Byavisa Drammen nr 502

Forum for Natur og Friluftslivs organisasjoner i Viken hadde flere av Norges fremste eksperter på natur og
naturforvaltning til politisk debatt om arealer for natur og friluftsliv i Åssiden elvepark onsdag.
Johan Carsten Thiis (NJFF),
Dag Terje K. Solvang (DNT),
Øyvind Solum (Viken MDG).
FOTO: WANDA NATHALIE NORDSTRØM
Heftig debatt om arealer
for Natur og Friluftsliv
Arrangementet kom i stand i forbindelse
med Friluftslivets Uke 2020.
Elveparken står dermed som et godt
eksempel på et boligområde der lokaldemokratiet,
og samarbeid mellom kommunen
og de frivillige organisasjonene, er med
på å ivareta både lokalbefolkningens og
naturens interesser i arealplanleggingen.
I Regjeringens handlingsplan for fysisk
aktivitet og handlingsplanen for biologisk
mangfold skal friluftsområder og grøntarealer
tas hensyn til i arealplanleggingen.
Likevel trues våre friluftsområder og verdifulle
naturområder av utbygging av blant
annet hyttefelt, kraftanlegg, næringsutbygging,
vei og privatisering.
Hvem har ansvaret?
Hvem har ansvaret for at vi bevarer arealer
for natur og friluftsliv i våre nærturområder, i
skogen, på fjellet og ved sjøen?
Hvem har ansvaret for at vi ikke ødelegger
natur og biologisk mangfold når vi
tilrettelegger for friluftsliv?
I forkant av debatten ble det fremført tre
presentasjoner av hvordan kommunen, fylkeskommunen
og de frivillige organisasjonene
jobber med natur og friluftslivforvaltning.
Marte Bøhn Nordahl, idrettskonsulent
i Viken idrettskrets, og prosjektleder for
Friluftsløftet i Drammen, åpnet med en
presentasjon om arbeidet som gjøres for å
løfte friluftslivet i Drammen. Alle innbyggerne
på over 16 år i bydelen Åssiden fikk
lov til å stemme på hvilke tiltak de ønsket å
prioritere når kommunen skulle tilrettelegge
for mer aktivitet og friluftsliv i nærområdet
deres. Avstemningen resulterte iblant
annet i elveparken i Drammen.
– Ved å ta med lokalbefolkningen i
beslutningsprosessen, blir ofte prosjektet
tatt bedre vare på, og blir mer brukt, konkluderte
Bøhn Nordahl.
Rune Winum, leder for avdeling for frivillighet,
friluftsliv, idrett og integrering i
Viken Fylkeskommune holdt deretter en
presentasjon om fylkeskommunens lovpålagte
oppgaver og forvaltningsområder
i natur- og arealplanleggingen. Winum
snakket om hvordan fylkeskommunen,
som en sterk og tydelig aktør for natur- og
friluftsliv i fylket, jobber med statlige lovpålagte
oppgaver og den politiske plattformen
i Viken. Viken fylkeskommune utarbeider
nå en felles regional planstrategi,
som skal erstatte de eksisterende planene i
Akershus, Buskerud og Østfold. I arbeidet
med ny planstrategi har natur- og friluftsliv
høy prioritet. Winum stilte spørsmålene;
Hva må vi jobbe sammen for? Hva er rett
tilrettelegging på hvert sted? Hvordan kan
vi gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for alle.
Fylkeskommunen har også lagt FNs
Kaja Høgås, Forum for Natur og Friluftsliv
Buskerud.
FOTO PRIVAT.
bærekraftmål til grunn for planleggingen,
og mener at god friluftslivspolitikk også er
god bærekraftpolitikk. Fylkeskommunen
jobber for å kartlegge og sikre friluftsområder,
og fremme allemannsretten. Målet
er å sikre sammenhengende ferdselsårer
på tvers av kommunegrensene. Hvor må
vi tilrettelegge mer, og hvilke områder bør
vi sikre at får stå uberørt? En utfordring er
kampen om arealene som kommunene står
i, og utfordringen med manglende naturog
friluftslivskompetanse i små kommuner.
Fylkeskommunen har også ansvar for
statlige støtteordninger og spillemidler til
friluftslivet. Winum oppfordret de frivillige
organisasjonene til å bli bedre på å søke om
tilskudd, og til å følge med på når de utlyser
midler til tilrettelegging for friluftsliv.
Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk
Friluftsliv, svarte deretter Winum med at
Fylkeskommunen er en slags «hemmelig
venn», som han ønsket at fremstod tydeligere.
I motsetning til idretten som er sikret
med statlige midler, er friluftslivet ofte basert
på frivillighet. Mange av de frivillige mangler
kompetanse og kunnskap om å søke
om midler og tilskudd, og ber om enklere
tilrettelegging fra kommunen og fylkeskommunen.
Utfordringer med tilskuddsordningene
er også at det ofte handler om ting
som frivilligheten ikke ønsker seg. Ofte er
det ikke penger til anlegg som er behovet,
men ressurser til å rekruttere flere ledere og
frivillige arbeidere. På vegne av friluftslivet
ønsket Heimdal mer tilrettelegging av stier,
løyper, gode kart og skilting/merking. Han
ba også Fylkeskommunen om å bedre følge
opp Frivillighetsmeldingen. Heimdal avsluttet
innlegget sitt med at naturen er viktig, og
den må vi ta vare på.
Friske dueller
Etter innleggene hadde paneldeltakerne et
enda bedre grunnlag for å stille til debatt.
Debattantene ble inndelt i grupper på to til
tre personer, og utfordret i duell på ulike
tema. Temaene som ble gjennomgått var
frivillighetens rolle i ivaretakelse av natur og
friluftsliv, foreslåtte endringer i Plan- og bygningsloven,
private eiendomsinteressers rolle
i arealplanleggingen, hytteutbygging, strandsonen,
skogvern og fortetning. Hver duell
varte i kun 6 minutter, og deltakerne måtte
være raske på banen med sine argumenter.
Ordstyrer og fiskeentusiast, Øyvind
Fjeldseth, fra Norges Jeger- og
Fiskerforbund sjonglerte debattdeltakerne
pent gjennom alle duellene.
Felles for debattdeltakerne er at de er alle
glade i natur og friluftsliv, så de store argumentasjonene
var ikke nødvendig. Men
som Arne Nævra påpekte det så er ulikhetene
også større enn vi liker å tro i det gode
selskap. Arne Nævra snakket om høyreregjeringens
arbeid for å liberalisere både
utbygging og eiendomsrett, noe som hadde
fått store konsekvenser for både strandsonen
og skogvern. Nævra er bekymret for at
hverken skogen eller strandsonen forvaltes
på rett måte. Han pekte på bebyggelsen i
skogene i Drammen, og mener bedre kommuneplanlegging
er helt avgjørende for å
ta vare på naturen i området.
Morten Dåsnes sa seg enig i utspillet, og
la til eksempelet om at én hytte i vannnkanten
gir fem personer tilgang til strandsonen.
Bygger du 100 hytter hundre meter
fra vannet, er det fem hundre personer som
har tilgang til det samme området.
Arnodd Håpnes påpekte viktigheten av
å verne naturarealene, både i skogen og på
fjellet. Han så seg lei på at kommunene tillater
arealinngrep, den største trusselen mot
natur og biologisk mangfold. Håpnes viste
bekymring for at klimaregnskap var helt fraværende
i mange av arealplanene. Ofte har
kommunene vedtatt en utbygging, men i det
spaden står i jorda blir det oppdaget sjeldne
eller rødlistede arter, og alt arbeid må stanses.
Annette Lindahl Raakil mente at ansvaret
ligger hos kommunen, og at man må sikre
skogen før man tillater utbygging. Raakil
var allikevel opptatt av at matproduksjon på
jordene skal ha et like godt vern som skog,
og at det må være en balansert forvaltning.
Arnodd Håpnes var også i duell om
hytteutbygging, og viste bekymring for
hytteutbyggingen som foregår i stor skala.
Håpnes viste til eksempler på våtmarksområder
som blir gravd opp til fordel for hyttetomter
og vei. Han var også sjokkert over at
det er blitt bygd 132 nye hytter i nasjonalparken
Hardangervidda de siste fem årene.
Håpnes påpekte at Naturvernloven holder
ikke i dag, og kommunene trenger tydeligere
retningslinjer for utbygging av natur.
Buskerud- legenden, Johan Baumann,
satte i midlertidig pris på å ha hytte på fjellet,
men stilte spørsmål til gedigne hyttefelt.
– Hvem vil flytte inn i et sånt hytteområde?
Reiser du ikke på fjellet for å nyte naturen?
Hvordan har kommunen tenkt? Har de ikke
noe annet næringsliv som også utnytter dette
fjellet? Hvordan er det for andre folk som vil
nyte friluftslivet der oppe? Alt for svært, sånn
vil vi ikke ha det, sa Baumann bestemt.
Billy Taranger på sin side mente at hytter
vil vi ha, og at selv om det bygges 5.000 nye
hytter hvert år, så må vi få lov til å fortsette
å bygge. Taranger mente derimot at kommunene
bør sette begrensinger på hva slags
type hytter. Er Røkkes hyttepalass på mer
enn 2.000 kvadratmeter greit? Eller skal vi
alle ha hytter som Olav Thon, uten innlagt
strøm og vann?
Taranger avsluttet humoristisk duellen
om hytteutbygging med et ønske om et
diktatur, der noen på toppen sier «Nei»!
Lovendring bekymrer
Flere av debattdeltakerne var også bekymret
for de foreslåtte endringene i Plan- og bygningsloven
som vil gi kommunene lettere
26 BYAVISA DRAMMEN | SEPTEMBER