Okt 2021

More documents

Recommendations

Info

VÆRE BEVISST DET KALL OG OPPDRAG SOM ER OSS GITT! skal også Min tjener være. Hvis noen tjener Meg, skal Min Far ære ham.» 16 John Henry Nøsen Menighetsplanter Da Jesus kom til Nasaret hvor Han hadde vokst opp, gikk Han inn i synagogen på sabbatsdagen, og Han stod fram for å lese. Da de gav Ham profeten Jesajas bok, åpnet Jesus boken og leste følgende: «Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren.» Luk.4,18-19 Dette var Jesus sin programerklæring og som ble langt fra godt mottatt i synagoge denne sabbatsdagen. Da Jesus noen år senere hadde fullført sitt oppdrag, gav Han disiplene/menigheten et oppdrag om å bringe evangeliet ut til alle folkeslag. Nick Cuthbert skriver i sin bok «Charismatics in Crisis» : I dag står vi overfor en krise, men det er også en tid for muligheter, men en mulighet i seg selv vil skape en krise. Muligheter vil nesten alltid kreve en endring; Endring krever valg og valg skaper krise - spesielt når det er snakk om muligheten for å måtte gi slipp på noe eller at det måtte innebære høye kostnader. Vi har alle hørt historien om apen som har tok hånden sin inn i krukken for å ta peanøtten. Deretter oppdager apen å stå overfor en krise. Å slippe peanøttøn betyr at han kan miste den, men velger apen og hold fast ved peanøtten, kan det bety at han mister livet ettersom han blir hindret av krukken til å komme seg unna. Jesus sier i Johannes 12:24 «Hvis ikke hvetekornet faller til jorden og dør, blir det alene igjen. Men hvis det dør bærer det mye frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det, men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. Hvis noen tjener Meg, må han følge Meg. Der Jeg er, der Kanskje den største krisen vi kristne i Vesten står overfor, er at vi har glidd bort fra det kall og oppdrag vi har som enkelt kristne og som menigheter. Jeg har vokst opp under den «karismatiske bølgen» som har berørt alle evangeliske trossamfunn fra 1970-tallet og frem til nå. Før var det små menigheter, enkle forsamlingslokaler og høyt engasjement for misjon og utsendelse av misjonærer. I dag har vi god økonomi og moderne forsamlings lokaler som ikke mangler noen ting. Likevel har vi aldri sendt ut så få misjonærer eller satset så lite på misjon som nå. Kanskje er det med som med menigheten i Laodikea? Fordi du sier: «Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, så du kan bli rik, ... Åpenbaringen 3,14-22 Har vi som Jesu etterfølgere blitt mer selvopptatte og uvillige til å la «peanøtten gå?» Det å være bevist det kall vi har som kristne og som menigheter er en nødvendighet. Om vi mister prioriteringen for dette kallet og oppdraget vil vårt kristen liv gå over i lunkenhet og menighetene vil sakte men sikkert dø ut. Går vi tilbake i tid så var det å være misjonær, prest/pastor, lege, sykepleier, skolelærer ikke bare et arbeid, men de opplevde et kall. De hadde mål og mening med det å velge disse yrkene. Paulus sier i Efeserne 2,10 For vi er Herrens verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem. Uten et mål kan man heller ikke være målrettet. Mange kristne er svært lite fokusert på det kall og oppdrag som er oss gitt. For mange har kanskje menighetene blitt mer og mer til kun sin sosiale arena. Da jeg kom hjem til Norge den 11 mars 2020 visste jeg lite om hva som skulle skje dagen etter. Vi hadde nettopp fullført en ganske hektisk DTS (disippeltreningsskole) i Athen med fokus på misjon og barmhjertighetstjeneste mot de mange flyktningene som kommer inn til storbyen. Nå skulle vi i staben ta en liten pause – reise hjem for et par uker for å igjen møtes tilbake i Athen.
Plutselig og over natten ble landegrenser stengt, flyene parkert og mange arbeidssteder og skoler lukket. Ordren fra myndigheten var at vi kun kunne være noen ganske få samlet. En hel verden ble satt på pause og vi alle undret oss om «hva er det som skjer og hvor lenge vil dette vare?» Nå, først etter 18 måneder begynner det å åpne litt opp, men vi befinner oss fortsatt i en tid med begrensede muligheter og hvor reisevirksomhet er vanskelig. Utfallet og ringvirkningene av en så langvarig nedstengning av en hel verden er det ingen som fullt ut vet enda. Ikke annet enn at vi ser at denne pandemien har endret på mange av våre vante vaner og rutiner. For min del har denne tiden vært en tid med kraftig evaluering av mine gjøremål og hva veien videre blir? Denne tiden har også ført til at mange må tenke nytt, beskjære bort noe og gjøre noen nye prioriteringer. For oss alle og titusenvis av lokale menigheter og misjonsorganisasjoner har heller ikke opplevd noen unntak. Vi står i en slags krise, men også overfor mange nye muligheter. Når ting nå har åpnet opp igjen, har vi nå muligheten til å legge om og prioritere annerledes. Vi lever i en svært spesiell tid, og i en verden hvor vi ser et større og større moralsk forfall blandet med store politiske forvirringer. Kanskje mer enn noen gang er det behov for mennesker som vil si JA til kallet og oppdraget Jesus gav oss. Nå trenger vi lokale menigheter som vil prioritere klar bibeltro forkynnelse og samtidig ta aktiv del i å sende ut misjonærer og prioritere oppstart av nye menigheter. Dette er en del av å fullføre misjonsbefalingen – Ordren som herren Jesus gav oss! Noen har et spesifikk kall til å reise ut til andre land, mens andre er kalt til å være en utsender. Alle har vi et kall! Felles er vi kalt til å være et hellig folk Rom.1:7, 1 Kor.1,2. Vi er kalt til frihet Gal.5,13. Vi er kalt til å bevare enhet Ef.4.1-7. Vi er kalt til å vinne seiersprisen Fil.3:14. Vi er kalt til å lide for evangeliet 1 Pet.2,21-22, og vi er kalt til å velsigne andre 1 Pet.3,9. Tenk bare om vi kristne ville ha begynt å praktisere dette! Hvilken forskjell det ville da ha blitt? Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned, men kjenner en nidkjærhet til å oppmuntre dere alle til stoppe opp, ta en tenkepause og revurdere dine prioriteringer. Jeg tror vi står overfor en tid med mange kommende utfordringer for oss kristne. Det er et sterkt press fra samfunnet og det offentlige apparat om å gi etter for den rådende «politisk korrekthet» og gi slipp på troskap mot Guds Ords prinsipper om hva den kristne livsstil og kall skal være. Vi har som kristne begynt en slags tilpasningsteologi hvor vi liksom ikke skal støte noen og heller forsøker å bli akseptert av alle. Dette er på ingen måte bibelsk riktig. Vi må ikke forsøke å endre eller skrive om på Guds ord, men istedenfor la oss bli forandret av Guds Ord. Om Bibelen blir det rettledende for meg som en personlig kristen og for menighetene våre, vil det koste motgang og kanskje blitt vanskeligere tider enn hva vi har vært vant til. Vi er kalt til å være hellige. Dette betyr å være satt til side. Det har lite med at vi kristne er noen fullkomne mennesker – tvert imot mange ganger. Men vi er tatt ut fra å leve et verdslig liv, med dens prioteringer og forventnninger. Vi har et kall til å leve et annerledes liv og være en kontrast i denne verden. Vi skal leve et liv i lyset og ikke vandre i mørke - det skulte, det som bryter ned og ødelegger. Ordet «menighet» er oversatt fra det greske ordet Ekklesia og betyr «De utkalte.» Derfor er vi som enkeltindivider og som menighet kalt til et annerledes liv. Dette blir som regel ikke godt mottatt i dagens samfunn som arbeider mer og mer aktivt imot bibelens lære og oppfordring til hvordan vår livsstil bør være preget. Et av mine favorittvers i bibelen finner du i Jakob 4,8 «Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere...» En av mine gode venner sender meg et ord på tekst hver søndag. Jack er over 80 år nå og har et langt liv bak seg i menighetstjeneste. Han skrev forrige søndag til meg om hans definisjon på hva suksess er. • større «Omsorg» enn hva andre mener er nødvendig; • større «Riskiko» enn hva andre tror er trygt; • større «Drømmer» enn hva andre tror er praktisk; • større «Forventninger» enn hva andre tror er mulig; Han avsluttet med å si at disse fire utsagnene utvikles best ved praktisering. Hvis man gjør dette med aktsomhet, vil ”SUKSESS” være noe du vil være kjent for. Jeg ber om at dette alltid vil være ditt og mitt omdømme fremover. Jeg gir dette videre til deg. Må Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle! 17
Page 1 and 2: MISJONS bladet Jesus til Europa Okt
Page 3 and 4: Introduksjon Hei igjen til deg som
Page 5 and 6: 5
Page 7 and 8: Hvilke tre velger du? Kunnskapens t
Page 9 and 10: om din og min salighet, kampen om d
Page 11 and 12: Dette er hva vi skal være mest tak
Page 13 and 14: Bønn og det profetiske i Europa N
Page 15: HVORFOR MISJON I EUROPA? Frank Benj
Page 19 and 20: BØNNEKORT Bønn er det viktigste v
Page 21 and 22: Ny misjonær i Paris Eline Bondevik
Page 23 and 24: TUSEN TAKK! Vi var frimodige da vi

Okt 2021

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?