Påskemagasinet 2020

Kvinneandelen er liten, men hyggelig
Det er god stemning run dt bordet i Skvulpen
I et hvert lite lokalsamfunn har innbyggerne sine
møteplasser. Noen sitter på et storsenter andre på en
jernbanestasjon. Noen møtes på en benk i parken andre
igjen på en lokal kafe.
Pål Mørk
I Drøbak sitter en gjeng ihuga båtfolk
i et klubbhus i Båthavna.
Det er fredag. Sola som var bestilt
dagen før glimrer med sitt fravær.
Med andre ord ingen dag ute i solveggen.
En snøbyge har bestemt
seg for å slippe ned sitt innhold
over Båthavna og et lite tynt lag
med frossen regn har lagt seg over
båtene.
Ulf A. er først i Skvulpen i dag.
Får ikke sove om morran. Men
hvor er vaffelduften? Den som
vanlig møter 13, 14 voksne gubber
når de stikker nesa innafor
døra på fredag. Borte. Søkk borte.
- Jeg er litt sur, sier vaffelsjef og
general for sosiale aktiviteter, Ulf
lettere indignert. - Det er kommet
inn klage til kransjefen som heller
ikke har noe med dette å gjøre,
men som styrer det meste likevel.
Han har fått tilført info om at vaffelduft
og andre dufter fra sosiale
54 PÅSKEmagaSinet Nr 11 - 2020
tilstelninger på morgenkvisten
setter seg fast i jakkeslaget og er
med på å gjøre dagen til en dag
med eim av frokost. Det vil enkelte
ha seg frabedt. Derfor ingen
vafler idag!
- I protest? - Ja!
Det går et lite vaffelsukk gjennom
forsamlingen som enkelte hevder
er en forvokst SFO camp, men
som alle likevel støtter helhjertet
opp om. Og selv om diskusjonene
kan gå høylydt og uenigheten er
stor, er takhøyden ruvende som
masta på en fullrigger. Det meste
er glemt dagen etter. Bortsett fra
duften av vafler da.
Kjell E....forvaltningens høye beskytter,
med sikker plass i diplomatiet,
sannsynligvis den eneste
i forsamlingen, har kommet fram
til en konklusjon det er verdt å
bite seg merke i. Hevder han selv.
Selv etter å ha blitt formanet både
av sin kone og sine barn om ikke
å delta på morgenmøtene i Skvulpen
ii disse korona tider.
- Kvinner har tillagt seg en uvane
med stadig å ha rett i ting, kommer
det fra lokalpolitikeren og
hovedtalsmannen for hverdagssosialisme.
Og det går igjen. Klart
de har rett i at denne forsamlingen
her, hvor sannsynligvis alle er
langt inne i risikosonen, er en risikosport
å delta i. Men med grundig
håndvask og en meter avstand
mellom «båtene», tror jeg vi står
han av, legger han til med vanlig
ro i stemmen.
Som politiker i Frogn er han vant
med stiv kuling og storm i kastene.
- Og saken du skulle fortelle om
Kjell... det var?
- Jo, det var sant. Vi har nå kommet
fram til at det faktisk bor
oppegående mennesker også på
Hurum.
Han kikker ut av vinduet og bort
på åskanten på den andre siden av
fjorden hvor sola står rosa hver
morgen og skinner som gull i nyvaska
vindusruter.
- Det er nemlig noen som har klaget
på fuglekassene som er bygd
litt sør for det nedlagte sandtaket,
og det betyr jo at disse dominobrikkene
av noen hus er menneskeskapt,
og at alle ikke er enig om
utseende. Slik har det kommet for
en dag at vi ikke lenger skal tro
det ikke finnes fornuftige folk
på Hurum, konkluderer han. Før
han legger til at i diskusjonen om
maur, som var et av temaene denne
dagen, var det blitt funnet en
skogsmaur på hele fire centimeter
i skogen der han har båtplass.
Og når vi først er inne på skogen,
så kunne jeger og kransjef Arild
E. fortelle om skikkelige revestreker
denne morgenen. Han hadde
han fått innvilget gyldig fravær
fra Skvulpen for å gå på revejakt
i de dype frognsskogene hvor det
fortsatt står igjen noen trær etter
hogstmaskinenes ville dans denne
vinteren.
Et knippe jegere og to hunder
hadde nedlagt to rever etter kløktig
jakt, helt uten trompetfanfarer
og røde jaktjakker. I kledelig
grønt antrekk hadde de forskanset
seg ved hiet mens den store harehundlignende
firbeinte skapningen
halset etter reven i flere
kilometer gjennom lyng og dype
hjulspor før reven stupte ned i
hiet i trygg forvissning om at der
var den i sikker havn.