HVORFOR MÅTTE JESUS DØ ? 4 av: Arvid Aasen Har du noen gang fått dette spørsmålet, eller stilt dette spørsmålet selv? Jeg opplever ofte at kristne har god oversikt over tradisjonene og den kristne livsstilen, men de enkle grunnsannhetene i Guds ord har ofte uteblitt. Kanskje er det tenkt at alle kristne menighetsgjengere kan dette, så da undervises det ikke så ofte, eller at enn ikke har vært til stede når dette har blitt undervist. Uansett, dette er et så viktig budskap, så viktig at vi her vil sette av noen sider til å igjen fortelle deg det viktigste budskapet av alle - Hvorfor Jesus måtte dø for oss. Å være kristen betyr å være en etterfølger av Jesus Kristus. Dessverre så er dette begrepet kristen blitt utvannet, misbrukt og har for mange mistet sin hensikt. Det har føyd seg inn i rekken av de mange religionene som finnes. Det kan finnes deler av sannheten i de fleste religioner, men Sannheten, som er summen av Guds Ord (Salme 119:160), finner vi bare i Bibelen – Guds ord. Religion og Kristus etterfølger er to motsatte ting. Jeg vil forklare deg hvorfor jeg sier dette. I en religion handler det alltid om hva du må gjøre, for å fortjene det frelsende budskapet som presenteres. Akkurat som når du går på jobb og gjør deg fortjent til din lønn. Det er hva alle religioner handler om – at DU må gjøre deg fortjent… Mens motsetningen er; Å være kristen er av Nåde som betyr Gratis. Det vil si at du kan ikke gjøre deg fortjent ved å gjøre noen handlinger, som for eksempel å gå i kirken hver Jul, hjelpe din nabo, gi penger eller lignede. Din godhet er i bestefall bare noen av fruktene som vises utad, ved at du har valgt å ha Jesus som Herre i ditt liv. Dersom du bekjenner Herren Jesus som din frelser og omvender ditt hjerte til Hans vei, da sier Bibelen at du er frelst. (Romerbrevet 10:9–13) Men tilbake til spørsmålet om hvorfor Jesus måtte dø. Gud skapte oss for at han ville være i sammen med oss, i sann kjærlighet. For at sann kjærlighet skulle være mulig, så skapte Gud oss med fri vilje. Med den kan vi velge Han eller vi kan la vær å velge Han. Uten den frie viljen ville vi vært programmerte roboter som kun kan gjøre akkurat det programmereren bestemmer og det er vi heldigvis ikke. Men, det er også her de to velkjente trærne i Edens hage kommer inn i 1.mosebok. Helt i begynnelsen da Gud skapte Adam og Eva, plasserte Han dem i en vakker hage og Gud gav dem lov til å spise av alle trærnes frukter, men et tre gav Gud dem forbud mot å spise av, det var treet som ville gi menneskene kunnskap om godt og ondt. Gud plasserte også Livets tre midt i hagen, treet som ville gi dem evig liv i lag med Gud. Treet til kunnskap om godt og ondt representerte det onde. Dessverre, Adam og Eva gjorde feil valg… og det for oss alle…. De valget å spise av frukten på kunnskapens tre. Hele historien kan leses i 1.mosebok kapittel 1, 2 og 3, hvor djevelen (slangen) utfordret Eva med å si: «Har Gud virkelig sakt?». Men her gjør jeg en lang historie kort og plukker bare ut denne hoved essensen i historien. I og med Adam og Evas feile valg ved å følge djevelens råd, så lever vi i en syndig verden hvor djevelen er «sjefen»… Gud skape verden og gav menneskene styrerett over jorden, men de gav denne styreretten videre til djevelen da de valgte å ikke følge Guds bud. Derfor er vi alle født inn i synden og må derfor velge oss selv tilbake inn til Guds folk og rike. Jesus sa at barna hører Guds rike til, men når vi blir voksne og velger selv vår vei, da har vi bare to valg. Denne verdens gud eller himmelen og jordens skaper, Herren Gud. Gud er gentleman og står ved sitt valg om å gi oss fri vilje, derfor må vi velge Han ved tro. Djevelen som ikke er gentleman og som Jesus sa om: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.» Johannes 10:10, Han gjorde nettopp det, han stjal oss vekk i fra Gud slik at Guds ånd døde i menneskene. For at menneskene igjen skulle kunne leve rett med Gud og velge Han, gav Gud Moses de 10 bud og en rekke leveregler på Sinai fjellet. Det ble bygget et tempel og det ble utvalgt et presteskap som ble menneskenes mellommennesker til Gud. Til prestene bekjente de sine synder og de gjorde renselsesritualer. En gang i året gikk ypperstepresten inn i det aller helligste i tempelet og ofret et blodsoffer som var sau eller geit til Gud. Dette offeret gjorde opp all den synden menneskene hadde gjort og de ble med dette rene og hellige. På Fortsetter
5