Natur i Østfold

More documents

Recommendations

Info

Hans Olsvik Lokalitetsliste Eidsberg, Dugla, PM 371 006 (WGS84) 11. juli 1999 Eidsberg, Engatjennet, PM 416 033 (WGS84) 11. juli 1999 Eidsberg, Garsegg, «Olevann», PM 288 036 (ca.) (ED50) 11. juli 1999 Eidsberg, Moentjenn, PM 420 043 (ED50) 11. juli 1999 Eidsberg, Svarverudtjennet, PM 425 029 (ED50) 11. juli 1999 Fredrikstad (Borge), Torsnes, Refsal, steinkløftdam PL 164 606 (WGS84) 9. juli 1999 Fredrikstad (Borge), Torsnes, Refsal, to gravde leiredammer PL 165 608 (WGS84) 9. juli 1999 Fredrikstad (Borge), Torsnes, Roppestad, to skogsdammer PL 158 604 (WGS84) 9. juli 1999 Fredrikstad (Borge), Torsnes, Refsal, sjøbukta og dammer PL 164 593 (WGS84) 9. juli 1999 16 NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Marker, Nordre Brutjern, PL 53-54 97 (ED50) 8. juli 1999 Marker, Søndre Brutjern, PL 54 97 (ED50) 8. juli 1999 Marker, Gjølsjø v/brua, PL 523 920 (ED50) 8. juli 1999 Marker, tj. v/ Hølevann, PM 498 114 (ED50) 7. juli 1999 Marker, myrtj. NV f. Jåvallseter, PM 513 148 (ED50) 7. juli 1999 Marker, Kisselbergmosen, PM 50 13 (ED50) 7. og 10. juli 1999 Rakkestad, Dammyrtjenn, PL 45 85 (ED50) 8. juli 1999 Rakkestad, Råmenta, PL 323 766 (WGS84) 9. juli 1999 Sarpsborg, Isesjøen, steinbruddam v/ Rånes, PL 279 738 (ED50) 7. juli 1999 Trøgstad, Gyltetjernet, PM 388 143 (ED50) 11. juli 1999
Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg J. INGAR I. BÅTVIK Båtvik, J.I.I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. Natur i Østfold 19(1): 17-27. De eldste herbarier som fortsatt finnes ser ut til å være fra Italia fra midt på 1500-tallet. Fra Norge finnes også beretninger om like gamle herbarier, men disse er ikke ivaretatt. De eldste norske ivaretatte kollekter er trolig fra midten eller mot slutten av 1600-tallet. Fra Østfold er det, så langt det har vært mulig å finne ut, Gunnerus’ innsamling av malurt fra Halden 23. august 1771 som er fylkets eldste bevarte herbarieeksemplar. Dette oppbevares ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. J. Ingar I. Båtvik, Tomb, 1640 Råde. e-post: ingar.batvik@hiof.no For folk som har sans for ektremer, det største, det minste osv., og som i tillegg er biologer, er det naturlig å spørre etter de eldste innsamlinger som fortsatt eksisterer. Nå er ikke svaret så enkelt å fremskaffe som man skulle tro. Ingen av våre museer har lett-tilgjengelige oversikter over hva som ligger der. Deler av museumssamlingene har unntak da de til og med kan være lagt ut på internett (for eksempel sopp og lav), mens andre er godt bortgjemte og vanskelig å fremskaffe. Mitt inntrykk er at de zoologiske samlingene bare unntaksvis er dataregistrert. I de botaniske museene har enkelte i de senere år dataregistrert mange tusen belegg, mens andre snaut er kommet i gang med slik registrering. På karplantesiden er det imidlertid det nye tilfanget som gjerne dataregistreres, mens det gamle blir liggende i påvente av bevilgninger og kapasitet. I tillegg til eskevis med karplanter innordnet i systematisk rekkefølge, kan museene oppbevare spesialsamlinger av typemateriale (eksikater), jfr. Eckblad & Sunding (1987), eller andre herbarier innlimt i egne bøker slik at de vanskelig kan innsorteres i det øvrige løsarksystem. Slike kan ligge innlåst i særskilte skap eller rom og tilsynelatende bli liggende urørt i mange tiår. 17 Verdens eldste herbarier I litteraturen kan vi finne en del om gamle innsamlinger og en tilhørende, relativt omfattende korrespondanse, jfr. Dahl (1895) og Eckblad (1983, 1986, 1988). I de aller fleste tilfeller er imidlertid ikke materialet ivaretatt fram til våre dager selv om det engang ble lagret for en tid. Mange innsamlinger hadde som funksjon å skaffe råmaterialer til naturmedisin som var de rådende, tilgjengelige legemidlene. Molte Rubus chamaemorus var for eksempel en art som ble samlet både i Norge og utenlands og distribuert til leger både i England og Tyskland som middel mot skjørbuk på 1500-tallet og trolig også tidligere (Eckblad 1988). Å presse planter gjorde det mulig å utveksle forskningsresultater forskere imellom samt at de tok relativt liten plass. De kunne i tillegg sendes med post uten at de så lett gikk i stykker. Ifølge Agnes Arber (1938) var den første som samlet et herbarium den italienske professor Luca Ghini i Bologna (ca 1490-1556). Han sendte tørkete planter festet på papir til en samtidig italiensk botaniker Mattioli i 1551. Arber mener imidlertid at Ghini må ha samlet seg et herbarium før den tid, da det eldste herbarium som fortsatt ek-
Page 1 and 2: Natur i Østfold Årgang 19 Hefte 1
Page 3 and 4: Bakkesøte - har den en framtid i
Page 5 and 6: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Bakkes
Page 11 and 12: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Øyenst
Page 13 and 14: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Øyenst
Page 15: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Øyenst
Page 19 and 20: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Gamle b
Page 21 and 22: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 sentere
Page 29 and 30: Nye busk- og bladlav 1999. Lav i Ø
Page 31 and 32: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Nye bus
Page 33 and 34: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Nye bus
Page 35 and 36: J. Ingar I. Båtvik ikke dagens ugr
Page 37 and 38: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Demonst
Page 43 and 44: Nattsangere i Østfold 1999 ARVE DY
Page 45 and 46: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Nattsan
Page 57 and 58: Ulvetreff i grenseland LENNART FLØ
Page 59 and 60: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Ulvetre
Page 61 and 62: Rød nøkkerose i Stordammen ved Fr
Page 63 and 64: NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Rød n
Page 65 and 66: Ornitologen Johan Andreas Thome og
Page 67 and 68:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Elling
Page 69 and 70:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Elling
Page 71 and 72:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Hagesta
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Turreferater Østfold Botaniske For
Page 79 and 80:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Turrefe
Page 81 and 82:
Storskarven Phalacrocorax carbo sin
Page 83 and 84:
Åge Sten Fredriksen & Per-Arne Joh
Page 85 and 86:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 eller l
Page 87 and 88:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 RINGMER
Page 89 and 90:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Tidl. P
Page 91 and 92:
På spor etter Fantomet DAN BENDIXE
Page 93 and 94:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 På jak
Page 95 and 96:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 På jak
Page 97 and 98:
Årsberetning for NOF avdeling Øst
Page 99 and 100:
Sykkeltur i Rømskog og Årjäng, S
Page 101 and 102:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Sykkelt
Page 103 and 104:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Virksom
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Norsk H
Page 113 and 114:
Kråketing DAN BENDIXEN Bendixen, D
Page 115 and 116:
Østfold Botaniske Forening - Årsm
Page 117 and 118:
Gro Reiersen O. Aase & Thor Jan Ols
Page 119 and 120:
NATUR I ØSTFOLD 19(1) 2000 Østfol
Page 121 and 122:
Til forfattere Manuskript Artikler
Page 123:
Natur i Østfold nr. 1, 19 årgang
show all

Natur i Østfold

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?