TravelBeats Magazine

Venezia & Burano
Når vi våknet i Venezia til en ny dag, hadde jeg funnet et par
ting vi kunne g jøre på dagen. Etter frokost tok vi med oss
kofferten vi hadde med oss, så fant vi et sted der vi kunne
legge fra oss bagasjen mens vi gikk rundt om kring. Det er ikke
bare bare å finne frem i de små gatene i Venezia, så det tok litt
lenger tid å finne frem enn vi så for oss.
Det første vi skulle finne frem til etter dette var et bygg som
heter Scala Contarini del Bovolo, det er et tårn man kan gå
opp i for å få en fin utsikt over byen, virkelig verdt besøket!
Det kostet rundt 70kr pr. person.
Etter det, gikk vi videre til en «bussplass» der vi kunne ta en
vannbuss til andre øyer. En vannbuss er egentlig bare en båt
som er billigere enn taxibåter, så litt som en ferge da. Jeg har
tidligere hatt lyst til å dra til Burano, men aldri fått sjansen
fordi jeg bare har vært i Venezia på dagstur, derfor passet det
veldig bra denne gangen.
Burano er en liten by utenfor Venezia, det tok rundt 45
minutter med en vannbuss ut dit, hvis ikke kortere. Vi hadde
ikke så god tid når vi var der, men fikk gått rundt og tittet på
alle de søte husa og vi satt oss på en italiensk restaurant og
spiste pizza.
Det sies at grunnen til at alle husa er farget i mange forskjellige,
sterke farger er fordi fiskere skal klare å se hvor de bor
når de kommer hjem ig jen via båt.
Etterhvert begynte vi å få litt dårlig tid, så vi måtte komme oss
på neste båt tilbake til Venezia. Vi klarte så klart å gå på en båt
som dro til en annen øy, så tilbake til Burano ig jen, før den
skulle til Venezia, haha!
Navn: Emilie Helle Andersen
Alder: 24 år
Bosted: Sarpsborg
«Et nytt år er noe jeg alltid ser frem imot, for da
kan jeg legge de tidligere reisene mine i minneboka
og starte å planelegge nye reiser»
Blogg: emiliehelle.com
Turen tilbake tok altså litt lenger tid, men vi var i hvert fall på vei i riktig retning. Når vi var i land så måtte vi løpe litt
smått mot bagasjestedet for å få hentet ut kofferten vår, for så å løpe videre til neste bussplass for å få oss videre til
fergekaia der ferga til Kroatia ventet på oss.
Vi hadde veldig smått med tid når vi kom oss til bussplassen, vi var
veldig stressa for å ikke kunne rekke ferga tilbake til Kroatia, vi skulle
nok vært litt tidligere ute.
Vi ble ringt av fergeselskapet et kvarter før vi skulle være på plass, de
lurte på hvor vi ble av. Vi sa at vi kom så fort vi kunne, men ikke
akkurat å skynde seg når man er avhengig av båt og andre mennesker
skal av og på. Når vi kom til nest nærmeste stopp til fergekaia, så
bestemte vi oss for å gå av, da vi trodde vi skulle være kjappere enn
båten, så vi tok fatt og løp som bare det.
21