KABBnytt nr.1. 2021

KABBnytt
Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 01 • 2021
- Jeg får Bibelen på lyd
DET ER IKKE LIKT FOR ALLE
Leder side 4

Synshemmet
2 konfirmant
KABBNYTT 01 • 2021
Mie (14) liker både å være ute og å sitte med telefonen sin.
- DET ER IKKE OFTE JEG FØLER MEG
ANNERLEDES PÅ GRUNN AV SYNET
TEKST OG FOTO: KARI UNDELAND
Mie (14) ble født med alvorlig
øyesykdom, og er svaksynt.
Hun har vært gjennom en rekke
operasjoner, og nå gleder hun
seg skikkelig til en spesiell dag
– konfirmasjonen.
Mie Adelen Andersen Nordli (14)
møter oss på trappa til det hvite,
store gårdshuset i Trømborg i Indre
Østfold. Hun er ei blid jente med
mange interesser, og nå skal hun
ut og være sammen med venner.
Hun er heldig som har akebakke og
bålplass rett utenfor stuedøra.
- Jeg liker å være sammen med
andre og å være ute. Når jeg er
med venner, blir det mye at vi sitter
med telefonen og ser på Youtube.
Ute liker jeg best å ake, sier Mie.
Mie har omkring 25 prosent syn.
Synsevnen varierer med lysforholdene.
På skolen har hun
assistent i alle timene.
Lese
Hvordan leser du bøker?
- Skolebøkene har jeg hatt på lyd,
og jeg brukte en del lese-tv før. Men
det siste året har assistenten lest
mye høyt for meg, fordi etter den
nye skolereformen har vi ikke fått
det til å fungere med nye lydbøker.
Hva synes du om det? Det er litt
dumt at lydbøkene ikke funker.
I den senere tiden har Mie hatt
mye hjemmeskole på grunn av
pandemien. Hun synes det går
greit, men da har hun ikke hjelp av
assistent.
- Da er det mamma og pappa som
hjelper meg, smiler hun.
Mie forteller at hun skriver selv
både for hånd og med tastatur.
Hun lytter ikke til lydbøker for
underholdning, men liker å høre
på podkaster. En av favorittene
er ungdoms-podkasten Clickbait
fra VG. I tillegg elsker hun å se på
challenges på youtube.
Konfirmant
Mie skal stå til konfirmasjon i
Trømborg kirke i mai, men det er
ikke sikkert alt går etter planen.
Koronapandemien kan gjøre at
konfirmasjonsdagen blir utsatt.
- Det er leit hvis konfirmasjonen
blir utsatt, jeg har gledet meg
veldig mye. Vi skal ha festen i et
større lokale, og jeg skal få ekte
Østfoldbunad. Den arver jeg fra min
oldemor!
Undervisningen er i gang, men det
skjer i hovedsak på nett. Hva betyr
det for deg?
- Jeg synes det er bedre, da slipper
jeg å møte opp i kirken. Jeg synes
det blir mer styr å dra ut av huset,
det er enklere å ha det hjemme.
Har du konfirmantmateriell på lyd?
- Jeg får Bibelen på lyd nå, det er
veldig fint, for den kan jeg ikke lese
på annen måte.
Alle de andre konfirmantene får
også tilbud om Bibelen på lyd, hva
synes du om det?
- Det er jo fint at flere kan få det, da
blir det ikke særskilt tilrettelagt for
meg, men likt for alle.

KABBNYTT 01 • 2021 3
Synet
Mie ble født med dobbeltsidig
katarakt og fikk glaucom da hun
var to måneder gammel som en
følge av kataraktoperasjoner. Hun
har hatt nærmere tretti operasjoner
og undersøkelser som foregår i
narkose. Det er vanskelig å holde
tellingen.
- Jeg gruer meg alltid til slike
operasjoner, jeg vet hvordan det er,
men gruer meg fortsatt. Jeg synes
det er ubehagelig.
Hvor ofte tenker du på at synet ditt
er annerledes enn andres?
- Jeg tenker på det i gymmen.
Med ballspill blir det vanskelig for
meg å ta imot ballen. Da blir det
til at assistenten og jeg går i et
annet rom og gjør styrkeøvelser og
tøyinger. Det er bedre for meg å
være der, enn å prøve å delta med
de andre.
- Utenom gymmen tenker jeg ikke
så mye på det.
Husker du noen ganger at synet
ditt har satt en stopper for noe du
hadde lyst til å gjøre?
- Faktisk ikke. Men ettersom jeg har
vært mye på sykehus, har jeg gått
glipp av andre morsomme ting som
vennene mine har vært med på.
Jeg skulle for eksempel til lege da
vi tok klassebilde i 8. klasse, så jeg
fikk ikke vært med på bildet. Jeg må
på kontroll ganske ofte.
Aktiviteter
Mie har i mange år vært med på
barneforeningen Mandagskveld i
menighetshuset. Denne klubben er
for barn i barneskolealder og har
en stor prosentandel av barna på
skolen som medlemmer.
- Jeg har blant annet vært med på
Østfoldbadet, bakt pepperkaker og
vi hadde ofte leker og konkurranser
der. Det var gøy, men så måtte jeg
slutte fordi jeg ble for stor, sier hun.
Hun er også aktiv i Mysen
Cheerleading Coyotes.
Mie har også vært med på leir i
Blindeforbundet.
- Det er bra for meg å treffe andre
som ser litt dårlig, da føler jeg meg
ikke så alene.
Chatrine Andersen Nordli er Mies
mamma.
- Jeg tror det er både fordeler og
ulemper å vokse opp på et lite sted
for et barn med synshemming.
Ulempene kan være at man
kanskje er det eneste barnet med
denne utfordringen, noe som
fører til mangel på felleskap med
andre likesinnede. Kanskje er
man den første i barnehage og
skole som skal ha tilrettelegging
for synshemming, noe som kan
være en bratt læringskurve for alle
involverte. For Mie har det vært
en fordel å gå i en liten barnehage
og på en liten skole. Der er det
lettere å bli sett og hørt. Det er
færre mennesker å forholde seg til.
Områdene er små, og lokalene er
lette å bli kjent i. På et lite sted vet
også alle om utfordringene, noe
som gjør at man slipper å forklare
så mye.
Har dere følt at dere måtte kjempe
for Mies rettigheter?
- Vi har vært veldig heldige og har
ikke måttet kjempe så mye for Mies
rettigheter. Vi har hatt de rette folka
rundt oss. Mie hadde en fantastisk
synspedagog fra barnehagen og ut
barneskolen.
Hvilke erfaringer har du fra
barnehage, skole fritidsaktiviteter?
- Mie gikk i menighetens barnehage.
Her hadde hun samme
assistent alle årene. Hun gjorde
- Vi har hatt
de rette
folka rundt
oss
det samme som de andre barna.
I tillegg hadde hun timer på
grupperom, hvor hun fikk ta med
seg andre barn. De øvde på
bruk av data de siste årene før
hun skulle begynne på skolen.
Hun hadde også lese-TV hvor
de forstørret opp ting som skulle
brukes i samlingsstund.
- Barnehage og skole startet
samarbeidet to år før skolestart,
noe som gjorde overgangen
trygg og god. På barneskolen
hadde hun samme assistent og
spesialpedagog gjennom alle
syv årene, det gav trygghet.
Skolen gjorde alt de kunne for å
tilrettelegge og inkludere.
- Overgangen til ungdomskolen
som er en større skole, kan
være mer utfordrende ved at
det er større lokaler, mange nye
mennesker og mye informasjon
som skal videreføres. Men en trygg
kontaktlærer og trygge assistenter
gjør hverdagen enklere.
Når det gjelder fritidsaktiviteter
har vi erfart at dette også er
lettere på et lite sted. Mie gikk på
barneforeningen Mandagskveld i
nærområdet hvor alle kjenner alle,
og de fleste kjenner til eventuelle
utfordringer. Når man starter på en
ny aktivitet utenfor nærområdet,
er det mye informasjon som må
overføres og følges opp.

4 KABBNYTT 01 • 2021
Leder
DET ER IKKE LIKT FOR ALLE
Hvis koronaen ikke setter en
stopper for det, så konfirmeres
synshemmede Mie i mai. KABB er
med å gjør konfirmanthverdag og
fest litt lettere. I dette nummeret av
KABBnytt kan du lese om Mie som
blant annet gleder seg over at alle
konfirmantene nå skal få bibelen
på lyd. «Da blir det ikke særskilt
tilrettelagt bare for meg, men likt for
alle», sier Mie.
KABB bidrar til at Mie blir litt mindre
spesiell fordi hun er synshemmet.
Ved å gi alle konfirmantene tilgang
på den samme lydbibelen som
Mie bruker, så kan Mie bare være
Mie. Konfirmantlæreren tror det blir
vinn-vinn, fordi det kan være lettere
og mer spennende for alle å lytte til
Bibelen enn å lese den når man er
fjorten år og konfirmant.
KABB har fått penger av Kirkerådet
til å lage en oversikt over hva som
brukes av trosopplæringsmateriell
og opplegg i Den norske kirke.
Målet er å komme med konkrete
forslag til hvordan hele løpet, fra
dåp til konfirmasjon og ung voksen,
kan tilrettelegges bedre for syns- og
lesehemmede.
Kartleggingen viser at det ikke
finnes noen komplett oversikt
over hva som brukes, det kan
gjøre det vrient å sette inn tiltak.
I kirkens egen Ressursbank
for tros opplæring finnes det
svært lite materiell og opplegg
som er tilrettelagt for syns- og
lese hemmede, og andre med
funksjonsnedsettelser. Trosopplærere
i undersøkelsen sier de
trenger mer hjelp til tilrettelegging
og rådgivning i møte med barn- og
unge med funksjonsnedsettelser.
Den norske kirke er i ferd med å
lage en ny strategi for perioden
2022-2025. Den skal behandles
på kirkemøt et til høsten. Det står
ingenting om mennesker med
nedsatt funksjonsevne der, selv
om over en halv million av kirkens
medlemmer havner i kategorien
og over 200.000 lever med ulike
grader av synstap.
Et av forslagene som høringsinstansene
kan prioritere eller velge
bort er en satsning på å oppfylle
lover og regler om universell
utforming både på nett og i fysiske
bygg. Det er overraskende å lese
at kirken tror dette er noe som
kan velges bort, dette er lovkrav
som gjelder for Den norske kirke
uavhengig av satsning og strategier.
I Mies og de fleste tilfellene
vi i KABB møter er det ikke
bygninger og nettsider som
er hoved problemet, men trosopplæringsmateriell,
salmebøker,
bibler, manglende kunnskap
og kompetanse hos ansatte,
mangel på penger osv. – kort sagt
holdninger og tilrettelegging av
kirkens innhold og evangelium.
Øyvind Woie, generalsekretær
KABBnytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte
KABB er en diakonal, tverrkirkelig,
landsdekkende og medlemsstyrt
organisasjon.
Postboks 333, 1802 Askim
Telefon: 69 81 69 81
Telefaks: 69 88 57 66
E-post: kabbnytt@kabb.no
Hjemmeside: www.kabb.no
Redaktør: Kari Undeland
Gironr.: 3000 16 15838
ISSN 0805-6056
Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS
2041
MILJØMERKET
Trykksak
0796

KABBNYTT 01 • 2021
5
Kristin Berg ny
medarbeider
Fra 1. februar er Kristin Berg ansatt
i et 20 prosent engasjement hos
KABB. Organisasjonen har behov
for hennes høye kompetanse innen
likepersonsarbeid, familiearbeid og
kursvirksomhet.
Berg skal blant annet undervise
i KABBs nettkurs Psykologisk
førstehjelp og bygge opp et
en-til-en samtaletilbud for KABBs
medlemmer.
KABB kartlegger
trosopplæringen i kirken
Hva brukes av trosopplæringsmateriell
i Den norske kirke? Og
hvor er det behov for konkret
tilrettelegging fra KABB?
KABB har som mål at alle skal
ha materiell tilgjengelig etter sine
behov. Det kan bety innlesning
eller annen type tilpasning av
bøker eller annet materiell som
brukes i trosopplæringen. Men
hvilke bøker skal vi satse på å lage
spesialutgaver av? KABB søkte
støtte fra kirkerådet for å finne svar
på nettopp dette.
Resultatet ble en rapport som
konkluderer med at kirkens
bredde tiltak for barn, er stedet
organisasjonen bør konsentrere
seg om. Disse funnene kommer
vi tilbake til i neste nummer av
KABBnytt. Under følger noen
viktige punkter som kom fram i
undersøkelsen.
• I Ressursbanken på kirken.no
er det samlet nærmere 60
ressurser for bruk i arbeidet med
trosopplæring, og det legges inn
nye ressurser hele tiden.
• Det finnes ingen samlet
oversikt over hvilke ressurser
som brukes, eventuelt lastes ned,
annet enn salgstall på materiellet
som selges fra forlagene. Selv
med oversikt fra forlagene er det
vanskelig å få et fullstendig bilde av
hvordan og i hvor stor utstrekning
ressursene brukes.
• Breddetiltakene i trosopplæringen
er de tiltakene som
flest menigheter gjennomfører og
har et felles fokus på. Derfor bør
en tilrettelegging av materiell skje
med utgangspunkt i nettopp disse.
Her treffer man flest barn og unge.
I følge flere av respondentene i
kartleggingen vil grunnleggende
prinsipper og tilrettelegging
av breddetiltakene være
kjærkomment. Små enkle grep kan
gjøre en stor forskjell.
De største breddetiltakene er
Tårnagenthelg (6-8 åringer) og
Lys Våken (9-12 åringer). I tillegg
finnes babysang, fireårsboken,
Førsteklasses og Kode B
(Bibelundervisning for 9-12
åringer).
• Det å nå ut med informasjon og
treffe de som har barn med behov
for tilrettelegging oppleves mer
krevende og vanskelig enn å sørge
for selve tilretteleggingen.
• Det er forskjell på by og bygd
når det gjelder å kommunisere
med og nå ut til de som har behov
for tilrettelegging. Man får lettere
oversikt og kjenner målgruppen
bedre på små steder.
• Økt behov for tilrettelegging.
Spekteret er veldig bredt på hva
det må tilrettelegges for. Mer sosial
angst.
• Alt som skjer utendørs har fått
en renessanse under pandemien.
Dette er en egen tematikk som blir
mer brukt. Det er behov for mer
tilrettelegging her.

Tilrettelagt
6 konfirmasjon
KABBNYTT 01 • 2021
DET HJELPER
MYE Å SPØRRE
TEKST: KARI UNDELAND
Abelone Morkemo snakker med ungdomsprest Fredrik Midttømme om
hvordan hun opplevde konfirmanttiden.
Blind konfirmant – både presten
Fredrik og konfirmant Abelone
følte seg usikre. Med god
planlegging og små tilpasninger
ble det en god opplevelse for
begge.
- Da jeg skulle konfirmere meg,
følte jeg meg usikker. Jeg
visste ikke om Tanum menighet
hadde et tilrettelagt opplegg og
hvordan de ville møte meg, sier
Abelone Morkemo (17) Hun er
blind.
Men hun ble positivt overrasket.
- Jeg visste ikke at de
var så godt forberedt. De
hadde bestilt punktbibel til
meg, det funket bra. Også
gjorde vi mange morsomme
ting der vi lærte om Bibelen og
kristendommen. Høydepunktet var
konfirmasjonsleiren, forteller hun.
Overtenkte
- Jeg må innrømme at jeg tenkte
for meg selv, hvordan skal jeg klare
å skape en god konfirmanttid for
Abelone, forteller ungdomsprest
i Tanum menighet, Fredrik
Midttømme (28).
For ham var det en spennende
utfordring å møte en blind
konfirmant det første året han
jobbet i Tanum, samtidig som han
fortsatt var student.
- I starten var jeg
engstelig for arbeidet
med tilrettelegging.
Men erfaringen av at
dette går helt fint, har
gitt meg inspirasjon.
- Jeg overtenkte en hel del. Var
opptatt av hva jeg ikke kunne
gjennomføre og hvordan Abelone
ville oppleve samlingene. Så tok
jeg kontakt med KABB, jeg ønsket
gode tips til leker. Da fikk jeg til svar
at vi kan gjøre det vi er vant til. Bare
tenk gjennom de aktivitetene hvor
syn kan være en utfordring. Finn
ut hvordan du kan eliminere den
utfordringen, gjør det enkelt. Ikke
tenk at du må ta fatt på et helt nytt
opplegg.
- Det ga meg trygghet i at dette
skulle vi få til. Når det gjelder
materiell på papir, tok jeg kontakt
med foreldrene og fikk tips om at
det som skulle skrives i punktskrift,
kunne skolen hjelpe med. Det
var imidlertid en ulempe at
NAV ikke var villig til å låne ut
en punktskriver det aktuelle
konfirmantåret. Begrunnelsen
var at kirken ikke ble ansett som
en læreinstitusjon. Det synes jeg
var frustrerende.
Er du bedre rustet nå?
- Ja, definitivt. Abelone har
valgt å engasjere seg videre i
ungdomsarbeidet i menigheten
vår. Så tilrettelegging holder jeg
på med hele tiden. Når vi skal lage
ungdomsklubbkveld i koronatid,
tenker jeg; Hvordan kan vi sørge
for at en ungdom som ikke kan
se, kan delta på en aktivitet som
bare foregår på en skjerm? Her
handler jo mye om bare å kunne se
hverandre på video. Det har vært
kjempespennende.
- Først leser vi en tekst sammen, da
bruker Abelone punktskrift fra

KABBNYTT 01 • 2021
7
- Drømmen for meg er at
ingen skal være i tvil om at
de kan delta. Ungdommene
skal slippe å sitte med
følelsen: «Jeg lurer på om
det egentlig er plass til meg
her?»
Fredrik Midttømme er mye sammen med ungdommer i Tanum menighet.
Foto: Scott Sanden HEKTA.
KABB eller lytter på telefonen. Så
spiller vi ofte spill på skjermen,
og da tilpasser jeg med å sende
tekstmeldinger til Abelone og
sorterer vekk oppgavene i spillet
som er visuelle. Det funker
kjempefint, alle deltar på samme
premisser.
Likestilling
- Drømmen for meg er at ingen
skal måtte være i tvil om at de kan
få delta. Hvis ungdommene har en
ungdomsklubb i sin menighet eller
et konfirmantarbeid, skal de slippe
å sitte med en følelse av «Jeg lurer
på om det egentlig er plass til meg
her?»
Prinsippene Midttømme har lært,
føler han kan være overførbart
også i møte med andre funksjonsnedsettelser.
- Tør å spørre. Snakk med den
det gjelder og snakk med familie.
Presenter hva du har tenkt å gjøre,
hvordan kan vi løse dette? Tenk
enkelt, du trenger ikke kaste det
opplegget du har. Det kan være
små ting som skal til for at dette blir
en god opplevelse.
Er det større bevissthet rundt
tilrettelegging for mennesker med
funksjonsnedsettelser i kirken nå
enn tidligere?
- Jeg har ikke merket en stor
satsning på det. Men jeg ser at
om noen gjør en innsats, mottas
det med åpne armer. Jeg har for
eksempel vært med på å lage et
konfirmantopplegg i KRIK som
heter «KRIK-konfirmanten» der
tilrettelegging er en naturlig del av
opplegget. Det fikk vi mange gode
tilbakemeldinger på.
- Ofte får vi inntrykk av at alle
ungdommer vil være like. Hva da
med de som er annerledes i forhold
til den «strenge normen»?
- Noe av det som er fint med å
være mye sammen med ungdommer,
er at jeg får sett en del
av det andre voksne ikke ser. Jeg
kommer tett på. Hos oss trenger
jeg ikke tenke på tilrettelegging for
en synshemmet i praktiske ting,
fordi de andre ungdommene har
ordnet alt for meg. Det faller helt
naturlig for dem å spørre om de
skal hjelpe til med å forsyne seg,
eller vise en sitteplass. Det skjer
veldig organisk. Min erfaring er at
en ungdom blir tatt med i gjengen
på grunn av de egenskapene de
har, og blir ikke definert ut fra sin
eventuelle funksjonsnedsettelse.
-KABBs kartlegging av trosopplæring
viser økt behov for
tilrettelegging også for andre
grupper. Hva med ungdom som
har sosial angst?
- I Bærum har vi et eget
prosjekt som dreier seg om
de utfordringene. Mye av
konfirmantarbeidet er bygget opp
rundt relasjonsbygging i store
sosiale happenings, konfirmantleir
og så videre. Forskning har vist
at konfirmantleir er viktig, men
samtidig er ikke det noe for alle.
Vi jobber med dette i menigheten,
det oppfordres til å ta kontakt
allerede ved påmelding. Vi vil
senke terskelen og oppfordrer
til å si fra om det er noe. Vi har
lagt til rette for konfirmanter
på leir ved at foreldre har blitt
innlosjert på en hytte i nærheten,
eller at ungdommen selv kan
bestemme hvor mye de vil sove på
leirstedet. De som er interessert i
konfirmasjon blir i alle fall møtt med
at her er det rom for tilpasning.

8 KABBNYTT 01 • 2021
GIR MENIGHETS-
BLAD PÅ LYD
TIL ALLE
TEKST: KARI UNDELAND
Kirkeverge Asbjørn Paulsen
- En blind i menigheten trengte
menighetsbladet på lyd, men
mange flere kan ha glede av et
slikt tilbud. Nå kan alle lytte,
både på Spotify og på kirkens
hjemmeside.
Asbjørn Paulsen i Sarpsborg er
kirkeverge for Sarpsborg, Greåker,
Holleby, Soli og Tune menigheter.
Han er med på å gi ut bladet
Kirkenytt med et opplag på omkring
13.000. I bladet finnes en del lokalt
stoff i tillegg til nytt fra kirken og
menigheten.
- Jeg synes det er flott at dette er
oppe og går. Det kan bli starten på
noe større, sier han.
Menighetsblad på lyd
- Vi fikk høre at en i vår menighet
hadde behov for å få menighetsbladet
innlest. Dette er sikkert
ikke den personen alene om. Det
kan til og med hende at det er fler
som ikke tør å spørre. Dette kan
vi gjøre noe ut av, tenkte vi. Fra
siste nummer i 2020 har vi lagt ut
Kirkenytt på lyd både i Spotify og på
nettsidene våre. Vi har markedsført
på Facebook. Dette skal ikke overta
for papiravisen, men det er et veldig
godt supplement, sier Paulsen.
Rundt 20 lyttere klikket seg inn på
det første bladet, men kirkevergen
regner med at det skal bli flere.
-På sikt håper jeg at dette ikke
bare skal være et tilbud til de med
spesielle behov, men også om man
er ute på ski eller står og lager mat
med et headset på øret.
Vil nå lenger
- I utgangspunktet var innlesningen
for personer med spesielle behov,
men jeg ser jo at målgruppa er stor.
Jeg selv lytter masse på podkast.
Det handler om lett tilgjengelighet.
Når vi legger det på nett, er det nok
flere som vil oppdage det, fin måte
å ta til seg bladet på i stedet for å
lese med øynene. Det er viktig å få
bladet på Spotify der folk lytter fra før.
- Jeg tror faktisk at en del nye
brukere kan finne veien til å lytte på
menighetsbladet, folk som ikke ville
lest det ellers, sier Paulsen.
Kirken satser digitalt
- Vi ser økt digital satsning i
koronatiden, det er blitt en gruppe
med nye faste seere på digitale
gudstjenester og kveldsbønner,
mennesker vi ikke kjenner så godt
fra før. De vil vi gjerne knytte til oss
på en ny måte.
Året 2020 er blitt svært utslagsgivende
når det gjelder digitale
tilbud. Vi hadde lenge tenkt at vi
burde bli flinkere på det, så tvang
situasjonen oss til å ta det skrittet
ganske fort. Vi har opplevd at vi
har fått enormt mange følgere på
sidene våre, og de gir oss gode
tilbakemeldinger. Når kirkene
åpnes igjen og vi kan ha vanlige
gudstjenester, er ikke dette noe
som vi kommer til å legge i en skuff
og tenke «Det var da.» Vi ser at vi
når ut til andre enn de vi vanligvis
når. Det er viktig å tenke digitalt for
oss som kirke.
Ansvar og tilrettelegging
-Vi har et stort ansvar for tilrettelegging.
Særlig i de fysiske kirkebyggene
våre har vi mange
utfordringer. Flere kirkebygg
mangler handicap-toaletter og
gamle bygg har ikke god adkomst
for rullestolbrukere. Det er en
utfordring å finne verdige og gode
løsninger.
Universell utforming har en synlig
og usynlig side. Fysiske bygninger
er en ting, materiell i tilgjengelig
form er en annen.
- Kirken har vært opptatt av å
gjøre våre nye nettsider universelt
utformet. De er tilpasset leseverktøy
og lytteverktøy. Tilrettelegging
er i bevisstheten vår på mange
områder, både den fysiske biten og
i det digitale universet. Vi ønsker at
ting skal være tilgjengelig for alle.

KABBNYTT 01 • 2021
9
Koronaen kutter KABB-tilbud
TEKST: ØYVIND WOIE
Der hvor to eller tre blinde er
samlet, trengs det som regel
minst en ledsager. I 2020 kuttet vi
nesten alle arrangementene våre.
Det er sårt og utfordrende for de
som vil delta.
Mange synshemmede lever mer
alene enn folk flest i utgangspunktet.
I tillegg er mange avhengig
av ledsager og bistand dersom
de skal delta i aktiviteter eller
utføre gjøremål. Det finnes færre
tilbud, kurs og konferanser som er
tilrettelagt for synshemmede enn
for seende. Men koronapandemien
forbyr og begrenser berøring
mellom folk. Situasjonen fremover
er uoversiktlig og utrygg. Flere deltakere
på våre samlinger er også i
risikogruppene og er avhengig av
vaksine.
Avlysninger
Det er skikkelig kjipt å måtte avlyse
vårens «Kortreist-samlinger» der
KABB skulle treffe brukere flere
steder i landet. Tiltaket har fått
romslig støtte av DAM-stiftelsen,
og mange var påmeldt, men det
vil være brudd med nasjonale
restriksjoner og uforsvarlig å
gjennomføre nå. Disse arrangementene
flyttes frem til høsten 2021.
Den planlagte storsamlingen på
Jeløya i begynnelsen av juni går
også ut. Her skulle synshemmede
fra hele landet treffes og dele
kristent og sosialt fellesskap. KABB
har vanligvis 60-70 synshemmde
deltakere på disse arrangementene.
Men på grunn av koronasitasjonen
må vi dessverre avlyse.
Sommerprogram
I slutten av juli planlegger vi å gå
tidenes første pilegrimsvandring
med en gruppe blinde og svaksynte
fra Stiklestad til Nidarosdomen i
Trøndelag. Vandringens mål er
Olavsfest, hvis koronaen tillater.
Vi planlegger også en barne- og
familieleir i starten av august, men
er usikre.
9. september arrangeres
Nordisk konferanse i Sverige.
Tema er: Synshemmet i kirken.
Synshemmede fra hele Norden
samles dersom grensene er åpne
og vi får lov å dra.
Alle håper at høsten er koronafri,
det gjør vi også. Da tar vi opp
KABB-kortreist og planlegger
i tillegg å invitere til LAN-helg,
dataspill-helg, for synshemmede.
Mange unge synshemmede spiller
data og vi har tidligere hatt et slikt
arrangement med stort hell og
interesse.
All reiseaktivitet med KABB til
Casa-Montana i Spania er også
innstilt.
Nett og telefon
Vi får stadig flere nettarrangementer
og kurs for de som bruker KABBs
tilbud. Vi skal prøve å invitere eldre
til telefonmøter. I tillegg er vi heldige
og har lydbiblioteket som snurrer
uavhengig av korona, innlesning
av Vårt Land, organisasjons og
menighetsblader, og våre egne
podkaster.
Podkast-kurs
Gjennom dette merkelige
korona-året har KABB søkt
støtte til flere prosjekter som
skal kompensere for at våre
fysiske møteplasser blir avlyst.
Organisasjonen har via DAMstiftelsen
blant annet fått
innvilget støtte til podkastkurs
for synshemmede.
- Podkast er et demokratisk
medium, og nesten alle har
muligheten til å nå ut med sin
egen stemme og sine egne
hjertesaker, sier Frank Tangen,
kommunikasjonsrådgiver i
KABB. Han har mangeårig
erfaring fra radioarbeid i NRK.
- Men kampen om lytterne
er stor. Nå vil KABB utdanne
synshemmede podkastere,
i samarbeid med Institutt
for Journalistikk, Norges
Blindeforbunds Ungdom og
Hurdal syn- og mestringssenter.
Kurset er lagt opp for dem som
ønsker å produsere podkaster
på et profesjonelt nivå, eller
allerede driver med podkast.
Det er ikke et krav om erfaring,
men deltakere bør være
motivert for å satse og gjerne
ha en idè om hva slags innhold
de ønsker å formidle.
Bibelgruppe
på nett
Snart vil en bibelgruppe drevet
av synshemmede ønske
velkommen til møter på nett.
Dette skal være et tilbud med
lav terskel der mennesker som
er interessert i tro kan dele
tanker og erfaringer. Bibelen vil
være arbeidsverktøy. Gruppen
blir en etablert gruppe med
de samme medlemmene hver
gang. Om du kjenner noen som
kunne være interessert i et slikt
tilbud, ta kontakt med KABB på
telefon 69 81 69 81.

10
Innspill
Hvor mye ser
en svaksynt?
IRENE BØHN
TIDLIGERE STYREMEDLEM I KABB
Veldig ofte stoler jeg mer på hendene enn på øynene,
og noen ganger glemmer jeg at jeg kan se, sånn som
når jeg hører TV!
Som synshemmet gjennom hele livet har det blitt
mange ting å ta stilling til. Ikke er jeg blind, men heller
ikke fullt seende, så hvilke utfordringer møter jeg i
hverdagen min? Da jeg var 13 år, kom jeg til Dalen
blindeskole i Trondheim, og der møtte jeg for første
gang andre med synshemminger. Det var på en måte
en god opplevelse for meg. Da var jeg ikke lenger
jumbo i alle ting, som jeg var hjemme. Her kunne jeg
være meg selv uten å være redd for å bli den dårligste
i leken. Jeg erfarte etter hvert at å være svaksynt kan
være veldig forskjellig, men vi lærte å omgås hverandre
som de vi var med varierende grad av syn, eller
som blind. Vi leste for hverandre, hørte radio sammen
og spilte kort. Plutselig hadde jeg mange venner.
De sier at jeg har ca. 10 prosent syn, men siden det
er mange forskjellige øyesykdommer, er det mange
grader av synshemming. Jeg er heldig som kan
lese med lupebrille med styrkegrad 35, men ellers
er det mye jeg ikke ser. Når jeg skal sette noe inn i
oppvaskmaskinen, må jeg kjenne med hendene hvor
jeg skal sette tingene. Veldig ofte stoler jeg mer på
hendene enn på øynene, og noen ganger glemmer jeg
at jeg kan se, sånn som når jeg hører TV. Jeg kjenner
ikke igjen personene likevel, og annet blir for detaljert,
så jeg får ikke øye på det. Da velger jeg å lytte i stedet
for å anstrenge meg for å se. Det viktigste er jo å få
med budskapet.
Da man for en del år siden begynte å servere fra
bufé på arrangementer, ble jeg helt fortvilet. Det var
vanskelig å få oversikten over hva som var på bordet,
og hva slags pølse eller ost var det der. Heldigvis går
det bedre nå, fordi jeg er mer kjent med systemet.
Dessuten går det an å spørre en i nærheten. Noen
ganger våger jeg meg på å hjelpe en på KABBstevne.
Da kan det hende vedkommende får seg en liten
overraskelse, men det tas som regel med godt humør.
Vi er jo på KABBstevne.
Hvis jeg ser ca. 10 prosent, hva ser da de som har
tilnærmet 100 prosent syn? Det må være flott å kunne
synge uten å ha notene nær ansiktet. Tenk å kunne se
en fugl i toppen av et tre. Jeg kan ikke se hvordan den
ser ut, men jeg kan i hvert fall høre den synge. Tenk å
ha mulighet til å kjøre bil. Så flott å kunne komme fra
A til B uten å være avhengig av andre. Jeg forundrer
meg over at de kan se så mye. Det er sikkert mange
ting jeg går glipp av, men jeg synes det går greit i hverdagen.
Det er det jeg er vant til og klarer uten å bruke
altfor mye krefter. Men det er noe jeg synes er trist og
upraktisk, og det er at jeg har vanskelig for å kjenne
igjen mennesker. Noen tror at jeg liker å gjette hvem de
er, men det liker jeg slett ikke. Da ber jeg dem si hvem
de er til jeg sier det er greit. Det går som regel bra,
men hvis jeg vil snakke med en spesiell person, må
jeg ha hjelp. I butikken spør jeg også om hjelp. Hvorfor
skal jeg bruke krefter på å løfte på mange suppeposer
før jeg finner den riktige. Det er som oftest hyggelig hjelp
å få, både av ansatte eller andre jeg kan huke tak i.
I de senere årene synes jeg det er mer utfordrende å
være svaksynt. Skal en reise med tog eller buss, er
det automater og digitale oppslagstavler. Jeg kan nok
lese tavlene hvis jeg vet hvor de står, men automatene
er det umulig å bruke. På apotek og andre steder er
det køsystem med tavle som henger høyt, slik at jeg
ikke kommer nær nok. Når jeg skal ha en drosje, har
jeg tatt fram den hvite stokken min, for jeg er redd
sjåføren ikke skal finne meg. Det er ikke sikkert jeg
ser skiltet på taket av bilen. Det var en bøyg å ta fram
den hvite stokken. Jeg bruker den ikke til daglig, men
noen ganger er den god å ha. Det er viktig å bruke
hjelpemidler når man trenger dem.
Alt i alt synes jeg det går bra i hverdagen. Jeg tar imot
hjelp når jeg trenger det, og ellers er det spennende
med det man kan klare selv. Det er om å gjøre å finne
gode løsninger.

11
Kjøp lydbøker fra KABBs lydbokbutikk, da støtter du KABBs arbeid.
lydbokbutikk.kabb.no
• Klikk på bøkene
• Betal med vipps
• Last ned bøkene til din mobiltelefon eller pc
Gode
priser!
Ulykkelig fred
kr 149,-
Krigens døtre
kr 149,-
Fuglene synger ikke
lenger kr 149,-
Minutter med Jesus
kr 149,-
Det nye testamentet
Nynorsk
kr 299,-
Matteus - Markus
Lukas - Johannes
kr 100,-
Hver dag hver natt
kr 100,-
Kamillas venn
kr 100,-
Hos Storytel finner du hele Bibelen på lyd,
sammen med mange andre lydbøker fra KABB.
Hver gang du laster ned og leser KABBs bøker
i Storytel gir det inntekter til KABBs arbeid blant
syns- og lesehemmede.

Returadresse:
KABB, Postboks 333,
1802 Askim
Siden sist
Ikke-ekskluderende kirkedører
AV HILDE LØWÉN GRUMSTAD, ORGANISASJONS-DIAKON I KABB
Er alle kirker like trange? Noen er
trangere enn andre, og jeg var i
en av dem for noen dager siden.
Begravelsen var ved veis ende,
og kista skulle bæres ut. Det var
nesten umulig, kista var ekstra
tung, og porten alt annet enn vid.
Blåmerket på armen minner meg
på at det var det å komme seg ut
av kirka som var utfordrende, og
ikke det å komme inn.
I kirka snakkes det om å være
inkluderende. I KABB snakkes
det om ikke-ekskludering. Det
betyr vel det samme? Ordboka
sier inkludering er å ta med i et
fellesskap, ta med som del av
noe, medregne, fra latin includere
– lukke inne. Ekskludere betyr å
utestenge, avvise eller fjerne. Blir
du inkludert får du bli med inn,
blir du ekskludert blir du kasta ut
fra et sted. Når kirken snakker
om inkludering er utgangspunktet
feil. For å bli inkludert må du i
utgangspunktet være utafor, eller
på god vei ut. Hvem er det som
skal inkluderes? Er det meg? Ikke
foreløpig, jeg må skaffe meg en
funksjonsnedsettelse først!
Alle kjenner uttrykket inkluderende
arbeidsliv, en ordning som skal
motvirke at arbeidstagere støtes
ut av arbeidslivet for å gå på
langvarige trygdeordninger eller
uførepensjon. Det høres fint og
flott ut, og det funker kanskje
i teorien, men ikke i praksis.
Funksjonshemmede i Norge
opplever at arbeidslivet er alt annet
enn inkluderende. Er du ung og
blind får du nærmest uføretrygden
kastet etter deg. Selv om du
har mange års utdannelse. En
synshemming er ikke det du skryter
av på CV’en.
I kirka er det vel bedre? Dessverre
ser det ikke slik ut. Vi er så heldige
å ha noen synshemmede prester,
og de kjemper ustanselig i et
system som ikke er best i klassen
med tilrettelegging. Datasystemer
gjør det nærmest umulig å gjøre
jobben. Hvor mange prester med
en synlig funksjonsnedsettelse
har du møtt i en kirke nær deg?
Hvor mange rullestoler eller
hvite stokker har du snubla i på
Trosopplæringskonferansen? Det
virker som ansatte i kirken ikke bør
ha en funksjonsnedsettelse. Hva
med menigheten da? Der er det
vel tilrettelagt for lamme, blinde og
døve?
Tilrettelegging handler ofte om
praktisk arbeid, ikke fine ord.
Noen må lage programmer i stor
skrift eller punkt. Det må være
rampe ved inngangen til rullestol.
Ledsaging eller annen assistanse
må være tilgjengelig. Det må være
nok batterier til mikrofonen. Ikke
som da presten i begravelsen
måtte meddele at det hadde
oppstått et teknisk problem, så
de ikke fikk strøm til mikrofonene.
Hva betyr den meldingen? De har
glemt å kjøpe batterier. Min gamle
onkel på 94 hadde batterier i sine
høreapparat, men hva hjalp vel
det? Inkluderende kirke?
Kan vi heller konsentrere oss
om en tilrettelagt kirke? Kunne
presten eller kirketjeneren gjort
døråpningen bredere? Neppe, men
de kunne snakket med oss som
skulle bære. Fortalt at ja, det er
trangt, men det går. Vi hjelper til
med en håndsrekning foran og bak
på kista. Og utenfor skal dere vite
at det står en tralle. Da hadde jeg
ikke blitt så redd, og tenkt at dette
klarer jeg ikke.
Jeg vil ikke inkluderes, og absolutt
ikke ekskluderes. Jeg vil at det
legges til rette på en god måte,
og at det kjøpes inn nok batterier!