Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett

Lokal energiutredning 2009 Oslo kommune
I følge renovasjonsetaten til Oslo og prosjektet Kildesortering i Oslo (KiO) er målet for Oslo
kommune at ca. 60 % av alt matavfall og plastemballasje i husholdningsavfallet skal
utsorteres innen 2011. Pilotprosjekter startet i utvalgte deler av byen 01.10.2009. Innføringen
skjer trinnvis, og målet er at hele byen skal være med innen 2011. Det nye systemet baserer
seg på optisk sortering. Plastemballasje legges i blå poser, matavfall i grønne poser og
restavfall i vrengte handleposer. Posene sorteres så optisk på det nye anlegget på Haraldrud
(Brobekk). For mer informasjon se nettsidene:
• renovasjonsetaten www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no
• energigjenvinningsetaten www.energigjenvinningsetaten.oslo.kommune.no
Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om
avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i
Norge. Dette innebærer at avfallsdeponier i fremtiden kun vil benyttes i begrenset form, og
energigjenvinning vil være mer aktuelt for å løse avfallsutfordringene. For ytterligere
informasjon om avfall og energigjenvinning fra avfall se vedlegg D og E.2 i dokumentet –
Generell del.
3.4.4. Deponigass
Det er to kommunale avfallsdeponier i Oslo kommune, Grønmo og Rommen. Gassen fra
avfallsdeponiene samles opp og går til energiproduksjon. Det kan forventes å ta ut
deponigass i om lag 20 år fra man startet å trekke ut denne.
Deponiet på Grønmo ble avviklet i januar 2007, men det vil fortsatt være en gjenbruksstasjon
på Grønmo. Avfallsanlegget har ca. 200 gassbrønner der biogass blir samlet opp og utnyttet
til energiproduksjon. Gassen ledes til forbrenningsanlegget på Klemetsrud, hvor den brennes
i gassmotorer. Energien herfra omformes til strøm og varme, som går ut på det ordinære
strømnettet og til fjernvarmesystemet i denne delen av byen. Gassmotorer produserer ca 30
GWh/år, noe som tilsvarende energibehovet til 1 500 eneboliger. I tillegg tas en mindre del
gass ut til intern oppvarming av verksted og administrasjonsbygg. For å redusere diffuse
utslipp fra deponioverflaten dekkes deponiene til med overdekkingsmasse og beplantes.
En av grunnene til avviklingen av deponiet på Grønmo var ønsket om å benytte arealene til
andre formål. Oslo kommune har invitert befolkningen med på en prosess rundt den
fremtidige bruken av det nedlagte deponiområdet på Grønmo. Slik kan de både spre
forståelse for hva som skal skje fremover og bidra til at flere ser på avfall som en ressurs.
Innspill fra folkemøtet og idédugnaden tas med videre i arbeidet med reguleringsplanen for
området Grønmo, som foreløpig antas å bli politisk vedtatt i 2012.
Rommen er et nedlagt deponi som var Oslos hovedfyllplass i perioden 1959-1969. Området
er nå overdekket og benyttes til idrettsanlegg, friområde og noe industri. Fra 1996 ble det
etablert et uttaksanlegg for gass. Gassen har fra 1997 blitt levert til Tokerud Varmesentral
som grunnlast. Varmeenergi benyttes til boligoppvarming av ca. 1200 boenheter.
Varmeleveransen i 2006 var i følge Tokerud Varmesentral på ca. 2 GWh/år.
Oslo kommune vedtok på et bystyremøte 15.november å etablere et biogassanlegg for
behandling av matavfall på Klemetsrud i Oslo. Etter nøye utredninger ble resultatet at det
ikke var hensiktsmessig å ha anlegget i kommunen, og per høsten 2009 er det forhandlinger
mellom lokalisering i Sørum kommune eller Nes kommune. Biogassanlegg som skal
produsere biogass og biogjødsel av matavfall som skal komme fra Oslos innbyggere, fra
andre kommuner og fra næringslivet.
40