Lensmannsbladet nr. 6/2008 - Norges Politilederlag

Lensmannsbladet 

NORGES POLITILEDERLAG 

NR. 6 – DESEMBER 2008 – ÅRGANG 111 

God jul og 

godt nytt år!

Ledeens 

Lederens hjørne 

Finanskrisen – 

namsmannens rolle 

Ihøst skjedde det som har skjedd mange ganger tidligere og som vil skje igjen, 

men som ikke skal skje i et moderne samfunn. Finanskrisen kom. Børsene over 

hele verden raser, store multinasjonale firmaer går konkurs, i USA går hus på 

tvangsauksjon. Det nye finansfyrstedømmet; Island er konkurs og må reddes av sine 

nordiske naboer. Norske banker må ha hjelp av staten. Arbeidsledigheten i USA steg 

med 550 000 sist måned. 

Mine tanker går tilbake til slutten av 1980- og begynnelsen av 90-tallet. Jeg var lensmann 

i Asker, en kommune den gang med ca 50 000 innbyggere. Lensmannen var 

namsmann, bidragsfogd, hovedstevnevitne og sekretær for forliksrådet. Vi var 8 – 10 

årsverk ved kontoret. Saksmengden fordoblet seg i løpet av to– tre år. I 1991 avholdt 

jeg 325 tvangsauksjoner over fast eiendom. På grunn av at det var lang saksbehandlingstid 

blant annet på tvangsbegjæringer, reiste inkassobyråene/bankene og andre 

som hadde penger til gode ut og krevde inn penger, eller hentet tilbake biler som var 

kjøpt på avbetaling. 

Vi har ennå ikke kommet til den situasjonen som rammet folk flest på slutten av 1980 

tallet; ekstrem høy arbeidsledighet. Jeg er redd for at den kommer i full fart i begynnelsen 

av 2009. Det er først når folk blir arbeidsledige at den virkelige «finanskrisen» 

kommer. Det hjelper ikke at boligrenten er lav når du ikke har noe å betale den med. 

Jeg tenker tilbake til den forrige krisen og får en klump inni meg når jeg tenker på hva 

jeg kunne ha gjort for å ha hjulpet de som tok sitt eget liv på grunn av økonomiske 

problem de hadde kommet opp i. En gjorde postran på grunn av at torpedoer presset 

ham og hans familie. I tillegg kommer alle de sosiale problemene i forbindelse med at 

familier ble splittet. 

Det forbyggende arbeidet som gjøres i politiog lensmannsetaten er viktig. Oftest 

tenker vi på forebyggende arbeid relatert til kriminalitetsbekjempelse. I den situasjonen 

som mange kommer i nå er det viktig for vår etat å tenke utvidende på kriminalitetsbekjempelse. 

Vi må sette av ressurser til å behandle forliksklager og tvangsbegjæringer 

m m, og det må kanskje gå på bekostning av politiciære oppgaver. Ved å få 

orden på saksbehandlingen av namsmannsoppgavene tror jeg det blir færre husbråk 

og færre ordensforstyrrelser. Det er en grunn til at Jeppe drikker og lager bråk. 

Nå er det viktig at namsmannsapparatet er bemannet og organisert slik at vi ikke får 

lang saksbehandlingstid på de sivile sakene. Stortinget bør ta innover seg situasjonen 

og bevilge 100 mill kroner ekstra som blant annet kan brukes til arbeid med den sivile 

rettspleie på grunnplanet. Det er ikke lov til å sitte i ro og tro at finanskrisen går 

over av seg selv, vi må handle nå. 

Politilederne må sørge for at forholdene legges til rette slik at saksbehandlerne får anledning 

til å se menneskene bak hver sak – det er ikke bare et nummer i SIAN registret. 

Kort saksbehandlingstid kombinert med grundig og riktig saksbehandling, fører til at 

skyldnerne kan leve med sine økonomiske problemer i ordnede former. 

God jul og godt nytt år ønskes våre medlemmer og lesere. 

Jonny Nauste 

Forbundsleder 

REDAKTØRENS 

SPALTE 

Offentlige 

tjenestepensjoner 

i fremtiden 

Et komplisert og meget krevende 

arbeid foregår nå i flere partssammensatte 

utvalg for å finne modeller 

for fremtidige tjenestepensjonsordninger 

i offentlig sektor. Bakgrunnen 

for dette arbeidet er det såkalte 

pensjonsforliket i Stortinget 26. 

mai 2005, hvor et flertall sluttet seg 

til at offentlige tjenestepensjoner 

etter reformen for Folketrygden 

skal tilpasses endringene i denne 

ordningen. I dette forliket heter det 

bl.a.: 

«Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler 

av sluttlønnen i offentlig sektor 

(bruttoordninger) videreføres. Etter at 

det er vedtatt en ny modell for folketrygdens 

alderspensjon, må de offent - 

lige tjenestepensjonsordnin gene tilpasses 

den nye folketrygd modellen, uten 

at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, 

men slik at de også 

omfattes av delingstall og ny indeksering. 

Den endelige tilpasningen skal 

skje gjennom forhandlinger mellom 

partene i offentlig sektor.» 

De partssammensatte utvalgene 

skal ha sluttført sitt arbeid innen 

utgangen av februar 2009. Forhandlingene 

skal skje i forbindelse med 

mellomoppgjøret pr. 01.05.2009. 

Det skal ikke stor fantasi til for å 

forstå at dette blir uhyre krevende 

forhandlinger. Vi kan for eksempel 

nevne følgende problemstillinger: 

Fra hvilken alder skal alderspensjon 

fra tjenestepensjonsordningen kunne 

tas ut? 

Hvordan skal størrelsen på alderspensjonen 

påvirkes av alderen for 

uttak av pensjon? 

Hvordan skal det gå med særaldersgrensen?

Bruk av «politisivile» 

som åstedsgranskere 

Av Knut Kværner 

IPolitidirektoratets rapport «Politiet 

mot 2020 Bemannings – og kompetansebehov 

i politiet» er det i pkt 7.5 

om rekruttering og kompetanse gitt 

eksempler på hvordan politiet kan nyttiggjøre 

seg alternativ kompetanse på 

flere områder enn i dag. Samtidig har vi 

fått DNA-reformen med store forventninger 

til flere oppklarte vinningsforbrytelser. 

Som et tredje element er politiets 

bemanning sett i forhold til oppgavene 

lav, og vil være det i de nærmeste årene. 

Når det den siste tiden har vært en del 

oppmerksomhet rundt «Postmann Pat», 

på flere måter en ide fra England, så er 

dette i første rekke et idebidrag for å oppfylle 

ønskene om flere undersøkte åsteder 

og økt oppklaring av såkalt hverdagskriminalitet. 

«Postmann Pat» betegnelsen 

er gitt fordi Pat reiser på ruten sin i en 

tilpasset liten bil, og fordi han gir seg tid 

til å snakke med og hjelpe, folk på veien. 

Ideen med sivile åtstedsgranskere har 

naturlig nok skapt diskusjon og noen 

har motforestillinger. I denne sammenheng 

kan det være nyttig med en 

begrepsavklaring. 

4 

Lensmannsbladet 

Ansv. redaktør: Svein Stuberg 

Utgiver: Norges Politilederlag 

Brugt. 19, Oslo • E-post: post@nlpl.no 

Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo 

Telefon: 23 16 31 50 • Telefax: 23 16 31 55 

Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk 

Tlf. 67 07 99 42 – ekaas.grafisk@nokab.no 

Forsidefoto: Istid? 

Lensmannsbladet nr. 6/2008 

Politisivile åstedsgranskere vil være 

ansatt i politiet og må gis tilstrekkelig 

kompetanse, fortrinnsvis ved Kripos, og 

deretter i vedkommende politidistrikt av 

en varighet på tre til seks måneder. Ideen 

var å kjøre prøveprosjekter i to politidistrikter, 

ett distrikt med bruk av sivile og 

et distrikt med bruk av politiutdannede 

seniorer. Tett oppfølging av prosjektene 

med evaluering må avgjøre om dette er 

«liv laga». Erfaringene fra England, som 

etter mitt skjønn har et solid politi, tilsier 

at en bør kunne forvente god effekt. 

I dag undersøkes anslagsvis 20 – 30 % av 

mulige åsteder. Antagelig er det stor forskjell 

mellom politidistriktene. I ca 11 % 

sikres det biologisk spor. Åsteder i denne 

sammenheng er alt fra stjålne biler og 

innbrudd i kjellerboder til grove tyverier 

fra villa og foretninger. Potensialet for 

forbedring synes åpenbart. Ideelt sett 

burde alle åsteder undersøkes og fortrinnsvis 

av politiutdannet personell. 

Men slik er ikke virkeligheten. I England 

har mann i flere år innsett dette. Resultatkravet 

for åstedsundersøkelser i London 

er 4 timer fra forholdet blir meldt til 

politiet er på stedet, og egne åstedspatruljer 

med sivile (Police Staff) gjennomfører 

undersøkelsene og sikrer spor. I 

Norge har vi av ulike grunner ikke et 

slikt krav. 

Enkelte tar opp spørsmålet om rettsikkerhet 

knyttet til å la politisivile foreta 

enkle åstedsundersøkelser og derved innhente 

bevis til bruk i straffesaken. 

Det er i prinsippet ikke noe nytt at politiansatte 

med annen kompetanse innhenter 

bevis. Eksempelvis har vi politirevisorer 

som etterforsker økonomisk 

kriminalitet herunder foretar beslag. 

Dataingeniører innhenter bevis ved 

etterforskning av datakriminalitet osv. 

Det hele er etter min oppfatning et 

spørsmål om kompetanse og metode. 

Uten å gå dypt inn i rettssikkerhetsvurderingene 

er det også grunn til å peke på 

Artikkelforfatteren. 

rettsikkerheten til tante Ågot og onkel 

Hans som har hatt innbrudd og åstedet 

ikke blir undersøkt av politiet på grunn 

av lav bemanning og strenge prioriteringer. 

Det er vel også grunn til å tro at 

engelsk politi i nødvendig utstrekning 

har vurdert rettssikkerhetsaspektet da de 

innførte ordningen med sivile åstedsgranskere. 

Hva så med effekten? I tillegg til at det 

bør forventes økt oppklaring ved at 

antall åstedsundersøkelser øker er kanskje 

den viktigste effekten at det kommer 

representanter fra politiet hjem til tante 

og onkel, undersøker åstedet, gir informasjon 

og svarer på de spørsmålene som 

vi vet det er mange av i en slik situasjon. 

Ved å rekruttere de rette medarbeiderne, 

tilføre dem god kompetanse og gi faglig 

veiledning fra politidistriktets kriminalteknikere 

bør dette gi en positiv effekt 

både i forhold til den enkelte sak og i forhold 

til den generelle tilliten til politiet. 

Så får evalueringen vise da om det er forskjeller 

mellom politisivile og politiutdannede 

seniorer. 

Min filosofi er at prosjekter som er satt på 

papiret bør prøves i praksis før man avsier 

fellende dom. Hadde man ikke gjort 

det opp gjennom historien ville det fortsatt 

ikke vært et fly i luften!!

Støtt våre annonsører – de støtter oss 

Tak og Blikkarbeider Ketil Pedersen Olav Åge Askje / Graving - Sprengning Herøy Kranservice 

Bjarstadv. 2 - 1408 KRÅKSTAD Skafså - 3880 DALEN Postboks 256 - 6099 FOSNAVÅG 

Tlf. 64 86 38 97 mob. 907 99 328 Tlf. 913 06 553 Tlf. 913 84 850 

Haugens Varmepumper Morten Engh AS Rørlegger Odd Eierholen 

2340 LØTEN Nordli - 2022 GJERDRUM Kaffegata 106 - 2270 FLISA 

Tlf. 62 59 45 05 Mob. 938 95 750 Tlf. 404 08 794 Tlf. 414 59 740 

Sameiet Olavskvartalet Geoingeniørene AS MK Karosseri 

Kjøpmannsgt. 48 - 7010 TRONDHEIM Åslyv. 19 - 3107 SEM Ensjøv. 11 - 0665 OSLO 

Tlf. 73 53 57 30 Tlf. 33 36 76 91 fax 33 36 76 90 Tlf. 23 24 44 30 fax 23 24 44 39 

Frekhaug Trappefabrikk AS Brødrene Dahl AS Nord Entreprenør AS 

5283 FOTLANDSVÅG Brynsengv. 5 - 0667 OSLO Vestre Rosten 54 - 7072 HEIMDAL 

Tlf. 56 34 06 66 Tlf. 22 72 55 00 Tlf. 72 88 93 35 mob. 924 16 410 

Brødrene Johansen Skyssbåter AS Jason Engineering AS AB Asfalt AS 

Smineslia 24 - 8590 KJØPSVIK Grønland 82 - 3045 DRAMMEN Gamlev. 3 B - 1473 LØRENSKOG 

Tlf. 75 77 43 29 Tlf. 32 20 45 50 Tlf. 67 91 40 40 fax 67 91 40 41 

Roadfeeders AS Øvre Romerike Taxi Brødrene Dalseghagen AS 

Postboks 42 - 2061 GARDERMOEN Trondheimsv. 64 - 2050 JESSHEIM Elgfaret 12 - 2630 RINGEBU 

Tlf. 63 94 24 00 Tlf. 03 550 Tlf. 61 28 11 57 mob. 975 62 631 

Leif Gjesdal Aut.Rørleggerfirma AS Mingar Consult AS Gårdbruker Thorbjørn Olsen 

Postboks 193 Rådalen - 5858 BERGEN Festningsv. 25 - 1368 STABEKK Rørkollgrenda 120 - 3160 STOKKE 

Tlf. 901 17 789 Tlf. 67 10 46 50 Tlf. 33 33 50 93 

Ørsland Transport Trio Reiser Pluss AS Ragnar Silkoset Anleggsdrift AS 

Skailandsv. 20 - 4376 HELLELAND Helge Ingstadsv. 16 - 1820 SPYDEBERG Gladengv. 4 - 0661 OSLO 

Tlf. 51 49 74 18 mob. 982 95 462 Tlf. 69 83 30 80 Tlf. 22 19 50 44 mob. 952 73 063 

Skotterud Blikkenslagerverksted Perry Caravan AS Aril Bøe Maskinentreprenør 

Vilsbergv. 30 - 2240 MAGNOR SARPSBORG 2843 EINA 

Tlf. 62 83 70 60 mob. 992 77 863 Tlf. 69 10 27 50 Tlf. 971 90 022 

Statoil Autosenter Frank E.Johansen AS Løvenskiold Vækerø AS 

Storg. 69 - 2830 RAUFOSS Dæhliv. 228 - 1820 SPYDEBERG Pb. 38 Skøyen - 0212 OSLO 

Tlf. 61 15 94 40 Tlf. 69 83 75 75 Tlf. 22 13 20 00 

Rørteknikk 13 Fluffy Frisørsalong Magne & Jan Berget Anleggsdrift AS 

2635 TRETTEN Toppe Senteret - 5136 MJØLKERÅEN Semsv. 170 - 3300 HOKKSUND 

Tlf. 61 27 68 98 mob. 900 12 997 Tlf. 55 18 17 75 Tlf. 32 75 19 25 . 905 88 864 / 971 40 402 

Maskinentreprenør Steinar Flaten Sande Bensin & Service AS Svein Larsen Truck- og Maskinservice 

Fiane - 4993 SUNDEBRU Vadheimsv. 35 - 6973 SANDE Fosser - 1960 LØTEN 

Mobil 915 64 788 Tlf. 57 71 61 78 Tlf. 952 15 588 

Ødegården Transport Hansteen Eriksen & Sønner AS Stavanger Taxi BA 

3626 ROLLAG Mylla - 2740 ROA Pb. 1013 Hilleåg - 4095 STAVANGER 

Tlf. 32 74 66 30 mob. 416 35 092 Tlff. 911 78 983 Tlf. 51 90 90 90 

Grand Gjestegård Tromsø Blikkenslagerverksted AS TGI Friday's 

Ola Dahlsg. 3 B - pb.49 - 2675 OTTA Erik Vangbergsg. 7 - 9265 TROMSØ Karl Johansg. 35 - 0162 OSLO 

Tlf. 61 23 12 00 Tlf. 77 69 90 50 fax 77 69 90 51 Tlf. 22 33 32 00 

Rn Maskinagentur & Service Trond Fladby Grøtting Transport AS 

Kvartsv. 21 - 3070 SANDE I VESTFOLD Maskinentreprenørvirksomhet 2410 HERNES 

Tlf. 33 77 90 03 mob. 908 77 502 3474 ÅROS - mobil 958 744 99 Mobil 918 12 656 / 414 72 073 

Utleieprodukter AS K.Aspelund AS Atle Bergane Bygg og Anlegg AS 

Rigetjønnv. 3 - 4626 KRISTIANSAND Vålerengg. 2 B - 0657 OSLO Mørk Nordre - 1555 SON 

Tlf. 38 02 58 88 Tlf. 22 70 90 60 Tlf. 901 61 605 

Lensmannsbladet nr. 6/2008 5

«Lederdøgn» i regi av NPL 

avd. Hedmark og Oppland politilederlag 

Bjørn E. Bergundhaugen 

19. og 20. november 2008 

gjennomførte NPL – avd. 

Hedmark og Oppland «lederdøgn» 

ved Quality Hotell & 

Resort Hafjell – i Øyer. 

Målgruppe for seminaret var 

ledere i de tre politidistriktene 

med personal og resultatansvar, 

– dette fritt og uavhengig av 

hvilken fagforeningstilhørighet den 

enkelte måtte ha. 

Temavalgene var da også skarpt rettet 

mot nettopp lederens ansvar, rolle og oppgaver 

– i et spenn fra å ha erfart 100 % 

utbrenthet til det å skulle ta ansvar for å 

fusjonere fra 13 til 2 driftsenheter! 

Etter at lederen i Hedmark politilederlag 

– lensmann Oddbjørg Morseth – hadde 

ønsket velkommen var det adv. Jørn 

Mejdell Jacobsen som innledet ettermiddagen 

med sitt foredrag om hvordan 

livets hans tok en brå og uventet vending 

da han på en dramatisk måte «møtte 

veggen» – under sluttføringen av en 

større sak knyttet til catch-prosjektet – 

Kripos. 

På en levende og ærlig måte formidlet 

han tanker om hvorfor det gikk så alvorlig 

Ivrige seminardeltagere. 

6 


Felles utfordringer! 

galt – om den lange vegen tilbake til en 

normal hverdag – og om hvordan denne 

erfaringen hadde forandret hans verdivalg. 

At dette engasjerte var den etterfølgende 

dialogen et synlig bevis på! 

Etter skravling og kaffe holdt pi. Erik 

Liaklev en nyttig orientering om på - 

gående prosjekter i POD. 

Liaklev er f.t. leder for DNA-prosjektet, 

med permisjon fra lensmannsstilling 

i Svelvik. 

Hans fokus var ; 

Strategi for oppbemanning av politiet 

Kompetanseforvalting 

Innbyggerundersøkelsen 

Nytt internett/ intranett 

Trygghet og tillitprosjektet 

Sentraliseringsprosesser 

Sivil rettspleie 

DNA prosjektet 

Prosjekt «sivile åstedsgranskere»

Det var særlig bemanningsutredningen, 

sentraliseringsprosesser, og hvordan 

de sivilt ansatte kan utnyttes på en best 

mulig måte i fremtiden som skapte 

debatt og engasjement innenfor denne 

bolken. Vi er nok enige om alle politireformens 

målsettinger – men ikke fullt ut 

enige om hvordan vi best kan nå disse 

målene! 

Politistasjonssjef Øystein Holt har tidligere 

holdt sitt foredrag om kunnskapsbasert 

polititjeneste for lederforum i Gudbrandsdal 

politidistrikt. Dette var 

«inngangen» til at vi også ønsket hans 

bidrag på NPLs «lederdøgn» i Øyer! 

Som stasjonssjef i Tønsberg har Holt 

åpenbart satt fokus på at det skal jobbes 

smart i Vestfoldbyen. 

Han satte søkelys på hvordan politiet 

kan bli mest mulig treffsikre i sin tjenesteutførelse 

– hvordan oppnå best mulig 

resultat med minst mulig ressurs. Skal 

politiet evne å forhindre, redusere og 

oppklare er det absolutt nødvendig å vite 

mest mulig om kriminaliteten – altså 

jobbe målrettet med tiltak ut fra den 

kunnskapen vi besitter. Videre var samhandlingen 

mellom de forskjellige enheter 

et sentralt tema i hans foredrag. 

Gode tilbakemeldinger tilkjennega at 

dette var en like aktuell tenkning uavhengig 

av enhetenes størrelse – kanskje 

enda viktigere å tenke slik når ressursene 

er som knappest! 

Siste innlegg før middag var forbeholdt 

leder Jonny Nauste, som orienterte 

Politistasjonssjef Øystein Holt. 

Jens Ørbæk. 

om pågående saker, – herunder tap og 

seire i anledning lønnsoppgjøret. 

Sammen med undertegnede ble det 

også gitt en orientering om det pågående 

«Ny Giv»-prosjektet – under ledelse av 

lensmann Geir Krogh, Follo politidistrikt. 

Første økt dag 2 ble det gitt en fin orientering 

fra Spesialenheten, 

v/spesialetterforsker Jens Ørbæk. 

Han satte søkelyset på hvordan vi som 

ledere måtte være bevisste og årvåkne 

Politimester Olafsen, Follo. 

for å forebygge og forhindre at våre 

ansatte kom under etterforskning eller 

mistanke, bl.a. ved å sørge for gode rutiner 

– og tiltak for å bevisstgjøre de ansattes 

holdninger og moral. 

I siste del orienterte Ørbæk om Spesialenhetens 

formål, oppgave og organisasjon 

– herunder hvilke utfordringer og 

dilemmaer som kan dukke opp under 

etterforskning av denne type saker. 


Oddbjørg Morseth, Einar Henriksen, Arne Jørgen Olafsen, Jonny Nauste og Jan Aune. 

Etter litt kaffe gikk vi med spent forventning 

til politimester Arne Jørgen 

Olafsens foredrag om de organisatoriske 

endringer som f.t. pågår i hans eget politidistrikt 

– Follo. 

Som politimester har Olafsen åpenbart 

sett nødvendigheten av selv å øve et 

sterkt påtrykk og å legge inn et stort 

engasjement fra hans egen side for å nå 

frem med endringsforslagene. 

Han orienterte om dagens organisering 

– med responstid, nødvendige prio- 

Seminardeltagere. 

8 


riteringer av «alt», og hvor lite hensiktsmessig 

dagens driftenhetsstruktur var for 

å kunne oppfylle politireformens målsettinger. 

Det var mye læring for seminardeltagerne 

i Olafsens beskrivelse av endringsmotstanden 

både i egen etat og i kommunene. 

Sterk involvering der 

motstanden er størst viste seg igjen å 

være en avgjørende suksessfaktor! Samtidig 

var det viktig å være ærlig og tydelig 

på at det ikke BARE er fordeler i en 

slik prosess – det er faktisk noen som 

«mister noe» – enten vi snakker om egne 

ansatte eller publikum! 

Gjennom utredningen som ble gjort 

av flere arbeidsgrupper ble det gitt slik 

oppsummering av dagens organisering og 

struktur; 

for få ressurser i den operative tjenesten 

for liten kapasitet, kontinuitet og kvalitet 

i etterforskningen 

for lite robuste enheter 

for mye av budsjettet er bundet opp i 

faste kostnader og stillinger – for lite 

til drift og investering 

for mye av ressursene brukes til ledelse 

og administrasjon 

Forslaget som nå foreligger vil redusere 

antall enheter fra 13 til 2. 

Siste økt før lunsj og hjemreise ble forbeholdt 

rådgiver Ann Kristin Mobakk i 

Gjensidige. 

Mobakk argumenterte for gode grunner 

til å velge Gjensidige – enten det 

handlet om bank, – forsikrings- eller sparing 

og pensjon. Ønsker du som YS-medlem 

kontakt med lokalt kontor – ring 

03100 – eller gå inn på www.ys-medlemsfordeler.no 

Takk for hyggelige – og forhåpentligvis – 

nyttige dager i Øyer



Reisebrev – Paris 26.–28. november 2008: 

Union Internationale des Huissiers 

de Justice et Officiers Judiciaires/ 

International Association of Judical Officers 

Olav Valland – administrasjonssjef 

Jan L. Fosse – namsfogd 

Tirsdag 25. november satte 

administrasjonsjef Olav Valland 

og namsfogd Jan Ludvik 

Fosse seg på flyet til Paris for 

å representere Norges politi - 

lederlag og Hordaland politidistrikt 

under møtet som på 

engelsk heter Meeting for 

international Associtation 

of Judicial Officers. 

Namsfogdene er (bortsett fra 

Oslo) nå underlagt politidistriktene. 

Namsfogden i Bergen 

er med sin ca 48 ansatte en rimelig stor 

driftsenhet i distriktet (ca 20.000 saker pr 

år) og vi ønsker også å være en del av distriktet 

med de ressurser vi besitter, både 

til saksbehandling av sivile saker, men 

også som kompetansesenter for det sivile 

saksområdet. 

Paristuren:UIHJ ble stiftet i 1952 som da 

hadde 7 medlemsland i Europa.Organisasjonen 

har økt fra 7 til 70 

medlemsland.The Permanent Council er 

den forsamlingen av medlemmer som 

rangerer etter den internasjonale kongressen. 

Unionen er også oppdelt i «regioner» 

som UIHJ Scandinavia der de nordiske 

land er representert. Forrige møte i den 

skandinaviske regionen var i Stockholm 

og neste møte er i København neste år. 

Der møter representanter fra de ulike fogdene. 

UIHJ har en fast sekretær i Norden 

som for tiden er plassert hos Kronofogden 

10 


i Gøteborg. Kronofogden som tilsvarer 

den norske namsfogden har nylig gått 

gjennom en dramatisk omorganisering der 

over 150 personer ble sagt opp. Her var 

det ikke snakk om noe omstillingsavtaler. 

Arrangementet i er et møte mellom 

namsmenn fra en rekke alle land der en 

drøfter ulike sider ved den sivile rettspleien, 

alt fra organisering, namsfogdene/namsmennene 

i Norge, kronofogden 

i Sverige, sø og handelsretten i 

Danmark til namsmyndigheten i Malawi. 

En ser også på måten å gjøre dette på, 

rettsreglene, samordning av regelverk, 

nordiske avtaler, europeiske avtaler og 

internasjonale avtaler. Samfunnet blir 

stadig mer internasjonalt, og det er ikke 

bare behov for å ha et INTERPOL for å 

hanke inn omreisende kriminelle, men 

også et behov for å inndrive gjeld hos dem 

som stifter dette for så å flytte til et annet 

land. Det er langt fra alle saker som ram- 

mes av straffeloven, og det er et behov for 

å utvide avtaler og gjøre endringer i regelverk 

slik at det er mulig å gjøre dette over 

landegrensene. 

Det kommer stadig til nye medlemsland, 

og de siste søkere er Russland og Hviterussland. 

Dette er store aktører som det er 

viktig å få med. Vi ser ut fra beskrivelsen 

representantene gir at vi lever i helt forskjellige 

verdener, og i de fleste tilfeller 

heldigvis for oss. 

Det er under konventet ulike Workshops 

som en kan delta på. Vi valgte oss i dette 

tilfellet (etter anbefaling) en presentasjon 

fra Ungarn om et nytt internettbasert system 

for tvangssalg av fast eiendom og 

løsøre. Systemet skulle settes i pilot fra 

nyttår. Systemet kunne brukes av alle 

namsmenn over hele landet det de kunne 

legge ut sine saker og administrere både 

prospektet og selve salget via internett. 

Systemet så svært spennende ut og vil

være svært forenklende og tidsbesparende. 

Representantene regnet med en 

saksbehandlingstid på ca 3 måneder fra 

beslutning i retten om tvangssalg til salget 

var avsluttet. 

Til sammenligning kunne våre italienske 

venner opplyse at det ikke var uvanlig 

med opptil 6 års saksbehandlingstid. 

I tillegg til de ulike workshops er det også 

presentasjon fra de ulike land om hva som 

har skjedd av endringer siden sist.Vårt 

innspill var de organisatoriske endringer 

og endringer med hensyn til 7-2 f kravene 

. 

Under konventet var det også offisiell 

mottagelse på Hotell le Invalide torsdag 

kveld der president Jaques Isnard fikk sin 

medal of honnor etter lang og tro tjeneste 

for arbeidet over landegrensene. Mottagelsen 

var svært stilfull og en fikk anledning 

til å hilse på og utveksle erfaringer 

med de ulike representantene. 

Det er med dette møtet som de fleste 

møter, noe mindre nyttig og noe svært 

nyttig. Det er i alle fall helt sikkert at det 

er viktig å være med å påvirke andre, og 

høste erfaringer fra andre. Det er slett ikke 

tilfelle at vi alltid er best i klassen. 

Det er viktig at også denne delen av 

rettspleien virker over landegrensene, og 

det får vi bare til dersom vi samarbeider 

og legger til rette for det. Det er rimelig 

store verdier som ellers en kan anse som 

tapt. 


11

12 



Aquarium Majorstua Zoo Kaldal Graving & Pigging Torstein Bakmand Biltransport 

Bogstadv. 53 - 0366 OSLO Brekkebakken 19-3070 SANDE I VESTFOLD Tosletta 21 - 1453 BJØRNEMYR 

Tlf. 22 60 20 32 Tlf. 905 39 880 Tlf. 66 91 28 53 mob. 950 83 001 

Horten og Borre Taxi AS Heyerdahl's Turbilservice Espa og Tangen Taxi 

3192 HORTEN Postb.7049 Bedriftsenter-3007 DRAMMEN 2337 TANGEN 

Tlf. 33 08 38 00 Tlf. 32 26 51 50 Tlf. 901 72 210 

Brødrene Katrud AS Toms Elektrotavler KL Murerservice AS 

Gosenv. 9 - 3055 KRÅKSTADELVA Stikkvannsv. 2 - 3475 SÆTRE 2740 ROA - Tlf. 906 23 409 

Tlf. 32 87 96 24 Tlf. 32 79 60 07 fax 32 79 60 08 Knut Hovland - k.hovland@c2i.net 

Tømrermester Ole Johansen Bankplassen Grill & Isbar Langhus Renhold Service AS 

Kaldalen - 2230 SKOTTERUD 6230 SYKKYLVEN Parkv. 3 - 1405 LANGHUS 

Tlf. 913 44 037 olehenj@online.no Tlf. 70 25 19 40 Tlf. 958 77 559 

Securitas Brødrene Hagenborg AS Ådal Båtstøperi 

Fosnag. 22 - 6509 KRISTIANSUND Rute 527 - 2870 DOKKA 3525 HALLINGBY 

Tlf. 71 67 80 30 Tlf. 480 33 343 Tlf. 928 88 570 

Orlaugs Bunadservice Veksthussenteret Strømme Fjellsprenging AS 

Oma-åse 150 - 5632 OMASTRAND Orrev. 312 - 4352 KLEPPE Måsebetget 18 - 6200 STRANDA 

Tlf. 56 55 41 85 Tlf. 51 42 76 01 Tlf. 926 31 222 

Inter Revisjon Orkanger AS Mynthandel Steinvik Camping og Hyttegrend 

Tlf. 72 48 15 00 - 7300 ORKANGER Kongensg. 16 - 0153 OSLO 2390 MOELV 

e-post : orkanger@interrevisjon.no Tlf. 22 33 35 96 Tlf. 62 36 72 28 

Bærum Verk Elektro AS Hega Bygg AS Syljuåsen AS 

Grindstuv. 18 B - 1349 RYKKINN Kolbjørnbakken 31 - 2080 EIDSVOLL Kallerudlia 15 - 2816 GJØVIK 

Tlf. 992 23 185 Tlf. 63 96 44 80 mob.901 86 937 Tlf. 61 14 50 80 mob. 908 46 008 

Metso Minerals(Norway)AS Maskinentreprenør Morten Rosenberg AS Roger Jensen Trading Co.LTD 

Bjørndalsjordet 1 - 3919 PORSGRUNN Veståsv. 228 - 2323 INGEBERG Bergmannsv. 240 - 3615 KONGSBERG 

Tlf. 35 57 18 21 Tlf. 62 59 81 18 mob. 911 70 870 Tlf. 32 29 99 40 

Wist Mikaelsen & Gifstad AS BP Maling og Vedlikehold Nordre Kråkerud Gård AS 

Brobekkv. 68 - 0598 OSLO Langrand 26 - 3055 KROKSTADELVA Barnevernsinstutisjon - 1804 SPYDEBERG 

Tlf. 22 15 39 05 fax 22 71 39 29 Tlf. 32 87 60 06 mob. 916 39 588 Tlf. 69 83 32 20 

Ås Rørleggerbedrift AS Byggmester Anders J.Olsen Fokus Regnskap AS 

Brekkev. 5 - 1431 ÅS Klokkerplassen - 3536 NORESUND Herøysenteret - 6092 EGGESBØNES 

Tlf. 64 97 50 60 Tlf. 32 14 93 54 mob. 917 05 408 Tlf. 70 08 12 90 www.fokusregnskap.no 

Lørenskog Byggservice Fulsås Gjenvinning AS Miljøtak 

Postboks 17 - 1472 FJELLHAMAR Gomsrud Terrasse 39 - 3610 KONGSBERG Postboks 111 - 7341 OPPDAL 

Tlf. 950 66 252 Tlf. 909 23 767 Tlf. 72 42 28 00 fax 72 42 27 99 

P.O.B Entreprenør AS Fagmøbler Lena BM Byggservice AS 

Tlf. 32 22 67 00 Kinogata - 2850 LENA Tross - 6963 DALE SUNNFJORD 

firmapost@pob.no / www.pob.no Tlf. 61 16 03 23 Tlf. 5 73 66 88 mob. 957 09 315 

Byggmester Jon Kristian Johnsrud Kjells Bygg og Hytteservice Nord Troms Begravelsesbyrå 

Lommedalsv. 349 - 1350 LOMMEDALEN Tromsnesv. 31 - 2634 FÅVANG 9151 Storslett 

Tlf. 67 80 08 08 mob. 918 38 139 Tlf. 61 28 28 57 fax 61 28 29 57 Mob. 901 65 144 tlf. 77 76 71 08 

Tom's Klipp Tak & Vedlikehold AS Haugerud Transport AS 

Lindebergåsen 31 C - 1071 OSLO Rabekkg. 9 - 1523 MOSS Brøholtlia 30 - 3430 SPIKKESTAD 

Tlf. 22 32 60 42 Tlf. 69 25 41 89 mob. 915 47 773 Tlf. 95 70 65 48 

Jo's Blikkenslager og Takarbeide Svidal Minibusser og Turbilservice Brødr.Syverstad Maskinentreprenør ANS 

Heisshagev. 19 - 2015 LEIRSUND 3430 SPIKKESTAD ola-svi@online.no Teiemoen 23 - 2070 RÅHOLT 

Tlf. 63 87 28 44 mob. 911 34 471 Tlf. 932 17 770 fax 31 28 33 95 Tlf. 63 95 19 57 mob. 922 20 906

Fra Riksrevisjonens undersøkelse: 

Myndighetenes innsats 

mot økonomisk kriminalitet 

Dokument nr. 3.3 

(2008–2008) 

avgitt 4.11.08 

2.4 Politi- og påtalemyndighetens 

arbeid for å bekjempe 

økonomisk kriminalitet 

I 

perioden 2004–2007 ble det på landsbasis 

anmeldt til sammen 32.592 

saker innen økonomisk kriminalitet. 

Anmeldelsene omfatter flere typer lovbrudd. 

Bedrageri og utroskap utgjorde 

den største undergruppen, med 36 prosent 

av det samlede antall anmeldelser. 

Brudd på lignings- og skattebetalingsloven 

utgjorde den nest største gruppen, 

etterfulgt av brudd på regnskapsloven. 

Av regjeringens handlingsplan mot økonomisk 

kriminalitet framgår det at oppklaringsprosenten 

for den anmeldte økonomiske 

kriminaliteten tradisjonelt har 

vært, og må forventes å være, høy. Dette 

skyldes blant annet at gjerningspersonen 

i slike saker ofte er lett identifiserbar. 

Den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten 

for årene 2004–2007 varierte 

mellom 70 og 75 prosent. Den allmennpreventive 

effekten av effektiv og kvalitativt 

god straffeforfølgning er antatt å 

være særlig stor når det gjelder økonomisk 

kriminalitet. Høyere oppklaringsprosent 

vil derfor være av betydning i 

arbeidet med å forebygge denne kriminaliteten. 

Den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten 

i perioden 2004–2007 viser en 

variasjon mellom politidistriktene på 34 

prosentpoeng. I 2007 hadde Oslo politidistrikt 

en oppklaringsprosent på 54 prosent 

på området økonomisk kriminalitet. 

Manglende og varierende oppfølging av 

anmeldte saker er uheldig ut fra prinsippet 

om likebehandling. 

Politi- og påtalemyndigheten henla i 

gjennomsnitt 36 prosent av alle avgjorte 

forhold innen økonomisk kriminalitet i 

perioden 2005–2007. Undersøkelsen 

viser at det i denne perioden var an variasjon 

mellom politidistriktene på 34 prosentpoeng 

i andel henleggelser av økonomisk 

kriminalitet. 

På landsbasis ble 17 prosent av de ikke 

oppklarte sakene innen økonomisk kriminalitet 

henlagt på grunn av manglende 

saksbehandlingskapasitet i perioden 

2004–2007. Andelen henlagte 

forhold grunnet manglende saksbehandlingskapasitet 

økte fra 14 prosent i 2004 

til 30 prosent i 2007. For Oslo politidistrikt 

økte andelen henleggelser på grunn 

av manglende saksbehandlingskapasitet 

fra 25 til 58 prosent i samme periode. I 

tillegg viser undersøkelsen at andelen 

henleggelser av de oppklarte forholdene i 

Oslo økte fra 16 prosent i 2004 til 28 

prosent i 2007. 

Manglende oppfølging kan innvirke på 

allmennhetens tillit til politiet og viljen 

til å anmelde lovovertredelser, samt at 

det kan påvirke enkeltes motivasjon til å 

utføre økonomisk kriminalitet. Den 

mangelfulle oppfølgingen av økonomisk 

kriminalitet i Oslo politidistrikt anses 

særlig uheldig ut fra det høye antall saker 

i dette politidistriktet. 

Ifølge svarbrevet fra Justis- og politidepartementet 

er Politidirektoratet enig i 

at saksfeltet kunne vist noe høyrer oppklaringsprosent. 

Departementet mener 

imidlertid at undersøkelsen ikke gir 

grunnlag for å trekke de konklusjoner 

som er gjort i rapporten. Grunnen til det- 

te er dels at området økonomisk kriminalitet 

er svært utfordrende å måle kvantitativt, 

dels at politiets sakstilfang er ulikt 

fra år til år både på landsbasis og mellom 

politidistrikter. 

I svarbrevet fra Justis- og politidepartementet 

framgår det også at riksadvokaten 

advarer mot å trekke for bastante slutninger 

om at stor variasjon i oppklaringsprosenten 

over tid ikke er i tråd med 

prinsippet om likebehandling. Også 

andre faktorer innen politiets og påtalemyndighetens 

innsats vil kunne influere 

sterkt på muligheten for å oppklare en 

sak. Men riksadvokaten tilføyer at det 

store antall saker som er henlagt av kapasitetsgrunner, 

de facto kan gi en viss grad 

av distriktsvis rettsulikhet. 

Ett av tiltakene i handlingsplanen mot 

økonomisk kriminalitet var opprettelsen 

av egne spesialenheter for økonomisk 

kriminalitet, økoteam, i alle landets politidistrikter. 

Undersøkelsen viser at effektiviteten 

ved økoteamene varierer over 

tid og mellom politidistriktene, og at dette 

gir seg utslag i de overordnede tallene 

for oppfølgingen av økonomisk kriminalitet 

i politidistriktene. De viktigste årsakene 

til manglende stabilitet er personalmessige 

utskiftninger ved enkelte 

økoteam, og at ressurser knyttet til økoteamene 

benyttes til etterforskning av 

annen kriminalitet i politidistriktet. I 

undersøkelsen stilles det spørsmål om 

økoteamene er tilstrekkelig robuste og 

avskjermet fra den øvrige etterforskningen 

i politidistriktene til at satsingen 

utgjør et reelt nasjonalt løft for politiog 

påtalemyndighetens innsats mot økonomisk 

kriminalitet. 

Ifølge riksadvokatens merknader til rapporten, 

tatt inn i Justis- og politideparte- 


14 


Støtt våre annonsører – de støtter oss

mentets svarbrev, er økoteamene sårbare 

for personellutskiftninger. Riksadvokaten 

bemerker at utlån av personell fra 

økoteamene til å bistå i andre straffesaker 

ikke nødvendigvis er gal bruk av 

politidistriktets ressurser. Riksadvokaten 

er kjent med at personell fra teamene 

benyttes til finansiell etterforskning i for 

eksempel narkotikasaker og for å avklare 

mulighetene for å inndra utbytte. Riksadvokaten 

anser ikke dette som negativt, 

men har tvert imot oppfordret til 

dette. Derimot vil bruk av økoetterforskere 

til å fylle vaktlister i ordenstjenesten 

åpenbart ramme den økonomiske 

straffesaksbehandlingen i distriktene og 

være uheldig. 

Det er et sentralt politisk mål at kriminalitet 

ikke skal lønne seg. I sentrale styringsdokumenter 

for perioden er inndragning 

av utbyttet av kriminelle handlinger 

nevnt blant områdene det skal rettes særlig 

oppmerksomhet mot. Undersøkelsen 

viser av politiog påtalemyndigheten 

ifølge Politidirektoratet og riksadvokaten 

ikke har lyktes å inkludere inndragning 

som et naturlig ledd i etterforskningen av 

økonomisk kriminalitet. Ut fra både prinsipielle 

og preventive hensyn er dette lite 

tilfredsstillende. Justis- og politidepartementet 

opplyser at Politidirektoratet på 

oppdrag fra departementet har etablert en 

arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak som 

kan øke effektiviteten av inndragning av 

utbytte fra straffbare handlinger. Arbeidsgruppen 

skal avgi rapport innen utgangen 

av 2008. 

Antall mottatte meldinger om mistenkelige 

transaksjoner har økt vesentlig de 

siste årene, fra om lag 1300 i 2002 til 

rundt 7500 i 2007. Økokrim har 

gjennom opprettelsen av eget etterforskningsteam 

og nye ikt-systemer økt sin 

kapasitet på mottak og analyse av innkomne 

meldinger. Ifølge intervju med 

Økokrim og sluttrapporten fra Embetsmannsutvalget 

mot økonomisk kriminalitet 

følger politidistriktene i varierende 

grad opp det økende antall meldinger om 

mistenkelige transaksjoner som oversendes 

fra Økokrim. Mangelfull oppfølging 

av denne type meldinger kan medføre at 

økonomisk kriminalitet ikke blir etterforsket, 

og at ulovlig økonomisk utbytte 

ikke blir inndratt. 

Ola Hals er død 

Forhenværende lensmann i Fræna, 

Ola Hals, døde den 9. desember, 

knapt 68 år, etter en tids sykeleie. 

Ola var født i Halsa på Nordmøre 

30. januar 1941 og etter endt politiskole 

var han lensmannsbetjent i 

Averøy og Frei, Halsa og Tustna og 

Fræna. Han var lensmann i Fræna i 

1987–2006. Ola Hals var landsstyremedlem 

i perioden 2001–2005. 

Vi minnes Ola Hals som en meget 

engasjert og dyktig lensmann og 

organisasjonsmann. Han hadde klare 

og sterke meninger og var en mester 

til å fremføre sitt budskap både i 

skrift og tale. 

Herr lensmann i O. 

Undertegnede tillater seg herved å be 

om Deres assistanse i en affære, som 

egentlig ikke burde være noen affære; 

men som av visse grunner er kommet til 

å øve litt for stor belastning på undertegnedes 

nokså problematiske vervesystem. 

Vinteren 56–57 tilbragte jeg som elev 

ved Y skole. Da jeg var hjemme på 

påskeferie, ble jeg av min tante, som da 

var budeie hos fru N N, servert følgende: 

Kort tid før påske hadde samme fru N N 

uttalt til min tante at undertegnede snart 

var ventendes hjem med en dame. I samme 

dur skulle P P ifølge fru M M til min 

tante ha uttalt til fru M M at undertegnede 

hadde en dame inne på Y. 

Min tante har erklært seg villig til å 

avgi beediget bekreftelse av at ovenstå- 

Fra en 

lensmanns 

post 

ende medfører riktighet. Og da undertegnede 

gjennom hele vinteren absolutt 

ikke hadde sneven av damefølge inne på 

Y, har jeg gjort flere forsøk – fortrinnsvis 

gjennom min tante – på å få fru N N´s 

bebudelse nærmere begrunnet. Det har 

ikke lykkes meg. 

Jeg skulle anta at jeg har re t til å be 

om Deres assistanse? 

Dette blir vel å betrakte som en 

anmeldelse, men før jeg kjenner bakgrunnen 

(kilde) for de pussige uttalelser 

angående min person, vil jeg ikke kreve 

noen straffet. 

I håp om å høre fra Dem om ikke så 

lenge, tegner jeg 


Ærbødigst 

K. K. 

15

16 



Maskinentreprenør Kjell E.Brendstuen Dal Auto Bilberging AS Norsk Kjøpmannsregnskap AS 

Slettmorken 4 - 2677 NEDRE HEIDAL Huldertjernv. 16 - 2070 RÅHOLT Ulvenv. 92 A - 0581 OSLO 

Tlf. 900 54 169 Tlf. 63 95 15 37 mob. 909 13 000 Tlf. 22 64 67 10 

Son Kro AS Arild Aasen Anleggstransport City Taxi 

Storgaten 31 - 1555 SON Kverve - 4827 FROLANDSVERK Tlf. 02322 

Tlf. 64 95 70 08 Mobil 905 35 163 

3 Brødre Kaj Østlie Transport TGI Fridays 

Øvre Slottsg. 14 - 0157 OSLO 2337 TANGEN Klingenbergg. 5 - 0161 OSLO 

Tlf. 23 10 06 70 Tlf. 62 58 24 19 mob. 909 73 690 Tlf. 22 83 20 82 

Flexisøm AS Trond's Transport Anvik og Donavoll Camping AS 

Roligv. 10 - 2240 MAGNOR Oslov. 541 - 1914 YTRE ENEBAKK Anvik - 3294 STAVERN 

Tlf. 62 83 75 05 Tlf. 64 92 97 22 mob. 950 54 184 Tlf. 33 19 55 00 mob. 913 73 162 

Dickens Sarpsborg Stange Farvehandel AS Munoz Flisimport AS 

St Marieg. 109 - 1706 SARPSBORG Storg. 7 - 2335 STANGE Longhammarv. 7 - 5536 HAUGESUND 

Tlf. 69 15 28 92 Tlf. 62 57 23 72 www.farveglede.no Tlf. 52 84 60 80 fax 52 84 60 84 

Biostar AS REMA 1000 Tylar Korrosjonsservice AS 

Postboks 139 - 8301 SVOLÆR 1940 BJØRKELANGEN Gevinglia 16 - 7517 HELL 

Tlf. 913 99 171 Tlf. 63 85 61 48 Tlf. 74 80 60 48 mobil 913 95 378 

Svelvik Bygg og Vedlikehold AS Fragåt Farve & Miljø Råholt Kinamat (take away) 

Strømsg. 24 - 3060 SVELVIK 3350 PRESTFOSS DVD-UTLEIE & KIOSK 

Tlf. 33 77 55 94 mob. 907 34 319 Tlf. 32 71 04 77 mob. 992 44 982 2071 RÅHOLT - Tlf. 63 95 33 44 

Betongservice AS H E N Transport Økonsult AS 

Årvollskogen 91 - 1529 MOSS 3660 RJUKAN - Tlf. 35 09 16 70 Postboks 109 - 6201 STRANDA 

Tlf. 901 20 815 Fax 35 09 12 10 mob. 414 16 029 Tlf. 70 26 91 40 

Løff Kranservice AS Meny Bekkestua Toppenhaug Samdrift DA 

Skrubbmoen 1 - 3619 SKOLLENBORG Bærumsv. 207 - 1357 BEKKESTUA Bermingrudveien - 3300 HOKKSUND 

Tlf. 32 76 33 50 Tlf. 67 11 87 20 fax 67 12 13 62 Tlf. 975 30 234 

Rød Bygg / Tømrer Rogaland Taxi Hellik Teigen AS 

Løkkevika - 1747 SKJEBERG Sjøhagen 10 - 4016 STAVANGER Loesmov. 1 - 3300 HOKKSUND 

Tlf. 69 16 86 67 mob. 905 12 850 Tlf. 51 90 90 00 Tlf. 32 25 27 00 fax 32 25 27 01 

Stålesen Brønnboring AS Einar Bøhler Queens Pub og Pianobar 

Vatnev. 27 - 4560 VANSE Graving - sprenging - drenering Brug. 9 - 0186 OSLO 

Tlf. 38 39 34 31 mob. 909 85 172 Tlf. 900 52 050 - 1912 ENEBAKK Tlf. 22 17 70 26 

Hafjell Vaktmesterkompani Holtan Last AS Ekerhaugen & Noreng AS 

Slettmoringen - 2636 ØYER Stansev. 12 - 0975 OSLO Postboks 113 - 2649 ØSTRE GAUSDAL 

Tlf. 61 27 72 51 Tlf. 22 91 70 70 Tlf. 957 87 998 

Sand Trevare AS Alta Ungdomsskole Gan Gjerdeservice AS 

2120 SAGSTUA Skolev. 20 - 9510 ALTA Postboks 188 - 1901 FETSUND 

Tlf. 62 97 18 40 Tlf. 78 44 60 00 Tlf. 932 23 116 

Anne-Lise Joar Solberg Trafikkskule Steinar Enderød AS 

Strandg. 34 - 9008 TROMSØ Parkv. 5 - 6856 SOGNDAL Augerød - 1591 SPERREBOTN 

Tlf. 77 68 28 55 Tlf. 57 67 16 19 Tlf. 69 28 81 45 mob. 917 30 142 

Numedal Betong AS Nordvet Gartneri og Hagesenter XY Geithus 

3629 NORE Gårdsv. 1-3 - 0952 OSLO Stalsbergv. 1 - 3360 GEITHUS 

Tlf. 32 74 52 70 Tlf. 22 25 85 42 Tlf. 32 78 03 30 

Kjerringholmen Familiecamping Nordstrand Trafikkskole AS Vest-Telemark Assuranse AS 

1580 RYGGE Ekebergv. 228 C - 1162 OSLO Postboks 13 - 3836 KVITESEID 

Tlf. 69 28 36 40 Tlf. 22 74 09 32 Tlf. 35 05 38 70

Et offentlig oppnevnt utvalg – «Skiftelovutvalget» 

– avga sin utredning i NOU 

2007:16 Ny skiftelovgivning. Utredningen 

er ved Justisdepartementets eksp. av 

25.11.2008 sendt på høring. 

I utredningen foreslås to nye lover: 

en ny lov om dødsboskifte til avløsning 

av skifteloven av 1930. Bestemmelsene 

om deling av formuen ved 

separasjon og skilsmisse foreslås flyttet 

til ekteskapsloven 

en ny lov om forsvunne personer til 

avløsning av loven fra 1961. 

Når det gjelder organisatoriske spørsmål 

som er spesielt interessante for vår etat, 

foreslår utvalget at etaten blir fritatt for 

arbeidet knyttet til dødsfallsregistrering. 

Vi tar nedenfor inn utvalgets synspunkter 

når det gjelder dette spørsmålet: 

7.2.2 Organisatoriske spørsmål 

Lensmannsbladets fagsider 

Ny skiftelovgivning er utredet 

7.2.2.1 Innledning 

Tidligere skulle dødsfall meldes til lensmannen 

i lensmannsdistrikt og ellers til 

skifteretten (tingretten etter dagens terminologi). 

Skifteloven § 12 a første ledd 

ble imidlertid endret med virkning fra 1. 

januar 2006, slik at dødsfall nå kan meldes 

til lensmannen, politistasjon med 

sivile rettspleieoppgaver, namsfogden 

eller til tingretten. Det er således valgfritt 

til hvilken instans dødsfallet meldes. 

Undersøkelser foretatt ved namsfogden i 

Oslo og Trondheim viser at adgangen til 

å melde dødsfall der, nesten ikke benyttes 

i praksis. Namsfogden i Oslo har mottatt 

fire meldinger pr. mai 2007, mens 

namsfogden i Trondheim ikke har mottatt 

noen. Det er i praksis lensmennene 

og tingrettene som mottar underrettelser 

om dødsfall. Her henger nok tradisjonen 

fra langt tilbake igjen i landdistriktene, 

hvor lensmannen var det sentrale organet 

man henvendte seg ved dødsfall. 

Hvor dødsfallet ikke meldes til tingretten, 

det vil i praksis si til lensmannen, 

skjer det ofte en deling av arbeidsoppgavene. 

Så langt utvalget har brakt på det rene, 

forestår i mange tilfeller lensmannen alt 

det arbeid knyttet til dødsfalls registrering 

som tingretten ellers gjør, jf. ovenfor 

punkt 7.2.1. I noen distrikter er det etablert 

rutiner med avvikende arbeidsfordeling, 

blant annet ved at saken overføres 

tingretten når dødsfallet er registrert. Den 

videre behandling vil følgelig bli foretatt 

ved tingretten uavhengig av hvor dødsfallet 

blir meldt. I andre distrikter behandler 

lensmannen dødsfallet helt frem til skifteformen 

er avklart, og yter i den forbindelse 

veiledning til arvinger og andre om spørsmål 

som dødsfallet reiser for dem. 

7.2.2.2 Utvalgets vurderinger 

I Ot.prp. nr. 43 (2003–2004) Om lov om 

endringer i rettergangslovgivningen med 

mer s. 34 heter det følgende om endringen 

som i 2006 ble foretatt i skifteloven § 12 a: 

«Dødsfall skal i dag i lensmannsdistriktene 

meldes til lensmannen, som igjen melder 

fra til tingretten. Utenfor lensmannsdistriktene 

gis meldingen direkte til tingretten. 

Når et dødsfall meldes, innhentes 

opplysninger om økonomiske og arvemessige 

forhold, samtidig som de etterlatte gis 

veiledning i arvespørsmål. I byene varsles 

tingretten som hovedregel av begravelsesbyråene 

som en del av den tjenesten de 

etterlatte betaler for. I slike tilfeller faller 

veiledningsaspektet overfor de etterlatte 

bort. På mindre steder antas det at lensmannen 

fortsatt har en reell oppgave overfor 

de etterlatte. En lovendring med sikte 

på at alle dødsfall skal meldes direkte til 

tingretten, vil derfor innebære et dårligere 

tilbud til publikum. På denne bakgrunn 

foreslås det at publikum over hele landet 

selv kan velge om de gir melding til lensmann 

eller namsfogd, eller direkte til tingretten. 

Dett medfører endringer i skifteloven 

§ 12 a samt en konsekvensendring i 

barne loven.» 

Utvalget vil påpeke at den utvidede 

valgfriheten i liten grad benyttes, med 

et visst forbehold for lensmannen. De 

pårørende, som endringen antakeligvis 

var ment for, blir uansett bare berørt 

dersom de selv, og ikke begravelsesbyrået, 

melder dødsfallet. De må dessuten 

under enhver omstendighet fortsatt 

henvende seg til tingretten for å få 

utstedt skifteattest. 

Utvalget vil videre påpeke at meldingsflyten 

er uoversiktlig. De ulike myndighetene 

dødsfallet kan meldes til, har 

ikke felles saksbehandlingssystem. Inntil 

sammen er overført tingretten for videre 

behandling, risikerer den som skal undersøke 

om et dødsfall er meldt, måtte ringe 

alle myndighetene for få dette avklart. 

Ordningen medfører dessuten dobbeltregistrering 

idet de ulike myndighetenes 

saksbehandlingssystem ikke er samordnet. 

Når tingretten får opplysningene i 

forbindelse med at skiftsaksbehandlingen 

kan påbegynnes, må derfor opplysningene 

registreres inn på nytt. 

En mulig løsning kan være å opprettholde 

ordning som før lovendringen. 

Utvalget vil i den forbindelse påpeke at 

også denne ordningen medførte dobbeltregistrering. 

Det er således ingen elektronisk 

kommunikasjon mellom lensmannen 

og tingretten . Også opplysningene 

som kommer fra lensmannen, må derfor 

registreres på nytt inn i tingrettens saksbehandlingssystem. 

Dette er ikke kostnadseffektivt. 

Det er i dag noe uklar ansvarsfordeling 

mellom den myndighet som registrerer 

dødsfallet og den som forestår skiftebehandlingen. 

Dette illustreres i brev fra 

Justisdepartementet til Nordfjord tingrett 

datert 20. september 2005 hvor det heter: 

«I forskrift 10. desember 1984 nr. 3584, 

pålegges skifteretten (nå tingretten) 

undersøkelsesplikten ved melding om 

dødsfall. Skifteloven § 12a første ledd 

fastsetter imidlertid at melding om dødsfall 

skal gis enten til tingretten eller til 

lensmennene i lensmannsdistrikt. Spørsmålet 

er således om plikten til å innhente 

ytterligere opplysninger etter forskriften 

påligger lensmennene der avdøde var 

bosatt i et lensmannsdistrikt. Domstoladministrasjonen 

legger til grunn at ordlyden 

i forskriften tilsier at plikten til å 

innhente supplerende opplysninger i 

utgangspunktet påligger tingretten. 

På bakgrunn av ovennevnte legger 

departementet til grunn at tingretten i 


Konkurs. 

Tvangsfullbyrdelse. 

Utlegg. Tinglysning 

18 



Kjennelse av Høyesteretts ankeutvalg i 

sak nr. HR – 2008 – 01161 – U. 

Et firma søkte utlegg i en fast eiendom 

hvor debitor var registrert som hjemmelsinnehaver 

i grunnboken. Lagmannsretten 

opphevet utlegget fordi 

debitor ikke lenger var å anse som eier 

da utlegget ble tatt, jf. tvangsl. § 7–13 

første ledd annet punktum, jf. første 

punktum. Høyesterett opphevet lagmannsrettens 

dom fordi retten hadde 

oversett at rettsvernsregelen i tinglysingsloven 

§ 20 går foran presumpsjonsregelen 

i tvangsl. § 7–13 første ledd. 

I kjennelsen heter det bl.a.: 

«Det fremgår av namsboken at det ble 

tatt utlegg i «saksøktes eiendom i kommune 

nr. 0301, kommunenavn Oslo. Eierbrøk 

1/1, gnr. 27 bnr. 1588, Snr. 0 Fnr. 0», og 

at lagmannsrettens kjennelse at Contentio 

Eiendom AS da var registrert som hjemmelshaver 

til eiendommen i grunnboken. 

Etter å ha redegjort for dokumentasjonen i 

en annen sak, kom lagmannsretten likevel til 

at Contentio Eiendom AS ikke lenger var å 

anse som eier av eiendommen da utlegget ble 

tatt, og at denne delen av utlegget derfor 

skulle oppheves. Lagmannsretten har her 

Fortsatt fra forrige side 

utgangspunktet har ansvaret for innhenting 

av supplerende opplysninger om 

avdødes formuesstilling, jf. rundskriv G- 

189/84. Samtidig er departementet av 

den oppfatning at det ofte vil være mest 

hensiktsmessig at lensmennene utfører 

denne oppgaven. Vi ser således ingen 

betenkeligheter med at lensmennene 

lagt til grunn presumpsjonsregelen i tvangsfullbyrdelsesloven 

§ 7–13 første ledd annet 

punktum, jf. første punktum. 

Lagmannsretten har imidlertid oversett at 

rettsvernsregelen i tinglysingsloven § 20 første 

ledd går foran presumpsjonsregelen i tvangsfullbyrdelsesloven 

§ 7–3 første ledd, jf. Rt. 

1995 side 1122. Det generelle forbeholdet for 

sannsynliggjøring av tredjemanns eiendomsrett 

ved overdragelse av fast eiendom gjelder 

således ikke hvor erverver ikke har tinglyst 

rett, jf. også Falkanger m.fl. Tvangsfullbyrdelsesloven 

Bind 1 4. utg. side 412.» 

Gjeldsordning 

Kjennelse av Borgarting lagmannsrett i 

sak nr. LB – 2008 – 25639. 

Åpning av gjeldsforhandlinger ble ikke 

ansett støtende i et tilfelle der mer enn 

90 % av gjelden på i alt over 14 mill. 

kr. skrev seg fra straffbart forhold. Kravet 

var 18 år gammelt og skyldneren, 

som var ufør, ville ikke kunne dekke 

renter av gjelden. 

Sakens faktum: 

A fremsatte 26. oktober 2007 søknad 

om gjeldsordning overfor namsfogden i 

Oslo. Av totalgjelden på kr. 15 220 827 

utgjorde kr. 14 751 547 erstatning til 

Oslo kommune. Erstatningen hadde 

sammenheng med et straffbart forhold A 

var dømt for i 199, og namsfogden anså 

det ikke for åpenbart at vilkårene i gjeldsordningsloven 

§ 1–2 til § 1–4 var oppfylt. 

Oslo byfogdembete avsa kjennelse 

for at gjeldsforhandling skulle nektes. 

Avgjørelsen ble deretter anket inn for 

Borgarting lagmannsrett. 

påtar seg dette gjennom uformelle avtaler 

med tingretten.» 

Utvalget ser det som uheldig at 

ansvarsfordelingen er uklar og at det forutsettes 

lokale avtaler om arbeidsfordelingen. 

Dette forsterkes ved at utvalget 

under punkt 7.3 er kommet til at lensmannen 

bør fritas for arbeidsoppgavene 

med veiledning til arvingene knyttet til 

skifteform, mv. Det vi ut fra dette også 

I anken fremholder A at det etter forarbeidene 

til gjeldsordningsloven ikke 

skal anvendes en streng fortolkning av 

støtendekriteriet og at det bare er i situasjoner 

der det ikke kan tenkes en gjeldsordning 

i det hele tatt at åpning skal nektes. 

Videre hevdes det at situasjonen i 

denne saken, hvor det dreier seg om ordning 

av en 18 år gammel forpliktelse ikke 

kan sees å ville gå ut over den alminne - 

lige betalingsmoral, når saken åpenbart 

ikke kan løses på annen måte enn ved 

delvis avskrivning av gjelden. Endelig 

hevder søkeren at gjeldsordningsloven 

§ 1–4 må forstås slik at den åpner for 

gjeldsordning i tilfeller der straffegjelden 

er eldre enn 3 år før gjeldsordningssøknaden 

leveres. 

Lagmannsretten fremholder at den i likhet 

med Oslo byfogdembete legger til 

grunn at de vilkår som oppstilles for 

åpning av gjeldsforhandling i gjeldsordningsloven 

§ 1–2 og § 1–3 er oppfylt, at 

verken gjeldsordningsloven § 1–4 første 

eller tredje ledd er til hinder for åpning av 

gjeldsforhandlinger, samt at ingen forhold 

som er angitt i § 1–4 annet ledd bokstav 

a–e foreligger. Det blir da et spørsmål om 

det likevel foreligger slike særlige omstendigheter 

at det vil virke støtende om 

gjeldsforhandlinger åpnes. Videre fremholdes 

det at også gjeld som skriver seg et 

straffbart forhold og som er eldre enn 

angitt i gjeldsordningsloven § 1–4 annet 

ledd bokstav a kan vektlegges i den helhetsvurdering 

av støtendekriteriet som 

skal foretas. Endelig peker lagmannsretten 

på at det er gått 19 år siden de straffbare 

handlinger ble begått, at skyldneren er 62 

år gammel og ufør, og at det må legges til 

grunn at hans betalingsevne ikke vil 

endre seg vesentlig fremover. Gjelden er 

så stor at bare rentebelastningen langt vil 

være hensiktsmessig å frita lensmannen 

for arbeidet knyttet til dødsfallsregistrering. 

Lensmennene, politistasjoner med 

sivile rettspleieoppgaver og namsfogden 

vil i så fall fullt ut bli løst fra oppgavene 

knyttet til dødsfallsbehandling. 

Utvalget finner således at det er mest 

hensiktsmessig at dødsfall kun kan meldes 

ett sted i hvert distrikt.


overstige hans betalingsevne. Han vil følgelig 

aldri kunne redusere sin gjeldsbyrde 

om en gjeldsordning ikke oppnås. Disse 

forhold tilsier at det ikke vil ha betydning 

for den alminnelige betalingsmoral i samfunnet 

og bør heller ikke virke åpenbart 

støtende på andre skyldnere om gjeldsordning 

tillates åpnet. 

Lagmannsretten konkludere deretter 

med at den etter en samlet vurdering er 

kommet til at gjeldsordningsloven § 1 – 

4 annet ledd ikke er til hinder at det bør 

tillates åpnet gjeldsforhandlinger for A. 

Under gjeldsforhandlingen vil kreditorene 

få anledning til å uttale seg og saken 

kan dermed bli bedre opplyst, herunder 

når det gjelder skyldnerens situasjon, tidligere 

betalingsvilje m.v. Hvorvidt et 

eventuelt forslag til gjeldsordning skal 

stadfestes vil bero på en ny vurdering der 

støtendekriteriet er strengere, jf. gjeldsordningsloven 

§ 5–4 første ledd litra a. 

Straffeprosess 

Kjennelser av Høyesterett i sak HR – 

2008 – 639 og HR – 2008 – 640 – A. 

Begge sakene dreier seg om hvilke krav 

som må stilles for at vedtagelse av et forenklet 

forelegg skal være bindende som 

viljeserklæring. 

Sakene gjaldt tyske statsborgere som 

ble tatt i fartskontroll. Førerne vedtok 

forenklet forelegg, men de anket senere 

vedtagelsene av foreleggene. Høyesterett 

kom til at vedtagelsen av begge foreleggene 

måtte oppheves, da førerne ikke 

forstod eller var innforstått med at det 

ved å undertegne forelegget ga de avkall 

på retten til domstolsbehandling. 

Førstvoterende i Høyesterett (dommer 

Bruzelius) uttalte bl.a.: 

«Ordningen med forenklet forelegg – og de 

rettsvirkninger vedtakelsen har etter norsk rett 

– er etter mitt syn i utgangspunktet forenlig 

med retten til domstolsbehandling etter EMK 

artikkel 6 nr. 1. Men for at vedtakelsen skal 

være bindende som viljeserklæring, må det 

hensett til EMK artikkel 6 nr. 1 fremgå at 

siktede er innforstått med at han derved gir 

avkall på retten til domstolsbehandling. Jeg 

viser til at den blankett som brukes ved ordinære 

forelegg, synes å inneholde opplysninger 

om rettsvirkninger av vedtakelsen, se avsnitt 

26 i Høyesteretts Kjæremålsutvalgs kjennelse 

av 7. desember 2007 HR – 2007 – 2068 – 

U, sak nr. 2007/1628. Etter mitt syn må det 

kreves at tilsvarende opplysninger også fremgår 

av blanketten for forenklet forelegg. Slik 

jeg ser det vil det dessuten være en fordel om 

blanketten utformes slik at det inneholder en 

rubrikk hvor siktede uttrykkelig må bekrefte at 

han er kjent med rettsvirkningene av sin vedtakelse.» 

Strafferett. 

Vold mot offentlig 

tjenestemann. 

Politihund 

Sak HR – 2008 – 00972 – A. 

En mann slo og sparket en politihund i 

et forsøk på å unndra seg pågripelse. 

Høyesterett fant at det å utøve vold mot 

en politihund som ble benyttet som hjelpemiddel 

ved utførelsen av en tjenestehandling 

falt inn under en naturlig 

språklig forståelse av strl. § 127, og at 

formålsbetraktninger også støttet denne 

tolkningen. Lagmannsrettens frifinnende 

dom var derfor basert på en uriktig 

lovforståelse og ble opphevet. 

Tingretten hadde frifunnet tiltalte og 

mente enstemmig at det ikke kunne utelukkes 

at tiltalte handlet i en akutt forvirringssituasjon 

preget av panikk og redsel 

som følge at hundeangrepet og at han derfor 

måtte frifinnes fordi det var rimelig tvil 

mht. tiltaltes forsett. Derimot var det 

uenighet om hvorvidt handlingen ble 

rammet av det objektive gjerningsinnhold 

i straffebudet. Flertallet – rettens formann 

og en meddommer – kom til at forholdet 

objektivt ble rammet av gjerningsbeskrivelsen 

i straffeloven § 127 første ledd første 

straffalternativ, men mindretallet 

mente at dette ikke var tilfellet. 

Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten 

over frifinnelsen. Lagmannsretten 

var satt med tre fagdom- 

mere og fire meddommere. Flertallet – to 

av fagdommerne og tre meddommere – 

fant at vold mot politihund ikke rammes 

av straffeloven § 127, mens mindretallet 

– en fagdommer og en meddommer – 

kom til at forholdet rammes. 

Påtalemyndigheten anket lagmannsrettens 

dom for så vidt gjelder lovanvendelse 

til Høyesterett og anførte bl.a. at 

der en polititjenestehund er benyttet 

under kommando og kontroll av en polititjenestemann 

under en pågripelse, må 

tjenestemannen og tjenestehunden vurderes 

som en enhet, slik at vold mot 

hunden må betraktes som vold mot tjenestemannen. 

Dette ligger etter påtalemyndighetens 

syn innenfor ordlyden i 

straffeloven § 127. I motsetning til § 228 

rammer § 127 ikke bare vold mot person. 

Det bestemmelsen verner er den offentlige 

myndighetsutøvelse. 

Forsvareren anførte at vold mot en 

polititjenestehund i en situasjon som vi 

her står overfor, ikke rammes av § 127. 

Lovprinsippet i strafferetten er til hinder 

for analogisk anvendelse av straffebestemmelser 

og setter også en skranke for 

utvidende fortolkninger. Det er i rettspraksis 

lagt til grunn at det ikke er noe 

vilkår for å bli straffet etter § 127 at tjenestemannen 

rent fysisk blir truffet av 

handlingen I Rt. 1983 side 652er det 

imidlertid oppstilt tre kriterier som i så 

fall må være oppfylt: Handlingen må 

være rettet mot tjenestemannen, situasjonen 

må være akutt farlig og når tjenestemannen 

ikke blir truffet, må det være 

fordi han vek unna. 

Etter å ha gjort rede for aktors og forsvarers 

fremstilling og påstander uttaler en 

enstemmig Høyesterett. 

«Selv om det normalt er en forutsetning 

for at en handling skal rammes av § 127, 

at den er rettet mot en offentlig tjenestemann, 

kan dette etter min oppfatning ikke 

oppstilles som noe absolutt vilkår. Det 

fremgår ikke noe slikt vilkår av bestemmelsens 

ordlyd. Den rammer den som ved 

vold søker å hindre eller påvirke en tjenestehandling. 

Det å utøve vold mot en polititjenestehund 

som blir benyttet som hjelpemiddel 

ved utførelsen av en tjenestehandling, og 

som er under tjenestemannens umiddelbare 

kontroll, faller innefor en naturlig 


19

20 



språklig forståelse av bestemmelsen. En 

slik tolking støttes av formålsbetraktninger. 

Når politiet benytter en polititjenestehund 

ved utførelsen av en tjenestehandling, kan 

hunden enten bli benyttet til direkte hjelp 

for å få gjennomført en pågripelse, eller 

den kan bli benyttet i forebyggende øyemed 

eller for å beskytte tjenestemannen. Polititjenestemannen 

og hunden opptrer i slike 

tilfeller som en enhet, og for at § 127 skal 

nå sitt formål, må et angrep på hunden 

bedømmes på samme måte som et angrep 

på tjenestemannen. Dette gjelder selv om 

angrepet bare er ment å ramme hunden, og 

ikke tjenestemannen. 

På denne bakgrunn har lagmannsrettens 

flertall bygd på en uriktig forståelse av straffeloven 

§ 127 når den har lagt til grunn at 

vold mot en polititjenestehund ikke rammes 

av bestemmelsen.» 

Strafferett. 

Veitrafikk. 

Lasermåling. 

Beviskrav 

Dom i Eidsivating lagmannsrett i sak 

nr. LE – 2007 – 146702. 

En 24 årig bilist ble målt til 143 km/t 

med laser i 80-sone. Displayet på laserapparatet 

ble forevist ham, men han hevdet 

ikke å ha kjørt over fartsgrensen. 

Tingretten frifant tiltalte, idet flertallet 

la vekt på unøyaktigheter i loggskjemaet. 

Påtalemyndigheten anket. Lagmannsretten 

fant ikke feil ved målingen eller innføringen 

av måleresultatet i loggskjemaet. 

Siktekontrollen av apparatet var ikke 

foretatt på kontrollstedet, ettersom stedet 

ikke var egnet. Det ble utelukket at dette 

kunne hatt betydning for måleresultatet. 

Tidspunktet for avsluttende apparatkontroll 

var bare utfylt i loggen ved kontrollslutt, 

ikke ved tjenesteslutt. Dette ble 

ikke ansett for å ha betydning. 

I tingretten ble tiltalte frifunnet mot 

rettsformannens votum. Etter å ha 

gått grundig gjennom skyldspørsmålet, 

Tvangsfullbyrdelse. 

Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-15. 

Uttalelse fra 

Justisdepartementets Lovavdeling 

Justisdepartementets Lovavdeling har i 

en uttalelse av 13. oktober 2008 tolket 

tvangsfullbyrdelsesloven § 5–15 om om - 

gjøring og § 7–26 om klage. 

Problemstillingen var om namsmannen 

etter § 5–15 kan slette en utleggs panterett 

som er etablert i en eiendom saksøkte 

ikke var eier av, og hvor klagefristen etter 

§ 7–26 tredje punktum er utløpt. Lovavdelingen 

kom til at når utleggspantet er 

tinglyst kan namsmannen ikke omgjøre 

sin beslutning etter § 5–15. Etter bestemmelsen 

kan namsmannen bare omgjøre 

sin beslutning «i den grad fullbyrdelsen 

ikke er avsluttet». Utleggsforretningen 

anses avsluttet når rettsvern er etablert, jf 

§ 7–20 første ledd. 

Lovavdelingen kom også til at retting 

etter tvisteloven § 19–8 første ledd ikke 

kan endre avgjørelsens reelle innhold. 

Denne bestemmelsen tar sikte på tilfeller 

siktekontrollen, påberopte unøyaktig - 

heter/feil i loggføringen, tidspunktet for 

apparatkontrollene, angivelse av kontrollstedet 

i loggen og angivelse av kontroll- 

og stoppmannskap, foretar retten 

en samlet bevisvurdering og anfører bl.a.: 

«Som anført ovenfor under vurderingen av 

siktekontrollen og de øvrige kontroller av 

apparatet finner retten at det må ses bort at 

det har vært feil ved apparatet som kan ha 

ført til et uriktig måleresultat. Begge de to tjenestemennene 

som utførte kontrollen er svært 

erfarne, og er godkjente laseroperatører. Begge 

har hatt omfattende trafikktjeneste. 

–––––––––– 

Tiltalte har som ovenfor angitt bestridt at 

han har kjørt over 80 km/t ved anledningen, 

og har forklart at han ikke har for vane å 

kjøre for fort. På bakgrunn av pfb. Ny - 

der en avgjørelse har fått et annet innhold 

enn det som var rettens mening ved 

avsigelsen. 

Til slutt drøfter Lovavdelingen om 

utlegget i stedet kan angripes ved klage 

til tingretten. 

Hovedregelen er etter første punktum at 

klage kan fremsettes så lenge tvangsdekning 

ikke er begjært, selv om tvangsfullbyrdelses 

– dvs. utleggsforretningen – er 

avsluttet ved at utlegget er registrert i et 

realregister. Lovavdelingen kom til at eieren 

av leiligheten der det er tatt utlegg i, 

kan klage til tingretten over namsmannens 

beslutning om utlegg. Klagefristen på 

en måned i § 7–26 tredje punktum får ikke 

anvendelse i et slikt tilfelle, fordi denne 

gjelder tilfelle der klagen gjelder valg av 

utleggsgjenstand, og ikke tilfelle hvor klagen 

bygger på at tredjeperson eier gjenstanden 

som det er tatt utlegg i. 

bråtens observasjoner, den gjennomførte 

målingen og det loggførte måleresultatet på 

143 km/t finner retten å måtte se helt bort 

fra tiltaltes forklaring. Retten kan ikke se at 

det hefter usikkerhet ved måleresultatet, som 

er angitt etter det automatiske fratrekk 

p.g.a. sikkerhetsmarginen på 3 km/t. 

–––––––––– 

Lagmannsretten kan ikke se at de unøyaktigheter 

i loggføringen som det er redegjort 

for ovenfor kan ha hatt betydning for 

det loggførte måleresultatet. Apparatet har 

vært brukt ved en rekke senere kontroller 

uten anmerkninger. 

Lagmannsretten finner etter dette at måleresultatet 

skal legges til grunn og finner 

bevist at tiltalte kjørte med en hastighet på 

143 km/t på rv. 20 til tid og sted som 

angitt i tiltalebeslutningen.»

Fra Justiskomiteens budsjettinnstilling, 

avgitt 28.11.2008 

Komiteen viser til at politiog 

lensmannsetaten skal være 

en viktig bidragsyter til å skape 

trygghet i samfunnet, gjennom 

å forebygge og bekjempe 

kriminalitet. 

Politi- og lensmannsetatens bemanning, 

kompetanse, utstyr og metoder 

er avgjørende for å skape trygghet 

gjennom fravær av kriminalitet. 

Komiteen vil påpeke at den nordiske velferdsmodellen 

er en viktig årsak til at Norge 

er blant de landene i verden med lavest 

kriminalitet relatert til innbyggertall. 

Komiteen viser til at politiet er foreslått 

reelt styrket med 216 mill. kroner i budsjettet 

for 2009 i forhold til saldert budsjett 

2008. 

Komiteens flertall, medlemmene fra 

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, 

er fornøyd med at Regjeringen satser 

særskilt på økt bruk av DNA i etterforskningen 

og at man følger opp i 

budsjettet, slik at 2009 blir det første året 

med helårs virkning av den nye DNAreformen. 

Det er grunn til å tro at man 

neste år også vil begynne å høste resultater 

av reformen. 

Flertallet er også tilfreds med at det nå 

blir bevilget penger for å komme i gang 

med et nytt offentlig analyseinstitutt i 

Tromsø. Når registeret begynner å vokse 

og politidistriktene kommer skikkelig i 

gang med å utvide bruken av DNA-teknologien, 

er det viktig at man har rustet 

opp også analysekapasiteten slik at man 

ikke får unødig tidstap i oppklaringer av 

straffesaker. Flertallet mener man må følge 

utviklingen nøye i forhold til kapasiteten 

og evt. vurdere om man må framskynde 

kapasitetsutvidelsen i Tromsø 

underveis i året som kommer. 

Komiteen håper på økt oppklaring av 

kriminalitet også i Norge når man får systemet 

på plass og tror at dette kan bidra 

til at politiet fortsatt vil ha høy tillit i 

befolkningen. 

Komiteen vil peke på at politiets kanskje 

viktigste oppgave er å forebygge og 

forhindre kriminalitet. En viktig forutsetning 

for dette er at politiet forblir 

lokalt forankret. Dersom politiet effektivt 

skal kunne forebygge kriminalitet, er 

det viktig med god kunnskap og et tett 

lokalt samarbeid. 

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, 

Fremskrittspartiet og Sosialistisk 

Venstreparti, vil derfor peke på de 

tall man har fra Storbritannia i forhold 

til vinningskriminalitet. Der har oppklaringsprosenten 

gått fra 14 prosent og 

opptil 45 prosent i saker der DNA-registeret 

ble benyttet. 

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet 

og Høyre konstaterer at regjeringspartiene 

ikke er villige til å ta i 

bruk allerede etablerte analysemiljøer 

som i det minste i en overgangsfase kunne 

ha bidratt til å øke analysekapasiteten 

etter at DNA-registeret ble utvidet. 

Disse medlemmer konstaterer at den 

såkalte DNA-reformen er oversolgt fra 

Regjeringens side da det verken finnes 

tilstrekkelig med driftsressurser på politisiden 

eller analysekapasitet tilgjengelig 

til å realisere statsrådens store ord. 

Disse medlemmer advarer mot å overdrive 

betydningen av økt bruk av DNA 

og viser til at regjeringspartiene bruker 

statistikk for oppklaring av vinningskriminalitet 

på en svært selektiv og lite 

dekkende måte. 

Disse medlemmer har merket seg at 

Regjeringen til nå har valgt å ikke forholde 

seg til GENAs kompetanse og 

mulighet til å avhjelpe fordi dette miljøet 

er privat. Disse medlemmer minner 

imidlertid om at GENA kom i gang 

blant annet finansiert med offentlige 

midler og anmoder derfor Regjeringen 

om å klargjøre hvorvidt den eventuelt 

kan overta eierskapet av GENA slik at 

regjeringspartienes prinsipielle standpunkter 

ikke lenger vil stå i veien for å 

finne gode løsninger i påvente av at miljøet 

i Tromsø skaffer seg den kompetansen 

det per i dag ikke har. Disse medlemmer 

stiller seg for øvrig positiv til 

utvikling av Tromsø-miljøet, men setter 

spørsmålstegn ved Regjeringens evne og 

vilje til å fokusere på hvilke krav man 

skal stille til DNA-analyse utover generelle 

politiske formuleringer som fremkommer 

i den offentlige debatt. Disse 

medlemmer viser i denne sammenheng 

spesielt til de erfaringene man har gjort 

seg i Storbritannia på hvordan DNAspor 

og referanseprøver analyseres og 

hvilke krav som bør stilles til. Disse medlemmer 

viser til at det i Norge er slik at 

det er RMI som setter betingelsene (kvalitet, 

tid, pris, hva de kan/vil og ikke 

kan/vil analysere). Disse medlemmer legger 

til grunn at de viktigste kriteriene for 

suksess for gjennomføring av lov om 

utvidet DNA register kan oppsummeres 

som følger basert på erfaringer og praksis 

i sammenliknbare land: 

1. Anbud/benyttelse av flere uavhengige 

laboratorier bidro til lavere kostnader 

per analyse, kortere saksbehandling 

og kontinuerlig forbedring av analysemetoden 

2. IKT; automatisert prosess ved laboratorieundersøkelser, 

samt elektronisk 

saksbehandling 

3. Fokus på kvalitetssikring 

4. Månedlig rapportering i alle ledd i 

prosessen (rask korrigering av innsendt 

materiale, logistikk, teknikk). 


Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre- 


21

parti, viser til at påtalemyndigheten er en 

integrert del av politiet og har ansvaret 

for at etterforskningen er målrettet og har 

tilstrekkelig fremdrift og kvalitet. Flertallet 

mener at et godt samspill mellom 

etterforsker og påtalejurist er en av de 

viktigste suksessfaktorene for en god og 

riktig etterforskning. Flertallet vil påpeke 

at det er viktig at det blir lagt til rette for 

at påtalejuristen leder etterforskningen i 

riktig og formålstjenlig retning. 

Flertallet viser til at det er det enkelte 

politidistrikt som bestemmer hvor stor 

del av tildelt budsjett som skal brukes på 

påtalemyndigheten. Flertallet vil understreke 

betydningen av at også påtalemyndigheten 

sikres gode arbeidsvilkår og 

mulighet for å drive faglig oppfølging og 

kontroll. God påtaleledelse innebærer 

ikke bare høy faglig kvalitet, men også 

god ressursutnytting ved at etterforskningen 

blir mest mulig målrettet og 

effektiv. 

Komiteen viser til at siden Stortinget 

behandlet politirollemeldingen hvor 

politiråd ble lansert i 2006 er det nå 

blitt etablert over 260 politiråd rundt 

omkring i Norge. Komiteen ser dette 

som meget positivt i forhold til en helhetlig 

kriminalitetsbekjempelse, og 

registrerer at mange kommuner nå får 

enda bedre resultater med det forebyggende 

arbeidet gjennom sine politiråd 

og SLT-arbeid. Det at man kan forhindre 

kriminalitet er viktig både for de 

som da slipper å bli offer og for de som 

da ikke starter en kriminell løpebane. 

Det betyr også mye besparelse på de 

offentlige budsjetter hvis man kan hindre 

mennesker i å starte en kriminell 

løpebane. Dette er i sum gode nok 

intensiver for at alle ansvarlige aktører 

fortsatt bør ha et høyt fokus på dette 

arbeidet og videreutvikle gode samarbeidsrutiner 

på tvers av alle forvaltningsnivåer 

og mellom alle aktører. 


og Høyre forutsetter imidlertid 

at det utvikles incentiver som belønner 

de kommunene som rent faktisk etablerer 

velfungerende politiråd og SLT-ordninger. 

Disse medlemmer understreker 

også betydningen av at politiråd og 

SLT i en kommune klarer å samarbeide 

og utfylle hverandre. Disse medlemmer 

22 


mener det er viktig å prioritere at de 

SLT-tiltak og politiråd som etableres, 

faktisk fungerer godt, fremfor at man 

binder seg til kvantitative målsettinger 

om antall etableringer. Disse medlemmer 

viser også til at arbeidet med å etablere 

velfungerende SLT-modeller er så 

nært knyttet til justissektoren, mens de 

store midlene som vil kunne utgjøre en 

forskjell kanaliseres via helt andre poster 

på statsbudsjettet. 

Disse medlemmer fremmer følgende forslag: 

«Stortinget ber Regjeringen om å utrede 

mulige incentivordninger som kan 

belønne de kommunene som rent faktisk 

etablerer velfungerende politiråd og 

SLT- ordninger.» 

Komiteen er fornøyd med oppfølgingen 

Regjeringen er i gang med når det gjelder 

vold og overgrep mot kvinner og barn. 

Det har blitt tatt viktige og riktige grep i 

forhold til Vold i nære relasjoner både 

med en egen handlingsplan, organisatoriske 

grep som blant annet har gitt oss 

egne familievoldskoordinatorer i alle 

politidistrikt og en egen plan mot menneskehandel. 

Komiteen stiller seg derfor 

bak når Regjeringen starter arbeidet med 

å komme i gang med tiltak mot vold i 

nære relasjoner som følger opp NOU 

2008:4 «Fra ord til Handling». DNA blir 

her en viktig brikke for å oppklare flere 

voldtektssaker. Det at man nå bevilger 

penger for å opprette en landsdekkende 

enhet neste år for seksualisert vold, blir 

en annen viktig brikke. Komiteen er enig 

i at denne plasseres organisatorisk under 

Kripos. 

Komiteen er også tilfreds med jobben 

som Riksadvokaten har gjort med å forbedre 

kvaliteten på politiets og påtalemyndighetens 

arbeid med seksualforbrytelser. 

Det at man nå rutinemessig skal 

vurdere lyd- og bildeopptak av fornærmedes 

forklaring i voldtektssaker, er en 

viktig del av dette. 

Komiteen viser til at det først og fremst 

er organisasjonen Redd Barna som skal 

ha æren for at Barnehusene nå etableres. 

Organisasjonen har hatt et langvarig og 

sterkt engasjement for å sikre barns sikkerhet, 

og lanserte først ideen. 


Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk 

Venstreparti, viser til at dette videre 

ble fulgt opp av Sosialistisk Venstreparti, 

da de i 2004 fremmet forslag om å 

etablere Barnehusene i Dokument nr. 

8:86 (2003–2004) Forslag fra stortingsrepresentantene 

May Hansen og Inga 

Marte Thorkildsen om å innføre en ny 

avhørsmodell av barn som er utsatt for 

eller vitne til en traumatisk krisesituasjon. 

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet 

og Sosialistisk Venstreparti, 

viser til at man i Soria Moria-erklæringen 

lovte å vurdere å opprette ett barnehus 

i denne perioden. I løpet av neste år 

etableres det sjette barnehuset. 

Dette flertallet viser til at arbeidet med 

å bekjempe vold og overgrep har vært 

styrket under den rød-grønne regjeringen, 

og dette flertallet er svært glad for 

at denne regjeringen, som den første, 

har lyktes å få på plass et tilbud om Barnehus 

i alle landets helseregioner. Dette 

vil gi et mer helhetlig og samordnet 

tilbud til barn som har vært utsatt for 

overgrep. 

Komiteen viser til at det i 2007 ble opprettet 

Barnehus i Bergen og Hamar. I 

2008 blir det opprettet Barnehus i Kristiansand, 

Trondheim og Tromsø. Komiteen 

er tilfreds med at det innen utgangen 

av 2009 vil bli lagt til rette for å 

opprette Barnehus i Oslo. Dette vil gi 

alle landsdelene et styrket tilbud i forhold 

til å avdekke og oppklare overgrep 

mot barn, samt gi disse barna bedre 

behandling og oppfølging. 


og Høyre viser til at Fremskrittspartiet 

og Høyre har vært en pådriver for 

at barn som har vært utsatt for vold, 

overgrep eller har vært vitne til dette, 

skal sikres bedre bistand. Disse medlemmer 

er derfor glad for at Regjeringen 

omsider åpnet for etablering av et Barnehus 

også i Oslo. Disse medlemmer har 

merket seg at Regjeringen legger til 

grunn at Barnehus i alle helseregioner 

anses for å være «landsdekkende». Disse 

medlemmer mener imidlertid at helseregionsinndelingen 

i forhold til dette tilbu-



23

det kan virke lite logisk, for eksempel i 

forhold til det betydelige antallet politidistrikter 

dette er ment å dekke. Disse 

medlemmer ber derfor Regjeringen foreta 

en vurdering av hvorvidt Barnehus i 

hver helseregion sikrer den nødvendige 

hjelp uavhengig av geografi, og fremmer 

følgende forslag: 

«Stortinget ber Regjeringen om å foreta 

en vurdering av hvorvidt Barnehus i 

hver helseregion sikrer den nødvendige 

hjelp uavhengig av geografi.» 

Komiteen er fornøyd med Regjeringens 

satsing på organisasjonen Alternativ til 

vold. De gjør et viktig arbeid overfor 

voldsutøvere, slik at de kan få hjelp til 

å endre sin adferd. Det at man nå kan få 

et slikt tilbud på fire nye steder, vil føre 

til at man får et landsdekkende hjelpeog 

behandlingstilbud til voldsutøvere 

der Alternativ til vold er en sentral 

aktør. 

Komiteen viser til at politiet utgjør en 

vesentlig del av utlendingsforvaltningen. 

De skal blant annet håndtere søknader, 

registrering, identitetsfastsetting 

og uttransportering. Politiets utlendingsenhet, 

politiets sikkerhetstjeneste 

og KRIPOS samarbeider om denne jobben. 

Komiteen er enig med Regjeringen 

i at rask retur av utlendinger med 

avslag på asylsøknad er viktig for å opprettholde 

asylinstituttets integritet. 



er derfor fornøyd med økningen på 

om lag 46 mill. kroner for å styrke dette 

feltet. 


og Høyre viser til at Regjeringens 

prognoser for 2008 var at ca. 5 500 

asylsøkere ville komme til Norge. Prognosene 

nå viser nesten det tredobbelte, 

dvs. at ca. 15 000 personer vil søke om 

asyl i 2008. Disse medlemmer viser til 

at Regjeringen presenterte flere forslag 

i høst som skulle bidra til å redusere 

antallet søkere til Norge, en målsetting 

som ikke reflekteres i nedjusterte prognoser 

for 2009. Disse medlemmer frykter 

derfor at politiets ressursbruk i 

utlendingsforvaltningen vil bli langt 

24 


større enn de 46 mill. kroner Regjeringen 

har satt av. 

Komiteens medlemmer fra Høyre viser 

til Høyres alternative budsjett, der det er 

foreslått økte driftsmidler til politiet og 

konkrete forslag til innstramminger i 

asylpolitikken. 

Komiteen vil særlig peke på viktigheten 

av den styrkingen som blir gjort for å 

uttransportere utlendinger med ulovlig 

opphold. Komiteen vil også peke på viktigheten 

av de spesialutsendinger som 

Regjeringen har plassert ut i sentrale 

utenriksstasjoner i høst. Det er positivt 

at man kan få bidrag fra disse til å forhindre 

menneskesmugling og at de kan 

legge til rette for en smidigere uttransportering 

av de som ikke har tillatelse 

til opphold i Norge. 

Komiteen viser til at de lave opptakene 

til Politihøgskolen i første halvdel av 

2000-tallet er hovedårsaken til at man i 

dag har en anstrengt situasjon i politiet. 

Den bredt sammensatte styringsgruppen 

som la fram rapporten «Politiet 

mot 2020» på forsommeren, viser hvilket 

behov man har i framtiden for politiutdannede 

og sivile ansatte i etaten. 

Hovedkonklusjonen er at man må øke 

opptaket til om lag 560 studenter ved 

PHS for å møte framtidens utfordringer 

med stor pensjonsavgang samt for å ta 

igjen det etterslepet som ble skapt med 

et alt for lavt opptak over flere år første 

halvdel av 2000-tallet. Rapporten 

peker også på behovet for flere sivile i 

etaten for å frigjøre politiutdannet personell 

og for å håndtere arbeidsoppgaver 

hvor man har behov for annen 

kompetanse. Komiteen mener at de 

utfordringene som man har i politietaten 

er sammensatt. Etaten har hatt en 

vekst i antall stillinger på om lag 25 

prosent siden 1997. 


Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og 

Sosialistisk Venstreparti, viser til at 

veksten i antall årsverk i politiet er 

betydelig under nåværende regjering. 

Fra 1. mars 2005 til 1. mars 2008 er 

antall årsverk i politiet økt fra 11 947 

til 12 777. Dette gjelder både politiutdannet 

personell og ulike typer sivilt 

ansatte. Selv med en slik vekst og en 

stor politireform som også skulle frigjøre 

personell, har man fortsatt utfordringer 

med bemanning. Flertallet 

mener det er viktig at man til enhver 

tid har et kritisk blikk på hvordan man 

forvalter ressursene og spesielt nå hvor 

man står overfor en situasjon hvor de 

ansatte i de fleste politidistrikt vegrer 

seg for å jobbe overtid. 

Komiteen viser til det regjeringsnedsatte 

bemanningsutvalget som la fram sin rapport 

«Politi mot 2020». I bemanningsutvalget 

som ble ledet av Politidirektoratet, 

var også de ansatte representert med 

sine tillitsvalgte. Rapporten var enstemmig 

og den peker på behovet for personell 

i politietaten mot år 2020. 


Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk 

Venstreparti, er fornøyd med at Regjeringen 

følger anbefalingen fra rapporten 

med å utvide opptaket ved Politihøgskolen 

til 552 studenter neste år. 

Dette flertallet ser betydningen av at det 

opprettholdes et fortsatt høyt opptak på 

Politihøgskolen i årene fremover. 

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet 

og Sosialistisk Venstreparti, 

registrerer også at de ansattes organisasjoner 

sier seg fornøyd med denne 

økningen og at det er det viktigste man 

kan gjøre på lang sikt, for å rette opp de 

mangler som etaten nå sliter med pga. for 

lavt antall studenter første halvdel av 

dette tiåret. Hvis man i årene som kommer 

klarer å holde dette nivået, vil man 

rette opp etterslepet og høyne politidekningsnivået 

til to polititjenestemenn 

pr.1 000 innbygger. 

Komiteen vil også peke på viktigheten av 

at politidistriktene har en aktiv seniorpolitikk, 

slik at flere kan stå lenger i jobb. 



viser til at Politidirektoratets handlingsplan 

for seniorpolitikk nå ser ut til å 

få resultater. I høst har om lag 150 polititjenestemenn 

valgt å utsette sin pensjonsavgang 

fra etaten, jf. statsrådens 

tale. Dette er en særs viktig gruppe å

eholde siden de representerer spesielt 

mye kompetanse og erfaring. 


og Høyre vil også fremheve 

betydningen av en aktiv seniorpolitikk. 

Økt fokus på kompensasjonsordninger 

som gjør at eldre tjenestemenn anser 

det attraktivt å stå i tjeneste lengre, vil 

føre til at etaten kan gjøre videre nytte 

av seniorenes kompetanse og lange 

erfaring. I tillegg til at nyutdannede 

kan dra veksler på de eldres erfaringer, 

vil en slik satsing bidra til økt bemanningsnivå. 


foreslo derfor i sitt alternative 

budsjett å styrke satsingen på seniorer 

med 10 mill. kroner. 

Komiteen viser til at antall årsverk i politiet 

økte med 225 fra 2007 til 2008, og at 

Regjeringen nå legger opp til et historisk 

høyt nivå for opptak av politistudenter. 

Likevel vil den bemanningsmessige situasjonen 

være anstrengt i noen år framover. 

Komiteen har ved flere anledninger 

tidligere, blant annet i politirollemeldingen 

og tidligere budsjettmerknader, 

pekt på behovet for å frigjøre politiutdannet 

personell. Evalueringen av politireform 

2000 viser at man har muligheter 

for dette. 

Komiteen viser til at den blant annet 

peker på at man har en meget ressurskrevende 

organisering av operasjonssentraler. 

Komiteen mener det vil være mulig å 

frigjøre flere tjenestemenn, både 

gjennom ytterligere å se på strukturen til 

operasjonssentralene og ved å gjøre bruk 

av sivile operatører i kombinasjon med 

politiutdannet personell. Det er også 

nødvendig å se på nødvendige tiltak for å 

sikre et bredt nok oppgavetilfang og gode 

fagmiljøer i distriktene, slik at man klarer 

å framstå som attraktive nok når man 

skal rekruttere også i framtiden. 

Komiteen viser til at rapporten «Politiet 

mot 2020» viser at antallet sivile årsverk 

i politiet har økt kraftig fra 2002 til 2007. 

Dette er positivt, og bidrar til å frigjøre 

politiutdannede til operativt politiarbeid. 

Komiteen viser videre til at rapporten 

peker på at det er potensial til å fri- 

gjøre ytterligere politiressurser på denne 

måten. I 2007 brukte politiet over 300 

mill. kroner til å betale overtid, noe som 

tilsvarer 450 årsverk. Politiet er en etat 

hvor man nødvendigvis må bruke overtid 

i forbindelse med store etterforskninger 

og lignende, men politiet må alltid 

vurdere om noen av disse pengene i 

stedet kan brukes til å ansette enda flere 

sivile, slik at man kan frigjøre politiutdannet 

personell til å øke for eksempel 

grunnbemanningen på tjenestelistene. 

Komiteen vil også peke på at når 

soningskøen fjernes, vil man kunne frigjøre 

flere lukkede plasser som kan 

benyttes til varetekt. Dette vil føre til at 

man får en reduksjon i transport av varetektsplasserte. 

I enkelte distrikt har dette 

vært en utfordring som har tatt mye tid 

fra andre oppgaver. 


Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre- 

parti, vil understreke at ønsket om å opprettholde 

et nærpoliti er politisk sterkt 

forankret i Norge. Flertallet er opptatt av 

at politiet sikres en ressurstilgang som 

gjør det mulig å opprettholde nærpolitimodellen, 

en modell med små enheter 

som er integrert i lokalsamfunnet, som 

har et bredt tilfang av oppgaver og som 

har forebygging som hovedmål. 

Flertallet viser til Ot.prp. nr. 48 

(2007–2008) Lov om endringer i straffeloven 

1902 og straffeprosessloven, jf. 

Innst. O. nr. 3 (2008–2009) vedrørende 

kriminalisering av kjøp av seksuell 

omgang eller handling. Etter flertallets 

syn er det viktig at politiet gis mulighet 

til å prioritere å etterforske overtredelser 

av lovforbudet, og flertallet er 

fornøyd med at det i Budsjett-innst. S. I 

(2008–2009) er foreslått å gi politiet 

ytterligere en bevilgning på 3 mill. kroner, 

øremerket til etterforskning av lovovertredelser 

av det nye lovforbudet. 


25

Denne bevilgningen kan også nyttes av 

Oslo Politidistrikt selv om de får sitt budsjett 

under kap. 441. 


og Høyre registrerer at politiet er i 

en historisk bemanningskrise. De siste 

månedene har tilsynelatende vist at etaten 

har vært drevet av tjenestemennenes 

dugnadsånd. Når de ansatte, etter egne 

utsagn, har begynt å ta vare på sin fritid, 

har den reelle bemaningssituasjonen 

kommet til overflaten. 

Disse medlemmer mener dagens ressurssituasjon 

legger utilbørlig press på 

ledelsen i politidistriktene i retning av 

omorganisering av politiet til færre steder, 

og at dette er en utvikling som står i 

motsetning til målsettingen om et sterkt 

forankret lokalt politi. 


viser til Fremskrittspartiets alternative 

budsjett hvor politiet (utenom 

Oslo) ble styrket med 330 mill. kroner til 

drift og 500 mill. kroner til investering 

over to år. 

Disse medlemmer mener Regjeringen 

ikke tar ansvar for en hardt presset politietat 

med det budsjettet som nå er lagt 

frem. Budsjettet gir mulighet for et 

beskjedent antall nyansettelser og er ikke 

i nærheten av å møte behovet som ligger 

i samfunnet for å skape tilstrekkelig 

trygghet. 

Disse medlemmer registrerer at opptaket 

på Politihøgskolen er økt. Dette tiltaket 

vil imidlertid ikke få virkning før om 

flere år og hjelper således ikke på den 

situasjonen politiet står overfor nå. 

Disse medlemmer mener man må sette i 

verk en større offensiv for å ansette 

sivile til å ta seg av de oppgaver som 

ikke er avhengig av 3-årig politiutdannelse. 

Et slikt tiltak vil få flere tjenestemenn 

ut i operativ tjeneste på kort tid. 

Disse medlemmer viser til at arrestforvaring, 

fangetransport og vakthold i 

domstolene ikke er oppgaver operativt 

politipersonell bør ta seg av. Videre kan 

sivilt ansatte forestå utstedelse av pass, 

våpentillatelser og sivilrettslige oppgaver 

som er tillagt politiet. 

26 


Disse medlemmer viser til sitt alternative 

budsjett hvor det er bevilget 50 mill. 

kroner ekstra til dette tiltaket på landsbasis 

og 15 mill. kroner i Oslo. 

Disse medlemmer viser til at godt og sikkert 

utstyr og oppdaterte kjøretøyer er 

viktig for en moderne politietat. Disse 

medlemmer registrerer at Regjeringen 

nok en gang har oversett etterslepet politiet 

har på dette området. Det fremlagte 

budsjettforslag gir lite rom for investeringer, 

noe etaten er avhengig av for å stå 

sterkt rustet i kampen mot kriminalitet. 

Disse medlemmer viser til sitt alternative 

budsjett hvor det bevilges 600 mill. kroner 

over to år til et eget investeringsbudsjett 

for politiet. 

Disse medlemmer ønsker å opprette ekstraordinære 

klasser på Politihøgskolen 

med begrenset utdanningsløp med overordnet 

fokus på håndtering av merkantile 

støttefunksjoner. Disse vil etter kort tid 

kunne komme inn i etaten å overta oppgaver 

som i dag betjenes av politiutdannet 

personell (vakthold og fangetransport). 

Disse medlemmer registrerer økning i 

bevilgningen til DNA-prosjektet og viser 

til at det er behov for økt analysekapasitet 

for DNA, samt styrket nasjonal kompetanse 

på dette området. Disse medlemmer 

vil understreke viktigheten av at det 

til enhver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet 

og at denne typen analyser holder 

høy kvalitet. Disse medlemmer viser 

til GENA i Stavanger, en virksomhet 

som utfører analyser av denne typen og 

som kan avhjelpe kapasitetsbehovet. 


og Høyre mener også det burde 

vært satset tyngre på Økokrim som den 

samlende og ledende enhet innen dette 

området. Disse medlemmer har registrert 

flere oppslag i media det siste halvåret som 

viser at Økokrim har vært nødt til å si fra 

seg store saker på grunn av ressursmangel. 

Dette sender ut feil signal til de som spekulerer 

i økonomisk kriminalitet. Det er 

anslått at kriminell virksomhet omsetter 

for mange mrd. kroner i året, noe som er 

svært bekymringsfullt. Det er viktig å gjøre 

Økokrim i stand til å håndtere denne 

problemstillingen og med større styrke 

møte denne gruppen kriminelle. 

Disse medlemmer er også bekymret for 

økningen i kriminalitet som innebefatter 

id-tyveri, og registrerer samtidig at 

Regjeringen totalt overser dette feltet. 

Disse medlemmer vil fremheve at denne 

kriminalitetsformen kan medføre store 

konsekvenser for ofrene, noe som tilsier 

at man bør trappe opp arbeidet for å 

stoppe dette problemet. 

Disse medlemmer vil påpeke muligheten 

for å ta i bruk politireserven for å avhjelpe 

bemanningssituasjonen politiet er i. 

Dette er kompetente og topp motiverte 

mennesker som ønsker å bidra. Disse 

medlemmer stiller spørsmål ved når denne 

reserven er ment å brukes dersom 

tidspunktet ikke er riktig i denne bemanningskrisen. 

Disse medlemmer vil fremheve betydningen 

av et styrket samarbeid mellom 

politiet og tollvesenet. Dette for å forhindre 

at de kriminelle blir sittende igjen 

med det økonomiske utbyttet etter kriminelle 

handlinger. I den senere tid har 

det fremkommet opplysninger som viser 

at politiet ikke har hatt kapasitet til å 

følge opp der tollvesenet har avdekket 

kriminelle handlinger. Det er svært viktig 

å få en endring på dette og sørge for et 

smidig og tett samarbeid mellom disse 

etater. 


til at politiog lensmannsetaten 

gjennom mange år har blir pålagt stadig 

flere oppgaver, kombinert med at en stadig 

større del av bevilgningene til etaten 

blir øremerket prosjekter eller ad hoc-tiltak 

innenfor enkelte områder. Dette gjør 

det vanskelig å få det synlige politiet vi 

alle ønsker oss, ikke minst de politiansatte 

selv. Disse medlemmer viser til at et 

synlig politi er viktig både for at publikum 

skal føle trygghet og for å forebygge 

kriminalitet. I dag lever politiet og 

befolkningen i uvisse fra år til år og man 

budsjetterer i forhold til det enkelte år og 

ikke nødvendigvis i forhold til det kriminalitetsbildet 

man ser utvikle seg. Det er 

behov for en total gjennomgang for å se 

på hvordan man best kan løse etatens 

utfordringer både i nær fremtid, men 

også på lengre sikt. Disse medlemmer 

viser til at det nå er bred enighet om å 

øke opptaket til Politihøgskolen frem -


Myhre Maskin Øverby Takst og Byggservice Mona Lisa Huset 

Nysæterv. 27 - 5410 SAGVÅG Finstadbru - 1930 AURSKOG Grensen 10 - 0159 OSLO 

Tlf. 404 02 085 Tlf. 63 86 30 71 mob. 920 83 300 Tlf. 22 34 02 30 

Fjellverden.no Bergs Maskin AS Apropos AS 

Eltedalen - 2430 JORDET Brattlandsv. 136 - 5268 HAUKELAND Solgaard Skog 15 A - 1599 MOSS 

Tlf. 62 45 73 28 mob. 928 23 990 Tlf. 55 10 07 05 mob. 900 55 531 Tlf. 69 20 61 90 

Goa Malerservice AS Rasch Hansen Consult AS Knut Kjeserud Transport 

Nådelandsknausene 25-4033 STAVANGER Uglev. 12 - 3475 SÆTRE Katralv. 39 - 1814 ASKIM 

Tlf. 51 57 98 80 Tlf. 32 79 67 00 mob. 907 43 154 Tlf. 924 81 122 

Bergen Baderom AS Pro Jo Snekker Roald Lossius 

5257 KOKSTAD En liten,vernet bedrift Solev. 15 - 1540 VESTBY 

Tlf. 55 22 01 40 www.projo-produkter.com Tlf. 64 95 19 50 mob. 906 39 325 

Nord Trafikk Gods Sand Bil & Karosseriverksted Malerservice Vegard Jenssen 

Postboks 233 - 8401 SORTLAND Sund - 7100 RISSA Nordre Hagav. 13 A - 3271 LARVIK 

Tlf. 76 11 11 90 Tlf. 73 85 13 89 fax 73 85 10 70 Tlf. 33 11 68 70 mob. 909 99 779 

Cubus Eidsvoll Fjellstova AS Hofstads AS 

Sentrumsgården - 2080 EIDSVOLL Postboks 271 - 6249 ØRSKOG Alkevegen 2 - 9015 TROMSØ 

Tlf. 63 96 20 20 Tlf. 70 27 03 03 Tlf. 77 67 13 74 fax 77 67 18 91 

Torgeir Strand Transport Benny's Smie Grenland Dyrepensjonat 

Bønesskogen 381 - 5152 BØNES 2283 ÅSNES FINNSKOG Trommeldalsv. 6 - 3740 SKIEN 

Mobil 911 31 719 Tlf. 62 95 48 79 Tlf. 35 54 54 88 mob. 995 05 212 

Huken Produkter Seko Elektro AS Bygg & Entreprenørfirma 

3535 KRØDEREN Industriv. 9 B - 2020 SKEDSMOKORSET 3296 NEVLUNGHAMN 

Tlf. 32 14 79 95 Tlf. 63 87 96 00 Tlf. 33 18 88 92 mob. 412 32 016 

Viking Redningstjeneste AS Narvik Taxi Grua Auto AS 

Rommestad - 3271 LARVIK Tlf. 07 550 2742 GRUA 

Tlf. 33 11 12 12 Tlf. 61 32 49 00 fax 61 32 49 01 

Bunker Oil AS Triconor Prenten AS 

Fr.Nansens plass 1 - 9008 TROMSØ Ole Deviksv. 24 - 0666 OSLO Sundrevegen 79 - 3570 ÅL 

Tlf. 77 66 41 20 Tlf. 22 38 20 50 Tlf. 32 08 64 60 

K.A.Nygaard's Transportforretning Trafikkskolesenteret AS Helge Lia Gravemaskinentreprenør 

Værftsg. 13 - 1510 MOSS Strømsv. 223 - 0668 OSLO Stulenv. 85 - 3721 SKIEN 

Tlf. 69 27 47 60 mob. 922 91 719 Tlf. 22 64 22 20 Tlf. 35 59 02 69 mob. 951 10 012 

KB Sprennteknikk Gjerstad Billakkering Byggmester Johan H.Larsen 

Postb. 1213 - 2206 KONGSVINGER Storaneset 43 - 5260 INDRE ARNA 5450 SUNDE I SUNNHORDLAND 

Tlf. 62 81 00 30 fax 62 81 00 55 Tlf. 55 24 39 40 Tlf. 53 47 21 87 mob. 907 35 783 

Odds Hytte og Scooterservice Steinar Rolland Transport Watermist AS 

2643 SKÅBU Åsheim - 5286 HAUS Postboks 347 - 6399 VESTNES 


Witon AS Steine Maskin Vestsink AS 

Strandveien 78 - 9180 SKJERVØY Vassbygdi - 5745 AURLAND Postboks 33 - 6080 GURSKØY 

Tlf. 77 76 09 27 mob. 911 26 344 Tlf. 907 55 056 Tlf. 70 08 03 60 

Gull og Fotohuset AS Erling Røysum AS Glassbjerget AS 

Postboks 275 - 3256 LARVIK 6863 LEIKANGER Fjøsangerv. 103 A - 5073 BERGEN 

Tlf. 33 18 53 90 Tlf. 57 65 32 08 Tlf. 55 29 81 91 www.glassbjerget.no 

Raymond Pedersen Blikkenslagerverksted Arto Gruppen Ørsta og Volda Gravferdsbyrå 

Prestejordet 4 - 3470 SLEMMESTAD Grensev. 91 - 0663 OSLO Voldav. 21 - 6150 VOLDA 

Tlf. 31 28 29 38 mob. 900 13 290 Tlf. 22 57 87 00 Tlf. 70 06 66 62 


27

over. Disse medlemmer viser til at det 

såkalte «bemanningsprosjektet» hvor det 

foretas en samlet vurdering av behovet 

for tilgang på personell frem til 2020, er 

for kortsiktig og kun gir en nøktern fremskriving 

av behovet for politi. 


og Høyre er videre usikre på om 

premissene som ligger til grunn for 

Bemanningsstudien har tatt høyde for 

tidlig avgang fra yrket og frafall etter 

endt politiutdanning. 

Disse medlemmer mener en fremtidig 

dimensjonering av politistyrken bør 

bygge på en grundig analyse av det trusselbildet 

samfunnet og politiet står 

overfor både på kortere og lengre sikt. 

Sentrale utviklingstrekk innen grenseoverskridende 

kriminalitet, terrortrusler 

i våre områder, politiets oppgaver og 

sider ved kriminalitets- og samfunnsutviklingen 

i Norge, vil være viktige premisser 

for størrelsen på det norske politikorpset 

de neste tiårene og det totale 

ressursbehovet. 

Disse medlemmer mener at kunnskap og 

analyse i et langsiktig perspektiv er viktig 

av hensyn til metodeutvikling, organisering, 

mannskapssituasjonen og politiets 

evne til å løse pålagte oppgaver. Disse 

medlemmer viser også til at en slik politistudie 

er en oppfølging av forslag fra 

Politiets fellesforbund som har understreket 

behovet for en mer kunnskapsbasert 

utvikling av politiet. 

Med bakgrunn i dette fremmer disse 

medlemmer følgende forslag: 

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å 

igangsette en politistudie etter modell av 

Forsvarsstudien. Det bør nedsettes et 

bredt sammensatt utvalg som får som 

mandat å foreta en grundig analyse av 

sentrale utviklingstrekk nasjonalt og 

internasjonalt som påvirker det norske 

politiets oppgaver og fremtidig mannskaps- 

og ressursbehov.» 

Disse medlemmer viser til at en rekke 

seniorer forlater politiet uten at det 

iverksettes motivasjonstiltak for å få dem 

til å stå lengre i jobben. I en situasjon der 

politietaten sliter med lav bemanning og 

28 


Nok å gjøre for politiet 

også i fremtiden 

«Trøsten vil være at det bare er et 

spørsmål om tid. Mitt tips er dette: I 

løpet av ti år er sigarettene ute av 

butikkene og inne i apotekene. Om 

femten år er de som er avhengige av 

nikotin innskrevet på rehabiliteringsopplegg, 

som minner om dem 

vi i dag har for metadon. Men vi 

klarer neppe å forhindre at det kommer 

til å utvikle seg en destruktiv og 

illegal økonomi for sigaretter, som 

minner om den vi i dag har for cannabis, 

kokain og opiater. 

stor overtidsbelastning for polititjenestefolk, 

er det nødvendig å se nærmere på 

hva som kan gjøres for å beholde seniorene 

lenger. Disse medlemmer er kjent 

med at det er enkelte lokale tiltak under 

utprøving, men mener dette er langt fra 

tilstrekkelig. Disse medlemmer har en 

rekke ganger etterlyst en nasjonal strategi 

for å sikre at de mest erfarne politifolkene 

blir i etaten. Aktuelle tiltak kan 

være høyere lønn, lengre ferier eller mindre 

belastende vaktordninger. 


til at det i Høyres alternative budsjett ble 

satt av 10 mill. kroner til dette. 


og Høyre viser til den svært vanskelig 

bemanningssituasjon i politiet, der 

store deler av politiets innsats, særlig i 

helgene, er basert på at politifolk er villige 

til å jobbe overtid. Nye arbeidstidsbestemmelser 

fra 1. juli 2007 tappet politiet 

for 120 årsverk uten at det ble iverksatt 

tiltak for å kompensere for dette tapet. 

Disse medlemmer mener situasjonen i 

politiet gjør det nødvendig med strakstiltak 

som vil gi mer politikraft, og viser 

særlig til behovet for å ansette flere sivile 

Endringene vil gi gevinster. Røykeratene 

vil synke, og hundretusener 

av mennesker kommer til å unngå 

sykdom og død. Men skal jeg være 

ærlig, må jeg innrømme at jeg også 

tenker på det med en viss tristhet. For 

jeg er enig med Richard Klein. Sigarettene 

rommer det han kaller en 

«mørk skjønnhet». De gir meg faktisk 

en dyp nytelse. Jeg kommer til å savne 

dem.» 

Professor Willy Pedersen, 

Samtiden nr. 4/2008 

som kan ta seg av fangetransporter, fremstillinger, 

vakthold i domstolene og på 

legevaktene i de større byene. 

Disse medlemmer vil vise til at varetektssituasjonen 

generelt kan være vanskelig 

og at situasjonen er særlig vanskelig bl.a. 

i Midtre Hålogaland politidistrikt der 

nærmeste fengsel er enten i Bodø eller 

Tromsø. Det medfører lange fravær av 

personell og betydelige utgifter ved varetektsfengsling. 

Disse medlemmer mener 

det må være en prioritert oppgave i 2009 

å finne en løsning på varetektsproblemene 

i Midtre Hålogaland politidistrikt 

for å frigjøre tid og penger til prioritert 

politiarbeid. 


til at Høyre i sitt alternative budsjett 

foreslo å styrke politiets driftsbudsjetter 

med 220 mill. kroner. Av dette var 80 

mill. kroner satt av til sivile stillinger, 

noe som vil gi minst 160 nye årsverk. Et 

slikt løft er etter disse medlemmers oppfatning 

det viktigste tiltaket for å gi mer 

politikraft og trygghet for innbyggerne 

nå, og er overrasket over at Regjeringen 

ikke bevilget mer enn 10 mill. kroner til 

dette i sitt budsjettforslag.



29

Prosjektoppgave LOU II, 2007/2008. Del 3: 

Politilederen som samfunnsaktør 

og forventninger fra lokalsamfunnet 

Av 

Atle Fiskvik - Hedmark Politidistrikt 

Bente Markhus 

- Nord-Trøndelag Politidistrikt 

Astrid Metlid 

- Sør-Trøndelag Politidistrikt 

Per Karstein Røv 

- Nordmøre og Romsdal Politidistrikt 

Vi kan se for oss en situasjon hvor 

politiet outsourcer oppgaven 

med å ivareta rusmisbrukere til 

kommunen og derved frigjør egne mannskapsressurser 

til andre behov. Niskanen 

(1971) beskriver et slikt tankesett som 

en opportunistisk handling fra politilederen, 

som ved å overlate ansvaret for en 

ressurskrevende oppgave til kommunen, 

maksimerer sitt eget budsjett (Busch 

mfl., 2005). Det er imidlertid åpenbart at 

kommune B i dette tilfellet, også ser en 

gevinst gjennom samarbeidet med politiet 

ved at rusmisbrukerne blir tatt hånd 

om på en verdig måte og ikke blir overlatt 

til seg selv med de utfordringer det 

medfører i et lokalsamfunn. 

Samarbeid i tråd med forventninger fra 

ordfører i kommune B kan også drøftes i et 

konkurranseperspektiv. Kommunesektorens 

interesse- og arbeidsgiver organisasjon 

(KS) uttaler i sine lang tidsstra tegier 

2008–2012 under overskriften Behov for en 

trygghetsreform? blant annet; Men det er 

behov for en trygghetsreform som gir kommunene 

større handlekraft og en mer aktiv rolle i 

å sørge for trygge lokalsamfunn. I kraft av sin 

brede kontaktflate med borgere og lokalsamfunn 

og det brede ansvar for befolkningens 

velferd, har kommunene de beste muligheter 

til å bidra til redusert hverdagskriminalitet, 

dersom de gis ansvar og fullmakter. Konkurranseutsetting 

blir i økende grad brukt som 

virkemiddel i kommunene og det kan 

være grunn til å stille spørsmål om hvorvidt 

kommunene også ønsker å konkurrere 

med andre offentlige aktører, i dette tilfellet 

politiet, med forventning om en 

30 


gevinst i form av bedre resultatoppnåelse 

og tilførsel av ressurser? Hvis vi forutsetter 

at trygghet kan representere et marked, 

kan trygghet i teorien konkurranseutsettes 

for å oppnå kostnadseffektivitet knyttet til 

produksjon av trygghet. Dette vil være i 

tråd med New Public Management tenkning, 

jfr. Kurt Klaudi Klausen, som mener 

at de sentrale elementer, kjernen i NPM, 

kan organiseres i 2 søyler hvorav en søyle, 

den økonomiske orientering, baseres på en 

liberalistisk markedsorientering hvor privatisering, 

konkurranseutsetting av offentlige 

tjenester, frie forbrukervalg og profitt 

er sentrale begreper (Busch mfl.., 2005). 

Ordfører i kommune D beskriver i 

intervjuet en forventning om at lokal politileder 

samarbeider med lokalsamfunnet i 

forbindelse med planlegging, gjennomføring 

og evaluering av større arrangementer 

i kommunen. Erfaringsmessig har lokal 

politileder deltatt i tråd med ordførerens 

forventninger og både kommune og politi 

fremstår da som interessenter i et samarbeid 

hvor det er grunn til å anta at begge 

interessentene har sammenfallende mål og 

kan vinne på samarbeidet. Begge interessentene 

har et bidrags- og belønningsforhold 

i samarbeidet og begge ønsker en 

gevinst som er større enn bidraget. I dette 

konkrete tilfellet vil lokalsamfunnet vinne 

på at store offentlige arrangement blir 

avviklet på en trygg og god måte og politiet 

kan redusere sin ressursinnsats ut fra en 

forventning om at de har bidratt med 

kompetanse, erfaringer og ved å stille krav 

til arrangøren. Samarbeid i dette tilfellet 

oppleves av ordfører i kommune D å gi 

synerieffekter som legitimerer samarbeidet 

og viser at organisasjonene er effektive 

(Busch mfl., 2003). 

Intervju i kommunene A og C gir mindre 

konkrete svar på hvilke forventninger 

de har til samarbeid med lokal politileder. 

Respondentene synes å være opptatt av de 

formelle krav til lokal politileder og har 

forventninger knyttet til de lovpålagte 

oppgaver som f eks uttalelser til skjenkesaker, 

samarbeid om barnevern og represen- 

tasjon i beredskapsråd. Begge disse kommunene 

er mindre kommuner og respondentene 

snakker mye om uformell kontakt 

med lokal politileder, men uten å uttale 

noen forventninger utover det regelstyrte. 

Schiefloe beskriver forholdet mellom 

lokalsamfunn og lokal politileder i en slik 

samarbeidsform som en formell sosial 

struktur hvor posisjoner ofte blir synliggjort 

i et organisasjonskart som viser hvordan 

disse forholder seg i forhold til hverandre 

med tanke på ansvarsområder og 

plassering i et hierarki (Schiefloe, 2003). 

5.3 TILSTEDEVÆRELSE 

Respondentene har stor fokus på tilstedeværelse 

i sine forventninger til lokal politileder. 

Forventninger til tilstedeværelse i 

form av synlighet, nærhet og tilgjengelighet, 

blir beskrevet mer enn 20 ganger. 

Svarene avspeiler to typer tilstedeværelse, 

den fysiske i form av at politiet er lokalisert 

i kommunene, og tilstedeværelse i form av 

at lokal politileder er tilgjengelig for lokalsamfunnet. 

Dette kan eksemplifiseres 

gjennom intervju med ordførerne i kommunene 

A og D. 

Ordfører i kommune A sier i 

intervjuet ... at det er tilgjengelighet. Geografisk 

er vi jo veldig unik her da, vi ligger jo 

bare rett over veien, ordfører i kommune D 

forventer tilgjengelighet til lokal politileder 

for å kunne kommunisere rundt felles 

problemstillinger. 

Ordfører i kommune A har en forventning 

basert på at politiet er lokalisert 

i kommunen. Dette er en forventning 

i tråd med sentrale føringer for 

politiets rolle hvor det heter at Politiet 

skal ha mange og spredte tjenestesteder. 

Politiet bør være tilstede i lokalsamfunnet, 

enten dette er en mindre landkommune eller 

en bydel i en større by (St.meld.nr. 42 

(2004–2005) «Politiets rolle og oppgaver»: 

9). Denne forventningen støttes 

også av Kommunesektorens interesse- og 

arbeidsgiverorganisasjon (KS) som i en 

uttalelse fra Landstinget 2008 er sterkt 

kritiske til en utvikling hvor politiet kan


Korsfjord Slipp AS - Tlf. 78 43 90 01 Flis og Farge Ottestad AS Betong Sør AS 

Montering motorer - Aluminium overbygg Asphaugen - 2312 OTTESTAD Sjølystv. 25 - 4610 KRISTIANSAND 

Båtservice Tlf. 62 57 85 25 Tlf. 452 88 000 

Rena Hytteservice-Mur-og Vaktselskap YX Skreia Bensin & Service Norske Skog Skogn 

Linbo - 2450 RENA Postboks 78 - 2847 SKREIA 7620 SKOGN 

Tlf. 928 00 376 Tlf. 61 16 33 42 Tlf. 74 08 70 00 

Annleggsgartner Bjørn T. Bjerknes Bilradiospesialisten Sandnes AS Stavanger Apartments 

Meieriv. 7 - 3024 DRAMMEN Luramyrv. 53 - 4313 SANDNES Bergelandsg. 35 - 4012 STAVANGER 

Tlf. 32 82 55 47 mob. 918 67 504 Tlf. 51 96 10 70 fax 51 96 10 71 Tlf. 51 89 48 00 

JRK Turbusser ANS Malermester Espelid AS Skedsmo Pukkverk AS 

Furulia 20 - 3055 KROKSTADELVA Sveo 10 - 5200 OS Gjerdrumsveien - 2020 SKEDSMOKORSET 

Tlf. 32 27 33 26 Tlf. 56 30 12 52 Tlf. 63 87 06 30 

Sidesporet Pub Rimi Nannestad Torg Kiwi Minipris Akra 

Centralstasjonen - 0154 OSLO Ekerv. 5-2030 NANNESTAD-Tlf. 63993922 Klæhaugv. 22 - 4270 ÅKREHAMN 

Tlf. 22 17 30 36 Åpent hverdager 9-21 lørdager 9-20 Tlf. 52 81 72 71 Åpent 08-23 (09-20) 

Kiwi Tranby Einar Kr.Larsen Transport Aasand Regnskap AS 

Ringeriksv. 252 - 3400 LIER Kvernhusdalen 37 - 5300 KLEPPESTØ 3359 EGGEDAL - Tlf. 32 71 18 50 

Tlf. 32 85 11 05 Tlf. 56 14 23 87 Autorisert regnskapsførerselskap 

Floriss AS Joker Feste Toten Libris 

Vinterbrosenteret - 1407 VINTERBRO Nordre Feste - 5912 SEIM 2850 LENA 

Tlf. 64 97 86 50 Tlf. 56 35 51 50 Tlf. 61 16 05 94 fax 61 16 19 77 

Betongentreprenør Terje Haugland Aas & Nordal Entreprenørforretning AS Nye Siss Interiør AS 

Jonav. 26 - 5200 OS 2032 MAURA Ulefoss Senter - 3830 ULEFOSS 

Tlf. 934 93 153 Tlf. 63 99 62 00 Tlf. 35 94 53 00 

Bergen Byggtaksering AS Beauty Care AS Orion Pizzarestaurant 

Taksering og byggoppdrag Berte Styrisv. 45 - 2080 EIDSVOLL Sjøg. 41 - 8006 BODØ 

Tlf. 930 82 571 fax 55 36 48 16 Tlf. 63 96 00 60 Tlf. 75540964 / 75527377 / 97706213 

Else Berit's Renhold og Vinduspuss Rikhard Johansen Blikkenslager Regnskap & Rådgivning AS 

Postboks 11 - 3371 VIKERSUND Skogduev. 37 - 2032 MAURA Bråtebakken 33 - 3300 HOKKSUND 


Jan Sigve Herredsvela Transport Moelven Elektro AS Byggmester Arle Nyborg-Christensen 

Fuglestad - 4363 BRUSAND Balder Allè 1 - 2065 GARDERMOEN PARK Nessane - 6899 BALESTRAND 

Tlf. 900 75 500 Tlf. 63 92 87 90 www.moelven.no Mobil 926 81 170 

Kjelsås Bilverksted AS Skjelnes G. & H.Entreprenør AS Bergsikring & Entreprenør AS 

Kjelsåsv. 140 - 0491 OSLO Seimshagen 30 - 5472 SEIMSMOEN Trollkjelsv. 41 - 5725 VAKSDAL 

Tlf. 22 15 06 88 Tlf. 53 48 01 80 Tlf. 56 59 75 86 mob. 913 13 058 

Vaskepott AS Vaktmestertjenester Dag Ove Gutvik Granerud Transport AS 

Holstadv. 21 - 1430 ÅS Klingremov. 45 - 4877 GRIMSTAD Askhøgda 3 - 2022 GJERDRUM 

Tlf. 928 30 506 Tlf. 37 09 16 42 mob. 905 56 583 Tlf. 63 99 19 85 

Jørn Jacobsen MC-Rep CKF Rørleggerbedrift XY Buvika 

2634 FÅVANG Kjøpmannstredet inng.C-2022 GJERDRUM 7350 BUVIKA 

Tlf. 61 28 28 70 mob. 918 30 307 Tlf. 63 93 80 50 Tlf. 72 86 52 34 

Legeregnskap AS Telerra AS Murmester Willy Herrmann 

Kvalvåg - 6520 FREI Østre Akerv. 101 - 0596 OSLO Grefsenkollv. 23 - 0490 OSLO 

Tlf. 71 52 39 50 Tlf. 970 11 108 Mob. 911 61 620 

Skoger Vann og Avløp AS Trondheim Maskin & Transport AS Rensvik Hagesenter 

Mellomv. 11 - 3425 REISTAD Osveien 206 - 7057 JONSVATNET Skolev. 45 - 6520 FREI 

Tlf. 901 12 558 Tlf. 900 57 774 Tlf. 71 52 51 09 


31

li fraværende i lokalsamfunnet. 

Ordfører i kommune D har en forventning 

basert på tilgjengelighet til lokalpolitileder 

for å kunne kommunisere rundt felles 

problemstilling. I dette ligger en 

forventning om tilgjengelighet til politilederen 

og ikke nødvendigvis en tilgjengelighet 

basert på geografisk lokalisering. 

Svarene fra de to ordførerne representerer 

ikke nødvendigvis noen motstrid, men 

kan avspeile en sentraliseringsdebatt som 

pågår i norsk politi hvor tilstedeværelse 

ikke nødvendigvis betyr fysisk plassering, 

men graden av kommunikasjon. Dette 

synet støttes til en viss grad av justisminister 

Knut Storberget, som under et foredrag 

på Politihøgskolen den 26.11.07, blant 

annet uttalte at det viktigste med nærhet er 

at det er politifolk er ute. 

På samme måte som for tilstedeværelse, 

kan det synes som om respondentene tillegger 

synlighet forskjellig innhold. Rådmann 

i kommune A sier bl.a. at det har en 

betydning for oss hvor synlig politiet kan være, 

det har betydning for terskelen for at politiet 

rykker ut når ett eller annet skjer, mens kommunaldirektør 

i kommune B sier at politiet 

er …synlig og aktive i mediedebatten i forhold 

til skjenkesteder og samlokalisering og 

håndtering av gatebildet/ bybildet. Denne 

oppfatning deles også av ordfører i kommune 

C som uttaler i intervjuet; På den 

annen side så er vel det å mene noe litt av jobben 

til for eksempel en lensmann. Men som 

sagt bør han være litt forsiktig og veie sakene 

man uttaler seg om godt slik at man på en 

måte ikke blir en politisk part i saken. 

Respondentene tilkjennegir her forventninger 

på to plan, en forventning om 

fysisk synlighet av politi i lokalmiljøet og 

en annen forventning om at politilederen 

er en synlig premissleverandør i samfunnsdebatten. 

Begge oppfatninger er på hver 

sin måte forankret i sentrale føringer hvor 

det heter Politiets samspill med publikum forutsetter 

at politiet er tilgjengelig for publikum 

på steder og til tider hvor publikum har behov 

for politiet og Det er viktig at politiet orienterer 

om etatens prioriteringer og om hovedtrekkene 

i kriminalitetsutviklingen i distriktet, men også 

i andre spørsmål av betydning (St.meld.nr. 

42 (2004 –2005) «Politiets rolle og oppgaver»:68 

og 69). Politidirektoratet påpeker 

imidlertid i sine føringer at debatt og 

meningsutveksling mellom kommune og 

politi i pressen ikke bør foregå uten forutgående 

kontakt (POD, Politiet i lokalsam- 

32 


funnet, 2005:32) 

Respondentens forventninger til politilederens 

tilstedeværelse avspeiler dynamikken 

i samfunnet og politilederens evne 

til samspill. På den ene siden styres politilederen 

av faste regler og er organisert på 

grunnlag av formelle vedtak, på den andre 

siden har samfunnet forventninger om en 

utvikling over tid ut at de er formelt vedtatt 

(Schiefloe, 2003). 

5.4 PRIORITERINGER 

Flere av respondentene har i sine svar tilkjennegitt 

syn på forventninger knyttet til 

politiets prioriteringer. Respondentene er 

delt på om de bare har forventninger til å 

påvirke politiets prioriteringer eller om 

lokal politileder også kan påvirke kommunens 

prioriteringer. 

Rådmann i kommune A beskriver en 

situasjon som oppfattes som en meningsløs 

prioritering fra politiets side og mener å ha 

kompetanse til å kunne påvirke politiets 

prioriteringer, Det å drive med prioritering 

vet vi jo mye om, altså det er jo slik at alle får 

jo ikke alt. Ønske om å la lokal politileder 

ta del i kommunens prioriteringer er imidlertid 

mindre fremtredene, rådmann i 

kommune C svarer slik på spørsmålet: Dette 

er vanskelig vet du, for budsjett er komplisert 

og politiet sitter helt utenfor kommunale 

budsjetter … Men det er klart at dersom slike 

meninger skulle komme så gikk det an å ta 

hensyn til dersom det inneholdt nyttige innspill. 

Forventninger fra begge disse respondentene 

er knyttet til en forventning om å 

få en gevinst ut av et samarbeid uten å 

bidra med egen innsats, respondentene 

forventer å kunne bidra til politiets prioriteringer, 

men har ikke forventninger til at 

lokal politileder har kompetanse til å kunne 

mene noe om kommunens prioriteringer. 

Busch, Johnsen og Vanebo (2003) 

mener det er hensiktsmessig å benytte det 

de kaller interessentmodellen når offentlig 

virksomhet skal analyseres. Kommune og 

politi er organisasjoner som på mange 

områder har sammenfallende mål og målgrupper 

og har således et gevinstpotensial 

ved å samarbeide. For å kunne oppnå en 

god synerieffekt som viser at samarbeidet 

er godt, må begge organisasjonene bidra 

aktivt. I eksemplet med respondenter fra 

kommunene A og C kan det ikke sies å 

være balanse eller likeverdighet med hensyn 

til bidrag inn i samarbeidet så lenge 

kommunene ikke mener at lokal politile- 

der har kompetanse til å kunne bidra. Et 

slikt samarbeid vil vanskelig kunne fungere 

over tid da stabilitet i koalisjonen 

avhenger av at interessentene er mest 

mulig fornøyd med bidrags- og belønningsbalansen 

(Busch mfl., 2003). 

Ordfører i kommune B forventer både å 

ha meninger om politiets prioriteringer og 

at lokal politileder har synspunkter på 

kommunens prioriteringer, politiet kan 

uttrykke hva man ønsker og hva kommunen i 

fellesskap med politiet kan eller bør prioritere 

for neste år. Dette samarbeidet fremstår 

som en strategisk allianse hvor begge organisasjoner 

har blitt enige om å kombinere 

sine ressurser og sin kompetanse for å nå et 

mål som de ikke kan nå på egen hånd 

(Roos mfl., 2005). 

5.5 POLITIRÅD 

Alle respondentene ble spurt om sine forventninger 

til opprettelse av lokalt politiråd. 

De fleste mente at et lokalt politiråd 

ville fylle en viktig funksjon i lokalsamfunnet 

hvor kommuneadministrasjon og politi 

gjensidig kunne informere hverandre, 

samhandle og utvikle samarbeidsprosjekt. 

En av respondent hadde ikke hørt om 

politiråd tidligere, men mente, etter å ha 

fått noe informasjon, at det hørtes ut som en 

god ide. En annen respondent var skeptisk 

til navnet politiråd og mente at den sterke 

koblingen til politiet gjør at noen av den 

grunn, får piggene ute og blir mistenksom 

til intensjonen. Respondenten mente at et 

annet, mer nøytralt navn heller burde 

benyttes. 

Prosjektgruppen har imidlertid en generell 

oppfatning av at respondentene mener at 

behovet for å opprette politiråd er større i 

politiet enn i kommunenes politiske og 

administrative ledelse. Alle respondenter 

beskrev etablerte, delvis uformelle og delvis 

formelle, velfungerende samarbeidsfora. 

Det var stor variasjon fra kommune til 

kommune i forhold til hvem som satt i de 

forskjellige sam arbeidsfora men de var 

åpenbart satt sammen for å fylle en funksjon 

i det lokalsamfunn som de fungerte. 

Prosjekt gruppens oppfatning støttes også 

av at den lokale politileder i flere sentrale 

føringer, bl.a. i St.prp.nr.1 (2006 –2007) og 

Politidirektoratets rundskriv 2007/005, 

har fått ansvar for å initiere opprettelse av 

lokale politiråd, samtidig som Kommunesektorens 

interesse- og Arbeidsgiverorga-



33

nisasjon (KS) i sine langtidsstrategier 

2008–2012, bare konstaterer at ordningen 

med politiråd er innført. KS gir i sitt strategidokument 

ingen anbefaling eller pålegg 

til sine medlemskommuner i forhold til 

deltagelse i lokale politiråd, de konstaterer 

kun at ordningen er innført, og fortsetter 

deretter å drøfte kriminalpolitiske utfordringer 

på en måte som kan tolkes dit hen 

at KS finner det naturlig at kommunene 

overtar deler av politiets trygghetsskapende 

oppgaver i lokalsamfunnet (KS, 

Langtidsstrategier 2008 –2012:26). 

Rådmann i kommune A uttrykte også 

en bekymring i forhold til formalisering og 

byråkratisering … i en liten kommune med 

knappe 3000 innbyggere, er det nesten 6 tettskrevne 

sider med råd og utvalg. Skal du 

begynne å ha møteprotokoller og referat og 

formaliteter om alle de her rådene, og husk at i 

veldig mange av disse rådene sitter jo de samme 

folka… 

Prosjektgruppen har merket seg at en av 

respondentene, rådmann i kommune A, 

også beskrev opprettelse av politiråd som 

et alibi for en politireform som ikke førte 

til ønsket resultat. Respondenten etterlyste 

medbestemmelse fra kommunene i politireformen, 

mente at hele prosessen var 

preget av demokratiunderskudd og at opprettelse 

av politiråd var et alibi for departementet 

i den forbindelse. 

Det kan synes som om de minste kommunene 

er mest skeptiske til formaliserte 

politiråd da de allerede har tilsvarende 

samarbeidsorgan som fyller det lokale 

behovet og hvor den lokale politileder er 

en viktig aktør. Det er også i de minste 

kommunene skepsisen til og misnøyen 

med politireformen, synes å være størst. 

Respondentene gir her klart uttrykk for 

usikkerhet til om politireformen skal 

videreføres med ytterligere sentralisering. 

Respondentene fra de større kommunene 

er klart mer positive til politiråd og ser i 

større grad behovet for formaliserte samarbeidsstrukturer 

med klare rolleavklaringer. 

Her uttrykkes heller ikke skepsis til politireformen 

på samme måte. 

Respondentene fra kommune B gir i 

intervjuene uttrykk for uklarhet med 

hensyn til roller og ansvarsforhold 

internt i politiet og tilkjennegir at dette 

er en utfordring for kommunale myndigheter. 

Det kan synes som om dette er en 

utfordring spesielt i de byer hvor politi- 

34 


distriktene har sitt hovedsete og hvor 

kommunen forholder seg både til politimester 

og til leder av politistasjon. Kommunaldirektøren 

viser til at Sverige har 

en annen modell for lokalt samarbeid, en 

modell som er i tråd med den kommunale 

strukturen. I flg. informasjon fra Rikspolisstyrelsen 

i Sverige 2007 «Polisen – 

information till företroendevalda», 

utnevnes et styre for politiet på 3 nivåer. 

Øverste nivå er Rikspolisstyrelsen 

(ansvar hele landet) med rikspolitisjefen 

som medlem, nivå 2 er Polisstyrelsen 

(ansvar politidistrikt/ län) med politimester 

som medlem og nivå 3 Polisnämnd 

(lokalsamfunn) med lokal politileder 

som medlem. Prosjektgruppen har 

ikke drøftet den svenske modellen opp 

mot den norske modellen med politiråd, 

men det kan synes som om den svenske 

modellen har en intensjon med styring 

og kontroll mer enn samarbeid og samhandling. 

5.6 LEDERROLLER 

Den lokale politileder har hovedansvaret for å 

danne grunnlaget for forpliktende og strukturert 

samarbeid med andre aktører i sitt distrikt 

(POD, Politiet i lokalsamfunnet, 2005:8). 

Dette er et klart sentralt direktiv som setter 

krav til politilederens ferdigheter som 

politiker, politilederens evne til å fungere i 

en ramme hvor det er ulike interesser, 

kamp om ressurser og krav til forhandlinger 

og kompromissløsninger (Bolman & 

Deal, 2004). 

Respondentene har forventninger til at 

lokal politileder har evne til å kommunisere 

med samfunnet og ikke bare lede 

innad i egen organisasjon. Politilederen 

skal på den ene siden fungere innenfor 

en hierarkisk organisasjon hvor en overordnet 

leder har rett til å instruere en 

underordnet leder, og på den andre siden 

samvirke horisontalt med andre aktører i 

lokalsamfunnet. Den historiske, hierarkiske 

politiorganisasjonen kan illustreres 

med styringssignaler fra Politidirektorat 

til politimester, lokalt fra politimester til 

lokal politileder og videre internt innen 

enheten. Hvis vi legger Bolman & Deals 

fortolkningsrammer til grunn, vil den 

tradisjonelle politilederrollen i stor grad 

støtte seg til den strukturelle ramme. Her 

hevdes det bl.a. at organisasjonene som 

støtter seg til den strukturelle rammen, 

fordeler ansvarsområder på deltakerne og 

utformer regler, strategier, prosedyrer og 

ledelseshierarkier for å koordinere de forskjellige 

aktivitetene til en enhetlig strategi. 

Respondentene tilkjennegir 

gjennom sine svar en forventning om en 

annen måte å utøve ledelse på fra den 

lokale politilederen i samarbeidet med 

lokalsamfunnet (Bolman & Deal, 2004). 

Forventningene kan sammenfattes til 

respekt for hverandres egenart, aksept for 

uenighet og forskjellig virkelighetsoppfatning, 

forskjellige rammevilkår og ikke 

minst at mål og beslutninger må vokse 

frem gjennom felles prosesser. Dette er 

forventninger som fremstår som en samling 

av prinsipper og tankemåter som vil 

legge føringer på den lokale politileders 

måte å utøve ledelse på. Hvis vi fortsatt 

legger Bolman & Deals fortolkningsrammer 

til grunn, vil respondentens forventninger 

tyde på at den lokale politilederen 

støtter seg til den politiske rammen, 

Kjøpslåing, forhandling, press, tvang og 

kompromissløsninger er faste innslag i hverdagen. 

Det dannes stadige og skiftende koalisjoner 

omkring ulike særinteresser (Bolman 

og Deal, 2004:37). 

Utfordringene for den lokale politileder 

vil være å forholde seg til omgivelsenes 

stadig skiftende forventninger, en forventning 

internt i egen organisasjon og 

andre forventninger fra lokalsamfunn og 

eksterne samarbeidspartnere. Ledelse i 

offentlig sektor er preget av stor grad av 

kompleksitet, lederen må på den ene 

siden ta hensyn til det veletablerte, samtidig 

som lederen må være endringsorientert. 

Ledelse må derfor utøves ut fra 

situasjonen, det vil si at ulike situasjoner 

krever ulike lederstiler eller ledertyper, 

ledelse utøves i ulike kontekster og vil 

dermed variere med hensyn til tenkning 

og atferd (Christensen mfl., 2004). 

5.7 ROLLEFORSTÅELSE 

På spørsmål om sine forventninger til lokal 

politileder berører de fleste respondentene 

tema knyttet til rolle, rolleforståelse, informasjon 

og taushetsplikt. Vi har i oppgaven 

valgt å ikke drøfte disse tema da regler for 

bistand, samarbeid og taushetsplikt for 

både kommuner og politi er regulert av 

egne lover, instrukser og regler (POD, 

Politiet i lokalsamfunnet, 2005:33-38). 

Fortsettelse neste nr.

B-BLAD 

Returadresse: 

Norges Politilederlag 

Pb. 9096 Grønland 

0133 Oslo

Lensmannsbladet nr. 6/2008 - Norges Politilederlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?