve oppbyggingen av utredningen nå med det første.
Vi tar utgangspunkt i utredningen slik den er nå, og prøver å gjøre den mer samordnet (unngå
uhensiktsmessig oppdeling) og ikke minst sette opp et sammendrag innledningsvis.
Til neste Energiutredningsmøte, vil vi være enda mer aktive overfor pressen mht. pressemedling og
annonsering. Målet må være å få med adskillig flere deltakere på disse møtene.