Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett

Lokal energiutredning 2009 

for Oslo kommune 

Versjon 18.12.2009

Lokal energiutredning 2009 Oslo kommune 

Forord 

Hafslund Nett legger her frem ”Lokal Energiutredning 2009 for Oslo kommune”. Dokumentet 

er hovedsakelig en oppdatering av utgaven fra 2007. I forbindelse med utarbeidelsen av 

utredningen, har Hafslund Nett engasjert Nettkonsult til å bistå med innsamling og 

sammenstilling av data, samt oppdatering av dokumentet. 

Bakgrunnen for utredningen finnes i ”Forskrift om energiutredninger” som trådte i kraft 

1.1.2003 (FOR 2001-12-16 nr 1607). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette 

tilfellet Hafslund Nett, å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune minimum hvert 

andre år. Mer informasjon om forskriften og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE 

sine hjemmesider - www.nve.no. 

Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor 

utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i 

dagspressen og på www.hafslundnett.no. Utredningen, presentasjoner og møtereferat 

legges også ut på hjemmesiden til Hafslund Nett etter hvert som de blir ferdige. 

Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og 

en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre 

interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, 

stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig 

rasjonell utvikling av energisystemet 

Hafslund Nett håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike 

energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. 

Per Edvard Lund 

Avd.leder Nettstrategi 

2


Sammendrag 

Som områdekonsesjonær er Hafslund Nett AS pålagt å lage lokale energiutredninger for alle 

kommunene hvor de eier distribusjonsnettet. Det omfatter Oslo, kommunene Råde og Rygge 

i Østfold i tillegg til alle kommunene i Akershus unntatt Ski, Nesodden og Enebakk. I 

Aurskog-Høland har både Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk konsesjon hvor det 

lages en felles energiutredning for kommunen. Energiutredningene skal oppdateres 

annethvert år, og Nettkonsult AS har fått oppdraget med årets oppdatering. 

Kapasiteten på elektrisitetsnettet med dagens tilknytninger anses som å være 

tilfredsstillende. Det har de siste årene vært en tilflytting til Oslo på 10 000 -15 000 ny 

innbyggere. Det forventer størst vekst i elektrisitetsforbruket i havneområdene fra Filipstad- 

Bjørvika-l Bekkelagskaia. I tillegg kommer nye større i boligutbygginger på for eksempel 

Løren, Majorstua og Kværnerdalen. Utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg vil ofte 

utløse at nytt nett må bygges. 

Det totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 11 631 GWh, derav var 9 044,2 GWh 

elektrisitet, 1 238,4 GWh petroleumsprodukter, 160,2 GWh gass, 448,4 GWh biobrensel og 

739,8 GWh avfall. Prosentfordelingen av energiforbruket mellom brukergruppene var 

henholdsvis 41 % for husholdningene, 41 % for tjenesteyting, vel 17 % for industri og 

tilnærmet 0 % for primærnæringer og fritidsboliger. 

Kommunespesifikke energiressurser er vannkraft, biobrensel, husholdningsavfall, 

omgivelsesvarme fra grunn og luft. Det er et eksisterende vannkraftverk i kommunen med 

årlig produksjon i et normalår på 22,4 GWh. Biobrensel som utnyttes i dag er ved til 

brenselformål. I 2007 ble 64 % av husholdningsavfallet i kommunen energigjenvunnet i 

kommunens to forbrenningsanlegg der energien hovedsakelig utnyttes i fjernvarmenettet, 

men også til noe elektrisitetsproduksjon. Når det gjelder energibrønner som utnytter 

grunnvarme er det mange registrert anlegg tilknyttet både private enkelthus og større bygg i 

kommunen. Uttak av deponigass fra de to nedlagte avfallsplassene Grønmo og Rommen 

utnyttes til energiformål. Gassen fra Grønmo går til forbrenningsanlegget på Klemetsrud, 

mens gass fra Rommen utnyttes til oppvarmingsformål i et borettslag. 

Det er potensial for utbygging av ett lite vannkraftverk i kommunen ved Hakkloa dam. 

Kommunen har potensial for mer utnyttelse av biobrensel fra tilvekst av skogvirke samt fra 

husholdningsavfall som i dag deponeres. Generelle energibærere som kan utnyttes mer i 

kommunen er omgivelsesvarme fra sol, grunn og luft som kan nyttes i solfangere og 

varmepumper. Solcellepanel er mest aktuelt for fritidsboliger. 

Det er utarbeidet prognoser for utvikling i energiforbruk i perioden 2008-2025 for kommunen. 

Med de forutsetninger som er gjort i den kommunetilpassede prognosen, kan man anta at 

energiforbruket i kommunen vil øke med omtrent 2 060 GWh i perioden. Økningen i 

energiforbruket skjer i husholdningene og tjenesteytende sektor. Forbruket av elektrisitet vil 

øke mest, og fjernvarmeproduksjonen nesten doble seg. Det er også utarbeidet en 

basisprognose basert på føringer fra NVE. 

3


Området som er omtalt er Teisen i Alna bydel der det er konsentrert eksisterende 

bebyggelse som ikke per i dag har vannbåren varme. Det er tatt utgangspunkt i en boligblokk 

på 13 etasjer med totalt 84 leiligheter som vil ha et totalt energiforbruk til oppvarming og 

tappevann på ca. 300 000 kWh. En konvertering av en boligblokk til vannbåren varme vil føre 

til en stor investering på mellom 40 – 60 000 per leilighet, men på grunn av den store 

varmetettheten kan det være et interessant prosjekt. 

Oslo kommune har energioppfølging av kommunale bygg og har de siste to årene utarbeidet 

et energi- og klimaregnskap over energibruken i alle de kommunale virksomhetene i Oslo 

kommune. 

4


Innhold 

Sammendrag......................................................................................................................... 3 

Innhold .................................................................................................................................. 5 

Figurliste................................................................................................................................ 6 

1. Utredningsprosessen ..................................................................................................... 7 

2. Informasjon om kommunen ............................................................................................ 8 

3. Dagens lokale energisystem .........................................................................................14 

3.1. Infrastruktur for energi............................................................................................14 

3.1.1. Elektrisitet .......................................................................................................14 

3.1.2. Fjernvarme......................................................................................................21 

3.1.3. Annen energi...................................................................................................24 

3.2. Stasjonært energiforbruk........................................................................................25 

3.2.1. Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere...........................................25 

3.2.2. Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper ..........................................28 

3.2.3. Indikatorer for stasjonært energibruk...............................................................31 

3.2.4. Fjernvarme......................................................................................................33 

3.3. Vannbåren varme...................................................................................................34 

3.4. Lokal energitilgang .................................................................................................36 

3.4.1. Vannkraft.........................................................................................................37 

3.4.2. Biobrensel.......................................................................................................38 

3.4.3. Husholdningsavfall ..........................................................................................38 

3.4.4. Deponigass .....................................................................................................40 

3.4.5. Spillvarme .......................................................................................................41 

3.4.6. Solenergi.........................................................................................................41 

3.4.7. Grunnvarme ....................................................................................................41 

3.4.8. Temperatur på uteluft og vann ........................................................................43 

3.5. Energiflyt i kommunen............................................................................................44 

4. Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk .............................................................45 

4.1. Basisprognose .......................................................................................................46 

4.2. Kommunetilpasset prognose ..................................................................................47 

5. Alternative løsninger......................................................................................................50 

5.1. Tidligere omtalte områder.......................................................................................50 

5.2. Områdeanalyse – Teisen i Alna bydel ....................................................................50 

5.3. Energiforbruk i kommunale bygg............................................................................53 

6. Potensialet for nye små vannkraftverk...........................................................................56 

6.1. Potensial og planlagte utbygginger.........................................................................56 

7. Statistikkunderlag..........................................................................................................57 

7.1. Temperaturkorrigert forbruk....................................................................................57 

7.2. Reelt forbruk...........................................................................................................60 

5


Figurliste 

Figur 2.1 Befolkningsutvikling........................................................................................................... 8 

Figur 2.2 Oslo kommune.................................................................................................................. 2 

Figur 2.3 Normaltemperatur 1961-1990........................................................................................... 2 

Figur 2.4 Sysselsetting 4.kvartal 2008 (Kilde SSB) ....................................................................... 10 

Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2007 (Kilde SSB) ....................................................................... 11 

Figur 2.6 Klimagassutslipp fordelt på kilder 2007 (Kilde SSB) ...................................................... 11 

Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene ...................................................................... 14 

Figur 3.2 Hafslund Nett sitt forsyningsområde............................................................................... 16 

Figur 3.3 Reinvesteringsnivå distribusjonsnett 2005-2014............................................................ 18 

Figur 3.4 Transformatorhavari som følge av lynnedslag ............................................................... 19 

Figur 3.5 Påløpte KILE-kostnader, Hafslund Nett.......................................................................... 19 

Figur 3.6 Antall avbrudd per rapporteringspunkt............................................................................ 20 

Figur 3.7 Total avbruddstid per rapporteringspunkt....................................................................... 20 

Figur 3.8 Gjennomsnittlig leveringspålitelighet 2001-2006............................................................ 21 

Figur 3.9 Konsesjonsområde for fjernvarme.................................................................................. 22 

Figur 3.10 Sentrumsledning fra Klemetsrud til Oslo sentrum ........................................................ 23 

Figur 3.11 Utvikling i bruk av energibærere................................................................................... 25 

Figur 3.12 Brukergruppenes forbruk i 2007 ................................................................................... 26 

Figur 3.13 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene ....................................................................... 26 

Figur 3.14 Prioritert og uprioritert elektrisitet.................................................................................. 26 

Figur 3.15 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene...................................................... 27 

Figur 3.16 Forbruk av gass i brukergruppene................................................................................ 27 

Figur 3.17 Forbruk av biobrensel i brukergruppene....................................................................... 28 

Figur 3.18 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk................................................................ 28 

Figur 3.19 Bruk av energibærere i 2007 ........................................................................................ 29 

Figur 3.20 Energibruk i husholdningene ........................................................................................ 29 

Figur 3.21 Energiforbruk i tjenesteytende sektor ........................................................................... 30 

Figur 3.22 Energibruk i industrien .................................................................................................. 30 

Figur 3.23 Totalt stasjonært energiforbruk per innbygger.............................................................. 31 

Figur 3.24 Stasjonært energiforbruk i husholdningen 

e per innbygger............................................................................................................................... 31 

Figur 3.25 Energiforbruk i husholdningen per husholdning 2007 

(Ikke temperaturkorrigerte verdier)................................................................................................. 32 

Figur 3.26 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2007 

(Ikke temperaturkorrigerte verdier)................................................................................................. 32 

Figur 3.27 Utvikling av energibærere brukt til fjernvarme.............................................................. 33 

Figur 3.28 Utvikling av fjernvarmeforbruk i brukergruppene.......................................................... 33 

Figur 3.29 Fjernvarmeforbruk per innbygger 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) ................ 34 

Figur 3.30 Prosentandel privathus med vannbåren varme i 2001, kommunene i Hafslund Netts 

konsesjonsområde ......................................................................................................................... 35 

Figur 3.31 Prosentandel sentralvarme og elektrisk oppvarmingsanlegg (Enova)......................... 35 

Figur 3.32 Områder med vernede vassdrag i Oslo, Akershus og Østfold..................................... 37 

Figur 3.33 Kvantum skogavvirkning i Oslo kommune.................................................................... 38 

Figur 3.34 Energisituasjonen i kommunen 2007............................................................................ 44 

Figur 4.1 Folkemengde 1990-2009 og framskrevet 2010-2025 .................................................... 45 

Figur 4.2 Basisprognose fordelt på energibærere ......................................................................... 46 

Figur 4.3 Basisprognose fordelt på brukergruppe.......................................................................... 47 

Figur 4.4 Fjernvarmeprognose....................................................................................................... 47 

Figur 4.5 Kommunetilpasset prognose fordelt på energibærere ................................................... 48 

Figur 4.6 Kommunetilpasset prognose fordelt på brukergruppe ................................................... 48 

Figur 4.7 Energiforbruk per innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor...................... 49 

Figur 5.1 Oversikt over området Teisen......................................................................................... 51 

Figur 5.2 Utsnitt av Hafslund Fjernvarmes fjernvarmenett, området Valle Hovin ......................... 52 

Figur 5.3 Fordelingsskap.................................................................................................................. 2 

6


1. Utredningsprosessen 

Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å øke kunnskapen om lokal 

energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Målet med 

utredningen er å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. NVE 

ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt 

planarbeid. 

Dette er en oppdatering av energiutredning fra 2007. Det er innhentet oppdatert informasjon 

fra blant andre Hafslund Nett (HN), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges geologiske 

undersøkelser (NGU). I tillegg har det vært telefonisk kontakt mellom Nettkonsult og 

kommuneadministrasjonen. 

For å gjøre utredningen mer konsentrert er stoff av mer generell art flyttet over i et eget 

dokument ”Generell del”. Den generelle delen er i en selvstendig rapport som også blir 

liggende på Hafslund Nett sin hjemmeside, www.hafslundnett.no. I kapitler i 

energiutredningen henvises det til den Generelle delen for mer informasjon. Vedlegg A i 

dokumentet – Generell del forklarer utvalgte ord og uttrykk brukt i utredningen, mens 

vedlegg I i samme dokument henviser til informasjonskilder benyttet i utredningsarbeidet. 

Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: 

Organisasjon Navn Telefon E-post 

Nettkonsult AS 

www.nettkonsult.no 

Hafslund Nett AS 

www.hafslundnett.no 

Oslo kommune, enøketaten 

http://www.enoketaten.oslo.komm 

une.no/ 

Byrådsavdelingen for samferdsel, 

miljø og næring 

Hafslund Fjernvarme 

www.hafslund.no 

Arild Olsbu 

Gina Halsen 

Hjetland 

Per Edvard 

Lund 

Erik Hauge 

Tore Leite 

909 48 345 

992 69 610 

7 

Arild.Olsbu@ae.no 

Gina.Halsen.Hjetland@ae.no 

982 55 425 Per.Edvard.Lund@hafslund.no 

23 46 19 05 

Anette Ruud 901 06 297 Anette.Ruud@hafslund.no


2. Informasjon om kommunen 

Oslo kommune grenser mot kommunene Bærum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Enebakk, 

Ski og Oppegård i Akershus, Ringerike i Buskerud og Lunner i Oppland. Informasjon i dette 

kapittelet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Folke og boligtellingen i 2001 og 

kommunal befolkningsprognose oppgitt av kommunen høsten 2009. 

Befolkning 

I foreliggende utredning vises både kommunens befolkningsprognose og SSBs midlere 

befolkningsprognose med middels nasjonal vekst. Per 1. januar 2009 hadde Oslo kommune 

575 475 innbyggere. De siste ti årene har befolkningsutviklingen i kommunen vist en 

gjennomsnittlig økning på 1,4 % årlig. Figur 2.1 viser befolkningsprognose både fra 

kommunen og SSB. Kommunens prognose er hentet fra Oslostatistikken som utarbeidet i 

2008 og har en årlig prosentvekst på 0,9 %. SSBs midlere befolkningsvekst antar en noe 

større befolkningsøkning i perioden, en årlig prosentvekst på 1,6 %. 

Figur 2.1 Befolkningsutvikling 

Befolkningsstruktur 

Figur 2.2 Oslo kommune 

I 2009 bodde 99,6 % av innbyggerne i 

kommunen i tettbygde strøk. Til sammenligning 

bodde 89 % av innbyggerne i Akershus og 

79 % av innbyggerne i Norge som helhet i 

tettbygde strøk. Kartet i Figur 2.2 er hentet fra 

GeoNIS, og plassering av bygninger i 

kommunen er markert med rødt i kartet. 

8


Tabell 2.1 Boligsammensetning 2001 

Boligtype Oslo Akershus Norge 

Enebolig 12 % 54 % 57 % 

Rekkehus 9 % 21 % 13 % 

Lavblokk 6 % 7 % 8 % 

Blokk 69 % 14 % 18 % 

Forretningsbygg 3 % 3 % 3 % 

9 

Andelen av husholdningene i 

kommunen som bor i eneboliger 

var 12 % i 2001, se Tabell 2.1. 

Dette var mye lavere enn både 

fylkesgjennomsnittet i Akershus og 

landsgjennomsnittet 

En liten andel av eneboliger gjør at boligarealet per person er relativt lite, og som igjen gir et 

relativt lavt energibehov til oppvarming. 52 % av husholdningene i kommunen besto i 2001 

av én person. Tilsvarende tall for Akershus er 31 %, og for hele landet 38 %. Gjennomsnittlig 

antall personer per husholdning var 1,9 i 2001, som var lavere enn landsgjennomsnittet på 

2,3. Snittet i kommunen var fortsatt 1,9 person personer per husholdning i 2009, mens 

landsgjennomsnittet var på 2,2. 

Husholdningene i Norge blir generelt mindre og mindre. Dette gjør at det blir flere boliger, og 

samlet boligareal øker. Dermed brukes det også mer energi til oppvarming av boliger. 71 % 

av husholdningene i kommunen eide sin egen bolig i 2001. Eiere av egen bolig har større 

incentiver for å iverksette energisparende tiltak enn leietakere. Da investerer man i egen 

eiendom, og man forventer kanskje å bli boende en stund slik at man får glede av 

investeringen. Energisparende tiltak kan også være med på å øke salgsverdien til en bolig. 

Klimatiske forhold 

Figur 2.3 Normaltemperatur 1961-1990 

Oslo kommune har 

kystklima, med relativt 

varme sommere og milde 

vintre. Figur 2.3 viser 

hvordan normaltemperaturen 

utvikler seg over året. 

Gjennomsnittstemperaturen 

ligger på 5,7 ºC og det 

kommer 763 millimeter 

nedbør i et gjennomsnittsår.


Næringsliv 

Figur 2.4 Sysselsetting 4.kvartal 2008 (Kilde SSB) 

I Oslo kommune er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting den største næringen målt 

etter antall ansatte. Figur 2.4 viser at 38 % av de sysselsatte i kommunen jobber innen 

denne sektoren. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet samt forretningsmessig 

tjenesteyting og eiendomsdrift er andre viktige sektorer i kommunen. 

Utslipp av klimagasser 

Kyoto-avtalen legger føringer for hvor store utslipp av klimagasser de forskjellige landene 

som har ratifisert avtalen kan ha. Norge kan etter avtalen øke utslippene av klimagasser med 

1 % i forhold til utslippsnivået i 1990 som var 49,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Avtalen 

trådte i kraft 16. februar i 2005 og gjelder perioden 2008 -2012. 

I perioden 1990 – 2007 økte de samlede klimagassutslippene i Norge med nesten 11 %. Det 

totale utslippet i Norge i 2007 var på ca. 55,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. På 

kommunenivå har 80 % av kommunene hatt økning i sine klimagassutslipp i perioden. 

Dersom tiltak ikke iverksettes har SFT utarbeidet prognoser som tilsier at utslippet vil være 

58,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Dette er en økning på 18 % i forhold til 1990nivå. 

Prognosen inkluderer full rensing av CO2-utslippene fra gasskraftverkene på Kårstø og 

Mongstad. Det står mer om klimagasser i SFTs rapport Klimagasser på nettsidene til SFT, 

http://www.sft.no/publikasjoner/2254/ta2254.pdf. 

Figur 2.5 og 2.6 tar utgangspunkt i samme utslippsdata. Dataene omfatter følgende grupper: 

• Stasjonær forbrenning: Olje og gassutvinning, industri og bergverk, andre næringer, 

private husholdninger, forbrenning av avfall og deponi 

• Prosessutslipp: olje og gassutvinning, industri og bergverk, landbruk, avfallsdeponigass 

og annet 

• Mobil forbrenning: lette kjøretøy for bensin og diesel, tunge kjøretøy for bensin og 

diesel, motorsykkel/moped samt innenriks luftfart. På grunn av noen feil i 

statistikkbanken til SSB er ikke utenriks luftfart med i statistikken. 

Det er ikke alle kommunene som har utslipp fra alle gruppene. 

10


Figur 2.5 Utslipp av klimagasser 2007 (Kilde SSB) 

Figur 2.5 viser utslippene av klimagasser per person i 2007 i Oslo sammenlignet med 

Akershus og Norge. Det totale utslippet av klimagasser per person i kommunen er mindre 

enn i Akershus og Norge, det gjelder også for de ulike klimagassutslippene fra CO2, CH4og 

N2O. 

Figur 2.6 Klimagassutslipp fordelt på kilder 2007 (Kilde SSB) 

Figur 2.6. viser utslipp per person fra stasjonær forbrenning, prosess og mobil forbrenning i 

kommunene i Hafslund Netts konsesjonsområde i tillegg til gjennomsnittsutslippene i Østfold, 

Akershus og Norge. Figuren viser at Oslo nesten ikke har prosessutslipp. Utslippene per 

person fra stasjonær forbrenning er større enn utslippene per person i Akershus, men mindre 

enn landsgjennomsnittet. Utslippene per person fra mobil forbrenning er mindre enn 

gjennomsnittet både i Akershus og Norge. 

11


Energi- og klimaarbeid i kommunen og regionen 

Kommuneplanen for perioden 2004-2020 har satt opp målsettinger for videre satsing på 

bærekraftig utvikling under kapittel 4 Miljøby i kommuneplanen. En av strategiene omhandler 

energi og sier: 

Oslo skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem, og bruke fornybare energikilder. Utslippene av 

klimagasser og luftforurensing fra byens bebyggelse skal reduseres. 

24.11.1997 ble det opprettet en egen kommunal bedrift som jobbet med enøksaker, og i 

2004 ble det omgjort til Enøketaten. Enøketaten har ansvaret for å gjennomføre kommunens 

enøktilbud overfor husholdninger og næringsliv i Oslo. Virksomheten finansieres av rentene 

fra kommunens klima- og energifond (tidligere enøkfondet) og skal skje innen de rammer 

som er satt av bystyret gjennom vedtekt og budsjett. Enøketaten gir støtte til blant annet: 

• Enøktiltak i bygninger og driftsanlegg 

• Enøkanalyser 

• Forskning og pilotprosjekter 

• Informasjon 

• Opplæring av nøkkelpersonell 

Energibesparende tiltak som har fått støtte er registrert fra 1982-2009 i en egen database. 

Ulike tiltak er registrert med ulik levetid i databasen, og dersom man tar hensyn til det er total 

energibesparelse i perioden 0,97 TWh. Dersom det ikke tas hensyn til levetid er total 

besparelse 1,2 TWh. For 2008 ble det i alt utbetalt støtte til 1878 prosjekter. De mest 

populære enøktiltakene var utskifting av gamle vedovner og luft-til-luft varmpumper. Total 

registrert besparelse for 2008 var 50,4 GWh. Noen av prosjektene som er gitt tilsagn om 

støtte til i 2008 er vist i Tabell 2.2. Tabellen viser antall prosjekter som har fått tilsagn om 

støtte og besparte kWh, det gjøres oppmerksom på at det er gitt tilsagn til flere prosjekter 

enn det er utbetalt til. 

Tabell 2.2 Noen av prosjektene som har fått støtte av Enøketaten 2008 

Prosjekt som har 

fått støtte 2008 

(antall) 

12 

Registrert 

energibesparelse 

(kWh) 

Varmepumpe, luft-luft 550 3 761 064 

Varmepumpe 80 637 277 

Vedovn 645 962 100 

Bioenergi (Pelletskamin og 

bioenergianlegg 

23 323 949 

Solenergianlegg 2 17 006 

Når det gjelder nye bygg, så har Oslo kommune vedtatt tilknytningsplikt til Hafslund 

Fjernvarme sitt fjernvarmeanlegg, dette i henhold til § 66.A i Plan- og bygningsloven. 

Hensikten med en slik tilknytningsplikt er at alle nye bygg og hovedombygginger innenfor 

konsesjonsområdet for fjernvarme skal bygges med vannbåren varme og tilknyttes 

fjernvarmeanlegget.


Når det gjelder statlige bygg i Oslo kommune, slår Kongelig resolusjon av 14.9.1998 fast at 

alle offentlige bygg på over 1 000 m 2 som oppføres av staten, eller som bygges av private for 

utleie til staten, skal ha energifleksible varmesystemer. Oslo vedtok gjennom klima- og 

energihandlingspakken i 2005 at nye bygg over 250 m 2 skal legges til rette for vannbåren 

varme. Omfattende og gjennomgripende ombygging og rehabilitering i eksisterende 

bygningsmasse omfattes som hovedregel også av kravet om installasjon av energifleksible 

varmesystemer. 

Det er et felles regionalkontor for Landbruk for kommunene Lørenskog, Nittedal, Oslo 

Rælingen og Skedsmo. Landbrukskontoret gjennomførte høsten 2008 prosjekter innen 

bioenergi og skogbruk. 

I 2003 ble det utarbeidet en klima- og energihandlingspakke for Osloregionen. Dette var et 

samarbeid mellom Oslo kommune, Akershus og Buskerud fylkeskommune. Klima- og 

energihandlingspakken ble etterfulgt av en handlingspakke i 2005. Hovedmålene fra pakken 

var: 

• Totale klimagassutslipp – Reduksjon i overensstemmelse med Kyotoprotokollens mål 

for Norge uten å øke elektrisitetsbruken utover dagens nivå 

• Klimagassutslipp fra mobile kilder – Ikke øke utslippene i forhold til 1997-nivå frem til 

2010 

• Klimagassutslipp fra energibruk til oppvarming – Reduksjon på minst 35 % i forhold til 

1997-nivå innen 2010 

• Klimagassutslipp fra avfallshåndtering – Reduksjon i utslipp knyttet til avfallsdeponier 

og annen sluttbehandling av restavfall på minst 30 % i forhold til 1997-nivå innen 

2010 

Strategi- og handlingspakken er tilgjengelig på nettsiden til Akershus fylkeskommune, 

http://www.akershus.no/tema/miljo/klima/. 

I 2007 ble det laget en statusrapport som gav følgende status for Akershus: 

• Totale klimagassutslipp - De samlede utslippene i Akershus har økt med 19 % i 

perioden 1999-2005, hovedsaklig på grunn av utslippsøkning innen 

transportsektoren 

• Klimagassutslipp fra transport (mobile kilder) - Utslippet fra veitrafikken har økt med 

40 % i perioden 1991-2005 

• Klimagassutslipp fra stasjonært energibruk – Utslippene er redusert med ca. 25 % i 

perioden 1991-2005 

• Landbruk og industriprosesser- Ingen endring av betydning per 2005 

• Klimagassutslipp fra avfallshåndtering – Utslipp knyttet til avfallsdeponier og 

sluttbehandling av avfall redusert med ca. 23 % i perioden 1991-2005 

Høsten 2009 jobber fylkeskommunen med en egen klimahandlingspakke som etter planen 

skal ut på høring tidlig i 2010. Hovedfokuset i dette arbeidet er tiltak i egen virksomhet, men 

klimahandlingspakken gir også en oversikt over fylket som helhet samt noen tiltak som vil 

gjelde for kommunene. 

I klimapolitikken samarbeider Akershus fylkeskommune med kommunene og regionrådene, 

og bidrar til kommunenes energi- og klimastatistikk og energi- og klimaplaner. Etter at 

klimasamarbeidet med Oslo og Buskerud ble avviklet i 2008, arbeider nå fylkeskommunen 

med å etablere et regionalt samarbeid med Oslo og Bærum innen rammene for 

regjeringsprogrammet Framtidens byer. 

13


3. Dagens lokale energisystem 

3.1. Infrastruktur for energi 

Infrastrukturen for energi inkluderer blant annet elektrisitetsnettet, fjernvarmenettet og 

rørnettet for gassdistribusjon. 

3.1.1. Elektrisitet 

Generelt om Elektrisitetsnettet 

Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer som vist i Figur 3.1. 

Produksjon 

Sentralnettet 

Regionalnettet 

Distribusjonsnettet 

Figur 3.1 Prinsippskisse og bilder over nettnivåene 

14 

Sentral- og 

regionalnettslinje 

Distribusjonsnettslinje 

Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningsnivået kan 

være 420 kV, 300 kV eller 132 kV. Grunnen til det høye spenningsnivået er at det blant annet 

gir lavere elektriske tap og mindre dimensjoner på kabler, kraftlinjer og master. Statnett SF 

eier det meste av sentralnettet. 

Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjoner i 

forbruksområdet. De mest vanlige spenningsnivåene er 132 kV, 66 kV og 50 kV. Noe av 

regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av lokale anleggskonsesjonærer. I 

Oslo, Akershus og Østfold eies regionalnettet av Hafslund Nett. Unntatt er noen få anlegg 

som eies av Jernbaneverket og ulike industribedrifter.


Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter den elektriske energien frem til 

forbrukerne. I det høyspente fordelingsnettet er spenningsnivået på opptil 24 kV. Det 

lavspente fordelingsnettet har normalt spenningsnivå på 230 V eller 400V. 

Mellom de ulike nettnivåene, dvs. sentralnett, regionalnett, høy- og lavspent 

distribusjonsnett, er det transformatorstasjoner med transformatorer og koblingsanlegg. 

I 2008 var forbruket av elektrisk energi 129 TWh i Norge. I Oslo, Akershus og Østfold var 

tilsvarende forbruket på 21 TWh. Området er et typisk underskuddsområde. Den elektriske 

produksjonen kommer i hovedsak fra produksjonsanlegg i Glomma. Ved maksimalt forbruk 

på vinteren, er egendekningen kun 7 prosent. Dette skyldes at produksjonen, som er basert 

på uregulert tilsig, har sin maksimale produksjon på våren. Hovedforsyningen til 

utredningsområdet kommer derfor fra andre deler av landet via sentralnettet. 

Tapet i regionalnettet til Hafslund Nett ligger på ca. 1,5 % og distribusjonsnettet ca. 4,5 %. 

På nettsiden til NVE oppgis det at det totale tapet på nettet i Norge er ca. 8 % inkludert 

sentralnettet. Det tilsvarer 9,6 TWh. Det er mer enn all elektrisitetsforbruket innenfor Oslo 

kommunes grenser som ligger på ca. 8 TWh. For mer informasjon se NVEs eller SSBs 

hjemmesider. 

Generelt om Hafslund Nett 

Hafslund Nett er et datterselskap av Hafslund ASA og er landets største nettselskap og det 

femte største i Norden. Fakta for Hafslund Nett er vist i Tabell 3.1. Figur 3.2 viser fakta om 

forsyningsområdet til Hafslund Nett. 

Tabell 3.1 Fakta om Hafslund Nett 

Luftledning høyspenningsdistribusjonsnett 3 750 km 

Luftledning lavspenningsdistribusjonsnett 8 830 km 

Stolper 250 000 stk 

Jordkabel høyspenningsdistribusjonsnett 6 170 km 

Jordkabel lavspenningsdistribusjonsnett 11 230 km 

Nettstasjoner - distribusjonsnett 13 445 stk 

Transformatorstasjoner - regionalnett 164 stk 

Volum distribusjonsnett 15 000 GWh 

Volum regionalnett 22 000 GWh 

Maksimal effekt distribusjonsnett 3 900 MW 

Maksimal effekt regionalnett 5 000 MW 

Fylker 3 stk 

Kommuner regionalnett 40 stk 

Kommuner distribusjonsnett 22 stk 

Mennesker regionalnett 1,4 millioner 

Mennesker distribusjonsnett 1,0 millioner 

15


Hafslund Netts distribusjonsnett og regionalnett 

Hafslund Nett har kun regionalnettet 

Fylkesgrense Akershus - Østfold 

Figur 3.2 Hafslund Nett sitt forsyningsområde 

16


Regionalnettet 

Dagens kraftsystem er resultat av en nesten 110 år lang utvikling. De første kraftverkene ble 

bygget lokalt for å forsyne lokalt forbruk. Eksempel på dette er Hammeren kraftverk i Oslo og 

Rånåsfoss i Akershus. Etter hvert som forbruket økte og teknologien for å overføre kraft ble 

utviklet, har nye kraftverk blitt bygget ut langt unna. 

Kraften til Oslo leveres fra sentralnettet mot regionalnettet. I tillegg er det forbindelse i 

regionalnettet til Lørenskog, Oppgård, Bærum og Askim. 

Et 33 kV kabelnett mater åtte transformatorstasjoner. Ett nytt 132 kV kabelnett mater seks 

transformatorstasjoner i sentrum (indre sone) av Oslo, mens ett 50 kV kabel- og 

luftledningsnett mater 36 transformatorstasjoner og to omformerstasjoner (Jernbaneverket) i 

de ytre byområdene. Fordelingen mellom kabel og linje er 75 % kabel og 25 % linje. 

Det vil være spesiell fokus på å utvikle det nye 132 kV nettet. Dette nettet vil overta last fra 

33 og 50 kV nettet. Dette blir gjort når eksisterende 33- og 50 kV stasjoner skal reinvesteres 

eller når kapasiteten skal økes. Ved å øke spenningen til 132 kV, reduseres blant annet 

behovet for graving av kabeltraseer i Oslo. 

For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen for området 

Oslo, Akershus og Østfold for 2009-2019 som er tilgjengelig på Hafslund Nett AS sin 

nettside, www.hafslundnett.no. 

Høyspent Distribusjonsnettet 

I distribusjonsnettet fordeles kraften med 11 kV spenningsnivå t til omlag 4800 nettstasjoner 

hvor kraften transformeres til 230 V (IT system) eller 400/230 V direkte jordet (TN-C-Ssystem). 

Høyspenningsnettet i Oslo drives med 11 kV spenningsnivå. Størst utspredelse er 

det av kabel (om lag 90 %). Luftlinjer er hovedsakelig på øyene i Oslofjorden og i marka. 

Kapasiteten på nettet med dagens tilknytninger anses som å være god. Det har de siste 

årene vært en tilflytting til Oslo på 10-15 tusen ny innbyggere per år. Det forventer størst 

vekst i elektrisitetsforbruket i havneområdene fra Filipstad- Bjørvika-l Bekkelagskaia. I tillegg 

kommer nye større i boligutbygginger på for eksempel Løren, Majorstua og Kværnerdalen. 

En videre vekst medfører at nytt nett må bygges. Det er den som utløser behovet for 

nyinvesteringer som må bære kostnadene. 

Nyttige linker i den forbindelse er: 

Anleggsbidrag Hafslund Nett 

http://www.hafslundnett.no/bygg/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=24 

Fakta om strømnettet i Norge 

http://www.hafslundnett.no/nett/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=40 

For at en utbygger skal være sikker på at det er ledig kapasitet i nettet til ønsket tid er det 

SVÆRT VIKTIG at utbygger så tidlig som mulig melder inn sitt EFFEKTBEHOV til Hafslund 

Nett. Det kan i spesielle tilfeller gå flere år fra behovet er meldt inn til et nytt anlegg kan 

idriftsettes. Å melde inn et effektbehov kan gjøres på disse måtene: 

Brev Hafslund Nett AS, 0247 Oslo 

E-post nettservice@hafslund.no 

Telefon 23 01 43 07 

17


Alderssammensetning 

På 1990-tallet ble mange kommunale everk i Akershus kjøpt opp og samlet i større enheter. 

Disse er i dag en del av Hafslund Nett. I de lokale everkene var praksisen med å registrere 

året da anleggene ble bygget svært varierende. Dette gjør det vanskelig å lage 

gode alderssammenstillinger av anleggene. Rundt år 2000 ble det gjort en studie, der man ut 

fra de tekniske anleggsregistrene fordelte mengden av ulike nettkomponenter ut fra 

fordelingsnøkler fastsatt av komponenttyper med registrert alder. Ut fra betraktninger på 

teknisk levetid og estimerte kostnader for gjenanskaffelse, ble det etablert et overslag på 

fremtidig reinvesteringsnivå. 

Figur 3.3 Reinvesteringsnivå distribusjonsnett 2005-2014 

Figuren viser at det er en jevn økning i reinvesteringsnivået i årene fremover. Dette 

samsvarer med at en stor del av nettet ble bygd mot slutten av 1960-tallet og starten av 

1970-tallet. Videre kan det forventes en ytterligere økning av reinvesteringsbehovet i årene 

etter 2015, for å rehabilitere det nettet som ble bygd på 1980 tallet. Det gjøres oppmerksom 

på at budsjettmessig, vil også noe av fornyelsene bli utført som drift og vedlikehold, samt 

som kundeinitierte forsterkninger og utvidelser. 

Avbrudd og leveringspålitelighet 

Selv om Hafslund Nett har fokus på leveringspålitelighet er det ikke mulig å unngå feil på det 

høyspente distribusjonsnettet. I dette kapittelet sees det på gjennomsnittlig antall feil og på 

leveringspåliteligheten. 

Forutsetningene som ligger i bunnen er de som NVE har fastsatt i henhold til KILE, 

Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved Ikke Levert Energi, som NVE innførte fra 1.1.2001. 

18


Figur 3.4 Transformatorhavari som følge av 

lynnedslag 

Figur 3.5 Påløpte KILE-kostnader, Hafslund Nett 

KILE regulerer blant annet nettselskapenes inntekter avhengig av hvor mye energi som ikke 

blir levert på grunn av planlagte avbrudd og feil på høyspenningsnettet med varighet over 

3 minutter (frem til og med 2008, fra 2009 omfatter KILE-ordningen også kortvarige avbrudd) 

Figur 3.5 viser hvilke KILE-kostnader Hafslund Nett har hatt i perioden 2003-2008. 2003 var 

et meget spesielt år med mange feil i forbindelse med uværet som herjet over Romerike. Mer 

informasjon om KILE finnes på NVEs hjemmeside, 

http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Regulering-avnettselskapene/InntektsrammerNy/Kvalitetsincentiver/. 

Avbrudd 

Figur 3.6 viser gjennomsnittlig antall avbrudd per rapporteringspunkt (nettstasjon) i perioden 

2001-2008. Figur 3.7 viser gjennomsnittlig total avbruddstid for hvert rapporteringspunkt 

(nettstasjon) i perioden 2001-2008. Det mangler data for Norge som helhet for 2008. Feil 

som oppstår på sentralnettet, som ikke eies av Hafslund Nett (HN), og som medfører stans 

for HN sine nettkunder er med i statistikken. 

19


4,5 

4 

3,5 

3 

2,5 

2 

1,5 

1 

0,5 

0 

Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og 

Bærum 

Figur 3.6 Antall avbrudd per rapporteringspunkt 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

0,00 


Bærum 

Figur 3.7 Total avbruddstid per rapporteringspunkt (timer) 

HN er netteier for samtlige av de representerte delområdene, og figurene viser at HN som 

helhet ligger godt under landsstatistikken for Norge. Videre ses det av figurene at Oslo ligger 

veldig godt an og er det området i Hafslund Nett med best leveringssikkerhet. 

20 

Follo 

Follo 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

2006 

2007 

2008


Oslo er et område hvor det er stor andel av kabelanlegg og lite innslag av luftlinjenett. Antall 

feil på luftlinjenettet er ofte påvirket av hvordan været har vært. Faktorer som lyn, vind, 

snøfall vil kunne påvirke og gi store variasjoner fra år til år. Generelt har kabelanlegg en 

oppbygning som vanligvis gir bedre muligheter til å frakoble feilkilden og koble inn en 

alternativ forsyning i motsetning til luftnett, der kunder ofte vil ligge strømløse inntil 

reparasjon er utført. Dette vil medføre kortere avbruddstid for kunder forsynt på kabelnett, og 

er en av hovedårsakene til at antall avbrudd og avbruddstid er lave i Oslo. 

Leveringspålitelighet 

Leveringspåliteligheten for perioden 2001-2006 er vist i Figur 3.8, representert som 

gjennomsnittlig oppetid. 

99,99 

99,98 

99,97 

99,96 

99,95 

99,94 

99,93 

99,92 

99,91 

Gjennomsnittlig oppetid 2001-2006 [%] 


Bærum 

Figur 3.8 Gjennomsnittlig leveringspålitelighet 2001-2006 

Figuren viser at Oslo ligger over gjennomsnittet i forhold til de andre områdene i Hafslund 

Nett og i Norge som helhet, med en gjennomsnittlig oppetid på 99,99 % i perioden. 

Leveringspåliteligheten i Oslo-området er det beste som Hafslund Nett har i en kommune. 

3.1.2. Fjernvarme 

I Oslo kommune er det Hafslund Fjernvarme AS som har konsesjon for utbygging og drift av 

fjernvarme. Konsesjonsområdet er vist i Figur 3.9 og inkluderer fjernvarmenett i Oslo og 

Oppegård kommune. Selve konsesjonskartet viser ikke forsyningen til Oppegård, dette er 

vist i et eget utsnitt i figuren. 

21 

Follo


Figur 3.9 Konsesjonsområde for fjernvarme Oslo (Oppegård vist i eget bilde) 

Hafslund Fjernvarme leverer varme til både husholdninger, tjenesteytende sektor og 

industrien. Av den totale energileveransen leveres 25 % til husholdninger, 74 % til den 

tjenesteytende sektoren og 1 % til industrien. Per 2009 produseres det ca. 1,3 TWh 

fjernvarme per år, og ca. 60 % av dette kommer fra fornybare energibærere som avfall, 

biobrensel, varmepumpe. Målet er at denne prosentandelen skal øke til 95 % når 

fjernvarmenettet er ferdig utbygd. 

Det husholdningsavfallet som ikke kildesorteres i Oslo kommune, blir energigjenvunnet i 

avfallsforbrenningsanleggene som driftes og utvikles av Energigjenvinningsetaten. Dette er 

Haraldrud energigjenvinningsanlegg på Brobekk og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg 

Forbrenningsanlegget på Klemetsrud har fått økte utslippstillatelser og har planer om å doble 

forbrenningskapasiteten. Oslo bystyre vedtok 13.desember 2006 å bevilge 1,25 milliarder 

kroner til ny forbrenningslinje på Klemetsrudanlegget. Dette er en del av prosjektet 

EGE2010, det står mer om dette prosjektet på energigjenvinningsetaten sine nettsider 

www.energigjenvinningsetaten.oslo.kommune.no. 

22


I tillegg til varme ble det produserte 37,9 GWh elektrisitet i 2005 basert på avfallsvarme fra 

varmekraftverket på Klemetsrud. 

Infrastrukturen for fjernvarmen i Oslo ble i juni 2009 sammenkoblet til ett nett som vist i 

Figur 3.10. Denne sammenkoblingen er viktig for å kunne utnytte fremtidig avfallsvarme fra 

Oslo kommunes utvidede avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud 

energigjenvinningsanlegg og fra Hafslund Fjernvarmes planlagte biobrenselanlegg. 

Figur 3.10 Sentrumsledning fra Klemetsrud til Oslo sentrum 

23


Data om varmesentralene i fjernvarmenettet er vist i Tabell 3.2, og alle varmesentralene er 

fjernstyrte og overvåkes fra et felles kontrollrom på Smestad. 

Tabell 3.2 Data tilknyttet varmesentralene i Oslo 

Varmesentral 

Installert effekter for ulike energibærere (MW) 

El Olje LNG Bio Avfall Varmepumpe 

Haraldrud 

(Brobekk) 

25 144 30 32 

Hasle 10 15 

Økern 8 15 

Vika 60 58 

Ullevål 30 28 

Blindern 6 20 

Haven 6 18 

Skøyen 12 27 

Hoff 25 120 

Klemetsrud 

Kraftvarmeverk 

Holmlia 20 

40 40 

Sum 202 458 30 72 27 

Kolbotn sentrum og Mastemyr næringsområde forsynes i dag med fjernvarme fra det samme 

fjernvarmenettet som Oslo kommune. Det er Hafslund Fjernvarme AS som har konsesjon og 

står som eier av fjernvarmenettet i Oppegård. Kommunen har vedtatt en vedtekt om 

tilkoblingsplikt i konsesjonsområdet. Det betyr at alle nye bygg i konsesjonsområdet må 

kobles på fjernvarmenettet. Varmeleveransen til Oppegård er ca. 20 GWh/år. 

Overføringstapet i nettet er i størrelsesorden 20 % på grunn av stor avstand mellom 

produksjon og forbruk. 

Større utbyggingsprosjekter som skal knyttes til fjernvarmenettet er den nye bydelen i 

Bjørvika, Tjuvholmen, Ensjøbyen og Lørenbyen samt nye områder på Majorstuen og Sinsen 

nevnes. Dette krever utvidelser i fjernvarmenettet, og Hafslund Fjernvarme planlegger 

sjøvannsvarmepumpe i Bjørvika, pelletskjel i forbindelse med Haraldrud 

energigjenvinningsanlegg og biokraftvarmeanlegg i forbindelse med Klemetsrud 

energigjenvinningsanlegg. 

3.1.3. Annen energi 

Det er kjennskap til et større borettslag på Skøyen som har et nærvarmeanlegg med eget 

søppel som grunnlast. Det er ikke kjennskap til at det er infrastruktur for gass i kommunen. 

24


3.2. Stasjonært energiforbruk 

Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitetsdataene som er hentet 

fra Hafslund Nett. SSBs tallmaterial går kun til 2007, og følgelig er de fleste grafene i 

kapittelet kun for perioden 2000-2007. Dataene i dette kapittelet er fordelt på energibærer og 

brukergrupper, og er temperaturkorrigert. Se vedlegg B i dokumentet – Generell del for en 

nærmere beskrivelse av hvordan dataene er innhentet og bearbeidet. . I SSBs statistikk er 

det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger, så fritidsboliger er 

derfor kun registrert med forbruk av elektrisitet (data fra Hafslund Nett). For industrien er det 

antatt at forbruket er uavhengig av utetemperaturen. Det vil i praksis si at for industrien er 

temperaturkorrigert og ikke temperaturkorrigert forbruk likt. Forbruk til fjernvarme er i 

statistikken fra SSB inkludert i industri, så fjernvarme vil bli presentert i et eget kapittel 3.2.4 

basert på data oppgitt fra fjernvarmeselskapet. 

3.2.1. Stasjonært energiforbruk fordelt på energibærere 

Energiforbruket fordeler seg på forbruk av ulike energibærere. I henhold til SSBs tallmaterial 

er forbruket av følgende fem energibærere tatt med i årets energiutredning: elektrisitet, 

petroleumsprodukter, gass, biobrensel og avfall. Kun de energibærerne som har forbruk i 

kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. Når det gjelder fjernvarme er dette i SSBs 

statistikker lagt under industri. 

Figur 3.11 Utvikling i bruk av energibærere 

Figur 3.11 viser totalt energiforbruk i kommunen for perioden 2000-2007. Energiforbruket er 

fordelt på energibærerne elektrisitet, petroleumsprodukter, gass, biobrensel, og avfall. 

Gjennom hele perioden dekkes i gjennomsnitt 77 % av energiforbruket av elektrisitet. Det 

totale stasjonære energiforbruket i 2007 var 11 631,0 GWh, derav var 9 044,2 GWh 

elektrisitet, 1 238,4 GWh petroleumsprodukter, 160,2 GWh gass, 448,4 GWh biobrensel og 

739,8 GWh avfall. Endringen i det totale energiforbruket i 2007 i forhold til 2006 var en 

reduksjon på ca. 1 %. 

25


Figur 3.12 Brukergruppenes forbruk i 2007 

Figur 3.12 viser hvordan energiforbruket til brukergruppene ble fordelt på de ulike 

energibærerne i 2007. Husholdningene, tjenesteytende sektor og industri fordeles i hovedsak 

på energibærerne elektrisitet og petroleumsprodukter. Industrien brukte dessuten noe 

biobrensel og avfall. Primærnæring brukte nesten bare elektrisitet. Fritidsboliger ble kun 

registrert med elektrisitetsforbruk da denne brukergruppen ikke inngår i SSBs statistikk som 

tar for seg forbruk av petroleumsprodukter, gass og biobrensel. 

Elektrisitet 

Forbrukstallene for elektrisitet er hentet fra Hafslund Nett sin kundedatabase. 

Elektrisitetsforbruket vises for perioden 2000-2006. Hafslund Nett bearbeider forbrukstallene 

fortere enn SSB, og har følgelig også forbrukstall for 2006. 

Figur 3.13 Forbruk av elektrisitet i brukergruppene 

26 

Figur 3.14 Prioritert og uprioritert elektrisitet 

Figur 3.13 viser forbruket i brukergruppene i perioden 2000-2008. De to største 

brukergruppene i 2008 var husholdningene og tjenesteyting som sto for henholdsvis 45 % og 

46 % av det totale elektrisitetsforbruket. Forbruket i industrien sank omtrent til en tredjepart 

fra 2004 til 2005. Elektrisitetsforbruket til tjenesteytende sektor økte i den samme perioden 

med ca. 41 %, og steg også noe i perioden 2005 til 2007. Disse store endringene kan 

forklares med en omfattende kontroll og justeringer i Hafslund Nett sine kundegrupper. Figur 

3.14 viser fordelingen på prioritert og uprioritert kraft. Uprioritert kraft utgjør kun en liten del 

av totalen.


Petroleumsprodukter 

Figur 3.15 Forbruk av petroleumsprodukter i brukergruppene 

I Figur 3.15 ser man hvordan petroleumsforbruket utviklet seg fra 2000 til 2007. Forbruket i 

alle brukergruppene hadde en topp i 2003. Dette kan ha sammenheng med de høye 

strømprisene ved årsskifte 2002-2003. 

Gass 

Figur 3.16 Forbruk av gass i brukergruppene 

Figur 3.16 viser utviklingen i gassforbruket i perioden 2000 til 2007. Tjenesteytingen var den 

største brukergruppen av gass i denne perioden. Gassforbruket til husholdningen har holdt 

seg stabilt på 0,9 - 1,0 GWh i de fem siste årene. 

27


Biobrensel 

Figur 3.17 Forbruk av biobrensel i brukergruppene 

Figur 3.17 viser utviklingen i biobrenselforbruket i perioden 2000 til 2007. Forbrukstallene for 

biobrensel er hentet fra SSB som får prognoser fra de ulike kommunene. Dette fører til en 

viss usikkerhet i tallmaterialet. Fordelingen av biobrenselforbruk til husholdning og industri 

var henholdsvis 38 % og 59 %. Resten ble brukt av tjenesteyting med et forbruk i 2007 på 

12,2 GWh. 

3.2.2. Stasjonært energiforbruk fordelt på brukergrupper 

Det totale stasjonære energiforbruket er fordelt på de fem brukergruppene husholdninger, 

tjenesteyting, primærnæringer, fritidsboliger og industri. Kun de brukergruppene som 

forbruker energi i kommunen blir vist i grafene i dette kapittelet. 

Figur 3.18 Utviklingen i brukergruppenes energiforbruk 

Figur 3.18 viser hvordan forbruket i de ulike brukergruppene utviklet seg i perioden 2000 til 

2007. I 2007 hadde husholdningene et forbruk på 4 812,9 GWh, noe som var en reduksjon 

på 1 % fra 2006. Tjenesteyting forbrukte 4 783,1 GWh i 2007, en forbruksreduksjon på 3 % 

fra 2006. Industrien hadde en forbruksøkning på 6 % i 2007 i forhold til 2006 med et forbruk 

på 2 025,5 GWh i 2007. 

28


Fordelingen av energiforbruket i 2007 mellom brukergruppene var henholdsvis 41 % for 

husholdningene, 41 % for tjenesteyting, vel 17 % for industri og tilnærmet 0 % for 

primærnæringer og fritidsboliger. 

Figur 3.19 Bruk av energibærere i 2007 

Figur 3.19 viser hvordan energiforbruket fra de ulike energibærerne ble fordelt på 

brukergruppene i 2007. Elektrisitetsforbruket fordelte seg i hovedsak på husholdningene, 

tjenesteyting og noe industri. Petroleumsforbruket ble fordelt på husholdning, tjenesteyting 

og litt industri. Gass ble brukt mest av tjenesteyting og industrien med henholdsvis 113,3 og 

46,0 GWh. Utviklingen for de ulike energibærerne i perioden 2000-2007 er tidligere vist i 

Figur 3.13 til 3.17 

Husholdninger 

Figur 3.20 Energibruk i husholdningene 

Figur 3.20 viser hvordan forbruket i husholdningene utviklet seg fra 2000 til 2007. Det totale 

stasjonære forbruket i husholdningene var 4 812,9 GWh i 2007, en reduksjon på 1 % fra 

2006. I den samme perioden har innbyggertallet i kommunen økt med i snitt 1,4 %. Den mest 

brukte energibæreren i husholdningene var elektrisitet med et forbruk på 4 146,5 GWh i 

2007, en økning på 2 % fra 2006. Forbruket av petroleumsprodukter minket med ca. 19 % i 

2007 i forhold til 2006, mens forbruket av gass var stabilt på 0,9 GWh i perioden. 

29


Tjenesteytende sektor 

Figur 3.21 Energiforbruk i tjenesteytende sektor 

Figur 3.21 viser hvordan utviklingen i tjenesteytende sektor har utviklet seg i perioden 2000- 

2007. Det var et stort hopp i elektrisitetsforbruket i 2004 på over 1 200 GWh, noe som kan 

skyldes oppdateringer av kundedata hos Hafslund Nett. Det vil si at kunder kan ha endret fra 

å være registrert under industri til å bli registrert under tjenesteyting i 2005. Siden 2005 har 

elektrisitetsforbruket vært stabilt på vel 4 100 GWh. 

Industri 

Figur 3.22 Energibruk i industrien 

Figur 3.22 viser utviklingen av energiforbruket i industrien for perioden 2000 til 2007. De 

store variasjonene kan forklares med en omfattende kontroll og justeringer i Hafslund Nett 

sine kundegrupper. Det vil si at kunder kan ha endret fra å være registrert under industri til å 

bli registrert under tjenesteyting i 2005. Bruken av petroleumsprodukter er redusert i 

perioden, og bruken av biobrensel har økt mye. Bruken av gass var i 2007 på 46,0 GWh, en 

økning på ca. 80 % fra 2006. Avfallsforbruket har vært stabilt i perioden, og benyttes i 

fjernvarmeanlegget med energigjenvinning av avfallet. 

30


3.2.3. Indikatorer for stasjonært energibruk 

Dette kapittelet viser utvalgte trender for hvordan energiforbruket utvikler seg i kommunen 

samt sammenligning av kommunens energiforbruk med nabokommuner, fylket og landet 

som helhet. Indikatorene som presenteres her er: 

• Totalt stasjonært energiforbruk i kommunen per innbygger (kWh/innbygger) 

• Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger (kWh/innbygger) 

• Stasjonært energiforbruk i husholdningene per husholdning 2007 (kWh/husholdning) 

• Stasjonært energiforbruk i tjenesteytende sektor per innbygger 2007 (kWh/innbygger) 

Figur 3.23 Totalt stasjonært energiforbruk per innbygger 

Figur 3.23 viser det totale stasjonære energiforbruket i kommunen per innbygger for 

perioden 2000-2007. I 2007 var det totale stasjonære energiforbruket i kommunen 

21 201 kWh/innbygger. Bortsett fra en nedgang i elektrisitetsforbruket i 2003, med en 

tilsvarende topp i petroleumsforbruket, så har forbruket av energibærerne vært stabilt over 

perioden. 

Figur 3.24 Stasjonært energiforbruk i husholdningene per innbygger 

Figur 3.24 viser det stasjonære energiforbruket i husholdningene i kommunen per innbygger 

for perioden 2000-2007. I 2007 var det stasjonære energiforbruket i husholdningene 

9 296 kWh/innbygger. 2004 var et år med nedgang i både elektrisitetsforbruk og 

petroleumsforbruk i husholdningene per innbygger, hvilket ga en bunnverdi i forbruket dette 

året. 

31


Figur 3.25 Energiforbruk i husholdningen per husholdning 2007 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) 

Figur 3.25 viser stasjonært energiforbruk i husholdningen per husholdning i 2007 for 

kommunene i Hafslund Nett sitt konsesjonsområde. Oslo kommune hadde et snitt i 

energiforbruk i husholdningene på 16 577 kWh/husholdning. Snittet i kommunene i Hafslund 

Nett sitt konsesjonsområde i 2007 var 18 190 kWh/husholdning, mens snittet i Norge var 

21 385 kWh/husholdning. Oslo kommune hadde lavest energiforbruk per husholdning i 

kommunene som er sammenlignet. 

Figur 3.26 Energiforbruk i tjenesteyting per innbygger 2007 (Ikke temperaturkorrigerte verdier) 

Figur 3.26 viser stasjonært energiforbruk i tjenesteyting per innbygger i 2007 for kommunene 

i Hafslund Nett sitt konsesjonsområde. Oslo hadde et forbruk på 9 631 kWh/innbygger. 

Snittet i kommunene i Hafslund Nett sitt konsesjonsområde i 2007 var 8 098 kWh/innbygger, 

mens snittet i Norge som helhet var 6 639 kWh. Oslo kommune var kommunen med tredje 

høyest forbruk i tjenesteyting per innbygger i 2007. 

32


3.2.4. Fjernvarme 

Fjernvarmedataene presentert i dette kapittelet er hentet direkte fra det eller de aktuelle 

fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen. Fjernvarme er 

mye brukt i Oslo kommune. 

Figur 3.27 Utvikling av energibærere brukt til fjernvarme 

Figur 3.27 viser at fjernvarmeanlegg i Oslo kommune benytter energibærerne elektrisitet, 

petroleumsprodukter, gass, biobrensel, omgivelsesvarme og avfall. Man ser at det var en 

markant nedgang i elektrisitetsforbruket i 2001 og 2002 som ble kompensert med petroleum. 

Videre er det innført bruk av gass og omgivelsesvarme de senere årene. Bruk av 

petroleumsprodukter har blitt redusert mens bruk av avfall har økt betydelig i 2008. I 2008 

var total temperaturkorrigert fjernvarmeleveranse i kommunen 1 282 GWh, derav var 

elektrisitet 407,8 GWh (32 %) og avfall 503,9 GWh (39 %). Figur 3.28 viser at den største 

brukergruppen av fjernvarmen var tjenesteyting i hele perioden. Men også husholdninger og 

industri benytter noe fjernvarme. Oslo kommune eksporterer dessuten fjernvarme over 

kommunegrensa til Oppegård, temperaturkorrigert eksport i 2007 var 17,7 GWh. 

Figur 3.28 Utvikling av fjernvarmeforbruk i brukergruppene 

33


Figur 3.29 Fjernvarmeforbruk per innbygger 2007 (ikke temperaturkorrigerte verdier) 

Figur 3.29 viser fjernvarmeforbruket per innbygger i 2007 for kommunene der Hafslund Nett 

har områdekonsesjon. Ullensaker og Oslo er kommunene med høyest fjernvarmeforbruk per 

innbygger. Fjernvarmeforbruket i Oslo er 1 809 kWh/innbygger. 

3.3. Vannbåren varme 

Vannbåren varme er en måte å distribuere varme på og kan brukes til å dekke 

romoppvarming og varmt tappevann. Ved bruk av vannbåren varme står man fritt til å velge 

energibærer, forutsatt at man har en kjel som er tilpasset energibæreren. Dermed har man et 

fleksibelt system som gjør det mulig å endre energibærer ved å bytte kjel eller å ha et system 

med flere kjeler. Biobrensel, gass, olje og elektrisitet er energibærere som brukes i 

vannbårne systemer. 

Utbredelse av vannbåren varme i bolighus, har økt i takt med strømprisene. I 1997 ble det 

installert vannbåren varme i 11,5 % av alle nybygde eneboliger i Norge, i 2001 var andelen 

29 %, og i 2007 hadde andelen økt til ca. 45 %. Dette tyder på en utvikling mot et mer 

energifleksibelt sluttbrukermarked. Et vannbårent energisystem gir bedre varmekomfort, et 

sunnere inneklima med mindre brent støv og tørr luft, samt det kan føre til større 

innredningsfrihet. 

I 2001 ble det foretatt en folke- og boligtelling i Norge der antall privatboliger med vannbåren 

varme ble registrert. Figur 3.30 viser en oversikt over hvor stor prosentandel av 

privatboligene i hver kommune i Hafslunds konsesjonsområde som hadde vannbårne 

oppvarmingssystemer. Merk at skalaen går fra 0 til 35 %. I Oslo kommune ble 81 269 boliger 

registrert med vannbåren varme i 2001, dette tilsvarte 30,5 %. 

34


Figur 3.30 Prosentandel privathus med vannbåren varme i 2001, kommunene i Hafslund Netts 

konsesjonsområde 

Det finnes ikke en tilsvarende kartlegging for vannbåren varme i andre typer bygg. Enovas 

byggstatistikk fra 2007 har tatt for seg ulike bygningstyper på landsbasis, det var totalt 184 

boligblokker, 450 industribygg, 1506 kontorbygg, 1241 forretningsbygg, 342 hotellbygg, 1654 

skolebygg, 123 idrettsbygg, 1392 sykehus og 574 sykehjem med i statistikken. 

Prosentfordelingen for de utvalgte byggenes oppvarmingssystem er vist i Figur 3.31. 

Bygningsstatistikken ligger tilgjengelig på Enovas nettsider www.enova.no/?pageid=3429. 

Figur 3.31 Prosentandel sentralvarme og elektrisk oppvarmingsanlegg (Enova) 

35


Statistikkgrunnlaget for oppvarmingssystemer i næringsbygg på kommunenivå er 

mangelfullt. For å få en pekepinn på hvor stort det fleksible forbruket er i kommunen kan det 

sees på følgende størrelser: 

• Forbruk av petroleumsprodukter i tjenesteytende sektor og industrien 

• Forbruk av gass i tjenesteytende sektor og industrien 

• Elektrisitet levert til elektrokjeler, uprioritert strøm 

Stasjonær forbrenning av petroleumsprodukter og gass innen tjenesteyting og industri i 2007 

utgjorde 836,8 GWh i Oslo. Elektrisitet levert til elektrokjeler var 759,9 GWh i 2007. 

Kommuner som har en oversikt over kommunale bygg som benytter vannbåren varme i 

kommunen har et bedre grunnlag for å se på potensialet for fleksibel energibruk i 

kommunen. Oslo kommune har en aktiv oppfølging av energiforbruk i kommunale bygg, se 

kapittel 5.3. 

TEK 07 i den nye plan- og bygningsloven stiller krav til energiforsyning til nye utbygging ved 

at minimum 40 % av behov til oppvarming og varmt tappevann skal være fornybar energi. 

Dette innebærer i praksis å innlegge vannbåren varme i bygget. Dette kravet bortfaller, 

dersom bygningens netto varmebehov er mindre enn 17 000 kWh/år eller at tiltakshaver kan 

dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over byggets levetid, 

sammenliknet med bruk av elektrisitet og/eller fossile kilder. Ved disse unntakene skal 

småhus samt boligblokk inntil 2 etasjer over 50 m 2 ha skorstein og ildsted for å tilfredsstille 

kravet til energiforsyning. 

Kommunal- og regionaldepartementet har høsten 2009 et forslag til endringer i teknisk 

forskrift til plan- og bygningsloven på høring. Endringsforslaget gjelder nye krav til 

energiforsyning i bygninger, og vil bli en skjerping av kravene i forhold til TEK 07. 

Håndhevelse av "Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde 

oljetanker" vil medføre en mulighet for kommunen å få en bedre oversikt over anlegg med 

vannbåren oppvarming. Forskriften har som formål å motvirke fare for forurensning av 

grunnen fra tanker som ikke lenger er tette. Statens forurensingstilsyn (SFT) har utarbeidet 

en veileder for kommunene tilhørende forskriften fra 1997 som ligger tilgjengelig på nettsiden 

http://www.sft.no/miljoreferanse____35299.aspx. 

3.4. Lokal energitilgang 

Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i kommunen. De fleste fornybare energikilder 

som vann, bioenergi, sol, geovarme og vind kan utnyttes i alle kommuner i Norge, men det er 

ikke alle steder det er økonomisk fornuftig å bruke disse ressursene. For at man skal kunne 

utnytte vindenergien må det eksempelvis blåse nok til at det er økonomisk forsvarlig å 

investere i vindmøller. Mer generell informasjon om energikilder finnes i vedlegg E i 

dokumentet - Generell del som ligger som en egen rapport på nettsiden til Hafslund Nett: 

www.hafslundnett.no. 

36


3.4.1. Vannkraft 

Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt 

over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, 

mini- og småkraftverk. 

Det er ingen eksisterende store vannkraftverk i kommunen. Det er et lite vannkraftverk i drift i 

kommunen. Det er Hammeren kraftverk, Tabell 3.3 viser data oppgitt av NVE. Hammeren 

eies og driftes i dag av Oslo Lysverker AS, som er et heleid datterselskap av E-CO Energi 

AS. Hammeren ligger i Nordmarksvassdraget og utnytter fallet mellom Skjærsjøen og 

Maridalsvannet. Kraftverket var Oslos første vannkraftverk og kraftstasjonen hadde seks 

aggregater ved oppstarten i 1900. Disse ble erstattet med et stort aggregat ved 

oppgraderingen i 1927. Hammeren er E-COs eldste vannkraftverk. 

Tabell 3.3 Kraftstasjoner i Oslo kommune 

Kraftstasjon Idriftsatt Midlere årsproduksjon (GWh) 

HAMMEREN 1900 (oppgradert 1927) 22,38 

Det er potensial for utbygging av ett småkraftverk i kommunen, se kapittel 6 Potensial for nye 

små vannkraftverk for mer informasjon om småkraftpotensialet. Ellers er det lite potensial for 

utbygging i kommunen da Oslovassdragene ble vernet i 1973, se Figur 3.32 for områder som 

er vernet i Oslo, Akershus og Østfold. 

Figur 3.32 Områder med vernede vassdrag i Oslo, Akershus og Østfold 

37


3.4.2. Biobrensel 

Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i 

halmressurser fra kornareal i kommunen samt tilveksten av skogvirke. Generell informasjon 

om biobrensel tas for seg i vedlegg D og E.1 i dokumentet - Generell del. 

Halm anvendes til dyrefôr, normalt vil man da øke fôrverdien gjennom 

ammoniakkbehandling, eventuelt kan det benyttes til strø. Halm kan også utnyttes til brensel. 

SSB har ikke registrert areal med kornproduksjonen i Oslo kommune, og da er det ikke 

potensial for energiutnyttelse. 

I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å 

bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Figur 3.33 viser avvirkning av ulike tretyper 

i kommunen, og spesielt avvirkning av gran har blitt redusert i perioden. Avvirkning for salg i 

kommunen har variert mellom 46 400 fm 3 i 2002 og 19 300 fm 3 i 2006. SSB avviklet 

statistikken for avvirkning av ved til brensel i 2006. 

Figur 3.33 Kvantum skogavvirkning i Oslo kommune 

I 2007 informerte kommunen om en tilvekst i Oslo på 113 786 fm 3 , fordelt på 74 % gran, 

17 % furu og 9 % lauvtrær. Energipotensialet i tilveksten er beregnet til 25,3 GWh. Dette er 

basert på en beregningsmodell beskrevet i Vedlegg D.3 i dokumentet – Generell del. Det 

vektlegges at modellen for beregning av energimengde i tilveksten er forsiktig i mengde 

skogvirke som kan utnyttes til brensel, og at det antas at gran kun benyttes i liten grad til 

brenselsformål. 

Det reelle forbruket av biobrensel til stasjonært energiformål i husholdingene i kommunen i 

2007 var 153,5 GWh i følge SSBs energistatistikk, se Vedlegg B.1 i dokumentet – Generell 

del. Det vil si at kommunen ikke har potensial til å dekke eget forbruk av biobrensel. 

3.4.3. Husholdningsavfall 

Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og 

forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 404 kg avfall per 

innbygger i kommunen. Dette var lavere enn både snittet i Akershus og Norge som var 

henholdsvis 436 og 429 kg husholdningsavfall per innbygger. 

38


Det er flere kommuner i Hafslund Netts konsesjonsområde som har lik gjenvinningsandel, 

disse har felles renovasjonsselskap. Se Tabell 3.4 for en oversikt over renovasjonsselskap, 

gjenvinningsandel og hvilket forbrenningsanlegg avfallet sendes til. Under andel til 

gjenvinning 2007 inngår materialgjenvinning, kompostering og energigjenvinning, 

gjenvinningsprosenten er oppgitt av renovasjonsselskapet dersom annet ikke er vist. Oslo 

kommune er ikke tilknyttet et felleskommunalt renovasjonsselskap, men driver 

renovasjonsvirksomhet i kommunal regi. 

Tabell 3.4 Oversikt over renovasjonsselskap og gjenvinningsandel 

Renovasjonsselskap 

Interkommunalt 

renovasjonsselskap, 

Mosseregionen 

(MOVAR) 

FolloRen 

Romerike 

avfallsforedling IKS 

(ROAF) 

Øvre Romerike 

Avfallsselskap IKS 

(ØRAS) 

Kommuner 

Rygge, Råde, Vestby 

(Moss og Våler) 

Frogn, Oppegård, Ås 

(Nesodden og Ski) 

Sørum, Fet, Rælingen, 

Lørenskog, Skedsmo, 

Nittedal, Gjerdrum 

(Enebakk) 

Eidsvoll, Hurdal, 

Nannestad, Ullensaker 

Asker kommune Asker 95 

39 

Gjenvinning 

2007 (%) 

Avfall sendes til 

forbrenningsanlegg 

85 FREVAR i Fredrikstad 

79 

78 

99 

Klemetsrud 

forbrenningsanlegg 

(frem til og med 2009) 

Hovedsaklig til Hurum 

Energigjenvinning 

Frem til 2007: Norsk 

Gjenvinning AS. Etter 

2008: Klemetsrud 

Hovedsaklig til Hurum 

Energigjenvinning 

Bærum kommune Bærum 92,5 FREVAR i Fredrikstad 

Nes kommune Nes 58 

Oslo kommune Oslo 94 

Akershus 77 (SSB-tall) 

Østfold 70 (SSB-tall) 

Norge 70 (SSB-tall) 

Eget deponi med 

elektrisitetsproduksjon 

Forbrenningsanleggene, 

Klemetsrud og 

Brobekk (Haraldrud) 

Oslo har en høyere gjenvinningsprosent enn gjennomsnittet i fylket og landet. Av de totalt 

94 % som ble gjenvunnet ble 65 % energigjenvunnet i forbrenningsanlegg i 2007. For Oslo 

kommune tilsvarer dette en energimengde på 432,2 GWh. I 2007 ble 6 % av 

husholdningsavfallet i kommunen deponert, dette tilsvarer et beregnet energipotensial på 

39,9 GWh dersom husholdningsavfall hadde blitt energigjenvunnet i et forbrenningsanlegg. 

Oslo kommune energigjenvinner avfallet i de to forbrenningsanleggene 

(energigjenvinningsanleggene) i kommunen Haraldrud (Brobekk) og Klemetsrud som er 

grunnlasten i kommunens fjernvarmeanlegg. Det produseres også elektrisitet ved 

varmekraftverket på Klemetsrud. I 2005 gikk ca. 38 GWh ut på nettet.


I følge renovasjonsetaten til Oslo og prosjektet Kildesortering i Oslo (KiO) er målet for Oslo 

kommune at ca. 60 % av alt matavfall og plastemballasje i husholdningsavfallet skal 

utsorteres innen 2011. Pilotprosjekter startet i utvalgte deler av byen 01.10.2009. Innføringen 

skjer trinnvis, og målet er at hele byen skal være med innen 2011. Det nye systemet baserer 

seg på optisk sortering. Plastemballasje legges i blå poser, matavfall i grønne poser og 

restavfall i vrengte handleposer. Posene sorteres så optisk på det nye anlegget på Haraldrud 

(Brobekk). For mer informasjon se nettsidene: 

• renovasjonsetaten www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no 

• energigjenvinningsetaten www.energigjenvinningsetaten.oslo.kommune.no 

Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om 

avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i 

Norge. Dette innebærer at avfallsdeponier i fremtiden kun vil benyttes i begrenset form, og 

energigjenvinning vil være mer aktuelt for å løse avfallsutfordringene. For ytterligere 

informasjon om avfall og energigjenvinning fra avfall se vedlegg D og E.2 i dokumentet – 

Generell del. 

3.4.4. Deponigass 

Det er to kommunale avfallsdeponier i Oslo kommune, Grønmo og Rommen. Gassen fra 

avfallsdeponiene samles opp og går til energiproduksjon. Det kan forventes å ta ut 

deponigass i om lag 20 år fra man startet å trekke ut denne. 

Deponiet på Grønmo ble avviklet i januar 2007, men det vil fortsatt være en gjenbruksstasjon 

på Grønmo. Avfallsanlegget har ca. 200 gassbrønner der biogass blir samlet opp og utnyttet 

til energiproduksjon. Gassen ledes til forbrenningsanlegget på Klemetsrud, hvor den brennes 

i gassmotorer. Energien herfra omformes til strøm og varme, som går ut på det ordinære 

strømnettet og til fjernvarmesystemet i denne delen av byen. Gassmotorer produserer ca 30 

GWh/år, noe som tilsvarende energibehovet til 1 500 eneboliger. I tillegg tas en mindre del 

gass ut til intern oppvarming av verksted og administrasjonsbygg. For å redusere diffuse 

utslipp fra deponioverflaten dekkes deponiene til med overdekkingsmasse og beplantes. 

En av grunnene til avviklingen av deponiet på Grønmo var ønsket om å benytte arealene til 

andre formål. Oslo kommune har invitert befolkningen med på en prosess rundt den 

fremtidige bruken av det nedlagte deponiområdet på Grønmo. Slik kan de både spre 

forståelse for hva som skal skje fremover og bidra til at flere ser på avfall som en ressurs. 

Innspill fra folkemøtet og idédugnaden tas med videre i arbeidet med reguleringsplanen for 

området Grønmo, som foreløpig antas å bli politisk vedtatt i 2012. 

Rommen er et nedlagt deponi som var Oslos hovedfyllplass i perioden 1959-1969. Området 

er nå overdekket og benyttes til idrettsanlegg, friområde og noe industri. Fra 1996 ble det 

etablert et uttaksanlegg for gass. Gassen har fra 1997 blitt levert til Tokerud Varmesentral 

som grunnlast. Varmeenergi benyttes til boligoppvarming av ca. 1200 boenheter. 

Varmeleveransen i 2006 var i følge Tokerud Varmesentral på ca. 2 GWh/år. 

Oslo kommune vedtok på et bystyremøte 15.november å etablere et biogassanlegg for 

behandling av matavfall på Klemetsrud i Oslo. Etter nøye utredninger ble resultatet at det 

ikke var hensiktsmessig å ha anlegget i kommunen, og per høsten 2009 er det forhandlinger 

mellom lokalisering i Sørum kommune eller Nes kommune. Biogassanlegg som skal 

produsere biogass og biogjødsel av matavfall som skal komme fra Oslos innbyggere, fra 

andre kommuner og fra næringslivet. 

40


3.4.5. Spillvarme 

Spillvarme er overskuddsvarme som kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og 

fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra for eksempel kraftkrevende industri og kjøleanlegg 

er vanlige spillvarmekilder. I forbindelse med fjernvarme kan varme fra kloakken brukes som 

varmekilde, dette er gjort blant annet i forbindelse med fjernvarme i Skedsmo kommune og 

Sandvika i Bærum kommune 

I forbindelse med fjernvarmenettet på Skøyen i Oslo utnyttes varme fra kloakken som 

varmekilde og varmesluk. Verken Nettkonsult, Hafslund Nett eller Oslo kommune er kjent 

med informasjon om andre spillvarmekilder i kommunen. Det står mer om spillvarme i 

vedlegg E.3 i dokumentet – Generell del. 

3.4.6. Solenergi 

Energien fra sola kan utnyttes til elektrisitetsproduksjon ved solcellepanel, oppvarming av 

vann ved solfangere eller direkte oppvarming og belysning ved solinnstråling. I kommunen er 

det potensial for solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret, mens solcellepanel er 

mest aktuelt for fritidsboliger. Det står mer om solenergi i vedlegg E.4 i dokumentet -. 

Generell del. 

Private og offentlige aktører kan søke enøketaten om støtte til solenergianlegg. Siden 2000 

har Enøketaten gitt støtte til 4 solenergianlegg. Totalt kan tallet være noe høyere da 

fornybare prosjekter gikk under en fellesbetegnelse i perioden 1982-2000. Større 

solenergianlegg det er kjennskap til i Oslo kommune er: 

• Ciens forskningssenter miljø og samfunn, 93 stk 175 kW solcellepanel 

• Klosterenga Økologiboliger, 218 m 2 aktivt solfangerareal 

• Operahuset Bjørvika, solceller integrert i glassfasaden, ca. 225 m 2 på sørfasaden 

• 8-mannsoblig Bjørneveien, 100 m 2 solfangervegg 

3.4.7. Grunnvarme 

Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til 

oppvarming ved hjelp av varmepumper. Disse teknologiene beskrives nærmere i vedlegg E.5 

i dokumentet – Generell del. 

Opplysninger om energibrønner er hentet fra Nasjonal grunnvannsdatabase – GRANADA 

(www.ngu.no/kart/Granada) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her skal blant 

annet alle typer energiboringer registreres i henhold til Vannressursloven og ”Forskrift om 

oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser”, http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961119-1066.html. 

Videre arbeider NGU med å utarbeide 

kartgrunnlag som viser varmeledningsevne og løsmasser. 

På grunn av ufullstendig rapportering, kan antall energibrønner i kommunen være høyere 

enn angitt. NGU vil svært gjerne ha tilbakemelding dersom oversikten er mangelfull. 

41


Oversikten i Tabell 3.5 viser at det er totalt er registrert 528 energibrønner tilknyttet 

enkelthusholdninger i kommunen, disse ble idriftsatt i perioden 1996-2008. Det er også 

registrert 478 energibrønner tilknyttet større anlegg som borettslag, boligbygg og kontorbygg. 

Det er også registrert 479 energibrønner tilknyttet skoler, større kontorområder, sykehjem og 

andre større anlegg i kommunen. Anleggene Rødtvet skole og Andenæs VVS AS er ikke 

registrert i NGUs oversikt over energibrønner per 2009. 

Tabell 3.5 Grunnvarmeanlegg i Oslo kommune (Kilde NGU) 

Byggeår Type anlegg Bygg Brønntype 

2002- 

2008 

1993- 

2008 

1999 

2000 

2002 

2002 

2003 

2002 

2003 

2004 

2004 

2004 

2004 

2004 

2004 

2005 

2005 

2006 

2006 

2006 

2006 

2006 

2007 

2008 

Mindre anlegg (5 

brønner/større bygg) 

Store anlegg (>5 
















































Enkelthusholdninger Bergvarme 528 

Større anlegg 

(Borettslag/Boligbygg/Kontorbygg) 

42 

Bergvarme 478 

Nedre Bekkelaget skole Bergvarme 18 

Apalløkka Skole Bergvarme 25 

Soria Moria kurs og 

konferansesenter 

Bergvarme 

Vålerenga Skole Bergvarme 13 

Alnafossen kontorpark Bergvarme 54 

Rødtvet Skole Bergvarme 12 

Andenæs VVS AS Bergvarme 8 

Ammerud skole Bergvarme 21 

Ekebergrestauranten Bergvarme 7 

Bjøråsen skole Bergvarme 20 

Avantor- Nydalen syd Bergvarme 180 

Findexa Bergvarme 

ICA Bergvarme 

Frelsesarmeen Bergvarme 

Midtåsen sykehjem Bergvarme 

Persbråten Videregående skole Bergvarme 36 

Brannfjell skole Bergvarme 18 

Enøk Enginering as Bergvarme 10 

Tryvannstårnet Bergvarme 6 

Kastellet skole Bergvarme 

Abildsø Menighetshus Bergvarme 13 

Røa Autoca AS Bergvarme 10 

Lillohjemmet sykehjem Bergvarme 16 

Ulsrud videregående skole Bergvarme 20 

Totalt antall 

brønner 

ukjent antall 

brønner 

ukjent antall 

brønner 

ukjent antall 

brønner 

ukjent antall 

brønner 

ukjent antall 

brønner


3.4.8. Temperatur på uteluft og vann 

Temperaturen i uteluften, sjøvann og ferskvann er ressurser som kan utnyttes i 

varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og 

saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra 

varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av 

tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på 

varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en 

investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt 

vann. For mer informasjon se vedlegg E.6 i dokumentet – Generell del. 

I Oslo kommune kan private og offentlige kan søke enøketaten om støtte til både vann-tilvann 

og luft-til-luft varmepumper, for mer informasjon se nettsiden til enøketaten, 

http://www.enoketaten.oslo.kommune.no/. 

43


3.5. Energiflyt i kommunen 

I Figur 3.34 vises energiflyten i kommunen i 2007. De gule linjene symboliserer elektrisitet og 

deponigass, de turkise grunnvarme, de grønne biobrensel, de lilla fjernvarme og de blå 

fossilt brensel, det vil si petroleumsprodukter og gass. Røde tall viser energien i GWh. 

Energibærerne kommer inn i kommunen fra venstre, og ender opp hos brukergruppene til 

høyre i figuren. Linjene som går opp i figuren viser energiressurser som ikke er utnyttet i 

kommunen i 2007. Figuren viser at Oslo kommune importerer avfall fra andre kommuner, 

dette går til fjernvarmeproduksjon i forbrenningsanleggene i kommunen. Vi ser at elektrisitet 

er den viktigste energibæreren for alle brukergruppene i kommunen. Oslo kommune 

eksporterer ca. 20 GWh fjernvarme til Oppegård kommune, dette kommer ikke med i figuren 

da det som tidligere nevnt er valgt å registrere fjernvarme i forbrukskommunen. 

Figuren viser grunnvarme som energiressurser kommunen utnytter i dag, denne 

energibruken er vanskelig å tallfeste. Ikke utnyttet deponert avfall er energipotensialet i 

husholdningsavfallet fra kommunen som i dag deponeres. 

Figur 3.34 Energisituasjonen i kommunen 2007 

44


4. Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk 

I årets energiutredning er det utarbeidet to prognoser for stasjonært energiforbruk i 

kommunen; en basisprognose basert på føringer fra NVE og en kommunetilpasset prognose. 

Generell informasjon om prognosen står i Vedlegg C i dokumentet – Generell del. 

Fremtidig energibruk vil først og fremst bli påvirket av: 

� Befolkningsutvikling 

� Utvikling av husholdningenes energiforbruk 

� Utvikling innen tjenesteytende virksomhet (både offentlig og privat) 

� Utvikling av industriell virksomhet 

Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i 

kommunen i perioden 1990-2009 samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) 

og kommunen er fremstilt grafisk i Figur 4.1. 

Figur 4.1 Folkemengde 1990-2009 og framskrevet 2010-2025 

Per 1.1.2009 var det 575 475 innbyggere i Oslo kommune. 

SSB har utarbeidet befolkningsfremskrivninger frem til 2030. Disse er laget på 

kommunenivå, og inndelt i ulike vekstrater (høy, middels og lav). I basisprognosen for 

stasjonært energiforbruk i kommunen er det benyttet middels vekstrate fra SSB, se Figur 4.1. 

Oslo kommune har utarbeidet en prognose for befolkningsutvikling som legger opp til en 

lavere vekst enn de siste årene, og betydelig lavere enn SSBs prognose. 

45


4.1. Basisprognose 

NVE har kommet med klare føringer for en basisprognose i veilederen for de lokale 

energiutredningene som ble revidert våren 2009. Basisprognosen for forventet utvikling i 

stasjonært energiforbruk i kommunen er basert på følgende: 

• SSBs prognose for befolkningsutvikling. Her brukes statistikken som bygger på 

middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto 

innvandring (alternativ MMMM) 

• Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per 

innbygger i kommunen holdes konstant 

• Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden 

16000 

14000 

12000 

10000 

h 

W8000 

G 

6000 

4000 

2000 

0 

2000 2005 2010 2015 2020 2025 

-----Historisk------ -------------------Prognose--------------------- 

Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall Omgivelsesvarme 

Figur 4.2 Basisprognose fordelt på energibærere 

Figur 4.2 viser prognosen fordelt på energibærere. Forbruket i 2007 er her noe høyere enn 

det som ble presentert i kapittel 3.2 fordi omgivelsesvarme til fjernvarmeproduksjon er 

inkludert. I figuren kommer det fram at elektrisitet fortsatt vil være den viktigste 

energibæreren framover, og økningen i energiforbruk er lagt til denne bæreren. Prognosen 

viser et totalt stasjonært forbruk på 15 096 GWh i år 2025. Det er en økning på 3 423 GWh 

fra 2007. 

46


16000 

14000 

12000 

10000 

h 

W 8000 

G 

6000 

4000 

2000 

0 

2000 2005 2010 2015 2020 2025 


Husholdninger Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri 

Figur 4.3 Basisprognose fordelt på brukergruppe 

Figur 4.3 viser utvikling i forbruk fordelt på brukergrupper. Det er altså innen husholdninger, 

primærnæringer og tjenesteytende sektor at forbruket øker, i takt med befolkningsøkningen. 

Hvis det blir en økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi, kan man forvente en 

annen utvikling. Totalforbruket vil da reduseres noe, og forbruket av biobrensel vil erstatte 

noe av økningen i elektrisitetsforbruket samt petroleumsforbruket. 

4.2. Kommunetilpasset prognose 

Det er også utarbeidet en kommunetilpasset prognose. Denne tar hensyn til: 

• Kommunens egen befolkningsprognose 

• Utbyggingsplaner for fjernvarme 

• Energieffektivisering i husholdninger og tjenesteytende sektor 

• Overgang fra petroleum til strøm og biobrensel 

Det er forventet en betydelig økning i fjernvarmeproduksjonen i kommunen, og utvikling i 

forbruk av energi til fjernvarmeproduksjon er vist i Figur 4.4 

2500 

2000 

1500 

h 

W 

1000 

G 

500 

0 

2000 2005 2010 2015 2020 2025 


Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass 

Biobrensel Omgivelsesvarme Avfall 

Figur 4.4 Fjernvarmeprognose 

47


14 000 

12 000 

10 000 

h8 

000 

W 

G6 

000 

4 000 

2 000 

0 

2000 2005 2010 2015 2020 2025 


Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Omgivelsesvarme Avfall 

Figur 4.5 Kommunetilpasset prognose fordelt på energibærere 

Figur 4.5 viser prognosen fordelt på energibærere. Forbruk av gass, biobrensel, 

omgivelsesvarme og avfall til produksjon av fjernvarme erstatter en del av den forventede 

økningen i elektrisitetsforbruket. Petroleumsforbruket avtar. 

Det totale stasjonære energiforbruk i 2025 er ca 1 363 GWh lavere enn i basisprognosen. 

Dette skyldes lavere befolkningsvekst og forventning om reduksjon i forbruk per innbygger. 

14 000 

12 000 

10 000 

h 8 000 

W 

G6 

000 

4 000 

2 000 

0 

2000 2005 2010 2015 2020 2025 


Husholdninger Fjernvarme til husholdninger 

Tjenesteytende Fjernvarme til tjenesteytende 

Primærnæring Fritidsbolig 

Industri Fjernvarme til industri 

Eksportert fjernvarme 

Figur 4.6 Kommunetilpasset prognose fordelt på brukergruppe 

Figur 4.6 viser utviklingen i stasjonært energiforbruk fordelt på brukergruppene. Her kommer 

det også frem hvor mye fjernvarme som leveres til de ulike brukergruppene samt Oppegård. 

48


Befolkningsøkningen er også for den kommunetilpassede prognosen den viktigste 

parameteren. Figur 4.7 viser historisk og forventet utvikling i stasjonært energiforbruk per 

innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor. Energiforbruk per innbygger har variert 

en del, og økningen fra 2004 til 2005 er spesielt markant. Det er forventet en liten nedgang 

fremover pga energieffektivisering. 

12 000 

10 000 

r 

8 000 

y 

g 

e 

b 

n 6 000 

/ 

in 

h 

4 000 

k 

W 

2 000 

0 

2000 2005 2010 2015 2020 2025 


Husholdninger Tjenesteytende 

Figur 4.7 Energiforbruk per innbygger i husholdningene og tjenesteytende sektor 

49


5. Alternative løsninger 

5.1. Tidligere omtalte områder 

De lokale energiutredningene er utarbeidet årlig siden 2004, og områder som er tatt for seg i 

tidligere utgaver er: 

• 2004 Fjordbyen med Tjuvholmen, Bjørvika og Filipstad 

• 2005 Fjordbyen med Tjuvholmen, Bjørvika og Filipstad 

• 2006 Ensjø fra bilby til boligby 

• 2007 Røa - 

Tidligere omtalte områdene vil ikke bli nærmere beskrevet eller oppdatert i årets 

energiutredning, men det henvises til de tidligere utgavene av den lokale energiutredningen 

på Hafslund Netts nettside www.hafslundnett.no. 

5.2. Områdeanalyse – Teisen i Alna bydel 

I tidligere områdeanalyser er det blitt behandlet områder hvor det er muligheter for tilkobling 

til fjernvarmeanlegget eller områder som ligger utenfor konsesjonsområdet. I utredningen for 

2007 ble området Røa behandlet ut fra at de forelå planer om nye bygg og at dette området 

lå utenfor det utvidede konsesjonsområde. 

Konsesjonsområdet til Hafslund Fjernvarme omfatter nå i stor grad hele Oslo og nye bygg 

kobles til fjernvarmenettet etter hvert som dette utvides. I denne utredningen er det derfor 

valgt å se på en konsentrert eksisterende bebyggelse hvor det finnes bygg som ikke har 

vannbåren varme og gjennomføre en enkel utredning i forhold til muligheter og kostnader for 

konvertering av bygningsmassen til vannbåren varme og tilkobling til fjernvarme eller 

etablering av et eget nærvarmeanlegg. 

50


Områdebeskrivelse 

Det finnes en rekke områder i Oslo som består av konsentrert eksisterende bebyggelse hvor 

det finnes bygg som ikke har vannbåren varme. Det er valgt å se på området Teisen i Alna 

bydel. 

Kartet i Figur 5.1 viser en oversikt over deler av området der følgende bygg er markert inn: 

• 1a Høyblokk, Regnbueveien 2c, 13 etasjer 

• 1b Høyblokk, Teisenveien, 13 etasjer 

• 2 Solvang sykehjem, hovedbygningen på Solvang sto ferdig i 1960 og ble 

ombygd i 2006/08 

• 3 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, Teisenveien 5A. Fengselsskole 

de siste ca. 10 årene, før dette var det Teisen barneskole 

• 4 4 leilighetsblokker med pipe a 3 etasjer 

• 5 Leilighetsbygg på 4 etasjer, i området er det nå bygd ut nye Teisenparken 

barnehage 

• 6 Stort område med blokker a 3-4 etasjer med pipe. 

• 7 Bryn barneskole og Bryn aktivitetsskole med ca. 360 elever, Teisenveien 40. 

4 

3 

1a 

7 

2 

5 

6 

1b 

Figur 5.1 Oversikt over området Teisen 

51


Eksisterende fjernvarmenett 

Hafslund Fjernvarme drifter fjernvarmenettet i Oslo kommune, se kapittel 3.1.2 for 

konsesjonskart. Infrastrukturen med fjernvarmeledning går per i dag forbi Teisenområdet og 

forsyner blant annet Hovin skole med fjernvarme som vist i kartet i Figur 5.2. Det er planer 

om å videreføre rørledningen til området Teisen i 2012. 

Figur 5.2 Utsnitt av Hafslund Fjernvarmes fjernvarmenett, området Valle Hovin 

Energi- og effektbehov 

Det er tatt utgangspunkt i boligblokken i Regnbueveien 2c som et aktuelt eksempel i denne 

vurderingen. Boligblokken har 13 etasjer og totalt 84 leiligheter. Det er antatt ca. 60 m 2 per 

leilighet, noe som gir et totalt areal på ca. 5000 m 2 . Dersom en antar et forbruk på 60 kWh/m 2 

vil det si et totalt energiforbruk til oppvarming og tappevann på ca. 300 000 kWh. Effekt vil da 

bli på 250 kW gitt en brukstid på 1200 timer. Det er da ikke tatt hensyn til samtidighet. 

En konvertering til vannbåren varme i denne type boligblokker er et omfattende og kostbart 

arbeid. 

Systemløsninger 

Det er utviklet nye kompakte løsninger for vannbåren 

varme i leiligheter. Hver leilighet har et fordelingsskap 

som plasseres i veggen på for eksempel baderommet 

med rørføringer ut til radiatorer i de ulike rom. I denne 

typen leiligheter vil det være tilfredsstillende med en til tre 

radiatorer. Et eksempel på et kompakt fordelingsskap er 

vist i Figur 5.3. 

Abonnentsentralen må plasseres i kjelleretasjen eller i et 

eget bygg på utsiden av blokka. Rørføringer fra 

abonnentsentralen kan muligens legges på utsiden eller i 

tilknytning til heissjakten. 

52 

Figur 5.3 Fordelingsskap


Det er mulig å legge tilføringsledninger til den enkelte leilighet på utsiden av bygget. Dersom 

en skal legge ledninger innvendig vil dette bli meget tidkrevende og dermed også svært 

kostbart. I hver leilighet kan det installeres et fordelerskap i veggen på baderommet, og 

herfra koble opp en til tre radiatorer i hver leilighet. 

Økonomiske vurderinger 

Når det gjelder kostnader knyttet til konvertering til vannbåren varme tilsier erfaringstall en 

kostnad på 750 – 1000 kroner per m 2 , da er innvendig installasjon tatt med. Kundesentralen 

installeres av fjernvarmeselskapet og omfattes ikke av dette kostnadsoverslaget. 

En konvertering av en boligblokk i dette tilfellet vil overslagsmessig koste i området 40 – 

60 000 per leilighet. Normalt vil fjernvarmeselskapet stå ansvarlig for varmeforsyningen fram 

til og med abonnentsentralen for bygget. Systemet derfra og fram til den enkelte leilighet vil 

være beboernes ansvar. 

Området Teisen er et område med stor varmetetthet, og kan av den grunn være interessant 

for tilkobling av fjernvarme. 

5.3. Energiforbruk i kommunale bygg 

I årets oppdatering av den lokale energiutredningen er det et økt fokus på kartlegging og 

energiforbruk i kommunal bygningsmasse. Det er ikke hensiktsmessig å vise noe 

totaloversikt over alle byggene til Oslo kommune. Kommunen har et 

energioppfølgingssystem der energiforbruket i kommunale bygg følges opp. De aller fleste 

byggene Oslo kommune eier er organisert i de tre byggforetakene: 

1. Undervisningsbygg KF 

2. Omsorgsbygg KF (formålsbygg) 

3. Boligbygg KF. 

Oslo kommune driver energiledelse i kommunale virksomheter, men på grunn at 

eiendommenes karakter har disse forskjellig grad av energiledelse. Undervisningsbygg er 

kommet ganske langt med systematisk overvåkning av energibruken på hver skole. For 

Boligbygg er eiendommene ofte så spredt og små at dette ikke er mulig, men i større enheter 

er det lagt inn overvåkingssystemer. Omsorgsbygg har så varierte bygninger med blant 

annet brannstasjoner, pleiehjem, dagsenter og flere hundre barnehager. Disse byggene har 

variert energiledelse, men gjennom blant annet miljøsertifiseringen har de lagt inn en slags 

energioppfølgning med tilhørende styring. Mange barnehager har for eksempel strømmåling 

som et pedagogisk tema. 

I Byrrådssak 243/2007 som er endelig behandlet er det gitt en oversikt over antall oljekjeler i 

kommunale bygg i kommunen, se Tabell 5.1. Det er i hovedsak lett fyringsolje som brukes i 

fyringsanleggene. Disse byggene har installert vannbårne varmesystemer. 

Tabell 5.1 Oversikt oljekjeler i Oslo kommune 

Etat / foretak Antall kjeler 

Undervisningsbygg KF 117 

Kultur og Idrettsetaten 7 

Eiendom og byfornyelsesetaten 22 

Omsorgsbygg KF 157 

Boligbygg KF 38 

SUM 341 

53


Oslo kommune er med i samarbeidsprosjektet ”Fremtidens byer” der et av arbeidsområdene 

er å utarbeide en mer standardisert måte å utarbeide energi/klimaregnskap på for de 

16 byene som er med i prosjektet. Oslo kommune har de siste to årene utarbeidet et energi- 

og klimaregnskap over energibruken i alle kommunale virksomheter. Disse regnskapene er 

basert på årsrapportene fra hver virksomhet hvor de nå er pliktig å rapportere egen 

energibruk. 

Tabell 5.2 viser et utdrag av bakgrunnstall for klimaregnskap 2008 for kommunens 

virksomheter, utarbeidet av Enøketaten. Det totale registrerte energiforbruket i 2008 var: 

• Elektrisitetsforbruket 557 990 293 kWh 

• Fjernvarmeforbruk 40 623 928 kWh 

• Bioenergi i undervisningsbygg 6 297 660 kWh 

• Olje/parafinforbruk 3 301 800 liter 

54


Tabell 5.2 Underlag – Klimagassregnskap Oslo kommune 2008 

55


6. Potensialet for nye små vannkraftverk 

Utbygging av små vannkraftverk har blitt veldig aktuelt i løpet av de siste årene. Vedlegg H i 

dokumentet – Generell del tar for seg generell informasjon om NVEs kartlegging av 

småkraftpotensialet i Norge, Østfold og Akershus, litt om tilknytningskrav fra Hafslund samt 

illustrerer nærmere noen faktorer som påvirker beslutningen om å bygge ut et lite 

vannkraftverk. 

6.1. Potensial og planlagte utbygginger 

NVE gjennomførte en småkraftkartlegging i 2004. Informasjonen fra denne kartleggingen 

ligger inne i NVE Atlaset – Vannkraftverk og blir oppdatert kontinuerlig, se www.nve.no. 

NVEs kartlegging av potensialet for små vannkraftverk fra 2004 omfatter ikke Oslo 

kommune. Dette skyldes at Oslomarkvassdraget er vernet mot utbygging. I februar 2005 ble 

det vedtatt i Stortinget at det kan søkes om dispensasjon på utbygging av småkraftverk i 

vernede vassdrag for effektuttak på opptil 1 MW. Per i dag er det ikke søkt NVE om 

dispensasjon/konsesjon på småkraftverk i Oslo kommune. 

Det foreligger planer om å bygge ut et mikrokraftverk ved Hakkloa dam, se Tabell 6.1. 

Tabell 6.1 Et lite vannkraftverk i planleggingsfasen 

Kraftstasjon Utbygger 

Mikrokraftverk ved dam Hakkloa Oslo Vann- og Avløpsverk 

56


7. Statistikkunderlag 

Dette kapitlet innholder tabeller over energiforbruket som er omtalt i kapittel 3.2. I 

beskrivelsen er det i utgangspunktet benyttet tall for temperaturkorrigert forbruk og der det er 

benyttet reelt forbruk er det spesifisert. 

7.1. Temperaturkorrigert forbruk 

Data fra SSB og Hafslund Nett AS 

2007 

Hushold- 

ninger 

Tjenesteyting Primær- 

næringer 

57 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 4146,5 4100,2 8,0 1,3 788,2 

Petroleumsprodukter 495,5 557,4 0,2 0,0 185,3 

Gass 0,9 113,3 0,0 0,0 46,0 

Biobrensel 170,0 12,2 0,0 0,0 266,2 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8 

Totalt 4812,9 4783,1 8,2 1,3 2025,5 

2006 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 4063,8 4169,1 8,0 1,2 779,5 


Gass 0,9 119,4 0,0 0,0 25,3 

Biobrensel 187,4 14,3 0,0 0,0 164,6 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8 

Totalt 4865,2 4940,3 8,4 1,2 1913,6 

2005 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3865,6 4119,5 4,4 1,5 899,9 


Gass 1,0 110,3 0,0 0,0 18,6 

Biobrensel 248,5 10,8 0,0 0,0 138,1 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8 

Totalt 4669,5 4803,6 4,8 1,5 1921,8


2004 

Hushold- 

ninger 


næringer 

58 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3405,6 2910,4 2,9 1,0 2598,9 


Gass 1,0 75,6 0,0 0,0 14,5 

Biobrensel 96,4 3,7 0,0 0,0 161,1 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 751,3 

Totalt 4110,8 3627,1 3,3 1,0 3713,3 

2003 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3497,3 2606,7 2,6 1,2 2191,5 


Gass 0,9 70,8 0,0 0,0 17,7 

Biobrensel 102,1 3,2 0,0 0,0 148,0 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 777,0 

Totalt 4373,2 3440,8 3,1 1,2 3666,7 

2002 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3734,5 2734,4 3,3 1,2 2336,2 


Gass 0,7 54,3 0,0 0,0 16,1 

Biobrensel 98,4 2,0 0,0 0,0 189,5 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 657,9 

Totalt 4557,8 3401,2 3,6 1,2 3545,9 

2001 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3771,5 2802,6 4,2 1,2 2546,6 


Gass 0,5 43,9 0,0 0,0 36,3 

Biobrensel 85,3 1,6 0,0 0,0 255,9 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 675,3 

Totalt 4459,7 3387,9 4,5 1,2 3744,0


2000 

Hushold- 

ninger 


næringer 

59 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3608,1 2789,5 3,8 2315,5 

Petroleumsprodukter 569,0 572,9 0,5 228,8 

Gass 0,0 25,8 0,0 26,3 

Biobrensel 94,5 3,9 0,0 15,9 

Avfall 0,0 0,0 0,0 759,3 

Totalt 4271,6 3392,2 4,2 3345,8 

Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. 

Data fra fjernvarmeselskapene (kun fjernvarmeproduksjon) 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Elektrisitet 296,2 355,5 242,2 62,1 364,0 423,6 392,2 414,9 407,8 

Petroleumsprodukter 118,0 105,3 224,5 369,5 91,7 41,5 120,2 84,5 60,5 

Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 30,1 93,4 

Biobrensel 5,8 83,2 120,4 114,7 118,3 113,6 129,0 147,7 123,4 

Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 52,5 41,6 93,1 

Avfall 422,4 387,9 389,2 458,6 460,9 448,2 461,4 429,8 503,9 

Totalt 842,5 931,9 976,3 1004,9 1035,0 1026,9 1155,3 1148,6 1282,0


7.2. Reelt forbruk 

Data fra SSB og Hafslund Nett AS 

2007 

Hushold- 

ninger 


næringer 

60 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3942,1 3922,2 7,6 1,2 788,2 


Gass 0,8 102,3 0,0 0,0 46,0 

Biobrensel 153,5 11,0 0,0 0,0 266,2 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8 

Totalt 4543,7 4538,7 7,8 1,2 2025,5 

2006 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3817,3 3943,3 7,5 1,1 779,5 


Gass 0,8 104,9 0,0 0,0 25,3 

Biobrensel 164,6 12,6 0,0 0,0 164,6 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8 

Totalt 4521,3 4620,8 7,8 1,1 1913,6 

2005 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3696,9 3954,5 4,2 1,4 899,9 


Gass 0,9 100,4 0,0 0,0 18,6 

Biobrensel 226,1 9,8 0,0 0,0 138,1 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 739,8 

Totalt 4428,4 4577,0 4,5 1,4 1921,8 

2004 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3272,4 2815,1 2,8 1,0 2598,9 


Gass 0,9 69,5 0,0 0,0 14,5 

Biobrensel 88,6 3,4 0,0 0,0 161,1 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 751,3 

Totalt 3920,4 3473,6 3,2 1,0 3713,3


2003 

Hushold- 

ninger 


næringer 

61 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3401,7 2550,4 2,5 1,2 2191,5 


Gass 0,8 66,6 0,0 0,0 17,7 

Biobrensel 96,0 3,0 0,0 0,0 148,0 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 777,0 

Totalt 4225,1 3334,6 3,0 1,2 3666,7 

2002 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3647,5 2680,5 3,2 1,2 2336,2 


Gass 0,7 51,6 0,0 0,0 16,1 

Biobrensel 93,5 1,9 0,0 0,0 189,5 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 657,9 

Totalt 4429,6 3314,0 3,5 1,2 3545,9 

2001 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Fritids- 

boliger 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3762,7 2797,0 4,1 1,2 2546,6 


Gass 0,5 43,7 0,0 0,0 36,3 

Biobrensel 84,9 1,6 0,0 0,0 255,9 

Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 675,3 

Totalt 4447,5 3379,4 4,4 1,2 3744,0 

2000 

Hushold- 

ninger 


næringer 

Industri 

bergverk 

Elektrisitet 3358,2 2624,2 3,5 2315,5 

Petroleumsprodukter 491,7 495,1 0,4 228,8 

Gass 0,0 22,3 0,0 26,3 

Biobrensel 81,7 3,4 0,0 15,9 

Avfall 0,0 0,0 0,0 759,3 

Totalt 3931,6 3145,0 3,9 3345,8


Data fra fjernvarmeselskapene (kun fjernvarmeproduksjon) 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Elektrisitet 256,0 353,7 230,1 58,4 334,5 385,4 344,5 374,6 360,0 

Petroleumsprodukter 102,0 104,8 213,3 347,4 84,3 37,8 105,6 76,3 53,4 

Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 27,1 82,4 

Biobrensel 5,0 82,8 114,4 107,8 108,7 103,4 113,3 133,3 108,9 

Omgivelsesvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 46,2 37,5 82,2 

Avfall 365,0 386,0 369,7 431,1 423,5 407,8 405,3 388,0 444,8 

Totalt 728,0 927,3 927,5 944,7 951,0 934,4 1014,9 1036,9 1131,6 

62

Lokal energiutredning 2009 for Oslo kommune - Hafslund Nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?