årsrapport 2005 - NetCom

2005 

Teknisk 

3G 

Bedrift 

Familie 

Internt 

Fremtid

Takk for at du hjelper oss å gjøre Norge trådløst! 

2 | NetCom 2005 

Årsrapport 2005 

4 

5 

7 

9 

10 

12 

14 

16 

18 

20 

22 

24 

26 

32 

44 

50 

51 

Innhold 

Dette er NetCom 

Historikk 

Milepæler i 2005 

Nøkkeltall 

Ikke råd til hvileskjær 

Etikk og samfunnsansvar på dagsorden 

Fra et overordnet perspektiv 

NetCom Trådløs Bedrift – volume II 

Alt skal inn i mobilen 

NetCom-magien 

Skulle gjerne sett Norge pakka full med 3G 

Så bra at ingen trodde det var sant 

Årsberetning 2005 

NetCom konsern 2005, årsregnskap 

NetCom ASA 2005, årsregnskap 

Revisjonsberetning 2005 

Ledergruppen 

NetCom 2005 | 3

Dette er 

NetCom 

NetCom tilbyr en rekke mobile 

kommunikasjonsløsninger. Vi er 

en ledende aktør, og skal være 

konkurransedyktige på kvalitet 

og pris. 

NetComs løsninger skal være: 

- enkle å finne 

- enkle å kjøpe 

- enkle å bruke 

I NetCom har vi tre viktige 

verdier som kjennetegner oss. 

Vi skal vise respekt, tilføre 

verdi og få ting til å skje. 

Vi er interesserte i, forstår 

og anstrenger oss for å løse 

kundens problemer. Kundene 

skal få lyst til å ta i bruk nye 

mobile løsninger som gjør det 

enklere å holde kontakt med 

familie, venner, kunder og 

kollegaer. 

NetComs visjon er: 

Simplicity makes everything 

possible. 


Berit Lilja Staib, ansatt i NetCom siden 1992. 

Historikk 

2005: NetCom åpnet sitt 3G-nett 1. mars 2005, med innstikkskort til PC som første 

tjeneste. Nye kort som kombinerer 3G- og EDGE-teknologi ble lansert før jul. 

Dette gir kundene mulighet til å jobbe trådløst på den høyeste hastigheten 

NetCom til enhver tid tilbyr. På privatmarkedet lanserte selskapet Trådløs 

Familie, hvor inntil seks familiemedlemmer kan ringe kostnadsfritt seg i mellom. 

Konseptet ble en umiddelbar suksess, og ser ut til å ha fått et godt fotfeste for 

videre vekst. 

2004: Som første norske operatør lanserte NetCom en helt ny måte å prise mobiltrafikk 

på, NetCom Plenty. I bedriftsmarkedet lanserte selskapet NetCom Internett 

Aksess. Med dette PC-kortet, kan kundene surfe via GPRS – hvor som helst og 

når som helst. NetCom Trådløs Bedrift hadde flere enn 50 000 brukere ved 

utgangen av året. NetCom hadde 1,3 millioner kunder per 31. desember 2004. 

2003 27. september var det 10 år siden NetCom åpnet GSM-nettet. I mars ble MMS 

lansert, men kundene betalte ikke for tjenesten før i desember. Ved utgangen av 

2003 hadde NetCom nesten 1,2 millioner kunder. 

2002 I juli passerte NetCom én million egne kunder, mens det i august ble bekjentgjort 

at selskapet vil halvere den rådende markedsprisen på MMS til 2,50 

kroner så snart tjenesten lanseres kommersielt. 

2001 I april ble prisene endret slik at det koster like mye å ringe, uansett når eller 

hvor kunden ringer i Norge. I første halvdel av juli passerte NetCom 1 million 

kunder i eget nett. 1. desember ble en pilotutgave av UMTS-nettet satt i drift. 

NetCom lanserte Trådløs Bedrift. 

2000 14. august ble det klart at Telia kjøpte 95 prosent av aksjene i NetCom. 

29. november kunngjorde Samferdselsdepartementet at NetCom var tildelt 

UMTS-konsesjon. 

1999 1. juni ble NetCom MotHer lansert. Senere på året ble også NetCom@Kontant 

lansert, NetCom Internett samt egne WAP-tjenester og portal. En kursstigning på 

556 prosent på de siste tre årene gjorde at NetCom-aksjen var øverst på Oslo Børs 

sin vinnerliste for denne perioden. 

1998 Samferdselsdepartementet tildelte NetCom konsesjon på GSM 1800-nettet. 

Som første teleoperatør i Europa kunne NetCom i august tilby sine kontantkunder 

å sende tekstmeldinger. 

1997 I august var NetCom først ute i Norge med kontantkort for mobiltelefon. 

1996 I mai ble NetCom børsnotert. 1. juli oppfylte selskapet konsesjonskravene til 

dekning – mer enn to år før tiden. GSM 1800-nettet ble satt i prøvedrift i juni. 

1995 200 000 kunder passeres i august. 

1994 I november passerte NetCom 50 000 kunder. 

1993 I mai har NetCom suksess med første testdrift av nettet, og 27. september ble 

nettet offisielt åpnet for drift. 

1991 Samferdselsdepartementet tildelte NetCom GSM-lisens som Norges første 

private telefonoperatør. 

1990 NetCom søkte om konsesjon til å bygge, eie og operere et privat GSM-nett i 

Norge i konkurranse med tre andre søkere. 

1989 NetCom GSM as ble etablert av Nora, Orkla og Kinnevik. 



Med NetCom Trådløs Familie kan inntil 

seks medlemmer i familien ringe 

kostnadsfritt seg i mellom. 

Sondre Sundby, 14 år, familiemedlem 

Milepæler 

i 2005 

Flere abonnementskunder 

Ved utgangen av 2005 hadde NetCom 

1 260 679 egne kunder. Dette var en 

reduksjon i kundebasen på 47 000 

kunder totalt. Nedgangen skyldes i 

hovedsak pålegget om registrering av 

kontantkortkunder. Antall abonnementskunder 

økte med 65 000. 

3G på plass 

1. mars åpnet NetCom sitt 3G-nett. 

Selskapet har brukt milliardbeløp i 

investeringer i det nye nettet som gir 

kundene tilgang til raskere dataoverføring 

via mobilnettet. Samme dag 

lanserte NetCom innstikkskort til PC 

og fulgte opp med innstikkskortet 

som kombinerer 3G- og EDGE-teknologi 

før jul. 

Kostnadsfritt i familien 

Som første operatør i Norge lanserte 

NetCom 19. september et nytt familiekonsept. 

Med NetCom Trådløs Familie 

kan inntil seks medlemmer i familien 

ringe kostnadsfritt seg i mellom. 

Dersom kontantkortet går tomt kan 

for eksempel barna fortsatt ringe de 

andre familiemedlemmene. Trådløs 

Familie ble en umiddelbar suksess. 

Nærmere 100 000 kunder hadde 

løsningen ved utgangen av 2005. 

Dobling av Trådløs Bedrift-kunder 

Gjennom 2005 registrerte NetCom 

fortsatt sterk vekst i Trådløs Bedrift. 

Ved utgangen av 2005 hadde NetCom 

rundt 100 000 bedriftskunder på dette 

konseptet. Med Trådløs Bedrift erstattes 

fastlinjekommunikasjon av en mobil 

løsning. Dette er en komplett telefoniløsning 

basert på mobiltelefoner. De 

ansatte kan arbeide hvor de vil, og er 

likevel alltid tilgjengelige, uavhengig av 

hvor de befinner seg. 



I 2005 sendte NetComs kunder 97 SMS 

i snitt per måned. 

Nora Sundby, 12 år bidro 

Nøkkeltall 

2005 2004 2003 

Kunder 

Antall NetCom-kunder 1 260 679 1 307 359 1 195 150 

Netto kundetilgang (46 680) 112 209 107 063 

(Tall i MNOK) 

Driftsinntekter/omsetning 6 336 5 776 5397 

EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) 2 207 1 888 2189 

EBIT (driftsresultat) 1 419 1 085 1475 

Resultat før skatt 1 471 1 121 1517 

EBITDA-margin 35% 33% 41% 

Tekstmeldinger 

Antall SMS (tall i millioner) 1 444 1 171 1043 

Omsetning SMS (beløp i millioner kroner) 882 827 888 

Ringeminutter/inntekt per kunde 

Antall ringeminutter per kunde per måned (gj.snitt) 194 175 168 

Abonnement 299 274 272 

NetCom Kontant 52 58 63 

Inntekt per kunde per måned (gj.snitt) 338 339 366 

Abonnement 520 507 592 

NetCom Kontant 115 141 138 

Antall ansatte 710 728 731 

(Tall i MNOK) 

Investeringer 793 792 754 

Bokført totalkapital 6 047 6 470 5567 

Egenkapital 4 257 4 720 3913 

Aksjekapital 24 24 24 

Årets resultat før skatt ebitda-margin Inntekt per kunde per måned 

1 800 

1 500 

1 200 

900 

600 

300 

0 

1 471 

1 121 

1 517 

2005 2004 2003 

45% 

40% 

35% 

30% 

25% 

20% 

15% 

10% 

5% 

0% 

35% 

33% 

41% 

370 

360 

350 

340 

330 

320 

260 

2005 2004 2003 2005 2004 2003 

310 

300 

290 

280 

270 

338 339 

366 



– Vi har lagt sterkt press på oss selv i form 

av ambisiøse mål frem mot 2010. 

August Baumann 

Ikke råd 

til hvileskjær 

Med klar strategi, stø kurs og fokus 

på kontinuerlig forbedring på alle områder, 

er det NetComs klare mål å forsterke 

sin posisjon som mobiloperatør 

og leverandør av attraktive tjenester. 

– Gode resultater, også i 2005, skal 

ikke friste oss til å ta noen hvileskjær. 

Det har vi ikke råd til. Konkurransen 

blir bare hardere og hardere. Vi skal 

være profesjonelle og tilby kundene 

produkter og tjenester som gjør at vi 

får enda flere kunder, og kunder som 

bruker tjenestene våre mer, fastslår 

August Baumann, NetComs nye 

administrerende direktør. 

Press 

Han kjenner selskapet godt etter drøye 

fem år i NetComs ledergruppe. De siste 

to og et halvt årene, før han i august 

2005 overtok sjefsstolen etter Barbara 

Thoralfsson, var han direktør for økonomi 

og selskapsutvikling. 

– Det er en stor og spennende utfordring 

å overta ledelsen etter den 

sterke fremgangen NetCom har hatt 

under Barbara Thoralfssons ledelse, 

understreker Baumann. 

Nå gjelder det å bygge videre på den 

strategien som er lagt og som har vært 

svært vellykket. 

– Vi har lagt sterkt press på oss selv 

i form av ambisiøse mål frem mot 

2010. Og vi skal forbedre resultatene 

våre ytterligere i årene som kommer, 

sier han. 

Tro mot strategien 

– Vi har sett at strategien vår virker 

og har gitt resultater. Derfor er det 

ingen grunn til å endre på den - foruten 

å gjøre små nødvendige justeringer 

underveis. Det er viktig å være tro mot 

strategien som er valgt, understreker 

Baumann. 

Dette betyr at NetCom også i 2006 

skal oppnå lønnsom vekst ved å selge 

til riktige kunder, holde på kundene og 

øke bruken. NetCom skal levere basistjenestene 

tale, data og meldingstjenester. 

NetCom tar kundetilfredshet på alvor. 

Derfor er kundesenteret i 2005 løftet 

opp i ledergruppen. 

– Vi skal ha et tilgjengelig, selgende 

og serviceinnstilt kundesenter. Alle 

som tar kontakt med oss skal få rask 

og riktig hjelp. Det skal være hyggelig 

å være i kontakt med NetCom, fastslår 

Baumann. 

– Vi får fortløpende tilbakemelding 

på hvor tilfredse kundene våre er. I fjor 

hadde vi en kundetilfredshet på 78 

prosent. Dette skal vi opprettholde og 

forbedre ytterligere, sier han. 

Merverdi 

Baumann mener at teknologi er komplisert 

og uinteressant for folk flest. 

– Det er hva teknologien kan gjøre 

for kundene våre som betyr noe. 

Derfor satser NetCom på enkle og 

gode tjenester, som gir merverdi og 

er konkurransedyktige på pris. 

I 2005 åpnet NetCom sitt 3G-nett. 

Selskapet opplevde stor suksess med 

innstikkskortet NetCom Connect for 

PC, basert på det nye mobile datanettet. 

Samtidig fortsatte utbyggingen av 

EDGE, en teknologi som gir en datahastighet 

som er én til to ganger raskere 

enn ISDN. EDGE-utbyggingen 

skal være ferdig gjennomført i første 

halvdel 2006. 

Disse utbyggingene medfører at i 

overkant av 90 prosent av alle nordmenn 

i løpet av 2006 får tilbud om 

mobilt bredbånd. 

Trådløst selger 

Som ledd i å gjøre hverdagen enklere 

for sine kunder, lanserte NetCom siste 

høst også et tilbud om kostnadsfrie 

mobilsamtaler mellom familiemedlemmer. 

Inntil seks personer kan ringe seg i 

mellom, uten at det koster noe. 

Kunden kan selv bestemme hvem som 

kan tillhøre gruppen. Trådløse familiemedlemmer 

kan selv velge hvilket 

NetCom-abonnement som passer. 

– Vårt trådløse budskap har appell. 

Familietilbudet er blitt meget godt 

mottatt. På bare noen få måneder fikk 

vi flere familiemedlemmer på Trådløs 

Familie enn vi trodde vi skulle klare 

på ett helt år. Samtidig opplever vi at 

Trådløs Bedrift selger stadig bedre. 

Trenden er at flere og flere bedrifter 

kaster ut fasttelefonen og satser 

mobilt, sier Baumann. 

Prispress 

Skjerpet konkurranse, både fra mobile 

tjenesteleverandører og fra IP-telefoni, 

bidrar til at telefonimarkedet er blitt 

enda tøffere, og prisene presses ytterligere 

nedover. 

– Vi posisjonerer oss med sikte på å 

styrke våre muligheter i denne 

konkurransesituasjonen. Blant annet 

vurderer vi løsninger som vil medføre 

at våre kunder kan bruke mobilen som 

trådløs IP-telefon, sier Baumann. 

Han poengterer at TeliaSoneras kjøp 

av Chess ikke endrer konkurransesituasjonen. 

– Selv om vi har samme eier, er vi to 

forskjellige selskaper som blant annet 


konkurrerer på pris. Chess vil selvfølgelig 

generere mer trafikk i vårt nett 

etter oppkjøpet, men samtidig vil de 

fortsatt by oss hard konkurranse med 

sitt lavpristilbud, sier Baumann. 

Gjenvinne tilliten 

Baumann tenker tilbake, og medgir at 

dekningsutfallet to dager i juni 2005, 

var noe av det verste som kunne skje 

NetCom. 


Slike hendelser går utover kundene 

våre. Vi la oss flate, og har selvfølgelig 

iverksatt tiltak for å hindre at slikt 

skal hende igjen. I tillegg har vi inngått 

en såkalt Service Level Agreement 

(SLA) overfor våre leverandører 

nettopp for å sikre kvalitet i alt vi gjør, 

understreker Baumann. 

Han mener at den svakt positive 

utviklingen i omdømmet, i etterkant 

av hendelsen, viser at NetComs håndtering 

av mobilutfallet var skikkelig. 

– Både kundetilveksten, økt bruk av 

mobiltelefonen og en tendens til forbedring 

i omdømmemålingen, indikerer 

dette. Vi lever av kundene og tar 

vårt omdømme på alvor. Derfor jobber 

vi hele tiden for å gi eksisterende og 

nye kunder gode grunner for å velge 

oss, avslutter NetCom-sjefen. 

Etikk og samfunnsansvar 

på dagsorden 

Som leder av en av Norges største ITbedrifter, 

er August Baumann opptatt 

av etikk. Telekombransjen har ikke 

det vi kan kalle et godt rykte fra før, 

og da blir det ekstra viktig å ta ansvar. 

-Vi skal opptre ordentlig. Dette er en 

kjepphest jeg kommer til å ri så lenge 

jeg leder dette selskapet, sier han oppriktig 

og fortsetter: 

– Et godt omdømme er noe vi gjør 

oss fortjent til. Likevel må vi stikke 

fingeren i jorda, og innse at det fra tid 

til annen kan skje ting som ikke skal 

skje. Og når det først skjer, skal vi 

rydde opp etter oss på en slik måte at 

vi kommer styrket ut av det. Alle som 

jobber i NetCom skal kunne se seg 

selv i speilet om morgenen, sier 

Baumann engasjert. 

Derfor skal arbeidet med å bevisstgjøre 

egen organisasjon i forhold til 

betydningen av å gjøre de riktige tingene 

videreføres og intensiveres. 

– I NetCom skal selskapet og de 

ansatte fremstå som redelige og ordentlige. 

Vi skal være en bedrift samfunnet 

har tillit til, fastslår Baumann. 

Forretningsetikk og sunn fornuft 

Å følge lover og regler pålagt av 

myndighetene er en selvfølge. 

–Men dette holder ikke, sier Baumann. 

Han er tydelig på at NetCom i tillegg 

skal opptre i henhold til det som er 

allment akseptert. NetCom har hatt 

regler for forretningsetikk siden 1993. 

Alle blir gjort kjent med reglene når de 

blir ansatt i NetCom. Baumann forteller 

at reglene blant annet omhandler retningslinjer 

for hva som er akseptert å 

motta og å gi. 

Ivareta kundens behov 

Barn og ungdom får mobiltelefon i 

stadig yngre alder. En undersøkelse 

gjennomført for NetCom i 2005 viser 

at halvparten av Norges befolkning 

mener at det er greit at 12-åringen har 

mobiltelefon. Samtidig er nesten 30 

prosent av foreldrene urolige for at 

barna skal komme i kontakt med 

uønskede personer på mobiltelefon. 

– NetCom er opptatt av å bidra til 

en dialog blant annet med Barneombudet 

og forbrukermyndighetene 

for å bedre sikkerheten i forbindelse 

med barn og unges mobilbruk, sier 

Baumann. Han mener også at det er 

NetComs oppgave å gi råd til foreldrene. 

– Det er viktig å ha oppsyn med, og 

sette grenser for barnas bruk av mobiltelefon, 

sier han. 

NetCom tilrettelegger for at innholdsleverandører 

kan selge sine tjenester i 

NetComs nett. 

– Dette fritar oss ikke for ansvar, 

tvert i mot. Vi har en gjennomtenkt og 

reflektert holdning til innholdet som 

formidles. Dersom vi oppdager innhold 

som strider mot loven eller det 

som er vanlig akseptert, iverksetter vi 

nødvendige tiltak på vegne av kundene, 

forsikrer Baumann. NetCom har i 

over ett år hatt en generell sperretjeneste 

tilgjengelig, slik at foreldrene kan 

velge å sperre all innholdstrafikk til 

barnas mobiltelefon. NetCom har også 

et samarbeid med Kripos når det gjelder 

sperring av barneporno. 

NetCom skal beskytte kundene mot 

det som oppfattes som uønsket 

reklame. Det er inngått avtaler med 

klare retningslinjer for dette med innholdsleverandørene. 

– Alle leverandører skal innhente 

samtykke fra hver enkelt kunde før de 

kan sende meldinger til en mobiltelefon. 

Vi ser alvorlig på brudd på disse 

retningslinjene, fastslår Baumann. 

Sosialt ansvar 

– Noe av det vi tjener på vår virksomhet 

skal vi, i tillegg til skatter og 

avgifter, gi tilbake til samfunnet. 

Derfor har vi i flere år hatt et samarbeid 

med SOS-barnebyer om bygging 

av en yrkesskole i Lusaka i Zambia, 

forteller Baumann. Han er tydelig stolt 

over skolen som ble åpnet i mai 2005. 

Skolen har plass til 500 elever i alderen 

14 til 19 år. Om lag 170 av NetComs 

ansatte har fast lønnstrekk til SOSbarnebyer 

hver måned, og de ansattes 

julegaver går til prosjektet i Zambia. I 

år gikk pengene til bygging av bibliotek 

og nytt klasserom med inventar. 

Resten av pengene gikk til sosialsenteret 

i barnebyen, hvor det er stort 

behov på grunn av den ekstreme tørken 

og problematikk i tilknytnig til 

HIV, Aids og malaria. 

NetCom samarbeider med flere 

idrettsorganisasjoner. I seks år har 

NetCom sponset Kari Traa og freestyleforbundet. 

I tillegg har NetCom 

avtaler med forskjellige fotball-lag på 

ulike nivåer. 

– Det er viktig for oss å inngå avtaler 

med aktører vi ønsker å assosiere oss 

med. Idrett er derfor ett av formålene 

vi ønsker å gi midler til, sier Baumann. 

Godt, men ikke godt nok 

I februar 2005 var NetCom med i 

en omdømmeundersøkelse i regi av 

Reputation Institute. NetCom fikk en 

score på 59 poeng. Godt etter de beste 

i klassen. I november ble det gjort en 

ny måling som viste en svak tendens 

til bedring. 

– Dette er en inspirasjon for det videre 

arbeidet, sier Baumann og han har 

klare mål. 

– NetCom skal være et godt sted, 

eller nei - det beste stedet, å være 

mobilkunde, avslutter han. 



Fra sitt helikopterperspektiv 

kan Åsmund Løset se så mangt, 

blant annet hvor mye vi vil 

snakke i mobil i 2007 og 2008. 

Fra et 

overordnet perspektiv 

På sitt kontor folder Åsmund Løset 

hendene, ser på skrå i luften over 

hodet på deg og sier med ettertrykk: 

NetCom tilbyr kun mobile tjenester. 

Derfor må vi bevise at vi er best i 

klassen. 

Åsmund Løset er direktør for teknisk 

divisjon i NetCom. Med innebygget 

helikopterperspektiv og lisens til å 

bygge ut nettet. 

Åsmund Løset leder teknisk divisjon 

som tidligere besto av to hovedområder. 

Disse er nå slått sammen til ett. 

– Tale, data og meldingstjenester er 

våre hovedsatsningsområder, sier Løset 

og ser på NetCom som tilrettelegger 

og produsent av systemene som har 

som formål å gjøre det enkelt for folk 

å kommunisere med hverandre. 

– Vi opererer med drift, overvåkning 

og service av hele nettet. 

Løset er ansvarlig for nettutviklingen, 

og da er det godt å ha et velutviklet 

helikopterperspektiv. 

– Vi skal legge planer for radionett, 

kjernenett og transportnett. Og hvilke 

løsninger har Nokia, Ericsson, Siemens 

og andre sentrale leverandører?, spør 

Løset plutselig. Heldigvis var spørsmålet 

rettet mot ham selv. 

– Dette er viktig kunnskap for å 

utvikle nettet riktig. Vi snakker om et 

langt land med utrolig variert utbygging 

av nettet, sier han. 

– Noe av det som er spesielt med 

NetCom, er at vi har feltingeniører ute 

som dekker hele fagspekteret og kan gi 

støtte til lokale forhandlere og kunder 

fra Hammerfest til Lindesnes. Ingen 

har noe tilsvarende i Norge. Dette er 

en ressurs vi er stolte av, og feltingenørene 

pleier vår infrastruktur 

som den skulle vært deres egen. Det 

viktigste er at forholdene er blitt så 

bra i Nord-Norge, forteller han. Han 

forsikrer at han har mange solskinnshistorier 

derfra, etter NetComs store 

utbygning og oppgradering av nettet 

i løpet av de siste årene. 

Nord-Norge er altså blitt en suksesshistorie 

for NetComs del? 

– Forandringene er enorme, sier 

Løset fornøyd. 

– Med EDGE-teknologien har vi 

doblet trafikken på to år i Finnmark. 

EDGE gir høyere hastighet for mobil 

dataoverføring, og er spesielt blitt en 

suksess de stedene der de ikke har 

bredbånd tilgjengelig. NetCom byttet 

ut alt utstyret vi har fra Voss til 

Kirkenes med splitter nytt utstyr. Og 

kvaliteten er forbedret i stor skala. 

Åsmund Løset lener seg tilbake i stolen, 

– Sømløshet er tingen. Når jeg sier 

sømløshet, så mener jeg at man som 

kunde veksler mellom ulike teknologier 

uten å løfte en finger. Man får hele 

tiden det best tilgjengelige nettet. Den 

høyeste hastigheten på dataoverføring. 

Det er allerede utviklet teknologier 

som muliggjør sømløshet mellom 

tradisjonell mobiltelefoni og VoIP*. 

Det åpner mange interessante muligheter. 

Overgangene viskes ut. I GSMnettet 

får du EDGE, og i tettbefolkede 

strøk har vi UMTS – eller 3G. Og 

dette utfyller hverandre, sier han. 

– Men hvilket behov dekker vi? 

Åsmund Løset stiller et av de mange 

spørsmålene han har tenkt å svare på 

selv: 

– Jo, vi dekker et kommunikasjonsbehov. 

Og kommunikasjon, eller tale, 

har blitt mer og mer mobilt. Visste du 

at det norske folks talebehov er på 16 

milliarder minutter i året? Og flere og 

flere av disse minuttene flytter altså på 

seg, fra fastnettet til mobilnettene. Vi 

snakker kortere, men oftere sammen. 

I tillegg til at vi i økende grad kommuniserer 

med hverandre ved bruk av SMS 

og MMS. Egentlig er det en adferdsendring 

som finner sted, basert på 

behovsendring og tilgjengelig teknologi. 

Fra sitt helikopterperspektiv kan 

Åsmund Løset se så mangt, blant 

annet hvor mye vi vil snakke i mobil 

i 2007 og 2008. Da vil 50 prosent av 

samtalene foregå mobilt. Opp fra dagens 

andel på 40 prosent. Og han ser 

store muligheter også innenfor data, 

ettersom bredbånd går mot mobilitet. 

– Mobilnett og fastnett flyter sammen, 

sier Åsmund Løset. 

– Så bruker du et 3G-kort som nå 

bygges inn i pc-en, og vips – du har 

bredbånd på hytta, eller andre steder 

der folk ferdes til vanlig. Du bruker 

det samme utstyret og oppkoblingsrutinene 

som på jobben, uten å måtte 

ha et hav av dippedutter og passord. 

– Det er ikke noe poeng i å være 

innovatør for å ha en masse hemmelige 

og ubrukte «dingser på loftet». 

Vi skal være innovative når det gjelder 

folks hverdag. Vi skal rett og slett 

gjøre hverdagen enklere sier han, 

senker blikket og signaliserer at det 

nærmer seg landing for hans del, 

avgang for andre. Rullebanen må 

klareres for nye møter, nye kompliserte 

utfordringer og nye vanskelige 

uttrykk. Noe du ikke slipper unna hvis 

målet ditt er å gjøre andres hverdag 

enklere. 

* IP = Internet Protocol. 

VoIP = Voice over IP, som betyr at man ringer 

og snakker over Internett. 



– Trådløs Bedrift har vært en 

suksess fordi vi har turt å satse 

utelukkende på det. 

Ståle Karlsen 

NetCom Trådløs bedrift 

– volume II 

Man kan se at produktsjef Ståle 

Karlsen arbeider med bedriftskunder. 

Slett ikke uten en tråd, men i dress og 

hvite snipper, langer han ut mot heisen 

mens han kaster et lengtende blikk ut 

av vinduet: 

– Bra føre i dag. Ståle Karlsen er lidenskapelig 

opptatt av å kjøre utenfor 

løypa både privat og på jobb. Det må 

jo være derfor han ble med og bidro 

til kjempesuksessen Trådløs Bedrift, et 

område der NetCom virkelig kan sies 

å ligge foran, også resten av verden 

tatt i betraktning. 

– I 2005 hadde vi vår største vekst 

noensinne. Kjennskapen til Trådløs 

Bedrift steg fra 70 til 90 prosent i 

bedriftsmarkedet. Vi har virkelig tatt 

tak i markedet, smiler Ståle Karlsen 

mens han vifter bort en kollega som 

har okkupert det stille rommet med 

de futuristiske orange møblene. 

Men hvorfor har ikke Trådløs Bedrift 

tatt av før? Er det ikke bare å bruke 

mobil i stedet for fasttelefon på jobben? 

– Det er nemlig det mange tror, og 

da har vi en utfordring, sier Ståle 

Karlsen alvorlig. 

– Man oppfatter bare overflaten 

av det fantastiske produktet Trådløs 

Bedrift. Forhandlerne som selger dette 

og it-ansvarlig i bedriften, må bidra til 

at det utnyttes optimalt for å få maksimal 

glede av dette på arbeidsplassen. 

Vi erstatter alle faste linjer, og alt baseres 

på mobil. Men det er ikke nok, 

du må endre adferd også. Poenget er 

jo at det skal være enkelt. Trådløs 

Bedrift er bygget på at du alltid skal få 

et svar, du skal alltid komme frem til 

den du søker, eller til en som kan 

hjelpe deg. Jeg for eksempel, har personlig 

sekretær, sier Ståle Karlsen. 

– Se her! Jeg er ute mellom 12 og 14, 

da taster jeg inn det, så tar sekretæren 

imot beskjed sånn, og svarer sånn. 

Taste, taste, taste – helt fantastisk. Jeg 

trenger ikke lytte på svarer eller ordne 

opp selv – dette er en helt ny funksjon 

innen Trådløs Bedrift. 

Har alle som er i en Trådløs Bedrift 

dette? 

– Det kommer snart. Foreløpig er 

det bare noen få som har det til testing, 

svarer Ståle fornøyd, og forsikrer at 

det blir tilgjengelig for andre om ikke 

lang tid. 

– Det som er viktig er å lokalisere 

hvilke behov den personen som skal 

fungere i fellesskapet har til daglig. 

Og i Trådløs Bedrift finnes det mange 

løsninger. Ståle Karlsen forteller oss 

hva vi ikke vet, men burde vite om 

Trådløs Bedrift: 

– Hvis sentralbord-betjeningen er 

syk, kan noen i gruppen svare. Dette 

kan legges inn uten at andre trenger å 

fly rundt med sentralbordtelefonen. 

Telefonsystemet kan for eksempel styres 

fra web; en bedrift i Fredrikstad var ute 

i pressen med en fantastisk historie. Det 

brant, vet du, sier Ståle Karlsen oppildnet, 

– alt brant opp, alle systemer. 

Men siden de var en Trådløs Bedrift, 

styrte administrerende direktør alle 

anrop over på sin mobil, slik at de 

kunne fortsette virksomheten selv om 

alt var nedbrent. Veldig trist at det 

brant, sier han oppriktig, men like 

fullt er dette en historie som viser at 

nye måter å organisere telekommunikasjonen 

på, er bra av flere grunner. 

– De som ringer deg kan stå i kø og 

høre på musikk mens de venter, og du 

kan sette opp telefonkonferanser med 

opp til seks eksterne deltagere, som 

betjenes via en enkelt mobil, uten at du 

betaler for det, fortsetter Ståle Karlsen. 

Hva bør man spørre seg selv om 

hvis man vil snuse på Trådløs Bedrift 

som en løsning? 

– Man bør spørre seg selv om 

bedriften er moden for en endring. 

Er organisasjonen i stand til å operere 

kun via mobil? God opplæring av 

sentralbord og IT-personell er viktig, 

og telefonparken må være bra nok. 

Ikke kjøp de billigste telefonene for å 

redusere kostnadene. Mobilen blir nå 

et av de viktigste verktøyene på jobben. 

Mobilstandarden bør få et løft med 

Trådløs Bedrift. Og apropos løft, 

sier Ståle Karlsen og kom på en god 

historie: 

– BI tenkte de skulle spare penger 

ved å ringe via IP, altså telefontjenester 

over nettet. Men kvaliteten ble for 

dårlig og kostnadene for høye, så BI 

gikk over til Trådløs Bedrift. Løsningen 

du velger har også noe med hvilke 

signaler du sender ut, sier Ståle Karlsen. 

– På BI sitter fremtidens ledere, 

de bør ha fremtidens kommunikasjonsløsning. 

– Når det gjelder Trådløs Bedrift er 

NetCom helt i forkant. Vi har valgt å 

være «on the leading edge», not the 

bleeding edge, sier Ståle Karlsen. 

– Trådløs Bedrift har vært en suksess 

fordi vi har turt å satse utelukkende på 

det. Trådløst kan erstatte alt – men vi 

må arbeide i rett tempo. Og vi må ha 

god dekning både ute og inne – der 

folk bor, jobber og ferdes. 

Det var et bra utspill vi kom med i 

fjor. Vi kuttet månedsavgiften på 

Trådløs Bedrift – mot at bedriftene 

kuttet fastlinjene. Dette bidro til suksessen 

kan du si, humrer Ståle Karlsen. 

Typisk trådløs humor. 



– Nordmenn går for å være 

utrolig opptatt av å ha det siste 

innen mobil. 

Marius Halle 

Alt skal inn i mobilen 

Marius Halle jobber med innholdstjenester 

i NetCom, og er en av 

bedriftens mest brukte intervjuobjekter. 

Som seg hør og bør elsker han dingser 

– og yndlingsdingsen er selvsagt 

mobilen. 

Marius Halle har bakgrunn som økonom 

fra BI og kom til NetCom fra 

Merkantildata i 2000, der han jobbet 

med telefonsentraler – helt til han oppdaget 

at det var mye morsommere i den 

trådløse verden. Hans oppgave er å 

skape mest mulig innholdstrafikk over 

mobilnettet – og på fem år har NetCom 

etablert en omsetning på 230 millioner 

kroner. Helt fra scratch er altså et nytt 

marked skapt. 

– Det går mye i enkle underholdningstjenester 

som ringetoner til en 

yngre målgruppe. Men folk har også 

tilgang til nyheter, banktjenester, 

kalender, værmelding, billettbestilling, 

trafikkmelding og nummeropplysning 

– tjenester alle har bruk for. Annonser 

for biler og eiendomsmarkedet har 

nettopp kommet, og det er også mulig 

å handle aksjer via mobilen, sier 

Marius. 

Snart kan vi vel steke egg med den også? 

– Dit kommer vi vel ikke, nei. Men 

vi kan gjøre mange andre ting. Utfordringen 

er å få de lure ideene til å 

være brukervennlige i praksis. Det må 

være enkelt for folk å forstå og bruke 

tjenesten. Nummeropplysning er et 

slikt eksempel. 

TV er vel en av de mest avanserte tjenestene 

vi kan få på mobilen akkurat nå? 

– Ja. Du kan for eksempel ligge på 

stranden om sommeren og se nyheter 

fra NRK, Hotell Cæsar eller innspurten 

på Tour de France. Eller laste ned 

hele sanger. Musikk kommer til å bli 

stort innenfor tjenester, se bare på 

ipod-markedet som har tatt helt av. 

I tillegg har du overføring av videoer, 

det at du kan sende en video-MMS, 

fortsetter Marius. Store tidstyver 

kommer også til å forsvinne i løpet av 

kort tid; nå kan du endelig fylle ut og 

godkjenne viktige offentlige dokumenter 

som selvangivelse og flyttemelding 

via SMS. 

– Mobilbransjen har snakket om 

UMTS ganske lenge, men når kommer 

det for alvor, når blir det vanlig? 

– Du sier UMTS. Vi kaller det 3G. 

Tredje generasjons mobiltelefoni. 

Tjenestene er i startgropa, og de vil 

stadig bli flere og bedre. Nettet er på 

plass, og nå gjelder det å få fylt det 

med innhold. Utfordringen ligger i å få 

folk til å endre brukervanene. Ta i 

bruk mobilen som et verktøy. Med 

andre ord: Få folk til å lese avisen på 

mobilen. Nå bruker hele 500 000 

NetCom-kunder WAP hver måned til 

å lese nyheter eller til å skaffe seg 

informasjon. Men det må bli enda 

større utvalg av brukervennlige tjenester 

med høy kvalitet før 3G-bruk tar av 

for fullt, fastslår Marius 

Hvilke ambisjoner har NetCom når 

det gjelder innhold på lang sikt? 

– Å oppnå de samme muligheter 

på mobil som du har på nettet, sier 

han kjapt. 

– Foreløpig har mange av de avanserte 

ideene blitt for nisjepregede og 

dyre, men nå kommer for eksempel 

TV og interaktivitet, fortsetter Marius. 

Han sier at du for eksempel kan være 

online på tv og påvirke tv-programmer. 

Få aktørene til å gå til høyre eller venstre, 

bestemme slutten på serien og så 

videre. 

– Hvor avanserte er de norske brukerne 

når det gjelder innholdstjenester? 

– Nordmenn går for å være utrolig 

opptatt av å ha det siste innen mobil. 

Telefonparken vår er vannvittig avansert. 

Vi kjøper omlag to millioner 

mobiltelefoner i året fordelt på 4,5 

millioner innbyggere. I tillegg ligger vi 

langt foran brukermessig. De norske 

kundene er meget aktive. 

– NetCom-kundene sender i gjennomsnitt 

flere enn 90 SMS i måneden. Til 

sammenlikning ligger man i Sverige på 

et snitt på under 20, sier innholdssjefen. 

– Fra tid til annen dukker det opp 

aktører som tar snarveier i en bransje 

som er i vekst. Derfor samarbeider 

NetCom tett med Forbrukerombudet 

når det gjelder retningslinjer for innholdstjenester 

via mobilen, spesielt 

med tanke på barn og unge. Det er 

allerede blitt enklere å stoppe uønsket 

informasjon, sier Marius. Og slik skal 

det være. 

Foreløpig har mange tjenester manglet 

volum for å overleve. Men nå, når 

skjermene har blitt så mye bedre, kan 

du for eksempel få de samme spillene 

som du får til Nintendo, Playstation 

og X-box også på mobilen, forteller 

Marius. 

Han demonstrerer ivrig King Kong 

i aksjon på mobilen sin, og slår fast 

med stor tyngde: Det er ingen tvil. 

Alt skal inn på mobilen. Sånn må det 

være. 

ORD & UTTRYKK 

Surfport 

NetComs Mobilportal 

Spam 

Uønsket reklame eller 

informasjon via SMS 

RBT 

Ring Back Tones (du kan laste ned 

hele sanger og ringetoner som blir 

sendt deg og spille dem på mobilen) 

3G 

Tredje generasjons-/høyhastighets 

mobilnett 

CPA 

Content Provider Access 

(avtale for innholdsleverandører) 



– Bortsett fra det gode miljøet, 

er det å jobbe i NetCom 

preget av frihet under ansvar. 

Cathrine Sollie 

NetCommagien 

NetCom er et av de stedene der man 

tydelig identifiserer seg med bedriften. 

Det er liten gjennomtrekk og jobbinteresserte 

banker på døren hver dag. 

Hvordan holder bedriften på magien? 

– Jeg er jo relativt ny her. Har vært 

her i bare fire år. Uansett er det klart 

at jeg begynte her delvis på grunn av 

NetCom-effekten eller magien. Selskapet 

omgir seg fremdeles med en 

utstråling som var og er tiltrekkende 

på meg. 

I 2005 begynte en omorganiseringsprosess 

i NetCom. I skrivende stund 

rulles ledninger ut, møbler flyttes og 

enheter bytter kontor. Midt oppe i det 

hele sitter Cathrine Sollie, IT-koordinator 

i teknisk divisjon og trives. Men 

kan hun merke de opprinnelige verdiene 

NetCom bygger suksessen på, 

som sitter i veggene? Er hun stolt av å 

jobbe i NetCom? 

Cathrine kom til NetCom fra Ementor. 

Hun sier at IT-bransjen ikke er som 

den engang var – eller som mytene tilsier. 

Før var det nerder som trykket på 

knapper, nå kreves det en annen type 

kunnskap. 

– Det viktige nå er at vi ser sammenhenger, 

at systemene snakker sammen. 

Det er kjent og akseptert at IT skal 

være en del av bedriftens strategi 

fremover, og skal støtte opp under 

denne. Det handler om prosesser, sier 

Cathrine, der den fysiske jobben å 

sette opp et system utgjør en mindre 

og mindre del av jobben. 

Når du vil ha forandret noe som medarbeider, 

har ledelsen en evne til å 

fange opp, høre på deg og gjøre noe 

med det, sier Cathrine Sollie. Hun 

mener dette er en fordel i NetCom. 

NetCom har brukt og bruker ressurser 

på kulturbygging, og de nyansatte 

kommer automatisk inn i Team 

NetCom hvor de jobber med kultur på 

tvers. For de som har arbeidet flere år, 

finnes DreamTeam NetCom. Cathrine 

har vært med i begge gruppene: 

– Vi har samlinger som strekker seg 

over én til to dager. 20 mennesker fra 

ulike deler av bedriften sitter sammen 

og blir kjent. Man får luftet problemer 

og utfordringer. Administrerende 

direktør deltar alltid på Team 

NetCom-samlingene, og det er alltid 

med en fra ledergruppen på DreamTeam 

NetCom. Det gjør at de bedre kan ta 

temperaturen på organisasjonen og kan 

bruke tid i direkte dialog med de 

ansatte. Hovedpoenget er å synliggjøre 

enhetene og få kommunikasjonen 

mellom dem til å flyte bedre. 

Har du et eksempel? 

– August Baumann, administrerende 

direktør, sa en ting i forhold til 

organisasjonsendringen vi hadde ifjor 

høst. Han sa: «Er det noe, så kom 

direkte til meg». Det er åpne dører her, 

og jeg føler ingen sperrer mot å gå inn 

på en leders kontor for å diskutere noe. 

Men hvorfor blir folk i NetCom? 

– Bortsett fra det gode miljøet, er 

det å jobbe i NetCom preget av frihet 

under ansvar. Her er det ingen som 

kikker deg over skulderen eller ser rart 

på deg hvis du måtte levere i barnehagen 

og kommer litt sent. Jeg vet at 

de som har barn møter full forståelse 

og en fleksibel holdning. I min avdeling 

har flere av gutta tatt ut full omsorgspermisjon, 

og det er klart at alle 

merker at bedriften har en moderne og 

fleksibel holdning til ansattes familieliv, 

sier Cathrine Sollie. 

– Vi har juletrefester og sosiale 

samlinger – og sammenlignet med tilsvarende 

selskaper vet jeg at vi har 

flere konkrete fordeler, også fordi jeg 

har vært der ute, sier Cathrine Sollie 

og ramser opp: 

– Vi har flere feriedager enn resten 

av Norge. Vi har en flott bonusordning 

som baserer seg delvis på selskapets 

mål, delvis på målene til divisjonen du 

arbeider i. Og vi har en bra historie på 

å få uttelling på bonus. Alle får, uansett 

– høy eller lav. 

– Alt henger sammen. August 

Baumann og ledergruppen bestemmer 

hovedfokusområder for neste år, og ut 

fra dette bestemmes NetComs hovedsatsningsområder, 

sier Cathrine Sollie. 

– Som ansatt måles jeg også etter 

verdiene: Vis respekt, Tilfør verdi og 

Få ting til å skje. Mine mål blir kartlagt, 

og i medarbeidersamtalen året 

etter måles jeg på hva jeg har oppnådd. 

– Vi har også en super kantine, sier 

Cathrine. Veldig billig og veldig bra 

mat – helt uten kantinepreg. Ellers har 

vi muligheter til å jobbe der vi vil. Vi 

blir utstyrt med PC og bredbånd og 

gode mobiltelefoner. 

Cathrine Sollie kommer på flere og 

flere grunner til å elske sin arbeidsplass: 

– Vi har lite sykefravær. Det kan 

også ha en sammenheng med at vi 

fokuserer på hvordan folk sitter, tar 

inn fysioterapeut og ergoterapeut så 

snart det er behov for det. 

– Fordi NetCom oppleves som 

moderne, fleksibel og ikke minst lite 

traust tror jeg vi klarer å beholde 

magien, eller kulhetsfaktoren som alltid 

har omgitt selskapet, sier hun og er 

klar for dagens konklusjon: 

– Jo. Det er riktig å si at jeg er stolt 

av å jobbe i NetCom. 

Ved siste måling oppga 87 prosent av 

de ansatte at de er stolte av å jobbe i 

NetCom. 



– Buss og trikk er ikke 

lenger bortkastet tid. 

Odd Richard Valmot 

Skulle gjerne sett 

Norge pakka full med 3G 

Odd Richard Valmot jobber i Teknisk 

Ukeblad og har kontoret fullt av innretninger 

han får sendt fra fjern og 

nær for å teste og skrive om. Hylla er 

full av uidentifiserbare gjenstander og 

mobiler vi gjerne skulle hatt, men som 

han for lengst er ferdig med. 

Dagen før vår prat var han ute på 

middag med Ericsson. Da brukte han 

like godt tiden i taxien hjem, kl. 01.00 

om natten, til å lese mail og surfe på 

nettet. Odd Richard Valmot er 

Connected – og han liker det. 

– Bruken av trådløst Internett gjennom 

mobilnettet er ikke noe nytt. Det har 

vi hatt i mange år. Det som er nytt er 

hastigheten. Nå går det fort og du 

slipper å koble sammen mobiltelefonen 

med PC-en før du går i gang. Det fungerer 

jo, men er ganske upraktisk når 

noen ringer. Odd Richard synes det 

norske folk fortjener tilgang over alt. 

– Utrolig deilig. Nå får du 2G nesten 

over alt og 3G i byene. Odd Richard 

Valmot er helt klart i målgruppa for 

Connect – og ikke minst på jobben. 

– Buss og trikk er ikke bortkastet tid 

lenger. 

– Jeg reiser mye. Sitter på flybussen. 

Det jeg får med Connect, er mindre 

bortkastet tid. Jeg kan gjøre private 

ting, eller jobbe. Mailer popper inn og 

ut, jeg kan slappe av og lese morsomme 

ting på nettet. Det forrige kortet fra 

NetCom, som jeg har hatt i snart et 

år, var en sann fryd - men nå har 

utviklingen kommet enda videre og det 

har skjedd et generasjonsskifte på 2G! 

Det nye er kortet med EDGE gjør at 

det som før var tregt med GPRS nå 

går svært mye raskere. Selvfølgelig 

ikke så kjapt som 3G, men helt 

akseptabelt. Det er virkelig stor forskjell 

på den nye og gamle generasjonen 

av kort. I tillegg er programvaren 

blitt svært mye bedre. Senest i drosjen 

hjem fra Asker natten før, kunne Odd 

Richard Valmot velge mellom Connect 

og å se ut i svarte natta, som han sier. 

– Det som er så smart med NetCom, 

sier han, er at produktet er riktig 

pakket. Prisen på 399 kroner i måneden 

er fast, og for det får du «all you 

can eat». Folk vil ha hele data-buffeten, 

ikke en fin, fransk, ensom ert på 

tallerkenen, legger han ut. 

– Folk vil bli mette, og da er 

NetComs Connect-pakke et ypperlig 

valg. 

– Hvor mye fortere det går? Opplevelsen 

er 3-gangern. Utviklingen har 

gått fra veldig tregt til akseptabelt kan 

du si. Og det stopper jo ikke ennå! Det 

tok bare et halvt år å få Edge. I neste 

runde får vi HSDPA (High Speed 

Downlink Packet Access). Det vil virkelig 

bli en trådløs Ferrari og en formidabel 

konkurrent til fastnettet. 

Hvorfor betale for ADSL i tillegg når 

det går like fort trådløst på den bærbare 

PC-en? 

Odd Richard Valmot er Connected 

med en gang han er ute av huset. På 

trikken. I tunnelen. 

– Du vet at vi har mobilforbindelse i 

tunnelen, sier han. Jeg skulle gjerne 

sett Norge pakka full av 3G. Men det 

er bare ikke nok folk her. 

Odd Richard demonstrerer live en av 

de tingene han eventuelt ville ha forandret. 

Hvis han måtte pirke på noe. 

Se her, sier han. Tenk deg meg, midt i 

svarte natta i en taxi. Det grønne lyset 

her, som betyr at jeg har kontakt, det 

er veldig intenst! Veldig intenst. Det 

kunne gjerne vært dimmet ned litt. 

– Jeg synes ikke det er en luksus å 

være utilgjengelig. Jeg kan skru av hvis 

jeg vil. Jeg liker å kunne være tilgjengelig 

for alle. Alt jeg trenger å gjøre er å 

putte inn kortet og slå pinkoden. Det 

som kommer nå, er jo PC med innebygget 

3G. Da slipper du kortet også. 

Odd Richard Valmot har en arbeidsplass 

der publikasjonssystemet er webbasert. 

– Jeg er helt uavhengig, jeg kan 

skrive rett inn i en webside og levere 

artikkelen direkte. Jeg kan levere på 

flybussen, trådløst, direkte, der og da. 

– Problemet med Connect er at de 

færreste vet hvor praktisk det er. 

Hvis flere oppdaget mulighetene tror 

jeg mange, spesielt i byene hvor det er 

3G-dekning, ville droppet fastnettet. 

Selv om det har større hastighet ennå, 

begrenser det mange geografisk mer 

enn de liker. Odd Richard Valmot 

synes et øyeblikk litt synd på sine 

medmennesker: 

– De vet ikke hvor bra de kan ha det. 


Så bra 

at ingen trodde det var sant 

NetCom Trådløs Familie har, siden 

lanseringen i september 2005, vært en 

ubetinget suksess. Salget har vært 

enormt og flere og flere oppgir 

Trådløs Familie som årsak til at de 

valgte NetCom, sier produktsjef 

Annette Eidesen. 

For eksempel familien Widerøe 

Arnesen, bosatt i et hyggelig rekkehus 

i en liten sidevei på Lørenskog. Her 

finner vi blant annet to jenter som er 

skikkelig gode til å snakke i mobiltelefon. 

Familien benker seg rundt spisebordet 

i stua mens de prøver å unngå 

at hunden Dino hilser for voldsomt på 

fotografer og journalister som er på 

besøk. 


– Det var en bekjent av en kollega 

som tipset meg om dette, forteller 

Nina Arnesen, mamma til Lotte og 

Guro og initiativtaker til familiens 

trådløse tilstand. Jeg fikk tipset fordi 

hun visste at vi hadde to jenter som 

ringte mye – og vi slo til med en gang. 

Tilbudet vi fikk fra NetCom var i forbindelse 

med en kampanje for Trådløs 

Familie, og det var så bra at jeg først 

ikke trodde noe på det. At det er helt 

gratis å ringe familiemedlemmer gjør at 

det er litt flere telefoner til oss foreldre 

nå, og det er hyggelig. 

Foreldrene ble ikke akkurat prioritert 

før i tiden, når lommepengene skulle 

brukes til ringing. Og jentene er helt 

enige, det blir mer ringing nå. Begge er 

relativt aktive, Lotte er alpin-trener for 

yngre barn og har kjørt aktivt selv. 

Guro er aktivt engasjert i kirken, og er 

nok den som leder når det gjelder 

mobilbruk i familien. Mamma ringer 

minst, Guro ringer mest. Men de skifter 

ikke ut mobilen i hytt og pine til de 

nyeste modellene. 

– Det har roet seg litt, sier jentene, - 

det er ikke så viktig hva slags telefon 

du har lenger. Før var det annerledes, 

da byttet alle hele tiden. 

– Vi sendte nok litt flere tekstmeldinger 

også, før vi fikk Trådløs Familie. 

Nå går det fortere over til snakking 

hvis vi skal avtale noe. 

Når fikk dere egen mobiltelefon, 

Lotte og Guro? 

– Jeg fikk da jeg var 13, og det var 

for sent, sier Lotte. Guro fikk da hun 

var 11 – og det var tidlig. 

– Det er klart det er både positivt og 

negativt at man er tilgjengelig på 

mobil hele tiden, sier Nina Arnesen, 

men det er vel mest positivt. Man vet 

jo ikke hvor ungene er, selv om de 

svarer i telefonen – men vi får i hvert 

fall alltid tak i hverandre. 

De har hatt Trådløs Familie siden 

oktober 2005. 

– Vi fyller vel maks 200 kroner på 

YoungTalk-kontoen hver måned. Det 

er alt som trengs. Og jentene kan ringe 

hjem selv om saldoen er tom, det gir 

en helt spesiell trygghetsfølelse. 

Lotte og Guro synes selvsagt det er 

fint at de ikke trenger å bruke penger 

på å ringe internt i familien lenger. 

– Men vi ringer ikke så innmari 

mye, sier de. Men SMS-meldinger blir 

det en del av. Når det gjelder gutter de 

vet om, kan de fortelle at de nok er litt 

slappere på å både ringe og sende 

meldinger enn jenter. 

– De gidder ikke, sier Lotte. 

– Gutter småprater ikke like mye, og 

ofte oppdager de ikke at de har fått en 

melding før to dager etter at den har 

kommet inn på telefonen. 

– Få med, sier Nina, mellom bildene, 

at vi er godt fornøyd med NetCom. 

Jeg føler at det nå, både er hyggelig 

og enkelt å ringe og få hjelp. Før vi 

byttet til NetCom var det både dyrt 

og vanskelig. Vi er rett og slett kjempefornøyde 

– så dette har vi ikke tenkt å 

slutte med! 

Strømnivået, derimot, er nok litt mer 

ustabilt hjemme hos familien. Det 

ender opp med at fotografen må nøye 

seg med halvparten av lyset, men det 

blir fint for det. Hadde bare familiens 

leverandør av strøm stilt med en like 

bra ordning som NetCom kan tilby 

med Trådløs Familie. Da hadde det 

både vært nok strøm til alt og alle – 

og helt kostnadsfritt i tillegg. 

Vi er rett og slett kjempefornøyde 

– så dette har vi ikke 

tenkt å slutte med! 

Familien Widerøe Arnesen 


Styrets årsberetning Styrets årsberetning 

Styrets 

årsberetning 2005 

Hovedtrekk 

En betydelig vekst i antall abonnementskunder 

og økt mobilbruk ga 

NetCom en tilfredsstillende utvikling 

både i omsetning og resultat i 2005. 

Omsetningen steg med 10 prosent til 

MNOK 6 366 (2004: MNOK 5 790), 

mens resultatet før skatt økte med 31 

prosent til MNOK 1 471 (2004: 

MNOK 1 126). Selskapet videreførte 

dermed den vekst selskapet har hatt 

siden det brøt telemonopolet i 1993. 

NetCom har hatt fremgang i antall 

abonnementskunder både i bedriftsog 

privatmarkedet. Økningene har 

vært på henholdsvis 16 prosent og fem 

prosent. Totalt har kundetallet gått 

ned fire prosent i 2005 som følge av 

avgang i antall kontantkortkunder. 

Økningen i antall abonnementskunder 

medfører at NetCom har styrket seg i 

markedssegmenter med god lønnsomhet. 

Det er det økende antall abonnementskunder 

og økt bruk av tjenester 

som driver selskapets vekst. 

Selskapet har videreført store investeringer 

i sine nett og har fortsatt også 

store kostnader knyttet til salg og 

markedsføring. 

I mars 2005 åpnet NetCom sitt 

UMTS-nett. Samtidig har selskapet 

gjennomført en omfattende modernisering 

av GSM-nettet med EDGEteknologi. 

Når denne moderniseringen 

er gjennomført i 2006, vil NetCom 

tilby trådløst datanett til omlag 95 

prosent av befolkningen i Norge. 

NetCom har sin virksomhet innenfor 

telekommunikasjon med hovedvekt på 

mobile tjenester. Selskapet er et heleid 

datterselskap av TeliaSonera, som er 


det ledende telekommunikasjonskonsernet 

i Norden og Baltikum. I tillegg 

har TeliaSonera en sterk posisjon innen 

mobil kommunikasjon i Eurasia, 

Tyrkia og Russland. 

Alle NetComs inntekter er generert i 

Norge med unntak av internasjonale 

roaminginntekter og fakturering for 

Telia Mobile i Danmark. 

Marked og produkter 

I det norske mobilmarkedet er det 

flere mobilabonnement enn innbyggere. 

Penetrasjonen er nå oppe i ca 105 

prosent. På tross av dette opplevde 

NetCom i 2005 fortsatt vekst i 

abonnementstallet både i privat- og 

bedriftsmarkedet. 

Norske mobilbrukere skiftet ut sine 

telefoner i høyt tempo også i 2005. 

Elektronikkbransjen oppgir at det ble 

solgt 2,3 millioner mobiltelefoner i 

2005. Dette betyr at nordmenn skifter 

ut mobiltelefonen annethvert år. 

Aldersgruppen 18-34 år bytter i enda 

hurtigere tempo og lar det ikke gå mer 

enn ni måneder før de går til anskaffelse 

av ny mobiltelefon. 

Selv med årlige prisreduksjoner, har de 

gjennomsnittlige telefonutgiftene for 

en vanlig norsk familie blitt nesten 

seksdoblet i løpet av de siste seks 

årene. Folk ringer mer, og en stor 

andel av disse utgiftene er knyttet til 

kontakt innen familien. En befolkningsundersøkelse 

NetCom fikk gjennomført 

høsten 2005, viser at mer enn 

halvparten av befolkningen både har 

flest og lengst samtaler med familien. 

NetComs svar på utfordringene i 

markedet, er å gjøre tjenester og pro- 

dukter lette å forstå, lette å kjøpe og 

lette å anvende. Gjennom kundetilpassede 

og behovsrettede tjenester som 

er enkle i bruk, skal det være attraktivt 

å velge NetCom som leverandør. 

Samtidig er det fortsatt viktig for selskapet 

å være konkurransedyktig på 

pris og kvalitet. 

I markedssituasjonen som beskrevet er 

det viktig å etablere lojalitetsskapende 

løsninger og konsepter. Derfor lanserte 

NetCom høsten 2005 Trådløs Familie. 

Dette er et konsept som medfører at 

mobilsamtaler mellom familiemedlemmer 

for første gang er kostnadsfrie 

i Norge. Inntil seks personer kan stifte 

en Trådløs Familie, og det enkelte 

medlem kan velge det NetComabonnementet 

som passer best. Dette 

konseptet har blitt meget godt mottatt 

i markedet. 

Selskapet opplevde også raskt suksess 

med sitt innstikkskort for PC, basert 

på det nye mobile bredbåndsnettet 

UMTS. Innstikkskortet ble lansert 

samtidig med at UMTS-nettet ble 

åpnet 1. mars 2005. 

Høsten 2005 kom NetCom med innstikkskort 

som håndterer både UMTSog 

EDGE-teknologien i ett og samme 

kort. Det betyr at NetCom allerede 

kan tilby sine kunder mobil bredbåndstilgang 

for PC, slik at de kan lese e-post 

og surfe på nettet, hvor som helst og 

når som helst. 

Selv om tjenester som tale og SMS 

fortsatt er mest brukt, har NetCom 

solid vekst også blant andre typer 

tjenester. Sommeren 2005 sjekket for 

eksempel hver tredje NetCom-kunde 

nyheter og været med mobiltelefonen. 

Dette understreker den sentrale posisjonen 

mobiltelefonen har inntatt som 

kommunikasjonsverktøy i folks hverdag. 

Pris og konkurranse 

Prisene er presset ytterligere nedover. 

Samtidig fører den sterke konkurransen 

til at NetCom har store kostnader 

knyttet til salg og markedsføring. 

Allerede fra årsskiftet 2004/2005 

gjennomførte NetCom en generell 

prisreduksjon ved at selskapet fastholdt 

sine priser etter momsøkningen 

på 1 prosent fra 1. januar 2005. 

Kostnadsfrie samtaler mellom inntil 

seks familiemedlemmer i en Trådløs 

Familie viser ytterligere hvordan 

NetCom reduserer kundenes ringekostnader. 

TeliaSoneras oppkjøp av lavpristilbyderen 

Chess i 2005 rokker ikke ved 

konkurransen i det norske telemarkedet. 

Oppkjøpet ble da også godkjent av 

konkurransemyndighetene i november 

2005. NetCom og Chess vil fortsette å 

operere som to separate og konkurrerende 

selskaper. Oppkjøpet vil imidlertid 

generere mer trafikk i NetComs nett. 

Den skjerpede konkurransen i telemarkedet 

skyldes ikke bare mange tilbydere 

og intens markedsføring i mobilmarkedet. 

Totalmarkedet er også i ferd 

med å bli endret ved at IP-telefoni for 

alvor gjorde sitt inntog i 2005. 

Denne utviklingen skaper nye utfordringer 

også for en rendyrket mobiloperatør 

som NetCom, med tanke på 

å skape aksept i markedet for at fremtiden 

er trådløs. Det er viktig så vel 

overfor privat- som bedriftsmarkedet å 

møte utfordringene som ny teknologi 

medfører. Denne situasjonen viser 

betydningen av NetComs tilhørighet i 

TeliaSonera-gruppen. TeliaSonera lanserer 

i 2006 en tjeneste som medfører 

at mobiltelefonen fungerer som trådløs 

IP-telefon over bredbåndet. Med mobil 

IP-telefoni kan kundene forholde seg 

til bare én telefon. 

TeliaSonera har gjennomført en vellykket 

test i Danmark og fått bekreftet 

løsningens enkelhet og brukervennlighet. 

Disse faktorene er avgjørende for 

å være i tet i overgangen til mobile 

internettbaserte tjenester. 

Nettutfallet 

En feil i en sentral nettkomponent som 

håndterer nummer og stedsinformasjon 

for mobiltelefoner i NetComs 

nett, førte 12. og 13. juni 2005 til at 

mange av selskapets kunder var helt 

uten forbindelse. 

Driftsforstyrrelser på grunn av feilen 

varte i ca 27 timer før det igjen var 

full drift i tjenesteproduksjonen. 

NetCom erkjente umiddelbart overfor 

kundene det alvorlige i situasjonen, og 

iverksatte straks alle relevante tiltak, 

både for å finne og rette opp feilen og 

håndtere kundene. 

I løpet av få dager utarbeidet NetCom 

en rapport til Post- og teletilsynet om 

det inntrufne. Etter sin gjennomgang 

av saken, konstaterte tilsynsmyndigheten 

at det ikke fantes kritikkverdige forhold 

hos NetCom, verken for at problemet 

oppstod eller måten det ble 

håndtert på da nettutfallet først var en 

realitet. 

Etter denne alvorlige hendelsen har 

NetCom iverksatt nødvendige tiltak 

for å kvalitetssikre driften, for å forebygge 

og hindre gjentakelse. Dette har 

skjedd blant annet i samarbeid med 

Det norske Veritas. 

I forbindelse med NetComs uforbeholdne 

beklagelse overfor kundene 

reduserte selskapet prisene på alle 

samtaler og tekstmeldinger med 50 

prosent hele uken etter hendelsen. 

Veksten i kundetall både blant private 

og bedriftskunder i andre halvår indikerer 

at NetCom gjennom sin håndtering 

av nettutfallet ikke fikk svekket sin 

posisjon i markedet. Reputation 

Institute gjorde en måling av NetComs 

omdømme i februar 2005 og tilsvarende 

i november 2005. Målingen i november 

viste en svak tendens til bedring. 

Tunge løft 

NetCom videreførte i 2005 selskapets 

store og tunge investeringer. Disse var 

hovedsakelig knyttet til utbyggingen 

av UMTS-nettet og moderniseringen 

av det eksisterende GSM-nettet med 

EDGE-teknologi. 

Selskapet investerte i 2005 MNOK 

793 (2004: MNOK 792). 

Også i årene fremover vil det være 

påkrevet å gjøre betydelige investeringer 

i nettet for å kunne tilby den kvalitet 

og kapasitet markedet krever etter 

hvert som nye, kapasitetskrevende 

tjenester kommer. 

For NetCom er det avgjørende å opprettholde 

en høy lønnsomhet for å 

kunne videreføre store årlige investeringer 

i selskapets nett. 

Krav oppfylt 

Ved åpningen av NetComs UMTS-nett 

1. mars 2005 hadde selskapet innfridd 

konsesjonskravene til dekning. 

Tidsmessig var UMTS-utbyggingen 

ferdigstilt senere enn angitt i konsesjonskravene. 

Forsinkelsen skyldtes at 

NetCom ikke fant det økonomisk forsvarlig 

å bygge ut nettet i takt med 

konsesjonens fremdriftskrav. Markedet 

har så langt ikke vært klar for 3G, og 

etterspørselen har vært lav. I en tidlig 

fase var det ikke tilgang til telefoner 



eller nødvendig teknisk utstyr. 

NetCom har til hensikt å få avkastning 

på sine investeringer, og vil etter 

hvert som markedet nå er i ferd med å 

modnes, være mer aktive i markedsføringen 

av 3G. 

Stø kurs 

Etter styrets oppfatning har NetCom 

også i 2005 lykkes godt i videreføringen 

av den strategi som er lagt. 

I alle deler av selskapet har det vært 

arbeidet målbevisst med tiltak og aktiviteter 

som skal skape lønnsom vekst 

gjennom å styrke merkevaren, bli best 

i kostnadseffektivitet og kvalitet, samt 

sikre økt bruk av NetComs tjenester. 

Økningen i gjennomsnittsinntekt per 

kunde viser at NetCom har oppnådd 

gode resultater ved å satse bevisst på å 

styrke selskapets posisjon i de lønnsomme 

markedssegmentene. 

Satsingen på Trådløs Familie og 

Trådløs Bedrift gir meget gode resultater 

og bidrar til å styrke kundelojaliteten 

i et marked preget av intens priskonkurranse. 

Det målbevisste arbeidet 

for å gi kundene god service og gjøre 

det enkelt å være NetCom-kunde 

trekker i samme retning. 

Den sterke konkurransen og skjerpede 

rammebetingelser gjennom pålegg fra 

myndighetene om kutt i termineringsprisene, 

medførte at NetCom ble 

tvunget til å gjennomgå sin egen 

organisasjon nøye med sikte på å 

effektivisere kostnadene. Resultatet av 

denne prosessen ble blant annet at 

NetCom måtte redusere bemanningen. 

Det ble i 2005 iverksett et effektiviseringsprogram, 

som har medført at 77 

medarbeidere fikk sluttpakke. 

Den årlige kostnadsbesparelsen av 

effektiviseringsprogrammet er anslått 

til MNOK 50 fra og med 2006. 


I forbindelse med effektiviseringsprogrammet 

er det også iverksatt viktige 

tiltak med sikte på ytterligere profesjonalisering 

og kundefokusering av 

NetCom-organisasjonen. Blant annet 

er kundesenteret nå direkte representert 

i selskapets ledergruppe, og selskapets 

to tekniske divisjoner er slått 

sammen til én enhet. 

Den videre utvikling 

NetCom har posisjonert seg godt med 

sikte på en fortsatt positiv utvikling 

for selskapet. De strategiske valg som 

ligger til grunn for fremgangen, vil bli 

videreført. 

I praksis betyr dette at NetCom vil 

fortsette å satse på enkle, brukervennlige 

tjenester, sikre høy nettkvalitet og 

kapasitet samt kostnadsoptimalisere 

driften. Ved å styrke merkevaren skal 

NetCom befeste sin posisjon som 

mobiloperatør ytterligere. 

For det norske mobilmarkedet generelt 

og for NetCom spesielt, er det en viktig 

forutsetning at rammevilkårene er slik 

at de gir grunnlag for fortsatt store 

infrastrukturinvesteringer for å møte 

kundenes behov. Dette dreier seg både 

om å sikre fremtidig konkurranse og 

en mobil infrastruktur som kan møte 

kundens behov nå når mobiltelefonen 

smelter sammen med internett gjennom 

det mobile bredbåndet. 

I denne sammenheng er NetComs 

styre opptatt av at de såkalte termineringsprisene, 

det vil si prisene den enkelte 

operatør betaler for sine kunders 

trafikk i konkurrentens nett, ikke er 

konkurransevridende. Med Telenors 

markedsposisjon skjer rundt 70 prosent 

av NetCom-kundenes trafikk i 

Telenors nett. 

I 2005 har Post- og teletilsynet besluttet 

at termineringsprisen skal senkes ytterligere 

i to etapper, fra 1. november 

2005 og 1. juli 2006. 

Med Telenors stilling i markedet vil 

dette medføre ca MNOK 250 i reduserte 

årlige inntekter for NetCom. 

Styret mener pålegg av denne karakter 

er med på å påvirke ramme- og konkurransevilkår 

negativt og bidrar til å 

skape usikkerhet om nye investeringer 

vil gi tilstrekkelig avkastning. 

Mobilmarkedet vil ikke være tjent 

med en slik usikkerhet og de konsekvenser 

dette kan få for investeringsviljen 

og konkurransen. 

NetCom har derfor anket Post- og 

teletilsynets vedtak inn for Samferdselsdepartementet. 

Finans 

I 2005 hadde NetCom en omsetning 

på MNOK 6 366 (2004: MNOK 

5 790). Resultatet før skattekostnad 

var på MNOK 1 471 (2004: MNOK 

1 126). Driftsresultatet var MNOK 

1 419 (2004: MNOK 1 082), og 

driftsresultatet før avskrivninger var 

MNOK 2 207 (2004: MNOK 1 885). 

Resultatet etter skatt for konsernet ble 

MNOK 1 057 (2004: MNOK 807), 

og for NetCom ASA MNOK 2 810 

(2004: MNOK 4), som styret forslår 

overført til Annen Egenkapital. 

Selskapets frie egenkapital var ved 

årets utgang MNOK 2 784 (2004: 

MNOK 1 558). 

Investeringene i 2004 utgjorde MNOK 

793 (2004: MNOK 792). 

Avskrivninger utgjorde MNOK 750 

(2004: MNOK 803). I investeringsbeløpet 

ligger en utgift til den norske stat 

på MNOK 100 knyttet til fornyelse av 

GSM-lisens. 

Konsernets netto kontantstrøm var i 

2005 negativt MNOK 133 (2004: 

-MNOK 58) 

Det ble høsten 2005 vedtatt å utdele et 

ekstraordinært utbytte stort MNOK 

1 500. Beløpet ble i sin helhet utbetalt 

til aksjonærene kort tid etter vedtaket. 

Styret anser den finansielle risikoen, så 

som markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko 

rundt NetComs virksomhet, per 

i dag som svært liten. 

Organisasjon, personal, 

likestilling, miljø 

I forbindelse med NetComs arbeid 

med å effektivisere og strømlinjeforme 

egen organisasjon ble det i 2005 

gjennomført en organisasjonsmessig 

strukturendring. Den medfører at 

NetCom nå er inndelt i syv divisjoner: 

Marked og produkt, organisasjon og 

kommunikasjon, teknisk, økonomi og 

selskapsutvikling, kundesenter, salg og 

3. part. 

Hver av divisjonene ledes av en divisjonsdirektør. 

NetCom hadde ved utgangen av 2005, 

708 ansatte (2004: 728). Kvinneandelen 

var på 31 prosent (2004: 31 prosent) 

I den øverste ledergruppen er kvinneandelen 

25 prosent (2004: 28 prosent). 

I NetCom samlet er 18 prosent av 

lederne kvinner. I styret sitter to kvinner, 

et styremedlem og en ansattrepresentant. 

Gjennomsnittslønnen for kvinner er 19 

prosent lavere enn gjennomsnittet for 

menn, omtrent uforandret fra 2004. 

Årsaken til forskjellen er hovedsakelig 

at det er en høyere andel menn som er 

ledere, samt at hele 41 prosent av 

kvinnene i NetCom arbeider i kundesenteret, 

der gjennomsnittslønnen er 

noe lavere enn gjennomsnittslønnen i 

de fleste andre enheter i selskapet. 

Kvinnene er dessuten i gjennomsnitt 

ett år yngre og har ett år kortere ansiennitet 

enn sine mannlige kolleger. 

NetCom arbeider bevisst for å få 

kvinner inn i mannsdominerte stillingskategorier. 

Fortsatt er det imidler- 

tid få kvinnelige søkere til slike stillinger. 

Det gjelder særlig der det kreves 

teknisk spesialkompetanse. 

Med sikte på å øke kvinneandelen 

blant ledere hadde NetCom også i 

2005 deltakere på IKT Norges lederprogram 

for kvinnelige ledere innen 

telekom. 

NetCom har lik arbeidstidsordning for 

kvinner og menn og også lik ordning 

for kvinner og menn når det gjelder 

lønn under svangerskapspermisjon. 

Selskapet har meget liten bruk av deltidsarbeid. 

Ytterst få arbeider deltid i 

selskapet, og det dreier seg i sin helhet 

om ansatte som ut fra private ønsker 

og behov har villet redusere arbeidstiden. 

NetCom tilrettelegger også for 

fleksibel arbeidsordning blant annet 

gjennom hjemmekontorordning. 

De NetCom-ansatte har høy kompetanse, 

og selskapet arbeider fortløpende 

for å videreutvikle de ansattes kompetanse. 

Samtidig ønsker NetCom å stimulere 

til målrettet, resultatorientert 

innsats gjennom en aksje/opsjonsordning 

for ansatte og en bonusordning 

som kommer i tillegg til fast lønn. 

NetCom har et godt arbeidsmiljø. Det 

er jevnlige møter i selskapets arbeidsmiljøutvalg. 

Det er dessuten jevnlige 

møter med representanter for fagforeningene 

samt de ikke-organiserte tillitsvalgte. 

Arbeidsrelaterte ulykker var 

også i 2005 på et svært lavt nivå. 

Selskapet hadde et sykefravær på 7,6 

prosent av den totale arbeidstiden 

(2004: 5,8 prosent). Økningen anses 

som utilfredsstillende og selskapet har 

satt seg som mål at sykefraværet skal 

reduseres i 2006. NetCom er IAbedrift 

(Inkluderende Arbeidsliv). 

Utbyggingen av telenettet innebærer 

nødvendigvis visse inngrep i det ytre 

miljø. NetCom bestreber en minimali- 

sering av skadevirkninger av utbyggingen, 

blant annet ved å samlokalisere 

utbyggingen med andre operatører. 

NetComs utgangspunkt ved etablering 

av egne baseanlegg er at terrenget skal 

skånes mest mulig og at plasseringen 

er tilpasset omgivelsene. NetComs 

arbeid for å minimalisere skadevirkningene 

er nedfelt i et eget dokument 

om miljøprofil for stasjonsutbyggingen. 

Alle NetComs basestasjoner inneholder 

batterier. Når disse batteriene skiftes 

ut, har selskapet avtaler som sikrer 

at de håndteres på en forskriftsmessig 

måte og leveres inn ved returstasjoner 

for formålet. 

NetCom stiller miljøkrav i sine alminnelige 

innkjøpsbetingelser ved at utstyrsog 

vareleverandører må være medlem i 

Materialretur AS, og at medlemskapet 

opprettholdes i avtaleperioden. 

Selskapsstyring og ledelse 

Tiltak og rutiner som implementeres 

for å være i samsvar med Sarbanes- 

Oxley Act innebærer en betydelig 

kvalitetsheving av den interne kontrollen 

forbundet med finansiell rapportering 

i NetCom. Implementeringen 

sikrer at selskapet blir mer profesjonalisert 

i håndtering og kontroll av 

informasjon som påvirker selskapet. 

Dette bidrar også til effektivisering av 

selskapets drift. Ledelsen blir mer 

bevisst på eksisterende risiko og hvilke 

tiltak som må iverksettes for å minimere 

disse. Dette er med på å sikre at 

aksjonærverdiene blir bedre ivaretatt. 

Som heleid datterselskap av 

TeliaSonera legger NetCom eierens 

regler, systemer og rutiner for god selskapsstyring 

til grunn for sin drift. 

Styret har i 2005 bestått av Kenneth 

Karlberg (styreleder), Mats 

Salomonsson og Ingrid Stenmark. 

Styrets sammensetning med hensyn til 

kjønnsandel er i samsvar med § 6-11a 



i allmennaksjeloven. Etter nærmere 

fem års innsats som administrerende 

direktør i selskapet sluttet Barbara 

Thoralfsson etter eget ønske ved 

utgangen av august 2005. Styret vil 

takke for den store innsatsen hun har 

nedlagt for vekst og fremgang for 

NetCom. I hennes tid som leder har 

NetCom doblet omsetningen, fått 

bedre marginer og tatt markedsandeler. 

August Baumann, som de siste årene 

har vært NetComs finansdirektør, ble 

tilsatt som ny administrerende direktør 

fra 18. august 2005. 

Fremtiden 

Telekombransjen er meget kapitalintensiv. 

Styret er tilfreds med at resul- 


Ingrid Stenmark 

Styremedlem 

tatene for 2005 bidrar til å styrke 

grunnlaget for vekst og lønnsomhet 

også i årene fremover, men vil samtidig 

understreke nødvendigheten av forutsigbare 

og gode rammevilkår for at det 

skal være tilstrekkelig lønnsomhet i 

nye og store investeringer i infrastruktur. 

Med fokus på enkelhet for kundene, 

kvalitet i nettet og kostnadseffektiv 

drift vil NetCom i 2006 videreføre sin 

mobilstrategi for å sikre vekst og den 

lønnsomhet selskapet trenger. 

Fortsatt drift 

Etter styrets oppfatning, gir det fremlagte 

resultatregnskapet og balanse 

Oslo, 6. april 2006 

Styret i NetCom ASA 

Kenneth Karlberg 

Styrets leder 


Administrerende direktør 

med tilhørende noter, tilfredsstillende 

informasjon om driften og selskapets 

stilling ved årsskiftet. Årsregnskapet 

for 2005 er satt opp under forutsetning 

om fortsatt drift. Styret bekrefter 

at denne forutsetningen er tilstede i 

henhold til Regnskapsloven § 3-3, 

2. ledd. 

Mats Salomonsson 

Styremedlem 


Styrets leder i NetCom ASA og NetCom as 


Styremedlem i NetCom ASA og NetCom as 


Styremedlem i NetCom ASA 

Terje Christoffersen 

Nestleder i NetCom as 

Bengt Andersson 

Styremedlem i NetCom as 

Harald Bøyum 

Ansattrepresentant i NetCom as 

Anne Solveig Olstad 


Arne Kolberg 


Styret 



NetCom Konsern 


(Tall i MNOK) Note 2005 2004 2003 

Telefoni-inntekt 1 6 366 5 790 5 483 

Sum driftsinntekter 6 366 5 790 5 483 

Nettverks- og produktkostnader 2 2 010 1 768 1 480 

Lønn og sosiale kostnader 3 487 427 451 

Ordinære avskrivninger 7 750 739 657 

Nedskrivninger 7 38 64 57 

Andre driftskostnader 4,10 1 662 1 710 1 363 

Sum driftskostnader 4 947 4 708 4 008 

Driftsresultat 1 419 1 082 1 475 

Renteinntekter 5 55 43 51 

Andre finansinntekter 5 11 14 13 

Rentekostnader 5 2 1 7 

Andre finanskostnader 5 12 12 16 

Netto finansposter 52 44 41 

Resultat før skattekostnad 1 471 1 126 1 517 

Skattekostnad på ordinært resultat 6 (414) (319) (427) 

Årets resultat 1 057 807 1 090 

Resultat per aksje 22,02 16,81 22,71 

Resultatregnskap 

Balanse 


(Tall i MNOK) Note 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 

EIENDELER 

Anleggsmidler 

Immaterielle eiendeler 

Lisenser 7 214 132 149 

Utsatt skattefordel 6 112 92 57 

Sum immaterielle eiendeler 

Varige driftsmidler 

326 224 206 

Teknisk anlegg 7 2 663 2 708 2 604 

IT-utstyr 7 134 169 261 

Andre varige driftsmidler 7 28 32 39 

Sum varige driftsmidler 

Finansielle anleggsmidler 

2 826 2 909 2 904 

Investeringer i aksjer 8 0 0 0 

Andre finansielle anleggsmidler 9 40 33 27 

Sum finansielle anleggsmidler 40 33 27 

Sum anleggsmidler 

Omløpsmidler 

3 192 3 166 3 137 

Kundefordringer 10 534 529 417 

Fordringer på selskap i samme konsern 12 1 736 2 102 1 365 

Andre fordringer 11 553 508 425 

Bankinnskudd og kontanter 32 165 223 

Sum omløpsmidler 2 855 3 304 2 430 

SUM EIENDELER 6 047 6 470 5 567 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

Innskutt egenkapital 

Aksjekapital 21, 22 24 24 24 

Overkursfond 21, 22 179 179 179 

Annen innskutt kapital 21, 22 729 729 729 

Sum innskutt egenkapital 

Opptjent egenkapital 

932 932 932 

Annen egenkapital 21 3 242 3 788 2 981 

Sum opptjent egenkapital 3 242 3 788 2 981 

Sum egenkapital 

Gjeld 

4 174 4 720 3 913 

Pensjonsforpliktelser 15 10 5 24 

Andre avsetninger for forpliktelser 17 37 10 0 

Sum avsetninger for forpliktelser 

Annen langsiktig gjeld 

47 15 24 

Annen langsiktig gjeld 13 17 13 12 

Sum annen langsiktig gjeld 

Kortsiktig gjeld 

13 17 13 12 

Leverandørgjeld 435 440 347 

Gjeld til foretak i samme konsern 12 202 30 32 

Betalbar skatt 6 393 354 451 

Annen kortsiktig gjeld 14 779 898 788 

Sum kortsiktig gjeld 1 809 1 722 1 618 

Sum gjeld 1 873 1 750 1654 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 6 047 6 470 5 567 




(Tall i MNOK) 2005 2004 2003 

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 

Resultat før skattekostnad 1 471 1 126 1 517 

Periodens betalte skatt (354) (451) (363) 

Ordinære avskrivninger 750 739 657 

Nedskrivninger 38 64 57 

Gevinst ved salg av aksjer i andre foretak (1) 0 0 

Effekt av pensjonskostnad 5 (19) 21 

Endring i kundefordringer (5) (112) (57) 

Endring i leverandørgjeld (5) 93 55 

Endring i andre tidsavgrensninger 1 562 (702) (43) 

Overført til TeliaSonera konsernbankkonto (1 313) (1) (1 091) 

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 2 148 737 753 

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 

Investeringer i varige driftsmidler (793) (791) (754) 

Endring i andre investeringer (8) (5) (11) 

Innbetalinger ved salg av anleggsmidler 15 0 0 

Innbetalinger ved salg av aksjer i andre foretak 1 0 0 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (785) (796) (765) 

Kontantstrøm før endret finansiering 1 363 (59) (12) 

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 

Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 4 1 4 

Utbetalt utbytte (1 500) 0 0 

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (1 496) 1 4 

Netto kontantstrøm (133) (58) (8) 

Beholdning av bankinnskudd og kontanter 01.01 165 223 231 

Beholdning av bankinnskudd og kontanter 31.12* 32 165 223 

* Herav bundne midler 0 0 0 

Bokført bankbeholdning 31.12. 32 165 223 

Kontantstrøm 


noteopplysninger 2005 

REGNSKAPSPRINSIPPER 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar 

med regnskapsloven og god regnskapsskikk. 

Årsregnskapet er basert på de grunnleggende 

prinsipper om historisk kost, 

sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens 

og forsiktighet. Transaksjoner 

regnskapsføres til verdien av vederlaget 

på transaksjonstidspunktet. Inntekter 

resultatføres når de er opptjent, 

og kostnader sammenstilles med opptjente 

inntekter. Regnskapsprinsippene 

utdypes nedenfor. 

Konsolideringsprinsipp 

Konsernregnskapet for NetCom består 

av morselskapet NetCom ASA, og selskaper 

hvor NetCom ASA direkte eller 

indirekte har kontrollerende eierinteresser. 

Per 31.12.2005 består konsernet 

av følgende selskap: NetCom ASA, 

NetCom AS, Nettselskapet AS og 

NetCom Mother ANS. Konsernet 

opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet, 

og det er således ikke 

utarbeidet segmentregnskaper. Ca 90 

prosent av konsernets inntekter er 

generert i Norge. Resterende inntekter 

er andre inntekter fra TeliaSonera-selskaper, 

roaminginntekter og forsikring. 

I balansen er kostprisen av aksjene i 

morselskapet eliminert mot egenkapitalen 

i datterselskap på kjøpstidspunktet. 

Betalt merverdi som ikke kan fordeles 

på eiendeler, aktiveres som goodwill. 

Goodwill avskrives over fem år. 

NetCom-konsernet er et underkonsern 

av TeliaSonera AB. TeliaSonera-konsernet 

er børsnotert, og aksjene er listet 

i Helsinki og Stockholm. 

Klassifisering og vurdering av 

balanseposter 

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter 

poster som forfaller til betaling 

innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, 

samt poster som knytter seg 

til varekretsløpet. Øvrige poster er 

klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig 

gjeld. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av 

anskaffelseskost og virkelig verdi. 

Kortsiktig gjeld balanseføres til 

nominelt beløp på opptakstidspunktet. 

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, 

men nedskrives til virkelig 

verdi ved verdifall som ikke forventes 

å være forbigående. Langsiktig gjeld 

balanseføres til nominelt beløp på 

etableringstidspunktet. 

Inntekter 

Samtaleinntekter og tilknytningsavgifter 

inntektsføres ved levering, mens faste 

avgifter blir inntektsført i den perioden 

de tilhører. Inntekter og kostnader tilhørende 

innholdsleverandører presenteres 

netto og kontantkort brutto. 

Kostnader 

Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres 

samtidig med de inntekter utgiftene 

kan henføres til. Utgifter som 

ikke kan henføres direkte til inntekter, 

kostnadsføres når de påløper. 

Salgs- og markedsføringskostnader 

Salgs- og markedsføringskostnader i 

forbindelse med kundetilgang er kostnadsført. 

Beste estimat 

Ved usikkerhet knyttet til egenskaper 

ved eiendeler og forpliktelser benyttes 

beste estimat. Endring av estimat i 

senere perioder resultatføres i den 

periode estimatet endres. 

Kundefordringer 

Kundefordringer inkluderer alle 

kundefordringer som forfaller innen 

ett år. Fordringene vises netto etter 

avsetning for beregnet fremtidige tap. 

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av 

individuelle vurderinger av de enkelte 

fordringene. I tillegg gjøres det for 

øvrige kundefordringer en uspesifisert 

avsetning for å dekke antatt tap. 

Valuta 

Pengeposter i utenlandsk valuta er 

bokført til balansedagens kurs per 

31.12.2005. Transaksjoner i utenlandsk 

valuta er bokført til valutakurs på 

transaksjonstidspunktet. Urealisert 

valutagevinst og -tap per 31.12.2005 

er bokført i resultatregnskapet. 

Anleggsmidler/avskrivinger 

Varige driftsmidler balanseføres og 

avskrives over driftsmidlets forventede 

levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler 

kostnadsføres løpende under 

driftskostnader, mens påkostninger 

eller forbedringer tillegges driftsmidlets 

kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. 

Dersom gjenvinnbart beløp av 

driftsmiddelet er lavere enn balanseført 

verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart 

beløp. Gjenvinnbart beløp er 

det høyeste av netto salgsverdi og verdi 

i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de 

fremtidige kontantstrømmene som eiendelen 

vil generere. 

Alle kostnader relatert til GSM- og 

UMTS-nettene, inkludert teknisk 

utstyr, kommunikasjonsutstyr og tjenester 

direkte relatert til utbyggingsprosjektet, 

er aktivert. Utbyggingskostnader 

knyttet til egne ansatte er ikke aktivert. 

Rentekostnader i forbindelse med 

finansieringen av utbyggingen av nettverket 

er ikke aktivert. 

Leasing 

Driftsmidler som leies på betingelser 

som i det vesentligste overfører økonomiske 

rettigheter og forpliktelser til 

NetCom aktiveres som varige driftsmidler 

til nåverdien av minimumsleien, 

alternativt til virkelig verdi dersom 

denne er lavere. Forpliktelsen inngår 

som en langsiktig gjeld. For øvrige 

leieavtaler er leiebetalingen en driftskostnad 

som fordeles systematisk over 

leieperioden. 

FoU 

Utgifter til forskning og utvikling kostnadsføres 

løpende gjennom året, med 

mindre intern utvikling tilfredsstiller 

kravene til aktivering. Dette gjelder 

eksempelvis interne software utviklingsprosjekter 

som blant annet er dokumentert 

vil kunne gi positiv kontantstrøm 

til selskapet. 


NetCom konsern Noteopplysninger 2005 NetCom konsern Noter til regnskapet 2005 

Fjerningsforpliktelser 

Nåverdi av fjerningsutgifter balanseføres 

som en del av anskaffelseskost av 

teknisk anlegg, og avskrives sammen 

med dette. Avsetningen tilsvarer nåverdi 

av forpliktelsen i hele den økonomiske 

levetiden for driftsmiddelet. 

Investering i aksjer 

Andre aksjer vurderes etter kostmetoden. 

Investeringen er vurdert til anskaffelseskost 

for aksjene med mindre nedskrivning 

har vært nødvendig. Det foretas 

nedskrivning til virkelig verdi når 

verdifall skyldes årsaker som ikke kan 

antas å være forbigående og det må 

anses nødvendig etter god regnskapsskikk. 

Nedskrivninger er reversert når 

grunnlaget for nedskrivning ikke lenger 

er til stede. 

Pensjonsforpliktelser 

I henhold til regnskapsstandarden for 

pensjonskostnader, er årets pensjonskostnad 

kostnadsført under lønn og 

sosiale kostnader i resultatregnskapet. 

Netto pensjonsforpliktelse er 

klassifisert som langsiktig gjeld. 

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 

beregnes etter lineær opptjening 

basert på forutsetninger om 

diskonteringsrente, fremtidig regulering 

av lønn, pensjoner og ytelser fra 

folketrygden, fremtidig avkastning på 

pensjonsmidler samt aktuarmessige 

forutsetninger om dødelighet, frivillig 

avgang, osv. Pensjonsforpliktelsen 

måles som nåverdien av de estimerte 

fremtidige pensjonsytelser til ansatte. 

Pensjonsmidler er vurdert til virkelig 

verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser 

i balansen. Endringer i 

forpliktelsen som skyldes endringer i 

pensjonsplaner fordeles over antatt 

gjenværende opptjeningstid. 

Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene 

som skyldes endringer i og 


avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) 

fordeles over antatt 

gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid 

hvis avvikende ved årets 

begynnelse overstiger 10 prosent av 

det største av brutto pensjonsforpliktelser 

og pensjonsmidler. 

Ved regnskapsføring av pensjon er 

lineær opptjeningsprofil og forventet 

sluttlønn som opptjeningsgrunnlag 

lagt til grunn. Planendringer amortiseres 

over forventet gjenværende opptjeningstid. 

Det samme gjelder estimatavvik 

i den grad de overstiger 10 prosent 

av den største av pensjonsforpliktelsene 

og pensjonsmidlene (korridor). 

Usikre forpliktelser 

Usikre forpliktelser regnskapsføres i 

samsvar med regnskapsstandarden vedrørende 

usikre forpliktelser og betingede 

eiendeler. Usikre forpliktelser blir regnskapsført 

dersom det er sannsynlighetsovervekt 

for at de kommer til oppgjør. 

Beste estimat benyttes ved beregning av 

oppgjørsverdi. 

Skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet 

omfatter både periodens betalbare 

skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt 

skatt er beregnet med 28 prosent på 

grunnlag av de midlertidige forskjeller 

som eksisterer mellom regnskapsmessige 

og skattemessige verdier, samt 

skattemessig underskudd til fremføring 

ved utgangen av regnskapsåret. 

Skatteøkende og skattereduserende 

midlertidige forskjeller som reverserer 

eller kan reversere i samme periode er 

utlignet. Netto utsatt skattefordel 

balanseføres i den grad det er sannsynlig 

at denne kan bli nyttegjort. 

Omklassifisering 

NetCom har i 2005 klassifisert mobillisenser 

som immaterielle eiendeler. 

Tidligere var dette klassifisert som 

varige driftsmidler under «teknisk 

anlegg». Sammenlikningstallene for 

2004 og 2003 er tilsvarende omarbeidet. 

NetCom har i tidligere år presentert 

inntekter og kostnader relatert til innholdsleverandører 

brutto og kontantkort 

netto i regnskapet. Fra 2004 er 

inntekter og kostnader tilhørende innholdsleverandører 

presentert netto og 

kontantkort brutto. Denne omklassifiseringen 

har ingen effekt på årsresultatet. 

Sammenligningstallene for 2003 

er tilsvarende omarbeidet. 

Nedskrivninger er fra 2004 tatt inn i 

resultatregnskapet som egen linje. 

Tidligere var den spesifisert i note. 

Sammenligningstallene for 2003 er 

tilsvarenede omarbeidet. 

Varelageret fra tidligere år er fra 2004 

lagt inn i andre fordringer. 

Anskaffelsen består av SIM-kort, og 

utgjør en periodisering av kostnad. 

Regnskapslinjene kortsiktige konsernfordringer 

og andre konsernfordringer 

er slått sammen fra 2004 for å presentere 

et mer oversiktelig regnskap. 

I tillegg er det foretatt en omklassifisering 

mellom andre fordringer og 

langsiktige fordringer. Sammenligningstallene 

er tilsvarende omarbeidet. 

Tap på fordringer var tidligere presentert 

på egen linje, men er fra 2004 lagt 

inn i andre driftskostnader for å presentere 

et mer oversiktelig regnskap. 

Kontantstrømsoppstilling 

Kontantstrømsoppstillingen er utarbeidet 

etter den indirekte metoden. 

Kontanter og kontantekvivalenter 

omfatter kontanter og bankinnskudd. 

Noter 

til regnskapet 2005 

1. Driftsinntekter (beløp i MNOK) 

Selskapet opererer kun innenfor telekommunikasjonsvirksomhet, og alle inntekter er generert i Norge, med unntak av 

inntekt ved andres bruk av NetCom sitt nett (roaming) på MNOK 505, samt andre inntekter fra TeliaSonera-selskaper. 

2005 2004 2003 

Tilknytnings- og fastavgifter 765 703 657 

Samtaleinntekter 4 336 4 045 3 575 

Andre inntekter 1 265 1 042 1 251 

Sum driftsinntekter 6 366 5 790 5 483 

2. Nettverks- og produktkostnader (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Leide linjer 163 153 107 

Trafikkavgifter til andre operatører 1206 1049 973 

Andre nettverks- og produktkostnader 641 566 400 

Sum nettverks- og produktkostnader 2 010 1 768 1 480 

3. Lønn, godtgjørelse, revisjonshonorar mv. (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Lønn 388 332 351 

Pensjonskostnader 24 18 24 

Arbeidsgiveravgift 53 58 57 

Andre lønns- og personalkostnader 22 19 19 

Sum lønn, godtgjørelse mv. 487 427 451 

Gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året 724 730 737 

Revisor (beløp i TNOK) 

2005 2004 

Revisjon 1 817 1 022 

Andre attestasjonstjenester 475 178 

Sum 

Alle beløp er eksklusiv merverdiavgift 

2 292 1 200 

Godtgjørelse til administrerende direktør og styret (beløp i TNOK) 

Lønn til administrerende direktør, August Baumann, for 2005 utgjorde TNOK 1 463 inkl feriepenger. Det er i tillegg 

utbetalt bonus på TNOK 331. Andre godtgjørelser TNOK 164. Pensjonskostnader beløper seg til TNOK 245. 

August Baumann har ved opphør av arbeidsforholdet 6 måneders oppsigelsestid. 

Bonus til administrerende direktør fastsettes av styret for ett år om gangen, basert på resultatoppnåelse. 

Administrerende direktør har rett til kompensasjon i en periode på 12 måneder ved opphør av ansettelsesforhold. I tillegg 

har administrerende direktør rett til kompensasjon på månedlig basis i en ytterligere 12 måneders periode, som sammen 

med annen lønn sikrer samme lønnsnivå. 


NetCom konsern Noter til regnskapet 2005 NetCom konsern Noter til regnskapet 2005 

Administrerende direktør har rett til førtidspensjon fra fylte 60 år. Årlig førtidspensjon skal utgjøre 66 prosent av det høyeste 

av sluttlønn på pensjoneringstidspunktet og gjennomsnittet av de tre siste års lønn og bonus. Alderspensjonen utbetales 

livsvarig. Administrerende direktør er også inkludert i selskapets ordinære kollektive pensjonsordning. 

Det er utbetalt TNOK 488 i styrehonorar for 2005 til styremedlemmene. Det er ikke utbetalt styrehonorar til styrets leder 

eller aksjonærvalgte styremedlemmer. 

Det er ikke stilt garantier for, eller utstedt lån til, verken administrerende direktør eller styremedlemmer. Alle transaksjoner 

mellom selskapet og administrerende direktør eller styremedlemmer er foretatt på armlengdes avstand. 

4. Andre driftskostnader (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Salgs- og distribusjonskostnader 1 240 1 341 1 008 

Andre driftskostnader 422 369 355 

Sum andre driftskostnader 1 662 1 710 1 363 

Salgs- og distribusjonskostnader inkluderer kostnader i forbindelse med opptak av nye kunder (bl.a. provisjoner), generelle 

markedsføringskostnader og kostnader i forbindelse med registrering av kundene. 

5. Netto finansposter (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Renteinntekter konsern 45 34 31 

Annen renteinntekt 10 9 20 

Andre finansinntekter 2 1 1 

Agiogevinst 9 13 12 

Rentekostnader konsern (1) 0 0 

Annen rentekostnad (1) (3) (6) 

Andre finanskostnader (2) 0 (3) 

Agiotap (10) (10) (14) 

Netto finansposter 52 44 41 

6. Skatt (beløp i MNOK) 

Utsatt skatt 

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og 

skattemessige balanseverdier. Alle beregningene er basert på en nominell skattesats på 28 prosent. Beregningene er basert 

på følgende kriterier: 

Forskjeller som påvirker skattemessig resultat 

Positive og negative midlertidige forskjeller som på reverseringstidspunktet enten øker eller reduserer skattemessig resultat. 

Disse utlignes når det forventes at reverseringen vil skje i samme periode. 

2005 2004 2003 

Positive Negative Positive Negative Positive Negative 

forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller forskjeller 

Forskjeller som utlignes: 

Utestående fordringer (3) (51) (78) 

Aksjer 0 0 (5) 

Avskrivbare anleggsmidler (343) (250) (96) 

Regnskapsmessig avsetning (43) (24) 0 

Pensjonsforpliktelse (10) (5) (24) 

Sum 

Netto utsatt skatt/ (-skattefordel) 

0 (399) 0 (330) 0 (203) 

Skattesats 28% (112) (92) (57) 


Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom regnskapsmessig- og skattemessig resultat 

2005 2004 2003 

Årets resultat før skattekostnad 1 471 1 126 1 517 

Ikke fradragsberettigede poster 7 12 6 

Endring i midlertidige forskjeller 69 127 88 

Effekt konsernbidrag (143) 0 0 

Grunnlag betalbar skatt 1 404 1 265 1 611 

Skattekostnad 

2005 2004 2003 

Årets betalbare skatt 393 354 451 

Forskjeller mellom avsatt og utlignet skatt 0 0 3 

Endringer i utsatt skatt/ - skattefordel (19) (35) (27) 

Effekt konsernbidrag 40 0 0 

Årets skattekostnad 

Avstemming skattesats 

414 319 427 

Årets totale skattekostnad 28,13 % 28,35 % 28,15 % 

Nominell skattesats 28,00 % 28,00 % 28,00 % 

7. Anleggsmidler (beløp i MNOK) 

Andre varige driftsmidler 

Varige driftsmidler Teknisk IT-utstyr Sum 

anlegg Kontorutstyr, Bygningsmessige 

inventar mv tilpasninger 

Akkumulert anskaffelseskost per 01.01 5 369 849 71 32 6 322 

Tilgang i året til anskaffelseskost 606 82 2 3 693 

Avgang i året, til anskaffelseskost (498) (17) 0 0 (515) 

Akkumulert anskaffelseskost 31.12 5 477 914 72 35 6 499 

Akkumulerte avskrivninger 31.12 2 814 780 65 14 3 673 

Akkumulerte nedskrivninger 31.12 0 0 0 0 0 

Bokført verdi per 31.12 2 663 134 7 21 2 826 

Balanseført verdi 2 663 134 28 2 826 

Årets avskrivninger 617 107 5 3 732 

Årets nedskrivninger 32 6 0 0 38 

Avskrivningssatser 5 - 12,5% 20 - 33% 20 - 33% Leieperioden 

Avskrivningsmetode Lineær Lineær Lineær Lineær 

Det er i 2005 aktivert utgifter til intern softwareutvikling som en del av IT-utstyr. 

Av dette er bokført verdi per 31.12.05 MNOK 34. 

Immaterielle eiendeler UMTS-lisens GSM-lisens Sum 

Akkumulert anskaffelseskost per 01.01 200 0 200 

Tilgang i året til anskaffelseskost 0 100 100 

Avgang i året, til anskaffelseskost 0 0 0 

Akkumulert anskaffelseskost 31.12 200 100 300 

Akkumulerte avskrivninger 31.12 85 1 86 

Akkumulerte nedskrivninger 31.12 0 0 0 

Bokført verdi per 31.12 115 99 214 

Balanseført verdi 115 99 214 

Årets avskrivninger 17 1 18 

Årets nedskrivninger 0 0 0 

Avskrivningssatser 12 år 12 år 

Avskrivningsmetode Lineær Lineær 



Estimert økonomisk levetid er som følger: 

Nettverksinvesteringer 8 - 20 år 

Mobil-lisenser over lisensperiodene som er 12 år 

IT-utstyr/software 3 - 5 år 

Inventar 5 år 

Påkostning leide lokaler over levetiden til leiekontrakten 

Kjøretøy 5 år 

8. Aksjer i andre selskaper 

Selskap 

Aksjekapital 

Antall aksjer 

(tall i TNOK) 

Pålydende 

Kostpris 

(tall i TNOK) 

Balanseført 

(tall i TNOK) 

Eierandel 

ID Gruppen AS 100 379 170 0,40 286 275 0,58 % 

Nasjonal Referansedatabase AS 100 125 114,40 29 14 14,30 % 

Hauger Golfbane AS 105 1 100,00 115 0 0,10 % 

Totalt 289 

9. Andre finansielle anleggsmidler (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Lån til forhandlere-netto etter avsetning til tap 20 13 7 

Forskuddsbetalt site-leie 20 20 20 

Totale andre finansielle anleggsmidler 40 33 27 

10. Kundefordringer (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Kundefordringer 545 581 493 

Avsetning for fremtidig tap (11) (52) (76) 

Netto kundefordringer 534 529 417 

Kostnadsførte tap på krav (11) (11) (3) 

11. Andre kortsiktige fordringer (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Periodisering av SIM-kort 2 3 5 

Fordringer på andre operatører 370 349 271 

Påløpte inntekter 32 6 23 

Forskuddsbetalte kostnader 34 35 32 

Andre kortsiktige fordringer, inkl. fordringer på forhandlere 115 118 94 

Sum andre kortsiktige fordringer 553 508 425 

12. Konsernmellomværende (beløp i MNOK) 

Fordring på selskap i samme konsern 2005 2004 2003 

TeliaSonera (*) 1 736 2 102 1 365 

Totalt 1 736 2 102 1 365 

Gjeld til selskap i samme konsern 2005 2004 2003 

TeliaSonera 202 30 32 

Totalt 202 30 32 

(*) Konsernet har en bankkonto som inngår i TeliaSonera konsernkontosystem. 


13. Annen langsiktig gjeld 

Konsernet har per 31.12.2005 ingen langsiktig lån. Det som står som annen langsiktig gjeld er uopptjent site-leie med 

MNOK 17 mot MNOK 13 i 2004. 

14. Annen kortsiktig gjeld (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Påløpte kostnader 241 395 348 

Påløpte provisjonskostnader 69 67 96 

Offentlige avgifter, feriepenger og lignende 206 101 124 

Annen kortsiktig gjeld 263 335 220 

Sum annen kortsiktig gjeld 779 898 788 

15. Pensjonsforpliktelser 

Selskapets ansatte omfattes av en pensjonsordning som gir rett til en definert fremtidig pensjonsytelse. Pensjonsytelsene er i 

hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved nådd pensjonsalder, samt størrelsen på ytelser fra folketrygden. 

Pensjonsordningen administreres gjennom et livsforsikringsselskap. Per 31.12.2005 var 722 ansatte inkludert i pensjonsordningen. 

I tillegg er det 23 pensjonister. 

Ved beregning av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: 

2005 2004 2003 

Avkastning 6,5 % 6,5 % 6,5 % 

Diskonteringsrente 4,6 % 5,5 % 5,5 % 

Økning i lønnsnivå 3,1 % 3,3 % 3,3 % 

Inflasjon 2,5 % 2,5 % 2,5 % 

Pensjonsregulering 1,0 % 2,5 % 2,5 % 

Turnover 5,0 % 2,0 % 2,0 % 

I balansen er netto pensjonsforpliktelse klassifisert under langsiktig gjeld. Årets pensjonskostnad er inkludert under lønn 

og sosiale kostnader i resultatregnskapet. 

Pensjonskostnad (beløp i MNOK) 

2005 2004 2003 

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 19 17 15 

Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 6 5 6 

Forventet avkastning på pensjonsmidlene (6) (4) (3) 

Resultatført planendring 4 0 0 

Resultatført estimatavvik 1 1 1 

Netto pensjonskostnad 

Netto pensjonsmidler/forpliktelser (beløp i MNOK) 

24 19 19 

2005 2004 2003 

Nåverdi av påløpte pensjonsforpliktelser (153) (113) (108) 

Verdi av pensjonsmidlene 93 86 52 

Beregnet netto pensjonsforpliktelse (60) (27) (56) 

Periodisert arbeidsgiveravgift 0 (1) (8) 

Ikke resultatført estimatavvik 50 23 40 

Netto pensjonsforpliktelse (10) (5) (24) 

16. Pantstillelser og garantiansvar 

Per 31.12.2005 hadde konsernet avgitt garantier på totalt MNOK 54, som hovedsakelig er relatert til selskapets nåværende 

kontorlokaler og skattetrekksgaranti til Oslo kommune. 



17. Forpliktelser 

NetCom har en kontrakt for leie av kontorlokaler i Nydalen, som løper inntil 2012. Årlig leie beløper seg til 

ca MNOK 20. I tillegg har NetCom en kontrakt for lokaler i Trondheim frem til 2008, med årlig leiekostnader 

på ca MNOK 8,4. (Alle beløp er eksklusiv merverdiavgift.) 

NetCom har en leasingavtale i forbindelse med bilordning for enkelte ansatte og av driftsmessige hensyn. Bilene leases for 

en periode på tre år av gangen. Ved utgangen av 2005 hadde NetCom 116 leasede biler til en årlig kostnad på MNOK 5. 

Selskapet har fjerningsforpliktelser i leiekontrakten av basestasjoner, ved eventuell fjerning av disse. Det er per 31.12.2005 

foretatt avsetning for disse forpliktelsene på MNOK 37. 

18. Betinget utfall 

NetCom AS ble i 2003 stevnet ved Oslo Tingrett av You Communication AS for krav på etterbetaling av påstått for mye 

betalt tilgangsavgift til NetCom AS sitt mobilnett for perioden 2001 til og med 2003. Kravet er på MNOK 112. I tillegg er 

NetCom AS krevd for erstatning oppad begrenset til MNOK 100 begrunnet i samme forhold. NetCom AS anser begge 

kravene som grunnløse og udokumenterte. En endelig avgjørelse av spørsmålet vil foreligge om 4-5 år. Det er ikke foretatt 

noen avsetninger i regnskapet for kravet. Saken skal opp i første instans i månedsskiftet mai/juni 2006. 

19. Konsernintern kreditfasilitet 

NetCom disponerer en konsernintern kreditfasilitet lagt på underkonto i TeliaSonera sitt interkontosystem. Rammen på 

kreditfasiliteten er på inntil MNOK 700. 

20. Finansiell risiko 

NetCom har per i dag ingen langsiktige rentebærende lån, slik at renterisikoen er ikke-eksisterende. NetCom har noe innkjøp 

som skjer i utenlandsk valuta. Valutatransaksjoner blir sikret gjennom TeliaSonera-konsernets valutaterminkontrakter. 

Det er i hovedsak USD og EUR. Terminkontraktene har en gjennomsnittlig varighet på en måned. Ved utgangen av 2005 

hadde NetCom valutasikring på MNOK 7 (mot 2004 MNOK 22). Bortsett fra dette er NetCom ikke eksponert for variasjoner 

i finansielle markedspriser. Selskapet har god likviditet, og har de senere år hatt positiv operasjonell kontantstrøm. 

Styret anser også kredittrisikoen som lav, da kundeporteføljen er fordelt på et vesentlig antall kunder, der ingen av kundefordringene 

er dominerende i forhold til totalt utestående for NetCom. 

21. Egenkapital (beløp i MNOK) 

Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt Annen Sum 

egenkapital egenkapital 

Egenkapital 01.01.05 

Årets endring av egenkapitalen 

24 179 729 3 788 4 720 

Avgitt konsernbidrag (103) (103) 

Utbetalt utbytte (1 500) (1 500) 

Årets resultat 1 057 1 057 

Egenkapital 31.12.05 24 179 729 3 242 4 174 

22. Aksjekapital og aksjonærinformasjon 

Aksjekapitalen 

Aksjekapitalen i NetCom konsern per 31.12.2005 består av følgende aksjeklasser: 

Aksjeklasse Antall Pålydende Balanseført 

A-aksjer 48 012 336 0,50 24 006 168 

Preferanseaksjer 64 090 0,50 32 045 

Totalt 48 076 426 24 038 213 


Eierstruktur 

A-aksjonærene i NetCom konsern per 31.12.2005 var; 

Eier Land Antall aksjer Eierandel Stemmeandel 

Telia Norge Holding AB Sverige 40 448 708 84,3 % 84,3 % 

Telia NetCom Holding AS Norge 7 563 628 15,7 % 15,7 % 

Totalt 48 012 336 100,0 % 100,0 % 

23. Konsernselskaper 

NetCom ASA er morselskapet i NetCom-konsernet. 

Datterselskap Aksjekapital Antall aksjer Pålydende Konsernets Bokført Egenkapital Årets resultat 

(tall i 1000) eierandel (tall i TNOK) (tall i TNOK) 

NetCom AS 889 000 1 778 000 000 0,50 100,0 % 2 693 371 1 047 147 

Nettselskapet AS 100 1 100 000 100,0 % 55 (18) 

NetCom Mother ANS 0 0 0 100,0 % 0 0 

24. Nærstående parter 

Transaksjoner og avtaler med nærstående parter er opplyst i note 3, 12, 19 og 21. 

Transaksjoner med nærstående parter er gjennomført etter armlengdes prinsipp. 


Styremedlem 




Styrets leder 




Styremedlem 


NetCom ASA NetCom ASA 


(Tall i MNOK) Note 2005 2004 2003 

Driftsinntekter 0 0 0 

Sum driftsinntekter 0 0 0 

Lønn og sosiale kostnader 1 0 0 0 

Andre driftskostnader 1 1 0 0 

Sum driftskostnader 1 0 0 

Driftsresultat (1) 0 0 

Renteinntekt på foretak i samme konsern 3 15 5 13 

Annen renteinntekt 0 0 2 

Annen finansinntekt 0 0 0 

Mottatt utbytte 2 800 0 0 

Annen finanskostnad 0 0 0 

Netto finansposter 2 815 5 15 

Resultat før skattekostnad 2 814 5 15 

Skattekostnad på ordinært resultat 4 (4) (1) (4) 

Årets resultat 2 810 4 11 

Resultatregnskap 

Balanse 

(Tall i MNOK) Note 31.12.05 31.12.04 31.12.03 

EIENDELER 

Anleggsmidler 

Finansielle anleggsmidler 

Investeringer i aksjer 2 1 530 1 530 1 530 

Sum finansielle anleggsmidler 

Omløpsmidler 

1 530 1 530 1 530 

Kortsiktige fordringer fra konsernselskaper 3 1 567 254 253 

Bankinnskudd og kontanter 1 1 1 

Sum omløpsmidler 1 568 255 254 

SUM EIENDELER 3 098 1 785 1 784 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

Innskutt egenkapital 

Aksjekapital 5,6 24 24 24 

Overkursfond 5 179 179 179 

Annen innskutt kapital 5 22 22 22 

Sum innskutt egenkapital 

Opptjent egenkapital 

225 225 225 

Annen egenkapital 5 2 868 1 558 1 554 

Sum opptjent egenkapital 2 868 1 558 1 554 

Sum egenkapital 

Gjeld 

Kortsiktig gjeld 

3 093 1 783 1 779 

Betalbar skatt 4 4 2 4 

Annen kortsiktig gjeld 1 0 1 

Sum kortsiktig gjeld 5 2 5 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 3 098 1 785 1 784 


NetCom ASA NetCom ASA Noteopplysninger 2005 


(Tall i MNOK) 2005 2004 2003 

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 

Resultat før skattekostnad 2 814 5 16 

Periodens betalte skatt (2) (4) (5) 

Endring i andre tidsavgrensninger 1 0 1 

Overført til TeliaSonera konsernbankkonto (1 313) (1) (253) 

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 500 0 (241) 

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 

Endring i andre investeringer 0 0 0 

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 0 0 0 

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 

Utlån til selskap i samme konsern 0 0 178 

Utbetalt utbytte (1 500) 0 0 

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (1 500) 0 178 

Netto kontantstrøm 0 0 (63) 



Bokført bankbeholdning 31.12. 1 1 1 

Differanse - 0 0 

Kontantstrøm 

NetCom ASA 

noteopplysninger 2005 

REGNSKAPSPRINSIPPER 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar 

med regnskapsloven og god regnskapsskikk. 

Årsregnskapet er basert på de grunnleggende 

prinsipper om historisk kost, 

sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens 

og forsiktighet. Transaksjoner 

regnskapsføres til verdien av vederlaget 

på transaksjonstidspunktet. Inntekter 

resultatføres når de er opptjent, og 

kostnader sammenstilles med opptjente 

inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes 

nedenfor. 

Klassifisering og vurdering av 

balanseposter 

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld 

omfatter poster som forfaller til betaling 

innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, 

samt poster som knytter seg 

til varekretsløpet. Øvrige poster er 

klassifisert som anleggsmiddel/ 

langsiktig gjeld. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av 

anskaffelseskost og virkelig verdi. 

Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt 

beløp på opptakstidspunktet. 

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, 

men nedskrives til virkelig 

verdi ved verdifall som ikke forventes 

å være forbigående. Langsiktig gjeld 

balanseføres til nominelt beløp på 

etableringstidspunktet. 

Datterselskap/andre aksjer 

Datterselskapet vurderes etter kostmetoden 

i selskapsregnskapet. 

Investeringen er vurdert til anskaffelseskost 

for aksjene med mindre nedskrivning 

har vært nødvendig. Det er 

foretatt nedskrivning til virkelig verdi 

når verdifall skyldes årsaker som ikke 

kan antas å være forbigående og det 

må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. 

Nedskrivninger er 

reversert når grunnlaget for nedskrivning 

ikke lenger er til stede. 

Utbytte og andre utdelinger er inntektsført 

samme år som det er avsatt i 

datterselskapet. Overstiger utbytte 

andel av tilbakeholdt resultat etter 

kjøpet, representerer den overskytende 

del tilbakebetaling av investert kapital, 

og utdelingene er fratrukket investeringens 

verdi i balansen. 

Valuta 

Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert 

til kursen ved regnskapsårets slutt. 

Skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet 

omfatter både periodens betalbare 

skatt og endring i utsatt skatt. 

Utsatt skatt er beregnet med 28 prosent 

på grunnlag av de midlertidige forskjeller 

som eksisterer mellom regnskapsmessige 

og skattemessige verdier, 

samt skattemessig underskudd til fremføring 

ved utgangen av regnskapsåret. 

Skatteøkende og skattereduserende 

midlertidige forskjeller som reverserer 

eller kan reversere i samme periode 

er utlignet. Netto utsatt skattefordel 

balanseføres i den grad det er sannsynlig 

at denne kan bli nyttegjort. 

Kontantstrømsoppstilling 

Kontantstrømsoppstillingen er utarbeidet 

etter den indirekte metoden. 

Kontanter og kontantekvivalenter 

omfatter kontanter og bankinnskudd, 

se for øvrig note om bundne midler. 


NetCom ASA Noter til regnskapet 2005 NetCom ASA Noter til regnskapet 2005 

Noter 

til regnskapet 2005 

1. Lønn, godtgjørelse, revisjonshonorar mv. 

Lønn og godtgjørelse 

Det har ikke vært ansatte i NetCom ASA i 2005. 

NOK 488 450 var utbetalt til de ansattes styrerepresentanter i 2005. NetCom ASA utbetaler styrehonoraret 

til NetCom AS som utbetaler til de respektive styredeltakerne. 

Det er ikke stilt garantier for, eller utstedt lån til, verken administrerende direktør eller styremedlemmer. 

Alle transaksjoner mellom selskapet og nærstående parter er foretatt på armlengdes avstand. 

Revisor 

Det er i 2005 kostnadsført revisjonshonorar med NOK 31 250 (inkl mva). 

2. Aksjer i datterselskap 

Selskap Aksjekapital Antall Pålydende Balanseført Eierandel 

NetCom AS (Oslo) 889 000 000 1 778 000 000 0,50 1 529 934 989 100,00 % 

Totalt 1 529 934 989 

3. Mellomværende med selskap i samme konsern (Tall i NOK 1 000) 

Fordring på selskap i samme konsern 2005 2004 2003 

NetCom AS 0 0 0 

Andre(*) 1 567 229 254 146 253 546 

Totalt 1 567 229 254 146 253 546 

(*) NetCom ASA har en bankkonto som inngår i TeliaSonera konsernkontosystem. 

4. Skatt (Tall i NOK 1 000) 

Årets betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: 

2005 2004 2003 

Årets resultat før skatt 2 814 281 5 375 15 875 

Permanente forskjeller (2 800 000) 0 2 

Skattepliktig inntekt 14 281 5 375 15 877 

Fremførbart underskudd 0 0 0 

Grunnlag for betalbar skatt 

Årets skattekostnad 

14 281 5 375 15 877 

Skatt, 28% som utgjør sum betalbar skatt på årets resultat 3 999 1 505 4 446 

Årets totale skattekostnad på ordinært resultat 3 999 1 505 4 446 

Det er ingen utsatt skatt / utsatt skattefordel i regnskapet, da selskapet ikke har noen midlertidige forskjeller. 


5. Egenkapital (Tall i NOK 1 000) 

Aksjekapital Overkursfond Annen innskutt Annen Sum 

egenkapital egenkapital 

Egenkapital 01.01.05 24 038 178 663 22 132 1 558 065 1 782 898 

Utbetalt utbytte (1 500 020) (1 500 020) 

Årets resultat 2 810 282 2 810 282 

Egenkapital 31.12.05 24 038 178 663 22 132 2 868 327 3 093 160 

6. Aksjekapital og aksjonærinformasjon 

Aksjekapitalen 

Aksjekapitalen i NetCom ASA per 31.12.2005 består av følgende aksjeklasser: 

Aksjeklasse Antall Pålydende Balanseført 

A-aksjer 48 012 336 0,50 24 006 168 

Preferanseaksjer 64 090 0,50 32 045 

Totalt 48 076 426 24 038 213 

Eierstruktur 

A-aksjonærene i NetCom ASA per 31.12.2005 var; 

Eier Land Antall aksjer Eierandel Stemmeandel 

Telia Norge Holding AB Sverige 40 448 708 84,3 % 84,3 % 

Telia NetCom Holding AS Norge 7 563 628 15,7 % 15,7 % 

Totalt 48 012 336 100,0 % 100,0 % 


Styremedlem 




Styrets leder 




Styremedlem 



Ledergruppen 

i NetCom 2005 

Ledergruppen i NetCom med feltutstyr. Fra venstre: Direktør for organisasjon & kommunikasjon Nina Sundby, teknisk direktør Åsmund Løset, direktør for 

salg Morten Birkeland, direktør for økonomi & selskapsutvikling Ole Mjåtvedt, administrerende direktør August Baumann, direktør for 3. part Sondre 

Aarrestad, diektør for marked & produkt Kristian Enger, direktør for kundesenter Jannike Grüner. 

Teknisk 

Åsmund Løset 

Marked & Produkt 

Kristian Enger 

Organisasjonen i NetCom as 2005 

Økonomi & 

Selskapsutvikling 

Ole Mjåtvedt 

Administrerende 

direktør 


Salg 

Morten Birkeland 

Organisasjon & 

Kommunikasjon 

Nina Sundby 

Kundesenter 

Jannike Grüner 

3. part 

Sondre Aarrestad 


NetCom as | Postboks 4444 Nydalen | 0403 Oslo 

Sandakerveien 140 | Telefon 23 88 80 00 | Telefax 23 88 50 50 | www.netcom.no 

Corner Reklamebyrå

årsrapport 2005 - NetCom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?