OPERAEN - Opera Forlag

4.6 Mette
Leiv Atle Sand
Sykefraværet på arbeidsplassen har ligget
ekstremt lavt, 1,5 til 2 %. Helt ekstremt lavt
i norsk sammenheng.
ettersom de var vant til å dreie og forme tre til båter,
og kunne utnytte den samme teknikken her.
Leiv Atle Sand:
Her har vi hele veien hatt flinke folk som har vist en yrkesstolthet
det er sjelden man ser i dag.
Pass på kameraten din!
Etter at råbygget var klart, måtte man i stigende grad
basere seg på utenlandsk arbeidskraft. Godt over halvparten
av de sysselsatte i denne fasen var ikke norske. På
en sikkerhetsmessig krevende byggeplass, med 21 kraner i
sving på det meste, har det stilt spesielle krav til området
«Helse Miljø Sikkerhet». Statsbygg tok tidlig grep og det
totale ansvar for HMS-feltet. Om man var godt fornøyd
med de utenlanske firmaene, var det ikke alltid like lett å
få arbeiderne deres til å følge sikkerhetsreglene.
Mette Nordhus:
Utenlandske arbeidere er mye mindre opptatt av sikkerhetsregler
enn de norske. Noen syntes det var både plagsomt og
dumt å gå med hjelm.
Roar Bjordal:
Vi etablerte engelsk som offisielt språk på byggeplassen
ved siden av norsk. Alle firmaer og byggelag måtte ha en
engelskspråklig medarbeider. I tillegg fikk en del arbeidere
egen hjelm med flagg, for å markere hvilke språk de kunne
tolke. Vi har lagt stor vekt på sikkerheten. Hver mandag
var det kurs på forskjellige språk, 30 deltakere hver gang, til
sammen 8000 mann. I tillegg distribuerte vi HMS-brosjyrer
på ni ulike språk.
Leiv Atle Sand:
Vi i byggebransjen har lært mye av offshore her. I norsk
byggeskikk vies nå sikkerheten stor oppmerksomhet.
Under mottoet «Pass på kameraten din!» ble det tidlig
innført rutiner om at man på egne skjemaer skulle varsle
ulik farefull atferd som «farlige hendelser». Statsbygg
fikk ganske mange slike skjemaer inn, så departementet
begynte å bli bekymret for at dette var en svært farlig
arbeidsplass. Tvert om var poenget med systemet å påpeke
dårlige rutiner som kunne føre til ulykker, slik at disse ble
unngått. Meningen var å bevisstgjøre de timelønte ute på
arbeidsplassen om sikkerheten, og tiltaket viste seg svært
vellykket, ettersom man fikk svært få skader. Men for å
gjøre det litt mindre dramatisk å lese for utenforstående,
ble uttrykket endret til «uønskede hendelser»!
Et godt arbeidsmiljø avspeilte seg også på andre om-
råder. Veidekke, som var tungt inne som entreprenør, har
aldri hatt så god score for trivsel. Sykefraværet på arbeidsplassen
har også ligget ekstremt lavt, mellom 1,5 og 2 %,
noe som er helt ekstraordinært i norsk sammenheng.
Rapportene fra byggeplassen tyder på at arbeidsfolkene
opplevde det som noe helt spesielt å få være med på å
bygge operaen. Mange arbeidstakere satte veldig pris på
å bygge et kulturbygg, syntes det var spennende med all
oppmerksomheten og masse besøk, og verdsatte de faglige
utfordringene ved å bygge noe annerledes, som for en
gangs skyld ikke bare besto av prefabrikkerte elementer.
Kompleksitet og kompromiss
Det har vært hevdet at den nye norske operaen i Bjørvika
er blant de fem mest avanserte bygg som er laget i verden.
Uansett er det klart at operahuset er en svært komplisert
bygning, og at gjennomføringen har vært krevende for
alle parter som har deltatt. Huset har veldig få repeti-
sjoner og mange nye og uprøvde konstruksjoner.
Roar Bjordal:
Når det gjelder kompleksitet, har dette arbeidet vært mer
krevende og sammensatt enn på en oljerigg. Flere fra offshore
har jobbet her og innsett at teaterteknikken er mer
avansert enn installasjonene på en rigg. Prosesstyringen
har vært større enn på Heidrun-feltet.
Mette Nordhus:
Det er ikke bare bygningsmessig huset er komplisert. De
tekniske installasjonene, både med hensyn til lyd, luft og
lys, og ikke minst de teatertekniske er blant de fremste i
verden. Mye arbeid som har blitt utført, har aldri vært gjort
akkurat tilsvarende, og det har skapt utfordringer som til
tider nesten har virket uovervinnelige. Noe av det tekniske
sceneutstyret er så spesialtilpasset at det er blitt konstruert i
små hjemmeverksteder i hagen hos en tusenkunstner, fordi
de store firmaene ikke har kunnet lage dem selv!
Leiv Atle Sand:
Dessuten er jo slike prosesser alltid et kompromiss mellom
kostnader og kvalitet, men her har alle strukket seg og ytt
maksimalt.
Nordhus:
Det har også vært mye spesialdesign til operahuset. Som
eksempel kan nevnes ventilene under setene i Store sal.
Der er det eksplisitte krav både til temperatur og fuktighet.
Å regulere fuktigheten er viktig både av komforthensyn,
av hensyn til treverket i salen, og også av hensyn til luftens
bæreevne av lyden.
Temperatur, fuktighet og luftutskifting reguleres via ventiler
under setene i salen. Med de krav som det har vært
til støy – absolutt ingen lyd skal høres fra anlegget – har
det vært nødvendig med store ventiler. Utfordringen har
da vært at ikke damer som sitter med skjørt skal få trekk
bak på anklene. Det er derfor utviklet spesialventiler for
dette formål.
Kompleksiteten i prosjektet omfatter også den krevende
oppgaven det var å håndtere samarbeidet med en
rekke ulike aktører, som arkitektfirmaet Snøhetta og flere
ulike interessegrupper blant DNO&Bs mange ansatte.
Roar Bjordal:
I utgangspunktet er det vanskelig å bygge opera, og Snøhettas
vinnerutkast gjorde det ikke enklere. Vi har snakket om at
vi til jul burde gi dem en rett vinkel og en linjal. Det hadde
vært drømmen!
Arne Blix:
Formen deres var jo trang. Salen er «sammenpresset», så
intim og liten som mulig, men likevel med store volumkrav
på grunn av akustikken.
Dette har ikke vært enkelt å jobbe med, men vi har vært
tro mot utgangspunktet. Innenfor rimelighetens grenser har
Snøhetta fått det som de ville. Når det gjelder Operaens
folk, har vi hatt en tett prosess helt fra 2001. Blant annet
opprettet de 16–17 ulike arbeidsgrupper. Så det har blitt
ganske mange møter med Operaens ansatte. Men vi har
hatt en veldig god tone.
Roar Bjordal:
Ja, samarbeidet med Operaen har fra dag én vært veldig
godt.
Mette Nordhus:
Det er viktig i denne sammenheng at selv om vi ikke har
vært enige om alle ting, har alle hatt en klar forståelse av
sin rolle og hva de representerer.
En åpen opera
Helt siden utstillingen av bidragene til arkitektkonkurransen
i hangaren på Fornebu, har åpenhet vært et nøkkelord
i Statsbyggs arbeid med operaen. Den åpne linjen
ble snart ført videre. Besøkene på byggeplassen begynte
med en gang arbeiderne var i gang med å grave. I løpet
av tre år er mellom 70 000 og 80 000 personer vist rundt
midt i byggeprosessen.
I tillegg til avtalte besøk av grupper og enkeltpersoner
har det i byggeperioden vært to åpne dager. Begge arrangementene
var godt besøkte. På den siste åpne dagen, der
publikum fikk anledning til å gå på taket, kom det rundt
20 000 innom på fire timer.
Det enorme antallet besøk på byggeplassen har ikke
alltid gått like smertefritt, og iblant har det krevd heftige
diskusjoner i byggeledelsen for å få dette til.
Mette Nordhus:
Det har blitt akseptert, og gutta ute på byggeplassen syntes
dette var gøy. Mange som har kommet har verken vært
opptatt av arkitektur eller opera. De kan ha kommet fordi
de skulle se på en teknisk detalj, eller rett og slett fordi noen
hadde invitert dem med. Men så godt som alle har gått fra
huset meget begeistret. Mange har gitt uttrykk for at nå er
det ikke bare Sidney som kan skilte med en flott opera – nå
kan også lille Norge gjøre det samme. Og alle skal komme
tilbake og gå på en ballett- eller operaforestilling selv om de
aldri har satt sine ben i et operahus tidligere.
Leiv Atle Sand:
Helt vanvittig har det vært.
Mette Nordhus:
Entusiasmen blant arbeiderne og det lave sykefraværet
skyldes at vi har vært med på noe helt spesielt som har vakt
stor oppmerksomhet, slik at gleden ved å jobbe ble større.
Roar Bjordal:
Det har vel blitt litt i meste laget noen ganger. Vi kunne
ikke la det gå ut over produksjonen.
Mette Nordhus:
Det har i alle fall vært mye mer positivt enn negativt. Vi har
kanskje gått litt i veien noen ganger, for interessen var så
stor at det tok helt av og kom nær smertegrensen. Folk har
jo valfartet hit gjennom fem år. Og nå er det blitt enda
Roar Bjordal
Kompleksiteten har vært mer sammensatt og
krevende enn på en oljerigg. Teaterteknikken
mer avansert enn prosesstyringen på en rigg.
46 OPERAEN OPERAEN 47