VRI-AGDER - Universitetet i Agder

VRI-AGDER
Kunnskapsutvikling gjennom samhandling
1. Sammendrag
VRI-Agder er basert på teori om at kunnskap, innovasjon og verdiskaping utvikles gjennom
samhandling i bedrifter, i nettverk mellom bedrifter og mellom regioner. VRI-søknaden er et
resultat av samhandling mellom næringsliv, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner,
offentlige aktører i Aust-Agder og Vest-Agder fylke og det regionale universitetsmiljøet med
Høgskolen i Agder og Agderforskning.
VRI-Agder består av to søknader. En samhandlingssøknad og en forskersøknad som er
utformet i et nært samarbeid med hverandre.
Målene for VRI-Agder skal realiseres gjennom utvikling og utprøving av virkemidler innenfor
innsatsområdene:
- IKT-næringen og anvendelse av IKT-kunnskap
- Prosessindustrien og olje- og gassleverandørnæringen
- Kultur- og opplevelsesnæringene
De to første innsatsområdene representerer næringer som allerede er store i regionen.
Gjennom analyser og prosesser som har vært gjennomført de siste årene, vet vi at
bedriftene har et potensial for fortsatt utvikling dersom de klarer å møte de spesifikke
utfordringer de står overfor de nærmeste årene. VRI-Agder skal bidra til å støtte opp om
bedriftenes mål og de prosessene som er igangsatt bl.a. gjennom flere ARENA-prosjekt i
regionen. Dette skal gjøres ved å kople forskningsbasert kunnskap sammen med den
spesifikke kunnskapen som bedriftene har.
Kultur- og opplevelsesnæringene er et innsatsområde som det er knyttet store regionale
ambisjoner til, men der grunnleggende strategiske mål og virkemiddelbruk må drøftes
nærmere. Ambisjonen er imidlertid å utvikle dette til et fullverdig innsatsområde i løpet av
2008.
VRI-Agder er basert på de generelle VRI-virkemidlene, men med skreddersøm av
virkemidler for de tre innsatsområdene og en liten ”vri” når det gjelder kompetansemegling,
som vi velger å omdefinere til kunnskapsmegling.
VRI-Agder er organisert med en styringsgruppe ledet av Aust-Agder fylkeskommune.
Agderforskning er utpekt som koordinator. Det er knyttet en prosjektleder til hvert
innsatsområde.
2. Forankring og rolleavklaring
2.1 Geografisk avgrensning og strategisk forankring
VRI-Agder gjelder for det geografiske området som omfattes av Aust-Agder fylke og Vest-
Agder fylke. Søknadsprosessen har vært forankret i begge fylkeskommunene og det
regionale partnerskapet. Arbeidet med VRI-Agder har vært ledet av en styringsgruppe fra
det regionale partnerskapet i Agder.
Organiseringen av VRI-Agder bygger blant annet på erfaringene fra Næringsrettet høgskole
satsing, VS2010 og Kompetansemegling. Etableringen av VRI-styringsgruppen bygger på
1

den regionale utviklingskoalisjonen som ble etablert i forbindelse med VS2010 i Agder.
Gjennom den regionale utviklingskoalisjonen har aktørene utviklet et nært og tillitsfullt
samarbeid som gjorde at det var raskt å organisere VRI-prosessen.
De tre innsatsområdene i VRI-Agder er Prosessindustrien og olje- og
gassleverandørnæringen, IKT-næringen og anvendelse av IKT-kunnskap og Kultur- og
opplevelsesnæringene. Valget av innsatsområder er forankret i felles handlingsplan mellom
Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 1 , fylkesplanene for Aust-Agder 2 og Vest-Agder 3
og strategiplanen for Høgskolen i Agder 4 .
2.2 Organisering av søknadsprosessen
Det sendes en samhandlingssøknad og en forskersøknad. De to søknadene er utformet i et
nært samarbeid med hverandre. Forskersøknaden er mer presis på forskningsspørsmålene,
på organisering av læreprosesser blant aktører i VRI-Agder (bedrifter, organisasjoner og det
regionale universitetsmiljøet med HiA og Agderforskning) og på analytisk og metodisk
rammeverk for forskningsdelen av VRI. Samhandlingssøknad legger vekt på hvilke konkrete
virkemidler som skal stimulere samhandlingen mellom aktørene i det regionale
innovasjonssystemet i Agder. De to søknadene utgjør det vi i det følgende vil kalle for VRI-
Agder.
Prosessen med å utarbeide søknadene har vært ledet av en styringsgruppe utgått av det
regionale partnerskapet i Agder, som igjen er en del av partnerskapene i Aust-Agder fylke
og Vest-Agder fylke. Styringsgruppen har bestått av: Aust-Agder fylkeskommune ved
regionalsjef Kirsten Borge (leder av styringsgruppen), Vest-Agder fylkeskommune ved
regionalsjef Kjell Abildsnes, Innovasjon Norge avdeling Agder ved direktør Erling Hellum, LO
Vest-Agder ved LO-sekretær Elisabet Haaversen, NHO Agder ved direktør Siri Mathisen,
Norges Forskningsråd ved spesial rådgiver Harald Sveier, Høgskolen i Agder (HiA) ved
forskningsdirektør Alf Holmelid og Agderforskning (AF) ved direktør Torunn Lauvdal.
Styringsgruppen har hatt 5 møter.
I forbindelse med utforming av samhandlingssøknaden har det vært nedsatt en
arbeidsgruppe bestående av LO-sekretær Elisabeth Haaversen (LO Vest-Agder), rådgiver
Anne Torunn Hvideberg (Aust-Agder fylkeskommune), rådgiver Siren M. Neset (HiA) og
seniorforsker James Karlsen (AF). Arbeidet med forskersøknaden har vært ledet av
professor Hans Chr. Garmann Johnsen (HiA).
Under utarbeidelsen av søknaden har det vært gjennomført møter og dialog med ulike
foreninger, offentlige og private organisasjoner og noen bedrifter. Disse rundene og
avklaringene har gitt viktige innspill til innholdet i søknaden og har også bidratt til å
forankre VRI-Agder både hos offentlige aktører og aktører i næringslivet. Den knappe tiden
som har vært til rådighet, har gjort at VRI-Agder ikke er godt forankret i enkeltbedrifter
innen innsatsområdene men hos nettverksorganisasjonene innen IKT, prosessindustrien og
olje- og gassleverandørnæringene. I alt har det vært arrangert 22 møter med omlag 100
personer.
1
Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner 2007; http://www.aaf.kommune.no/?pageid=2090&pubid=34905
2
Fylkesplan for Aust-Agder 2004-2007, spesielt kapittel 5.1 ”En lærende region” og kapittel 5.2 ”En nyskapende
region”. Fylkesplanens mål, strategier og handlingsplan kan lastes ned fra: http://www.aaf.kommune.no/default.aspx?itemid=2842
3
Fylkesplan 2002 for Vest-Agder, spesielt kapittel 2 og 7, ”Verdiskaping og næringsutvikling”. Fylkesplanen kan
lastes ned fra http://www.vaf.no/hoved.aspx?m=721&amid=932
4
Mot 2010, Strategiplan for Høgskolen i Agder, med utgangspunkt i avsnitt ”Næringsutvikling og innovasjon” .
Vedtatt av styret for Høgskolen i Agder 22.06.2005 og kan lastes ned fra:
http://www.hia.no/styret/dokumenter/HiAstrategi.doc
2

2.3 Styring og organisering av VRI-Agder
VRI-Agder vil bli ledet av en styringsgruppe med de samme representanter som har ledet
søknadsprosessen supplert med representanter fra næringslivet. 5 Næringslivsrepresentantene
er direktør Tor Ove Bråthen (Origo Engineering), forskningsdirektør Kai
Johansen (Elkem Research) og forretningsutvikler Leif Arne Dalane (Devoteam Telecom).
VRI-teamet består av en koordinator som leder teamet, tre prosjektledere for hvert av de
tre innsatsområdene samt leder for forskerprosjektet. For å sikre læring og kritisk refleksjon
i prosjektet, er det planlagt lærings- og samhandlingsareaner på tre nivåer 6 ;
− en regional arena med partnerskapet i Agder, styringsgruppen for VRI-Agder og
andre offentlige aktører som har ansvar for VRI-relaterte aktiviteter i regionen
− nettverksarenaer knyttet til de enkelte innsatsområdene og eventuelt tverrgående
arenaer mellom innsatsområdene
− bedriftsarenaer knyttet til prosjekter i den enkelte bedrift. Figuren nedenfor viser
organiseringen av VRI-Agder.
Styringsgruppens rolle er å ivareta
det strategiske perspektivet i VRIsatsingen
i Agder og koordinere i
forhold til andre relevante regionale
utviklingsoppgaver som behandles
av det regionale partnerskapet
i Agder. Styringsgruppen er
også ansvarlig for at VRI-Agder
gjennomføres innenfor de gitte
rammer og at nødvendige beslutninger
tas i løpet av prosjektperioden.
Styringsgruppens representanter
kan også bli trukket med i
det konkrete arbeidet innenfor innsatsområdene.
Styringsgruppen har utpekt
Agderforskning som den formelle
søker og kontraktspartner for VRIsatsingen
i Agder. Koordinatorens rolle er å være et bindeledd mellom Norges
Forskningsråd, styringsgruppen, den operative VRI-satsingen i Agder og andre VRI-relaterte
aktiviteter i regionen. Koordinatoren er også ansvarlig for VRI-teamet med prosjektlederne
og har både et motiveringsansvar og et oppfølgingsansvar.
Prosjektledernes rolle er å lede arbeidet innenfor de utvalgte innsatsområdene; det vil si å
jobbe tett mot bedriftene og eventuelle bransjenettverk samt følge opp, igangsette og
organisere aktuelle virkemidler.
Forskergruppens rolle er å analysere startpunktet og viktige utfordringer for innovasjons- og
læreprosesser i de tre innsatsområdene, bidra på ulike måter i konkrete aktiviteter i de tre
innsatsområdene, bidra til læreprosesser og refleksjon om samhandlingsaktiviteter blant
aktørene i VRI-Agder (gjennom ”populær vitenskapelig formidling”, organisering av workshop
og dialogkonferanser) og oppsummere lærdom og formidle fra VRI-aktivitetene.
De kriteriene som har vært vektlagt i forbindelse med valg av koordinator og prosjektledelse
er erfaring fra ledelse av kunnskapsprosjekter, formell forskningsfaglig kunnskap minst på
5
Seniorrådgiver Kenneth Andresen fra Vest-Agder fylkeskommune erstatter regionalsjef Kjell Abildsnes i
styringsgruppen.
6
De tre læringsnivåene samsvarer med hovedvirkemidlet Dialog og bred medvirkning i bedrift, nettverk og region.
3

master nivå og evne til kommunikasjon og dialog 7 . For prosjektlederne er det stilt krav om
erfaring fra innsatsområdet. Koordinatorfunksjonen skal ivaretas av seniorforsker James
Karlsen i Agderforskning 8 .
2.4 Milepæler og resultatbeskrivelse
VRI-Agder er planlagt med oppstart juli 2007. (Se kapittel 5 for en mer detaljert beskrivelse
av effektmål, prosessmål og virkemidler som vil benyttes innenfor hvert innsatsområde.) I
tabellen nedenfor benyttes begrepene beskrevet i veilederen fra Forskningsrådet om
virkemidler for VRI-programmet. Det er planlagt møter i begynnelsen av juli 2007 både i
styringsgruppen og VRI-teamet der detaljene for VRI-Agder vil bli drøftet. I hovedsak vil
høsten 2007 bære preg av å komme i gang med VRI-Agder. For kultur- og
opplevelsesnæringene, som er i en tidlig fase preget av hvor er vi, hvor vil vi, vil denne
fasen strekke seg mot sommeren 2008. Innen de to andre innsatsområdene vil det i løpet
av høsten 2007 bli iverksett innovasjonsfremmende samhandlingsaktiviteter. De første
arenaene for læring og refleksjon er planlagt etablert mot slutten av 2007 og første halvår
2008. Den regionale samhandlingsarenaen er planlagt med ett til to årlige møter.
Nettverksarenaene og de bedriftsinterne arenaene vil sannsynligvis ha en noe hyppigere
møtefrekvens avhengig av behovet hos samhandlingsaktørene.
Det vil bli utviklet en egen informasjonsstrategi for VRI-Agder i løpet av tredje kvartal 2007,
og det er planlagt etablert en web-side for VRI-Agder fjerde kvartal. Der vil en presentere
programmet, virkemidler og muligheter for bedriftene sammen med linker til
Forskningsrådet og andre VRI-relaterte aktiviteter i Agder og i andre regioner.
Faser
Komme i gang
Samhandling
Læring og refleksjon
Internasjonalt FoU-samarbeid
2007 2008 2009
Mange av bedriftene i regionen er eid av internasjonale konsern og konkurrerer på et globalt
marked, mens andre opererer på et regionalt og nasjonalt marked. Det legges opp til at
bedriftenes internasjonale ambisjoner og FoU-behov må drøftes nøye før eventuelle tiltak
iverksettes. De første internasjonale initiativene vil ventelig bli iverksatt i 2008.
Virkemidler som planlegges benyttet er bl.a. kartlegging av regionale FoU-ressurser og
behov for disse ressursene innen innsatsområdene, benchmarking mot andre regioner,
dialogkonferanse, kompetansemegling, personmobilitet, regional foresight, bruk av
forprosjektmidler samt ett par egendefinerte virkemidler.
7 Se CV’er for koordinator og prosjektledere i vedlegget.
8 Karlsen har lang erfaring som prosjektleder av kunnskapsutviklingsprosjekter, han har jobbet med
næringsutvikling, vært plansjef i Finnmark fylkeskommune, forskningsleder i Agderforskning og har skrevet en dr.
avhandling om universitetets regionale rolle. Dr. graden er godkjent og disputas vil skje 29. mai 2007.
4

2.5 Budsjett og finansieringsplan
Følgende budsjett er satt opp på et overordnet nivå. Ytterligere grunnlag for budsjettet er
drøftet under hvert innsatsområde og detaljbudsjett med kopling til virkemidler er vist i
vedlegget. Det tas forehold om eventuelle justeringer innenfor de ulike postene.
BUDSJETT (i 1000 kr.) 2007 2008 2009
IKT-næringen og anvendelse av IKT-kunnskap 1200 3500 3500
Kultur- og opplevelsesnæringene 600 1800 2500
Prosessindustrien og olje- og gassleverandørnær. 1200 3200 3600
Innovasjonsforskning 1200 2000 2700
Team- og prosjektledelse 800 1000 1200
TOTAL 5000 11500 13500
FINANSIERINGSPLAN 2007 2008 2009
Norges forskningsråd 2500 5750 6750
Fylkeskommunene 2200 5250 5750
Innovasjon Norge, Agder 100 *) *)
Kompetansefondene **) **)
Egeninnsats (HiA) 200 500 1000
TOTAL 5000 11500 13500
*) Øvrig finansiering fra Innovasjon Norge vil fra 2008 gå til Bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter
**) Det legges opp til at en del av den regionale finansieringen fra 2008 bevilges fra de tre kompetansefondene i
Agder (Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Cultiva).
3. Mål, strategier og potensial
Hovedmålene for VRI-Agder er å:
– bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet
– øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det
regionale universitetsmiljøet
– analysere hvordan ulike typer av kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon
og verdiskaping på Agder
Målene skal realiseres gjennom utvikling og utprøving av virkemidler innenfor
innsatsområdene:
– IKT-næringen og anvendelse av IKT-kunnskap
– Prosessindustrien og olje- og gassleverandørnæringen
– Kultur- og opplevelsesnæringene
Valget av innsatsområder baserer seg på tidligere satsinger innen disse områdene. De tre
innsatsområdene i VRI-Agder er nedfelt i fylkesplanene og felles handlingsprogram mellom
Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune og i strategiplanen for HiA.
IKT-næringen er en av de få regionale klyngene i regionen som allerede har en viss
samhandling med det regionale universitetsmiljøet. IKT-næringen er videre med i et ARENAprosjekt
(ARENA Trådløs framtid) som også omfatter IKT-miljø i Oslo og Trondheim.
5

I 2005 etablerte olje- og gassleverandørbedriftene på Agder et samarbeid som ble
opptakten til ARENA-prosjekt NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering). Gjennom
scenarieprosjektet NODE Foresight ble samarbeidet mellom bedriftene ytterligere forsterket
og et resultat er at NODE i 2007 har søkt om å få status som NCE. Våren 2007 startet,
prosessindustrien et nettverksamarbeid etter inspirasjon fra NODE, og forprosjektmidler til
en ARENA-søknad (Eyde-gruppen) ble bevilget fra Innovasjon Norge. Prosessindustrien har
allerede etablert et samarbeid med NODE på flere områder. På sikt kan delinnsatsområdet
”prosessindustrien” utvikles til et eget innsatsområde i VRI-Agder
Det er knyttet store regionale ambisjoner til kultur- og opplevelsesnæringene. Kristiansand
kommune har for eksempel etablert en egen stiftelse (Cultiva) med en kapital base på 1,7
milliarder kroner, der formålet er å utvikle opplevelsesindustrien i regionen. En mobil
kulturinkubator er etablert ved Kristiansand Kunnskapspark i regi av Storbyprosjektet, og en
SIVA inkubator er under etablering. I VRI-Agder bærer dette preg av å være et
innsatsområde under utvikling, og høsten 2007 og til dels våren 2008 vil være preget av
oppstartsaktiviteter. Av den grunn er det ikke valgt ut en næringslivsrepresentant fra dette
området.
4. Relasjoner dynamikk og læring i Agder
Agder består av to fylker som har deler av sin identitet knyttet til ”Det Kragske Sørland”.
Utviklingshistorikken er knyttet til omstillinger i skipsfart og massiv utvandring i
begynnelsen av forrige århundre, vekst og gjenreisning utover 1950- og 60-årene, og en
sosial- og kulturhistorisk arv knyttet til pietisme, målsak og kristendom. Disse elementene
og andre har skapt mange politiske og kulturelle fellesnevnere på Agder og har lagt
grunnlaget for at ”Agder” nå i 2007 både er et meningsfylt og identitetsskapende begrep.
Agder-regionen representerer derfor mer enn et formelt administrativt fylkessamarbeid, og
Agder er kanskje den fylkesovergripende regionen i Norge som er kommet lengst i
regionaliseringstermer 9 .
Konkret har regional samhandling på Ager blitt knyttet til de tre K’ene: ”Kompetanse, Kultur
og Kommunikasjon”. Dette har vist seg å være en effektiv og samlende strategi.
Etableringen av flere kompetansefond i regionen og satsing på bredbånd, IKT og
veiprosjekter er bare noen av de mange samarbeidsprosjekter i regionen. I sum viser dette
at Agder-regionen karakteriseres av dynamikk og relasjoner som har resultert i et relativt
sterkt og handlekraftig regionalt samhandlingsmønster.
Gjennom arbeid i partnerskapsstrukturer, nettverk og prosjekter har også fylkeskommunene
i senere tid styrket sin posisjon relativt til andre aktører. Et resultat er at de to
fylkeskommunene i 2006 vedtok å formalisere mer av det regionale utviklingsarbeidet
gjennom et felles handlingsprogram. For 2007 har fylkeskommunene bevilget ca. 40
millioner kroner til felles regionale utviklingsprosjekter. Det var derfor relativt uproblematisk
å bli enige om at et regionovergripende partnerskap initiert gjennom VS2010 prosjektet
(Verdiskapingsalliansen) skulle danne grunnlaget for styringsgruppen i VRI-Agder.
Verdiskapingsalliansen og andre samarbeidskonstellasjoner som videreføres i VRI-Agder,
bygger derfor på en felles forståelse av Agder som en ”enhet” hvor det er meningsfylt å
diskutere felles og delte utviklingsutfordringer.
I forbindelse med utarbeiding av VRI-Agder, har det kommet innspill fra mange ulike
offentlige aktører om behovet for en arena der både koordinering av ulike typer initiativ og
læring og refleksjon fra ulike typer virkemiddelbruk kan drøftes. Forskergruppen vil ha en
sentral rolle for å bidra til både etablering og formidling av kunnskap fra de ulike
aktivitetene i VRI-Agder og for å ”benchmarke” Agder i forhold til andre regioner.
9 Normann, R. (2007). Democracy in Development – a Critical View on Regional Governance. Ph.D. thesis,
Norwegian University of Science and Technology, Trondheim.
6

I Agder finnes det en del prosjekt og tiltak som det er viktig for VRI-Agder å kjenne til og
samhandle godt med. I vedlegget listes opp aktiviteter som anses viktig å samarbeide med
for hvert innsatsområde. Av mer generelle aktiviteter er det viktig å nevne
– Storbyprosjektet som skal utvikle innovasjonssystemet i Kristiansandsregionen.
Satsingsområdene er innholdsproduksjon og formidling basert på IKT, kultur og
opplevelser, styringssystemer for offshore, shipping og industri samt modernisering
av offentlig sektor
– Kompetansefondene som det finnes tre av i regionen
– SIVAs FoU-inkubatorprogram som er etablert i regionen
– Prosjekter som FORNY og SPINNY som kjøres av Sørlandets Teknologisenter
– Nettverket av Næringsselskaper i Agder som består av 26 ulike næringsselskaper og
møtes jevnlig.
VRI-Agder hviler på flere kritiske suksessfaktorer. Den første og viktigste er å få forankret
programmet i næringslivet og anvendt virkemidlene i bedriftene.
Næringslivsrepresentantene vil sammen med prosjektlederne ha en viktig rolle for å sikre at
dette skjer.
En annen viktig suksessfaktor er å få forskere (både innovasjonsforskerne, teknologiforskere
og andre forskere) til å reflektere over lærdom fra virkemiddelbruken og utvikle kunnskap
sammen med bedriftene og andre relevante offentlig og private aktører i regionen. Et viktig
virkemiddel vil være organisering og etablering av arenaer for læring og dialog i bedrifter,
mellom bedrifter og på regionalt nivå (den regionale samhandlingsarenaen). De ulike
arenaene krever ulik design og organisering for at de skal kunne fungere i en
læringssammenheng. Dette fordi det som er interessant og nyttig kunnskap på den
regionale samhandlingsarenaen er en annen type kunnskap enn den som er nyttig for
utvikling av et nytt produkt i en bedrift. Organisasjons- og innovasjonsforskerne vil jobbe
sammen med koordinator og prosjektledere i forbindelse med etablering av de ulike
arenaene. Kunnskap og lærdom fra arenaene må utveksles og formidles både innen og
mellom innsatsområdene, og vertikalt mellom de ulike arenaene, jfr. figuren i kapittel 2.3.
Informasjon og kunnskap fra VRI-Agder er planlagt formidlet på læringsarenaene i regionen,
gjennom en egen webside og i form av foredrag og populærvitenskapelige foredrag i aviser
og tidsskrifter, samt gjennom forskningsformidlingskanaler, jfr. forskersøknaden.
5. Gjennomføring av VRI i Agder
5.1 Hva kjennetegner innovasjonssystemet i Agder?
VRI-Agder er inspirert av teori om regionale innovasjonssystemer (RIS), regionale nettverk
og hvordan kunnskap utvikles gjennom samhandling mellom universitet og regionale
aktører. I forskersøknaden fra VRI-Agder er disse teoriene nærmere omtalt. Disse teoriene
utgjør et analytisk rammeverk for å forstå hvordan innovasjonsprosesser og samhandling
mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner utspiller seg i regioner.
Figuren i kapittel 2.3 med de tre overlappende innsatsområdene, illustrerer at
kunnskapsutvikling og innovasjon skapes gjennom samhandling og ofte på tvers av
tradisjonelle bransjer. Både IKT-næringen og kultur- og opplevelsesnæringene kan sies å
både være egne næringer og anvendes som innsatsfaktorer innen andre næringer. For
eksempel har kulturnæringene et indirekte bidrag til næringsutvikling ved å stimulere til
nyskaping og konkurransestyrke i andre næringer gjennom design og markedsføring av
produkter og tjenester.
7

Teoriene gir et utgangspunkt for å drøfte nærmere fortrinn og barrierer for innovasjon i
bestemte regioner og kan gi noen retningslinjer for hva som er relevante virkemidler for å
stimulere til innovasjonsvirksomhet. Det er imidlertid et empirisk spørsmål hvilke typer av
innovasjonsprosesser som er sentrale i hver enkelt region og næring og hvordan
samhandlingen mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner er. Det teoretiske perspektivet
om RIS må derfor suppleres med faktabasert kunnskap om hvordan samhandling mellom
bedrifter, nettverk og forskningsinstitusjoner i Agder fungerer, og hva som er sterke og
svake sider ved systemet.
Hva er så viktige kjennetegn ved RIS på Agder som det er nyttig å ha kunnskap om ved
utforming av virkemidler for regional innovasjon mellom næringsliv og det regionale
universitetsmiljøet?
Dette er et omfattende spørsmål som vi ikke kan gi et fullgodt svar på i denne søknaden
men som vi vil fokusere på i VRI-Agder. Med bakgrunn i noen tidligere studier kan vi
oppsummere enkelte lærdommer som er relevante for VRI-Agder. Innovasjonsforskerne vil
analysere nærmere viktige sider ved læring, kunnskapsutvikling og innovasjon i de tre
utpekte innsatsområdene som et innspill i den regionale diskusjonen om ”skreddersøm” av
virkemidler mot hvert av områdene. I forbindelse med søknaden fra VRI-Agder vil vi i denne
omgang legge vekt på at:
• Agder har et todelt næringsliv både når det gjelder typer av bedrifter og mellom
geografiske områder. Regionen har en del dynamiske bedrifter som i stor grad deltar i
globale produksjonsnettverk og kunnskapsnettverk, samtidig som andre deler av
næringslivet (også innenfor de tre innsatsområdene) kjennetegnes av mindre og
regionalt orienterte bedrifter. Prosessindustrien og olje- og gassleverandørnæringen
kjennetegnes av at relativt mange bedrifter er eid av utenlandske konsern og er dermed
del av globale produksjons- og kunnskapsnettverk. 10 Regionen har et dynamisk og
voksende næringsliv langs den sentrale kyststripa og mindre vekst i andre områder.
Gjennom sitt regionale samarbeid synes bedriftene med eiere utenfra å være en viktig
drivkraft i klyngeprosesser bl.a. fordi bedriftene bidrar til å spre kunnskap utenfra til
andre aktører i det regionale miljøet. Utenlandsk eierskap byr likevel på spesielle
utfordringer for regionalt samarbeid og regional forankring av bedriftene.
• Universitets- og høgskolesektoren er i endring. HiA har søkt om universitetsstatus, og
denne søknaden vil bli avgjort i nærmeste framtid. HiA er en åpen organisasjon med en
rekke relasjoner til regionen 11 . Noen av disse er av langsiktig karakter, mens andre er av
temporær art. Disse relasjonene kan inndeles i strategiske relasjoner knyttet til styret og
ledelsen ved HiA, og i operative og forskningsmessige relasjoner knyttet til
forskergrupper ved instituttene eller til enkelte forskere. Gjennom disse relasjonene
bidrar HiA med ulike typer av kunnskap til aktører i regionen. Som følge av
utdanningsprofilen med en stor andel profesjonsstudier, har HiA den største kontakten
mot offentlig sektor Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for økonomi og
samfunnsfag har relativt god kontakt med næringslivet gjennom bl.a. studentoppgaver.
Hvert år møtes bedrifter, studenter og HiA forskere på det operative nivået for å løse
problemer som bedriftene ønsker besvart. En utfordring er å kople sammen de
strategiske og de operative prosessene. En annen utfordring er å reflektere over
lærdommen fra disse forskjellige kunnskapsrelasjonene og bruke denne kunnskapen til å
utvikle studiene og å definere forskningsbehov i regionen og i næringslivet 12 .
10
Kvinge, T. (2001): “Internasjonalt eierskap i norske regioner. Omfang og utvikling.” Fafo-rapport 347. Oslo:
Forskningsstiftelsen Fafo.
11
Karlsen, J. (2007). The Regional Role of the University: A Study of Knowledge Creation in the Agora between
Agder University College and Regional Actors in Agder, Norway. Norwegian University of Science and Technology,
Trondheim.
12
HiA. (2007). Høgskolen i regionen - En utredning om tiltak for å styrke høgskolens samarbeid med regionen
utarbeidet av en gruppe nedsatt av høgskolestyret. Kristiansand: Høgskolen i Agder.
8

Det er ikke gjort en helhetlig innovasjonsanalyse i Agder og av samhandlingen mellom næringsliv
og det regionale universitetsmiljøet. Ideelt sett burde slik kunnskap vært tilgjengelig
før en velger ut innsatsområder og doserer virkemidler, men dette har ikke vært mulig i
forhold til søknadsfristen for VRI. For å kunne dra lærdommer fra VRI-Agder, er det viktig at
det i starten av prosjektet gjøres en slik analyse for å ha et nullpunkt å måle hvordan aktiviteten
i VRI påvirker innovasjonsaktiviteten 13 .
5.2 Bruk av virkemidlene i VRI
Høsten 2007 vil i stor grad være preget av en oppstartsfase med bruk av de velkjente
virkemidlene i VRI. Det tas imidlertid sikte på å skreddersy virkemidlene til utfordringene
innen innsatsområdene i løpet av den 2,5 års perioden som VRI-Agder er planlagt for i
første omgang.
Det er imidlertid planlagt en liten ”vri” når det gjelder virkemiddelet Kompetansemegling.
Kompetansemegling vil bli anvendt innenfor de tre innsatsområdene. Dette forutsetter at
meglerne må ha en annen kunnskapsbase enn det som har vært tilfelle hittil. I VRI-Agder
sammenheng vil vi derfor benevne virkemidlet for kunnskapsmegling. Begrunnelsen er at vi
mener at det er viktig at meglerne har både forskningsbasert kunnskap og anvendt
bransjekunnskap tilpasset innsatsområdene. Kunnskapsmeglerne må beherske både
bedriftenes fagterminologi og den forskningsbaserte fagterminologien. Både prosjektlederne
og dagens kompetansemeglere vil bli brukt som kunnskapsmeglere. Det planlegges også
anvendt en ”egendefinert” variant av virkemiddelet kalt for omvendt kunnskapsmegling. Her
får forskerne ved HiA hjelp til å finne bedrifter i regionen som kan være aktuelle for
samarbeidsprosjekt og studentoppgaver.
Regionalt vil kunnskapsmeglerne bli opplært i metodikken av dagens kompetansemeglere,
men det forutsettes også at Forskningsrådet bidrar med opplæring gjennom det nasjonale
nettverket.
Virkemidlet Dialog og bred medvirkning på regionalt nivå er knyttet til den regional
samhandlingsarenaen der kunnskap fra VRI-Agder vil bli formidlet til regionale aktører og
der læring omkring virkemiddelbruken vil bli presentert. Ansvaret for denne arenaen er
tillagt koordinator som sammen med fylkeskommunene og andre regionale aktører vil
planlegge aktiviteten på denne arenaen.
Innsatsområdene er disponert etter samme mal. Først presenteres utfordringer for hvert
innsatsområde i regionen, deretter effektmål og prosessmål som knyttes sammen med
virkemidler i form av tabeller, som viser hvordan virkemidlene er planlagt brukt i perioden. I
vedlegget er virkemiddelbruken per innsatsområde kommentert og knyttet til et
detaljbudsjett. Denne strukturen gjør at vedlegget vil kunne justeres ved hvert årsskifte,
mens hovedlinjene i søknaden beholdes.
5.3 IKT-næringen og anvendelse av IKT-kunnskap
Utfordringer
Agder har en konsentrasjon av bedrifter og sysselsatte innenfor IKT-næringen. Statistikk
viser at i Agder er det omtrent 1850 sysselsatte i IKT-næringen i 2006. Arbeidsplassene i
industridelen av IKT-næringen er konsentrert til Arendal/Grimstadområdet. Servicedelen av
næringene har sitt tyngdepunkt i Kristiansandsområdet og i Arendal/Grimstad. En oversikt
13 En helhetlig innovasjonsanalyse er derfor et av forslagene i forskersøknaden. En slik analyse kan bidra til å
finsikte virkemiddelbruken i regionen. Det legges også opp til at analysen kan gjentas jevnlig for å vurdere
utviklingen av innovasjonssystemet i regionen, samhandlingen mellom de to delsystemene og effekten av VRIvirkemidlene.
9

fra SSB viser at de fleste bedriftene innen IKT-næringen på Agder er små (med 1-10
ansatte) og kun noen få regnes som mellomstor og store.
IKT-næringen er en av to næringsklynger som er identifisert på Agder 14 . En studie av IKTnæringen
på Agder viser forholdsvis svake klyngeprosesser i næringen, selv om IKTbedriftene
rapporterer om et betydelig omfang av regionalt samarbeid. 15 ”Kvaliteten” på
samarbeidet synes imidlertid å hemme innovasjonsaktivitet i IKT-bedriftene. Bedriftene som
deltok i studien er samstemte i sin vurdering av at samarbeidet ikke fungerer optimalt.
Forhold som stimulerer innovasjonsevnen er høy, intern kunnskapsoppbygging og
innovasjonsaktivitet i de enkelte bedriftene. Viktig stimulans er videre at bedrifter opererer
på et nasjonalt og i mange tilfeller også internasjonalt marked, og at det samarbeides om
kunnskapsutvikling med kunder. Næringen har også noen få større, eksternt eide bedrifter
som er godt forankret i regionalt samarbeid. Kravene disse bedriftene opplever fra eksterne
eiere og internasjonale kunder kan dermed spres til øvrige deler av IKT-næringen på Agder.
Undersøkelsen viser videre at HiA ansees som en lite viktig rekrutteringskilde og som en lite
viktig samarbeidspartner ved utvikling av kjernekompetanse i flertallet av bedriftene i
undersøkelsen. Enkelte fakultet har utviklet en viss samhandling med næringslivet gjennom
de årlige studentoppgavene på bachelor- og masternivå. IKT-bedriftene har også generelt
lite samarbeid med FoU-institusjoner innenfor sine kjerneområder.
I undersøkelsen av IKT-næringen kom det frem at mangel på tid og kapital anses som
viktige flaskehalser for økt innovasjon. Videre ansees samarbeidet med HiA og andre
eksterne kunnskapsmiljøer som lite utnyttet. Basert på denne undersøkelsen er følgende
effektmål og resultatmål definert for satsingen innen IKT-næringen.
Mål (effektmål)
Styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen i IKT-klyngen i Agder gjennom samarbeid
mellom bedriftene og FoU-institusjoner.
Resultatmål
Resultatmålene er delt opp i ulike tidsperioder der prosessmål og virkemidler er spesifisert
for den første treårs-perioden.
Periode Resultatmål
I løpet av 3 år:
A. Øke antall samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og FoU
institusjoner og mellom bedrifter
B. Øke rekrutteringen av studenter fra HiA
C. Øke antall nyetableringer/innovasjoner i bedriftene
I løpet av 5 år: D. Klarere identitet og profilering av klyngen
I løpet av 10 år: E. Øke andelen av internasjonale aktører i klyngen
For å nå de tre første målene, er det skissert opp tre prosessmål for denne første perioden.
Prosessmål for 2007-2009
i. Øke kunnskapsutviklingen sammen med FoU-institusjoner
ii. Øke den formelle og uformelle samhandlingen mellom bedriftene
iii. Øke den formelle og uformelle samhandlingen mellom bedriftene og FoU-institusjoner
14 Nås, S. O. (2000). Innovasjon i Norge - Belyst med tilgjengelig statistikk. Oslo: STEP-gruppen.
15 Johnsen, H. C. G., and Isaksen, A. (2007). Innovasjonsdynamikkk i IKT-næringen på Agder. Kristiansand:
Agderforskning. Studien var en del av VS 2010 i Agder. Studien kartla innovasjonsaktivitet i IKT-næringen på
Agder med bakgrunn i en spørreundersøkelse per telefon til 22 IKT-bedrifter i landsdelen.
10

For 2007 er det planlagt anvendt 1,2 mill. kr. innenfor dette innsatsområde. I 2008 og 2009
vil virkemiddelbruken øke til 3,5 mill.
Virkemidler i den første treårs-perioden:
Hvilke MÅL
virkemidlene
støtter
Prosessmål i
Resultatmål A og B
Prosessmål i og ii
Resultatmål C
Prosessmål iii
Resultatmål A og C
Prosessmål i og iii
Resultatmål A og C
Prosessmål i,ii og iii
Resultatmål C og D
Resultatmål E
Høsten 07 2008 2009
Dialog og bred
medvirkning i
nettverk
Dialog og bred
medvirkning i
nettverk
Foresight – kickoff Foresight
Omvendt
Kunnskapsmegling
11
Dialog og bred
medvirkning i
nettverk
Kunnskapsmegling Kunnskapsmegling
Personmobilitet Personmobilitet
Forprosjektmidler Forprosjektmidler Forprosjektmidler
Mobilisering til
internasjonale FoUprosjekt
Mobilisering til
internasjonale FoUprosjekt
Aktivitetene tar utgangspunkt i at en starter opp samhandlingsprosesser med bedrifter som
tidligere har hatt studentoppgaver, hvor en tar frem eksempler og diskuterer hvordan
student- og samarbeidsprosjekt kan brukes strategisk i utviklingsprosesser i bedriftene. Her
vil for eksempel et Foresight-program styrke bedriftenes evne og kunnskap om strategisk
tenking og bidra til å etablere nyttige nettverk og samarbeidskonstellasjoner.
Prosjektledelse
Delprosjektet er planlagt ledet av sivilingeniør Asle Pedersen fra Sørlandets Teknologisenter.
Han har 8 års erfaring fra IKT-næringen og har gjennom rollen som leder av Agder IKTsenter
og ARENA-prosjektet Trådløs Framtid god kjennskap til IKT-bransjen i regionen.
5.4 Prosessindustrien og olje- og gassleverandørnæringen
Utfordringer
En studie av den maritime næringen på Agder fra 2001 viste at næringen den gangen utgjorde
en ganske svak regional næringsklynge ut fra noen vanlige indikatorer for å måle
klyngestyrke. 16 Nå kan den kraftige veksten innenfor olje- og gassleverandørnæringene på
Agder de siste årene og aktiviteten i NODE bety at resultatene fra den maritime studien
kanskje må revurderes. NODE arbeider for å utvikle den sørlandske olje- og gassindustrien,
som består av ca 40 deltagerbedrifter med National Oilwell Varco, APL, Aker Kværner MH,
Aker Kværner Pusnes, Hydramarine, Nymo og Sense som lokomotivene. En sentral
utfordring i denne bransjen er hvordan en skal bruke bedriftenes kompetanse etter dagens
ordreboom. I regi av NODE Foresight vil det før sommeren bli lagt fram et framtidsprogram
for bransjen, og dette programmet vil være et utgangspunkt for videre satsinger i NODEprosjektet
og i VRI-Agder.
NODE-prosjektet ble etablert med målsetning om å skape en klyngekultur innenfor olje- og
gassnæringen på Sørlandet, og prosjektet har oppnådd status som et ARENA-prosjekt og
16
Karlsen, J., Isaksen, A., and Hauge, E. S. (2001). Maritime næringer på Sørlandet: En sterk regional klynge?
Kristiansand: Agderforskning.

søker nå om å bli et NCE. Parallelt med den gunstige markedssituasjonen, er klyngens
primære utfordring å igangsette innovative prosesser for å opprettholde posisjonen som en
verdensledende olje- og gassklynge, uansett konkurranse. 17 VRI-Agder ønsker å støtte opp
under dette arbeidet gjennom ulike aktiviteter og virkemidler tilpasset bedriftenes behov.
Gjennom Petromaks-prosjektet NODE ART samarbeider noen av de ledende aktørene fra
prosessindustrien i regionen og lokomotivbedriftene i NODE sammen med nasjonale og
internasjonale kompetansemiljø for å utvikle morgendagens teknologiløsninger bl.a. innen
materialteknologi og mekatronikk. Mekatronikkmiljøet ved HiA er også tungt involvert i
dette prosjektet.
Prosessindustrien på Sørlandet har vært igjennom store omstillinger og nedbemanning.
Bedriftene har imidlertid hatt stort handlingsrom for utvikling og er nå blant verdens mest
avanserte innenfor sine bransjer. Disse bedriftene står imidlertid overfor store utfordringer
framover, bl.a. innenfor kompetanseutvikling og innovasjon. Gjennom et nystartet ARENA
forprosjekt (ARENA Eyde-gruppen), vil bransjen jobbe sammen for å utvikle den sørlandske
prosessindustrien til en velfungerende næringsklynge. Et av målene med forprosjektet er at
prosessindustrien på Sørlandet på sikt skal kunne samarbeide om bl.a. FoU,
kompetanseutvikling, profilering og rammebetingelser (energiforsyning). Til nå har ikke
denne industrien hatt rekrutteringsproblemer når det gjelder ingeniører/ sivilingeniører.
Liten rekruttering av nye studenter til realfag og teknologifagene og lite forskning innenfor
prosess- og materialteknologi ved HiA er imidlertid en kritisk faktor for utvikling av et mer
komplett fagmiljø på området i regionen. Forskningsmiljøene i bedriftene er også svakt
koblet mot både undervisning og forskning ved HiA og er generelt sett svakt koblet mot
Forskningsrådet. 18 ARENA Eyde-gruppen ønsker også å fokusere på økt samarbeid med HiA.
VRI-Agder vil støtte opp under ARENA-prosjektet med virkemidler og aktiviteter spesielt
rettet mot HiA.
NODE har allerede inngått et samarbeid med noen av lokomotivbedriftene i prosessindustrien
bl.a. innen materialforskning (NODE ART). Prosessindustrien og olje- og gassleverandørnæringen
er begge ingeniørtunge næringer med til dels felles teknologiske utfordringer.
Disse miljøene adresserer begge problemstillinger til samme teknologimiljø ved
HiA. Selv om prosessbedriftene i ARENA Eyde-gruppen er tunge og veletablerte, er klyngen
ung og vil kunne dra nytte av erfaringsoverføring fra den etablerte NODE-klyngen. Tiden vil
vise om satsingen på prosessindustrien blir et eget innsatsområde i VRI–Agder.
Mål (effektmål):
Øke innovasjonskraften og omstillingsevnen i bransjene ved å øke samarbeidet mellom
aktører i bransjen og med det regionale universitetsmiljøet.
Resultatmål:
Resultatmålene er delt opp i ulike tidsperioder der prosessmål og virkemidler er spesifisert
for den første treårs-perioden.
17 NCE-søknad fra NODE sendt inn 20. april 2007.
18 Røed, H. (2007). Nød lærer naken kvinne spinne. Kristiansand: Agderforskning.
12

Periode Resultatmål
I løpet av 3 år: A. Øke antall samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og FoUinstitusjoner
og mellom bedrifter
B. Øke utveksling av internasjonal ledelseskompetanse mellom
bedriftene og det regionale universitetsmiljøet
C. Øke synliggjøring av samarbeidet mellom prosessindustrien og
olje- og gassleverandørnæringen og det regionale
universitetsmiljøet
I løpet av 5 år: D. Utvikle flere prosjektbaserte studier basert på bransjenes behov
E. Anvendelse av dagens kompetanse innenfor nye bransjer
I løpet av 10 år: F. Utvikle ny teknologi og nye produkter innen olje- og
gassleverandørnæringen
Prosessmål for 2007-2009
i. Bidra til flere innovasjonsprosesser i bedriftene
ii. Støtte opp under og bidra til et utvidet samarbeid mellom prosessindustrien og olje- og
gassleverandørnæringen og HiA
iii. Øke samarbeidet mellom bedriftene og FoU-institusjoner innen noen prioriterte
teknologiområder/fagfelt som mekatronikk (modellerings-/komponentteknologi),
industriell systemering 19 og andre fagfelt som økonomi, logistikk, ledelse,
internasjonalisering og kulturkunnskap.
Olje- og gassleverandørindustrien vurderes til å være i fase 2 og 3 i henhold til ”Veilederen
om virkemidler til VRI”. Konkrete virkemidler som bl.a. personmobilitet, forprosjektmidler og
bedriftsstyrte innovasjonsprosjekter (fra 2008) vil kunne bidra til å oppnå målene skissert
over.
Prosessindustrien er på mange måter i en oppstartsfase (fase 1 - hvor er vi og hvor vil vi) -
der det er behov for å avklare regionens tilstand innen dette innsatsområdet. Valg av
virkemidler gjenspeiler dette. For 2007 er det planlagt anvendt 1,2 mill. kr. innenfor dette
innsatsområde. I 2008 vil virkemiddelbruken øke til 3,2 mill. kr og i 2009 til 3,6 mill. kr.
Hvilke MÅL
virkemidlene Høsten 2007 2008 2009
støtter
Prosessmål i og ii
Resultatmål A,C
Prosessmål ii og iii
Resultatmål
A,B,C,D
Prosessmål ii og iii
Resultatmål A,B,D
Prosessmål ii og iii
Resultatmål
A,B,D,E,F
Prosessmål i,ii
Resultatmål E,F
Prosessmål ii,iii
Resultatmål A,C,D
Prosessmål i, iii
Resultatmål B
Dialog og
medvirkning mellom
bedrifter
Benchmarking
13
Læringsarena mellom
bedrifter i nettverk
Personmobilitet Personmobilitet Personmobilitet
Dialog og
medvirkning mellom
bedrifter
Dialog og
medvirkning mellom
bedrifter.
Læringsarena mellom
bedrifter i nettverk
Forprosjektmidler Forprosjektmidler Forprosjektmidler
Foresight Videre Foresight Videre Foresight Videre
Kunnskapsmegling Kunnskapsmegling
Internasjonal Lab -
NODE
19
Anbefalte prioriterte teknologiområder i utredning om mulighet for etablering av et Teknisk Naturvitenskapelig
forskningssenter på Agder (Stuland, 2007)

Prosjektledelse
Delprosjektet er planlagt ledet av dr. scient. Siren M. Neset. Hun har flere års erfaring i
ledelse av oppdragsforskningsprosjekt ved SINTEF og jobber i dag som rådgiver og
prosjektleder for Næringsrettet Høgskolesatsing ved Høgskole i Agder.
5.5 Kultur- og opplevelsesnæringene
Utfordringer
Kultur og opplevelsesnæringene er svært heterogene. En innsats gjennom VRI-Agder rettet
mot disse næringene krever at en avklarer næringenes spesielle rolle i næringsutviklingene
og næringens betydning på Agder. Sammenlignet med de to andre innsatsområdene, er
kultur- og opplevelsesnæringene i Agder et område i en tidlig fase preget av en situasjon
med diskusjoner av typen hvor er vi og hvor vil vi. Virkemiddelbruken er derfor mer
avgrenset innenfor dette innsatsområdet enn innenfor de to andre. Høsten 2007 og våren
2008 vil i stor grad være preget av en oppstartsperiode.
Kultur- og opplevelsesnæringene har tre hovedroller for regional næringsutvikling:
1. Kultur som næringsvirksomhet i seg selv
2. Kulturnæringer som innsatsfaktor i alle andre næringer
3. Kultur som bostedskvaliteter og attraksjon for tilreisende 20
Punkt 1 har en direkte effekt på næringsutvikling, mens punkt 2 og 3 har en mer indirekte
og samfunnsøkonomisk effekt på næringsutvikling. Punkt 1 og 2 dekker først og fremst
kulturnæringene, mens punkt 3 er relevant for opplevelsesnæringene som hovedsakelig er å
forstå som kulturbasert reiseliv.
Det første punktet viser til kultur som næringsvirksomhet, der kulturlivet utgjør egne
verdiskapende næringer. Det finnes flere definisjoner av kulturnæringene. I
Stortingsmeldingen om kultur og næring (St.meld. nr. 22 (2004-2005)) vises det til ni
bestemte sektorer: bøker, aviser og blader; tv og radio; film, video og foto; musikk;
utøvende kunst; annonse og reklamevirksomhet; bibliotek og museum og design. I
Danmark og Sverige anvendes et noe mer utvidet begrep. En fellesnevner for de ulike
definisjonene er at næringene kjennetegnes ved at de fremstiller produkter og tjenester der
kommunikative og symbolske aspekter er sentrale.
Med utgangspunkt i den norske definisjonen representerer næringen drøyt 80.000
arbeidsplasser i Norge i 2005 og er i betydelig vekst med nesten 20.000 nye arbeidsplasser
de siste 10 årene 21 . Næringene sysselsatte kun 3.000 personer på Agder, men Agder anses
å ha utviklingsmuligheter i næringene, ikke minst gjennom stor aktivitet innenfor ulike
festivaler.
Agder har mange ulike typer aktører med ulike mål innenfor kultur- og opplevelsesnæringene.
Sørlandet og Agder er for mange kjent som solkysten, hvor folk reiser på ferie for å
nyte sol, sommer, og vakker skjærgård og badeliv. Også andre opplevelsestilbud som
Kristiansand Dyrepark, Trebåtfestivalen og Quart-festivalen er velkjente for de fleste. I tillegg
har landsdelen et vell av mer eller mindre kjente kultur- og opplevelsestilbud med
mange institusjoner, ca 60 festivaler, og forskjellige prosjekter og tiltak, som for eksempel
Sørlandets Kunstmuseum, Agder teater, Arendal kulturhus, og Kunstbyen Risør.
Mange aktører har i tillegg definert en satsing på næringsutvikling med basis i kunst, kultur
og opplevelser. Dette har resultert i en rekke nye og til dels grenseoverskridende
20
Fra Bugge, M. M. og Isaksen, A. (2007), Kultur – Retur. Fylkeskommunenes satsinger på kulturbasert
næringsutvikling. NIFUSTEP-rapport 4 -2007.
21
Kilde: Statistikk fra databaser tilrettelagt av NIFU STEP
14

samarbeidsprosjekter, som for eksempel etablering av et Nordisk Senter for
Opplevelsesindustri på Agder 22 som flere aktører står bak 23 . I regi av disse aktørene er det
planlagt en foresight-analyse høsten 2007. Kristiansand kunnskapspark har ansvar for
Storbyprosjektet der kultur er et av innsatsområdene, og kunnskapsparken arbeider med en
ARENA-søknad innen kultur- og opplevelsesnæringene. Disse prosessene må sees i
sammenheng med den videre satsingen i VRI-Agder.
På tross av eller kanskje på grunn av de mange allerede igangsatte initiativene og
utviklingsprosessene i Agder når det gjelder kultur- og opplevelsesnæringene, har det i
forbindelse med utarbeidelsen av VRI-søknaden tydelig fremkommet et behov for ytterligere
informasjon og koordinering av prosjekter og tiltak innen området. Regionalt savnes det
også en oversikt over næringsaktørene, hvordan de handler, hvilken kompetanse de
besitter, og hvilke interesse der er i å bruke en nettverkstilnærming for videre utvikling.
Mål og virkemiddelbruk
En foreløpig målsetting for innsatsområdet er å bidra til økt samhandling mellom aktørene
innen kultur- og opplevelsesnæringene.
For å kunne si noe mer presist om hvor vi er og hvor vi vil, er det første steget høsten 2007
å identifisere aktører og deres behov gjennom kompetansemekling og ved å etablere en
bred medvirkningsbasert prosess. Denne prosessen vil danne grunnlaget for planlegging av
virkemiddelinnsatsen i 2008 og 2009. For høsten 2007 er det satt av 600.000 kr. til disse to
virkemidlene. Virkemiddelinnsatsen vil øke i 2008 og 2009 (jfr. budsjettet i kapittel 2) under
forutsetning av at disse prosessene bidrar til å utmeisle en felles strategi for økt
samhandling mellom aktørene i næringen og med aktører innen de to andre
innsatsområdene.
22 Mathiesen, H. (2006): Nordisk senter for opplevelsesindustri? Satsning fra Sørlandet. Agderforskning
23 Cultiva, Aust- og Vest Agder Fylkeskommuner, Kristiansand og Arendal kommune, HiA, Agderforskning,
Kristiansand Kunnskapspark, Uglandgruppen, Plussbank, Agder Energi, Sørlandets Kompetansefond, Innovasjon
Norge, FK Start, Quart og Kristiansand Dyrepark.
15