Okt 2021

MISJONS
bladet Jesus til Europa
Okt- Nov. 2021
LES OM:
HENNING SOM BAR KORSET
I FRA NORGE TIL PARIS
FOR HVA GAGNER DET ET MENNESKE OM DET VINNER HELE VERDEN,
MEN TAPER SIN SJEL?
MATTEUS 16:26

Et blad til inspirasjon for misjon i Europa
Om
Innhold
Jesus2Europe er en misjonsorganisasjon
etablert i Norge og i Frankrike
av norske misjonærer. Navnet
reflekterer visjonen og oppdraget,
om å bringe evangeliet om Jesus
Kristus til Europas befolkning.
Grunnlegger og leder Arvid Aasen
sammen med May-Linn Aasen og
deres tre barn flyttet til Paris for å
gjøre visjon til virkelighet høsten
2014. Helt i fra 1995 har Arvid hatt
en drøm om en større vekkelse i
Europa.
En tydelig setning i fra Gud våren
2014 var: ”Forbered deg på at større
ting skal skje. Ikke se på hva som er
nå, men på hva som kommer. Vekkelsen
kommer til å gå fort!” Denne
setningen gjorde at Arvid og hans
familie våget å trå ut i tro, for å stå i
det Gud har kalt dem til.
Hvorfor måtte Jesus dø?
Ånd, sjel og krop
Takk, Hans Nilsen Hauge!
Bar korset igjennom Europa
Bevist på kall og oppdrag
Side 4 - 7
Side 8 - 9
Side 10 - 11
Side 12 - 13
Hvorfor misjon i Europa Side 15
Side 16 - 17
En smule fransk Side 18
Finnes det åndskamp? Side 20
Ny misjonær Side 21
Tusen takk!
Vitnesbyrd av Emil Aasen
Side 23
Bakside
REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver og redaktør: Arvid Aasen
+33 681 799 720 / 902 20 828
arvid@Jesus2Europe.com
Skribenter, foto og grafisk design:
Eline Bondevik, John Henry Nøsen, Emil Aasen, May-Linn Aasen
Forsidefoto: arkivbilde. s5, 7, 9, 14, 19 og 20: Shutterstock
Trykkeri: Ålgård Offset AS. Bladet gis ut som et gratis abonnement
www.Jesus2Europe.no

Introduksjon
Hei igjen til deg som har lest noen av våre misjonsblader tidligere, og velkommen til deg
som er ny leser av misjonsbladet «Jesus til Europa».
Vi tror at Norge har en spesiell Gudgitt oppgave med å bringe evangeliet til Europa og videre
utover hele verden. Ja, vi norske er ikke alene om det, men vi er gitt noe som vi som nasjon
og kristenfolk må forvalte riktig.
I tidligere tider sendte Norges menigheter ut enda flere misjonærer enn hva som sendes ut
nå. Noe av nedgangen av utsendte misjonærer kan skyldes at det har kommet nye metoder
å gjøre ting på, og at kommunikasjonen til misjonsland og de innfødte er blitt lettere. Alt
dette er veldig bra, men det skulle jo heller vært i tillegg til utsendte misjonærer. Nå har nye
kommunikasjonsmuligheter heller blitt istedenfor å sende mennesker ut.
Jesu befaling i Matteus 28:19-20 sier: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler, mens dere
døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det
Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil denne tidsalders ende.» Altså -
helt til denne tidsalders ende..
Det er noe bra med det å komme fra en kultur og inn i en annen kultur. Vi kan jo alle gro oss
faste i tradisjoner, tenkemåte og gjøremåter. Når fremmede fra andre kulturer kommer inn,
gjøres en del ting på andre måter. Om vi lar noe av dette tale til oss, har vi mulighet til å
utvide både tanken om oss selv og tanken om Gud. Kanskje vi også kan forstå at «selv om
vi har forstått neste alt», har vi fortsatt mye å lære av andre. Da Paulus kom til Areopagos
(Apostelens gjerninger 17) oppdaget han et alter hvor det stod: «Til en ukjent Gud.» Dette
kunne han bruke for å forklare dem sin Gudstro. Han tok utgangspunkt i deres egen kultur
og sine egne erfaringer for å vise dem hvem Gud er. Effekten av å komme inn i byer og land
som salt og lys (Matteus 5:13-16) er noe vi som kristne ikke må undervurdere.
Det er velsignelser i å gå ut med evangeliet som vi glipper om vi lar være. Misjon er ikke
business. Vi kan ikke sette kostnad opp mot Jesu befaling, vi må våge å være lydhøre til Gud
og Hans ledelse uavhengig av kostnad. Vi må også våge å tro på mennesker som sier de har
et kall. Vi kjenner mennesker som ønsker å gå, men de har ikke råd. Har vi som Kristi kropp
råd til å la være å sende, støtte og heie menneskene med kall ut?
Vi tror at Norge igjen skal sende mange misjonærer til både Europa og til andre steder. Med
Jesus2Europe fokusere vi på Europa, da dette er et av de kontinentene som har blitt glemt.
Kanskje har vi trodd at de fleste kjenner Gud, men Europa har blitt sekularisert og trenger
virkelig igjen å få høre Sannheten om Gud. Og husk, Norge er en del av Europa og Norge
trenger også virkelig å få høre Sannhetens evangelium.
Håper du vil kose deg med dette bladet og at det kan være noe som taler inn i ditt liv.
Ønsker deg som leser Guds rike velsignelse!
Arvid Aasen

HVORFOR MÅTTE
JESUS DØ
?
4
av: Arvid Aasen
Har du noen gang fått dette spørsmålet, eller stilt dette spørsmålet
selv?
Jeg opplever ofte at kristne har god oversikt over tradisjonene
og den kristne livsstilen, men de enkle grunnsannhetene i
Guds ord har ofte uteblitt. Kanskje er det tenkt at alle kristne
menighetsgjengere kan dette, så da undervises det ikke så
ofte, eller at enn ikke har vært til stede når dette har blitt undervist.
Uansett, dette er et så viktig budskap, så viktig at vi
her vil sette av noen sider til å igjen fortelle deg det viktigste
budskapet av alle - Hvorfor Jesus måtte dø for oss.
Å være kristen betyr å være en etterfølger av Jesus Kristus.
Dessverre så er dette begrepet kristen blitt utvannet, misbrukt
og har for mange mistet sin hensikt. Det har føyd seg
inn i rekken av de mange religionene som finnes. Det kan finnes
deler av sannheten i de fleste religioner, men Sannheten,
som er summen av Guds Ord (Salme 119:160), finner vi bare i
Bibelen – Guds ord.
Religion og Kristus etterfølger er to motsatte ting. Jeg vil forklare
deg hvorfor jeg sier dette.
I en religion handler det alltid om hva du må gjøre, for å fortjene
det frelsende budskapet som presenteres. Akkurat som
når du går på jobb og gjør deg fortjent til din lønn. Det er hva
alle religioner handler om – at DU må gjøre deg fortjent… Mens
motsetningen er; Å være kristen er av Nåde som betyr Gratis.
Det vil si at du kan ikke gjøre deg fortjent ved å gjøre noen
handlinger, som for eksempel å gå i kirken hver Jul, hjelpe din
nabo, gi penger eller lignede. Din godhet er i bestefall bare
noen av fruktene som vises utad, ved at du har valgt å ha Jesus
som Herre i ditt liv.
Dersom du bekjenner Herren Jesus som din frelser og omvender
ditt hjerte til Hans vei, da sier Bibelen at du er frelst.
(Romerbrevet 10:9–13)
Men tilbake til spørsmålet om hvorfor Jesus måtte dø.
Gud skapte oss for at han ville være i sammen med oss, i sann
kjærlighet. For at sann kjærlighet skulle være mulig, så skapte
Gud oss med fri vilje. Med den kan vi velge Han eller vi kan la
vær å velge Han. Uten den frie viljen ville vi vært programmerte
roboter som kun kan gjøre akkurat det programmereren
bestemmer og det er vi heldigvis ikke. Men, det er også her
de to velkjente trærne i Edens hage kommer inn i 1.mosebok.
Helt i begynnelsen da Gud skapte Adam og Eva, plasserte Han
dem i en vakker hage og Gud gav dem lov til å spise av alle
trærnes frukter, men et tre gav Gud dem forbud mot å spise
av, det var treet som ville gi menneskene kunnskap om godt
og ondt. Gud plasserte også Livets tre midt i hagen, treet som
ville gi dem evig liv i lag med Gud. Treet til kunnskap om godt
og ondt representerte det onde. Dessverre, Adam og Eva gjorde
feil valg… og det for oss alle…. De valget å spise av frukten
på kunnskapens tre.
Hele historien kan leses i 1.mosebok kapittel 1, 2 og 3, hvor
djevelen (slangen) utfordret Eva med å si: «Har Gud virkelig
sakt?». Men her gjør jeg en lang historie kort og plukker bare
ut denne hoved essensen i historien.
I og med Adam og Evas feile valg ved å følge djevelens råd,
så lever vi i en syndig verden hvor djevelen er «sjefen»… Gud
skape verden og gav menneskene styrerett over jorden, men
de gav denne styreretten videre til djevelen da de valgte å ikke
følge Guds bud. Derfor er vi alle født inn i synden og må derfor
velge oss selv tilbake inn til Guds folk og rike. Jesus sa at barna
hører Guds rike til, men når vi blir voksne og velger selv vår
vei, da har vi bare to valg. Denne verdens gud eller himmelen
og jordens skaper, Herren Gud. Gud er gentleman og står ved
sitt valg om å gi oss fri vilje, derfor må vi velge Han ved tro.
Djevelen som ikke er gentleman og som Jesus sa om: «Tyven
kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.» Johannes
10:10, Han gjorde nettopp det, han stjal oss vekk i fra Gud slik
at Guds ånd døde i menneskene.
For at menneskene igjen skulle kunne leve rett med Gud og
velge Han, gav Gud Moses de 10 bud og en rekke leveregler
på Sinai fjellet. Det ble bygget et tempel og det ble utvalgt
et presteskap som ble menneskenes mellommennesker til
Gud. Til prestene bekjente de sine synder og de gjorde renselsesritualer.
En gang i året gikk ypperstepresten inn i det
aller helligste i tempelet og ofret et blodsoffer som var sau
eller geit til Gud. Dette offeret gjorde opp all den synden menneskene
hadde gjort og de ble med dette rene og hellige. På
Fortsetter

5

6
denne måten kunne menneskene gjøre seg fortjent til frelsen
og det evige livet med Gud. (Bibeltekster fra 2.mosebok 12 og
utover) (Helt fra Adams tid har det vært ofring for synd, det
kan vi lese at Kain og Abel var opplært til)
I det gamle testamentet finnes det mer enn 300 profetier og
utsagn om at Jesus skulle komme og hva Han skulle gjøre.
Disse profetiene kan vi lese at blir oppfylt, en etter en i de 4
evangeliene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes i det nye
testamentet. Allerede i 1.mosebok 3:15 finner vi den første
profetien, rett etter at menneskene vendte Gud ryggen.
Som menneske her på jorden ble Jesus smertelig prøvd. I
Jesaja boken, kapittel 53:2-5 profeteres det om Jesus: «Han
skjøt opp som en spire for Hans ansikt, som et rotskudd av
tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet
vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han
var foraktet og forkastet av mennesker, en smertenes mann,
vel kjent med sykdom. Folk skjulte sitt ansikt for Ham. Han
var foraktet, og vi regnet Ham for ingenting. Sannelig, det var
våre sykdommer Han tok på seg, det var våre smerter Han
bar, mens vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og gjort
elendig. Men Han ble såret for våre lovbrudd, Han ble knust for
våre synder. Straffen rammet Ham for at vi skulle ha fred, og
ved Hans sår har vi fått legedom.»
Videre sier vers 6: «Vi for alle vill som sauer. Vi vendte oss hver
til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, la Herren på Ham.»
Da Jesus døde på korset, oppfylte Han loven Gud hadde gitt
Moses. Jesus ble det siste offerlammet, som Gud selv sendte
for å gjøre soning for oss. Prestenes oppgave med å gjøre
opp for menneskenes synder ble opphevet, idet Jesus døde på
korset og forhenget inn til det aller helligste i tempelet revnet
fra øverst til nederst (Lukas 23). Gud gjorde en restart, den
første Adam førte menneskene inn i synden. Jesus som også
omtales som den siste Adam, gjenopprettet relasjonen til Gud,
som ble ødelagt i syndefallet (1.Korinterbrev 15:45). Jorden vi
bor på er enda ikke gjenopprettet, derfor lever vi enda i påvente
med å bli tatt hjem til Gud og at Han skal skape en ny
Himmel og en ny jord (Jesaja 65:17 og Åpenbaringen 21:1-8).
For at et testament skal bli iverksatt, må personen som har
skrevet det dø. Dette var det som skjedde da Jesus døde, det
gamle ble oppfylt og det nye testamentet ble gjeldene. For at
vi skal forstå det nye, må vi også lese og forstå det gamle, slik
at vi forstår hva vi er blitt satt fri fra.
Historien om kvinnen som ble grepet på fersk gjerning i hor
(Johannes 8:3-11), viser oss Guds rettferdighet og Hans nidkjærhet
til Sitt ord. Etter loven var kvinnen skyldig, siden Jesus
enda ikke hadde dødd på korset. Det var rett hva anklagerne
sa, at etter loven var hun skyldig til å bli steinet til døden. Det
står ikke skrevet, men slik jeg forstår denne hendelsen er; Da
Jesus setter seg ned og skriver i sanden, så endrer han loven.
Det står i det gamle testamentet at det var Gud med sin finger
som skrev de 10 budene på steintavlene (2.mosebok 31:18 og
5.mosebok 9:10). Denne gang er det Jesus, Guds sønn som
«igjen» skriver med sin finger. For at Jesus skulle kunne si
ordene; «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke
mer», så måtte loven endres.
«En smertenes mann, vel kjent med sykdom» Med hele sitt
jordiske liv gjorde Jesus soningen for oss, slik at Han på den
siste dag, på det siste sekund kunne rope ut.
DET ER FULLBRAKT!
Han døde, og vi ble satt fri. Han oppstod igjen og med det åpnet
Han den eneste rette veien til Gud. Jesus sier i Johannes
14:6-7. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til
Faderen uten ved meg.» Det Adam og Eva brøt, det gjenopprettet
Jesus på korset. De døde en åndelig død, Jesus gav oss
Ånden tilbake. Den Hellige Ånd er pantet på vår frelse.
Etter gammeltestamentlig tid hadde våre handlinger alt å si
for vår frelse, men etter det nye testamentets beskrivelse, er
det kun troen på Jesus Kristus, Hans død og oppstandelse, og
bare troen alene som setter virkelig fri (Romerne 3,19-4,5). Det
er ikke av oss selv, det er Guds gave! (Efeserne 2:8)
Dersom du ikke er sikker på om du er frelst eller ikke, kan du
enkelt be ut disse enkle ordene: Gud, jeg tror på Deg og jeg tror
på Din sønn Jesus Kristus. Jeg ber Deg om å tilgi meg all min
synd. Jeg omvender meg nå til Deg og ber Deg om å bli Herre
i mitt liv i Jesu navn, Amen!
Gud hører våre bønner og Han lengter etter å høre oss si disse
enkle ordene. Det er viktig å vite at veien til Gud er bare igjennom
det Jesus har gjort for oss, og igjennom dåpen stadfester
vi troen og bekjennelsen, som Bibelen forteller i Romerne
6:3-11 «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus
Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravd med Ham
ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de
døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da
skal vi også bli det med oppstandelsen. Vi vet at vårt gamle
menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle
bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være slaver under
synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men
døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham,
for vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han
ikke mer. Døden hersker ikke lenger over Ham. For døden Han
døde, den døde Han for synden én gang for alle, men livet Han
lever, det lever Han for Gud. Slik skal også dere regne dere
som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus,
vår Herre.»
Frem til den dagen at vi blir forfremmet til evigheten og får leve
sammen med Gud der, bærer vår kropp den falne menneskelige
natur. Men ved frelsen – altså, troen og bekjennelsen, får
vi ånden tilbake i vår sjel. Det oppleves ofte ved at tomheten i
menneskets indre forsvinner, når Guds ånd tar bolig i oss. Bibelen
forteller oss i 2.Korinterbrev 5:17 «Om noen er i Kristus,
er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.»
Bibelen sier i Filipperne 4:4-7 «Gled dere i Herren alltid! Igjen

Hvilke tre velger du? Kunnskapens tre eller Livets tre?
vil jeg si: Gled dere! La deres vennlige sinnelag bli kjent for alle
mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men
la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn
og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all
forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»
Bibelen er gitt oss som en rettesnor, eller som et kompass å
leve etter. Enhver sjødyktig skipper følger nøye sitt kompass,
for å treffe den rette havnen og ikke støte på grunn med sinn
verdifulle last. Slik er også Bibelen for oss troende, den er gitt
oss som et livskompass, hvor vi kan lese historier om mennesker
som fulgte Gud, mennesker som ikke fulgte Gud, om
hvem Gud er og hvem vi er i Jesus Kristus fremfor Gud. Det er
derfor faktisk livsviktig at vi leser Bibelen. Det var også derfor
Luther oversatte den til Tysk, slik at folket kunne forstå frelsen
i Kristus og ikke være bundet av religionen.
Livets tre som også stod i hagen, var bilde på Jesus. Johannes
1:1-5 forklarer at Jesus var hos Gud før jordens grunnvoll ble
lagt, fra tidenes morgen har Livets tre vært Guds løsning for
oss. Der Adam og Eva førte menneskeheten på avveier, stod
også Jesus og ventet. I Johannes 15:1-8 sier Jesus: «Jeg er
det sanne vintreet, og Min Far er vingårdsmannen. Hver gren
på Meg som ikke bærer frukt, tar Han bort. Og hver gren som
bærer frukt, beskjærer Han, så den kan bære mer frukt. Dere
er alt rene på grunn av det ord Jeg har talt til dere. Bli i Meg,
så blir Jeg i dere. Slik grenen ikke kan bære frukt av seg selv,
uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt,
uten at dere blir i Meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den
som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. For uten Meg
kan dere slett ikke gjøre noe. Hvis noen ikke blir i Meg, blir han
kastet ut som grenen og visner. Og de samler dem og kaster
dem på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i Meg og Mine Ord
blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for
dere. I dette er Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt. Og
dere skal være Mine disipler.»
«Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med
så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi
som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere
frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen
med Ham og satt oss i himmelen med Ham. Slik ville Han i
de kommende tider vise hvor overstrømmende rik Han er på
nåde, og hvor god Han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde
er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds
gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte
av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode
gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle
vandre i dem.» Ef. 2:4–10.
Jesus måtte altså dø for at vi skulle få livet. i Matteus 7:13-14
sier Jesus: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den
port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er
de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er
den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»
Les Guds ord nøye, slik at du ikke bommer på veien!
Har du kommentarer, spørsmål eller rett og slett forstår evangeliet
for første gang med denne artikkelen, så vil vi gjerne
høre fra deg.
7

HVA MED SJELEN?
ELINE BONDEVIK
Feltarbeider i Paris
8
«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men
taper sin sjel?» Markus 8:36
Det er ikke meningen at jeg skal komme med en kjedelig leksjon
om sjelen. Off, nei. Jeg skal spare dere for dette. Det er
et gammelt ord, som kanskje helst hører hjemme i antikken.
Bare ordet kan minne om lukten av et gammelt bibliotek og
poetiske verk hvor ordene så vidt treffer bakken. Selv om
sjelen kan virke uforståelig og lite appellerende til den verden
vi lever i dag, gir Bibelen oss et innblikk av sjelen som kan
være essensiell for å forstå mer av vårt menneskeliv. I mitt
27 år gamle liv har jeg kjempet med å forstå dette ordet. Bare
google forsyner meg med et hav av utydelige og uklare definisjoner.
Det ser ut som om alle religioner har det - en egen
definisjon av hva sjelen er. Likevel tror jeg at det er desto viktigere
å se hva Bibelen forklarer om sjelen vår. Og hvis man kan
enten vinne eller tape sjelen, er det vel en viktig kamp som
foregår om vårt indre?
Bibelen forteller at vi mennesker er både ånd, kropp og sjel.
«Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres
ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres
for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. Trofast er Han
som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det. 1. Tess
5:23-24
Ordet sjel stammer fra det greske ordet, ”psyche” som betyr
pust eller liv – det som gjør mennesket levende. I vår egen,
vestlig kontekst ses sjelen på som identitetsskapende egenskaper
hos en person. Menneskets følelsesliv, bevissthet og
udødelighet er knyttet til det sjelelige. Selv om vi ikke hører
mye om sjelen i dagligdags tale, blir den presentert i nåtidens
Psyke. Vitenskapen ser personligheten som menneskets
«jeg». Bibelen viser at det er med sjelens personlige vilje vi
velger å si ja til Jesus, etter at Gud har gitt oss visshet om
troen i vår ånd.
«Men jeg påkalte Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel! Herren
er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig.» Salmenes bok
116:4-5
«Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når
dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse.»
1. Peter 8b-9
«Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar
seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem
som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens
frelse.» Brevet til hebreerne 10:38-39
Troens mål er frelse for sjelen!
Har vi blitt et samfunn som opphøyer psyken/sjelen og alt den
er av følelser, bevissthet og vilje? Har den blitt guiden for vårt
liv og blitt nåtidens avgud? Det er mange veier man kan velge
i livet som både virker spennende, lønnsomme og kan være
ettertraktet. I menighetslivet har vi ofte mye fokus på Ånd og
kropp. Vi ønsker å følge hva Guds ånd leder oss til og det han
viser oss. Vi fokuserer også på kroppen - om å ha en sunn
livsstil, følge Guds bud og gjøre gode gjerninger. Men hva med
Sjelen? Hvor har den blitt av i det kristne fellesskapet? Og hvilken
rolle spiller sjelen i vårt liv som Jesu etterfølgere?
Hvis man kan se på Sjelen som Psyken, har den absolutt fått
stor oppmerksomhet i de siste tidene i samfunnet vårt. Unge
debattanter roper høyt etter flere psykologer i skolesystemet
og en kortere ventetid. Alt dette er vel og bra. Vi trenger å ha
fokus på det sjelelige, men hvordan retter vi fokus på dette i
vår gudstro?
I kristen tradisjon har sjelesorg vært svaret på uroligheter og
en tvilende tro. Denne tjenesten behøver ikke kun å romme
den sørgende eller den som har det vanskelig. Vi må ha en jevn
og konstant omsorg for sjelen. Vi trenger derfor å stille spørsmålet
om hvordan man kan opprettholde en sunn sjel? Vi vet
alle at sjelelig uro både kan være ubehagelig, og over lengere
tid skadelig. Bibelen har en rekke løfter om at Gud har omsorg
for vår sjel. Skal ikke vi på samme måte også ha omsorg for
vår egen og andres sjelelige vel?
«De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger
mot menneskenes barn. For han mettet den tørstende
sjel og hans fylte den hungrende sjel med godt» Sal. 107:8-9
Da Abraham Maslow forsøkte å konstruere sin behovspyramide
som vi lærer i skolen, viste han hvilke primære og sekundære
behov som er grunnleggende for et sunt og godt liv. På
sine senere dager la han til et annet behov øverst i pyramiden,
det transcendente. Dette betyr behov for noe som er større
enn seg selv, en større meningsdimensjon enn eget ego. Dermed
anerkjente han at det ikke kun er næring, trygghet, sosiale
behov, anerkjennelse og selvaktualisering som er viktig
for et menneske. Maslow forsøkte å vise at mennesket har en
iboende lengsel etter en større dimensjon og en åndelig virkelighet
som strekker seg lengre enn det vårt eget kan tilby. Vi
trenger noe som er større enn oss selv, og som retter blikket
utover og oppover.
Finnes det en kamp om sjelen?
Kampen om vår sjel er en utrolig hard kamp. Alle kriger i verden
er for ingenting å regne i forhold til denne striden. Kampen
gjelder ikke jordiske ting. Det er ingen krig om landområder,
penger, verdslig makt, ære og berømmelse. Det er kampen

om din og min salighet, kampen om din og min evighet. Ved
å gå på kompromiss med Guds ord, lever vi som om Gud ikke
finnes. Jesus sier tydelig at han er Veien, Livet og Sannheten
(Johannes 14:6). Status, velstand og selvopphøyelse er det vi
blir presentert som framgang i denne verden. Vi må hele tiden
ha mer, være mer eller oppnå mer. Det er et evig jag etter ”å
vinne verden.”
Paulus beskriver dette jaget i sitt tidligere liv. Før han møtte
Jesus på veien til Damaskus, hadde han helt andre prioriteringer.
Han hadde alt en religiøs skikkelse trengte for å vise til
et plettfritt liv. Likevel tok han en helomvending da han stod
ovenfor en Gud som ikke ønsket prestasjonene hans, men
hele hans liv – deriblant «jeg-et» og sjelen.
Deretter gikk Paulus så langt for å si at det han selv regnet
som viktig før han møtte Jesus, det regner han som uviktig.
Ja, han går så langt som å kalle det «verdiløst skrap» fordi
det å kjenne Jesus er så mye mer verdt (Fil 3:7-8). «Og bli
funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven
gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus.
Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro» Fil 3:9.
Ved å ha Jesus som frelser ønsker vi å underlegge vår vilje,
følelser og tanker det Gud har for oss. Dette er en konstant
prosess, og en kamp som er utfordrende. Helliggjørelse er
dermed arbeid på sjelen. Det krever både disiplin og selvbeherskelse,
men mest av alt Guds nåde. Helliggjørelse handler
om å la vår vilje være lik Hans vilje. Dette konkurrerer mot alt
det andre vi hører om i verden ellers. Individualistene i oss
gremmes av ordene «underlegge seg,» og selvbeherskelse
har blitt fienden til nytelse og selvrealisering.
«Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos
dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på
deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud
som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er
etter Guds gode vilje.» Fil. 2:12-13.
I mitt eget liv har jeg begynt flere prosesser der jeg innser mer
og mer at jeg er avhengig at det er Gud som arbeider i min sjel.
Jeg trenger både et moralsk kompass, men også en rettleder
som kan vise meg hvilke følelser, tanker og handlinger som er
sunne. Det er en befrielse å ha noe annet enn sitt eget å flytte
fokuset på. Jeg trenger å se utover og oppover!
Jeg er et resultat av å ha vokst opp i en generasjon hvor vi har
tilgang på alt. Alt er raskt tilgjengelig ved et lite tastetrykk på
det store, vide internettet. Selv om denne tilgjengeligheten er
en velsignelse, har det også ført til store engstelser og en dyp
tristhet. Hver dag fortelles vi at vi skal ha mer, større og bedre.
Vi skal være flinkere, smartere og alltid over gjennomsnittet.
Vi må leve opp til en standard som er uutholdelig, og iallfall
svært lite bærekraftig for oss mennesker. I dette spriket har
jeg opplevd stor angst og en dyp, mørk depresjon. Jeg opplevde
at det kom til et punkt der jeg ble syk av å streve meg frem
til slik jeg trodde livet mitt skulle være. Og det var nettopp
her jeg ble totalt avhengig av Guds sannheter om meg. Alt var
et kaos. Jeg måtte lene meg på mennesker som jeg visste
snakket sannhet, istedenfor det jeg selv ville høre. Jeg valgte
å lene meg på Guds ord, selv om det betydde at jeg måtte
dekonstruere tanker som ikke var rette. Jeg måtte gi opp flere
vaner, tanker og følelser jeg hadde skapt. Jeg begynte en prosess
der jeg hver dag må legge ned frykten og angsten. Jeg
gir det til Ham - Han som har skapt min psyke. Det betyr ikke
at alt blir lett, og at problemene oppheves. Nei, vi leter ikke
etter en rask løsning. Men vi er på vei. Det er en kamp å rette
seg etter Guds ord og Hans tanker om oss i en verden som
roper helt andre del-sannheter.
Hva er den virkelige seieren? Jo, den virkelige seieren er det
nye livet i Kristus – en hvilende holdning om at det er en Skaper
som tar vare på vår sjel, og som gir oss tilgang til Alt i Ham
gjennom sin Sønn. For når vi mister alt, så får vi alt vi trenger
i Ham (Matteus 16:24-27). Vår sjel har det best når det er Gud
som tar vare på den. Derfor kan vi minne oss om Paulus sin
bønn: «Må Gud selv, Han som er fredens Gud, forandre dere
helt slik Han vil, og må Han ta vare på sjelen, ånden og kroppen
deres, så dere er klare når vår Herre Jesus kommer igjen!»
1. Tess 5:25.
9

TAKK HANS NIELSEN HAUGE !
10
av: Arvid Aasen
Hva var det egentlig Hans Nielsen Hauge gjorde og hvorfor
ble han så viktig i Norges historie?
Hva betyr å gjøre noe i Hauge ånd?
25 år gammel, den 5. april 1796 pløyde Hauge jordet utenfor
Rolvsøy gård, da han sang ”Jesus, din søte forening å smake”.
Da han kom til strofen ”Meg og hva mitt er jeg gjerne
vil miste, når du alene i sjelen vil bo”, begynte han plutselig
å gråte strekt og voldsomt. Han ser et lys og setter derfor
ifra seg hestene. Gud tar bolig i han og han kjenner endelig
den fullstendige lykken. Dette vare en Damaskusopplevelse
på linje med den Paulus i Bibelen hadde. Gud selv gav Hauge
kallet, som han responderte på og han startet straks sin
tjeneste.
Gud hadde sakt til han: ”Du skal bekjenne mitt navn for
menneskene og formane dem til å omvende seg.”
Selv om Hauges liv før hans åndsopplevelse på jordet ikke
var lignede Paulus liv før hans åndsopplevelse på vei til
Damaskus, kan likevel livene de to levde etter deres opplevelser
sammenlignes. Paulus provoserte da tidens myndigheter
og religiøse ledere, og Hauge provoserte myndighetene
og presteskapet på sin tid. Noe av det som provoserte
var at han talte der det passet han, om det var på vei til
Kirken eller i de ”ulovlige” husmøtene han holdt rundt omkring.
En prest ble så irritert på Hauge at han fysisk slo, men
selv svarte han aldri med vold når noen slo han, han holdt
seg rolig og svarte med budskapet om nestekjærlighet. Det
var Hauges strategi for ikkevold. Hauge var opptatt av at
det måtte være en sammenheng mellom liv og lære og reagerte
sterkt når folk snakket om de store idealer i kirken,
men levde helt annerledes når de kom ut av kirkedøra.
Selv om han var ulærd, hadde han stor interesse for Guds
ord, doktriner og teologi. Igjennom barndom og ungdomsårene
lærte han derfor mye i den lokale kirken.
At han gikk fra å være bondegutt til å bli Norges første omreisende
evangelist var utfordrende for samfunnets ledere.
Han satte mange spor etter seg, da han startet bedrifter
rundt i hele landet. Det gav jobb og inntekt til lokalbefolkningen,
men dette var bare noe av frukten til det åndslivet
Hauge levde. Den virkelige forskjellen han gjorde var at han
delte Guds ord og formante menneskene til omvendelse.

Dette er hva vi skal være mest takknemlig for, så - Takk
Hans Nilsen Hauge for at du våget ditt liv for evangeliet og
for at Norges folk skulle få høre Sannheten om Gud!
Hva Hauge gjorde, nyter vi fortsatt godt av i Norge, men vi
må huske å ta vare på denne arven, den kan også bli tatt i
fra oss....
Norge utfordres igjen i disse tider på trosfriheten. Det har
lenge vært lov å tro og stå for sin overbevisning, mens nå
strammes det inn igjen... Er vi klar over det og er vi klare
for dette?
Hva Hauge gjorde for Norge har vært kjempeviktig for den
trosfriheten vi har fått leve i frem til nå. Til og med var det
noen av Hauges menn som fikk være med å skrive Norges
grunnlov på Eidsvoll i 1814.
At en mann kunne være til så stor velsignelse både åndelig
og innen business er bare å ta av seg hatten for. Ikke hadde
han de moderne hjelpemidlene vi har i dag helle, og han
gikk til fots over haug og hammer, landet over, da biler enda
ikke fantes. For et mot, overgivelse og nød for frelse til det
Norske folk! I boken ”Alt eller intet” skrevet av Jens Olav
Simensen og Ann-Jorid Pedersen kan man lese en detaljert
og interessant historie om Hauge.
Finner vi dette motet i Norge i dag? Tenk om det hadde reist
seg en ”Hauge” i hver by og bygd. Er du en av dem?
Vi spoler litt tilbake og ser på hva som gjorde at Hauge fikk
et så stort mot. Han hadde en åndsopplevelse, hvor han ble
forandret for alltid, på samme måte som Paulus ble forandret
på livstid etter å ha mottatt Guds kall.
Om Paulus forteller Bibelen i Apostlenes gjerninger 9:1-9;
«Saulus (senere Paulus), som fremdeles fnyste av trusler
og mord mot Herrens disipler, gikk da til øverstepresten
og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at han, om
han fant noen som tilhørte Veien (Jesus), enten menn eller
kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem. Mens han var
på denne reisen og nærmet seg Damaskus, skinte plutselig
et lys fra Himmelen rundt ham. Da falt han til jorden og hørte
en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger
du Meg?» Han svarte: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren:
«Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Det blir hardt for deg
å stampe mot broddene.» Så sa han skjelvende og forundret:
«Herre, hva vil Du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til
ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, og det skal bli fortalt
deg hva du må gjøre.» Mennene som reiste sammen med
ham ble stående målløse, for de hørte en stemme, men så
ingen. Da reiste Saulus seg opp fra bakken, og da øynene
hans ble åpnet, så han ingen. De tok ham ved hånden og
førte ham inn i Damaskus. I tre dager var han uten syn, og
han verken spiste eller drakk.”
Åndsopplevelse slik som Hauge og Paulus opplevde, er like
tilgjengelig og mulig å oppleve i dag som da.
Gud er den samme fra evighet til evighet.
Salmenes bok 90:2 ”Før fjellene ble til, ja, før Du dannet
jorden og verden, fra evighet til evighet, er Du Gud.”
Salmenes bok 102:28 ”Men Du er den samme, og Dine år
har ingen ende.”
Hauge søkte Gud og fikk svar på sin tiltale. Paulus forfulgte
de troende, men ble likevel møtt av Guds lys.
Hva kan vi lære av disse to forgjengerne våre?
I Hauge sitt tilfelle kan vi lære at bibelordet, Matteus’ evangelium
7:8 er sant. ”For hver den som ber, han får, den som
leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet
for.” er sant. Han søkte Gud med iver.
I Paulus sitt tilfelle kan vi kanskje forstå bønnens makt. Jesus
sa i Matteus’ evangelium 5:44 ”Men Jeg sier dere: Elsk
deres fiender, velsing dem som forbanner dere, gjør godt
mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt
utnytter og forfølger dere.”
Kanskje det var nettopp det disiplene gjorde, at de ba for
Paulus, siden han forfulgte dem? I tilfelle var bønnesvaret
meget akseptabelt, da han ble en ivrig forkynner for Guds
rike.
Både Hauge og Paulus ble fengslet for sin tro og for at de
forkynte Guds ord. Denne verden har helt i fra starten av
stått imot Sannheten om Gud og derfor trengs det stadig
vekk nye frimodige vitner som uredd reiser seg for å forkynne
Guds ord. Kanskje Gud sier til deg som Han sa til
Hauge: ”Du skal bekjenne mitt navn for menneskene og
formane dem til å omvende seg.”
Å gå med Guds evangelium er krevende og ikke særlig populært.
Motstanden mot evangeliet og de kristne har ikke
vært bedre i tidligere tider. Jesus sa i Matteus 10:16, at Han
sendte disiplene ut som sauer blant ulver. Det beskriver
jo noe av forfølgelsen som var ventet. I områder hvor det
er, og har vært mye bønn, opplever man større beskyttelse.
Denne beskyttelsen kan bli borte, dersom kristne ikke
skjønner bønnes viktighet og kraft. Sørg derfor for at Guds
ord blir sådd og bønnen blir ivaretatt i området du bor.
Bedehus arven etter Hauge har vært viktig for Norge.
Salomos ordspråk 8:35 ”For den som finner meg, finner
livet og får velbehag hos Herren.”
11

BAR
KORSET
GJENNOM
EUROPA
12
av: Eline Bondevik
Henning Schikora
Misjonær - Ungdom i Oppdrag, Frankrike.
Henning Schikora har et spesielt kall og hjerte for Europa. I
1988 gikk han med et 4 meter langt kors over skuldrene og
med en hundrelapp i lomma på vei til Paris for å forkynne
evangeliet. Han hadde lagt alt til side for å gi livet sitt til
misjonen. Dette har ført til en lang tjeneste i bønn for kontinentet,
fra den lille landsbyen Vézénobres i Sør-Frankrike.
Hva gjorde at du tenkte tanken på å bære et kors
gjennom Europa?
”En dag etter å ha vært i lovsang og tilbedelse, fikk jeg en
visjon med masse lys. Det var som om jeg fløy over gatene.
Jeg begynte å gå på sideveiene og der var det et større
mørke. Jeg så at jeg dro fra Norge, innom Amsterdam, og
fløy over Paris.” Gjennom dette synet forsto Henning veldig
fort at han skulle til Paris. Likevel innrømmer han at
det alltid er vanskelig å vite hvordan man skal dra når man
først får et kall. Derfor fikk han bare vente og se hvordan
dette skulle gå seg til. Etter å ha lest om Arthur Owen Blessit
som forkynte evangeliet mens han bar korset gjennom
hver eneste nasjon i verden, bestemte han seg derfor for å
dra på samme måte fra Kristiansand til Paris. Han tok beina
fatt, og bar det fire meter lange korset på ryggen. På enden
festet han et hjul slik at det kunne ta seg gjennom ulikt terreng.
Turen tok tre måneder, og da han kom til Paris hadde
han ikke mer enn en hundrelapp i lomma.
Kan du beskrive din kallsopplevelse?
”Da jeg møtte Jesus, la jeg alt til side og ønsket å gå inn
i misjon for å fortelle andre om Gud. Jeg hadde brent alle
broene til det tidligere livet, og hadde ikke noen planer om å
vende tilbake fra misjonen. Jeg hadde tenkt å studere alternativ
medisin, men dette opplevde jeg ikke som forenelig
med evangeliet. Derfor gikk jeg heller inn i misjon med et
hjerte for bønn.”
Hva gjorde du i Paris som misjonær?
”Evangelisering ble hovedoppgaven min der. Flere ganger
i uken gikk jeg rundt med korset i byen og evangeliserte.
Det skapte litt reaksjoner, men folk ble også nysgjerrige.”
Ulike steder i Europa fikk han følge, og i Danmark var det
Kings Kids, Ungdom i Oppdrags barnearbeid som spaserte
sammen med dem. Å se korset bli trillet rundt i gatene var
ikke et vanlig syn, og det fikk flere til å stille spørsmål med
hva han holdt på med. Dette ble en ypperlig anledning til å
fortelle om Jesus.

Bønn og det profetiske i Europa
Nå driver Henning og kona Nathalie et bønnearbeid fra
Sør-Frankrike. Dette har de gjort siden 1995, og stått trofaste
i tjenesten. Gjennom arbeidet ønsker de å utruste andre
til tjeneste i bønn og profetiske gaver. ”Jeg følte at jeg fikk
et kall for å fasilitere forbønn for Europa. Vi har bygd et nettverk
med folk som ber i og for Europa. Vi ber for at vekkelsen
og det profetiske skal komme tilbake. I Sør-Frankrike
er det en sterk arv etter en vekkelse som skjedde gjennom
Hugenottene på 1500- og 1600-tallet.
Vekkelsene i Sør-Frankrike
Hugenottene var ofte velutdannede og kunne derfor lære
seg Guds ord selv, utenfor den statlige kirken. Gjennom
dette fikk de en opplevelse av Gud og et møte med ham.
Flere ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte slik vi ser
i Apostelens gjerninger 2. Dette var mot læren til den katolske
kirken som selv ønsket å stå for all undervisning
og bibellesning. Dermed endte det i en stor forfølgelse av
Hugenottene fra den katolske kirke. Når vi leser i historiebøkene
om hekser som ble brent, var dette ofte troende
som gikk i mot den katolske lære og som var fylt med
Guds ånd. Midt i århundret vokste tilslutningen til hugenottene
så kraftig – særlig blant adelen og borgerskapet, at
protestantene ble oppfattet som en alvorlig trussel mot
både den katolske kirken og kongemakten. Spenningen
mellom de to trosretningene eskalerte, forfølgelsen av hugenottene
økte, og i siste halvdel av 1600-tallet brøt det
ut flere store, væpnede konflikter. Mange Hugenotter ble
fengslet, drept og etterhvert drevet på flukt. Flere hundretusen
utvandret til Sveits, Engeland, Nederland, Amerika og
Sør-Afrika på grunn av forfølgelse. Det var ikke før etter den
franske revolusjon i 1789 at hugenottene fikk borgerrettigheter
i Frankrike. Likevel har det vært et taust kapittel i
den franske historien, og forfølgelsen av de protestantiske
hugenottene blir fortsatt ikke undervist i skolene. Det var
ikke bare en religiøs forfølgelse, men et forsøk på å ta fra
mennesker muligheten til å lære Guds ord, og virke i Hans
kraft gjennom det profetiske (Kildehenvisning: Store Norske
Leksikon, Langhelle).
Troen er motivasjonen for kallet og livet med Gud. Hvordan
vil du forklare hva tro er for deg? Mange har tro, og på mange
forskjellige områder. Jeg har en tro til Gud og det Han vil
gjøre. Det kan være utfordrende, men viktig å ha tro for at
det Han har sagt vil skje. Man må derfor handle som om
Guds ord og løfter kommer til å hende. Tro skaper nye ting,
og vi er kalt til å skape med Gud.
Vår tro burde være grunnlagt i Gud og hans ord. For det er
den troen som vi skal gå på. Hvis man har tro, kan man flytte
fjell. Det begynner ofte veldig smått og man ser kanskje
ikke så mange resultater til å begynne med. Det er der man
må holde fast på troen. Troen blir testet, og ting kan ta tid.
Vi må sette vår lit til at det Han har sagt kommer til å skje,
og ha tro på det Gud gjør.
På hvilken måte har troen på det Gud gjør båret deg i
arbeidet?
Jeg har jobbet her i 30 år. Det har ikke alltid skjedd så mye,
men det er noe med det å holde fast på løftene og det man
føler Gud har ledet til. Det var det samme med Abraham, og
det er godt å ha han som eksempel. Han holdt fast på løftene
over lang tid. Da jeg dro ned mot Frankrike visste jeg ikke
hvor jeg skulle ende opp. Jeg visste bare at jeg ikke skulle
returnere tilbake. Man vet aldri, men det er noe med å stole
på at Gud viser vei. Han har vært trofast, det kan jeg med
sikkerhet si, sier Henning på telefon fra den lille landsbyen
i Sør-Frankrike.
Vi fikk et ord om ”å grave opp brønnene som allerede er i
Sør-Frankrike.” Henning sitter med et ønske om å se den
profetiske arven fra Hugenottene skal komme til live igjen.
Da har det største kallet blitt å be for Europa, og å utruste
mennesker i profetiske gaver. Folk trenger en skikkelig
grunnvoll og god undervisning for alt som har med det profetiske
å gjøre. ”Bønn er en grunnstein i alt arbeidet vi gjør.
Det er mange folk som ber i Europa nå. Det er mye som
skjer, og det er kanskje ikke alltid så synlig. Men Gud har
kontroll, og vi kan være med på å se litt av det Han gjør.”
13

Europa trenger menigheter!
Mange byer og tettsteder i Europa har ingen evangelisk menighet.
I Europa tror mindre enn 2% på Jesus Kristus som sin frelser.
av: John Henry Nøsen
Under denne pandemien har mange menigheter og kirker stengt dørene fordi vi ikke har fått lov til å være sammen i store grupper
grunnet stor smittefare og spredning av covid-19. Mange av oss har fulgt med på Gudstjenester på sosiale medier ved å sitte alene
hjemme å høre på. Andre har samlet en liten gruppe innenfor lovlighetens grenser og lyttet eller sett sammen.
Før pandemien og gjennom de siste 30 årene har det vært stort fokus på menighetsvekst, store forsamlinger og store kirkebygg.
Intensjonen har vært god og vi kan se tilbake på mange mennesker som har blitt vunnet for Kristus i denne perioden. I løpet av de
siste 19 månedene har denne formen for menighetstenkning begynt å endre seg. Jeg har fortsatt tro og håp om stor kirkevekst,
men mener nå å se sakte men sikkert en ny trend vokse frem. Med et sterkt press fra samfunnet og det politisk hold, ser det ut
til at de evangeliske menighetene må ta noen vanskelige veivalg den nærmeste tiden. Tidligere har de kristne hatt et godt ord på
seg og samfunnet på sin side, mens det nå er blitt motsatt. Det stilles igjen krav til både enkelte kristne og menigheter om å måtte
forholde seg en politisk korrekthet - om ikke kan de miste både statlige bidragsmidler og mange rettigheter. Dette og mye mer vil
tvinge frem ny tenkning og nye strukturer i hvordan vi ser på kirkevekst. Personlig tror jeg at de store mega-kirkene og de store
kirke bygningene kommer til å avta. Mange kristne kommer til å finne veien inn i små menigheter, husmenigheter og små kristne
fellesskap hvor fokuset på hverandre og misjon vil gjøre seg mer gjeldende enn kirkebygg og store arrangementer.
Kanskje Edin Løvås var noe forut for sin tid da han skrev boken Husmenigheten på 1980-tallet med et sterkt fokus på at vår tid
trenger Kristus-disipler og nære relasjoner. Husmenigheten og de små kristne fellesskapene var et av Edins store hjertesaker. Vi
trengte sårt disse fellesskapene da, men kanskje enda mer nå. Tross store menigheter, har karismatiske bevegelser i forskjellige
former med store konferanser ikke ført til en særlig sterk kirkevekst eller flere utsendte misjonærer.
Menigheter og fellesskap med fokus på Bibel, disippelskap og misjon tror jeg bli en nøkkel fremover.
Mens pandemien har foregått har vi en liten gruppe startet opp noe vi har kalt Hverdagsfellesskapet, og vi vil fra januar 2020 arbeide
mot en multiplikasjon av et slikt fellesskap her i Norge. Sammen med Jesus2Europe ønsker vi også å være med å hjelpe for
oppbygging av noe som vil bli kalt The Livingroom Churches som vi tror kan bli et middel for misjonsarbeid på de mange stedene
i Europa uten noe evangelisk arbeid.
Vi planlegger et nettverk til utvikling av flere menigheter i Norge og i Europa.
Er du interessert å være med å bygge dette nettverket?
Nå menneskene i ditt nærområde og bygge husmenighet?
Tilrettelegge for flere misjonærer ut i misjon?
Finn ut mer på: www.husmenighetene.no
14
Hverdagsfelleskapet - The livingroom churches

HVORFOR MISJON
I EUROPA?
Frank Benjamin Grave Erlandsen
Pinsebevegelsens Regionsekretær i Europa
Det enkle svaret på spørsmålet «hvorfor misjon i Europa»,
er at det finnes mennesker her. Mennesker er målet for
Guds kjærlighet, og der det finnes mennesker som ikke har
hørt, mottatt og opplevde dette, er misjon et helt avgjørende
behov. Altså er det slik at mennesker er årsaken til
misjonens legitimitet. Gud vil vennskap med mennesker.
Ordet «misjon» kommer fra det latinske «missio» og betyr
«utsendelse» og «oppdrag». Det i dagligtale engelske
ordet «mission» oversettes til norsk med ordet «oppdrag».
I og med dette forstår vi at misjon handler om være
sendt ut med, i og for et oppdrag. Når vi da spør om hvorfor
vi skal drive misjon i Europa, må vi svare på spørsmålene
om hva oppdraget er og om det er fullført her. Dersom
oppdraget ikke er fullført, er misjon naturlig nok fortsatt
relevant og aktuelt.
Jesu Kristi forsoningsverk på korset er fullført, og vårt
oppdrag er å formidle til mennesker at gjennom ham er
forsoning mulig. Derfor skal vi forkynne evangeliet, som
betyr å proklamere det gode budskapet om Kristus og hans
suverene handling, som bragte frelsens mulighet til å leve i
en forsonet vennskapsrelasjon med Gud.
Mennesket, som var på krigsstien mot Gud, har fått nåde
til å bli selveste Guds venn, ja, endatil Guds barn. Frelsen
er å koble mennesker med Gud gjennom Jesus Kristus og
den forsoningen han ordnet mellom Gud og oss. Romerbrevet
5:10 sier det slik: «For mens vi ennå var Guds fiender,
ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er
forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans
liv!» Vårt oppdrag er å formidle dette til mennesker, som
ennå ikke har hørt og derfor ennå ikke tror. Mennesker må
høre for å tro og tro for å handle og oppleve. Romerbrevet
10:13-17
Vi er utsendt av Gud selv og taler som Kristi ambassadører
på vegne av ham. «Men alt er av Gud, han som ved Kristus
forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjene
te. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg
selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og
han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da
utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner
gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone
med Gud!» 2.Korinterbrev 5:18-20 Dette er både et sterkt
mandat og et stort oppdrag. Mandatet er å kunne tale på
vegne av Kristus, og oppdraget er å gjøre hans lengsel og
åpenhet for vennskap kjent for alle mennesker. Det er et rop
fra Jesu hjerte gjennom oss: «La dere forsone med Gud!»
Oppdragsgiveren, som vi også kaller «misjonens Herre»
sier tydelig i Markus 16:15 at vi skal gå ut i hele verden, og
Europa er selvfølgelig inkludert i den verden han snakker
om. I tillegg sier han «forkynn evangeliet for hele skapningen».
I praksis betyr dette at oppdraget gjelder Europa.
Spørsmålet, som da gjenstår, er om oppdraget er fullført
i vår egen verdensdel. Vi trenger hverken mye fantasi, innsikt
eller statistikk for å svare et «nei» på dette spørsmålet.
Statistikken fra forskere hjelper oss likevel å belegge påstanden
om at oppdraget i Europa ikke er sluttført. De sier
at de fleste nasjoner i Europa har under 2 % mennesker,
som er født på nytt til et liv med Gud. Vår egen opplevelse
av og innsikt i sekulær europeisk media, kultur, politikk og
finans underbygger det samme. Fremdeles gjelder «han
som vil at alle mennesker skal bli frelst» 1. Timoteus 2:4.
Oppdraget er altså ikke fullført, så misjon i Europa er fortsatt
livsviktig aktuelt.
De kjente filmene «Mission Impossible» med Tom Cruise i
hovedrollen handler om oppdrag, som anses som umulig.
La meg raskt fastslå at vårt oppdrag er mulig, så det ikke
skal være noen tvil om det. Årsaken er enkelt og greit at
oppdragsgiveren er garantist for oppdragets suksess. Ifølge
Matteus 28:20 går han med selv, og han hjelper oss til å
fullføre det oppdraget han selv startet - forsoning til gjenopprettelse
av vennskap mellom Gud og mennesker - også
i Europa!
15

VÆRE BEVISST DET KALL
OG OPPDRAG SOM ER
OSS GITT!
skal også Min tjener være. Hvis noen tjener Meg, skal Min
Far ære ham.»
16
John Henry Nøsen
Menighetsplanter
Da Jesus kom til Nasaret hvor Han hadde vokst opp, gikk
Han inn i synagogen på sabbatsdagen, og Han stod fram
for å lese. Da de gav Ham profeten Jesajas bok, åpnet Jesus
boken og leste følgende: «Herrens Ånd er over Meg, for Han
har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han
har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust
hjerte og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal
få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut
et nådens år fra Herren.» Luk.4,18-19
Dette var Jesus sin programerklæring og som ble langt fra
godt mottatt i synagoge denne sabbatsdagen. Da Jesus
noen år senere hadde fullført sitt oppdrag, gav Han disiplene/menigheten
et oppdrag om å bringe evangeliet ut til alle
folkeslag.
Nick Cuthbert skriver i sin bok «Charismatics in Crisis» :
I dag står vi overfor en krise, men det er også en tid for
muligheter, men en mulighet i seg selv vil skape en krise.
Muligheter vil nesten alltid kreve en endring; Endring krever
valg og valg skaper krise - spesielt når det er snakk om
muligheten for å måtte gi slipp på noe eller at det måtte
innebære høye kostnader.
Vi har alle hørt historien om apen som har tok hånden sin
inn i krukken for å ta peanøtten. Deretter oppdager apen å
stå overfor en krise. Å slippe peanøttøn betyr at han kan
miste den, men velger apen og hold fast ved peanøtten,
kan det bety at han mister livet ettersom han blir hindret av
krukken til å komme seg unna.
Jesus sier i Johannes 12:24 «Hvis ikke hvetekornet faller til
jorden og dør, blir det alene igjen. Men hvis det dør bærer
det mye frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det, men
den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig
liv. Hvis noen tjener Meg, må han følge Meg. Der Jeg er, der
Kanskje den største krisen vi kristne i Vesten står overfor,
er at vi har glidd bort fra det kall og oppdrag vi har som
enkelt kristne og som menigheter. Jeg har vokst opp under
den «karismatiske bølgen» som har berørt alle evangeliske
trossamfunn fra 1970-tallet og frem til nå. Før var det små
menigheter, enkle forsamlingslokaler og høyt engasjement
for misjon og utsendelse av misjonærer. I dag har vi god
økonomi og moderne forsamlings lokaler som ikke mangler
noen ting. Likevel har vi aldri sendt ut så få misjonærer
eller satset så lite på misjon som nå. Kanskje er det med
som med menigheten i Laodikea? Fordi du sier: «Jeg er rik,
har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at
du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder Jeg
deg til å kjøpe gull av Meg, så du kan bli rik, ... Åpenbaringen
3,14-22
Har vi som Jesu etterfølgere blitt mer selvopptatte og uvillige
til å la «peanøtten gå?»
Det å være bevist det kall vi har som kristne og som menigheter
er en nødvendighet. Om vi mister prioriteringen for
dette kallet og oppdraget vil vårt kristen liv gå over i lunkenhet
og menighetene vil sakte men sikkert dø ut.
Går vi tilbake i tid så var det å være misjonær, prest/pastor,
lege, sykepleier, skolelærer ikke bare et arbeid, men de
opplevde et kall. De hadde mål og mening med det å velge
disse yrkene. Paulus sier i Efeserne 2,10 For vi er Herrens
verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har
gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem. Uten
et mål kan man heller ikke være målrettet. Mange kristne
er svært lite fokusert på det kall og oppdrag som er oss
gitt. For mange har kanskje menighetene blitt mer og mer
til kun sin sosiale arena.
Da jeg kom hjem til Norge den 11 mars 2020 visste jeg lite
om hva som skulle skje dagen etter. Vi hadde nettopp fullført
en ganske hektisk DTS (disippeltreningsskole) i Athen
med fokus på misjon og barmhjertighetstjeneste mot de
mange flyktningene som kommer inn til storbyen. Nå skulle
vi i staben ta en liten pause – reise hjem for et par uker for
å igjen møtes tilbake i Athen.

Plutselig og over natten ble landegrenser stengt, flyene
parkert og mange arbeidssteder og skoler lukket. Ordren
fra myndigheten var at vi kun kunne være noen ganske
få samlet. En hel verden ble satt på pause og vi alle undret
oss om «hva er det som skjer og hvor lenge vil dette
vare?» Nå, først etter 18 måneder begynner det å åpne litt
opp, men vi befinner oss fortsatt i en tid med begrensede
muligheter og hvor reisevirksomhet er vanskelig.
Utfallet og ringvirkningene av en så langvarig nedstengning
av en hel verden er det ingen som fullt ut vet enda.
Ikke annet enn at vi ser at denne pandemien har endret
på mange av våre vante vaner og rutiner. For min del har
denne tiden vært en tid med kraftig evaluering av mine gjøremål
og hva veien videre blir? Denne tiden har også ført til
at mange må tenke nytt, beskjære bort noe og gjøre noen
nye prioriteringer.
For oss alle og titusenvis av lokale menigheter og misjonsorganisasjoner
har heller ikke opplevd noen unntak. Vi står
i en slags krise, men også overfor mange nye muligheter.
Når ting nå har åpnet opp igjen, har vi nå muligheten til å
legge om og prioritere annerledes. Vi lever i en svært spesiell
tid, og i en verden hvor vi ser et større og større moralsk
forfall blandet med store politiske forvirringer. Kanskje mer
enn noen gang er det behov for mennesker som vil si JA
til kallet og oppdraget Jesus gav oss. Nå trenger vi lokale
menigheter som vil prioritere klar bibeltro forkynnelse og
samtidig ta aktiv del i å sende ut misjonærer og prioritere
oppstart av nye menigheter. Dette er en del av å fullføre
misjonsbefalingen – Ordren som herren Jesus gav oss!
Noen har et spesifikk kall til å reise ut til andre land, mens
andre er kalt til å være en utsender. Alle har vi et kall! Felles
er vi kalt til å være et hellig folk Rom.1:7, 1 Kor.1,2. Vi er kalt til
frihet Gal.5,13. Vi er kalt til å bevare enhet Ef.4.1-7. Vi er kalt til
å vinne seiersprisen Fil.3:14. Vi er kalt til å lide for evangeliet
1 Pet.2,21-22, og vi er kalt til å velsigne andre 1 Pet.3,9.
Tenk bare om vi kristne ville ha begynt å praktisere dette!
Hvilken forskjell det ville da ha blitt?
Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned, men kjenner
en nidkjærhet til å oppmuntre dere alle til stoppe opp, ta en
tenkepause og revurdere dine prioriteringer. Jeg tror vi står
overfor en tid med mange kommende utfordringer for oss
kristne. Det er et sterkt press fra samfunnet og det offentlige
apparat om å gi etter for den rådende «politisk korrekthet»
og gi slipp på troskap mot Guds Ords prinsipper om
hva den kristne livsstil og kall skal være. Vi har som kristne
begynt en slags tilpasningsteologi hvor vi liksom ikke skal
støte noen og heller forsøker å bli akseptert av alle. Dette
er på ingen måte bibelsk riktig. Vi må ikke forsøke å endre
eller skrive om på Guds ord, men istedenfor la oss bli forandret
av Guds Ord. Om Bibelen blir det rettledende for meg
som en personlig kristen og for menighetene våre, vil det
koste motgang og kanskje blitt vanskeligere tider enn hva
vi har vært vant til. Vi er kalt til å være hellige. Dette betyr
å være satt til side. Det har lite med at vi kristne er noen
fullkomne mennesker – tvert imot mange ganger. Men vi
er tatt ut fra å leve et verdslig liv, med dens prioteringer og
forventnninger. Vi har et kall til å leve et annerledes liv og
være en kontrast i denne verden. Vi skal leve et liv i lyset og
ikke vandre i mørke - det skulte, det som bryter ned og ødelegger.
Ordet «menighet» er oversatt fra det greske ordet
Ekklesia og betyr «De utkalte.» Derfor er vi som enkeltindivider
og som menighet kalt til et annerledes liv. Dette blir
som regel ikke godt mottatt i dagens samfunn som arbeider
mer og mer aktivt imot bibelens lære og oppfordring til
hvordan vår livsstil bør være preget. Et av mine favorittvers
i bibelen finner du i Jakob 4,8 «Hold dere nær Gud, så skal
Han holde seg nær dere...»
En av mine gode venner sender meg et ord på tekst hver
søndag. Jack er over 80 år nå og har et langt liv bak seg i
menighetstjeneste. Han skrev forrige søndag til meg om
hans definisjon på hva suksess er.
• større «Omsorg» enn hva andre mener er nødvendig;
• større «Riskiko» enn hva andre tror er trygt;
• større «Drømmer» enn hva andre tror er praktisk;
• større «Forventninger» enn hva andre tror er mulig;
Han avsluttet med å si at disse fire utsagnene utvikles best
ved praktisering. Hvis man gjør dette med aktsomhet, vil
”SUKSESS” være noe du vil være kjent for. Jeg ber om at
dette alltid vil være ditt og mitt omdømme fremover.
Jeg gir dette videre til deg.
Må Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige
Ånds samfunn være med dere alle!
17

en smule fransk
Leksjon 4 i fransk
100 - cent [ såa ]
150 - cent cinquante [ såa sankont ]
200 - deux cent [ dø såa ]
300 - trois cent [ troa såa ]
1000 - mille [ mill ]
1500 - mille cinq cent [ mill canq såa ]
2000 - deux mille [ dø mill ]
@ - arobase [ arrobas ]
Punktum - point [ poa ]
Bindestrek - tiret [ tire ]
Søndag Dimanche [ Dimansh ]
Mandag Lundi [ landi ]
Tirsdag Mardi [ mardi ]
Onsdag Mercredi [ merkredi ]
Torsdag Jeudi [ jkjødi ]
Fredag Vendredi [ vandredi ]
Lørdag Samedi [ samdi ]
Dag (Le) jour [ lø jkjour ]
I dag Aujourd’hui [ a jkjour dui ]
I går Hier [ ier ]
Uke (La) semaine [ la semen ]
Neste uke La semaine prochaine [ la-semen-prosjen]
Forrige uke La semaine dernière [ la-semen-dernier ]
Måned Mois [ moa ]
År Année [ anee ]
Time-avtale Rendez-vous [ ron-de-vo ]
Avenue des Champs-Elysees, Paris
Gratis abonnement!
4 ganger i året ønsker vi å
oppmuntre og oppdatere deg
om misjon i Europa.
MISJONS
bladet Jesus til Europa Januar
2021
18
Få Misjonsbladet gratis i postkassen.
Registrer deg på:
www.Jesus2Europe.no/abonnement
Eller bruk innstikket AvtaleGiroskjema.
Kryss av for: ”Ja, jeg ønsker å motta
misjonsblad” og send skjema med posten.
NB! Fremover vil ikke alle utgaver av bladet
komme som innstikk i forskjellige aviser.
Ønsker du bladet, så husk å register deg.
Be-
LES OM:
MAHMOUD SOM BLE FRELST I PARIS
& OM UTVIKLINGEN AV EN APP FOR JESUS

BØNNEKORT
Bønn er det viktigste vi kan gjøre i Guds arbeid!
I Guds rike er alt praktisk arbeid uten
nytte, dersom ikke Gud leder oss. Derfor er
det utrolig viktig å begynne i bønn og være
utholdende i bønn parallelt med at vi gjør det
Gud leder oss til å gjøre. På samme måte som
bedriftseieren er sjefen for hva som gjøres i
en bedrift, er Gud sjefen i Hans arbeid.
Derfor må vi rådføre oss med Han for å gjøre
arbeidet riktig.
Be for:
Vi håper at du klipper ut denne siden og har den lett
tilgjengelig i Bibelen din eller der hvor du ber:
Vi trenger forbedere som står med oss i
bønn for disse punktene:
- Konge og land, presidenter, regjering og politi:
Be spesielt for Kong Harald, hans familie og Norges regjering.
Bibelen sier i 1 Timoteus 2:2-4 at vi skal be for dem i høy stilling.
- Menigheter og kristne: Pastorer og ledere trenger forbønn. Flere steder har frafall,
vranglære og åndelig søvn kommet inn, By og land trenger aktive menigheter og påkoblet kristne mennesker.
Jesus sier i Matteus 5:13-16 at vi som kristne er jordens lys og salt.
- Arbeidere til Guds innhøstning: Vi opplever at mennesker er søkende og åpne, for å gi
menneskene muligheten til å forstå og ta imot trengs det kreative formidlere til en kreativ verden.
Jesus sa til disiplene i Matteus 9:37-38 at høsten er stor, men arbeiderne få.
- Frelse for menneskene i Norge og i Europa: 735 millioner av Europas 750 millioner har
aldri hørt det sanne evangeliet om Jesus Kristus. Ved Den Hellige Ånds ledelse, bønn og dagens teknologi er
det mulig å nå mange på kort tid.
- Guds ledelse over Hans arbeid: Vi er selv bare arbeidere i Guds store vingård, hvor Jesus er
hodet og vi en del av Hans legeme her på jorden. Be for oss, for arbeidet Jesus2Europe, WonByOne og for
annet kristent arbeid Gud minner deg om. Be om at Herren må bygge huset.
- Nødvendige ressurser til å gjøre arbeidet: Drømmene og visjonene er store, og vi
opplever dem gudgitte. For å bygge trenger vi nødvendig økonomi, hus til arbeidere, kontorer og lokaliteter for
å for å kunne ta imot mennesker til samtale og felleskap.
19

FINNES DET
ÅNDSKAMP?
Arvid Aasen
Misjonær i Paris
20
Hvorfor sier Efeserne 6:12: ”For vår kamp er ikke mot kjøtt
og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne
i denne tidsalders mørke, mot ondskapens
åndelige hærskarer i himmelrommet.”?
Vi kristne er jo satt fri, det er jo av nåde alt sammen..
Hva har da vi som Kristne med åndelig kamp å gjøre?
Så lenge vi fortsatt lever her på denne jorden, i den kroppen
Gud har gitt oss, må vi selv forsvare oss mot djevelens
listige angrep. Jesus sa i Johannes 10:10 ”Tyven (djevelen)
kommer ikke for annet enn for å stjele og drepe og ødelegge.”
I Åpenbaringen 12 og i Jesaja 14, er det beskrevet
en krig i himmelen og det beskrives hvordan djevelen ble
kastet ut av himmelen, da han prøvde å gjøre seg lik Gud.
De to første menneskene, Adam og Eva fikk smertelig erfare
djevelens listige angrep, da han forklarte at de ville bli lik
Gud, dersom de spiste av frukten på treet til kunnskap om
godt og ondt. At de hørte på djevelen, som var forkledd som
en slange førte menneskene ut i en konstant åndelig kamp
og fraskillelse i fra Gud.
Som kristen står vi imot djevelens mørke krefter, det er i
hvert fall mørkets krefter vi er frelst og reddet i fra. Problemet
er bare at vi kristne ikke alltid er klar over at vi er i en
åndskamp, der djevelen ønsker oss vekk fra forståelsen av
Gud, hvem vi er som kristne - I Kristus, og hva vi har i vente
etter dette jordiske livet. Meningen med livet er jo å leve
sammen med den sanne Kjærlighet som er Gud. Det livet
fortsetter i himmelen, sammen med Gud, når vår jordiske
kropp dør. Sjelen vår lever evig. Dette vet djevelen og han
er misunnelig, fordi han ble selv kaste ut av det himmelske,
der hvor Gud er. Derfor vil han også ødelegge for deg og
meg.
Mange kristne kan bekrefte at åndskampene blir sterkere
og sterkere, jo tydeligere man er på sin tro på Jesus. Det
har sin ”naturlige” forklaring; I en krig skyter ingen krigere
på døde hester, de er jo allerede døde, men de skyter på de
levende hestene som springer. Kristne som leser Bibelen,
ber og deler evangeliet med andre, kan sammenlignes med
de levende hestene.
De falne englene og demonene som Bibelen omtaler, vil gjøre
alt for å stoppe aktive kristne. Kampene kan gjøre seg
gjeldene mellommenneskelig, men den egentlige kampen
står i himmelrommet. Det er derfor Efeserne 6:12 sier ”For
vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot
myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders
mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.”
videre i vers 13 og 17 sies det: ”Ta derfor Guds fulle
rustning på, så dere kan være i stand til å stå imot på den
onde dag og bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Ta
frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord.”
Våg å tro Jesus og Bibelens ord, bruk det aktivt, så du ikke
taper kampen og til slutt blir frarøvet og taper frelsen.
Åndskamp finnes også i Norge, ingen slipper unna. Er det
rolig rundt deg, er du kanskje for passiv.

Ny misjonær i Paris
Eline Bondevik, 27 år i fra Grimstad har i lengre tid ønsket seg ut som misjonær, og i
sommer åpnet plutselig dørene seg. Nå bor hun i Paris og frem til det ordner seg med
eget bosted, bor hun sammen med familien Aasen. Eline har et spesielt hjerte for unge
jenter og vil prioritere det i sitt arbeid. Hun vil også organisere oversettelse av Won-
ByOne appen til ulike språk.
Gjennom erfaringer hun har gjort seg i Sentral-Asia, Sør-Afrika og andre steder hun har
bodd, har bønn og tilbedelse, lovsang og åndelig krigføring blitt viktig for Eline. I tillegg
har hun en bachelor i psykologi og bærer derfor med seg en god ballast mellom det
praktiske dagliglivet og det åndelige. Hun har være ute som misjonær igjennom UiO i
flere ulike sesonger.
Behov: For at Eline skal kunne etablere seg godt og på en
god måte i Paris, trenger vi flere støttepartnere som vil gi
økonomisk hjelp. Hun har allerede en gruppe støttepartnere,
men misjon i Paris er dessverre mer kostnadskrevende
enn andre steder. Likevel kan det ikke hindre oss i å være
der Gud ønsker oss, og har plassert oss. Vi håper derfor at
du har lyst til å være med å hjelpe. Informasjon om hvordan
du kan støtte, kan du lese mer om på neste side. (s.23)
PS! Er du investor, har mulighet og lyst til å plassere
noe av investeringene dine i eiendom i Paris, til bruk for
misjon, ønsker vi at du tar kontakt.
Prisene på eiendom stiger jevnt og trutt, da denne byen
er et press område og vil nok også være det i fremtiden.
Boliger og kontor lokaler ville for Jesus2Europe og
WonByOne’s app arbeid betydd en kjempestor utvikling.
Oppmuntring til bønnekrigerne
av: Arvid Aasen
Jeg tenker ofte når gamle bønnekrigere dør; hvem tar ansvar
og stafettpinnen videre i bønn?
Guds rike er jo basert på bønn og Jesus sier i Johannes
16:23-24 «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hva som helst
dere ber Min Far om i Mitt navn skal Han gi dere. Hittil har
dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så
gleden deres kan være fullkommen.»
Og Jakob sier 4:2b «Dere kjemper og kriger, likevel har dere
ikke, fordi dere ikke ber.»
Fordi vi har så mye av alt hverdagslivet trenger, og ofte
ikke har behov for mer, har også bønnen sluknet i mange
menneskers liv. Velferden min generasjon har vokst opp i
trenger strengt tatt ikke bønn...
Men bønn er mer enn å be om ting til livets opphold. Det er
en bønnekrig for å be mennesker, land og by fri i fra djevelens
undertrykkelse og villedelse. Det er konstant en åndelig
kamp som pågår i himmelrommet rundt oss. Den kampen
må kjempes konstant. Oppmuntringen min er derfor:
Å få medarbeider som Eline til Paris, som virkelig har hjerte
for å be, er ikke annet enn kjempeoppmuntrende.
Dersom du er gammel og har tenkt i ditt indre. Hvem skal
be når ikke jeg ber lengre? Det er noen unge der ute som
har forstått en hel del av det bønn er og jeg håper og tror at
en etter en, vil reise seg i bønn i tiden som kommer.
Jesus sa til disiplene sine i Matteus 9:37: «Høsten er sannelig
stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre å
drive ut arbeidere til sin høst.»
Det er oppmuntrende at det er nye bønnekjemper som
kommer til, samtidig vil jeg oppmuntre deg til å be spesielt
for flere bønnekrigere. For om ikke Herren bygger huset, så
bygger vi bygningsmenn forgjeves.
21

EVANGELIET DIGITALT TIL ALLE
Skjerm 1 Skjerm 15 (video) Skjerm 51 Skjerm 58 (av 105)
Korset gjør
forskjellen
KORT OM WONBYONE:
» 1. versjon ble lansert Juli 2019
» NY versjon lansert juli 2021
» Mer enn 15.000 brukte appen
og nettsidene aktivt i 2020
» På flere ulike språk får vi
tilbakemeldinger i fra mennesker
som tar imot Jesus på grunn av
WonByOne.
WONBYONE
• Evangeliet - Enkelt, lett og attraktivt satt i system, for
lettere å forstå dybdene i Guds ord.
• Fundamentet - helt grunnleggende bibelundervisning
for mennesker som aldri før har hørt eller forstått
evangeliet.
• Tilgengelig - For alle som ikke har tilgang til menighet,
eller som synes steget inn i en menighet er for
høyt.
www.WonByOne.no
• Gi det videre - Lett for kristne å dele med venner,
kjente eller folk på gaten.
• Svar - Lett å finne gode svar på vanskelige spørsmål.
• Finn - Kart og chat i appen gjør det lett for søkende å
komme i kontakt med kristne i sitt nærområde.
LES MER PÅ: www.Jesus2Europe.no/WonByOne
VI HAR EN DRØM!
Drømmen vi bærer på er å se at mennesker over hele Europa + + får en reell mulighet til å
forstå evangeliet og en god mulighet til å bli kjent med andre kristne. I dagens
internett-verden er dette mulig på en enklere og langt mer effektiv måte enn tidligere.
Vi utvikler derfor WonByOne, hvor målet er at menneskene skal bli kjent med Jesus.
For å gjøre dette mulig trenger vi mange faste givere. Vil du bli med?
Behov: I løpet av de siste 5 årene har WonByOne blitt utviklet på frivillig basis. Skulle vi betalt profesjonelle for
jobben, ville kostnaden til nå oversteget 3 millioner kroner. Det har vært en betydelig frivillig innsats i dette arbeidet,
som vi er takknemlige for. Men, vi har behov for flere fulltidsarbeidere til WonByOne for at appen skal kunne videreutvikles
og nå det potensialet den har, og arbeiderne trenger både lønn og et egnet sted å arbeide sammen på.
Behovet er derfor: Arbeidere, økonomi og kontorlokale.

TUSEN TAKK!
Vi var frimodige da vi startet dette bladet i tro. Vi gjorde det av av 3 grunner:
1) Vi ønsker å være med å vekke opp kristenfolket for vekkelse i Europa, noe vi tror Norge
har et spesielt kall til. 2) Vi vet det er mennesker der ute med Gud-gitt kall, som enda ikke
har funnet sin plass og som enda ikke har de økonomiske forutsetningene til å reise ut. Vi
håper å kunne inspirer og være til hjelp. 3) Guds oppdrag handler om å stå sammen, noen
går og andre sår. Såkornene vi trenger er støtte i bønn og støtte i økonomi.
De økonomiske forutsetningene til å starte dette blad, hadde vi ikke. Men Gud har ledet oss,
gitt oss frimodighet og de rette ressursene inn slik at vi nå også gir ut blad nummer 4.
Tusen takk til hver og en som har gitt, og en stor takk til dere som gir fast! Tusen takk også
for alle gode tilbakemeldinger og forbønn vi har fått :-)
Håpet og troen vår er at vi skal kunne utvide det misjonale arbeidet i Frankrike og Europa
betraktelig. Gud har gitt oss noen utrolig gode ideer, som eksempel WonByOne appen. Med
små resurser når allerede WonByOne langt, men tenk hvor mye lengre den kan nå, dersom
vi kunne utvidet staben med noen arbeidere til, hatt ressurser til å leie eller eie et godt egnet
lokale for å bygge arbeidet ytterliggere. Nøden og Guds søken er stor.
Vi hadde heller ikke de økonomiske forutsetningene da vi startet Jesus2Europe i 2014, men
vi solgte hytte og hus i Norge for å kunne ta trossteget ut og være lydig til hva Gud ledet
oss i. Vi er ikke ute etter å erstatte hva vi har ofret, men vi ønsker å nå lenger, vi ønsker at
mennesker skal få høre Sannhetens evangelium til evig frelse og da trenger vi at andre også
kobler seg på.
Vi ber Gud om hjelp til å forvalte gitte gaver godt. For oss er det ikke en selvfølge å bli gitt
den tillit å forvalte giveres gaver. Men når tilliten gis, lover vi å være nøye på hvordan vi
forvalter det folk har gitt. Gud elsker en glad giver. Vår oppgave blir da å sørge for at du
som giver ser at midlene du sår blir vel anvendt og kan kjenne glede i å gi til Jesus2Europe.
Vi håper du har mulighet til å være med, enten som fast giver eller sporadisk giver.
Uansett, ønsker vi deg Guds rike velsignelse!
» Vil du vite mer om Jesus2Europe?
» Vil du vite mer om WonByOne?
» Vil du støtte arbeidet?
www.Jesus2Europe.no
www.WonByOne.no
contact@Jesus2Europe.com
Slik støtter du oss: VIPPS: 531123
AvtaleGiro, to alternativer:
1) Fyll ut vedlagt svarskjema og send inn, eller
2) Avtale skjema på nett - www.Jesus2Europe.no/avtalegiro
Kontonummer: 1506.07.74622
NB! Ønsker du å gi øremerket til prosjekt eller misjonær, så husk å merk gaven.
(Avtalegiro skjemaet kan brukes til abonnement,
selv om du ikke ønsker å støtte økonomisk)
23

TIL:
Returadresse:
Jesus2Europe
Nikolai Astrups gate 8
4307 Sandnes
TAPT OG VUNNET
EMIL AASEN
MISJONÆRBARN 16ÅR
Vitnesbyrd
For meg var det mange blandede følelser ved å flytte til Paris.
Først og fremst har det vært spennende å bli kjent med ett nytt
land og en ny kultur. Jeg husker også at det har vært vanskelig,
fordi det var som å begynne fra null igjen. Jeg kjente ingen og
følte meg veldig som den nye gutten på fotballen. Jeg forstod
heller ingenting av hva folk sa rundt meg på grunn av et helt nytt
språk. Jeg kan huske den dagen vi dro. Jeg var alt annet en glad
for at vi skulle flytte. For meg så var spørsmålet alltid: Hvorfor
meg? Hvorfor oss? Hvorfor hadde Gud valgt oss til å dra fra alt
det vi hadde i Norge for å gå ut i misjon? Etter en stund i Frankrike
fant jeg ut at det kanskje ikke var så ille likevel. Istedenfor å
begynne på en fransk skole, fikk jeg gå på den svenske skolen i
Paris. Selv om det har vært litt vanskeligere å lære seg språket
på grunn av det, så føler jeg uansett at det har vært en stor velsignelse.
Sakte, men sikkert begynte jeg å få noen venner. Noen
på skolen, noen på fotballen og noen amerikanske misjonærbarn
som jeg fortsatt har veldig god kontakt med. Saker og ting begynte
å forbedre seg.
Som en 9-åring tenkte jeg at vi var her i Frankrike fordi Gud hadde
fortalt det til mamma og pappa. Utenom det tenkte jeg at jeg
bare var med fordi jeg egentlig ikke hadde noe annet valg. Det er
ikke før nå, de siste 3-4 årene at jeg virkelig forstår hva vi jobber
med her i Frankrike og hvorfor det er så viktig. Bildet mitt på
hvordan jeg ser Frankrike har også endret seg på grunn av det.
Det er vanskelig å si på hvilken måte, men før så var Frankrike
et fremmed sted hvor jeg ikke helt følte meg hjemme. Nå føler
jeg at Frankrike er hjemme og at jeg er her for en grunn. Jeg har
også begynt å se hvordan Gud jobber og hvordan Han har en
plan, og at ingenting kan stå imot Hans plan. Når vi først flyttet
hit, tenkte jeg at jeg hadde vært heldig med hvordan ting utviklet
seg. Nå, når jeg ser tilbake på det, kan jeg virkelig se hvordan
Gud har åpnet dør etter dør for at vi skal ha det bra, og for at det
arbeidet vi holder på med skal gå fremover. Selv om dette høres
fantastisk ut, så har de siste årene også vært de vanskeligste
årene for min del. Dette har vært en kombinasjon av at mamma
fikk kreft, og vanskelige tider med korona. Utfordringer og vanskeligheter
er noe jeg har opplevd mer enn hva jeg skulle ønsket
meg. Men en ting er sikkert, djevelen hater at vi er her i Frankrike
og det vi jobber med her. Det motiverer meg til å stå i dette, og å
lytte til hva Gud leder meg og oss i.
Selv om det har vært mange utfordringer for min del, har det
også vært mange velsignelser. For eksempel så spiller jeg fotball
på et av de beste ungdomslagene i Paris, og jeg trives veldig
godt med det. Og nå i høst begynner jeg på filmskole. Det ser jeg
virkelig fram imot.
Med dette sagt, så er jeg veldig takknemlig til å få lov til å leve
og vokse opp som misjonærbarn. Det har vært mange oppturer
og nedturer, men jeg har opplevd ting som jeg vet at jeg aldri
hadde fått opplevd om jeg hadde bodd i Norge hele mitt liv. Det
aller viktigste jeg har lært meg er at uansett hvor vanskelig ting
kan være, så vet jeg at Gud alltid er med meg.
SVANEMERKET
Trykkeri
2041 0652