Goldwing Nytt BE20214

4/2021 

ÅRGANG 41 

Foto: Petter Arnt Løvdahl 

Utgivelsesdato: 

15. oktober 2021 1

RICHA 

FEEL SAFE, FEEL GOOD 

20 % RABATT 

B8.4 

pantone 021c 

black 50% 

black 100% 

www.bullfighter.no 

2 

pantone 021c 

white 50% 

white 100%

BLADEXTRA 

INNHOLD 

BLADEXTRA har vært et tilleggsprodukt til Goldwing 

Nytt. Det er blitt gitt ut fire ganger i 2021. Hva som skjer 

videre med medlemsbladet er ikke sikkert. Goldwing Nytt 

på nett ser ut til å forsvinne, og BLADEXTRA kommer 

ikke ut mer. 

GOLDWINGCLUB NORWAY 

GOLD WING CLUB NORWAY ble stiftet i 1980 og har som 

formål å samle Goldwing-kjørere i Norge, og fremme deres 

interesser. Alle som eier eller disponerer en Goldwing kan bli 

medlem. Det finnes forskjellige typer medlemskap. 

Stoff til Goldwing Nytt 

Inntil videre vet vi ikke hvor stoff kan sendes. 

Intervju med ex-presidenten....... 5 

Redaktøren har ordet................... 6 

Dumper i veien - Ring 175........... 7 

Advarer mot iPhone på mc........... 7 

Kle opp Goldwingen med 

skreddersydd skilt........................ 8 

Nye ruter innen HUB-riding......... 9 

Finns Norgesreise.......................... 10 

Opplevelsestur mot øst................. 26 

Tilrettelegger for batteridrevet 

framtid............................................ 33 

Fra kyst til kyst i USA................... 35 

3

Medlemskap i 

Goldwing Club Norway 

Medlemskortet for 2021 er 

tilgjengelig på din side på 

gwcn.no. Det kan overføres til 

mobilen din. 

Antall medlemmer pr 1. 10.2021 

552 

Styret 

• Styret er avgått. Det er ikke konstituert 

nytt styre 

Sjekk for øvrig gwcn.no hvem som er DR i ditt 

distrikt med mye mer. 

Hva får du igjen som medlem 

i GWCN? 

Mottoet for klubben er Fellesskap, Samhold og Trivsel. 

Dette sier det meste om hva som er målet for klubben. 

Det er medlemmene ute i distriktene våre som er viktigst. 

Det er der det meste av aktiviteter skal foregå. 

Foruten dette sosiale fellesskapet, arbeider styret fram 

gode avtaler for deg som medlem. Blant de nye avtalene 

du nå kan nyte godt av er gode rabatter på Montér over 

hele landet. Du kan også få en spesialavtale på alle Scandic-hotellene 

i Norge. Du får rabatter hos Bullfighter, og 

gjennom året kommer det flere kampanjer som kommer 

deg som medlem til gode. 

4

Intervju med ex-presidenten 

Skal tenke meg godt om før 

jeg engasjerer meg igjen 

Svein Inge 

2021 har vært et svært turbulent år for GWCN. Kritikken mot styret har haglet, spesielt på 

Facebook. Nå har styret trukket seg, og klubben må reorganiseres. Eks-president Svein Inge 

Rønningen har ikke tenkt å bidra med noe som helst. 

– Hvorfor har du vært så taus når det har kommet kritikk mot styret på Facebook? 

– Uansett hva man sier, blir det vridd og vrengt på. Av og til har noen forsøkt å svare på konkrete 

spørsmål, men dette har ikke vært vellykket. Det er umulig å nå fram i et kommentarfelt på 

Facebook, mener Svein Inge. 

Han understreker at diskusjoner om omhandler interne forhold i klubben overhodet ikke skal 

diskuteres i det offentlige rom. Om noen lurer på noe, kan man stille spørsmål direkte til den det 

gjelder, eller til styret. 

– Styret kan ikke diskutere hver for seg på Facebook. Sitter man i styret representerer man styret 

uansett. Da må man respektere retningsvalg og avgjørelser som er fattet, understreker han. 

Helt siden det ordinære årsmøtet, som ble avholdt digitalt i juni i år, har en del medlemmer krevd 

ekstraordinært årsmøte. Hvorfor innkalte dere ikke til det? 

– Vi ble bedt om å trekke oss. Det var noen DR-er som krevde dette på siste DR-møte. Alt ble 

vanskeligere, og oppgaven ble rett og slett for stor for oss. Jeg må være ærlig å si at motivasjonen 

heller ikke var på topp. Vi hadde lagt grunnen for en framtidsrettet klubb, som også yngre kunne 

tenke seg å bli medlemmer av. Dette har nok ikke medlemmene sett. Man blir matt etter alle 

urimelige og lite gjennomtenkte kommentarer på Facebook. Derfor trakk vi oss. Vi hadde ikke mer 

å gi, og det er grenser for hva man skal tåle av usakligheter, mener Rønningen. 

På spørsmål om han tar selvkritikk for noe, er Svein Inge rask med å si at han ikke burde ha sagt 

ja til gjenvalg på årsmøtet. Det andre er at han burde ha lagt ned forbud mot at Jan B Sørensen 

skulle svare noen på Facebook. Selv enkle forklaringer ble vridd og vrengt på. 

– Hva skjer med GWCN nå, tror du? 

– Det er flere muligheter. Det første alternativet, som allerede flere har satt i gang, er at klubben 

blir splittet i flere lokale foreninger. Det er jo der alle aktiviteter skjer. Hvis man ikke makter å 

fornye seg, ser jeg ingen framtid for klubben på sikt. Alderen på medlemmene forteller en klar 

historie. Skal man tiltrekke seg yngre folk, må man tenke nytt. Det er over 3.000 goldwinger i 

Norge. I GWCN er det rundt 522 medlemmer. De som skal bringe klubben videre, må tenke på 

hvorfor ikke flere vil være medlemmer. 

Og vil Svein Inge selv være medlem etter å ha trådt ut av styret? 

– Jeg er i tenkeboksen. Jeg får ofte henvendelser fra andre utenfor klubben som lurer på hvorfor 

jeg gidder å legge ned så mye energi i noe som er så tungt å drive framover. Det har blitt lagt 

merke til det som har foregått en stund nå. Dessuten har jeg brukt kanskje 12 – 15 timer i uka 

det siste året på klubben. Det kan være greit å bruke tiden på andre ting en stund framover. Men 

jeg gleder meg til å treffe gode mc-venner til våren, som bare vil ha det hyggelig, avslutter ekspresidenten. 

5

Redaktøren har ordet 

Kjære alle GoldWingere 

Du undres kanskje over hvorfor fjerde utgave av BLADEXTRA kommer 

allerede nå, i oktober. Det har sin årsak i at styret i klubben har lagt ned 

sine verv. Støttefunksjonene, blant annet IT, som sørger for at bladet 

blir laget, rent teknisk, slutter også når bladet er ute. Derfor var det et 

sterkt ønske om å fremskynde utgivelsen. 

Så her er det siste BLADEXTRA. Jeg vet ingen ting annet enn at medlemmene i klubben på 

årsmøtet i år, stemte imot nye vedtekter, og dermed skal klubben fortsette å ha et trykket 

medlemsblad, som før i tiden. Når dette skjer, har jeg ingen informasjon om. 

I dette bladet får du et gjensyn med to reisebeskrivelser fra fem år tilbake i tid. En av artiklene tar 

oss med på diverse treff i øst-Europa, mens den andre bringer USA tettere på oss. Begge to er et 

koselige gjensyn i og med at grensene nå er åpne igjen. 

Den største opplevelsen i år har nok Finn Meckelborg hatt. Han har reist hele kysten fra Oslo til 

Kirkenes på sin Goldwing i sommer. En pensjonistgave til seg selv. Vi fikk ikke med hele turen, 

men dagsetappene er nevnt, så har du spørsmål, kan du sikkert stille dem direkte til Finn. 

Fordi vi nettopp har gitt ut et blad i september, ble det ekstra utfordrende å finne stoff til et nytt 

allerede i oktober. Men vi er på plass, og håper det er godt nok lesestoff for deg. 

Det blir ingen vanlig hilsen fra presidenten, for han har gått av. Men vi har stilt noen spørsmål, 

som kanskje flere har lurt på. Du får svar her. 

Klubben er i fritt fall, kan det virke som. Jeg tror at det finnes mange gode, lokale krefter som 

tar vare på samholdet og fellesskapet, kanskje uavhengig av sykkeltype. Og at interessen og 

fellesskapet holdes ved like gjennom vinteren. Det jeg har forstått etter å ha vandret i mc-miljøet 

det siste året, er at det er felles interesse, turer, kaffe og prating om sykler som har hovedfokus. 

La oss håpe at det igjen blir det viktigste. Det har vært stygt å se kommentarfeltene på Facebook 

denne høsten. Hvordan kan folk stå for sine brutale karakteristikker av motorsykkelvenner? Jeg 

håper at folk forsøker å se seg selv litt utenfra og vurdere om det er til det beste det som kommer 

fram. 

Jeg takker for meg, og takker for sist til de av dere jeg har møtt gjennom det året jeg har fungert 

som redaktør. Lykke til videre. Jeg trekker meg med dette ut av alle kanaler i klubben. Noen 

artikler blir publisert på goldwing.no utover høsten, men det er alt. 

Takk for meg! 

Solveig Langmoen Kalbakk 

6

Dumper i veien 

- Ring 175 

AV SOLVEIG LANGMOEN KALBAKK 

Våre medlemmer kjører mange mil på 

norske veier gjennom sesongen. 

Det er ikke til å skjule at noen veier har dårligere 

standard enn andre. Eller hva? Det kan du 

gjøre noe med. 

Når du ferdes på veier som du mener ikke holder 

mål, ring 175 for å melde om feil på vegen. 

Da er det Statens Vegvesen som får meldingen, 

og det er akkurat dem som kan gjøre noe med 

den dårlig vedlikeholdte veien du nettopp har 

kjørt på. 

Det holder altså ikke å kjøre på veier utenom de 

største fartsårene og oppleve at standarden er 

under pari. Uten å si fra. Og klage. Man må ta 

alt i riktig rekkefølge. Som i alle andre tilfeller 

i livet. 

Gjelder det altså veg, ring 175. Gjelder det 

naboen eller svigermor, velg andre tastevalg. 

Advarer mot 

iPhone på mc 

Er du fan av Apple sine produkter, kan 

du få en liten baksmell, etter de nye opplysningene 

om iPhone. 

De går nemlig ut og advarer spesielt mc-førere 

om at de nyere modellene, fra iPhone 7 og oppover, 

ikke bør brukes på motorsykkel. iPhone 

6s og 6s+ er også nevnt. 

Årsaken er at vibreringen som oppstår kan 

forstyrre kameraet på telefonen. Dette gjør i 

sin tur sitt til at bildekvaliteten blir dårligere. 

Teknisk sett dreier det seg om den optiske bildestablilisatoren. 

Den som gjør at du ikke behøver 

å være så stødig på hånden som tidligere. 

Ved vibrering blir denne forstyrret og forårsaker 

altså dårligere kvalitet på bildene. 

Om du likevel velger å feste mobilen på sykkelen, 

anbefaler Apple at du bruker en festeanordning 

med vibrasjonsdemper. 

Det har gått rykter om disse forstyrrelsene i 

flere år, men det er altså først nå at Apple går ut 

med egen advarsel. 

Bildet er en faksimile fra Din Sides artikkel om 

saken. 

7

Kle opp Goldwingen med 

skreddersydd skilt 


Fra 2017 har bileiere kunnet velge spesialskilt 

til bilen, dog til en klekkelig ekstrasum. 

Nå gjelder dette også MC. 

Fra 16. juni i år, ble det mulig å bestille egne skilt 

til motorsykler, ATV og snøscooter. Det finnes 

flere størrelser å velge mellom, så her snakker vi 

så å si skreddersøm. 

Tidligere ordning for personlige kjennemerker 

gjaldt kun i ordinær størrelse, altså 52×11 centimeter. 

Fra 15. juni 2021 ble personlige kjennemerker 

tilgjengelig i enda flere størrelser: 

«Stort-høyt» (34 cm x 21 centimeter) 

«Lite-smalt» (30 cm x 8,5 centimeter) 

«Lite-høyt» (22 cm x 15 centimeter) 

Amerikanske skilt (30 cm x 15 centimeter) 

Skilt til tilhenger (47 cm x 11 centimeter). 

Dette er helt klart et god nyhet for dem som virkelig 

ønsker å personliggjøre kjøretøyet sitt. At 

det er en stor politisk vinning, kan vel likevel 

diskuteres, eller hva, samferdselsminister Knut 

Arild Hareide? 

Spesialskiltene koster 9.000 kr ekstra. Overskuddet 

går til arbeidet med trafikksikkerhet, i 

følge Hareide. 

I 2018 var det rundt 1600 som søkte om spesielle 

skilt til sitt kjøretøy, så køen er nok ikke 

altfor lang. 

Slik søker du om spesial-skilt 

8

Nye ruter innen 

HUB-riding 


Straand Hotel i Vrådal (Telemark) har 

gjort begrepet HUB-riding kjent. Kombinasjon 

av gode hotellopplevelser på historiske 

hoteller med morsomme ruter å 

kjøre, har slått godt an. 

Fra å begynne i det små med noen ruter rundt 

i Telemark med utgangspunkt i Straand Hotel i 

Vrådal, er tilbudet nå utvidet til nesten hele landet. 

Det er kanskje litt urettferdig å bringe dette til 

torgs når mc-sesongen uomtvistelig går mot 

slutten for i år, men det er fint å ha noe å glede 

seg til. Dessuten finnes det ikke bare ruter for 

motorsykler. Har du en veteranbil er du også 

hjertelig velkommen. Også med sykkel, om det 

skulle passe bedre. 

Foruten Straand Hotel, Vrådal, er disse rutene 

nå koblet til nettverket av historiske hoteller og 

kjøreruter: 

Fru Haugans Hotel i Mosjøen, med ruter langs 

Helgelandskysten 

I Viken fylke finnes flere hoteller med ekstra goder 

til mc-førere som ønsker å prøve ut HUB-riding. 

Hotel Union i Geiranger tilbyr nattesøvn og byr 

på flere ruter i vakkert terreng i Møre og Romsdal. 

I Rogaland finnes flere hoteller med utgangspunkt 

for spektakulære ruter i fylket. Velg og 

vrak! 

I Vestland fylke kan du også velge blant mange 

flotte ruter. Dessuten to sagnomsuste hotell, 

som byr deg velkommen til særegne opplevelser. 

I Innlandet fylke byr Fossheim Hotell på mat og 

seng, mens det foreløpig finnes to ruter å følge 

innover dal og fjell. 

Dette konseptet vil nok fortsette å utvikle seg, 

så her er det bare å bokmerke nettsiden og følge 

med i årene som kommer. På hotellene vil du 

helt sikkert møte på andre motorsyklister som 

er ute i samme ærend. Spesielt i høysesongen. 

Her kan nye bånd knyttes for et herlig mc-liv. 

9

Finns Norgesreise 

Finn Meckelborg fra Kolbotn pensjonerte 

seg i sommer. Som en real avskjedsgave, 

eller velkomstgave til pensjonisten 

Finn, ettersom hvordan man ser det, 

planla han en tur/retur Kolbotn - Grense 

Jakobs elv på Goldwingen sin. Her får du 

utdrag fra reisen. 

10

“Endelige! Lørdag 26. juni 2021 var alt klart 

for en lenge planlagt tur langs hele kysten av 

Norge. Dette var en tur jeg har tenkt på i lang 

tid. Jeg har tidligere kjørt store deler av kysten 

enten med bil eller motorsykkel, men ikke fått 

med hele kyststripa. For å gjennomføre en slik 

tur med god tid, trengte jeg mer enn en sommerferie 

på 3 uker. Som nylig pensjonist var det 

omsider klart: Jeg hadde tid til å gjennomføre 

turen jeg hadde grublet på i mange år. Og den 

26. juni bar det av sted. Målet for turen var naturopplevelser 

fra motorsykkelsetet. Jeg nedprioriterte 

alle andre kulturperler for å kunne 

gjennomføre hele turen innenfor 5 – 6 uker. Jeg 

skulle kjøre alene, da min kone ikke foretrekker 

motorsykkelturer lenger. Hun skulle møte meg i 

Kirkenes for å bli med på Hurtigruten på tilbakeveien 

til Trondheim. Dermed var en dato satt 

som jeg måtte forholde meg til – returen gikk 

fra Kirkenes 1. august. Jeg planla derfor turen i 

detalj for å sjekke omtrentlig tidsforbruk, la inn 

noen hviledager til plunder og heft underveis og 

fant ut at 26. juni var en fin dag å starte på. 

Underveis lagret jeg spor på Locatoweb. Sporene 

ble kalt «Kolbotn-Lindesnes-Grense Jakobselv. 

Dag x”. Disse var (og er) tilgjengelig for de som 

ønsket å følge meg på turen. I tillegg kunne 

følgerne via nettstedet se hvordan det så ut der 

jeg befant meg via Street View, som er direkte 

tilgjengelig på nettstedet. 

Sykkelen på turen var en GoldWing 2020-modell 

med en veske på 60 liter tilpasset baksetet 

som ekstra bagasjeplass. Styret er løftet og flyttet 

litt tilbake for å avhjelpe ryggen, som av og 

til protesterer på langturer. Dagen før jeg dro 

monterte jeg en F4 vindskjerm. For øvrig er sykkelen 

omtrent som original. Ny sovepose som 

kunne komprimeres vesentlig, et 10 cm liggeunderlag 

som var behagelige 100 cm bred og nytt 

telt var kjøpt inn i 2020 og 2021 til turen (og for 

seinere bruk!). Teltet var tiltenkt bagasjebrettet 

på toppen av toppboksen, men fordi Wing’n har 

en vektbegrensning på 2,3 kg her, ble det et superlett, 

men dyrt to-manns telt. Jeg investerte 

også i et teltunderlag for å beskytte teltduken og 

få underlag også i forteltet, noe jeg etter hvert 

satte stor pris på. Ved å plassere teltstengene i 

seteveska, kom jeg under vektgrensen inklusive 

vanntett pakksekk for teltet. 

For å holde kone og andre interesserte informert, 

skrev jeg reisebrev hver kveld. Disse 

har følgelig form av en dagbok. 

Dag 1 – 26.06.2021. Kolbotn – Leivasselva, 

Agder. 28,8 mil. 

Før snuta settes nordover, skal jeg først ta kysten 

ned til Lindesnes. Første etappen ble derfor Kolbotn 

– Risør (nesten) via ferge Moss – Horten. 

Dag 1 startet i fint vær – varmen er tilbake. 

Fulgte småveiene langs kysten og oppdaget flere 

kystperler jeg ikke har hørt om før. Skulle gjerne 

oppgitt navnet på disse, men allerede etter en 

dag går navnene litt i surr. Men Helle og Valle 

var i hvert fall fine steder. 

” 

Sykkelen på turen 

var en GoldWing 

2020-modell med 

en veske på 60 liter 

tilpasset baksetet 

som ekstra bagasjeplass. 

Det ble mye kjøring gjennom boområder med 

30 og 40 km-grenser, men jeg har god tid. Noen 

steder slo det til med fine MC-veier, dvs. mange 

svinger. 

Klokka ble nesten 21 før jeg fikk slått meg til ro. 

11

Første overnatting ble i det fri ved Galte Bru, Leivasselva mellom Portør og Risør. 

Fant en liten, koselig odde der det var akkurat 

plass nok til teltet mitt. Idyllisk! Men så kom 

knotten! Jeg måtte glemme kveldstid og meditasjon 

ved vannkanten og tilbrakte resten av 

kvelden inne i teltet – ikke helt som planlagt. I 

morgen blir det teltplass ved sjøen! 

Dag 2 – 27.06.2021. Leivasselva – 

Lindesnes. 29,9 mil. 

Herlig morgenstund! Fint vær, ingen knott, 

morgenbad og nykvernet kaffe – en god start 

på dagen. Litt knot med pakkingen da alt må på 

sine tiltenkte steder for ikke å ta for stor plass, 

men det går seg til. 

Fortsatte i dag langs smale kystveier og fant ut 

at en uke eller to på noen av stedene jeg passerte, 

hadde vært noe å tenke på. Men jeg hadde 

startet Wing’n, så det bar videre. Først i Tvedestrand 

fant jeg utsalg av soft-is, den ble inntatt 

foran det staselige fjordhotellet. Minner fra anløp 

med egen båt for mange år siden ble påtrengende. 

Fortsatte derfor videre til Grimstad der 

en strategisk plassert benk var midt i blinken 

for en lunsj: rundstykker og smøreost, enkelt og 

greit og godt. Videre med Lindesnes i tankene. 

12 

Etter hvert ble det vel mye av lave fartsgrenser 

og fartsdumper, så jeg la om løypa og tok E18 

gjennom Kristiansand og E39 videre. Etter avkjøring 

mot Lindesnes ble det mange fine svinger 

før jeg spent forhørte meg om det var plass til 

et telt – var da kommet til Lindesnes Camping. 

Her var det plass til flere! 

I dag gikk det litt raskere å få teltet opp, noe som 

var greit med mange tilskuere til stede. Og siden 

jeg feirer bryllupsdag idag, ble det Chicken Curry 

med en Jäger til for-drink. Gratulerer til min 

kone som har holdt ut med meg så mange år! 

I morgen er Lindesnes Fyr første målet. Derfra 

er det kun én vei – nordover . Ryggen var ikke 

helt bra etter noen timers kjøring, men den vet 

heldigvis ikke at det er mange dager igjen, så 

den starter med friskt mot hver dag. Blir også 

mer spennende områder fra i morgen av tror 

jeg. 

Dag 3 – 28.06.2021. Lindesnes – Egenes. 

11,8 mil. 

Dag 4 – 29.06.2021. Egenes – Haugesund. 

29,7 mil.

Dag 5 – 30.06.2021. Haugesund – 

Nautesund, Fensfjorden. 22,9 mil 

Det tar tid å komme seg av sted om morgenen, 

selv om jeg nå bør ha rutinene på plass. Først 

skal jeg ha et morgenbad – hvis mulig, deretter 

frokost og kaffe. Med nykvernede kaffebønner 

selvfølgelig. Og så er det morgen-uttøyninger 

til underholdning for de camperne som har 

våknet. Og litt tannpuss. Da går morgentimene 

fort. Men ikke noe stress – jeg drar når jeg er 

klar. 

En liten episode jeg glemte i går: Da jeg kjørte ut 

fra Solbergstrand kom jeg raskt til en XY-stasjon 

som reklamerte med softis. Fant en benk i 

skyggen ved stasjonen og nøt isen og livet da en 

eldre ansatt kom ut og lurte på om jeg hadde lyst 

på kaffe? Det hadde jeg jo! «Bare sitt, jeg skal 

hente til deg”. Så fikk jeg gratis kaffe og en god 

prat. Noe slikt har aldri hendt meg før. Livet er 

herlig! 

Dagens etappe besto av litt transport ut av 

Haugesund, deretter var dagen viet test av det 

norske fergesystemet, som viste seg å fungere 

utmerket. Første ferga gikk fra Buavåg til Langevåg. 

Jeg kom 4 min før avgang, så det var perfekt. 

På Bømlo var det fint – god vestlandsnatur. 

Prøvde meg på en liten stikkvei vest mot havet, 

men asfaltdekket var mangelfullt, så jeg snudde 

og satte kursen mot Stord. På veien dukket 

veiskiltet Mosterhavn opp – kjent navn. Dermed 

satte jeg kursen rett sørover og kom til havna, 

men viktigere var Moster kirke. Noen bygninger 

er laget for å vare – denne er fra 1100-tallet! Så 

tilbake og mot Stord. Deretter ferge fra Sandvikvåg 

til Husavik. Over Huftarøy til Hufthamar 

fergekai der det ble litt venting på neste ferge. 

Perfekt timing for en sen lunsj. Ferga tok meg 

over til Krokeide sammen med en likesinnet. 

Men noen MC-førere vil heller stirre ned i mobilen 

enn å slå av en prat. Vi er forskjellige – er 

det endringer på gang i yngre generasjoner? 

Så sto transportetappen gjennom Bergen for 

tur. E39 går tvers gjennom sentrum langs bryggene, 

så jeg fikk med meg sommerlivet i Bergen 

– det fristet å delta! Men GulllWing’n viste 

26 grader, så det var best å komme seg videre. 

Så glemte jeg planlagt rute og fortsatte på E39. 

Der var jeg ikke alene. Det er varmt med stillestående 

rushtrafikken på MC i 26 grader! Men 

Dag:6 - Spektakulær oppstigning fra Vetlefjorden, som er en sidearm til Sognefjorden 

13

jeg kom meg ut fra byen. Forlot deretter E39 og 

mistet akkurat ferga fra Leirvåg. Men det går 

alltid en båt! Kom til Sløvåg og fant Nautesund 

Camping. Første svømmetur i havet! Og laks til 

middag! (Kun i form av tørrproviant dessverre 

). I morgen er planen å forlate kysten og dra til 

fjells! 

Dag 6 – 1.07.2021. Nautesund – Askvoll. 

28,1 mil 

En morgendukkert, nykvernet kaffe og en kribling 

i kroppen etter å komme opp på Wing’n igjen 

– herlig start på dagen! 

I dag kom jeg i gang tidligere enn normalt tross 

morgenbad. Merkelig. Men årsaken var nok en 

sol som prøvde å steke meg hel inni teltet. Dvs. 

fortsatt strålende vær. Etter hvert merket jeg at 

jeg hadde hoppet over morgenstrekken, men 

den tok jeg igjen ved første pause. Så gikk turen 

til Førde der jeg hamstret litt lunsj og kjøpe 

Compeed – har med nye sko på turen . Kjørte 

litt rundt i byen for å finne sentrum, men fant 

ingen! Merkelig by! Men det var veldig varmt, så 

det var kanskje jeg som var litt utålmodig. 

Spektakulær oppstigning fra Vetlefjorden, som 

er en sidearm til Sognefjorden 

Litt plunder for å finne rett vei i starten, men 

så kom jeg i siget. Ferge over Sognefjorden i 

strålende solskinn. Østover mot Balestrand 

på fine veier. 25 grader! Vask av sykkel i Balestrand 

samt gjensyn med Kviknes Hotell. Deretter 

innover mot Gaularfjellet. Imponerende 

ingeniørarbeid for å feste veien oppover fjellsidene. 

Jeg begynner å få tak på skarpe svinger 

– i hvert fall de som går til venstre . På toppen 

var det satt opp et kunstnerisk utsiktspunkt – 

flott! Så videre over flotte Gaularfjellet og ned 

mot havet igjen. Selv på fjellet var det 23 grader! 

Målet var Askvoll. Årsak: Trodde jeg hadde 

vært her før og at det var et gammelt fiskevær á 

la Lofoten, men det var ikke korrekt. Da vet jeg 

det. Men fin teltplass fikk jeg: Helt ytterst på en 

molo med sjø på tre kanter (sjekket yr for vær og 

vind først – håper de har korrekte prognoser). 

Gammel løe med artig treskulptur langs fjorden 

nordover fra Florø 

Men i Florø fant jeg det hyggelige havneområdet 

som i hvert fall er turistenes sentrum. Hyggelig 

sted! Men ingen stopp. Neste mål var 

Måløy, som viste seg ikke å være en øy, men en 

by på Vangsøy. Underveis flere fjelloverganger 

og nydelig natur. Etter en del kjøring kom jeg til 

Bremanger. Der åpnet Berleporten seg, men jeg 

slapp ikke inn og fortsatte min egen vei. (Berleporten 

er navnet på tunnelen som går mot Berle 

på Bremanger – det var litt gøy!). 

Til Bergen fulgte jeg stort sett en planlagt rute, 

men den ble etter hvert forlatt etter noen innfall 

og feilkjøringer. Hvor jeg havner i morgen 

vil tiden vise! 

Dag 7 – 2.07.2021. Askvoll – Vestkapp. 

31,9 mil. 

14

Ankom Oldeide fergekai rett etter at båten hadde 

gått – da ble det tid til lunsj. Fant en plass i 

skyggen da vinden uteble helt. Etter 45 min fikk 

jeg en nydelig tur over Fåfjorden. Under overfarten 

oppdaget jeg at jeg hadde glemt å kjøre 

innom Frøya, men det får bli en annen gang. Fra 

Måløy kjørte jeg direkte over Måløybrua, som 

forbinder Vågsøy med fastlandet. Brua har en 

lengde på 1.274 meter og er Norges 8. lengste 

bru. 

Etter litt leting på kartet fant jeg navnet Honningsvåg 

– tydeligvis med en navnebror på Nordkapp. 

På veien dukket et skilt med Vestkapp 

opp, og hvorfor ikke? Honningsvåg var en fin 

plass i en stor bukt med noe spredt bebyggelse. 

Antagelig med et nedlagt fiskemottak som setter 

tankene i sving vedrørende lokal industri kontra 

fabrikktrålere og storkapitalens herjinger. 

På Vestkapp ble det bakt torsk til middag og en 

kaffe. Deretter til Vestkapp Camping. God plass, 

de enkleste forholdene jeg har opplevd hittil, 

men rent og fint. Igjen ferkvannsbad og knott. 

Mengder med knott! Så jeg søkte ly i en felles 

stue/kjøkken. Videre nordover i morgen! 

Dag 8 – 3.07.2021. Vestkapp – Molde. 

25,0 mil. 

Dag 9 – 4.07.2021. Trollkyrkja tur/retur. 

5,6 mil (hviledag) 

Dag 10 – 5.07.2021. 28,2 mil. Molde - 

Norheim 

Strålende solskinn. Morgenbad. Nytrukket kaffe. 

Prat med naboer og utveksling av reiseplaner. 

Herlig ferie. Etter en rundtur vest og nord 

for Molde, gikk turen over Atlanterhavsveien. 

Fremdeles et praktfullt skue, men dette er 3. 

gangen, så inntrykkene var forutsigbare. Deretter 

er liten rundtur i Kristiansund. Her har 

det skjedd en del siden sist - det virket som en 

langt triveligere by enn ved forrige besøk. Spesielt 

havna var innbydende med sine uteres- 

Det ble totalt 23 ferger underveis. Denne går fra Koparneset til Årvika. God plass sør for Brønnøy 

– nordover ble det trangere 

15

tauranter. Så ble GPS’n innstilt på Smøla. Etter 

å ha kjørt gjennom områder med til dels høye 

fjell, var Smøla en overraskelse – her var det 

paddeflatt. På nordsida går veien rett ut i havgapet 

til Veiholmen der det var et koselig samfunn 

med mange hus, butikk mm. lengst ut i havgapet. 

En is-stopp ble lagt inn - og helt her ute var 

det selvsagt italiensk is og en dobbel macchiato! 

Ingen campingplass for telt, og i morgen skal 

det blåse opp. Valgte derfor å kjøre tilbake til 

fastlandet for å finne en teltplass i litt mer le. 

Gikk akkurat glipp av ferga – en time til neste. 

På fastlandet fant jeg en “campingplass”, dvs. 

teltplass med en dusj og do. Og ingen andre. Og 

nydelig kveldssol. God natt! 

Dag 11 – 6.07.2021. 40,6 mil. Nordheim - 

Brekstad 

Dag 12 – 7.07.2021. 32,0 mil. Brekstad – 

Ytre Vikna. 300 mil er passert 

Dag 13 – 8.07.2021. 22,9 mil. Ytre Vikna 

- Vega 

Morgenstellet ble minimalt. Vask og speil på 

vaskerommet har neppe blitt vasket de siste 

ukene. Så bar det av sted mot Brønnøysund. 

Oppholdsvær etter nattens små regnbyger. Og 

etter hvert stekende sol. På vei mot fastlandet 

kjørte jeg en annen vei tilbake og oppdaget en 

campingplass som så vesentlig mer organisert 

ut. Camp Kleiva anbefales dersom du skulle legge 

turen ut hit! 

Det ble totalt 23 ferger underveis. Denne går fra 

Koparneset til Årvika. God plass sør for Brønnøy 

– nordover ble det trangere 

Mye fin natur og fine veier. Nå begynner det å 

bli flere bobiler på veiene, men ikke plagsomt. 

Måtte stoppe og ta bilde av et mønsterbruk: Ca. 

20 kyr sto på jordet og formelig smilte. Én sto 

i fjøsåpningen og vurderte om hun skulle ta en 

tur ut. Noen får det til! 

Etter hvert dukket noen fjelltopper opp - naturen 

er i endring. Kom inn på turistveien “Hel- 

Utsikt fra Sundsvoll Camping ytterst på Vega. Klippen utafor, Søla, hadde tåkehatt 

under hele oppholdet. Fra plassen går Vegatrappa opp fjellsidene – 1364 trappetrinn 

16

gelandskysten”. En ferge over til Brønnøysund, 

som ble raskt passert fordi jeg prioriterte ferga 

til Vega. Brønnøysund og Torghatten ble dessuten 

behørig besøkt og gjennomgått i fjor sommer. 

Lunsj på fergekaia. Masse biler som stilte seg i 

kø – nesten alle kom med. 2 timer til neste ferge. 

Kjedelig for de som måtte vente! 

Ankomst Vega i maks vær! Men overfarten fikk 

en ripe i lakken bokstavelig talt. Da jeg kjørte 

om bord så jeg etter stropper for å stroppe fast 

sykkelen. Dette fant jeg ikke. Heller ikke steder 

jeg kunne feste slike stropper på. Dette var 

ferge nr. 16, og jeg har tidligere ikke hatt behov 

for stropper. Havet lå flatt. Dermed resonnerte 

jeg meg til at det ikke var behov for å stroppe 

her heller. Men på vei til Vega svingte ferga innom 

YlWing’n. På vei ut igjen la skipperen om 

kursen og ferga krenga ganske mye. Jeg oppdaget 

helningen da jeg satt på dekk og nøt utsikten 

og plutselig oppdaget av rekkverket begynte å 

få ganske stor vinkel mot horisonten - der jeg 

satt pekte rekkverket ned mot sjøen mens andre 

sida pekte over fjelltoppene i det fjerne. Og da 

vi skulle i land fant jeg Wing’n liggende helt på 

sida. Den hadde ikke bare tippet over og lagt seg 

på sidepunktene beregnet for slikt, men lagt seg 

180 grader over. Min nye vindskjerm lå klint inn 

mot en vegg og hadde fått seg en skikkelig trøkk, 

og dekkets gulmaling satt nå på sidekoffert og 

speil. Men tilsynelatende ingenting ødelagt – ferien 

fortsetter. Men på vei tilbake skal jeg insistere 

på festestropper. Før jeg dro monterte jeg 

egne braketter for slike. 

Utsikt fra Sundsvoll Camping ytterst på Vega. 

Klippen utafor, Søla, hadde tåkehatt under hele 

oppholdet. Fra plassen går Vegatrappa opp fjellsidene 

– 1364 trappetrinn 

Vega er fantastisk. Mektig natur, åpent hav og 

fint vær. Har utsikt rett ut mot havet fra teltet – 

satser på at Yr har rett ang. vær og vind, ellers 

blåser jeg til havs. Tross velten har det vært en 

fin dag i fine omgivelser. Anbefales! 

[Vedrørende velten oppdaget jeg etter hvert 

flere ting som hadde gått dårlig: høyre fremre 

motordeksel var slått løs, styreholk oppskrapet, 

slark i styret, sprekte festespiler for vindskjerm, 

store riper i vindskjerm, høyre eksospottet dratt 

litt skeiv, rammen rundt dasjbordet hadde fått 

en trøkk og gått ut av festene sine. I tillegg til 

skraper på sideveske og speil. Taksering etter 

hjemkomst var på NOK 90.000 kr. Kun for en 

velt!] 

Dag 14 – 9.07.2021. 18,9 mil. Vega - Nesna 

Dag 15 – 10.07.2021. Hviledag 

Dag 16 – 11.07.2021. 23,5 mil. Nesna - 

Kjellingstraumen 

Det ble en regnfull natt. I tillegg kom det av og 

til noen kraftige vindkast som fikk teltduken til å 

blafre voldsomt. Morgenen kom og telt og utstyr 

ble pakket i regnvær. Kom av gårde til planlagt 

tid for å rekke ferga. Hadde i tillegg lagt inn 30 

min slakk. Jeg ble derfor litt overrasket over at 

jeg kjørte omtrent rett inn på ferga da jeg kom til 

Kilboghavn. Årsaken var at det var søndagsrute. 

Snakk om flaks! Neste ferge gikk flere timer seinere. 

Ferga var også full – det var flere biler som 

sto igjen. Da er det ekstra hyggelig å kjøre MC! 

Regnet avtok straks jeg hadde begynt å kjøre 

etter ferga. Mektige fjell reiste seg foran meg, 

og etter enda en ferge var det fotosession ved 

Svartisen. Fine veier og nydelig natur, men også 

mange tuneller. Noen både gamle, mørke og 

lange. Sekretæren hadde denne gangen pekt ut 

en fin campingplass ved Storvik, men der var 

det ikke veldig fristende med telt. Det var riktig 

nok anlagt en gressplen i en stor dump, men 

med tanke på kommende regnvær, var dette 

neppe smart. Kom om en stund til Kjellingstraumen 

Camping: Ikke havutsikt, men teltplass 

17

innimellom noen løvtrær. Jeg var innstilt på å 

stanse, så Kjellingstraumen ble det uansett. Jeg 

fikk teltet ut av min vanntette pose, som samtidig 

ble tømt for vann. Etter en stund sto teltet 

fint og stramt – og tørket etter hvert. Deretter 

sjekket jeg bademuligheter, som ikke var veldig 

innbydende. I tillegg fant jeg ut at hvis jeg hadde 

hoppet uti, hadde jeg beveget meg utrolig raskt 

– strømmen var sterk (derav navnet Kjellingstraumen). 

Så bading ble med tanken. 

I stedet for å sitte ved teltet og spise middag, 

samlet jeg sammen det jeg trengte for tilberedningen 

for å gå til sjøkanten, som ikke var mange 

meter unna. Dermed startet regnet på nytt. Resultatet 

ble innemiddag og innekveld. Heldigvis 

kan jeg sitte i teltet – et enmannstelt er for 

lavt til dette, så jeg setter stor pris på den ekstra 

plassen og høyden jeg har i mitt 2-mannstelt. I 

tillegg har jeg gulv i forteltet – noe som kom til 

sin rett her da gressbakken var søkkvåt. 

I morgen bærer det mot Bodø. Kanskje Fauske? 

Tror jeg får se an været litt, men det skal klarne 

i morgen. Men antagelig en ny våt innpakking i 

morgen tidlig. Men det er fremdeles varmt! 

Dag 17 – 12.07.2021. 31,1 mil. Kjellingstraumen 

- Gullesfjordbotn 

Dag 18 - 13.07.2021. 25,5 mil. Gullesfjordbotn 

- Kvalnesbrygga, Andøya 

Dag 19 – 14.07.2021. 29,5 mil. Kvalnesbrygga 

- Oppmyre 

Dag 20 – 15.07.2021. 27,0 mil. Oppmyre 

- Ballstad 

Natta inneholdt litt regn og litt vind, men jeg 

våknet i tørt og oppklarende vær. Campingplassen 

ved Myre kan anbefales på det sterkeste! 

Første del av turen gikk i for det meste overskyet 

vær. Men i det fjerne tårnet uværet seg 

opp! Og det var i den retningen jeg skulle. Det 

hadde kanskje vært mest fornuftig å legge om 

reiseplanen pga været, men jeg var oppsatt på 

en gjenopplevelse av Lofoten, så planlagt kurs 

ble beholdt. Jeg er ikke sikker på at det var en 

korrekt avgjørelse, men uansett: til Lofoten bar 

det. Regnet startet og vinden tiltok. Det ble etter 

hvert veldig ubehagelig å kjøre da vinden kom 

i kast og tok skikkelig tak i Wing’n. Spesielt ille 

var det da jeg passerte brua over Gimsøystraumen 

(E10) – den har jeg lite lyst til å passere 

på tilbakeveien før det har løyet. Tidligere i dag 

blåste en campingvogn over ende der, og nå er 

brua stengt. Omtrent samtlige ferger i området 

ligger til kai. Det er dårlig kombinasjon med turister 

som ønsker å forlate Lofoten p.g.a. været 

– kjempelange fergekøer til ferger som ikke går. 

Dagens overnatting var derfor en liten utfordring, 

men jeg tenkte at siden vinden kom 

sørfra, måtte nordsida ligge i le. Den berømte 

Hauklandstranda som ligger på nordsida ble 

sjekket: Nydelig lang strand med kritthvit sand. 

Og her blåste det mye mindre. Litt lenger nord lå 

Uttakleiv-stranda – like fin - og her var det delvis 

opparbeidet et område som campingplass. Jeg 

betalte for opphold for en natt i en automat og 

parkerte Wing’n. Da kom en strandvert bort til 

meg og advarte meg mot å overnatte i telt da det 

skulle blåse kraftig opp. Han fortalte at riktignok 

kom vinden sørfra, men når det blåste opp 

ville den runde nærmeste fjellkant og i tillegg 

ville den komme over en nedsenkning i fjellmasivet 

lenger øst. Denne vinden ville i tillegg få 

en turboeffekt da den ville bli presset sammen 

over en trang passasje. Dvs. kraftig vind fra to 

kanter. 

Jeg kjente min besøkelsestid og så for meg en 

våkenatt med utfordrende kjøring påfølgende 

dag. Jeg fikk refundert betalt beløp. Samtidig 

kom en annen familie og ville telte – de hadde 

forsøkt å få rom, men alt var opptatt. Min 

løsning var enkel: En telefon til sekretæren og 

straks etter hadde jeg rom i en rorbu på Solsid- 

18

en i Ballstad. En sekretær kan anbefales! 

Framme i Ballstad: Joker ble besøkt, nye tubeoster 

innkjøpt i tillegg til litt frukt, en bringebærkurv 

og et par øl. Sitter tørt og godt mens 

vinden herjer utafor. 30 meter til nærmeste 

serveringssted. Jeg skal straks ta fart og komme 

meg over dit . 

Satser på litt mindre vind utpå dagen i morgen. 

For “søringan”: nyt sommeren i sør, men vi har 

bedre sove-temperatur her i nord! 

Dag 21 – 16.07.2021. 3,8 mil. Ballstad 

Dag 22 – 17.07.2021. 38,9 mil. Ballstad – 

Garsnes Camping, Sjøvegan 

Dag 23 - 18.07.2021. 14,5 mil. Sjøvegan - 

Sommarøy 

Dag 24 - 19.07.2021. 18,1 mil. Sommarøy 

- Skibotn 

Det blåste opp utpå kvelden i går. Dermed måtte 

jeg ut av posen og snu teltet slik at vinden tok tak 

i enden av teltet, ikke midt på. Tunnel-telt tåler 

mye juling, men ikke på midten. Det blåste og 

blafret i teltduken store deler av natta, akkompagnert 

av måker og terner som hadde fest inkl. 

nachspiel. Men jeg sovnet omsider og våknet 

ikke før kl. 9! Morgenbadet ble raskt droppet, 

men jeg rakk en frokost før regnet startet igjen. 

Pakking av telt i regnvær står ikke høyest på ønskelista! 

For 2 dager siden gikk jeg tom for kaffe og kjøpte 

en erstatning i en Mega-butikk. Jeg kjøpte de 

dyreste espresso-bønnene de hadde og forventet 

en god opplevelse. Nedtur! Dermed sjekket 

jeg om Kaffemesteren fantes i Tromsø, og til alt 

hell: de har kontor i Oslo og Tromsø. Jeg pleier å 

kjøpe kaffe direkte fra grossisten i Oslo som har 

salg til private som kan hente på lageret deres. 

En telefon og jeg var velkommen til å kjøpe 

en Rustika Espresso! Tok en liten svingom på 

Hillesøya utafor Sommarøy før ferden gikk mot 

Tromsø og kaffe. Fant Kaffemesteren som sto 

klar med en hel eske med kaffeposer. Han lurte 

sikkert på hvor jeg skulle ha denne på Wing’n 

- det viste seg at de kun drev med engroshandel. 

Resultatet var at han spratt opp esken og 

ga meg en pose gratis: Som et plaster på såret 

for det Nord-Norske været, fortalte han – det 

regnet fremdeles. Jeg takket for ekstraordinær 

service og satte kursen mot sentrum for å få tak 

under hodet og litt mat I skrotten. Fikk plass 

hos Smørtorget og ble varm og tørr igjen. 

Jeg hadde sett meg ut en campingplass på Skibotn. 

Ikke så lange reiseveien, men reiseværet 

var elendig. Det regnet mer og mer og blåste liten 

kuling. Fikk Lyngsalpene på min venstre side 

- i hvert fall sa skiltene så. Jeg erfarte kun tåke. I 

et lite glimt fikk jeg se noen pyramideaktige fjelltopper 

som strakte seg til værs. Ikke så takkete 

som i Lofoten, men med en skarp silhuett. Sekretæren, 

som nå er underveis til Kirkenes med 

offentlig transport (tog og båter), fikk bestilt en 

hytte til meg. Dermed fikk jeg både varmet meg 

og tørket klær. Rett før Skibotn ble det noe lettere 

vær og jeg kunne installere meg uten drøm 

om en paraply, men etter hvert blåste det opp 

her også – og så kom regnet. Yr melder om 14 

m/s og regn de neste 3 dagene. Været må tas 

som det kommer... 

Dag 25 - 20.07.2021. 39,9 mil. Skibotn - 

Kautokeino 

Dag 26 – 21.07.2021. 37,1 mil. Kautokeino 

- Hammerfest 

Dag 27 – 22.07.2021. 38,6 mil. Hammerfest 

- Gjesvær 

Veien til Havøysund var spektakulær! Den er 

klassifisert som turistvei og går gjennom områder 

med bl.a. en spesiell, lagdelt bergart som 

noen steder var brutt ned slik at det sto igjen 

19

store tårn som ruvet i terrenget. Veien gikk også 

over et fjellparti før den stupte ned i sjøen. Langs 

havet var det flere store runde viker med litt bebyggelse. 

Og veien var fantastisk – den snudde 

seg rundt småvann og vikene og var en perfekt 

MC-vei. Nesten som å kjøre på bane da mange av 

sWing’ne var helt åpne. Selve Havøysund overrasket 

med sin størrelse! Etter å ha kjørt mange 

mil utover mot en odde med kun spredd bebyggelse 

underveis, forventet jeg en liten bygd, men 

her var et større samfunn. Spiste god lunsj på 

Havøysund Rorbuer og vurderte om jeg skulle 

bli eller kjøre tilbake og deretter til Gjesvær. 

Sistnevnte alternativ ville medføre i overkant 

20 mil til, og jeg ønsket ikke ankomme Gjesvær 

uten bopel. Da dette var ordnet (uten hjelp av 

sekretæren denne gang) fylte jeg tanken og la i 

vei. Dette viste seg å bli turens hittil mest slitsomme 

– og kalde – kjøretur. Veien innover fra 

Havøysund var selvfølgelig like spektakulær på 

vei tilbake, men styrtregn ødela noe av gleden. 

Utover mot Nordkapp og Gjesvær går veien 

over store flate fjellsider. Her blåste det mer enn 

jeg opplevde i Lofoten. I tillegg klarte vinden å 

komme innunder kjørejakka som dermed ble 

blåst opp av kald luft. Samtidig måtte nedleggingsvinkelen 

hele tiden justeres for ikke å blåse 

av veien. Temperaturen lå stabilt på 5 – 6 grader 

og medførte at jeg lengtet etter et varmt rom – 

heldigvis ikke telt i natt . Framme i Gjesvær ble 

jeg tatt vel imot. Har bestilt to netter da jeg hadde 

planlagt å bli med på fuglesafari i morgen. 

Det er foreløpig usikkert om dette blir gjennomført 

i morgen pga vinden. Og jeg ønsker ikke å 

betale for en dyr båtreise for å ligge over rekka 

og mate fiskene. 

Det er flere dager siden varselskilt for elg ble 

byttet ut med varselskilt for reinsdyr. I går så jeg 

turens første eksemplar av reinsdyr. I dag fikk 

jeg første bilde av reinsdyr. Eksotisk! 

Jeg var i Gjesvær også i 2013. Siden sist er det 

bygget en koselig restaurant ytterst på odden 

ovenfor der jeg bor. Utrolig utsikt utover havet. 

Men jeg var dagens første - og eneste – gjest. 

Lengst vekk fra start lå politistasjonen Nyrud i Passvik 

20

Baren var laget av eik med tre fiskespisende 

dragehoder utført av en tre-kunstner fra Latvia. 

Grunnen til dragehodene var at det egentlig 

skulle vært dragehoder i mønene på huset, noe 

som det ikke ble noe av. Dermed kom de som en 

del av baren i stedet. Restauranten var innredet 

akkurat slik en hyggelig restaurant bør være ifølge 

min smak. Flott sted! Ifølge innehaver er 

årets omsetning på 30 % av fjoråret! I tillegg var 

hun lite imponert over NRKs sommerbåt som 

hadde vist Gjesvær via drone og uttalt at «Der 

er Gjesvær, og der er det ikke mer å se”. Der tar 

NRK feil. Jeg anbefaler et opphold på Gjesvær 

med middag på restauranten, f.eks. en fiskeskive 

– smakte utmerket! Plott inn Gjesvær på 

kartet. Og inkluderer en fuglesafari. 

I morgen blir det 0 km på Wing’n. Forhåpentligvis 

en båttur. I hvert fall en spasertur i området. 

Og ny middag på restauranten! 

Dag 28 – 23.07.2021. 0,0 mil 

Dag 29 – 24.07.2021. 33,3 mil. Gjesvær - 

Ifjord 

Dag 30 – 25.07.2021. 41,0 mil. Ifjord – 

Mehamn - Båtsfjord 

Dag 31 – 26.07.2021. 42,3 mil. Båtsfjord 

– Hamningberg - Vestre Jakobselv 

Lengst vekk fra start lå politistasjonen Nyrud i 

Passvik 

Nord-Norgesværet fortsatte i dag tidlig. Men 

jeg dro fra Båtsfjord i oppholdsvær. Noe mindre 

vind enn tidligere, men fremdeles kaldt. Tilbakela 

Båtsfjordfjellet og Kongsfjordfjellet og 

ankom Austre Tana. Omsider dukket Tana Bru 

opp og jeg tok fatt på veien til Varanger. Fine 

veier, variert natur. Tok av fra E6 ved Varangerbukta 

og satte kursen for Vardø. Hadde planer 

om rom på Vardø Hotell og en øl på Polar 

Pub – her var min kone og jeg sist i november 

2013 på bluesfestival! Men man skal aldri gjenta 

en suksess: hotellet var stengt inntil videre og 

puben var også stengt. Etter en liten sightseeingtur 

i Vardø fortsatte jeg mot Hamningberg. 

Her ble tidligere suksess gjenopplevd da den 

spektakulære veien var som før: Den snodde seg 

mellom takkete fjellknatter som reiste seg på 

skrå opp av bakken. Ispedd noen sandstrender 

og masse reinsdyr. Veien var en blindvei så jeg 

måtte ta samme vei tilbake. Men så lettet hele 

himmelen og returen ble utført i solskinn. Fabelaktig! 

Hamningberg ligger forresten i Båtsfjord 

kommune, men har ingen veiforbindelse 

til kommunesenteret. Det burde noen gjort noe 

med - det hadde spart meg for mange mil. Men 

det er vel andre utbedringer som veier tyngre… 

Sekretæren ringte ikke før jeg nærmet meg 

Vardø, mest sannsynlig fordi mobildekning var 

til dels fraværende. Deretter var det full innsats 

og detaljerte anvisninger til Vestre Jakobselv 

Camping og Indremisjon. Der ble jeg fortalt at 

også hedninger var velkomne (før jeg hadde stilt 

spørsmålet). 

Hvis jeg ikke legger meg, kan jeg oppleve midnattsol! 

Men selv om himmelen er blå, er det 

fortsatt kaldt, så posen kaller! I morgen mot 

Kirkenes. 

Dag 32 – 27.07.2021. 37,2 mil. Vestre Jakobselv 

– Øvre Pasvik 

Dag 33 – 28.07.2021. 2,4 mil. Øvre Pasvik – 

Nyrud t/r 

Dag 34 – 29.07.2021. 21,4 mil. Nyrud – Kirkenes. 

Da har jeg ankommet målet for mitt prosjekt! 

Jeg er innlosjert i Kirkenes Thon Hotell med 

utsikt over havet – 1 dag før tiden. Turen har 

gått lang kysten fra ca. Oslo til Grense Jakobselv 

med en avstikker ned til Nyrud. Logget distanse 

er 8.649,5 km. I tillegg kommer over 20 

ferger. Omtrent alle planlagte steder er besøkt. 

21

34 dager med naturopplevelser sett fra et motorsykkelsete. 

Temperaturen har variert fr 4 til 

26 grader, været fra intens sol til øsende regnvær 

i dagevis og vind fra stille til stiv kuling 

med storm i kastene. Dvs. fra utrolig behagelig 

kjøring til det stikk motsatte. Men aldri våt! Og 

hele tiden med vakker og utrolig skiftende natur 

– Norge har det meste: flate Jæren, spisse 

fjelltopper i Lofoten og Lyngen, hav, viker, idylliske 

vann, fossefall, enorme sandstrender og 

snø. Og alt i mellom. Inntrykkene har stormet 

på og gjort turen til det som var utgangspunktet: 

Naturopplevelser i toppklasse! Og Wing’n 

har brummet og malt hele veien, oppover bratte 

og svingete fjellveier, over autostradaene på 

Finnmarksvidda og berg- og dalbaneveien mot 

Nyrud. Jeg har ikke manglet noe underveis og 

det meste av medbrakt utstyr er benyttet. 

og deretter omtrent korteste veien hjem, antagelig 

via egen hytte på Venabygdsfjellet. Min 

kone ankommer Kirkenes i morgen tidlig og 

skal være med Hurtigruten tilbake på søndag. 

Jeg takker sekretæren for all bistand underveis 

– den har vært kjærkommen! 

Da jeg planla turen tok jeg for gitt at jeg ville sette 

stor pris på å slippe å kjøre hele veien hjemover 

igjen, derfor ble Hurtigruten en del av planen 

for returen. Men nå som jeg er i Kirkenes, virker 

det litt trist å parkere Wing’n – kunne godt 

tenkte meg å kjøre tilbake. Men det vil også bli 

spennende å se kysten fra sjøsiden noen dager, 

så 4 døgn på Hurtigruten er slettes ikke det 

dårligste alternativet. 

Resten av turen består av retur til utgangspunktet 

med Hurtigruten fra Kirkenes til Trondheim 

22

Hele turen 

23

24

Foto: Johan W. Arntsberg 

25

Tilbakeblikk for 5 år siden 

Opplevelsestur 

mot øst 

AV JOHAN W. ARNTSBERG 

For fem år siden - 2016. 

Vi har kikket i arkivet og funnet 

godbiter fra tidligere utgaver av 

Goldwing Nytt. Forhåpentligvis 

til glede for gamle, og også nye 

lesere. På denne turen tas vi med 

til øst i Europa. God tur! 

26

Camping i Riga. Ikke den beste teltplassen 

Turen startet fra Trofors torsdag 14 juli, 

og Stockholm var lagt inn på GPS`n. 

Hengeren var pakket, og vi var forberedt for mye 

overnatting i telt. 

Overfarten fra Stockholm til Tallin i Estland er 

alltid en fin opplevelse, Stockholms skjærgård er 

bare vakker. Ved ankomst Tallin søndag morgen 

la vi kursen direkte mot Riga, hvor det første Internasjonale 

latviske treffet skulle være. En avstand 

på 310 km. Vi la turen innom badebyen 

Parnu. Ikke fordi vi hadde tenkt å bade, for det 

gjorde vi nesten på Wingen, det fosset ned i et 

par timer og så ble alt bedre igjen. 

Det latviske treffet i Riga. 

Dette var det første treffet Latvia har arrangert. 

Treffet var fra mandag til onsdag, men vi fikk grei 

adgang til campingen på søndag. Treffplassen lå 

helt på kanten av elva Daugava som renner gjennom 

Riga, og det var kun en spasertur fra Riga 

sentrum. 

” 

Ikke fordi vi hadde 

tenkt å bade, for det 

gjorde vi nesten på 

Wingen, det fosset 

ned i et par timer 

og så ble alt bedre 

igjen. 

Selve treffplassen var helt grei, godt tilrettelagt 

med musikk, underholdning og servering. Men 

teltplassen var på ingen måte etter den standarden 

vi er vant med i Norden. Det var en utmark 

som mest sannsynlig var slått dagen før, og det 

27

var svært krevende å komme seg til teltplassen 

med en Gold Wing. Hadde det blitt regn under 

treffet så hadde nok vi med mange flere fått en 

dag eller to ekstra i Riga, men det gikk bra. En 

flott fellestur på mandag på 7 – 8 mil til det imponerende 

slottet Rundales i Kurland. 

Tirsdag var det flaggparade og lysshow, og utpå 

kvelden premie-seremoni. Vi var to sykler fra 

Norge og endte på 17. plass av 19 nasjoner. Premien 

ble mottatt til «Ja vi elsker» så det dundret 

i veggene. 

Det var et godt gjennomført treff med trivelig 

vertskap selv om språket var en utfordring. De 

dårlige campingforholdene trekker totalinntrykket 

litt ned. 

På onsdag var det pakkedag, og turen gikk ut av 

Latvia og inn i Litauen, og i retning Kaliningrad 

Sikker parkering iTaurage (Litauen) 

Grensepassering 

Like før grensen stoppet vi i en landsby for å 

kvitte oss med Litauiske Litas, bensinfylling (8,- 

kr. pr. liter), pusseskinn og plutselig var valutaen 

borte. 

Etter en kort kjøretur neste formiddag, var vi på 

grensen. Ikke så veldig lang kø, men den beveget 

seg nesten ikke. Vi ble stående på en bro ved 

grensebyen Sovetsk, og ved elvebredden stod det 

en del fiskere. Vi lente oss over rekkverket for å 

beskue disse, men ble raskt kommandert bort, 

med beskjed at vi skulle stå ved siden av sykkelen. 

Premiering i Riga 

(Russland). Vi har vært i Russland tidligere og 

vet at grensepasseringen kan ta lang tid, derfor 

kjørte vi til byen Taurages som ligger bare fire – 

fem mil fra grensen. Vi fant et helt greit hotell, 

og god mat da vi endelig fikk bestilt noe, men vi 

hadde språkproblemer så det holdt. 

Venting, venting og venting på grensen til 

Kaliningrad 

En stor mengde skjemaer skulle fylles ut i to eksemplarer 

både på sykkel og henger. Kopimaskin 

hadde de visst ikke. Vi kunne registrere at de var 

28

veldig opptatt av om grensepasserende hadde 

blindpassasjerer med. Etter vel fire timer ba de 

oss åpne hengeren, og kommentaren kom med 

et lite smil om munnen, «is there somebody in 

there?». Endelig var vi klare for turen inn mot 

Kaliningrad. 

Kaliningrad 

Vi kom inn ved byen Sovetsk, og veistandarden 

de første milene var helt forferdelig, ikke brostein, 

men “kuppelstein”. Det ble heldigvis bedre 

etter hvert. Vi rotet litt for å finne riktig vei da 

GPS`n ikke fungerer i Russland, og det er dårlig 

skiltet og dessuten med kyrilliske bokstaver, på 

et språk som for oss er uforståelig. Vi hadde nå 

knapt 20 mil inn til Kaliningrad og veistandarden 

ble etter hvert veldig bra. Etter en del leting 

fant vi Radisson Blu. Hotellet hadde ingen 

garasje men Wingen fikk hedersplass rett utenfor 

hovedinngangen der det var TV overvåking. 

Inspeksjon av Sovjetisk ubåt i Kaliningrad 

Vi hadde tre dager på Radisson, med spaserturer 

i byen. Det var mye å se på, og vi inspiserte 

blant annet en sovjetisk ubåt, 92 m lang, 8,5 m 

i diameter. Med en besetning på 82 må det ha 

vært både trangt og forferdelig ubekvemt for 

mannskapet. 

I sentrum av Kaliningrad var det meget pent og 

velstelt. Katedraler med sine flotte gullbelagte 

løkkupler tronet mot himmelen. 

Etter tre dager kjørte vi til det første russiske 

Internasjonale Gold Wing treffet, i Yantarnyy, 

som var like ved byen Svetlogorsk. 

” 

Veistandarden de 

første milene var 

helt forferdelig, 

ikke brostein, men 

“kuppelstein” 

Flott og velstelt i sentrum av Kaliningrad 

Det russiske treffet i Yantarnyy. 

Vi kom til et helt fantastisk treffområde på en 

strand. Meget velstelt og pent. Det var et helt 

greit treff, men dårlig informasjon gjorde at vi 

ikke fikk med oss fellestur og lysparaden den 

første kvelden. Dag to var det fellestur/flaggparade 

til den opprinnelige tyske badebyen Svetlogorsk, 

et meget fint og godt organisert opplegg. 

Sikkerheten på treffområdet var veldig bra, og 

det var vaktposter over alt. Generelt var treffet 

veldig bra, men også her var campingforholdene 

svært dårlige, og det var alt for liten plass til telt. 

På dette treffet var vi den eneste norske sykkelen, 

og ble også her premiert til “Ja vi elsker”. 

29

Klar til flaggparade til Svetlogorsk (Kaliningrad), 

med tre norske sykler var vi godt synlige 

Langtorget i Gdansk 

Snart gikk turen videre til Kolobrzeg, en veldig 

trivelig og pen badeby ved Østersjøen i Polen. 

Også her var det velholdt, rent og pent, og en 

helt grei campingplass. Her ble det også en dag 

på stranda. 

Eneste norske sykkel blir premiert i Kaliningrad 

Polen 

Etter at vi var ferdig med treffet gikk turen videre 

mot grensen til Polen. Passeringen ved 

grensen ut av Russland gikk veldig greit. Turen 

gikk mot badebyen Stegna i Polen. Et fantastisk 

strandområde, rent, pent og veldig billig. Vi tilbrakte 

to dager der, med soling og avslapping på 

en helt grei campingplass. 

Så gikk turen videre til Gdansk, der vi fikk et 

flott hotellrom i to dager, med utsikt til Langtorget 

i gamlebyen. Gamlebyen i Gdansk er veldig 

flott restaurert og godt vedlikeholdt, og med et 

yrende markedsliv hele døgnet. 

Etter to dager la vi turen mot Stralsund i Tyskland 

inn på GPS`n. Vi ankom et gammelt, flott 

hotell og ble ønsket velkommen av sjefen sjøl. 

Han var imponert over Wingen, og garanterte 

oss hotellets fineste parkeringsplass i hotellgarasjen, 

og det fikk vi. Han fortalte at han selv 

kjører mc, og arrangerer MC garasjepub av og 

til. Her fikk Wingen æresplass i baren, hvor det 

for øvrig var «Fri beer for bikers», dette var jo 

riktig tøft. 

” 

Vi ankom et gammelt, 

flott hotell og 

ble ønsket velkommen 

av sjefen sjøl. 

Han var imponert 

over Wingen 

30

Kabelferge og kuppelstein i Polen 

31

Wingen på MC-pub i Stralsund (Tyskland) 

Neste mål på turen var det Internasjonale treffet 

på Bornholm. Vi la kursen mot Sassnitz og fergen 

til Rønne. Til nå hadde vi bare hatt fint vær 

med temperaturer rundt 25 grader. Kun to timer 

hadde vi hatt regn tidligere, men nå bøttet det 

ned. Vi ankom treffplassen onsdag ettermiddag, 

og møtte mange hyggelige norske fjes, endelig 

kunne vi kommunisere på vårt eget språk. Til 

og med Maria og Leif fra Nordland Sør funnet 

veien til Bornholm, og ble våre camping-naboer. 

Vi syntes treffet var veldig bra, med flott treffplass, 

kjempebra servering og campingen var 

nok den beste vi hadde vært innom på turen. 

Vi fikk ikke med oss fellesturen på lørdag, da vi 

måtte ta fergen til Ystad. Så gikk turen opp over 

svenskekysten mot Gøteborg, det var sterk vind 

hele veien og smårusket vær. 

Før Gøteborg fikk vi se skiltet til Ullared, og 

selvfølgelig måtte vi innom en tur. Du verden 

32 

der var det stort, og moro å oppleve det. 

Videre forbi Gøteborg la vi kursen ut mot Lysekil, 

men vinden var så sterk at vi følte det som 

uforsvarlig å fortsette. Dermed snudde vi, og 

kjørte innlandet via Ed, og deretter til Halden. 

Etter noen familiebesøk på Østlandet, så var 

turen over og vi var hjemme igjen fredag den 12 

august. 

Vi har hatt en opplevelsesrik tur på fire uker, 

mye spennende å oppleve. Det er land som er 

nye for oss, men som på ingen måte skiller seg 

så mye fra vårt eget, selv om det kan være større 

forskjeller på by og landsbygd enn hva vi er vant 

til. 

En rundtur i disse landene er derfor absolutt å 

anbefale. 

Foto & tekst: Johan W. Arntsberg

Tilrettelegger for batteridrevet 

framtid 


Selv om det fleste mc-førere i dag knapt 

kan tenke seg muligheten av at deres motorsykkel 

skal bli elektrisk drevet, jobbes 

det i kulissene for å tilrettelegge for akkurat 

dette. 

Fossilt drivstoff er på veg ut, og det vil også gjelde 

motorsykler. Nå har de fire fabrikkene som 

står for brorparten av alt mc-salg i Europa, gått 

sammen fir å utvikle utskiftbare batterier. Disse 

er Honda, Yamaha, KTM og Piaggio. 

Dette vil gjøre logistikken rundt lading og utskifting 

av batterier veldig smart i framtiden. 

Tanken er at når du trenger å lade sykkelen, 

stopper du på et ladested, og bytter batteri, for 

så å kjøre videre med en gang. Uten sammenligning 

for øvrig, men akkurat sånn man alltid 

har gjort med fryseelementer til kjølebagen. 

av dem: Swappable Batteries Motorcycle Consortium 

(SBMC). 

Konsortiet vil sikte bredt på alle elektriske løsninger 

for mobile enheter på to og fire hjul. Alle 

de fire representantene har forpliktet seg til å 

bidra til en fremtidsrettet bærekraftig sektor for 

transport. Denne utviklingen kan gå fortere enn 

man tidligere har trodd. 

Alle nye biler skal være elektriske fra 2025. Kanskje 

følger motorsyklene hakk i hæl. Muligens 

vil ikke Goldwing står øverst på lista over batteridrevne 

mc, men de kommer nok etter hvert. 

Og med godt utbygd batteribytte-stasjoner, vil 

dette kun være positivt for mc-miljøet. 

I mars undertegnet de fire fabrikkene en intensjonsavtale, 

og nå er følgende konsort opprettet 

33

Optimera er Norges største aktør innen salg 

og distribusjon av byggevarer, trelast og 

interiør med 200 utsalgssteder. 

Annonser 

Gå på GWCN-Forum og se hvordan du får rabattene 

Er MCen din klar etter vinteren? Tar 

du vårsjekken hos oss får du med en 

10 punkt sjekk hvor slitedeler og 

service punkter blir vurdert. 

Husk Safety Recall, vi utfører raskt og sikkert recall på alle 

typer Honda MC 

Bestill time allerede i dag 

Telefon: 

38 36 09 09 

VELKOMMEN TIL 

STIKLESTAD 

ØNSKER DERE EN HELHETSOPPLEVELSE UTENOM DET 

VANLIGE, PÅ SELVESTE SLAGSTEDET STIKLESTAD? 

• Historisk tilbakeblikk og opplevelser 

• En allsidig og kreativ restaurant 

• Rom der man kan bo som en sagakonge 

• Konferanse- og selskapslokaler for både små og store grupper 

GRATIS MC-PARKERING 

E6 

KORT AVSTIKKER FRA E6 

Stiklestad ligger 3,5 km fra avkjøringen på E6 i 

Verdal kommune. Følg riksvei 757 nordøstover. 

Tlf. 74 04 42 00 

hotell@snk.no 

stiklestad.no 

Avstander: 

• Fra Trondheim: 90 km • Fra Steinkjer: 30 km 

• Fra Stjørdal (Trondheim Lufthavn Værnes): 60 km 

34

Fra arkivet 

Fra kyst til kyst i USA 

AV AV PER JONNY HAMMER OG TOM ARMAND KRISTIANSEN 

I august 2014 tok vi en lengre tur gjennom 

Canada og USA. Året etter, i august 

2015 startet vi på en ny tur, denne gangen 

fra Sooke B.C sørvest i Canada til Florida 

sør-øst i USA. Så det ble en tur fra kyst 

til kyst tvers over det amerikanske kontinentet. 

Etter noen fine dager med klargjøring av sykler 

og hengere hos Harry Hammer i Sooke var vi 

klar til å legge ut på turen 24 august. Kl.0845 

var det avgang fra Sooke. Det var litt overskyet 

men temperaturen var fra 20 til 32 grader i løpet 

av dagen. Det var fint MC vær, og vi tok ferga 

fra Sidney til Vancouver. Der kjørte vi inn på 

Trans Canadian Highway 1 østover til Hope, og 

videre på samme veg til Merritt og Kamloops. 

Der tok vi av mot Revelstoke og var fremme kl 

1930. Vi tok kvelden på Motel Frontier. Vi fikk 

661 km på telleren, og det betraktet vi som en 

grei start på turen. 

Dag 2 (25. august) 

Sykler og hengere klar for den lange reisen tvers 

over det amerikanske kontinentet. 

Vi var klar til avgang fra Revelstoke kl 0845.Det 

var tåke og 11-15 grader på veien mot Golden. 

Turen gikk gjennom Rocky Mountains, men 

på grunn av tåkedis var det lite å se. Fra Gold- 

35

en fortsatte vi østover langs Trans Canadian 

Highway (TCH) nr 1 til Lake Louise og videre til 

Bamff. Der ble det en liten stopp med tanking og 

litt mat. Temperaturen steg til 28 grader, men 

det var fortsatt tåkedis. Vi kom til Calgary ved 

firetiden, og fant frem til en hatteprodusent som 

heter Smithbilt hats. Vi kjøpte hatter til Country 

Weekend 2016 og fikk de sendt hjem. Vi kjøpte 

også hatter til oss selv som vi skulle bruke på 

turen. Deretter fortsatte turen videre østover 

i Grand Forks, Washington området. Vi startet 

fra Brooks kl.0830 med kurs østover mot Medicine 

Hat og der så vi verdens største tipi (indianer 

telt) før vi fortsatte inn i en ny stat Saskatchewan 

og til Swift Current der vi tok lunsj 

på en lokal cafe like ved Moose Jaw. Kafeén var 

en opplevelse for seg selv. Cafeén var gammel 

og slitt, men reklamerte med hjemmelaget mat. 

Det var ingen gjester der og servitøren gikk med 

fotlenke så vi var litt betenkt. Men det var en 

kjempegod lunsj. 

Vi kjørte ikke inn i Regina, men tok av etter 

Moose Jaw på national veg nr.39 mot Weyburn, 

der tanket vi før vi dro sørøst til Estevan der vi 

tok kvelden. Dagens etappe var på 750 km hovedsakelig 

over den Canadiske prærien. 

Til kvelds ble det kinesisk mat og der fekk Tom 

innvilget en øl for å feire at sykkelen hans hadde 

passert 50.000 feilfrie kilometer. Maten smakte 

forresten helt fortreffelig, så vi levde ikke bare 

på biff og hamburgere. 

Dag 4 (27. august 2015) 

Temperaturen varierte mellom 20 og 31 grader, 

og vi kom oss av gårde fra Estevan kl.0915 med 

kurs for USA. Før vi krysset grensa til USA så vi 

åpne kullgruver, og det var nok en stor industri 

i området Estevan. 

I Calgary kjøpte vi hatter både til bruk under 

turen og noen som vi sendte hjem. 

langs TCH 1 mot Medicine Hat. I Brooks tok vi 

kveld, og da sto det 673 km på kilometertelleren. 

Dag 3 (26. august 2015) 

Temperaturen varierte fra 13 til 28 grader 

denne dagen, men det var mindre dis. Vi fikk 

forresten vite at tåkedisen vi hadde opplevd dagen 

i forveien var røyk fra en enorm skogbrann 

Grensepasseringen gikk greit, og vi fortsatte 

mot Minot der vi besøkte det skandinaviske fortidsminnesenteret, 

før vi satte kursen sørover 

mot Bismarck langs Highway 83. Der fant vi ut 

at vi hadde god tid og i stedet for å kjøre rett 

sørover mot Alabama la vi kursen vestover langs 

Interstate 94 mot Dickinson og videre til Belfield 

hvor vi tok kveld. Planen var å kjøre sørover 

til South Dakota og Sturgis. Dagsetappen ble på 

571 km, og vi nærmet oss 3000 km på turen så 

langt. 

Vi begynte å tenke på at vi allerede etter fire 

36

dager hadde opplevd mye. Vi startet fra vestkysten 

av Canada der mye handler om sjø og 

maritime aktiviteter. Deretter kjørte vi inn i 

landet mot Coastmountains og Lillodetrange. 

Det var mye hogst i områdene oppi fjellet. 

Oppe i høylandet fikk vi en forsmak på de øde 

områdene som skulle møte oss senere. Da vi 

kom innover mot Rocky Mountains så vi at det 

var basert på både sommer- og vinterturisme. 

Men vi fikk riktignok ikke sett de majestetiske 

fjellformasjonene på grunn av røyken fra skogbrannene. 

Byen Calgary er en finanshovedstad i 

Canada og et knutepunkt for trafikk fra øst nord 

vest og sør. 

Vi besøkte det Skandinaviske fortidsminnesenteret 

i Minot 

Foto: Per Ragnar Andreassen Etter Calgary 

møtte vi prærien, og der så det ut til at folk 

livnærte seg av jordbruk og oljeutvinning. Vi så 

at det var fantastiske store maskiner de brukte 

til innhøsting. Landskapet kan best karakteriseres 

som Prærielandskap - flatt med små bølger. 

Dag 5 (28 august 2015) 

Temperaturen lå på 20-31 grader. Vi startet 

kl.0845 fra Dalfield med retning sydover. Det 

skulle vise seg å bli en lang “turistdag” for oss. Vi 

fulgte vei nr. 85 sydover mot Bowman og stoppet 

i byen Buffalo på en liten plass med gammel 

historie om området. 

Deretter fortsatte vi sydover, og landskapet 

forandret seg fra flatt til mer kupert da vi kom 

inn i South Dakota. Vi dro innom en lokal westernbutikk 

og så «verdens største dongeribukse». 

Der traff vi også ei hyggelig dame som hadde 

en onkel i Fauske. Vi kjøpte stråhatter siden 

våre filthatter var i varmeste laget. Butikkeieren 

var en hyggelig gammel mann, opprinnelig fra 

Ukraina. Han hadde drevet butikken i 45 år og 

skulle nå trekke seg tilbake. 

Vi fortsatte sørover langs vei nr.85 og passerte 

byene Redig og Sparfish hvor vi kom inn på Interstate 

90 som førte oss til Sturgis. Der ble det 

lunsj på Hack saloon. Vi var innom Knuckle bar 

og restaurant og var litt rundt omkring og så 

oss om før vi kjørte videre sørover mot Rapid 

City og vestover på veg 16 til Keystone og Mont 

Rushmore der fire presidenter er hugget ut i en 

fjelltopp. Det var Gutzon Borglum som satte i 

gang med å lage et minnesmerke i 1927, det var 

400 mann som jobbet med prosjektet i 14 år, og 

det ble ferdig i 1941. Det er et fantastisk kunstverk. 

Etterpå tok vi oss en softis i varmen (31 grader), 

og den var så stor at vi ikke klarte å spise 

opp alt. Som vanlig er alt stort her borte. På 

37

turen fra Mont Rushmore stoppet vi i Keystone, 

et gammel western tettsted, og så oss om i butikkene 

der. På turen tilbake til Rapid City passerte 

vi Scandinavian House. Videre gikk turen 

på Interstate 90 østover hvor vi tilslutt stoppet i 

byen Wall hvor vi tok kveld. Det ble bare 571 km 

denne dagen. 

Mont Rushmore der fire presidenter er hugget 

ut i en fjelltopp. Det var Gutzon Borglum 

som satte i gang med å lage et minnesmerke 

i 1927, det var 400 mann som jobbet med 

prosjektet i 14 år, før det ble ferdig i 1941 

38 

Med på turen hadde jeg et kamra som jeg hadde

Sturgis Motorcycle Rally 

I og med at vi kjørte motorsykkel må vi nesten fortelle litt mer om byen Sturgis. Det er 

en liten by med bare 6627 innbyggere (ifølge Wikipedia), men hvert år blir den invadert 

av et stort antall motorsyklister eller «bikers» som de liker å kalle seg. I følge Wikipedia 

har de offisielle besøkstallene for treffet øket jevnt og trutt fra ca 400.000 deltakere i 

1990 til ca 739.000 i 2015. South Dakota Department of Transportation opererer med 

trafikktellinger som indikerer ca en million besøkende. De mange deltakerne på Sturgis 

Motorcycle Rally, som treffet kalles, gir betydelige inntekter til byens innbyggere. 

Her får «bikerne» leve ut den friheten som de liker å snakke om. Her kjører de uten 

hjelm og bare i T-skjorte og dongeri. Jentene liker å kle seg slik at de blir sett - altså 

veldig lettkledde. Treffet er i månedsskiftet juli august. Det hele startet som et treff 

for Indian motorsykler, den 14. august 1939, og har siden utviklet seg til et av de aller 

største motorsykkeltreff i hele verden. Sturgis Motorcycle Rally har vært arrangert hvert 

eneste år siden 1939 med unntak av 1942, da det var bensinrasjonering på grunn av 

at 2. verdenskrig fikk all prioritet på drivstoff. Derfor feiret de 75-års jubileum i 2015. 

Kristne drar til Jerusalem muslimer til mekka og bikers drar til Sturgis! 

39

fant jeg det ikke. Vi lette gjennom alt utstyret, 

men kameraet var bare borte. Det var det, sjølgjort 

er sjølgjort, ferdig med det og goodbye kamra. 

Men før jeg rakk å bli skikkelig forbannet på 

meg sjøl ringte de fra resepsjonen og sa at det lå 

der. Snakk om å ha gullhår en viss plass. 

Dag 6 (29. august 2015) 

Temperaturen lå på 24- 34 grader denne dagen, 

avgang fra Wall kl. 0900 østover langs Interstate 

90. Etter ei stund dukket det plutselig opp 

et informasjonsskilt om en attraksjon. Det viste 

seg å være en gammel western by fra 1880.Vi 

kjørte inn til byen som lå like ved Interstaten. 

Byen var som et museum med hus gate boardwalk, 

kirke, bedehus, sheriffkontor med fengsel, 

saloon, skomaker og smed pluss masse andre 

hus. Det var mye nybygger og indianerhistorie 

m. m. Vi så på bilder og filmsnutter derifra. 

Etter hvert kom vi oss ut på Interstaten igjen og 

fortsatte østover mot Sioux Falls, men tok av i 

byen Murdo og satte kursen sørover langs vei 

83. Vi passerte byene White River og Mission 

før vi kjørte inn i staten Nebraska. Deretter passerte 

vi byene Valentine og Thedford og merket 

at landskapet forandret seg fra flatt til mere kupert. 

Da det begynte å nærme seg kveld, kom vi 

frem til Interstate 80 og Northplatte som tok 

oss videre østover til byen Kearney der vi stoppet 

for kvelden. På dagens etappe var det vekslende 

vegdekke med en god del gammelt støpt 

veidekke med skjøter som gjorde at det var slag 

i syklene hele tiden. Dagsetappen ble på 691 km. 

Dag 7 (30 august) 

Temperaturen var på 18-32 grader og det var 

disig. Avgang fra Kearney kl.0845 med kurs 

østover mot Omaha, og på vei dit passerte vi 

Grand Island mot Lincoln. Vi tok en avstik- 

1880 Town 

Det ser ikke ut til at det er annet enn kaninene som 

er i stand til å formere seg i 1880 Town. 

Dette må være en av de 170 sjelene som bor i byen, 

som ellers inneholder det meste av det en forventer 

av en skikkelig Western-by: Saloon, butikk, smed og 

selvfølgelig sheriff, en arrest og noen banditter. 

I 1880 Town følte vi at vi var tilbake i 

«Ville Vesten» slik vi mente at den måtte 

ha vært med bakgrunn i lesing av cowboybøker 

i vår pure ungdom. 

40

ker sørøstover til Nebraska City, og på veien 

dit kjørte vi litt på lokale veier og fikk se litt på 

ranchene langs veien. De dyrket mais og poteter, 

på enorme åkrer. 

Vi tok en pause i Nebraska City. Akkurat da vi 

stoppet, kom det et gjeng med Harleyer. De var 

veldig pratsomme. De kom rett fra kirka, og tilhørte 

en Amerikansk utgave av Holy Riders. Vi 

kjørte over grensa til staten Iowa og fortsatte 

sørover inn i staten Missouri på Interstate 29. 

Deretter passerte vi byen St Joseph på tur mot 

Kansas City. Vi hadde litt sommerfugler i magen 

da byen er “litt” større enn Harstad og Tromsø, 

men det tok oss bare 45 minutter å kjøre gjennom 

byen etter som det var søndag ettermiddag 

og ikke så mye trafikk. Vi tok inn på Interstate 

49 fra Kansas City sørover mot byen Joplin. På 

turen dit ble vi møtt av et “ helvetes” regnvær og 

vi blei dyvåte i løpet av to sekunder og det var 

null sikt. 

Heldigvis kom vi oss inn på en avkjørsel og avventet 

til regnet var over. Etter en halv time 

lurte vi oss ut på Highwayen igjen. Temperaturen 

var 31 grader så vi tørket ganske fort. Vi 

fortsatte frem til forstaden til byen Joplin hvor 

vi tok kvelden. Kilometertelleren stoppet på 835 

km. På turen så langt har vi kjørt 4735 km. 

Dag 8 (31. august 

2015) 

Temperatur 24- 36 grader. Avgang fra Joplin 

kl.0915 og inn på Historisk Route 66 som vi 

fulgte inn i staten Kansas der vi passerte endel 

små byer og videre inn i Staten Oklahoma og 

byen Miami. Etterhvert som vegen ble dårligere 

og dårligere forsto vi at vi var på Route 66, det 

var en god blanding av asfalt, betong og grus. 

Vi forlot Route 66 etterhvert og fortsatte på Interstate 

44 sørvest mot Tusla. Der tok vi av på 

Det sies at kjært barn har mange navn, og det 

gjelder ikke minst også Route 66. Mest kjent er 

kanskje Mother Road, men Main Street of America 

og Will Rogers Highway blir også brukt, det 

samme gjelder Historic Route 66. Dette var en 

av de opprinnelige motorveiene – eller «highwayene» 

i Amerika, etablert i 1926. Den gikk 

fra Chicago til Santa Monica i California – en 

strekning på 2.448 miles eller 3.940 km. 

I mange år var veien en viktig transportåre både 

for folk og varer, men den ble offisielt fjernet 

fra USA’s highwaysystem i 1985. Veien er likevel 

holdt i live som «Historic Route 66», og det 

arrangeres stadig turer – også med motorsykkel 

- langs den gamle Route 66. Noen steder er nok 

ruten tilpasset litt i og med at det gamle veinettet 

ikke alltid er holdt ved like. 

Opprinnelig var den asfalterte delen av veien 

bare 9 fot bred (2,7 meter), og utafor der var det 

ei grusstripe som gjorde det mulig for kjøretøyer 

både å møtes og å foreta forbikjøringer. Noen 

steder kan en fortsatt finne slike vegstrekninger 

som ikke er fornyet til dagens standard. 

Kilde: Wikipedia 

U.S. Route 66 

41

veg 33 mot Muskogee. Vi så etter Countrysangeren 

Merle Haggard, men han var ikke å se. Vi 

fortsatte sørover på Interstate 69 og passerte 

byen Mc Alester og videre sørover mot grensen 

til staten Texas. Vi fortsatte inn i Texas på vei 

271 frem til Paris, hvor vi parkerte hestene for 

dagen etter en dagsetappe på 603 km. 

Temperatur 27-34 grader. Avgang fra Holladay 

Dag 9, 1. september. 

Temperatur 26-34 grader. Vi startet fra Paris, 

Texas kl.0915 med kurs østover på vei 32 mot 

New Boston. I New Boston gikk vi inn på Interstate 

30 og fortsatte østover til grensebyen 

Nash. På Arkansas side heter byen Texarkana. 

Vi støtte på en kvinnelig “truckdriver” som sa at 

vi måtte være forsiktig i Texarkana???. 

Det er enorme dimensjoner over romferga «Pathfinder», 

men selv den virket liten sammenlignet 

med Saturn V moonrocket (Apollo 17). 

Vi fortsatte østover langs Interstate 30 mot Little 

Rock. Vi var da i hjembyen til Bill Clinton, 

han var ikke å treffe, han var på kjærlighetstur i 

Alaska med Hillary. Så vi måtte bare dra videre 

østover. Men nå på Interstate 40 mot Memphis, 

da vi kom dit krysset vi elven Mississippi river. 

Det blei ikke noe stopp i Memphis da vi begynte 

å få liten tid. Memphis er en stor by med mye 

trafikk, så det tok lang tid å komme gjennom. 

Heldigvis greide vi det uten å rote oss bort. Interstate 

40 krysser forresten hele det amerikanske 

kontinent fra west (Los Angeles) til øst 

(Wilmington). 

Fra Oklahoma City til Los Angeles går Route 

66 parallelt med Interstate 40. Vi fortsatte fra 

Memphis mot Nashville østover langs Interstate 

40, på turen passerte vi byen Jackson. Det 

begynte å bli seint så vi tok kvelden på et lite 

sted som heter Holladay, ca 12 mil fra Nashville 

etter 830 km i sadelen. 

Wing Ding 2015 i Huntsville, Texas 

Dag 10 (2. september 2015) 

42

Verdens raskeste bemannede fly SR-71 «Blackbird» 

er en sjelden «fugl» i og med at det ble 

bygd kun 32, og 12 av dem havarerte i tiden flyet 

var i tjeneste fra 1966 til 1998. Flyet ble brukt 

til rekognosering, og fløy både høyt og fort. 

Skulle noen velge å sende et missil for å skyte 

det ned, så trykket piloten «klampen i bånn» 

og rett og slett fløy fra fiendtlige angrep, derfor 

ble ingen fly skutt ned. I sin tid hadde flyet 

både høyderekord (25.929m) og hastighetsrekord 

(3.529,6 km/t – ca Mach 3,3 – eller ca 3,3 

ganger lydens hastighet). 

Kilde: Wikipedia. 

kl. 0915 med kurs mot Nashville på Interstate 

40. Vi krysset Tennessee river på turen, en ganske 

stor elv. Før vi kom inn i Nashville svingte 

vi av sørover på vei nr. 48. mot Huntsville og 

passerte byen Colombia. Vi passerte grensa til 

Alabama via en grenseby som heter Ardmore 

som lå langs vei nr. 53. 

Vi hadde planlagt å besøke det store Amerikanske 

treffet for Gold Wing motorsykler, 

Wing Ding, som ble arrangert i området disse 

dagene. Da vi nærmet oss Huntsville ble det stadig 

flere Gold Winger på veien. Vi hengte oss 

på noen Winger for lettere å finne frem, men 

når de kjørte feil så kjørte også vi feil. Det ble 

til at vi spurte noen lokale om veivalg og da 

fant vi frem til «Von Braun Center» (VBC) som 

består av idrettsarenaer, konsertsaler og flere 

idrettshaller der selve Wing Ding 37 skulle avvikles. 

Det ble bare 282 km denne dagen. 

Vi registrerte oss inn på treffet, med 6445 km 

kjørt på 10 dager. Vi var nok de som hadde kjørt 

lengst. Etter at vi hadde orientert oss litt spiste 

vi lunsj. Etter det hadde vi en ny jobb foran oss 

nemlig å finne hotellet, og det var ikke lett. Til 

slutt var det en lokal helt som forbarmet seg 

over oss og viste oss veg helt frem. Vi rakk akkurat 

å sjekke inn før kveldsarrangementet for 

treffdeltakerne skulle begynne på U.S. Space 

and Rocket Center & U.S. Spacecamp. Heldigvis 

var det like i nærheten av hotellet så vi hoppet 

på «hestene» og var der på et blunk. Der var det 

storslått, nesten så en mistet pusten over dimensjonene. 

Saturn V moonrocket / Apollo17 

har følgende mål: Den er 110,6 meter høy, 10,1 

meter i diameter og vekta er utrolige 2970 tonn. 

Romferga «Pathfinder» som sto ved siden av 

ble liten i forhold. Se på bildene og bli imponert. 

Inne på senteret ble det middag m.m. 


Temperatur 35+. Vi våknet på Hilton Garden 

Hotel og var klar for en ny dag på Wing Ding kl. 

0745. Vi overvar «Opening Ceremonies», som 

etter vår smak var litt for høytidelig, men greit 

å være med på. For de av dere som har vært 

på motorsykkeltreffet FIM Rally, så ligner det 

litt. Bare at dette er mye, mye større. Da det var 

over ble det en litt sen frokost. Etterpå gikk vi en 

runde og kikket på forskjellige påbygg på motorsykler. 

Både tre og fire hjul, noen med to bak 

og en fremme, noen med tre bak og en fremme, 

noen med to fremme og en bak og noen med to 

bak og to fremme. Altså noe for enhver smak. 

Dette var på en utearena og det var mulighet til 

å prøvekjøre. 

Deretter gikk vi inn i «godtebutikken», en 

enorm hall fylt til randen med ting og tang til 

folk og kjøretøy. Og der var det ikke billig. For 

de som tror at ekstrautstyr til Wingene er billig 

i USA må tro om igjen. Men du får absolutt det 

43

du vil ha og litt til og de monterer alt der og da. 

Til og med kunstmaling på syklene, et fantastisk 

arbeid. 

For undertegnede ble det kun ny gummi og 

naboen nye fothvilere. Ellers traff vi på mange 

hyggelige mennesker og det var allerede innmeldt 

over 10.000 Gold Winger. På kvelden var vi 

ute og så på lysparade, et fantastisk skue. Det 

ble bare pizza til kvelds. 


Temperatur ca 35 grader. Opp kl.0615 og 0645 

spiste egg og bacon til frokost på hotellet før vi 

salet opp og red til treffområdet. Der deltok vi 

på to seminarer, et om hva vi skal gjøre om ulykken 

er ute, det andre var refleksjon over hva 

som betyr noe i livet. Etterpå ble det sen lunsj/ 

middag før vi overvar prisutdeling til de forskjellige 

sykkelkategoriene hele 48 priser. Så ble 

det en tur i «godtebutikken» (utstyrshallen). 

Om kvelden var vi på konsert med et countryband 

ved navn: Jeff Whitlow and the Old 

Barn Band! Meget bra Countrymusikk, med 

musikk fra; Buck Owens, Johnny Cash, Willie 

Nelson, Alan Jackson, Waylon Jennings, Charley 

Pride, Jim Reeves, Merle Haggard, George 

Jones og Jerry Lee Lewis. Etterpå kjørte vi hjem 

til hotellet, men stoppet på turen og kjøpte oss 

kveldsmat. 


Temperatur 34-36 grader. Ble vekt kl.0700 

av Per, tok en rask dusj, spiste frokost og salet 

på hestene og kom oss over til oppstilling 

for «Grand Parade» med avgang kl. 0830. Vet 

ikke hvor mange tusen Gold Winger som hadde 

stilt seg opp til «Grand Parade», men noen 

tusen var det. Vi kjørte en forholdsvis lang rute 

rundt byen og der sto flere politibiler og konstabler 

i hvert kryss og stoppet trafikken. Det var 

sikkert 30-40 plasser politiet var oppstilt så det 

var nok over hundre politifolk ute for å dirigerte 

44

paraden. 

Folk sto rundt langs traseen og vinket både med 

og uten flagg og ropte Welcome to Huntsville. 

Etterpå var vi på et idrettsanlegg å så på seks 

forskjellige “drill team” fra 6-8 GoldWinger som 

drev med presisjon kjøring. Senere på dagen var 

vi på et seminar med tema «Riding Mountains, 

Hills, and Curves» - interessant. Så var tiden 

kommet for et såkalt «Overseas Delegate Reception 

Meeting» Det var et to timers møte med 

deltakere fra andre land enn USA og Canada. 

Fikk servert kaffe og kaker samt flere lysbildeforedrag 

fra flere land samt pratet med mange, 

blant annet et par fra Norge (Rogaland). De 

hadde ikke sykkel, bare tatt turen over i fly. Etterpå 

var vi selvsagt i «godtebutikken» og handlet 

litt «smågodt». Så bar det inn på arenaen til 

BBQ Dinner med musikk av The GROOVE party 

band. Etterpå sadlet vi opp og dro til hotellet for 

kvelden. 

Det var jo litt artig at folk stadig kjente oss igjen 

blant flere tusen, siden vi var de eneste som gikk 

rundt med hvite cowboyhatter. Mange trodde vi 

var fra Texas, og ble svært overrasket da vi fortalte 

at vi kom fra Norway. Mange sa også at de 

synes vi har en fin dialekt og lurer på hvilken 

stat vi kommer fra – hyggelig. 

Han hadde laget tak på GoldWingen sin for 14 

dager siden. De hadde hatt masse regn sa han. 

Funket fint i 85 miles, hadde testet den i fart. 

Vi var de eneste som gikk rundt med hvite cowboyhatter 

og ble stadig gjenkjent. 


Temperatur 33 grader. Vi stod opp kl.0645 

og spiste en laang frokost, var ikke ferdig før 

kl.0830. Det var så mange som ville prate med 

oss og ta farvel. Blant annet et finsk par og noen 

andre par. Så var det tid for å pakke sakene å 

sjekke ut. Det tok nesten en time i resepsjonen 

da de hadde problemer med dataen. 

Vi kom oss nå til slutt ut, og kjørte til treffområdet. 

Der var det kjåke fullt med sykler. Vi tok 

oss en runde og snakket med folk og det var flere 

som husket navnene våre. Vi så på forskjellige 

konkurranser og utlodninger. Så tok vi en siste 

runde i «godtebutikken», men det ble ikke kjøpt 

noe. Vi snakket med folk på flere stands om 

forskjellige produkter, og det var mange som 

brukte veldig mange tusen $$ på å pynte opp 

syklene sine. Kvinnene var akkurat like gale som 

mennene. Vi kikket på en fire fem kunstmalere 

som malte på syklene. Det var helt fantastisk arbeid 

de utførte. Noen satte ned prisen på produktene 

mot slutten. Vi tok etterhvert lunsj og 

blei sittende og prate med et par fra Canada, 

nærmere bestemt var de fra Nova Scotica ca 60 

miles fra Halifax. 

Etterpå slappet vi av med å se på noen konkurranser 

med å stable treklosser. Vi inntok etterhvert 

plass i arenaen der de forberede avslutningsermoni. 

Den gikk av stabelen i kjent 

amerikansk stil med loddtrekninger og nasjonalsang. 

Der var to tilhengere, et trikebygg og en 

splitter ny Gold Wing 40 års jubileumsmodell 

2015 som premier. Etterpå salet vi opp og forlot 

Huntsville. Nå gikk kursen nordover på vei 

nr.231 mot Nashville. Vi tok kvelden litt utenfor 

byen på et sted som heter Murfreesboro. Det ble 

bare 170 km denne kvelden. 


Temperatur 26-31 grader. Avgang fra Murfreesboro 

kl.0845 med kurs nordover mot Nashville 

vei 24.Det var mye trafikk innover mot byen, vi 

måtte ta en avgjørelse at vi ikke tok oss inn til 

sentrum, da ville vi få knapt med tid. Det var med 

tungt hjerte vi la kursen østover på Interstate 40 

bare 2 mil fra Nashville mot Knoxville. Vi kjørte 

gjennom Lebanon, Cookeville og Crossville, før 

byen Kingston kjørte vi over ei stor elv som heter 

«Little Tennessee». 

45

Farragut er en forstad til Knoxville. Etter Knoxville 

kjørte vi inn i fjellområdet «Great Smokey 

Montains». Fjellkjeden ligger på grensa til 

North Carolina. Da vi passerte grensa til North 

Carolina kom vi til Asheville. Der gikk vi over på 

Interstate 26 og passerte stedene Hendersonville 

og byen Columbus. Etter det kjørte vi inn i 

South Carolina og Spartanburg, Clinton og byen 

Colombia deretter videre til byen Orangeburg 

hvor vi tok kvelden. Dette var tredje gangen vi 

måtte stille klokka, og nå var vi bare 6 timer etter 

Norge. Det blei hele 835 km i dag. Vi måtte 

ta en kjapp avgjørelse om å ta kvelden på grunn 

av en svart vegg som kom oss i møte. 


Temperatur 24-31 grader. Vi forlot Orangeburg 

kl.0845 i et tåkehav sørøstover på vei 26 mot Interstate 

95 som går sørover hele veien til Miami 

og Fort Laurderdale. Vi kom til Savannah byen 

ved østkysten og grensen mellom South Carolina 

og Georgia etter ca 16 mil på Interstate 95. 

Da hadde vi kryssa over hele det nordamerikanske 

kontinent fra Stillehavet i vest (Sooke) og til 

Atlanterhavet i Øst (Savannah). Ca 8000 km. 

Rett før Savannah så vi en sort horisont og vi 

rakk akkurat å svinge innom en bensinstasjon 

og søke ly før himmelen åpnet seg med lyn og 

torden og pissregn. Der blei vi stående i en og 

en halv time før det lysnet opp igjen. Vi fortsatte 

sørover og passerte elven «Georgia river» før vi 

kom til Savannah som er grensebyen i Georgia. 

Like etterpå møtte vi på nytt lyn, torden og pissregn, 

denne gangen var vi midt på motorveien 

og hadde ingen plasser å søke ly. Vi måtte bare la 

det stå til og det tordnet og lynte rundt ørene på 

oss og vi blei gjennomvåte på noen få sekunder. 

Per mente det var som å bade med klær på. 

Etter en halv times tid var regnet over og vi passerte 

byen Bronswick, og fortsatte sørover mot 

Jacksonville og Staten Florida. Vi hadde et par 

regnskurer til, men vi var så våte at vi bare fortsatte 

videre sørover. Vi tok en omkjøring rundt 

byen Jacksonville på Interstate 295 før vi igjen 

gikk inn på Interstate 95 med kurs mot Day- 

46 

tona Beach. Ca 5 mil før Daytona Beach tok vi 

kvelden i byen Palm Coast. Planen var å kjøre 

frem til Miami og Fort Laurendale neste dag og 

få ordnet med shipping av syklene hos American 

Freight Line. 


24-34 grader. Avgang fra Palm Coast kl.0815 

med kurs sørover på Interstate 95. Først passerte 

vi Daytona Beach, neste vi passerte var 

Port Orange, New Smyrna Beach, Titusville og 

Port St John, etter det passerte vi veien ut til 

Cape Canaveral Air Force Station, som ligger 

ute på en øy. Så passerte vi Rockledge, videre til 

Melbourne, Palm Bay, Vero Beach, Fort Pierce, 

Palm Beach Gardens, West Palm Beach, Lake 

Worth og Bynton Beach, etter det kom vi inn 

i en region som heter Bocaraton. Så Pompano 

Beach og til slutt inn i Miami og Fort Lauderdale. 

Så tok vi av på exit 31 og kjørte til American 

Freight Line. Og inn til Ship-a-long. Da hadde 

vi kjørt hele 8553 km siden vi tok av i Sooke 

mandag 24. august. Der avleverte vi syklene og 

demonterte draget og hjulene på hengerne slik 

at de fikk plass på en pall, og stroppet de fast. 

Det var en varm opplevelse inne i hallen og vi 

blei skitten og svett fra topp til tå. Men vi fikk da 

om sider pakket dem forsvarlig. Vi tok en Cab 

(taxi) til hotellet og både vi og klærne fikk en 

vask. Vi var helt skutt puh... Denne kvelden ble 

det ikke noe biff, bare en sandwich. 


Dag 18, 10. september. Temperatur 30-35 grader. 

Dagen startet med frokost på hotellrommet 

og lett avslapping fram til kl.1000. Da sjekket 

vi ut og tok en Cab (taxi) til Greyhound bus station. 

Der kjøpte vi billett til Orlando med avgang 

kl. 1145 og ankomst Orlando kl.1715. Turen gikk 

langs Interstate 95 nordover. Samme vei som vi 

kjørte dagen før. Nå kunne vi sitte i ro og mak 

og se ut gjennom vinduet i bussen, og fikk sett

litt mer av området vi kjørte gjennom dagen før. 

I Orlando tok vi oss en liten spasertur fra stasjonen 

til hotellet, Best Western Orlando West. 

Etter en dusj og litt avslapning på hotellet gikk 

vi oss en spasertur. Middagen ble en enkel pizza, 

så slappet vi av, tittet litt på TV og nett før vi 

tok kvelden. 


Dag 19, 11. september. 33-36 grader. Stod opp 

kl.0845. Så tok vi en tur ned i restauranten og 

bestilte dobbel egg & bacon med toast og kaffe. 

Etter frokost og litt indretjeneste på rommet tok 

vi en spasertur til det lokale kjøpesenteret. Der 

var det lite å finne for oss to. Vi spaserte tilbake 

til hotellet og spurte i resepsjon hvor vi kunne 

dra på “ turistshopping”. Vi ble anbefalt Down 

Town shoppingsenter der samt flere butikker. 

Vi bestilte en Cab (taxi) og dro av gårde. Vi trålte 

det ene shoppingsenter etter det andre, men det 

var lite som fanget våre interesser der. Vi fikk 

oss litt å drikke og spise før vi dro tilbake til hotellet 

der vi slappet av før vi gikk til poolen for 

å slikke litt sol. Det var nesten for varmt, men 

heldigvis var det en liten lett bris. 


Temperatur 25 grader og overskyet. Opp kl. 

0800 pakke sakene og så inn på restauranten 

å spise samme frokost som dagen før. Etter 

frokost slappet vi av på rommet før vi pakket 

ferdig sakene våre. Caben ankom kl.1145 presis 

som avtalt, og vi gav oss i veg mot Orlando International 

AirPort. Vi ankom flyplassen i god 

tid, og kikket litt rundt der før vi sjekket inn bagasjen. 

Det ble litt småshopping før vi tok oss 

et par pizzastykker og gikk gjennom sikkerhetskontrollen 

og tok «toget» ut til gaten vår. 

var på tur inn fra havet. Det gikk en halv time 

så brøt «helvete» løs på flyplassen med lyn, 

torden, plaskregn og vind. En time senere visste 

de ennå ikke når vi kunne ta av. Men endelig 

- etter 1 time og 45 minutter hadde det nesten 

sluttet å regne, flyet begynte å røre på seg og vi 

forlot USA, Orlando og Florida for denne gang. 

Det er 6 timer og 10 minutters flyging til mellomlandingen 

på Island. Der skulle det være et 

par timer venting, men på grunn av forsinkelsen 

byttet vi bare fly på direkten og satte kursen mot 

Gardermoen. Vi landet på Norsk jord søndag 13. 

september kl.1230. 

Der ble plukket opp av nevøen til Per og dro 

hjem til dem til nydelige, nystekte vafler før vi 

hentet bilen ut av garasjen og satte kursen nordover. 

16 NOVEMBER 

Endelig.... 

Da var syklene kommet helt frem og trygt plassert 

i garasjen sammen med «gammelsykkelen». 

Det har nå vært litt av et styr. Det skulle 

altså ta over to måneder fra vi leverte de inn i 

Florida til de kom hjem. Først gikk det flere uker 

før de klarte å få de lastet på en kontainer og 

fikk de fraktet ned til Miami hvor de ble satt på 

et containerskip som tok de over Atlanteren. Så 

har containeren blitt omlastet i Europa for så å 

bli fraktet med båt til Råde. Der ble de transportert 

til et toll lager og tatt ut av containeren. 

Så har Per Jonny vært på en «trailertur» til Oslo 

og fraktet dem nordover. 

I dag ble de lastet av traileren og over på en 

biltilhenger og fraktet hjem en etter en. Så nå 

kan vi endelig puste lettet ut. 

Det stod på skjermene at flyet skulle være «on 

time» og vi fikk gå ombord i flyet. Akkurat da vi 

trodde at vi skulle starte, kom det over høytaleren 

fra den islandske kapteinen at det ville bli 

forsinkelse på grunn av en tordenstorm som 

47

Foto: Per Ragnar Andreassen 

48

Goldwing Nytt BE20214

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?