Okt 2021

6
denne måten kunne menneskene gjøre seg fortjent til frelsen
og det evige livet med Gud. (Bibeltekster fra 2.mosebok 12 og
utover) (Helt fra Adams tid har det vært ofring for synd, det
kan vi lese at Kain og Abel var opplært til)
I det gamle testamentet finnes det mer enn 300 profetier og
utsagn om at Jesus skulle komme og hva Han skulle gjøre.
Disse profetiene kan vi lese at blir oppfylt, en etter en i de 4
evangeliene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes i det nye
testamentet. Allerede i 1.mosebok 3:15 finner vi den første
profetien, rett etter at menneskene vendte Gud ryggen.
Som menneske her på jorden ble Jesus smertelig prøvd. I
Jesaja boken, kapittel 53:2-5 profeteres det om Jesus: «Han
skjøt opp som en spire for Hans ansikt, som et rotskudd av
tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet
vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han
var foraktet og forkastet av mennesker, en smertenes mann,
vel kjent med sykdom. Folk skjulte sitt ansikt for Ham. Han
var foraktet, og vi regnet Ham for ingenting. Sannelig, det var
våre sykdommer Han tok på seg, det var våre smerter Han
bar, mens vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og gjort
elendig. Men Han ble såret for våre lovbrudd, Han ble knust for
våre synder. Straffen rammet Ham for at vi skulle ha fred, og
ved Hans sår har vi fått legedom.»
Videre sier vers 6: «Vi for alle vill som sauer. Vi vendte oss hver
til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, la Herren på Ham.»
Da Jesus døde på korset, oppfylte Han loven Gud hadde gitt
Moses. Jesus ble det siste offerlammet, som Gud selv sendte
for å gjøre soning for oss. Prestenes oppgave med å gjøre
opp for menneskenes synder ble opphevet, idet Jesus døde på
korset og forhenget inn til det aller helligste i tempelet revnet
fra øverst til nederst (Lukas 23). Gud gjorde en restart, den
første Adam førte menneskene inn i synden. Jesus som også
omtales som den siste Adam, gjenopprettet relasjonen til Gud,
som ble ødelagt i syndefallet (1.Korinterbrev 15:45). Jorden vi
bor på er enda ikke gjenopprettet, derfor lever vi enda i påvente
med å bli tatt hjem til Gud og at Han skal skape en ny
Himmel og en ny jord (Jesaja 65:17 og Åpenbaringen 21:1-8).
For at et testament skal bli iverksatt, må personen som har
skrevet det dø. Dette var det som skjedde da Jesus døde, det
gamle ble oppfylt og det nye testamentet ble gjeldene. For at
vi skal forstå det nye, må vi også lese og forstå det gamle, slik
at vi forstår hva vi er blitt satt fri fra.
Historien om kvinnen som ble grepet på fersk gjerning i hor
(Johannes 8:3-11), viser oss Guds rettferdighet og Hans nidkjærhet
til Sitt ord. Etter loven var kvinnen skyldig, siden Jesus
enda ikke hadde dødd på korset. Det var rett hva anklagerne
sa, at etter loven var hun skyldig til å bli steinet til døden. Det
står ikke skrevet, men slik jeg forstår denne hendelsen er; Da
Jesus setter seg ned og skriver i sanden, så endrer han loven.
Det står i det gamle testamentet at det var Gud med sin finger
som skrev de 10 budene på steintavlene (2.mosebok 31:18 og
5.mosebok 9:10). Denne gang er det Jesus, Guds sønn som
«igjen» skriver med sin finger. For at Jesus skulle kunne si
ordene; «Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke
mer», så måtte loven endres.
«En smertenes mann, vel kjent med sykdom» Med hele sitt
jordiske liv gjorde Jesus soningen for oss, slik at Han på den
siste dag, på det siste sekund kunne rope ut.
DET ER FULLBRAKT!
Han døde, og vi ble satt fri. Han oppstod igjen og med det åpnet
Han den eneste rette veien til Gud. Jesus sier i Johannes
14:6-7. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til
Faderen uten ved meg.» Det Adam og Eva brøt, det gjenopprettet
Jesus på korset. De døde en åndelig død, Jesus gav oss
Ånden tilbake. Den Hellige Ånd er pantet på vår frelse.
Etter gammeltestamentlig tid hadde våre handlinger alt å si
for vår frelse, men etter det nye testamentets beskrivelse, er
det kun troen på Jesus Kristus, Hans død og oppstandelse, og
bare troen alene som setter virkelig fri (Romerne 3,19-4,5). Det
er ikke av oss selv, det er Guds gave! (Efeserne 2:8)
Dersom du ikke er sikker på om du er frelst eller ikke, kan du
enkelt be ut disse enkle ordene: Gud, jeg tror på Deg og jeg tror
på Din sønn Jesus Kristus. Jeg ber Deg om å tilgi meg all min
synd. Jeg omvender meg nå til Deg og ber Deg om å bli Herre
i mitt liv i Jesu navn, Amen!
Gud hører våre bønner og Han lengter etter å høre oss si disse
enkle ordene. Det er viktig å vite at veien til Gud er bare igjennom
det Jesus har gjort for oss, og igjennom dåpen stadfester
vi troen og bekjennelsen, som Bibelen forteller i Romerne
6:3-11 «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus
Jesus, ble døpt til Hans død? Vi ble altså begravd med Ham
ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de
døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans død, da
skal vi også bli det med oppstandelsen. Vi vet at vårt gamle
menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle
bli fratatt sin makt, så vi ikke lenger skal være slaver under
synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men
døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham,
for vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han
ikke mer. Døden hersker ikke lenger over Ham. For døden Han
døde, den døde Han for synden én gang for alle, men livet Han
lever, det lever Han for Gud. Slik skal også dere regne dere
som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus,
vår Herre.»
Frem til den dagen at vi blir forfremmet til evigheten og får leve
sammen med Gud der, bærer vår kropp den falne menneskelige
natur. Men ved frelsen – altså, troen og bekjennelsen, får
vi ånden tilbake i vår sjel. Det oppleves ofte ved at tomheten i
menneskets indre forsvinner, når Guds ånd tar bolig i oss. Bibelen
forteller oss i 2.Korinterbrev 5:17 «Om noen er i Kristus,
er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.»
Bibelen sier i Filipperne 4:4-7 «Gled dere i Herren alltid! Igjen