NIVA rapportmal. Norsk versjon. - Miljøstatus - Vest-Agder
NIVA rapportmal. Norsk versjon. - Miljøstatus - Vest-Agder
NIVA rapportmal. Norsk versjon. - Miljøstatus - Vest-Agder
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1.5<br />
1.0<br />
0.5<br />
mg Hg/kg våtvekt 2.0<br />
0.0<br />
<strong>NIVA</strong>-rapport 4334-2001<br />
Kvikksølv i ørret,<br />
Vatnebuvatnet<br />
Hg mot lengde<br />
20 30 40 50 60 70 80<br />
lengde, cm<br />
mg Hg/kg våtvekt<br />
2.0<br />
1.5<br />
1.0<br />
0.5<br />
Hg mot vekt<br />
0.0<br />
500 1000 1500 2000 2500 3000<br />
vekt, g<br />
Figur 10. Kvikksølvkonsentrasjonen i ørret fra Vatnebuvatn som funksjon av fisken<br />
lengde og vekt.<br />
2<br />
Kurvene<br />
er basert på lineære regresjoner: ln Hg = -3,954 + 0,0627 lengde, r = 0,79;<br />
Hg = -0,365 + 0,000797 vekt, r 2 = 0,98; n = 9<br />
5.2 Organiske miljøgifter<br />
Konsentrasjonen av klororganiske miljøgifter ble bestemt i blandprøver av muskelfilet av ørret, samt<br />
av abbor der hvor denne<br />
arten fantes. Resultatene er framstillt i Tabell 9 og Figur 11. For tolkningen<br />
av<br />
disse dataene er det viktig å være klar over at klororganiske miljøgifter er ekstremt fettløselige<br />
forbindelser som biomagnifiseres oppover i de økologiske næringskjedene. De oppkonsentreres derfor<br />
i særlig grad i fettrik og fiskespisende rovfisk.<br />
Verdiene<br />
av ∑PCB7 i blandprøver av ørret fra referanselokalitetene Mindrebøvatn og Grindheimsvatn,<br />
var henholdsvis 0,88 og 4,23 µg/kg våtvekt. Konsentrasjonen fra referanselokalitetene skilte seg<br />
imidlertid lite fra nivåene i ørret fra Storvatn, Hallandsvatn og Ulgjelvatn, som var henholdsvis 1,72;<br />
2,26 og 3,25 µg/kg våtvekt. Til sammenlikning ligger dagens bakgrunnsnivå i muskelfilet av ikkefiskespisende<br />
ørret ofte i området 0,8-3,5 µg/kg våtvekt<br />
(E. Fjeld, <strong>NIVA</strong>, upubliserte data).<br />
I Grovatn og Mårvatn var konsentrasjonene av ∑PCB7 henholdsvis 9,94 og 6,23 µg/kg, det vil si noe<br />
forhøyet sammenliknet med et vanlig forekommende bakgrunnsnivå. Konsentrasjonen i ørret fra<br />
Vatnebuvatn skilte seg imidlertid markant fra de andre med 26,25 µg/kg våtvekt.<br />
For større fiskespisende ørret er det få analyser av PCB-nivåene, men undersøkelser fra Randsfjorden<br />
i<br />
Oppland (Fjeld 1999) viser at storørreten herfra har et gjennomsnittlig<br />
innhold av ∑PCB7 på 24 µg/kg,<br />
dvs.<br />
omlag samme konsentrasjon som ørreten fra Vatnebuvatn. Randsfjorden regnes som forholdsvis<br />
upåvirket av lokale PCB-tilførsler. Den analyserte fisken fra Randsforden var imidlertid vesentlig<br />
større enn fisken fra Vatnebuvatn (gjennomsnittsvekt på 2,5 kg) - og var i tillegg spesialiserte<br />
fiskespisere (sto på et høyt nivå i næringskjedene). Sett i lys av dette er nivåene i ørret fra Vatnebuvatn<br />
overraskende høyt.<br />
30<br />
omsetningsgrense