Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett
Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett
Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Lokal</strong> <strong>energiutredning</strong> <strong>2009</strong> <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
3.4.2. Biobrensel<br />
Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brensel<strong>for</strong>mål er mulig energipotensial i<br />
halmressurser fra kornareal i <strong>kommune</strong>n samt tilveksten av skogvirke. Generell in<strong>for</strong>masjon<br />
om biobrensel tas <strong>for</strong> seg i vedlegg D og E.1 i dokumentet - Generell del.<br />
Halm anvendes til dyrefôr, normalt vil man da øke fôrverdien gjennom<br />
ammoniakkbehandling, eventuelt kan det benyttes til strø. Halm kan også utnyttes til brensel.<br />
SSB har ikke registrert areal med kornproduksjonen i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong>, og da er det ikke<br />
potensial <strong>for</strong> energiutnyttelse.<br />
I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter <strong>for</strong> å<br />
bruke mer biobrensel fra skogen til energi<strong>for</strong>mål. Figur 3.33 viser avvirkning av ulike tretyper<br />
i <strong>kommune</strong>n, og spesielt avvirkning av gran har blitt redusert i perioden. Avvirkning <strong>for</strong> salg i<br />
<strong>kommune</strong>n har variert mellom 46 400 fm 3 i 2002 og 19 300 fm 3 i 2006. SSB avviklet<br />
statistikken <strong>for</strong> avvirkning av ved til brensel i 2006.<br />
Figur 3.33 Kvantum skogavvirkning i <strong>Oslo</strong> <strong>kommune</strong><br />
I 2007 in<strong>for</strong>merte <strong>kommune</strong>n om en tilvekst i <strong>Oslo</strong> på 113 786 fm 3 , <strong>for</strong>delt på 74 % gran,<br />
17 % furu og 9 % lauvtrær. Energipotensialet i tilveksten er beregnet til 25,3 GWh. Dette er<br />
basert på en beregningsmodell beskrevet i Vedlegg D.3 i dokumentet – Generell del. Det<br />
vektlegges at modellen <strong>for</strong> beregning av energimengde i tilveksten er <strong>for</strong>siktig i mengde<br />
skogvirke som kan utnyttes til brensel, og at det antas at gran kun benyttes i liten grad til<br />
brensels<strong>for</strong>mål.<br />
Det reelle <strong>for</strong>bruket av biobrensel til stasjonært energi<strong>for</strong>mål i husholdingene i <strong>kommune</strong>n i<br />
2007 var 153,5 GWh i følge SSBs energistatistikk, se Vedlegg B.1 i dokumentet – Generell<br />
del. Det vil si at <strong>kommune</strong>n ikke har potensial til å dekke eget <strong>for</strong>bruk av biobrensel.<br />
3.4.3. Husholdningsavfall<br />
Husholdningsavfall gjenvinnes i <strong>for</strong>m av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og<br />
<strong>for</strong>brenning av avfall til energi<strong>for</strong>mål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 404 kg avfall per<br />
innbygger i <strong>kommune</strong>n. Dette var lavere enn både snittet i Akershus og Norge som var<br />
henholdsvis 436 og 429 kg husholdningsavfall per innbygger.<br />
38