Martin Markusson - LBO

av kyrre østbø
den første assosiasjonen jeg fikk da jeg hørte ordet
«Curacao», var til en blå likør av samme navn. Jeg har
til dags dato ikke smakt den, men den ser ganske kjip
ut, selv til likør å være.
et fakkeltårn på drøyt 100 meter skulle byttes
på «Refineria Isla Curacao». LBOI-oppdraget skulle
gjøres i forbindelse med en lengre revisjonsstans, og
var bare ett av flere prosjekter inne på området som
skulle foregå samtidig.
30 år gammelt fakkeltårn
\\ Curacao er noe for seg selv. Selv
med de utfordringene vi hadde, er jeg
glad for at jeg takket ja til prosjektet. \\
I slutten av mars reiste jeg til Curacao på befaring
og for å treffe to karer fra LBOI, prosjektleder Eric
van der heijden og Rob Smolenaers, en operatør
med bred internasjonal erfaring. Reisen fra
houston er grei. det tar to og en halv time fra
houston til miami, og deretter nye to og en
halv time videre til Curacao. Stemningen på
Curacaoflyet er, som de fleste sikkert forstår,
litt annerledes enn på morgenflyet mellom
Molde og Stavanger. Eric og Rob møtte meg
på Curacao flyplassen, og vi dro på en liten
«bli kjent» runde på øya. vi kjørte over en
ganske så høy bro på vei mot hovedstaden
Willemstad, en vakker by som står på
Unescos verdensarvliste. Midt oppå broen
er det god utsikt, og da ser du den flotte,
pastellfargede byen på ene siden, og raffineriet
på den andre. Noe til kontrast.
Samme dag dro vi også til raffineriet
for å se på fakkeltårnet som var bygd
for temmelig nøyaktig 30 år siden.
Galvanisert stål burde stå seg litt len-
gre enn det i et såpass tørt klima. men det er det høye
svovelinnholdet i lufta, som følge av dårlig råolje, som
forårsaker problemene. de nederste 20-30 meterne var
slett ikke ille, og kunne stått i noen år til. men mye av
strukturen i øvre halvdel var enten borte, eller hang der
oppe og ventet på å komme ned. Ingen tvil om at tårnet
var modent for bytting, nei.
Historie og geografi
De første europeerne som kom til Curacao var spanjolene
i 1499. de så ikke på øya som spesielt verdifull, i
og med at det verken er gull eller særlig dyrkbar jord
der. Curacao er dessuten på bare 444 kvadratkilometer.
Imidlertid klarte de på kort tid å samle sammen alle
indianerne og sende dem til fastlandet som slaver. øya
ble tatt over av Nederland i 1634. etterkommerne deres
danner nå majoriteten av befolkningen.
en lang økonomisk nedgangsperiode tok endelig
slutt da det for nesten hundre år siden ble oppdaget
olje i Venezuela. Nederlenderne, denne gangen
representert av Shell, bygde et raffineri akkurat på
samme sted som det før var slavehandel. Shell solgte
raffineriet på midten av åttitallet til et lokalt selskap for
en symbolsk sum. dette selskapet leier nå ut raffineriet
til PDVSA, som er stats-oljeselskapet i Venezuela.
øya har i dag indre selvstyre, men utenrikspolitikken
styres fra Nederland.
Befolkningen på 150.000 er en miks fra mange
forskjellige steder. mange har afrikansk avstamming,
men det er også mange nederlendere, franskmenn,
portugisere, jøder og kinesere. de snakker flytende
nederlandsk, engelsk, spansk og papiamento. Sistnevnte
språk er en blanding av alt, pluss litt til. Curacao må ha
15