Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2017

Sara Kadefors
Billie: avgang 9.42
til mitt nye liv
Oversatt av Lisa Vesterås
Gyldendal 2017
Presentert av Beate Ranheim
Denne boka fikk jeg anbefalt av ei venninne. Billie er en heltinne, sa hun.
Boka er strålende, sa hun. Ja, men er det en ungdomsbok, spurte jeg. Jeg
tror den er for alle, sa hun. Jeg tror hun har rett.
Billie har dreads, hun er urban, hun elsker
thai-mat og tv-serier, og hun elsker mammaen
sin. Billies mamma er sykelig overvektig
og er ute av stand til å ta vare på
ungen sin. I fellesskap blir det bestemt at
Billie skal flytte i fosterhjem for en periode.
Ja, det blir nok spennende, tenker Billie når
hun sitter på toget på vei til sitt nye liv.
Billie flytter inn hos en familie på et bittelite
sted mange timers reise hjemmefra. Der
skal hun bo med en prest og en gymlærer
og deres to yngre barn. De bor i et stort hus
på et bittelite sted, alle veggene i huset
er hvite og rommene er store. Billie synes
det er kaldt og sterilt. I huset er det mange
regler hun og de andre ungene må følge.
Hun aksepterer det meste, stiller spørsmål
ved noe og får av og til følelsen av at hun
blir føyet, at reglene endrer seg litt for henne,
kanskje litt fordi hun er fosterbarn.
Billie begynner på skolen på dette nye
stedet og blir tatt godt imot. Hun blir sett
på som litt eksotisk og spennende. Ikke
fordi hun er brunere i huden enn de fleste,
ikke fordi hun har dreads, men fordi hun
kommer fra storbyen Stockholm.
Billie finner seg etter hvert til rette, selv
om hun både savner og er bekymret for
mammaen sin. Hun er positiv, nysgjerrig,
full av empati og ei smart jente. Det tar
ikke lang tid før hun forstår at det er noe
som skurrer i det store hvite huset. Det er
noe de ikke snakker om. Det viser seg at
kanskje trenger fosterfamilien henne mer
enn hun trenger dem.
Denne boka her traff meg midt i hjertet.
Jeg ble så himla glad av den, den er
virkelig et friskt pust og jeg ble så begeistra
av karakteren Billie. Sara Kadefors skriver
godt og det er så befriende at det å flytte i
fosterhjem blir ufarliggjort.
Det er en ting jeg vil pirke litt på, og det
gjelder baksiden. Der har forlaget tatt med
et sitat fra svenske Dagens Nyheter. Det
står: En Polyanna i dreads for 2000-tallet.
Det likte jeg virkelig ikke. Det gir inntrykk
av at dette er en allerede gammel bok.
Til alles store glede er bok nr. 2 om Billie
kommet ut. Den står på leselista mi når
julefreden snart senker seg.
17