02 VENTILEN - Subaru Norge

More documents

Recommendations

Info

18 Bensininnsprøytning BENSININNSPRØYTNING For oss teknisk interesserte er dette et spennende team. For konstruktørene er det en stor utfordring. Som trofaste lesere av Subaru Ventilen sikkert husker, har vi tidligere nevnt at utfordringene ligger i at markedet krever mer og mer motoreffekt fra motorer med begrenset størrelse, samtidig med at myndighetene og det samme markedet krever et lavere og lavere forbruk og dermed mindre skadelig utslipp. Utfordringene ligger i å gi motoren minst mulig drivstoff for å oppnå ønsket effekt. Allikevel skal motoren ha en bra kjørbarhet. Veldig mange faktorer påvirker dette, alt fra dekkenes rullemotstand til innvendige friksjoner i motor og drivverk. Innvendig kjøling av motoren med rikelig kjølevæskesirkulasjon rundt sylindrene er en meget viktig faktor, men vannpumpen må ikke bruke for mye effekt. Under forutsetning av at alt dette er ideelt, står forholdene inni sylindrene igjen. En riktig bensinmengde i forhold til luften som suges inn (eller riktigere presses inn av atmosfæretrykket og luftens bevegelsesenergi) i sylindrene. Det ideelle i Subaru-motorene er 14,7 kilogram luft til ett kilogram bensin. Under et slikt forhold er de skadelige gassene i eksosen lettest å rense i katalysatorene. En fin balanse mellom uforbrent bensin (hydrokarbon, HC), delvis forbrent bensin (karbonoksyd, CO) og nitrogenholdige gasser (nitrogenoksyder, NOx). En avansert føler, kalt A/F-sensor (A/F = Air/Fuel) sitter montert i eksosrøret foran den fremre katalysatoren. Denne gir motorstyreenheten en nøyaktig informasjon om eksosens oksygeninnhold. Er innholdet for høyt vil bensinmengden økes, er det for lite oksygen vil innsprøytningsdysenes åpningstid reduseres, slik at den beste bensin/luft-blandingen opprettholdes. I motorens elektroniske styreenhet, som i realiteten er en liten men kraftig datamaskin, blir korrigeringene husket, www.subaru.no slik at det ved lange avvik kan lages en ny norm. Denne nye normen huskes også ved neste oppstart, for eksempel neste morgen. Grunndataene ligger selvsagt hele tiden i bakgrunnen. De ”glemmes” aldri. Grunndataene beregner bensinmengden etter en rekke innkommende data, som motorturtall, gasspjeldåpning, kjølevannstemperatur, trykket i innsugningsmanifolden, luftmassen motoren suger inn og lufttemperatur, men blir som nevnt overstyrt av A/F-sensoren. Også bensindamp fra bensintanken forbrennes i motoren under kjøring med varm motor. Bensindampen utgjør en liten, men betydningsfull, del av bensintilførselen, derfor er også dampen en del av beregningsgrunnlaget. Bortsett fra de gangene vi skrur opp påfyllingslokket for å fylle bensin, er hele bensinsystemet en lukket krets, hvor ingen bensindamp skal unnslippe ukontrollert. Noen tidligere Subaru-modeller hadde en bensinpumpe som leverte mer bensin en motoren trengte. Bensinen
le pumpet frem til motoren, hvor bensintrykket ble regulert til en fast verdi i forhold til det varierende innsugningsmanifoldtrykket. Overskuddsbensinen ble returnert til bensintanken. Bensinen som passerer over motoren og returnerer til tanken blir varmet opp av motoren. Temperaturen i bensintanken øker, og dermed øker også mengden bensindamp. Dette er ikke ønskelig, derfor får nå de fleste motorene pumpet frem kun den bensinmengden som trengs. I noen markeder finnes det til og med trykkog temperaturfølere i bensintankene. For å unngå uønsket bensindamp finnes det en liten ”programsnutt” i motorstyreenheten, som skal ta seg av dette når vi stopper motoren. Tilsynelatende stopper motoren med en gang vi skrur av tenningen. Men slike er det egentlig ikke. La oss tenke oss at når vi skrur av tenningen har sylinder fire fått sin tilmålte mengde bensin, men ingen gnist (ingen forbrenning) ennå. Da vil motorstyreenheten la motoren fortsette å gå til denne bensinen er forbrent. Det skal ikke ligge igjen noe uforbrent bensin i innsugningssystemet når motoren har stoppet. www.subaru.no Bensininnsprøytning 19 Men husk at det her kun dreier seg om en omdreining eller to på motoren. Når vi starter motoren får den et bensintilskudd. Jo kaldere det er, jo mer tilskudd. Tilskuddet reduseres gradvis mot null i løpet av 50 sekunder. Dette tilskuddet forbrennes ikke som beskrevet ovenfor hvis vi stopper motoren før de 50 sekundene er omme. Vi anbefaler derfor at man alltid lar motoren gå ett minutts tid før man stopper den igjen. Slik unngår vi at det blir liggende uforbrent bensin igjen i systemet.
Page 1 and 2: NUMMER SUBARU 2007 18. årgang MAGA
Page 3 and 4: JEMODELLER skifter, kjørecomputer,
Page 5 and 6: JELLET - over Norges tak stiger til
Page 7 and 8: Petter og Phil etter målgang i Ham
Page 9 and 10: Kjapp i trafikken? 9 Dyrt og lite l
Page 11 and 12: SUBARU - I årene 2004 - 2006 har S
Page 13 and 14: www.subaru.no Subaru Krysset 13 Sub
Page 15 and 16: TEAM var 19-åringen Mads Østberg
Page 17: SUBARU - blant biler med best sikke
Page 21 and 22: Fra 1. mars i år skal en refleksve
Page 23 and 24: Aerobil AS Dynamittvn. 11, 1400 Ski

02 VENTILEN - Subaru Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?