Misjons bladet Jesus til Europa - Juni 2022

VITNESBYRD
Gud er trofast
VITNESBYRD
AV MAY-LINN SOGNEBRO AASEN
Det er en helt vanlig mandag i slutten av
november, og vi har bønnemøte som vi
pleier. I morgen skal jeg til legen, jeg har
kjent på en kul i brystet i mange måneder,
og nå har Gud sagt at det er på tide jeg
får den undersøkt. På en venninnetur en
god stund tidligere har vi bedt for denne
kulen, at Gud skal ha kontroll og at det
skal gå bra.
Denne mandagen har vi besøk av noen
venner fra Nederland og to jenter fra bibelskolen
i Kristiansand. En av de får et ord i
fra Gud. «Jeg kommer med liv». Ingen vet
at jeg skal til legen dagen etter, men jeg
vet at det er et løfte fra Gud til meg.
Tirsdagen kommer, og jeg går til legen.
Jeg får henvisning til mammografi, og ballen
begynner å rulle. Allerede fredagen får
jeg time til mammografi og ultralyd. Legen
oppdager 2 svulster, og jeg blir sendt
til MR samme dag. Radiologen blir veldig
bekymret over det han ser på bildene, og
fremskynder biopsi til noen få dager etter.
Han ordner også en time hos en veldig flink
kirurg som har dette som spesialfelt.
Jeg kommer til denne kirurgen to uker
etter første legebesøk. Hun ser grundig på
alle bilder og undersøkelser som har blitt
gjort, og konkluderer raskt med at her
må det en operasjon til. Vi vet ennå ikke
om det er godartet eller ondartet svulster,
så jeg må komme tilbake om en uke for å få
vite resultatet og omfanget av operasjonen.
Jeg kommer hjem og ber til Gud om et
ord som kan gi fred i tanker og sinn. Jeg
vil ikke dø ennå, og ungene mine skal ikke
vokse opp uten en mor, det er bare ikke
aktuelt. Jeg slår opp i bibelen en tilfeldig
plass:
Da kom Herrens ord til Jesaja: «Gå og
si til Hiskia: Så sier Herren, din stamfar
Davids Gud: Jeg har hørt din bønn
og sett dine tårer. Se, jeg legger enda
femten år til dine levedager.
— Jesaja 38:4-54
Jeg opplevde da at Gud sa til meg: «Jeg
har sett ditt hjerte, dine bønner og dine
tårer. Jeg er med, du skal leve, frykt ikke.»
Jeg ble også minnet om Jeremia 29:11,
hvor det står: «For jeg vet hvilke tanker jeg
har med dere, sier Herren, fredstanker og
ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid
og håp.»
Nå kjenner jeg at jeg kan hvile i Gud,
Han har framtid og håp for meg. Tre uker
etter første legebesøk er jeg igjen hos kirurgen,
hun har fått svar på biopsien — den
viser ondartet kreft og hele brystet må
fjernes.
Jeg ligger på sengen og hører på lovsang,
en tilfeldig spilleliste jeg fant på
youtube. Så ligger jeg der på operasjons-
bordet, det har bare gått fire uker etter første
legebesøk og det er bursdagen til min
yngste datter.
For nøyaktig sju år siden akutt keisersnitt,
gi et liv til denne verden, nå sju år
etter for å berge mitt liv. Mye har skjedd
de siste ukene og mange utfordringer ligger
foran meg, men jeg har roen på at alt
skal gå bra, det har Gud bekreftet opptil
flere ganger.
Rett før narkosen blir gitt snakker jeg
med Gud; «Nå er det DU som har kontroll
Gud. Jeg kommer til å være helt vekke og
ikke ha kontroll over min egen kropp og
mitt eget liv. Nå må du passe på meg og
ta vare på meg». Da slår tanken meg, det
er akkurat sånn jeg burde tenke i alle situasjoner
og alle aspekter av livet.
Det beste for meg er jo hvis jeg lar Gud
ha kontroll, ikke la meg bli styrt av andre
mennesker, av menneskefrykt, av andres
meninger eller holdninger. Men kjenne
at jeg kan stole på Gud og at Han har det
beste for meg. Er det lett, nei, men noe å
strebe etter.
Når jeg ser tilbake, så hadde Gud kontroll.
Hvorfor helbredet han meg ikke i et
nu, slik at jeg slapp å gå gjennom alle
operasjoner og behandlinger? Det vet jeg
ikke. Men det jeg vet er at jeg har lært å
stole på Gud, kjenne meg trygg i Han og at
Han er trofast. Han la til rette med de aller
beste leger og helbredet meg gjennom det.
20 21