OPERAEN - Opera Forlag

4.5
De akustiske hovedelementene
Figurene viser noen av de viktigste akustiske
elementene i salen, disse elementene med på
å reflektere lyd fra scene til sal.
Bølgeveggen
Proscenietårn
Boksfronter
Akustiske reflektorer,
«slip walls»
ene. Veggene er utformet for å unngå uønsket
lydfokusering som kan forårsake ekkoer. Ideen om en
«bølgevegg» omkring salen ble godt mottatt av arkitekten
på et tidlig stadium, og den ble etter hvert ut-
viklet som et sentralt trekk ved rommets estetikk. Det
er utmerkede siktlinjer til scenen fra alle plasser, noe
som også gir gode lydveier for direktelyd. Gulvet i Store
sal er svakt skålformet, for å forbedre siktforholdene.
Ubrutte siktlinjer til orkestergraven i dens normalstørrelse
starter på første balkong og fortsetter for alle
plasser opp til bakerst på tredje balkong. Dette bidrar til
en fyldigere strykerklang.
Ferdiggjøring av overflater
Estetisk var det et ønske at Store sals interiør hoved-
sakelig skulle være utført i trematerialer. Dette passer bra
akustisk, ikke minst fordi mange musikere liker tre som
akustisk materiale og derfor kan tenkes å spille bedre
i saler med treoverflater. For å sikre en god basslyd må treverket
være tungt. Bølgeveggen er bygget av 100 mm tykk,
middels hard fiberplate (MDF) kledd med eiketre, og halvveggene
er tilsvarende, men 50 mm tykke. Boksfrontene
er konstruert av MDF-plater med påmonterte eiketrespiler,
som sprer lydbølger. Balkonghimlingene er av tre
limt til gipsplater.
Balkonghimlingene nær orkestergraven er bygget
med mulighet for justering. Her kan det på enkel måte
bygges inn lydabsorpsjon. Dersom feillokalisering av
Følgespot-rom
Ringen
Teknisk balkong
Orkestergravsreflektor
Lysekrone
Proscenietårn
musikkinstrumenter blir merkbar og sjenerende, vil
dette bli benyttet. Bortsett fra publikumsstolene, og den
variable absorpsjonen når denne er i bruk, er dette den
eneste tilleggsabsorpsjonen i Store sal.
Hovedtaket er konstruert av hulldekke-elementer
i betong, som er bra for å holde støy ute, med hard gipspuss
som overflate, som er gunstig for å reflektere lyd
til salen.
Publikumsstolene ble konstruert for å absorbere så
lite lyd som mulig med sikte på å ta vare på lydstyrke og
klangfylde, men også for å begrense forskjellene i akustikken
mellom prøver og forestillinger. Stolene har tynn
polstring og lydreflekterende baksider og undersider i tre.
Lydabsorpsjonen i stolene, både tomme og med personer
sittende i dem, ble målt i et akustisk laboratorium, og
anvendt i datamodellen.
Orkestergraven
Orkestergraven gir fleksibiliteten som kreves av et opera-
hus i det 21. århundret. Det er heisbare orkesterpodier
som kan variere orkesterets høyde, pluss en liten heis
under sceneoverhenget. Det er et spilleareal på opptil 145
kvadratmeter, tilstrekkelig for ca 100 musikere.
Ved hjelp av vendbare reflekterende og absorberende
paneler er det sørget for akustisk fleksibilitet. Lydstyrken
og tonekvaliteten av strykerklangen kan justeres ved
hjelp av et variabelt lydtransparent orkesterrekkverk
mot salen.
Vanskelighetene med å skape et orkestergulv som tilfredsstiller
musikernes behov, ble fulgt opp ved work-
shops med Den Norske Opera & Balletts medarbeidere
for å kunne forstå deres ønsker.
Tester
Den første lukkede testprøven med musikere, sangere
og repetitører fra operaen ble avholdt i desember 2007.
Folk ved Den Norske Opera var meget lykkelige over det
de hørte for første gang i sitt nye hjem. På samme tid ble
akustiske målinger gjennomført for å avgjøre hvorvidt
salen tilfredsstilte designkriteriene, særlig den lange etterklangstiden.
Det gjorde den!
Samarbeid om spesielle komponenter
Prosessen med utviklingen av salen pågikk i perioden
fra 2000 til 2005. Her følger et par eksempler på synlige
resultater av samspillet med arkitektene gjennom denne
perioden.
Den store, sirkulære lyskilden er plassert sentralt
i himlingsringen i taket. Dette startet som en rektang-
ulær figur på en skisse fra BSA til Snøhetta. Gjennom
dataanalysene så vi at det var behov for støtte av lyd-
refleksjoner til deler av sal og balkonger, og at det kom
for lite fra selve hovedtaket.
En firkantet flate midt inne i ringen var ikke akkurat
i tråd med arkitektens ønsker, men gjennom bearbeidelse
og samspill med oss og andre, har man oppnådd at dette
har resultert i noe som gir rommet et estetisk tilskudd.
Balkongfrontene fungerer dels som akustiske reflek-
torer, særlig de delene på sideveggene som er nærmest
scenen. For at de skal reflektere lyd til de områder det
ønskes, må de være skråstilte. De partiene av balkongfrontene
som ligger i bakkant av salen, skal ikke benyttes
som reflektorer, og de er gjort krumme for å spre lyden
som treffer her.
Overgangen mellom disse to formene ønskes foretatt
gradvis, og dette har arkitekten gjort ved å benytte en klar
overgangslinje mellom det krumme partiet og det plane.
Denne linjen beveger seg oppover på balkongfrontene,
fra å være høyt opp fremme ved scenen til å forsvinne på
de krumme flatene bakerst.
Støy- og lydisolasjon i den nye operaen
Det nye operahuset rommer både Nasjonalballetten og
Den Norske Opera, og har omfattende verksteder for
produksjon av forestillinger. Her lages kulisser i egne
metallverksteder, snekkerverksteder og i malersalen.
Videre syes kostymer, og det lages hatter og sko. Mye av
dette er støyende arbeider.
Huset rommer fem store prøvesaler for ballett og fem
prøvesaler for opera, hvorav én er felles for begge kunstarter.
I prøvesalene er det ønske om å begrense forstyrrelser
fra omgivelsene. Det skal for eksempel kunne være
full bruk av to saler tett inntil hverandre uten at lyd fra
den ene sjenerer i den andre.
Første akustiske test
I desember 2007 var Operaens kor på scenen
og orkesteret på plass i orkestergraven for den
første prøven i det nesten ferdige operahuset.
Rundt om i salen satt 40 akustikere og lyttet
og noterte. Prøvene var meget lovende.
Laboratorietest av stolene
Testing av 25 stoler i lydlaboratorium med og
uten publikum. Testene ble utført for å kontrollere
at stolene hadde de riktige akustiske egenskapene.
42 OPERAEN OPERAEN 43