Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier

More documents

Recommendations

Info

Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Sigevann Kvartalsvis Parameter Forkortelse Enhet TILLEGG HVERT 5. ÅR 14 Sigevannssediment 1 gang per år Best. grense 1 Enhet Bred analyse av tungmetaller µg/l mg/kg TS Best. grense 1 Polybromerte difenyletere 2 PBDE µg/l 0,001 mg/kg TS 0,001 Heksabromcyklododekan 2 HBCD µg/l 0,01 mg/kg TS 0,01 Tetrabrom bisfenol A TBBPA µg/l 0,005 mg/kg TS 0,005 Bisfenol A µg/l 0,001 mg/kg TS 0,001 Alkylfenoler og -etoksilater 2 µg/l 0,5 mg/kg TS 0,05 Fenoler 2 µg/l 0,5 mg/kg TS 0,5 Klorfenoler 2 µg/l 0,5 mg/kg TS 0,5 Tinnorganiske forbindelser 2 µg/l 0,01 mg/kg TS 0,01 Ftalater 2 µg/l 1 mg/kg TS 1 Klorbenzener 2 µg/l 0,5 mg/kg TS 0,5 Flyktige klorerte hydrokarboner 2 µg/l 0,2 Lineære alkylbenzensulfonater LAS µg/l 20 Fenoksysyrer 2 µg/l 0,5 Klorerte paraffiner 2 mg/kg TS 0,001 Polyklorerte naftalener 2 mg/kg TS 0,1 Polyklorerte dibenzodioksiner/furaner 2 TEQ mg/kg TS 0,000001 Klorerte pesticider 2 mg/kg TS 0,05 Akutt toksisitet vannplante/alge TU Akutt toksisitet krepsdyr TU Mutagenitetstest Flere parametere kan måles kontinuerlig. Dersom enkelte stoffer i det årlig programmet viser god korrelasjon mot kontinuerlig målte parametere, kan prøvetakingsfrekvensen for disse stoffene reduseres, men normalt ikke til mindre enn 1 gang per år. Se for øvrig nærmere omtale i kapittel 3.2.3. 4.1.1 Giftighetstester I giftighetstester undersøkes en biologisk respons i en konsentrasjonsserie av sigevann fortynnet i rent vann. Forskjellige testorganismer og biologiske responser studeres i de ulike testene. Resultatet av giftighetstestene kan uttrykkes som effektkonsentrasjoner (ECx), som angir hvor høy konsentrasjon av prøven som skal til for å gi en bestemt gifteffekt. EC50 eller EC10 er for eksempel de konsentrasjoner av sigevann som gir henholdsvis 50 % og 10 % giftrespons. Dersom giftresponsen som måles er dødelighet (letalitet) brukes betegnelsen LC50 om den konsentrasjon som dreper 50% av forsøksorganismene. Ved tester av vannprøver er 1 Best. grense = bestemmelsesgrense, se kapittel 4.1.2 2 Enkeltkomponenter som normalt skal regnes inn i stoffgruppen er gitt i vedlegg 2
Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier det vanlig å angi konsentrasjoner i volum %. Dersom resultatet av en Microtox-test er angitt som EC50 = 30% betyr det at 30 % sigevannskonsentrasjon (300 ml/l) reduserer bakterienes metabolisme med 50 %. Enheten EC50 er omvendt proporsjonal med prøvens gifteffekt (lav EC50 = høy giftighet). For å få en enhet som er proporsjonal med giftigheten brukes ofte TU (Toxical Units). TU defineres som 100/EC50 når EC50 er angitt som volum % sigevann. I det årlige programmet legger veilederen opp til en enkel bakterietest eller annen bredspektret biologisk test som gir et generelt bilde av giftigheten i vannet. I det 5-årlige programmet skal det i tillegg utføres giftighetstester som dekker både produsenter (alge/plante) og konsumenter (krepsdyr, fiskelarve el.). Det skal også utføres en mutagenitetstest. Testmetodene som benyttes skal følge anerkjente og standardiserte prosedyrer, for eksempel OECD eller ISO. 4.1.2 Analyser Prøvene skal analyseres på laboratorier som er akkrediterte for de ulike parameterne dersom dette er mulig. Det er viktig at sigevannsprøvene analyseres på ufiltrert sigevann. Det må settes krav til bestemmelsesgrense (kalles også kvantifiseringsgrense) ved analyse. Bestemmelsesgrensen er definert som 10 ganger standardavviket til en blindprøve. Denne grensen er høyere enn deteksjonsgrensen da det kreves at analyseresultatet skal angis innenfor en gitt usikkerhet. Krav til bestemmelsesgrense settes ut fra hvor lave verdier det er nødvendig å oppnå ved analysen. Normalt vil de bestemmelsesgrensene som er foreslått i tabell 2 gi analyseresultater som er tilstrekkelig lave. Finnes historiske data over konsentrasjoner i sigevannet kan disse alternativt brukes til å beregne de nødvendige bestemmelsesgrensene. Kunnskap om bakgrunnsnivå i resipienten kan også brukes. For stoffgrupper gjelder kravet til bestemmelsesgrense for de ulike enkeltkomponentene som inngår i stoffgruppen. 4.2 Overvåking i resipienten I tillegg til programmet som er foreslått i kapittel 4.1, skal det settes opp et program for overvåking i resipienten oppstrøms og nedstrøms deponiet. Dette programmet må utformes spesielt for hver resipient. Resipientovervåkingen må dekke så vel diffuse utslipp som planlagte utslipp til grunn, vann eller sjø. For årlig overvåking vil det ofte være tilstrekkelig å utføre målinger av sporingsstoff. Med jevne mellomrom skal det normalt utføres mer omfattende resipientundersøkelser. 4.2.1 Måling av sporingsstoff Til det årlige overvåkingsprogrammet må det velges ut sporingsstoff som skal brukes for å i) beregne sigevannspåvirkningen av overflatevann og ii) dokumentere graden av diffus utlekking av sigevann fra deponiet til grunnvann. Et sporingsstoff må ha følgende egenskaper: • Kjemisk stabilt i resipienten slik at stoffet ikke brytes ned • Høy mobilitet, det vil si god løselighet i vann og liten tendens til partikkelbinding • Forekomme i markert høyere konsentrasjon i urenset sigevann enn i naturlig bakgrunn 15
Page 1 and 2: Veileder om overvåking av sigevann
Page 3 and 4: Innhold Veileder om overvåking av
Page 5 and 6: 1.2 Ansvar Veileder om overvåking
Page 13: Veileder om overvåking av sigevann
Page 17 and 18: 5. Beregning av utslipp Veileder om

Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?