Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier

Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier
2. Mulige miljøeffekter av sigevann i resipient
Sigevann fra avfallsdeponier inneholder stoffer som kan forurense omgivelsene.
Miljøeffektene kan deles i ulike kategorier: effekter av organisk materiale
(saprobiering/forråtning), effekter av overgjødsling (eutrofiering) og effekter av giftstoffer
(økotoksikologiske effekter). I dette kapitlet omtales disse effektene. Dette er bakgrunnsstoff
som er nyttig å kjenne til ved utformingen av overvåkingsprogram.
2.1 Effekter av organisk materiale (saprobiering/forråtning)
Ved stor tilførsel av organisk materiale vil vann ”råtne”. Dette skyldes at bakterier og sopp
bryter ned organisk materiale, og samtidig forbruker oksygen. Når oksygenkonsentrasjonen i
vann synker, svekkes livsgrunnlaget for de naturlige artene som for eksempel fisk og bunndyr.
Arter som krever en god vannkvalitet forsvinner, og erstattes av arter som er tilpasset lavere
oksygenkonsentrasjon. Dersom belastningen av organisk materiale er stor, kan sopp og
bakterier utvikles som et hvitt eller grått teppe på bunnen. Noen slike begroingsformer i
rennende vann kan se ut som ”lammehaler” (se figur 1).
Mengden organisk materiale kan bestemmes ved analyse av totalt organisk karbon (TOC),
men også biokjemisk oksygenforbruk (BOF) er uttrykk for mengden organisk materiale i
vann.
Figur 1: Eksempel på begroing av bakterier og sopp på elvebunn som følge av utslipp av
organisk materiale.
2.2 Effekter av overgjødsling (eutrofiering)
Overskudd av plantenæringsstoffene fosfor og nitrogen i vann, fører til en prosess som kalles
eutrofiering. Det blir økt vekst av alger og andre vannplanter. Dette kan føre til igjengroing og
algeoppblomstringer (se figur 2). Sammensetningen av algefloraen endres også, slik at
mengden blågrønnalger øker. Noen blågrønnalger kan produsere giftstoffer som nedsetter
vannkvaliteten ytterligere. Stor forekomst av alger innebærer samtidig at en stor mengde
6